Original subtitles

"Menneskets eldste og sterkeste følelse er frykt."

"Og dets eldste og sterkeste frykt er frykten for det ukjente."

H.P. Lovecraft.

"Venner sier ofte det de mener."

"Søsken venter på en mer passende anledning, som på dødsleiet." Ukjent.

Kjøp nytt bilbatteri.

Garasjesalg.

Gjør det nå.

Hei! Hvis noen ser dette, vil jeg bare si...

Om dere er ved leiren, og vi ikke er tilbake ennå, så ikke bekymre dere.

Vi har sett fram til oppstandelsen, og vi er overlykkelige.

Vår reise herfra og tilbake er verdt å feire.

Så bare spis, drikk og føl dere som hjemme.

Vi ser fram til å treffe dere når vi vender tilbake.

Ok! Ha det!

Kjøpte du det i stedet for batteriet?

- Du sa at de alt hadde gjort det. - Nei.

Nei, jeg sa at like før vi dro, fikk jeg høre-

- at de skulle ta livet av seg. Derfor forlot vi sekten.

Hun sa ingenting om å ta livet av seg. Det gjorde hun ikke!

Det er en UFO-dommedagssekt! De bare kaller det noe annet.

Jeg reddet oss fra en sekt og kollektivt selvmord.

Bare hyggelig.

- Er eieren fremdeles borte? - Ja, men skynd deg.

Flesk eller reker?

- Ingen av delene, takk. - Skal du ikke spise lunsj?

Nei, jeg må spare inn pengene du brukte på videoutstyr.

- Tatoveringer er en investering... - Hva sa du?

De ga oss faktisk ordentlig mat.

Grønnsaker og fisk, og ikke i pulverform.

Jeg er heller levende og spiser nudler enn død og spiser... mais.

Jeg visste at de ville gjøre det, men jeg gjettet feil med ti år.

De sa ingenting om å ta livet av seg.

De sa at de skulle et sted, og vi vet ikke hvor lenge eller hvor.

- Bra! - Hvordan da?

I leiren fikk vi god mat og levde ikke på grensa til hjemløshet.

Jeg trenger bilen. Jeg har avprogrammering om en halvtime.

Jeg vil ikke gå dit mer.

Får du deg jobb hvis ikke vi får bidrag.

Og slukk lyset i bilen. Du gjør batteriet enda verre.

Det var mest en spøk, men han mistrives.

Jeg hørte ham gråte her om natta igjen, og...

Sekten sendte oss en avskjedsvideo.

Oi... Hvordan føltes det?

Først ble jeg lettet for at de ikke er døde.

Men nå tror han at jeg tvang ham derfra uten grunn.

Alle minnene hans fra sekten er fra da han var barn eller tenåring.

Så minnene er gode, mens livet vi lever her, er fryktelig.

Men jeg synes at det som gjør livet bedre her, -

-er at vi tenker selv.

Jeg vet ikke hvorfor vi ikke kan tjene penger eller få venner...

Treffe jenter...

Å komme seg etter en hjernevask er en livslang prosess.

Hvis han bærer nag mot deg, er det ikke uvanlig.

Uansett hva han føler, -

- så er det utmattende å føle seg ansvarlig for hvordan han har det.

Betalingsanmerkning.

De tar bilen. Kredittkortet var en dårlig idé.

- Jeg finner en løsning. - Ok.

- Jeg vil tilbake. - Lykke til.

Jeg mener det. Jeg vil bare på besøk.

- Det er ikke slik du husker det. - Jeg vet det.

Fint, da drar vi ikke.

Hvorfor vil du tilbake?

For å ta farvel, få en avslutning...

De var jo familien vår.

En dag og en natt, så drar vi rett hjem.

Ville du føle deg bedre da?

Hvis det hjelper deg ut av denne dumpa, kan vi dra tilbake.

Han anstrenger seg på mange måter.

En gang, mirakuløst nok, traff vi noen jenter i parken.

Han tar dem med til et billig meksikansk sted ved leiligheten.

Og fordi at han var nervøs eller noe sier han:

"Jeg har vært med i en UFO-dødssekt."

Hun går på toalettet og kommer ikke tilbake.

Vennen hennes ringte aldri tilbake.

Men sånn er han bare.

Han prøver å gjøre det rette, -

- men det må være på hans måte, noe som aldri funker.

Så jeg har ikke noen som helst kontroll over dette drittlivet.

Unnskyld.

- Har du snakket med ham om det? - Nei, han er broren min.

Vil du virkelig besøke sekten igjen?

Det er ingen sekt. Det er et kollektiv.

Uniformer. Omdefinerer ord.

Kaller døden "oppstandelse".

Tilber en gud i skogen som ingen andre kjenner til.

Og... kastrering.

Ok, det er en sekt. Men jeg husker ikke det der.

Jeg husker bare bål, øyeblikk sammen med familien og god mat.

De holdt oss ikke fanget. Vent nå litt...

Hvis de truer med maskingevær og tvinger i oss cyanidsaft, -

-hvorfor kjører du oss dit, da?

