Original subtitles

Jeg må ha to kaffe. Filterkaffe.

─På tom mage? ─Ja, det er helt riktig.

Hvis du har en brødskive i bånn, funker det ikke lenger.

Jeg trodde det var her det var sprengning.

Er det ikke sprengning? Har jeg kommet feil?

Det er jo ikke sprengning her. Det er jo slabberas!

─Det er sprengning. ─Så det er sprengning?

Så ty!

(sprengningsvarsel)

Dere sikrer. Jeg sprenger.

(barnegråt)

Du, er det greit atjeg tar lunsj nå?

Jeg blir borte en times tid, kanskje to.

Du må gjøre deg ferdig med smokkene først.

─Du har en del igjen. ─Ja.

Da tarjeg det, og så stikker jeg rett etter det.

Merete?

─Hei! Kjenner du meg igjen? ─Ja. Therese, hei.

─Driver du butikken? ─Nei, jeg bare jobber her.

Koselig jobb.

Omgitt av søte babyer og glade mammaer hele dagen.

Ja, ikke sant.

─Det er nummer fire i vogna. ─Såpass, ja.

Jeg er så fruktbar. Han bare rusker meg i håret, så er jeg gravid igjen.

Sier du det?

─Du, da? ─Hva?

Ja, hvor mange har du?

─Jeg har ingen, jeg. ─Uff, da.

Sånn brystpumpe, det er det jeg ser etter. Det har dere sikkert?

Jeg har en utrolig melkeproduksjon. Hun er så glad i pupp.

Hun suger på den puppen fra morgen til kveld.

(komfyrklokke ringer)

(skritt i entreen)

Hva er det du... Hva holder du på med?

Jeg rigger meg til for å tegne.

─Du har rigget i over tre timer. ─Ja, jeg må komme i tegnemodus.

Du vet hvilken dag det er?

─Eh... ─Og hva klokka er?

─Åja. ─Det må skje nå. Mellom ett og fem.

Det er derfor vi har tatt alle disse prøvene.

Jeg har akkurat satt meg til. Jeg er helt klar.

─Så jeg... ─Legg fra deg bollen.

Jeg er også bare ei jente.

Som står foran en gutt.

Som jeg ber...

Som jeg ber knulle meg.

Sjefen. Vær så snill, knull meg. Vær så snill, knull meg.

(senga rister)

Helvete.

Det er en fyr som ringer på oppe hos meg.

Han skulle snakke med deg, Merete.

Jobber du ikke i dag, eller?

Mamma, da.

Du kan ikke bare komme inn uten å banke på.

Jøss. Har dere skrudd ned varmen igjen?

Hvor mange ganger skal jeg si at du ikke skal skru ned varmen?

─Det skal holde seg jevnt hele tiden. ─ Mamma...

Mamma...

Slapp av. Det er ikke noe jeg ikke har sett før.

Nå må du nesten gå ut. Vær så snill.

─De er faktisk vi som bor her. ─Men det er jeg som eier huset.

Jeg har investert i termostat for å få jevn og naturlig varme.

─Mamma... ─Jevn. Naturlig.

─Det er snart sommer, Oddveig. ─Det er ikke sommer ennå.

Med mindre dere bruker den gamle primstaven.

─Bruker dere den? ─Gå ut.

Her er det sommer første juni.

Han står ute og venter på deg, Merete.

I helvete, da.

Faen, det gikk for meg mens jeg så på mora mi.

Jeg så henne rett i øynene, klarte ikke å stoppe.

Ja?

Hei.

─Er det du som er Merete Berge? ─Ja.

Unnskyld, hei. Jarle Indrebø.

Beklager, det bare er så...

Det er så...

...fryktelig trist.

─Det er så meningsløst. ─Hva da?

Det gjelder Gudrun Fåberg.

Ok.

Jeg tror ikke jeg helt vet hvem det er.

─Det er bare det. ─Vet du ikke hvem det er?

Nei?

Gudrun Louise Fåberg. Filletanta di.

─Å? ─Hun er død.

Skjønner du? Hun er inngiftet med ditt eget kjøtt og blod.

Ganske nær familie, også. Det pleier å gjøre litt inntrykk.

─Ja. ─Ikke sant. Se her.

Vær så god. Det er du som arver alt sammen.

Nå harjeg brukt masse empati på deg, og så vet du ikke hvem det er?

Du skjønner at det... Prøv å se det fra min...

Det handler om å leve seg litt inn i andres situasjon.

Ikke sant? Er ikke verre enn det.

Jeg har aldri hørt om henne. Har jeg møtt henne?

Jeg arver huset hennes.

─Det er helt sjukt. ─Et hus?

─Jo da. ─Hvor da?

Jessheim, står det her.

Jessheim? Jawohl, jawohl.

─Vi får sikkert litt penger for det. ─Ja...

─Vi må jo se på det først, da. ─Hæ?

Tenk om vi kunne bodd der, da?

Nei. Det er to måneder til vi skal reise.

Det er derfor vi har bodd her i fem år, for å spare penger til turen.

Du kan ikke begynne å snakke om hus nå.

Ja, men tenk om skjebnen har en annen plan for oss?

Det er skjebnen vår. Godt planlagt skjebne.

Du kan ikke planlegge skjebnen. Vi fikkjo plutselig et hus, her.

Hva om dette er sjansen vi har ventet på?

Ja? Vi må iallfall dra og se på det.

Jo, men... Jessheim?

Vi har detjo greit her. (kamprop i hagen)

─Se her. ─Au da.

─Det var her hun døde, sikkert. ─Fy faen, så koselig.

Litt rustikt. Furete.

Eller litt sånn rønnete.

Oi. Se her, da.

Næ, så koselig.

Korea─panel. Akkurat som hjemme hos moren din.

Her kan du ha eget hjemmekontor, vet du.

Hei, hei, hei!

Fy faen. Jeg er så lei av skuelystne.

Skuelystne. Folk som er lystne på å skue på åstedet.

─Lei av det, sier jeg. ─Det var filletanta mi som døde.

─Vi har arvet huset. ─Å...

Jeg er naboen her. Ståle Rivdal.

Ikke bry dere om guttungen. Han er ikke helt god i huet.

Det har han fra moren.

Så dere er ute og befarer før dere skal selge, eller...?

Ja, vi tenker kanskje å...

Sant å si, er jeg ikke så uinteressert i å kjøpe selv.

Hvis det skulle vise seg å bli en slags løsning.

Noe må en jo bruke alle pengene på, si.

