Original subtitles

I et skogholt i Eidskog ved Kongsvinger,–

–et steinkast fra svenskegrensen, med utsikt til tollstasjonen,–

–Riksveg 2 og furutrær så langt øyet rekker,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Vi skal ikke ha TV! Vi skal på familieferie og kose oss!

Har hundekjetting til ratt!

Er en edderkopp i båten.

Hypp hypp. Skål!

Med 200 campingplasser er Montebello som et eget samfunn å rekne.

Fra Norges kriker og kroker kommer faste ferierende,–

–teltere, kombicampere, bobilentusiaster, hyttefolk,–

–og én og annen fastboende.

–Er ikke pent å le av andre. –Jeg ler av kombicampen!

På Montebello er ingen dager like, men felles for alle som tar turen,–

–er at her blir du tatt imot med åpne armer.

Jeg får ikke med Erik på sånne blåbærgreier.

Velkommen til Montebello Camping.

Erik renser ikke blåbæra. Han renser heller bæra mine!

Tekst: Karoline Aastrup www.btistudios.com

Her går dukken min. Eller vil du ha den til datteren din?

Hvorfor er de ikke klare med scenen? Blir det noe lyd?

Jeg vet ikke.

Er jo litt spent på om det blir i orden til i kveld.

Hvor skal TV–en stå?

Vi skal ikke ha TV! Vi skal på familieferie og kose oss.

Det er ikke så galt, dette.

Preben, det er for tungt. Kan du gå ut?

Det er jenta som kan skyte!

Natt blir dag. Det er morgenstemning på Montebello Camping.

I gapahuken har det vært hektisk aktivitet helt siden gårsdagen.

Et lystig arbeidslag jobber flittig–

–for å få scenen klar til kveldens store konsert,–

–der det lokale kultfenomenet Eda–Pelle er hovednummer.

Primus motor bak scenebyggingen er Tom,–

–som kan konstatere at dugnadsånden er på topp.

Se der, ja. Nå begynner det å ta form.

–Tom! –Ja?

Hvordan blir dette? Er det sånn du vil ha det?

Det blir akkurat som jeg hadde tenkt meg. Dere er...

Det vil si at vi greier å gjøre det du har i hodet uten tegninger?

Ja. Det er det som er toppen med dette, at det ikke fins tegninger.

–Med andre ord, du er fornøyd? –Ja, dere har vært kjempeflinke.

Det er ikke bare scenen jeg er spent på, det er på været òg.

Ser litt ustabilt ut. Men de har ikke meldt veldig store nedbørsmengder.

Så vi får bare håpe på det beste.

Skal holde hardt for å bli ferdig. Vi får satse på bakvegg og tak.

Prosjektet er jeg litt stolt av, i og med at jeg har regi.

Og dette er noe vi har åndet for i mange år.

Og endelig skjedde det noe, og jammen gikk det fort.

Men er jo litt spent på om det blir i orden til i kveld.

Det er jo ikke så mange timene til.

Nå begynner det å bli litt travelt.

Begynner å bli litt overskyet og skummelt for regn.

Nå begynner de å ta ut utstyr fra bilen,–

–og det er jo fullt kaos her nå, rett og slett.

Ta og slå den inn der! Skulle kanskje ha begynt med dette en dag før.

Men vi får gjøre så godt vi kan.

Og se om vi blir ferdig.

Arbeidsmoralen er det ingenting å si på.

Så får vi se om Tom, Roger og resten av dugnadsgjengen blir ferdig i tide.

På vestsiden av plassen er Snefrid og Erik som alltid i full sving.

Boden er ryddet, ræl skal kastes,–

–og uvurderlige platesamlinger skal hylles.

Great original hits, 50– og 60–talls.

Har du sett på den, da? Baby Grand. Se på den!

Den rare musikken! Se den katten, da! Det er sånn gammel... gammel stil.

Har en del... Harry Belafonte har vi, og.

Det er sånn gammel musikk, for de litt oppi årene på 70–tallet.

–Gamlingene! –Ja.

Her er det country... Ordentlig western, indianer– og cowboymusikk.