Ok, jeg så ikke noe sånt, men i din forvridde hukommelse-

- klappet vi rådyr og danset med koalabjørner.

- Ja, det husker jeg at vi gjorde. - Pupper.

Puppene!

Det var du som ødela antenna. Ikke utsett meg for dette!

Du låter som en vaskebjørn med halsbetennelse.

Du låter akkurat som pungrottene som parer seg utenfor vinduet vårt.

Hei, mor. Jeg vet at vi ikke kommer på besøk så ofte, -

- men jeg vil bare si at jeg gjør mitt beste for at ta meg av ham.

- Hva sa du? - Ingenting.

- Jeg hørte deg. - Nei, det gjorde du ikke.

- Holder du på å bli religiøs? - Nei.

- Du ber til en grav. - Det er et minnested.

Nei, å snakke med et minnested er ikke som å be til en grav.

Noen har vært her. Den er helt ny.

Nei, vi laget den da vi var små, fordi hun likte å male.

Den har sannelig klart seg godt.

Hva er det egentlig?

Det var et vulkanutbrudd for flere hundre tusen år siden.

Så erosjon eller noe.

- Får jeg kjøre litt? - Nei.

- Du har kjørt hele veien. - Jeg kjører. Hopp inn.

Slett ikke en sekt...

Det lukter godt. Det lukter rug.

Hei!

Hyggelig å se dere to! Hva fanken gjør dere her ute?

Vi ville bare hilse på mens dere er her.

Vi er alltid her.

- Er du sulten? - Jeg er alltid sulten.

Da får vi finne noe mat.

Dere husker vel Tim?

- Hvordan går det, Tim? - Smak hans nye Hefeweizen!

Den er kjempegod!

Oi... Jeg visste ikke at dere skulle komme.

- Godt å se dere! - Shane. Anna.

- Så rart. Aaron er voksen! - Husker du meg?

Ja, litt.

- Dere ser... - Sunne ut?

Fersk mat, luft og øl, det gjør susen.

- Jeg ville si "akkurat som før." - Fantastisk godt!

Shane og Anna dyrket kornet, så de skal ha æren.

Tims øl er vår mest lønnsomme eksportvare.

- Dere har ikke møtt Lizzie. - Hyggelig endelig å treffe dere.

- Alle sier alt mulig om dere. - Takk... Hvordan havnet du her?

Jeg var på et psykiatrisk pleiehjem i nærheten og vandret mye.

En gang støtte jeg på Tim og innså at jeg har det bedre her.

Dere husker vel Dave?

Hei.

Lizzie er en fantastisk tegner.

Bildene hennes minner meg om fotografiene dine, Justin.

- Var du fotograf? - Ikke egentlig.

Du var liten. Han var veldig flink, -

- eller kunne ha blitt med tiden. Det er som Shanes magi.

- Jeg er god. En million timer, hva? - Jeg håper det.

Så lang tid tar det virkelig å mestre noe.

Hvis man lever i 115 år og vier hvert eneste øyeblikk til en eneste ting, -

-da er det mulig.

Utvilsomt.

Den er min.

Er Anna og Shane sammen, tror du?

Alle er kastrert, så mener du på et emosjonelt plan?

- De virker ikke kastrert. - Hvordan vet du det?

- Og hun er 20 år eldre enn deg. - Nei!

Jo, alle sammen er over 40. De bare ser unge ut. Det er rart.

Vær stille, takk.

De ser bare ut til å leve sunt og ikke spise gatekjøkkenmat.

Skal du ta en lur?

Jeg tar meg en løpetur.

Hei...

Dette har jeg jobbet med. Velg et kort.

Nei, nei, nei...

Han velger det samme hele tiden.

Jeg vil ikke røre kortet. Legg det øverst.

Får jeg vise deg noe i hytta mi?

- Nå med en gang? - Hvis ikke du vet en bedre tid.

Ja visst.

Smak på denne.

- Interessant. - Jeg laget en liten sats.

Jeg har tenkt å lage en større. Og Tim er flink!

Har du løst den ennå?

Ikke ennå, men det kommer.

Jeg tenker for mye med venstre hjernehalvdel.

Alt enten er eller ikke er, og denne ligningen er ikke.

Ikke ennå.

Ok, jeg må spørre: Hva er den en løsning på?

Du ville ikke tro meg hvis jeg fortalte det.

Jeg liker at alle her har en ting de driver med.

Enkelte har to eller tre, men alle har minst en.

- Er det du som designer klærne? - Ja.

Jeg gjør mye selv, men går også i bruktbutikker.

- Det var sånn jeg fant denne. - Ja.

Jeg laget mange av klærne dine. Husker du det?

Nei... Unnskyld, det var så lenge siden.

Vil du se noen av mine nye ideer?

Jeg vil bare si det en gang til:

Alt du gjorde, har jeg enten sluttet å bry meg om eller tilgitt.

Men når det er sagt... Hvorfor kom dere tilbake nå?

- Videofilmen dere sendte. - Hvilken videofilm?

Filmen der Anna snakker om "slutten".