─Riktig, det. ─Jeg harjo litt av det, da.

─Penger. ─Det er jo kanskje...

Vi er vel ikke helt...sikre ennå på hva vi kommer til å gjøre.

─Vi skal si fra hvis vi selger. ─Hvis, ja.

Hvis. Hvis dere selger, kommer dere til Ståle Rivdal.

Sett på boblene. Ikke ligg og velt deg, det er ikke noe badekar.

Sett på boblene. Møkka di fester seg rundt kanten.

─Oi. ─Heisan.

Au. Jeg skjønner ikke hvordan tanta di fikk den opp.

Nei, så koselig.

Det knirker jo overalt.

Se på dette. Det er jo kjempefint.

Det er helt ko─ko. Som å ta en tidsmaskin.

Det er veldig sjarmerende. Masse muligheter.

Nei. Dette er totalrenovering.

Det er helt merkelig.

Jeg syns det er helt nydelig her.

Du kan få deg skrivestue der ute, og så pusser vi opp resten av huset.

─Det har vi ikke råd til. ─Herregud, vi kan gjøre mye selv.

Vi skal ikke pusse opp noe som helst selv.

Det blir innleid arbeid, og da må vi låne penger.

─Hva ser du her? ─Jada. Ti tommeltotter.

Ti tusen tommeltotter. Neglesprett. Selbuvotter.

Stor stå. Stillongs med strekk.

Jens! Du...

Hold deg fast. Jens.

Jens!

Herregud. Åssen gikk det?

Det går bra.

─Hei, hei. ─Hei.

Se her, ja.

Her går det for seg. "Må pusse opp."

Du, jeg trorjeg har den rette fyren for dere.

Birk Tybring. Arkitekt.

─Spørs om vi trenger arkitekt. ─Og byggeleder.

Flink fyr, og billig. Billigst.

Jeg har brukt ham. Spesiell type, men han får ting gjort.

Tusen takk. Det skal vi tenke på.

Hva jobber dere med? Er dere i fastjobb, eller?

Ja, jeg er i butikk. Jens er illustratør.

─Ja vel. Hva da? ─Barnebøker.

─Du tegner barnetegninger? ─Nei, jeg illustrerer barnebøker.

Den han holder på med nå, heter Dеn brune grisen.

─Gjør den ikke det? ─Jo.

Det handler om en gris som ikke er rosa, som de andre smågrisene.

En gris som ikke passer helt inn.

Den brune grisen elsker lukten av bacon. Det er ganske morsomt.

Du får tegne deg en sparegris, full av penger. For det trenger dere.

Ja, ja, ja. Fy faen.

Hvis dere pusser opp, ring dette nummeret.

Hvis dere selger, ring dette. Hvis, hvis, hvis.

Hvis, hvis, hvis.

─Takk. ─Morn igjen.

Arkitekt Birk Tybring. "Bygg er liv, liv er bygg."

Ja, hva syns du vi skal gjøre?

Jeg hadde også lyst på den turen.

Vi kan bare avbestille. Du insisterte jo på avbestillingsforsikring.

─Du har bestemt deg, du. ─Vi kan få hus med hage før barn.

Hvis vi får barn, da. Vi harjo prøvd noen år.

─Vi skal ha barn. ─Ja, klart det.

Det skal vi.

─Spent på hvordan moderen tar det. ─Moderen? Er du helt Fleksnes?

Du?

─Faen, altså. ─Kom igjen.

Hei, du. Hva holder du på med?

Jeg måtte rydde opp litt. Se så fint det brenner.

─Sikker på at du skal brenne de? ─Hva?

Bør du brenne bildekk? Det blir så svart røyk.

Vi tåler vel det, jævla pyse. Vi tåler det, vet du!

─Vi har vært og sett på det huset. ─Ja vel?

Vi tenkte å sjekke med banken om vi får lån til å pusse opp.

Hæ? Skal dere pusse opp? Dere?

─Vi vurderer det, iallfall. ─Det er jo ikke USBL, det.

─USBL? ─USBL, ja.

Nå harjeg betalt medlemskap i USBL for deg siden du var en liten unge, ─

─og så går alle de pengene rett ut av vinduet?

─Det går ikke. ─Skal vi si nei på grunn av det?

Skulle ikke dere forlate meg og dra på den jævla verdensomseilingen?

─Det ble nye planer, da. ─Det ble det?

─Da harjeg sagt ifra. ─Ja, jeg hørte det.

Pusse opp.

Det gikkjo greit, det?

Husk å si at dette er ute på anbud. Vi skal snakke med flere.

─Skal vi? Har du snakket med noen? ─Nei.

─Men det vetjo ikke han. ─Nei.

De har virkelig latt deg forfalle. Men jeg...

Jeg skal bringe deg tilbake til fordums storhet.

Ja, her var det karma. Det må jeg si.

─Er det ham? ─Ja, sikkert.

─Du er snill purk, jeg er slem purk. ─Kan ikke jeg få være slem purk?

Har du lyst? Det kan du ikke.

─Hvorfor ikke? ─Det vet du.

Hei, hei. For en fantastisk plass.

Jeg kom litt tidligere for å ta pulsen på stedet.

Hei. Birk Tybring.

Ja. Merete Berge. Hei.

Hei. Birk.

Ja, her skal virkelig drømmer bli virkelighet. Det kan jeg garantere.

Nå har vi jo ikke helt bestemt oss for...

Pass deg.

Ja vel, ja. Den ulydige døren skal vi få skikk på.

Vi skal drenere, ha nytt tak, ny panel på sør─ og østveggene.

Vi skal etterisolere, og selvfølgelig ha råtereparasjoner, ─

─og ikke minst ha et tilbygg.

Med et soverom ved siden av det andre.

Og så, et stort bad ved siden av det.

─ Voilà. ─Ja, det høres jo...

Det er akkurat det jeg har sett for meg.

─Ikke sant? ─Ja.

Tilbygget skal bli et naturhus, et null─utslippshus.

Det bygger vi i halm, leire og balsatre.

I halm og leire, ja? Sånn, ja.

Ja vel? Jøss.

Halm og leire, hva er det for noe?

Jeg syns bare at det kanskje virker litt vel alternativt for oss.

Nei, nei, nei. Hvis vi bygger i halm og leire, ─

─er vi framtidsrettet, naturvennlige og vi får masse støtte fra Enova.

Flere hundre tusen kroner. Å våkne i et sånt hus er helt fantastisk.

Det puster så godt, harmonerer så godt med kroppen.

Du får en helt spesiell følelse. En symbiose med huset, kan du si.