Og den er fin å høre på, altså! Det er den! Ja.

Så har vi Falco, han er fin. Han der tyske. Falco.

Den gamle musikken er bedre enn piggtrådmusikken som er nå!

Jeg liker bedre sånn gammel musikk.

–Du skjønner deg bedre på den. –Ja, enn på piggtrådmusikken.

–Det der... Hva heter det, sånn... –Hiphop, og...

–Hiphop og de greiene der, nei... –Kan være at vi er for gamle.

–Ja, ja, nei. Nei, det er vi ikke. –Neida.

Men jeg liker bedre den gamle musikken enn det som er nå.

–Joda. Kom deg ut, din stut. –Ja, kom deg ut, ja! Sånn!

Sånn! Ja.

Montebello er som alltid fylt til randen av kontraster.

Dugnadsgjengen jobber utrettelig,–

–mens det vekslende været gir andre rom til å nyte sola mellom slagene.

På hyttefeltet finner vi bestevennene Joakim og Preben,–

sammen med kusinene Julia og Linn Adriana.

Her lå jeg godt.

Etter et noe skuffende første forsøk har ikke Preben gitt opp–

–sin noe uvanlige drøm om å se sin aller første bever.

Vet dere hva? I dag har jeg en overraskelse til dere.

Jeg og Joakim har jo vært ute i den gummibåten der før,–

– og vært på beversafari nede i elva. –Tuller du?

–Det var grusomt. –Men vi fikk ikke sett noe bever.

–Skal vi seriøst oppi denne båten? –Ja.

Sitter som den lekre gallionsfiguren.

Veldig rart at vi ikke ser noe bever.

Nå, siden vi har med dere to som sånne lykketroll,–

–så kan vi dra ned til en lokal beverekspert som heter Patrik,–

–og han driver med jakt og sånn.

Så vi skal ut og skyte litt og padle kano og litt forskjellig.

–Er du seriøs? –Ja!

–Er det derfor... –Så syns vi skal komme oss av gårde!

–Hei, og velkommen til gårds. –Tusen takk.

Jeg ser at dere har kledd dere for jakt. Det er veldig bra. Så...

Skal vi gå ned og se litt der vi skal skyte?

–Ja! –Kom, da.

Kom!

I den lille kommunen Skiptvet gjør en familie seg klar for sommerferie.

Montebello kaller, og far i huset, Kim, skal endelig oppfylle sin drøm–

–om å ta med hele familien på tur i en god, gammeldags kombicamp.

Da skal vi sjekke kombicamp!

Jeg skjønner ikke hvorfor familien er så negative til denne.

Jeg syns den ser kjempefin ut.

Den blir jo stor. Vi slår den opp, svært rom, to soverom...

Og stue bak. Blir suverent.

William, er du ferdig? Har du pakket med shorts?

–Ja. –Ja. Da kan du komme, så går vi ut.

Vi skal bo i kombicamp. Det er det Kim som har ordnet.

Jeg har aldri bodd i kombicamp. Jeg aner ikke hvordan den ser ut.

Så jeg er ikke så veldig positiv til det.

Lea, er du klar?

Da skal jeg vise dem hvor fin den egentlig er.

Det er litt sjarm, da. Her drar vi ut kjøkkenet. Så enkelt.

Litt av problemet med kombicamp er at det bare er jeg som vil bo i den.

Der var dere! Så bra.

Nå tenkte jeg at jeg skal vise dere hvor fin denne faktisk er.

–Hvis du tar der... Sånn, ja. –Dette var tungt.

–Nei, dette er jo ikke tungt. –Skal vi sove i denne?

Vi skal sove her, ja. Det er jo ikke ille, det.

Hvor skal vi sitte, da?

–På stol. Jeg har kjøpt stoler. –Oppi der?

Ikke oppi der. Der skal du sove.

–Det er jo veldig hardt å sove her. –Ta i et tak der nå, da.

–Hvor skal TV–en stå? –Vi skal ikke ha TV.

Vi skal på familieferie og kose oss. Vi skal ut og gjøre aktiviteter.

–Og sove på treplanker. –Nei, nei. Dette blir bra, altså.