Her har det aldri skjedd noe selvmord, så vidt jeg vet.

Jeg kan forsikre deg om at ingenting her tar slutt.

Alt som skjer her, er at folk lever lange, sunne liv.

Derfor kan de vokse og bli det mennesket de ønsker å være.

Det er enkelt.

Det fins noe større enn oss her ute.

Nå som dere begge er gamle nok til å forstå det, vil det bli...

åpenbart.

Ok...

Ok.

Jeg henter en ny øl til deg.

- Er du klar? - Ja.

Jøss!

- De er fine. - Ja.

- Hva driver du og Justin med? - Vi vasker. Imponerende?

- Likte ikke du å fiske? - Jo, da jeg var barn.

Men jeg husker nok ikke engang hvordan man lager en fiskeknute.

- Får du betalt for dette? - For å være alene med deg?

- Hold opp! - Ja, det er klart!

Pengene kommer fra ølet, men vi får betalt for alt vi gjør.

Så dere må aldri dra herfra?

Ok, svart ess.

Fokuser på disse englene en stund.

Vi har ditt røde fra før, og her er det svarte.

Jeg tror jeg vet hvordan du gjør det.

Kom hit og velg et kort.

Kom igjen!

Se på det.

Legg det tilbake hvor du vil.

Bra.

Er dette kortet ditt?

Nei.

- Har du sett Aaron? - Han er i Annas hytte med henne.

- Gjør det deg ingenting? - Hvorfor skulle det gjøre meg noe?

Vil du se et triks til? Det er et nytt jeg jobber med.

Slapp av!

Ok, hvem er klare for Kampen?

- Hvorfor snakker ikke Dave? - Hjerneskade.

Ifølge Hal var det en arbeidsulykke, og Tim sa det var selvtrepanering.

Man borer hull i skallen, så man alltid er høy. Han boret for langt.

Mine damer og herrer: De fleste av dere trenger ingen forklaring.

Vi har mange tradisjoner her på Camp Arcadia, og ingen er viktigere-

-enn Kampen.

Vi har en kamp med vår lidenskap.

En kamp for å vokse.

En kamp med en høyere makt!

- Smilende Dave på en stige. - Og...

Hva da, Anna?

Alt dette overvinner vi med utholdenhet.

Du oppfant dette, så hvorfor må jeg se tåpelig ut?

Fordi jeg er den regjerende mesteren.

Det stemmer.

Jeg må få igjen pusten. Hvem sin tur er det nå?

Kom igjen, hvem sin tur?

Aaron?

- Takk, kanskje neste gang. - Kom igjen!

- Skal han komme fram, syns dere? - Ja, kjør på!

Kom igjen!

Det går bra.

Får jeg forsøke igjen?

Vi gir aldri opp.

Bravo!

Den første som bruker en fiskeknute i Kampen, har vunnet!

Hvem er den neste?

Justin?

Jeg beklager. Jeg vil virkelig ikke akkurat nå.

Er du sikker?

Bra!

- Takk, Lizzie, men jeg klarer det... - Det er greit.

Jeg pleide å vaske sår for en våpengal stoffmisbruker i skogen.

- Dette er ingenting. - Godt at det tok slutt.

Vi var aldri sammen. Han var bare en jeg var besatt av, -

- da jeg gikk på litium, psykosedempende medisin og PCP.

Hei... Takk for at du tok det så pent.

- Det var ikke meningen. - Jeg har aldri forstått poenget.

Tåpelige metaforer som skaper fellesskap.

Ærlig talt er det litt flaut.

Nå er du bra igjen!

Mor dere litt, dere to.

Ok. Jeg er ganske trett, så vi ses i morgen.

- Tusen takk for at du gjør dette. - Nå får du se hvor sykt det er.

Ja, det er ganske rart, men kan vi bli en dag til?

Du er full. Du lukter som Long Island iced tea.

Det er du som er full!

Kan vi bli over natta i morgen?

Anna sa at Hal lar folk låne geværet hans.

Vi kunne henge i villmarken og skyte, bare du og jeg..

Tross alt det syke, kan vi ha det litt morsomt.

- Det vil jeg virkelig ikke. - Det koster ingenting.

Ok, du får bli en dag til.

Tim... Hva er der inne?

Bryggeutstyr.

Til FBI kommer.

Vær så snill, vær stille!

Hei... Sover du?

Jeg gjorde det, men nå vil jeg bare snakke med deg.

- Skjedde det noe med Anna? - Nei, for å være ærlig.

Hun ga meg et blikk som om hun ville holde hender eller noe.

- Hyggelig. - Ja.

Jeg synes at du skal gjøre dette, og at det er bra for deg, -

-men du bør også vite-

- at da du var liten, pleide Anna å kaste blikk etter deg.

Det er sikkert fordi hun alltid har vært forelsket i meg, -

- og at det er meningen at vi skal være sammen.

Eller kanskje hun er pedofil.

- Kvinner kan ikke være pedofile. - Jo, det kan de.

- Omdefinerer du "pedofil"? - For at en mann skal ha sex...