─Nesten en syntese. ─Det høres jo helt kjempefint ut.

Det er fantastisk.

Jens, ja.

Du ville gjerne ha en skrivestue ute på tunet?

─Er du kunstner, du? ─Ja.

Ja! Og så det er sagt, jeg tar meg av alt.

Jeg tar meg av bestillinger, materialer og alle håndverkere.

Jeg jobber kun med de beste.

Mischa, håndverkeren, kommer nok snart.

Jeg må dra og lage tegninger. Avsted, kamerater!

Hva skjedde med slem purk?

─Ja, ja. Det høres jo helt topp ut? ─Du skulle være slem purk.

Han varjo helt topp, syns jeg.

Litt eksentrisk, men er ikke det bare gøy?

Jo, det var du som ikke skulle være enig.

─Håper vi kan stole på ham. ─Klart vi kan.

Vi blir ikke lurt av folk som bygger hus i halm og leire.

Jens? Det er noen der inne.

─På do? ─Ja.

─Hallo? ─Det er opptatt.

Okay.

Kan det være romfolk som har bosatt seg der?

Hallo. Mischa. Tømrer.

─Og rørlegger. Og maler. ─Ja. Nettopp.

─Mischa, ja. Jeg skjønner. ─Gleder meg.

Vel, hva syns du? Er alt okay?

Nei. Nei, nei, nei.

Det er veldig vanskelig. Mye arbeid, vet du. Ja, vanskelig.

Vanskelig? ─ Ja. Men helt greit. Vi tar det.

─Fint. ─ Vi kommer mandag om to uker.

─Rundt der. ─Så snart? Vi harjo ikke bestemt...

Greit. To uker, det går.

Og dere må rense alt. Ikke sant? Alt ut.

Ja? Og denne veggen?

Ut. Okay?

Sånn? Okay, ut.

Denne veggen?

─Ut. Og bordet? ─Ut?

─Nei. La stå, til å spise lunsj. ─Okay. Ja, vi fikser det.

─Full adgang til toalettet. ─Okay.

─Full adgang. ─No problem.

Ha det.

Er ikke det topp, da?

─Det er greit, to uker? ─Går ikke dette litt vel fort fram?

Nei, da. Det er bra for oss å bare gjøre det.

Jeg har så godfølelse på dette.

Ok. Hey, ho, let's go.

─Merete? ─Ja?

─ Here comes Jamie. Hva heter han? ─Johnny.

Her kommer Johnny!

─Hvor skal du? ─På dynga.

Rekker du det? Vi må i banken klokka 12.

Ja, jeg kjører bare dette. Det går fort. Ingen sak.

Oi.

─Ha det. ─Ha det.

Hei!

Hei, du. Jeg har en god miks av mye forskjellig.

Du kaller det miks, ja.

Eller som vi kaller det på fagspråk, en helvetes jævla mølje.

Skikkelig skrotnisse du, eller? Hebbe lille.

Du får følge med. Impregnert i nummer to, trevirke i 11 , ─

─brennbart i fire, beslag demonteres i metall og resten i plank.

Klær 7B, plast 12, keramikk 24C, elektrisk 17A, ved siden av kartong.

Malingspann, fugedåser og ikke brennbart i ikke brennbart.

Dette sa jeg kun én gang. Gjenta.

Hæ? Skal jeg si det?

Fra nå.

Det var brennbart... Nei, ikke brennbart i ikke brennbart.

─Impregnert i toeren. ─Impregnert i toeren?

Prøver du med en grovis? Det er ikke noen vits, dette her.

Dette er kildesortering. Det erjævla viktig, det.

Har du ikke vært inne på sortere.no og sjekket åssen det gjøres?

Har ikke øvd. Gadd ikke det.

Jeg prøver å se om...

Ja...

Dettе er talepostkassеn til...

Han kommer sikkert veldig snart, altså.

─Vi kan jo bare begynne, hvis du vil. ─ Nei, da.

Det er ingenting som haster. God tid.

Det var altså impregnert i nummer to...

Og...

─Va... ─Va...?

─Van... ─Van...

─Vanlig. ─Vanlig, ja.

─Treplank? ─Trev...

─Virke. ─I nummer...?

Ja, tut! Jeg skraper av deg kjøttet og jager skjelettet til skogs!

(mobil ringer)

Ok, videre.

Jeg harjo ikke noe med det, men jeg bare...

Jeg bare lurte litt...

Føler du deg mest som dame eller mann?

Altså, hva står det i passet ditt?

─Atjeg er dame. ─Ja, ja.

I hvert fall sist jeg sjekket.

Så du må sjekke innimellom?

─Hei, hei. ─Hei, hei.

Sorry, det var helt kaos på gjenbruksstasjonen.

Ja, da begynner vi.

Jeg harjo kikket på papirene deres, og det ser veldig bra ut.

Det er bare snakk om hvor mye dere vil låne.

Hvor mye? Så bra.

Så vi kan låne så mye vi vil?

Ikke så mye dere vil, men si et tall, så ser vi på det.

Ja, vi trenger helst et rammelån på inntil 2,5 millioner.

2,5 millioner? Det er jo ikke noe problem.

Nei, 2,5 millioner? Det kan jeg ta dere i hånden på nå.

─Så flott. Takk for det. ─Det er ikke noe problem.

─Lykke til med senteret. ─Ja. Med senteret?

Ja? Eller anstalten.

Nå skjønner jeg ikke helt...

"Søknad om lån til senter."

Ja, det står senter. Jeg sa jo senter.

"Til transpersoner på Smøla."

─Det er ikke oss. ─Hm?

Er ikke det dere?

─Men... Er ikke du Fredrik, da? ─Nei.

─Og du er ikke Bruno? ─Nei.

Nei, jeg er ikke Bruno.

Nei vel.

Kanskje...

─Dere er ikke Jens og Merete? ─Jo.

Å, ja vel. Ok.

Da skal vi se, skjønner du.

Oi, oi, oi.

Uff da. Nei, nei, nei.

Dere vil ikke selge? Vi driver med eiendomsmegling òg.

Nei, vi vil nok helst pusse opp.

Får vi ikke noe lån?

Jo. Dere fårjo lån.

Jeg harjo lovet dere det, tok dere i hånda.

Ja. Skal holde det en lover. Har du sagtA, så får du si B.

Absolutt. Da må dere ha alle forsikringer her.

Ja, men det... Det kan vi jo?

Flott.

─Da skulle det være i orden. ─Flott.