Oi.

Og så blir det... Jeg skal slå opp telt her inne.

Det blir ett telt her, med madrasser, og ett telt der inne.

To soverom. Det blir kjempefint.

Se på fargene, da. Det er jo det som er populært igjen nå.

Det er ikke ille, dette, altså. Jeg tror det blir veldig koselig.

–Skal vi sove her? –Ja. Vær litt positive, da!

Nå skal vi faktisk på Montebello. Tenk så kult det blir, 14 dager der.

–Er det et lite heiarop for det? –Et heiarop, sa jeg.

–Heia Montebello! –Hei!

Der, ja! Nå kom smilet! Dette blir knall, dette.

Med pågangsmot og godt humør setter Kim og hans noe skeptiske familie–

kursen nordover mot Montebello.

På plassen til Snefrid og Erik gjøres det klart for en tur til søppeldynga.

Denne store her får vi ta senere, Erik. Og kaffemaskinen til Kjell.

–Ja, greit. –Godt å bli kvitt noe av den dritten.

–Malingsspann og elektriske ting. –Sånn kildesortering.

–Ja, det er kildesortering der. –Blir mye frem og tilbake.

Ja. Blir det. Nei, men da drar vi dit!

–Ja. –Så kommer dere etter.

–Så for dere kan. –Ja. Ha det!

–Da er det bare å hive løs. –Jeg kaster den, da.

Du får ta den. Jeg tar de nye stolene.

Her er det sofaer og litt av hvert.

Jo ho!

Her går både det ene og det andre!

Her går dukken min. Eller vil du ha den til datteren din?

Denne virker. Har du lyst på VHS–spiller? Den fungerer, den!

Men nå har vi jo TV. TV med innebygd DVD inne i vogna.

Så hvis det er litt på høsten, litt kaldt... Vi har jo masse filmer.

Med han Clintern, og det der. Vi liker westernfilmer.

Krigsfilmer og actionfilmer, med han der Steven Seagal.

Den er fin, altså. Vi har jo filmer med ham, da.

–Var godt å bli... Dette var søppel. –Ja, det var søppel.

–Ja, dette er... –Canal Digital– og Viasatbokser.

–Nei... –Skoene mine! De skal ikke hit.

–Nei. –Skal du ha sko? Skoene mine, jo.

–Drill. –Drill.

Den er tom. Nå er det bare sko igjen.

–Sko igjen, ja. –Ja.

–Da går det som søppel. –Da er det bare å hive. Sånn!

–Da var vi ferdige her. –Ble kvitt litt i dag òg.

Da skal vi til Tobøl og hente takrenner.

–Ja. –Må betale først.

Ja. Har penger, og. 100 kr, ja?

På Montebello er konserten like rundt hjørnet–

–og første artist er Øivind Roos, ikledd sitt alter ego, Eda–Pelle.

Her står vi bra, Kalle.

En svensk trekkspillkonge som ankommer Montebello–

–i en Volvo Amazon med egen sjåfør.

Da var vi her. Montebello om kvelden. Dette skal bli gøy.

–Hva med det andre? –Det skal fungere.

Ja. Har du vært her noen gang, Kalle?

Jeg har ikke vært her mye. Det er mye større enn jeg trodde.

–Ja. Større enn Charlottenberg! –Ja, det er det virkelig.

Oi, oi, oi, oi, oi.

Ikke stikk av, folkens! Vi skal spille, for søren!

Men hvorfor er de ikke klare med scenen?

–Blir det noe lyd? –Jeg vet ikke.

Hvor er backstage? Er det...

Backstage er bak scenen.

Er det bak scenen, ja. Akkurat.

Der har vi Eda–Pelle. Eller Øivind, som han heter.

Han er litt skeptisk, tror jeg.

Skal vi begynne å pakke ut, folkens? Begynne å rigge til litt?

–Ta det rolig. –Det er lett å si, det.

Lett å si. Du skal ikke spille her om en time.

Nei. Jeg har vært i samme sjanger før. Det går så bra.

–Jaså, er det gutta? –Det er gutta.