Sov nå.

- For... - Sov!

- Kvinner kan ikke... - Sov!

Pent.

Rengjør det før du gir det tilbake til Hal. Ellers blir han sint.

Jeg kan ikke forestille meg ham sint.

Det kan jeg.

- Så din greie var fotografering? - Nei, jeg har ingen greie ennå.

Jakt er visst heller ikke din greie.

Jeg bare tuller.

- Hva tror du at den traff? - Vet ikke. Du er en dårlig skytter.

Hei!

Husker du meg?

Jeg skal legge ned mitt sverd og skjold.

Nede ved elva.

Vær så snill, vær stille!

- Jeg kan ikke følge dette. - Jo, da. Det låter nok bare dårlig.

Hei, har du et øyeblikk?

Og det var som om noe var der.

Men noe jeg ikke kunne se.

Og det ga meg dette, tror jeg... Kanskje.

Det er som jeg sa:

Nå er du gammel nok til å bli en del av det. Da blir det tydeligere.

- Men du snakker i metaforer. - Så du stoler ikke på meg?

Påstår du at du ikke har opplevd noe før?

Jeg husker en del ting fra da jeg var barn, -

- men barn innbiller seg ting, og som en voksen mann, -

- har jeg på dramatisk vis bedt deg om å komme ut hit-

- for at du skal fortelle med dine egne ord...

hva det er.

- Hvem er lederen her, Justin? - Du?

Det har aldri vært noen leder. Jeg bare snakker mer.

Det er ingen smigrende egenskap, -

- men en ting jeg snakker mye om, er at jeg ikke har noen svar.

Det har ingen av oss.

Hvis du vil vite hva som styrer dette, da får du oppsøke det.

- Hvordan er det mulig? - Er det ikke sykt?

En slags atmosfærisk speileffekt. Det er som nordlyset.

To måner fører med seg sannheten, og tre betegner oppstandelsen.

- Det høres ut som enda en metafor. - Jeg vet det.

Du vet ligningen på rommet mitt. Det er det den betyr for meg.

Og den har jeg ikke løst ennå.

Men hvis du og Aaron blir en dag til, kan dere dra og fiske i sjøen.

Ro ut til en bøye, dykk rett ned og grip tak i det du finner der.

- Da får du svaret ditt. - Utrolig sektig...

Bekreft det personlig, og så må du innrømme det.

Der har du det.

En høyere makt. Noe som styrer.

Gud. Løsningen på uendeligheten.

Hadde ikke det vært en lettelse?

Og hvis du trives med lettelsen, har du og Aaron et hjem her.

Også etter den tredje månen.

- Aaron, kom opp hit. - Opp med deg!

Ok...

There is a house in Camp Arcadia.

They call The Rising Sun.

Broren min var fotograf!

- Det røde kalles "blomsten", hva? - Ja.

- Dette har vært bra for meg. - Det er ikke over ennå.

Jeg har også et annet talent, i tillegg til å lage klær.

Jeg kan måle nøyaktig hvor mye narkotika jeg har i lungene.

Hvis jeg målte opp riktig mengde, så du ikke får det dårlig, -

- eller blir paranoid, hadde du vært interessert, da?

- Ikke noe press. - Vi gjør det.

- Seriøst? - Ja, kom igjen!

Jeg viser hvordan du skal gjøre det.

Kom her...

- Hvordan vet jeg når jeg er høy? - Kom, jeg skal vise deg.

Tolkien og Lewis sa det, og Lovecraft perverterte det.

Vi tar bare bort ansiktet og sier: "Her er verktøyene."

- "Gjør hva du vil med det." - Hvis man ser på hopiindianerne...

- Den våpengale stoffmisbrukeren. - Ja, sånn ser de ut!

- Hvordan er det mulig? - Det er en varmedis.

Det er en luftspeiling som skyldes solvinder, -

-og magnetiske poler...

Vel... Nei, jeg aner ikke.

Det vet ingen her, men de omgir leiren i en eksakt sirkel.

Derfor har vi en sirkel som symbol. Blomsten hjelper en å se det klart.

- Kan man gå igjennom speilbildet. - Ja.

Det var derfor du sendte filmen.

Hva?

Du sendte en film der du snakker om oppstandelsen.

Nei.

Jeg har laget filmer i tilfelle noen kom tilbake når vi var borte, -

-men dem har jeg ikke sendt.

Det er merkelig, for vi har bestemt at vi ikke skal spre sånt, -

-særlig etter... broren din, vet du.

Hva er det med broren min?

Det er så hyggelig at du er tilbake.

- Men vi trenger ikke å prate om det. - Ok.

Hører du musikk?

- Hei... - Hei.

- Føler du deg bra? - Jeg får ikke sove når alle er oppe.

Jeg henger opp lapper der det står: "Vær så snill, hold kjeft!"

Liker du ikke festene?

Det gjorde jeg i noen netter, men etter en stund... For helvete!

- Hva heter du? - Justin.

Jeg heter Jennifer.

Hei, Jennifer. Hvis ikke du trives, hvorfor stikker du ikke bare?