─Gratulerer. ─Tusen takk.

Goliath, vi trenger at du jobber nå.

Om du kan begynne på stillaset...

Stillaset. Ja.

Her vil ha en dobbelt dusj.

Med et normalt dusjhode. Her.

Og tropisk regnskyll her.

Tropisk? Det er fint.

Her vil vi ha en dobbelvask. Ikke sant, Jens?

─At vi har dobbelvasken her. ─Ja, ja.

─Et stort speil her. ─Ja.

Og disse flisene på veggen.

─Og... disse på gulvet. ─Okay. Ja.

─Helt greit. Det fikser vi. ─Behold denne, så du vet...

─Her, toalett. Opphengt på veggen. ─På veggen, ja.

─Og selvsagt varmekabler. ─Ja, så klart. Alltid varmekabler.

Og du må følge den norske våtromsnormen.

Du kan den norske våtromsnormen?

Ja. Klart det.

Den norske våtromsnormen. Ikke noe problem.

Vi fikser alt det. Ikke noe problem.

─Sjekk her, da. ─Du, pass på.

Det er jo livsfarlig. Hold opp, da.

Det er ikke farlig. Den går ikke av uten underlag.

─De må ha motstand. ─Er du sikker på det?

Faen.

─Flaks at han var dverg, da. ─Du vet at det ikke heter dverg?

─Kortvokst. ─Ja, ja.

Dessuten er ikke han kortvokst. Kortvokste har kortere lemmer.

Han der er proporsjonal. Han er vanlig kort.

Eller uvanlig kort. Heldigvis.

─Ha det. ─Ha det.

Takk. Ses i morgen.

─ Do svidaniya. ─ Nasdrovje.

─Herregud. ─Det blir digg å komme hjem.

Men det skjer ting her. Hver dag.

(lastebil kjører) Hva er dette for noe?

Er dette Solbakken nummer 10?

Ja.

Hæ?

─Ja! ─Jeg skal levere noe halm!

─Halm? ─Halm, ja!

─Åja. ─Men dette er ikke noe gårdsbruk?

Nei. Vi skal ha et tilbygg bygget i halm.

─Av halm? ─Ja.

─Skal dere bygge hus av halm? ─Ja, men...

─Kan du komme... ─Samme for meg, jeg bare leverer.

Du kan ikke komme tilbake i morgen?

Men, nei...Jens...

─Hei! ─Nei, nei, nei!

─Hei! ─Nei, nei, nei.

Et hus av halm? Nå harjeg hørt det også!

Faen, altså. Helvete.

Hvis vi bare tar i skikkelig, er det gjort på et par timer.

Sånn.

Fy fader.

Hva er det med deg? Hvordan er det du ser ut?

─Du ser helt rar ut. ─Ser jeg rar ut?

Noe så inni helvete. Du ser ut som en kjøttkake i trynet.

─Hvorfor har du ikke sagt noe? ─Jeg har ikke sett noe som helst.

─Er det halmen? ─Vet ikke jeg, vel.

─Jeg er sikkert bare sliten. ─Sliten? Det ser ut som byllepest.

Se på deg selv. Det er jo helt...

─Er du allergisk? ─Jeg vet ikke.

Jeg harjo aldri stablet flere tonn med halm før.

Allergisk mot halm, og positiv til halmhus?

Kjør hjem, nå da!

Ja vel.

─Hei. Hva er det som skjer her? ─Sorry. Forstår ikke.

Men hvem er dere? Hva gjør dere her?

─Forstår ikke. ─I all verden...

Hallo?

─Hei. ─Hei. Hva er dette for noe?

─Det er første juli. ─Og så?

─Dere skulle jo reise første juli. ─Nei.

Derfor harjeg leid ut førsteetasje ─

─til en syrisk familie, via kommunen.

Leid ut?

Får ganske bra penger og. Og en god sak.

─Hva skal vi gjøre? ─Har ikke dere hus?

Jo, men det er jo ikke...

De fleste møblene er mine, men dette trorjeg er deres.

─Vent litt nå. ─Skal du gjøre noe?

─Vet du hva jeg tror, Oddveig? ─Nei.

Jeg tror du er såpass gæren i huet ditt...

...at når guttungen din endelig flytter, så takler ikke du det.

Så straffer du oss. Det er faen ikke friskt!

─Hva har skjedd med trynet ditt? ─Mamma, slutt. Ikke.

Men hun ser jo ikke ut.

Nei, vær så snill.

─Jeg har redd opp til dere i bua. ─Bua?

─Mens dere pusser opp på Jessheim. ─Vi skal ikke bo i bua!

Jeg er ikke hjerteløs. Er ikke det fint?

(arabisk musikk)

Ja, ja. Du får ha det bra, da.

Jeg kommer innom. Det er ikke så langt.

Hvis du heller vil bo på en byggeplass, så.

Ja. Jeg kommer innom i morgen og henter noe mer.

Ok. Ha det bra. Vær forsiktig med brenneren.

Slapp av, jeg er forsiktig med brenneren.

Ha det.

─Ha det, da. ─Ha det.

Jeg får noen naboer til å se innom hver dag.

Jeg er bekymret for hvordan hun klarer seg helt alene.

Det er ikke sikkert det er det beste.

(musikk på radio)

Hjem, kjære hjem.

Det blir romantisk.

Vi kan bo oss inn i huset.

Følge prosjektet aktivt.

Hva er det for noe?

Er du gravid?

Overhodet ikke.

Det betyr at vi kan feire.

Og så kan vi pule, og bråke uten å være redde for moren din.

Oi! Nei, nei, nei.

Ja, ja, ja!

Ja, ja. Hvor lenge må du ligge sånn?

─Bruno? ─Du, ikke kall meg Bruno.

─Ti til tretti minutter, tenker jeg. ─Funker det, da?

─Det skader ikke, i hvert fall. ─Nei, nei. Vi får se.

Ja vel, ja.

─Men i helvete, da! ─Slapp av. Det er bare meg, Birk.

─Hva gjør du her? ─Jeg visste ikke dere skulle bo her.

Jeg borjo i alle prosjektene jeg er med på å oppføre.

─Jeg liker å... ─Har du vært her nå, mens vi...

Ja, men det skal du ikke bry deg om. Jeg kommer nordfra, og der...

Altså, du kan ikke bo her.

Du er nødt til å gå nå, og så snakker vi om dette i morgen.

Ja, det er klart. Selvfølgelig. Jeg kan rigge meg til på loftet.

Vi ses i morgen. Det er litt trivelig å være flere.