–Nå... –Du er klar, ja?

Ja. Jeg er klar, men alt annet er ikke klart.

Dette går kjapt. Vi kommer frem. Vi begynte i går.

Ja, ja. Skulle ha begynt i forgårs, da. Så hadde vi vært ferdig.

Ja, ja, ja.

–Tviler du? –Jeg tviler ikke på at det går.

Men jeg er litt stresset med tiden.

–Du må ha stått på. –Har det.

–Veldig bra, veldig bra. –Jeg er stolt av dette.

Dette har vært hjertebarnet mitt. Har endelig fått til noe.

Vi har spurt om dette i mange år, og endelig ble det realisert.

Så dette er bra.

Nå er vi ferdig med å snekre for i dag. Det har skjedd masse i dag.

Nå må vi gi oss, så de får rigget opp musikken,–

–og vi skal få dusjet og ordnet oss. Så jeg må feie litt.

Ser at kjerringa har vært ute og flydd, det begynner å bli skakt.

Så... Men, men. Det holder vel et par runder til.

Med ganske klar scene og været på bedringens vei,–

–kan Tom og dugnadsgjengen si seg godt fornøyde.

Og Eda–Pelle kan sette i gang med side forberedelser.

Noen som ikke lar seg affektere av formiddagens stress–

–er venninnene Anki og Trine,–

–som er på utflukt for å teste sine nye fiskestenger.

Den virker jo ikke! Kom igjen, da.

–Det er jo ikke revers på den! –Jeg har med min egen stang.

–Nei, Herregud. –Dette går jo ikke!

Se. Det er sikkert noe feil.

Hvorfor går den ikke tilbake? Den har satt seg fast.

–Allerede? Men tråden er jo løs. –Ja, jeg får ikke spolet.

–Det er ikke revers på den. –Da må du sikkert dra noe ut. Få se.

Se, jeg får den inn, jeg. Klarte det. Jeg er smart.

–Hva trykket du på? –Se. Der kommer den!

Nei, få den.

–Den vil ikke virke når jeg gjør det. –Du må ikke holde på den, da.

–Slipp! –Jeg er nervøs.

Det fungerer jo ikke!

Det er helt sant. Nå kan du ta den. Jeg tar den.

Jeg liker ikke denne fiskestanga.

Én, to, tre.

Slipp! Datt den av?

Syns jeg er flink, jeg. Og slipp. Der, ja!

Herregud, bare blåbær!

Man skal jo øve før man blir flink. Det er bare noen som har det fra før.

Og så skal man egentlig ikke prate når man fisker.

Mens jentene prøver så godt de kan å være stille,–

–får Joakim, Preben og kusinene innføring i Eidskogens villmarksliv.

Nå kan vi ta det med sikkerheten.

Nå skal vi rigge opp her, så man sitter der inne.

De som ikke skyter, sitter bak, så ingen går fremfor, og sånt.

Da skal jeg vise dere hvordan dette gjøres. Følg med på målene der nede.

Jeg har ikke fått på meg hørselvernet. Sånn.

–Jeg blir angrepet, få den bort! –Den er borte.

–Kan jeg se med kikkert? –Ja, den ligger der.

Ser jo ingenting.

–Det så lett ut. –Oh my God. Så du det der?

–Du. Utkikk. Over eller under? –Hva?

Var den borti trestammen, eller over?

–Jeg fulgte ikke med. –Skal se en gang til.

–Prøv igjen, så skal jeg se. –Så bra.

–Jeg har skikkelig vondt... –Trist at pølsa bare fyker...

Der røyk sennepen.

–Hvem vil begynne? –Fus!

–Vær så god. –Takk.

Nei, nå mistet jeg den ut av siktet.

Der. Da sikrer jeg dette på kamera!

–Har du tatt av sikringa? –Da trykker du bare...

–Se på det! Oh my God! – Neste.

Nå er det skudd i. Så når du trykker der, smeller det.

Kast! Jeg tør ikke.

Vi tar det en gang til.

Kast! Nei, jeg tør ikke!

Føler at den lever, skjønner du. Kast!

–Skikkelig! –Bra!