Det er en veldig merkelig historie. Vil du virkelig høre den?

Du er nok den eneste ledige kvinnen her, så jeg er lutter øre.

- Jeg la ikke an på deg nå... - Jeg er 100 prosent gift, så...

Ok, det var hyggelig.

Det er ingen fare. Dere er harmløse alle sammen.

- Litt hjernevasket, men harmløse. - Så du tilhører ikke leiren?

Min mann Mike forsvant her i nærheten, -

- så jeg kom hit for å lete etter ham.

Jeg gikk meg liksom vill.

Jeg gikk til jeg nesten besvimte.

Det må ha vært uttørking eller noe.

Hal fant meg. Han sa at vi ville finne ham.

Det ville ta litt tid, men vi ville finne ham.

Hvordan går det med letingen?

Det har gått noen...

Det har gått noen...

Sønnen vår er hos foreldrene mine, så...

Jeg går og legger meg igjen.

Det var hyggelig å treffe deg.

Det er noe her ute, ikke sant?

Ja.

Ja, det er det. Jeg så noen ting i går-

-som jeg ikke kan...

Du blir vel sur nå...

Kan vi ikke bli?

- Permanent? - Ja. De tar seg av oss.

Ingenting å bekymre oss for, bortsett fra å gjøre vår greie.

Her er det en slags orden. Det er rettferdig, som noe våker over oss.

Jeg vet ikke. Jeg har alltid trodd-

- at hvis jeg skulle oppleve at det fins en høyere mening, -

- ville jeg begynne å gå i kirken eller noe.

Det tenker alle.

Men i går kveld var jeg på vei tilbake til hytta...

Der var ei jente ved en av hyttene, og hun var...

- Hva da? - Hun var ikke sånn "Kumbaya".

Hun var livredd og lei seg for noe.

Jeg føler ikke at bekvemmelighet er verdt å dø for.

Her skjer ingen masseselvmord. Du trekker forhastede slutninger.

Vi kan ikke dra tilbake til våre drittliv når vi vet at noe er her.

Hva gjør du?

Hal sa at svaret fins på bunnen av sjøen, -

- så jeg skal ned til bunnen av sjøen.

- Svaret på hva? - Eksakt hva "det" er.

Det er sykt sektig.

Det er et monster! Det fins noe der nede. Det holdt meg fast.

Ro! Kom igjen!

- Vi stikker. - Det er et bånd.

Jeg vet at du vil finne på noe for å få meg med vekk herfra, -

- men jeg så ikke noe monster, og alt er bra her.

Ja vel, bare bli. Jeg drar.

Vi vet begge at det ikke vil skje.

Vi går tilbake til leiren og sier adjø som normale mennesker.

- Så stikker vi. - Ok! Greit.

- Gid dere kunne bli lenger. - Ja.

Dessverre må vi tilbake til jobben.

- Jeg tegnet en avskjedsgave. - Jøye meg, takk!

Det er... ærlig.

Hei... Gjør det noe om vi blir litt sektete her, -

-en siste gang?

- Nei. - Er du sikker?

Ja.

Alle sammen... Justin og Aaron fant en beskjed i sjøen i dag.

Kult! Det er lenge siden sist.

Vi skal ha en visningsseremoni for å ta farvel.

- Hva er det? - Slik kommuniserer det med oss.

Med bilder.

Jeg heter Michael. Er dere en kirkegruppe?

Hyggelig å treffe deg. Vi er Camp Arcadias profeter.

Vi informerer folk om-

- at reisen til kosmos begynner med å ofre seg til den sanne guden.

Justin har lært meg mye om apokalypsen.

Du er velkommen til leiren hvis du vil.

- Vi tar også imot små donasjoner. - Vi er bare hengivne...

Det virker som om budskapet er tilgivelse.

Tilgivelse for løgnene.

Det var flaut!

Vent!

Jeg visste ikke hva det var. Det skal ikke være pinlig.

- Det er en lekse. - Hva betyr det?

Tilgivelse.

Vi tilgir dere for at dere gikk ut og prekte-

-at vi er en dommedagssekt.

At dere blant annet sa til pressen at vi alle er kastrert.

Dere er jo kastrert.

Så vidt jeg vet, har alle her kjønnsorganene sine.

- Du sa at de måtte gjøre det. - Det har jeg aldri sagt.

Jo, det gjorde du! Hvorfor gikk vi ut med det?

Jeg visste at noe ikke var som det skulle, og måtte beskytte deg.

- Fant du på alt? - Jeg vil ikke kaste olje på ilden...

Men har det noe å gjøre med at du ville være leder?

Allerede som liten gutt, mislikte du at det ikke var noen leder her-

-som ga definitive svar.

Kanskje du tar dårlige bilder fordi at "det" tar bilder.

- Kanskje du vil være "det" og styre. - Du har løyet så mye!

Han løy til deg. Faen ta ham!

Jeg dro dere begge ut av dere mors brennende bil.

Jeg ga dere mat, husly-

-og alt dere trengte for å vokse.

Det du gjorde for å undergrave oss...