Faen...

Han så faen meg rett opp i hatteforet på meg.

─Hatteforet? ─Ja.

─Nei, nei, nei! ─Stopp! Stopp!

Ta den ut!

Å, fy faen!

Motorsag!

Jeg kunne blitt drept, altså.

Fy faen, hva er det...

Hva er klokka?

Kvart over fem? De begynner kvart over fem!

Har hørt om håndverker─tidlig, men dette?

Oi. Unnskyld. Sorry. Ja. Unnskyld.

Nå kommer han. Og nå sier vi ifra.

Dette går ikke.

Hei, hei. Her sitter vi og nyter morgenstunden.

─Ja. Du? ─Er vi sterke på buljong?

Buljong? Nei...

Det er kaffe på kanna, trorjeg.

En ting... Du kan nesten ikke fortsette å bo her.

Nei.

Nei, jeg ser jo den. Det blirjo litt tett.

Når det blir sånn som dette.

Men kanskje jeg kan bo et par dager på loftet?

─Loftet? ─Ja, til jeg finner meg noe annet.

Til du finner noe annet? Har du ikke noe hjem?

Akkurat nå er dette hjemmet mitt.

Gi meg et par dager, så er den i boks.

Ja. Og nå arbeide.

─Ja, er det greit, da? ─Vet ikke. Vi får stole på ham.

─Må vi det? ─Jeg vet ikke, jeg.

Nå må jeg tegne, jeg er skikkelig bak skjema.

Nei, nå må jeg tisse.

Unnskyld.

─Hvor skal du? ─Jeg må fikse noe.

Jens, du må hjelpe oss. Du må dra på byggvarehuset.

Ser du ikke atjeg arbeider?

Jeg må tegne disse grisene. Jeg har en tidsfrist.

Kan du ikke dra selv?

─Tegner du griser? ─Ja.

─Og det er arbeid? ─Det er en barnebok.

Jeg trenger fred og ro. Konsentrasjon. Ikke dette...

Bare la meg i fred, hva? Vær så snill.

Takk.

Hva er galt med den brune grisen? Den er jo så trist.

Tårene... Den er så trist, den...

Nei! Ikke gjør det.

Glem det. Bare gå din vei, hvis ikke det er for mye å be om.

─Vær så snill. Greit? ─Okay. Men uansett, Jens...

Du må hjelpe oss. Vær så snill, dra på byggevarehuset.

Alle gutta mine er opptatt nå, så du må handle.

Kona tok bilen nå. Beklager, det går ikke.

Ikke noe problem, Mr. Grisemann.

Du kan ta min bil. Her er lista. Kjøp alt.

Ja, men...

Hei. God morgen.

God morgen, du?

Det er langt utpå formiddagen for oss som begynner sju.

Akkurat. Kan du hjelpe meg å finne skruer?

Potetskruer, eller?

Bli med her.

Ja, skruer til...?

Ja. Skruer til vegg.

Skruer til vegg!

Han skal ha skruer til vegg!

Da har vi kokt det ned til 344 alternativer.

Ikke verst bare det, si. Jeg vil vite hva slags vegg.

Betong eller treverk. Er det gips, og skal det være ekspanderende?

─Hva slags spor, da? ─Spor...

Stjerne, unbraco, Sdrive, Spanner, Spline, Pozidriv...

Okay, folkens? Vi tar en samling. Forjeg har noe til dere.

Dette er deres eget toalett.

─Er det ikke perfekt? ─Nei, vi bruker ikke festivaldo.

Det er deres eget private toalett. Bare for dere. Ikke for oss.

Vi trenger ikke. Det er okay.

Herregud, er du så opphengt i toaletter?

Hør her. Hør på meg nå.

Ser du den gamle mannen med trist fjes?

─Ja. ─Det er min onkelbror.

─Din onkelbror? ─Min onkels bror, ja.

─Du mener, din far? ─Ja.

Samme det. Han har mye bråk med magen.

Han er laktoseintolerant. Han kan ikke skite på festivaldo.

Dette er jobb, ser du. Det er ikke festival.

Nei, men...

Ja, hva syns du?

Jeg vet ikke. Det er ikke min bil, engang.

─Hallo. ─Hallo. Hva syns du?

Hei! Stopp!

Ja, ja. Er det oppussingskongen?

Kongen av oppussing. Der sitter han.

─Går det på skinner? ─Hva tenker du på?

Som toget, på skinner. Fra Atil B, sånn som planlagt.

─Deilig og problemfritt. ─Vi møter jo på noen hinder.

─Vi møter noen hinder, ja? ─Ja. Det gårjo på et vis.

Det gårjo på et vis? Fy faen.

Nei, jeg får bare komme i gang. Mange som venter.

Ja, ja.

─Ja, man må jo stå på. ─Får gjøre det. Ok.

─Ja. ─Ja, da.

Da gårjeg inn og slapper av mens du pusser opp.

Sånn må det være. Ok.

Jens.

─Kom og se på dette. ─Nå må jeg tegne.

─Dette er krise. ─Nei.

─Festivaldass? ─Ja, og den er vår.

Skjønner du? Det er helt på trynet.

─Men du sa: sånn. ─Dette badet er for dverger.

Hva sa du?

Nei, Goliath er ikke dverg.

Nei. For å være dverg må du være kortere enn 147 centimeter.

Goliath er 149. Og dverger, vet du, de er ikke proporsjonale.

Se på Goliath. Han er proporsjonal. Han er slett ikke dverg.

─Beklager at jeg kalte deg dverg. ─Han er proporsjonal.

Men dette badet er til oss, ikke til ham.

(snakker polsk)

Grisemann? Sa han Grisemann?

─Nei. ─Jo, han gjorde.

Han sa Grisemann. Det er flott. Nå må Grisemann arbeide.

Bare fiks dette!

Men du sa: sånn.

Du må gjøre alt dette om igjen.

(snakker polsk)

Hei, hei.

─Hvem er du? ─Jeg kommer fra fylkesmannen. Miljø.

─Paal Granlund. ─Hva gjør du på doen min?

Det så ut som et offentlig toalett. Det kan jeg bruke.

─Det er mitt private toalett. ─Er det?

Jeg har en avtale med hun som bor her.

Jeg skal se på vegetasjonen. Dette er en artig biotop, altså.

Vet du hva jeg fant i den dammen her? Prøv å gjette hva jeg fant.

Prøv å gjette. Prøv, det er litt artig.

─Nei, gjette på det? ─Hva jeg fant i dammen.