–Så ikke hvor jeg skjøt, jeg. –Er ikke så nøye. Du skjøt.

Nå prøver vi hagla på litt forskjellige mål.

Du fikk jo ikke skutt skikkelig før, så nå får du prøve litt Rambostil.

Det er kult.

Kom igjen, nå. Rett etter hverandre. Bare pang, pang, pang.

Der snakker vi.

Det er jenta som kan skyte.

Det er bra.

Så dere det, eller?

Men nå må vi dra og se om vi får noen bevere, for nå er det bevertid.

–Skal vi gå og se? –Ja!

–Ja. Kom, da! –Ikke noe stress.

Så var det å betale. Og bite i det gamle eplet.

Jeg prøver å finne nøkkelen til kombicampen.

–Sikker på at du ikke har den? –Ja.

Ja, da har vi et problem.

Åpningstid fra ni til fire, film og dildo kan du hyre. Nei, ikke reklame.

Det er duket for konsert på Montebello Camping,–

–og en nesten ferdigbygd scene står klar til å ta imot Eda–Pelle.

Om det er noe jeg ser, så er det dårlig.

En slik begivenhet har ikke unnsluppet–

–redaksjonen på Radio Sentrum,–

–som i dag debuterer med en fersk stuntreporter.

Ja, da er vi på Radio Sentrum.

Og nå er vi på Montebello, der Eda–Pelle skal holde konsert,–

–og jeg tror det blir bra stemning her.

Hva tror du, Eda–Pelle?

Det blir bra. Tror det kommer folk, selv om det er litt kaldt.

Vi får håpe været holder.

Ja. Vinden er det verste. Det blåser så ille.

Det går bra. Det blåser i belgen min også.

Ja, ja. Vi tror at det blir fullt her, altså.

–Ja, tror du? –Ja. Alle skal til gapahuken.

–Bra. –"Eda–Pelle skal vi høre på."

Det blir bra. Det er trevligt, som svensken sier.

Ja, det er veldig trevligt.

Vi får håpe det blir bra stemning.

Da får du ha lykke til! Vi snakkes litt senere.

–Dere også! –Jeg skal gå og snakke med publikum.

Spørs om du får den gjennom tollen.

Ja, ja. Vi får ta sjansen her borte. Da prates vi!

Takk for det!

–Ja, hei. Jeg er fra Radio Sentrum. –Radio Sentrum, ja.

Vi lurer på hvordan det er med tulletollen og beslaglegging.

–Ja, du ser dagens beslag. –Det var ikke mye!

–Nei. Det er en mann fra Valdres. –Såpass, ja. Da er det hjemmebrent?

Han påstod det var vin. Jeg venter på å få undersøkt det...

–På laboratoriet? –Etter at jeg er ferdig på jobb.

–Ja, ja. Da... –Ja.

–Ja. –Ja. Det tipper jeg det er, ja.

–Det er bra. –Da... Ivareta publikums interesser.

–Der, ja. –Mens Sverre imponerer som reporter,–

–har Kim og familien lagt to drøye timers biltur bak seg–

–og ankommer Montebello i stil, med kombicampen på slep.

–Hvor la du nøkkelen til kombicampen? –Vet ikke.

–Nei. Det vet ikke jeg heller. –Nei.

–Har du den ikke i veska? –Nei. Det har jeg ikke.

–Jeg er med deg på ferie. –Ja.

Kim har ansvar for ferie i år.

Jeg prøver å finne nøkkelen til kombicampen.

Ellers får jeg ikke lukket den opp. Men jeg trodde hun hadde den i veska.

Er du sikker på at du ikke har den i veska? Ja, da har vi et problem.

–Men jeg har den ikke. –Jeg har den ikke.

Det var jeg som hadde nøkkelen sist, tror jeg. Kanskje.

Den ligger kanskje i gangen. Hva gjør vi da?

Jeg hadde den her, hvis ikke jeg har glemt den. Der lurte jeg dere!

–Jeg ble litt nervøs nå. –Du ble det.

Det var deilig. Da kan vi åpne kombicampen!