La oss se bort fra at vi aldri får Dave til å ta av den hvite skjorta, -

- men kan du forestille deg å prøve å selge øl-

- når vi framstilles i avisene som en slags Heaven's Gate-kopi.

Det er levebrødet vårt. Så nei, faen ta deg!

Hun er der oppe, livredd, -

- med en historie om hvordan dere vil hjelpe henne å finne mannen hennes.

- Hva driver du med her, Hal? - Dra.

- Kom. - Nei.

- Nå! - Nei!

- Du er en jævla sektleder! - Jeg må be deg om å dra.

Eller så kan vi gå inn og stemme over det, -

- men kan du ikke bare gjøre det enkelt for oss alle?

Pokker ta, Aaron!

Faen!

Beklager at jeg kommer så sent. Jeg har gått meg vill og...

Jeg hører deg. Det er Justin fra for ti år siden. Kan du hjelpe meg?

Hva i helvete?

Hva faen gjør du i mitt hjem?

Helvetes jævla dritt!

Bare sett deg ned. Forsiktig med sykkelen min! Ikke rør sykkelen!

For ti år siden, sa jeg til deg at du lever i en dommedagssekt.

Du var for dum til å forstå det, og nå er du tilbake!

Du er ikke smart. Det har du aldri vært.

Alle unger er dumme, men du var som en tilbakestående hobbit.

Unnskyld. Jeg vet ikke hvordan jeg gikk meg vill.

Hvordan kan du henge der inne og stå her foran meg? Hva skjer i leiren?

Fengsler som går i sirkler.

Forbannede tidskapsler!

Historier som gjentar seg, om og om igjen, -

-for å more den tingen!

Sirkelen min er kort som faen. En del er enda kortere.

Dere idiotene i hippieleiren er vel oppe i ti år nå.

Man må ta livet av seg før det begynner på nytt, -

- ellers gjør den det for en, og det er verre enn det man kan gjøre selv.

Men i leiren foretrekker de at den gjør det for dem.

De ser det til og med som hellig.

Den river deg ut av skoene.

Det føles forferdelig.

Jeg vet bedre.

Det høres bare ut som om du mistet besinnelsen. Sånt skjer.

Hal.

- Vil noen ha en øl? - Ja takk.

Vi vet at broren din er en grei fyr.

Vi kjente til sektgreia, men det er historie nå.

Tror du ikke at de fleste av oss har noe vi vil legge bak oss?

Men resten bare... Dette stedet beskytter oss mot en del av det.

Men historien gjentar seg likevel.

Hakket i plata spiller videre.

Jeg er takknemlig for at jeg får leve i det hele tatt.

Ikke gjør det hvis ikke du vil.

- Er alt i orden? - Ja.

Det syns ikke på grunn av skjegget, men Tim bekymrer seg veldig.

Har jeg noe å bekymre meg for?

Man blir vant til det, å velge selvmord.

Jeg er ingen matematiker, men hva blir hver tredje time siden 2009?

Det er jævlig mye!

Men du må finne veien igjen og dra igjen.

Du er vel ikke helt tilbakestående?

For hvis du lar den ta deg, og er i nærheten når det begynner på nytt, -

-da sitter du fast for alltid.

Du kan vel følge den stien?

Alt så plutselig annerledes ut...

Ja, jeg husker det.

Men du er gammel nå. Du klarer å holde linja.

Så ting forandres for å forvirre deg, så du blir sittende fast.

- Jeg må tilbake til broren min... - Det kan jeg hjelpe deg med.

- Bra, hvordan gjør jeg det? - Ikke gratis. Ikke faen heller!

- Først må du suge kukken min. - Hva?

Først må du suge kukken min.

Jeg bare kødder med deg.

For et uttrykk!

- Men det er ikke gratis. - Jeg må tilbake til broren min...

Og kjøre herfra...

Vi er alle fanget i disse tingene!

Men du er fri for øyeblikket.

Du går deg vill, men du kan gå rett igjennom dem.

Og siden du knapt vet hvor kukken din sitter...

Hent en pistol til meg.

- Vi hadde det i leiren. Jeg kan... - Den går jeg ikke på.

Sett deg ned.

Ok, dette er sirkelen vår.

Her er en stoffmisbruker med våpen som solgte meg en ødelagt datamaskin-

- før jeg ble sittende fast her, så han skylder meg.

Her har vi den jævla sirkelen hans, -

-og her er den jævla hytta hans.

- Den våpengale stoffmisbrukeren... - Akkurat!

Bare følg kartet og disse jævla sirkelmarkørene.

Da finner du narkomanen Chris som har en stor våpensamling.

Hent en fin en.

Da tegner jeg et kart, så du kan finne veien tilbake til broren din.

Bruk dette kompasset, og stol bare på det.

Ikke det du ser.

Ok.

Den lar meg ikke sove.

Jeg blir ikke trett, men det bare...

Den lar meg ikke drømme.

Det er fordi at bevisstheten min aldri skal komme vekk herfra.

Disse tre timene...

Den bruker tid og rom som en ridepisk.