Se på den, du. Lissotriton vulgaris.

Liten vannsalamander. Det ser du ikke hver dag. Det var et skup.

─Det er vel greitjeg ser litt til? ─Bare kikk. Det er helt i orden.

Du? Hvis du skal bruke doen, er du nødt til å gå inn.

─For den doen er min. ─Den er din. Flott.

Så er det skissen til side 11 , ─

─ der den brune grisen skjønnеr hva bacon еr.

Der kan du legge på... (motorsag)

─ For å tydeliggjøre. ─Unnskyld, kan du gjenta det siste?

─ Den skissen på side 11 . ─Ja.

Der bør du vurdere å legge på... (motorsag)

─En hva? ─ Jeg sier du må legge på...

─ Hallo? ─Det er så mye bråk. Kom igjen.

Du må legge på en... Og en...

I stedеt for...

─Det siste? ─ En... Og en...

En hva? Unnskyld.

Beklager. Jeg må bare få slutt på dette bråket!

─ Du trenger ikke brøle såjævlig. ─Jeg ringer deg opp igjen.

Hei! Stopp!

Stopp! Kan du stoppe?

Stopp! Vær så snill å stoppe å jobbe, Jeg prøver å arbeide her.

─Ja, selvsagt. Pietrus! ─Nei! Hvor skal du?

─Du sa stopp arbeid. ─Nei, bare noen minutter.

Nei. Når du sier stopp, går vi hjem.

Nei. Kom igjen! Nei!

Jeg må bare ta en telefon! Hei! Hva i...

Hva faen...!

─Her går det for seg. ─Hva skjer med den døra der?

Hva er dette tullet? Jævla hippie, du har ikke kontroll på en dritt!

Du bruker pengene våre på masse feil!

Og sender meg på butikken og driter ned dassen vår!

Du lurer oss. Du er ikke mer byggherre enn jeg er Donald Duck!

Bor her, som en hjemløs boms!

Og de folka? Såkalte håndverkere, plukket fra omreisende sirkus!

Jeg stoler ikke på deg et sekund. Faens møkkafyr!

Helvete!

Møkk!

Dette er faktisk ikke helt bra.

Det badet, for eksempel, er ikke greit.

Nei. Jeg ser jo den.

Bare gi oss en sjanse til.

Vi skal rette opp alle feil og mangler.

I morgen er det ny giv.

─Det bør det være. ─Ny giv i morgen, karer.

Det er en bra gjeng, det må jeg si. Tross alt.

Jens?

(flue surrer)

Han sa at det skulle bli helt andre boller.

Nå kunne vi ligget på en strand på Bora Bora med hver vår longdrink.

Det kunne vi gjort.

Vi har brukt så mye penger nå.

─Vi har brukt mye penger. ─Ja, jeg vet det.

Han må få sjansen til å rette det opp igjen.

Han sa at det ikke skulle koste noe mer.

(flue)

Nå må jeg sove.

Jeg skal møte forleggeren i morgen. De har utsatt leveringen.

Det går ikke, dette. Jeg får ikke gjort en jævla dritt.

Nei, jeg skjønner det.

God natt, da.

(flue)

Du?

Klokka er halv ti.

Klokka er halv ti. Se.

─Morning. ─Good morning.

Morn.

God morgen. Ja vel? Har dere sovet godt?

Ja. Det er utrolig stille her.

Ja, vi forsøker å ta litt hensyn.

Tenkte at dere trengte litt ekstra søvn.

Men vi har vært tidlig på den, absolutt.

Jens? Kom.

─Har du fikset døra? ─Naturligvis. Kom.

Bli med.

Sug det inn.

Ja. Vi var ferdige i dag tidlig.

Vi har etterisolert, så nå skal det være mulig å få litt arbeidsro.

Det er jo helt fantastisk.

Ja, vi må videre. Vi må stå på og jobbe.

Så kvil deg no, mi kjære

La kroppen din få fred

Eg ser augo dine smile

Når du stille legg deg ned

Vi har vandra gjennom dagen

Vi har saman gjeve han liv

Og når alle lydar stilnar

Slik som kviskringar i siv

Vi vandrar saman

Eg følgjer der du går

(det banker på)

Dere, altså.

─Hei. Jens. ─Kyrre. Tømmerberg.

Plan og bygg.

Vi har fått naboklager på ureglementert byggevirksomhet ─

─som involverer Birk Tybring.

Naboklager?

─Alt skal være i orden her. ─Ingenting er i orden her!

lngenting. Birk Tybring?

─Tybring? ─Han er på loftet, ja. Det er klart.

─Så du kjenner til ham? ─Gjør så!

─Tybring? ─Ikke kjent for å gjennomføre.

Mer kjent for å lure folk.

─Hva sier du? ─Hei!

Tybring?

/kamring)

Hei!

(tramper)

─Jeg klemte meg. ─Få se, da.

Gå ut.

Nei, han var ikke der, faktisk.

Så den skal bare henge sånn? Henge og dingle?

─Nei, du... ─Jeg følger bare forskriftene.

Så det ikke er livsfarlig å bo her. Dere harjo flyttet inn?

─Altså, litt. Vi bor her... ─Det holder. Dere bygger ulovlig.

Alt arbeid må umiddelbart opphøre. Alt må ettergodkjennes.

Kvitteringer, bilag, forsikringer, arbeidsgiveransvar.

Seks til tolv måneders saksbehandlingstid.

Seks til tolv måneder før vi får tillatelse?

Men... Er det ingen måte det kan gå litt fortere på?

Jo da.

─Jo da? ─"Jo da".

Men det forslaget må komme fra dere.

(skrik)

─Veldig med akustikk her. ─Penger?

─Bestikkelser? Hva da? ─Hvor mye da?

─Hei! ─Glem... Det er uaktuelt.

─Hvor mye? ─I Norge?

Fy faen.

Virkelig, det gjørjeg ikke. Nå kan du gå.

Hei!

Altfor mye akustikk.

Tolv over. Det er mye.

Det er mye.

Dette blir for mye for meg. Hvor faen er Tybring?

─Hei. ─Hva faen driver du med?

Jeg prøver rømningsveiene. Må følge forskriftene.

Vi har akkurat hatt plan og bygg her. Tømmerberg.

─Og alt var i orden? ─Nei, det var ikke det.

Han har ikke fått noen søknader.

Arbeidet må stoppe. lngenting er i orden.

─Nå må du komme opp. ─Jeg trorjeg går ned. Litt lettere.

Bare gå ned, så ses vi inne!