Koselig å ha med barn på camping. Jeg tror de vil syns dette blir moro.

Selv om de sier det ikke blir moro, så blir det moro. Eller hva, barn?

Ingen svarer, så de er nok ikke så positive.

Jeg skjønner ikke hvorfor de er så negative,–

–for det er så utrolig enkelt å bygge.

Jeg har gitt litt opp. Jeg er klar for ferie, ikke for å drive med det.

Nå kommer Jeanette til å bli fornøyd, for nå ser hun hvor fint dette blir.

Er dere mer fornøyd nå, barn? Begynner å hjelpe?

Blir det ikke fint? Her får dere telt.

Dere ser så positive ut. Det blir veldig fint.

–Ja. Det ble fint. –Skulle ikke vi hatt med TV?

TV? Nei, nei, nei. Vil dere komme og se, eller?

–Kan vi spise? –Vil du ikke se?

–Det ble fint. –Det ble fint.

Ja. Det er det jeg har sagt hele tiden.

Det er bra.

–Skal den bo der, òg? –Den skal bo her.

Sånn.

Med kombicampen halvveis på plass–

–kan Kim glede seg til to ukers familieidyll på Montebello.

I Tobøl gjør Snefrid og Erik de siste innkjøpene til spikerteltet.

Det omfattende prosjektet har ikke blitt billig.

–Det har kommet opp i 20 000 alt. –Ja, noe rundt der.

Ja. Det blir nok et par lapper til, med listing og sånn.

–Så skulle du ha noen lekter? –Ja.

–Det skal vi bruke til å... –Kle innvendig.

–Innvendig. –Nederst.

Nederst. Det skal tettes, og vi skal ha brystpanel–

–en halv meter opp fra vogna og bortover hele veien.

Må ha noen lekter.

–Skal du ha så mange lekter, Erik? –Ja.

–Enda flere? –Ja, jeg skal ha åtte.

–Åtte stykker? Oi. –Ja.

Når vi får besøk, vil jeg ikke ha røyking inne i hytta.

Derfor kan de sitte ute i vinterhagen.

Så... Jeg må jo sitte der og røyke selv, vet du.

Men da kan jeg jo ha gassovnen på.

–Ja. –Har du med renna?

Ta med renna ned hit!

–Da får vi tjoret det fast. –Vi får surret det.

Tjore, tjore, tjore.

Vet du hva vi skal etterpå? Da skal vi på pizzahuset og spise pizza.

Nå er det to dager siden sist.

Nå skal det bli deilig å få slappet av etterpå med en pizza.

Det fortjener vi nå.

–For rabatten. –Montebellorabatten.

Ja, Montebellorabatten har vi fått.

Hver gang vi er der, får vi den 25–prosenten.

Så da får vi bare kjøre opp og betale, vi, da.

–Og se glade ut. –Ja. Og se glade ut.

Da var det å betale, og bite i det gamle eplet.

–Iallfall det sure. –Hva?

–Iallfall det sure. –Sure eplet?

–Ja, da kjører vi opp og betaler. –Ja.

Mens Erik og Snefrid biter i det gamle, eller sure, eplet,–

–går de glipp av oppkjøringen til dagens konsert.

Heldigvis kan de tune inn på Radio Sentrum–

–og få fyldig rapport fra stuntreporter Sverre.

Ja. Vi er samlet i gapahuken på Montebello Camping.

Så... Lytterne på Radio Sentrum skulle vært her nå.

Stemningen er veldig bra. Mye folk.

Så... Og flere blir det utover kvelden, får vi håpe.

Så vi skal få rapport hele tiden. Og vi skal prate med publikum.

Hva tror du om stemninga?

Stemninga her med Eda–Pelle, den tror jeg blir knall.

–Det tror jeg òg. –For Eda–Pelle har mange fine viser.

–Litt "på kanten"–viser, òg. –Han hadde bra repertoar, sa han.

Jeg er spent på hvordan det blir med Eda–Pelle i kveld.

For han er liksom... Han er litt grisete inni mellom,–

– og så litt sånn fint og koselig. –Avrunder veldig fint.