Det er...

Det er leit å høre. Vi ses snart.

Jeg har en teori om at den består av umulige farger.

Vi har kun tre tapper på netthinnen, og de ser den kanskje ikke.

Men det er bare en teori. Men vi vet at den viser oss det den ser.

Det fins en kraftig eleganse hos den.

Den så altså på meg.

- Men hvorfor et bilde av en husvogn? - Antagelig dit du skal gå.

- Jeg tenkte på å finne Justin. - Der har du det.

Det var en tøff krangel for oss alle i går, men kan du hjelpe meg?

Jeg vet ikke mer enn noen andre om livet, -

-men i går begynte jeg å tenke.

Kan man ha kontroll over seg selv-

- hvis man gir all makt til noe annet?

Jeg må virkelig finne Ju... Det er et godt spørsmål.

Har alltid vært og vil alltid være det.

Gå forbi hytte to. Da ser du en liten sti.

- Bare følg den veldig lenge. - Da kommer jeg til å gå meg vill.

- Kan du bli med? - Jeg kan bokstavelig talt ikke.

Men du bør gjøre det, og jeg håper at han har det bra.

Jeg håper virkelig at du gjør ditt eget valg før den tredje fullmånen.

Hal...

Hal...

Fortell hva det betyr.

Å si mer hadde vært som å prøve å forklare en umulig farge.

Ja?

Hei...

- Carl har sendt meg. - Hvem?

- Carl. - Kan du bare åpne den jævla døra?

- Carl sendte meg, og... - Hva da?

- Er alt bra? - Dette? Det er ikke som det ser ut.

Min venn Mike prøver å hjelpe meg å bli fri fra stoff og alkohol.

- Ok... - Ikke vær rar. Kom inn.

Hva heter du? Vent litt. Får jeg stille et spørsmål?

Har du noe narko eller crack på deg?

Narko i lomma? Vi kan dele, men det må gå fort, for Mike...

Der har vi ham.

- Mike, ikke sant? - Ja.

- Husker du meg fra...? - Ja visst!

Vi er ikke interessert i religionen din.

Chris er min beste venn. Han er narkoman, og jeg hjelper ham.

Jeg fant en harddisk. Kanskje svaret er her.

En ny beskjed på en harddisk. Det er hyggelig med selskap.

Mike, gi gjesten vår en stol. Ok, hva kan vi hjelpe deg med?

Carl sa at du kunne gi ham en pistol.

- Har du lovet Dritt-Carl en pistol? - Det sa jeg for et år siden!

- Vi er skytekompiser. - Dere røkte crack sammen.

Så stjal dere de røde bøttene fra Frelsesarmeen.

Du er elendig til å vurdere folk!

Kan vi prøve en annen måte?

Vær så snill!

Det funket visst ikke.

- Hva var det? - Vår fortid eller vår framtid.

Det er praktisk talt det samme.

Vi er fanget i en evig sirkel-

- og prøver ulike ting for å komme oss ut, men det funket ikke.

Gud, om jeg må høre på deg en gang til i begynnelsen når du sier...

"Herregud, Mike! Hvordan går det?" Da skyter jeg skallen av meg.

- Hva? Hva er det for slags aksent? - Det er sånn du låter.

Du selv da, i begynnelsen?

Du kommer til skogen med hårgelé og er helt framoverlent, -

- som om James Bond har skoliose og prøver å skjule ståpikken sin.

Får jeg gi deg noen kloke ord?

Gi aldri etter. Ikke en eneste gang.

Hele knepet er ikke å være redd for noe som er forferdelig.

Alle er redd for det, men hvis du lar det styre deg en eneste gang, -

- kommer det til å styre deg om og om igjen.

Mike og jeg er bare et par idioter som tar imot andres drit.

Du må dra fort som faen.

Hvis du ser den greia, må du ikke be om unnskyldning eller gå ned på kne.

Ikke gi etter, bare løp som faen, -

- som om det gjaldt livet, for det gjelder livet.

Ok? Det er mitt råd.

Lykke til på ferden.

Skål.

Er du klar? Vil du prøve?

Ja, vi kjører.

Kom, så skal jeg vise deg våpnene.

Ikke bli her!

Du kan ikke gjøre noe. Bare stikk før den...

Det er merkelig å se hvor nær en annen sirkel ligger-

-dette innestengte området.

Hvor lenge har dere vært fanget i denne?

Vanskelig å si. Vi skulle dra hvis jeg kunne avruse Chris på en uke, -

-og det var for mange uker siden.

Jeg tenker at med rett konfigurasjon kan vi bryte oss ut av fortellingen.

Men jeg vil heller starte på nytt på mine vilkår, -

- enn å la den jævelen gjøre det for meg.

Hva vil du gjøre når du kommer deg ut?

Treffe min kone Jenn og barnet vårt.

Hun pleide å legge lapper rundt i huset. Det irriterte meg virkelig.

Jeg ville gitt alt for å våkne og se en sånn lapp.

Jeg håper at hun er lykkelig og har gått videre.