Det går bra med meg. Jeg kommer inn.

─I branntauet? ─Han kommer inn. Han har lurt oss.

Birk! Tybring!

Han stakk av. Han stakk faen meg bare av.

─Han skal ikke bare ordne noe? ─Du så jo at han rømte.

Nei, ikke begynn. Vær så snill.

Vær så snill, Merete.

Dette ordner seg. Vi fikser det her.

Vet du hva? Hør nå.

Det er skikkelig nedtur, men vi løser det.

Nå vetjeg hva vi gjør.

Nå selger vi huset. Da sitter vi igjen med noen penger.

Så tar vi en liten ferie der vi vasker av oss dette.

─Selge? ─Ja, det er ikke for sent.

─Du kan ikke bare gi opp! ─Nei.

Men vi har brutt loven.

Hvis du hadde fulgt med lite grann, hadde ikke dette skjedd.

Jeg? Hva med deg? Hvorfor skal jeg følge opp?

Hør hvor passiv og dum du høres ut.

Hva faen...!? Du gir meg skylden for Tybring?

─Det var du som ville stole på ham. ─Du er opptatt av grisetegningene!

De tegningene gir oss penger! Jeg ofret turen vår for dette.

─Altjeg gjør, er for deg. ─For meg? Ikke oss?

─Slutt, da. ─Det er mitt hus. Jeg har arvet det.

Og den sveisen? Du ser ikke ut som Kurt Cobain. 90─tallsnisse!

Men du er kliss lik lille Martin frа Tande P─show!

Hallo.

Jeg var på do, og dere kranglet, så...

Sorry. Tybring er vekk.

Ja. Han drar alltid når plan og bygg kommer.

Vi drar nå, så...

Men kommer Tybring igjen, kommer vi igjen.

Nei, kom på mandag. Vi skal fikse dette.

Bare gi oss et par dager. Kom på mandag, okay?

Er det nå det er hvis, eller? Hvis det skulle selges.

Vi skal ikke selge. Vi bygger, jo!

Hvorfor er du så interessert?

Guttungen vil ha gokartbane.

Han begynner å bli feit, så da får han rørt litt på seg.

Glem det. Din jævla...

Du får si ifra, da. Hvis det blir noe salg.

Jeg betaler godt. Harjo råd til det.

Ikke sitt der og se dum ut. Gå og bad, eller noe.

─Fy faen, for noen folk. ─Skal vi sjekke...

─Hva sier du? ─Vi er fucka uansett.

─Vi kan jo høre hva han... ─Hva er du for en jævla Judas?

Merete!

─Kom igjen. ─Du drar faktisk?

─Bare gir opp, eller? ─Vi skal dra.

Huset må selges. Du hørte hva han sa.

Vi har brutt loven. Vi har ikke lov til å bo her.

Vi har blitt lurt.

Det er skikkelig ubehagelig, men det ordner vi.

Du er så feig. Stikker halen mellom beina straks det blir små problemer.

Kom igjen, da. Nå drar vi.

Ikke rart du ikke kan gi meg en unge, når du ikke har baller.

(grisen grynter)

Kom an. Ikke vær så vanskelig.

Dette ertalepost...

Oddveig? Går det bra med deg?

Nei, nei, nei. Du...

Oddveig.

Jens! Jens!

Nå har hun blitt helt gæren. Moren din. Kom ut.

─Hva da? ─Hun brenner ned hele huset!

─Hvor da? ─Fort deg.

Hva holder du på med, mamma?

Jeg er 69 år.

─Moren din er 69 år. ─Vet du hvor tidlig det er?

Jeg vet hva klokka er. Jeg kan jo telle.

Ja, men du kan ikke fyre så tidlig.

Nei, nei, nei!

Jens, du skal bli pappa.

─Hva? ─Ja.

─Er det sant? ─Ja.

─Nei. Tuller du nå? ─Se her.

Fy faen.

─Du kødder ikke med meg? ─Nei, du kan ikke kødde med disse.

Fy fader!

─Der satt den. ─Skikkelig bra timing.

Det er jo helt sjukt. Fy faen.

─Jeg er innmari lei meg for i går. ─Nei, nei, nei.

─Unnskyld, Jens. ─Slapp av.

Jeg har vært så ego. Du har helt rett. Vi selger det huset.

Er du gæren? Vi kan ikke selge det. Vi kan ikke gi oss nå.

Vi må ha et hjem til ungen.

Huset er snart ferdig. Jeg setter meg inn i alt.

Så tarjeg over som byggherre. Kan ikke være så vanskelig.

Der satt den. Der satt den!

Ja? Det begynner å ligne noe nå. Hva syns du?

Jeg syns atjeg vil hjem.

Kom ut, da.

Du skal bare være her noen dager. Legen sa at det er lurt.

Eller lurt av legen, som det også heter.

─Du får være med og pusse opp. ─Jeg er sjuk. Kan ikke gjøre noe.

Hvis jeg er frisk, vil jeg hjem. Har du bestemt deg nå, eller?

Ok. Du er sjuk.

Middag klokka tre.

─Hvis noen kan lage mat her? ─Skal se hva jeg får til.

Det blir faen ikke stort. Det blir vel knekkebrød med geitost.

Mamma, nå får du faen skjerpe deg.

Vurder å være litt hyggeligere. Du skal bli bestemor, og greier.

Jo?

─Hei. ─Neimen, hei. Jaså?

Hei sann. Er det Fredrik og Bruno?

Ja, ja. Ja da.

─Du? ─Vi er i knipe. Vi må ha litt hjelp.

Vi har behov for å ta ut 100 000 ekstra i cash.

100 000 i cash, ja. Det vetjeg ikke om jeg kan hjelpe dere med.

Forjeg jobber ikke her lenger, skjønner du.

Jeg måtte gå, som de sa.

Hadde vært litt for raus med noen lån opp igjennom.

Håper ikke det var vårt lån.

Jo, det var det.

Jeg hadde vært litt slepphendt med noen andre. Dere får ikke all skyld.

Hva gjør vi da?

─Vet ikke. Det var siste mulighet. ─Jaså? Var dette siste mulighet?

Ja, det er litt sånn.

Du, vet dere hva vi gjør?

Nå gårjeg inn og tar ut 100 000 på mitt rammelån.

─Nei. ─Jo, det syns jeg atjeg skal.

Jeg vil ikke stå i veien for drømmen deres.

Nå gjørjeg det. Så får vi ordnet opp i dette.

─Kan du...? ─Jo, det gjørjeg.

Så kan jeg låne dere de pengene.