–Så det blir spennende. –Det blir spennende. Og rundt.

Ja, ja.

–Den er fin. Lykke til! –Ja!

Den store Eda–Pellekonserten er like rundt hjørnet,–

–og gapahuken fylles av et forventningsfullt publikum.

Det bryr de eventyrlystne vennene Preben og Joakim seg fint lite om.

De har med seg venninnene Julia og Linn Adriana–

–på en utflukt i Eidskogens vakre natur.

Dagens mål er å se en bever, og de har satt seg godt til rette.

Tauet ryker. Preben, det er for tungt. Kan du gå ut?

Skal vi ut alt? Vi er jo ikke ved vannet ennå!

Det siste stykket må dere ta selv. Kom igjen, nå.

–Du, jeg tok manikyr i går. –Ta i et tak nå, da.

–Så fordeler vi vekta. –Det er edderkopp i båten.

Kunne du fjernet edderkoppen før vi fortsetter?

–Hvor er den? –Der.

Å, den store der! Er så liten at man ikke ser den.

–Da kan vi fortsette. Der, ja. –Der, ja.

–Så tar jeg litt her. –Pingle, Joakim.

Takk! Skal jeg sette meg i først, eller?

–Kan du ikke det? –Halleluja!

–Det var nesten som på Lise Berg. –Når dere skal se etter bever,–

– må dere være helt stille. –Vil du ta edderkoppen?

Unnskyld at jeg avbrøt, altså.

–Jeg skal ta edderkoppen. –Ja.

Ja. Sånn edderkopp har jeg aldri sett. Nå er den på snora.

En sånn grønn en.

Sånn. Fiskemat!

–Jada. –Må padle ut litt.

–Er det kano eller kajakk? –Mange edderkopper her!

–Få den åren! –Ta imot. Vent litt.

–Takk. –Ser at jeg er en erfaren...

–Erfaren beverjaktspesialist. –Jeg føler at dere er klare.

Kjenner det er litt kjølig. Har du et fleecepledd?

Håper det er greit med edderkopper bak i båten.

Klare eller ikke, kanotur blir det. Så får vi se om den glade kvartetten–

–klarer å være stille nok til å se en bever eller to.

Tilbake i gapahuken kan konserten endelig starte.

En riktig god aften! Så trivelig å se så mange folk her på Montebello!

Nå har jeg bodd rett på andre siden av grensen i 27 år.

Det er første gang jeg er blitt invitert hit. Hyggelig, ikke sant?

Ja!

Og så er det jeg som har pornobutikken her borte.

Hyggelig å se så mange av mine faste kunder her i dag!

Veldig hyggelig. "Pelles Porr", heter det.

Pelles Porr, Pelles Porr, best i øst og vest og norr!

Åpent fra ni til fire, film og dildo kan du hyre.

Nei, jeg skal ikke reklamere.

Jeg begynner med litt trommesolo. Kjør i gang!

Én, to, tre, fire!

–Skål! –Skål!

Sånn skal det låte. Det var bra.

Så svinger vi på seidelen igjen. Hei, skål!

På sørsiden finner vi Kim og familien,–

–som etter mange timers rigging–

–endelig kan markere feriestart på klassisk campingvis.

Da er ferien offisielt åpnet.

Nå blir det grilling, og det blir deilig.

Da kan vi nyte stillheten så lenge. Det er ferie!

Det er godt!

Ja, da har vi endelig kommet oss på plass, fått opp kombicampen, og...

Vi er kjempefornøyd. Vi er veldig fornøyd med plassen vi har fått.

Så dette blir en knall uke. Eller, to uker.

–Det er ikke pent å le av andre. –Nei. Jeg ler av kombicampen.

Den ser skeiv ut, alstå!

Men den er veldig fin. Jeg er veldig fornøyd med den.

Hadde ikke fått den opp. Neida.

Jeg er veldig fornøyd med den, jeg.

Se hvor skeiv!

Det er fordi jeg ikke har med vater. Jeg syns den ser ganske bra ut.

–Litt skeiv. –Ikke sikker på om den er helt oppe.

–Vi er i hvert fall på plass. –Ja.