Vi kan aldri forutse hvordan vi vil isolere oss-

-fra dem vi bryr oss om.

Jeg håper i alle fall at du finner broren din.

Lykke til, og ikke sett deg fast.

Mike...

Jeg...

Jeg håper virkelig at du kommer deg ut.

Så dra til helvete!

Chris, det er Mike, din beste venn!

Ikke skyt!

Herregud, Mike! Hvordan går det med deg?

Fint, hvordan har du det?

Dritbra, jeg lever drømmen. Er det ikke et kult sted?

Ja, det er ikke så verst.

Justin!

- Jeg har lett etter deg hele dagen. - Hvorfor skremmer du meg?

- Hvorfor stakk du bare? - De ba meg om å dra.

Jeg trodde du ble spist av en bjørn. Har du også gått deg vill?

Ja, for du lot lyset stå på igjen, og kjøpte ikke noe bilbatteri.

Det gir ingen mening. Vil du be om unnskyldning?

Skynd deg. Vi må dytte i gang bilen, og du er ikke så sterk.

Hallo? Vi er... bortkomne.

Jeg leter etter kollegaene mine. Bruk gjerne hagen. Byron Cassell.

Blomsten! Det er faktisk en blomst. Uventet, hva?

- Nei. Kan vi gå? - Ja, det er ingen her.

Jeg kan sikkert forstå kompasset, men det tar en evighet.

Men det tar en evighet.

- Anna, da? - Ja, vi sov sammen.

Jøye meg... Gratulerer!

- Takk. - Det har jeg aldri gjort.

Vi la oss ved midnatt og sov godt hele natta.

Da jeg våknet, så jeg at du var borte, så jeg gikk for å redde deg.

- Mener du at dere bare sov sammen? - Ja, jeg sa jo det.

Jeg vet det, men det pleier å bety at de hadde sex.

"Sove" betyr å lukke øynene og miste bevisstheten.

- Glem det. - Jeg tror jeg dør av tørst!

Er alt i orden?

- Ikke mye igjen. Trenger du ikke noe? - Nei, Aaron. Jeg trenger ikke vann.

Vi rekker kanskje tilbake til leiren før den tredje månen.

Kom nå!

- Jeg må snakke med deg om noe. - Fortell på vei til bilen.

Nei... Kan du sette deg litt?

Jeg vil bli.

Du kan også bli, selv om jeg vet at du ikke vil det.

Vil du dø om og om igjen, og la livet gjenta seg i all evighet?

Du oppfører deg som om jeg er den første som vil leve evig, -

-med folk som liker ham.

Det er ikke så stor forskjell mellom å sitte fast i en sirkel-

- og å leve det samme drittlivet der hjemme hver dag til jeg dør.

Der hjemme kan hva som helst skje, noe mye bedre enn leiren.

Det har vi prøvd i nesten ti år, -

- og jeg vil gå tilbake til ikke å hate livet mitt.

Å dø tar bare et sekund.

Og et drittliv er langt.

Aaron, jeg synes at du tar en veldig, veldig stor beslutning-

-med veldig lite ettertanke.

Du må innse at hvis du gjør det en gang, kommer du aldri vekk herfra.

Alt er bedre enn det livet du tvinger meg til å leve.

Ok...

Da går vi tilbake med deg.

Faen også!

Vil du se et triks til?

Hva tror du at den traff?

Nei, vent!

Faen!

De kommer tilbake.

Jeg vil få skyldfølelse hele livet hvis jeg etterlater deg her, -

-så jeg får vel også bli.

Respekterer du mitt valg om å bli?

Jeg gjør vel det.

Hvis det er sånn du vil ha det, så gjør jeg vel det.

- Ok, kom da. - Hva?

Alt jeg noensinne har ønsket, er...

Start, start, start!

Når vi kommer opp i fart, så hopper jeg inn.

Så hopper du inn, og jeg legger i første, slipper koblingen...

- Jeg vet det! - Jeg bare sier hva vi skal gjøre.

- La meg kjøre! - Bare la meg få den i gang først.

Faen også! Ok, du får kjøre den jævla bilen!

Siden vi snart skal dø, vil jeg at du skal vite...

Du mislykkes med alt. Det gjør du virkelig.

Jeg sier det aldri, men du har ødelagt livet vårt totalt.

Men sånn er det med familier.

Alt jeg ønsket meg, er å få ødelegge livet vårt like mye som du.

På gravsteiner står det "elsket mor" eller "elsket bror", -

- ikke "elsket leirkamerat", og det er gode grunner til det.

Fra og med nå er vi likemenn. Jeg hører deg. Du er broren min.

Og jeg elsker deg. Start bilen nå, for jeg vil ikke at vi dør.

Vi klarte det!

Ja!

Vi trenger bensin.

- Nei, det går bra. - Jo, den er tom.

- Den er alltid sånn. - Tom?

Hvis den var tom, kunne vi ikke engang...

Finn ut av det selv.

.:: TWA - Your Source Of Quality! ::. www.nordicB.org

Tekst: Jan Helge Hordnes www.btistudios.com