Så sein han er, da.

Kunne funnet et sted med litt færre mennesker?

─Fikk dere tatt ut pengene? ─Ja.

Legg dem inni her. Inni der!

Nei takk.

Nei. Ikke penger.

Har ikke penger.

Du kan bare... Bare gå.

Bare gå.

Neimen i svarte...! Gå! Husj!

Tillatelsen kommer i morgen.

Du kunne ikke lukket konvolutten engang?

Helvete!

Ikke penger, sa du.

Ja. Er du klar til å fortsette arbeidet?

Nei. Vi prøvde å ringe Tybring, men Tybring er vekk.

─Han er sikkert i Thailand. ─Samme det. Jeg er sjef nå.

Er du sjef?

Mr. Grisemann?

Nei, nei, nei.

Vi har en annen jobb. Denne jobben er ferdig.

Nei, den er ikke ferdig. Vi må fullføre den sammen.

Vi kan ikke arbeide uten formann. Nei, det går ikke.

Vi har ikke penger, Tybring har ikke betalt oss på tre uker.

Nei... Hva sa du?

─Lykke til. ─Jeg skal ordne penger.

Javel, rævsleikende mærrapulere!

Kom dere ut av den jævla bilen og sett i gang. Jeg tar over.

Mamma? Hva holder du på med nå?

─Skulle ikke du ha hjelp, da? ─Jo...

Men hva med pengene?

Jeg har penger, din grådige horesønn.

Kom dere ut av den fittesaft─ stinkende bilen og sett i gang!

Ellers kommer jeg og borer deg et større rasshøl, ─

─ så du kan dra hjem og knulle deg sjæl i det!

Okay?

Ut!

Sånn ja, gutter.

Nå må vi... Gå inn og jobbe.

Okay. Endelig, badet er ferdig.

Det tok litt tid, men nå er det perfekt.

Å, ja.

─Dere skal få litt fred. ─Nei! Fy faen.

Ta alle på en gang. Det går veldig sakte!

Hva er dette? Kom igjen.

Gå opp der. Kom igjen, få opp farta.

Han må godkjenne nå, sant?

Han harjo fått 100 000 kroner for å godkjenne.

Her går det for seg, ja.

Hei, hei. Anne Weber, plan og bygg.

Det er jeg som skal godkjenne dette her.

Jeg trodde det var Tømmerberg.

Det stemmer. Det var Tømmerberg, men det er ikke det.

Han er forhindret.

Det er helt konfidensielt, naturligvis.

Han fulgte ikke spillereglene, den godeste Tømmerberg.

Jeg har ikke lov til å si det, men han er korrupt.

─Oi. ─Han ble tatt med 100 000 i cash.

─Uff da. ─Inni en avis.

Men det har ingenting med dere å gjøre. Skal vi ta en runde?

Tilbygget er bygget av halm og leire?

─Stemmer det? ─Ja.

Nettopp.

Da har visstjeg fått sett altjeg trenger.

Ja. Det var vel noe småtteri her og der.

Litt mindre vinduer, ville jeg anbefalt.

Da blir det lettere å varme opp, og mer praktisk.

Men det er forskjellig hva folk vil ha. Smaken er som baken.

Noen liker det på utsiden, mens andre trives best inni.

Men, vi kan vel godkjenne dette. Grаtulerer.

Takk.

Da skal jeg skrive under her. (brak)

Ja vel.

Jeg kommer mer enn gjerne igjen ved en senere anledning. Takk.

Fy faen, den brant.

Den brant.

Se det.

Buksa mi var ikke helt tørr.

Men den brant, da.

Hei sann. Hei, hei.

God dagen, god dagen. Se her. Her har det skjedd litt.

─Vet dere hva jeg har funnet? ─Nei.

Prøv å gjette. Gjett hva jeg har funnet.

─Gjette? Nei... ─Jo, prøv å gjette. Det er så artig.

Se på den. Er ikke den fantastisk?

─En huldrenøkkel. ─Hva er det med den?

Den er så sjelden at du nesten ikke finner den i Norge.

Hva er oddsen? Da snakker vi om vinnerloddet.

Sikkert helt topp, men vi skal ikke bo her.

Dere hadde ikke fått bygge noe her.

Den er så fredet at du ikke får nærme deg området hvor den vokser.

Men sånn må det nesten være. For huldrenøkkelen var her først.

Du. Nå tar du den, og så beholder du den som et lite minne.

Ikke si det til noen.

─Ok. Lykke til. ─Så her kan man ikke bygge noe?

Nei, ikke noen verdens ting. Dere får ikke gå her, engang.

Må gå den veien ut. Forsiktig, forsiktig.

Ok.

Hei, hei.

Ja, ja, ja.

Ja vel, siste strøket med maling, så er vi der?

Nei, da. Da er vi ved "hvis", da?

─Vi selger nå. ─Men med full visning, og budrunde.

Får litt hjelp av banken.

Ja vel?

Ellers så harjo jeg etjævla godt tilbud stående.

Vi kan visst få mer på det åpne markedet.

Kan vi det, ja?

Skulle jeg rett og slett legge på en liten halv million? Så det blir 3,5?

Fire er visst mer det vi kan forvente å få.

Kan vi forvente fire, altså?

Ja men, du? Da gjør vi som forventet.

Så slenger vi på så det blir fire. Da stryker jeg ut her.

Så skriver jeg fire her. Sånn. Så kan du skrive under.

Sånn. Flott. Greit. Da skulle det være i boks.

Da får vi ikke nyte hverandres naboskap, da.

─Takk for handelen, da. ─Takk.

Fy faen.

Kunne ikke være slem purk, sa du?

Å, så fin.

Hun er så fin.

─Går det bra? ─Ja.

Åssen er det på hjemmet? Er det fint?

Nei.

Men så lenge jeg kan komme hit så ofte jeg vil, går det veldig bra.

Det er bare koselig, Oddveig.

Så fin den ble, Jens!

Der, ja!

Se her. Det er boka til Jens.

Det er Den brune grisen. (spikerpistol)

─Hva skjedde nå? ─Jeg spikret meg fast.

Hvorfor skulle du bruke hånda under?

─Hva skal jeg...? ─Finn noe å ta den med.

Ok. Jeg har ikke tro på det, men det er viktig å fare over.

Har du funnet noe, eller?

Så høye. Du har sett bilder av dem.

Jeg innbiller meg at spredningsgraden bare er opp hit.

(eksplosjon)

Norske tekster: Tron Furu Scandinavian Text Service 2018