Om kombicampen er litt på snei, det går bra.

–Ja. –Bare vi får ferie.

Så jeg... Nei, det blir en bra ferie. Det kjenner jeg på meg.

Takk skal dere ha!

I gapahuken er en vellykket Eda–Pellekonsert over,–

–og stuntreporter Sverre sender enda en rapport.

For kvelden er nemlig ikke helt over ennå.

Dere lytter fortsatt på Radio Sentrum,–

–og nå har vi hørt en veldig bra konsert av Eda–Pelle.

Og nå kommer den nye Montebellosangen.

Det er Borderline som skal fremføre den nye Montebellosangen.

Så jeg er litt spent.

Vi skal framføre vår låt, som vi har kalt noe så enkelt som "Montebello".

–Herlig. Montebello, er vi klare? –Ja!

Nå kommer den! Nå kommer den!

Jeg har sett det meste her i verden Har fartet både land og strand

Så sanden i Sahara Vært stammeprins i Ghana

Og seilt på det meste av vann Ok, jeg vet at jeg er litt på grensen

Og her på grensen Ja, der havna vi til slutt

Vi fant oss ei perle Mellom furutrærne

Trenger ikke lenger rote rundt

Kom og bli med Og du vil få se

Montebello er mitt evige sted!

Montebello

Harrytur og voksenbrus Slaraffenliv i furusus

Montebello

Harrytur og voksenbrus Slaraffenliv i furusus

Med grillings og glass Gin on the rocks

Er sommer'n for meg i boks

Da er sommer'n for meg i boks!

–Tusen takk! –Ha en god fortsettelse på sommeren!

Den satt!

Dette er ok!

Det er knallbra.

Like bra hver gang!

Konserten er over. Publikum har storkost seg,–

–og en som er spesielt fornøyd med dagen, er Tom.

Scenen har vært hans hjertebarn,–

–og etter kveldens konsert vil han avslutte med en aldri så liten tale.

–Hallo, folkens! –Hallo!

Kjære venner. Kjære fastboende, og kjære dem vi ikke kjenner.

Nå vil jeg få lov å gi en takk til dem som har vært med på dugnaden,–

–og bygd opp denne fantastiske scenen.

Og... Håper vi får en trivelig tid sammen her.

Takk for meg.

Vi har kost oss så fælt. Ikke sant, brodern? Ja.

Det beste med alt er at søsteren min kom i dag.

–Jeg kom i går, jeg. –I går, ja.

–Samme det. –Jada.

–Nå er det på igjen. –På igjen.

Ja, nå har vi vært på langtur.

Nå har vi fått kjøpt både maling–

–og tetningslister, og to–firer og lekter og alt.

–Ja. –Så det bare å begynne å jobbe igjen.

Ja, nå er jeg spent. Så dere noen bevere, eller?

Jeg så bever. Jeg så rumpa på den. Jeg så en beverrumpe.

Jeg så ingenting, jeg.

–Så vi tar den med hagla til høsten. –Ja, men da... Nei, det gjør vi ikke.

Da må jeg gå.

Ja, da er kvelden over. Vi har hatt veldig god stemning,–

–og vi har hørt på Eda–Pelle.

Veldig bra vitser og slikt, og den nye Montebellosangen.

Så vi er... Det var veldig bra stemning.

Folket jublet og klappet. Det var gøy.

Da setter vi over til Radio Sentrum, med Gjermund Kaknes i studio. Takk!

–Hei, hei. –Hallo. Hei.

Videre nå hører du Glomdalsmusikk, lokalt innslag.

Og etter det hører du Røveren.

–Oi! –Gule.

Jeg spiser middag på min egen restaurant med onkelen min i dag.

I am your father, Luke.

Det jeg egentlig er nervøs for, det er oppmerksomheten.

Kjære Monica og Hans.

Biceps, altså. Takk Gud for at jeg har det.

Nei. Sånn!

Alt som har med karaoke å gjøre, syns jeg er gøy.

–Du får ikke lov å si så mye. –Jeg vil gjøre dette til jeg stuper.

Filmer du inni bilen? Javel.