Original subtitles

Takk, Anna og Stefan.

Nei, bli stående.

Å starte egen bedrift tar det meste av ens tid.

Det er viktig at dere liker det dere skal gjøre.

Man må være engasjert i sin nye bedrift.

Anna og Stefan har virkelig hørt på dette.

Men fins det et marked? Og kan ideen bære seg?

-Hva sier undersøkelsene deres? -At det går.

-Hvor stor er kundebasen deres? -200 000.

-I Borlänge? -50 000 bor der. I Sverige, så klart.

Men dette kurset er bare for lokale bedrifter.

Vi kjører postordre fordi kundene er så spredd.

Da er kanskje deres definisjon av kunden feil.

Kanskje dere skal selge alle typer spill, ikke bare Dungeons & Dragons.

-Rollespill. -Alle spiller jo spill.

Gå etter Trivial Pursuit-spillere, Pictionary-spillere, Jenga-spillere.

Ludo-spillere... Det fins masse.

Er det slik dere håndterer spørsmål fra en investor?

På fredag vil jeg se et nytt salgsoverslag - for Borlänge.

Man kan ikke vite hvor mange som kommer til å kjøpe.

En utregner gjetning rekker langt. Vi tok dem metoden siste uke.

-Hva? -Hva mener du med hva?

-Det var det vi gikk gjennom. -Men hvordan kan man vite?

Ved å sammenligne med lignende bedrifter.

Men det fins ingen bedrifter som Design-Akutten.

Nå går vi videre. Jonas, vær så god.

Jo mer mennesket oppdager naturen og eventyret,-

-vil desto flere ut i det grønne.

Prosjekt: Eventyr gir deg og din bedrift-

-en herlig naturopplevelse og et fantastisk eventyr.

Eventyret er innledningsvis inndelt i tre ulike nivåer:

Ett, "Lett", to, "Middel", tre, "Vanskelig".

-Det ser proft ut. -Takk. Alt er gjort på data.

-Hva er på bildet? -En klatret på toppen av en stein.

Fint. Men hvem er kunden din?

De er ambisiøse bedrifter og foreninger-

-som vil bedre teambyggingen og få en annen følelse.

-Er det et behov for det? -Jeg har en markedsundersøkelse.

Den viser at folk har behov for å oppleve naturen i ordnede former.

-Konkurranse? -Fint du spurte. Det fins knapt.

Bare konferanser på hoteller og ferger.

Enkeltpersoner kan leie hytter og sånt, men...

kult!

Hei. Vil du ha skyss?

Går det bra her?

Til venstre her.

Hva skulle man gjøre da? Vandre, padle...?

Ja, og vading for nivå 2, og klatring for nivå 3.

Og det er bare det?

Nei, man må få fram en følelse av eventyr også.

De tror kanskje at de skal gå, så sier vi at de skal padle.

Eller de vet ikke hvor de skal. Sånne ting.

-Så det blir litt spennende? -Akkurat.

Så tenkte jeg at jeg kunne ta med en kake ut i skogen.

Så når de er sultne, spiser jeg den rett foran dem.

Men det er vel viktig at det er tilpasset situasjonen?

Ja, det er sant. Kanskje det bare er dumt.

-Du vet ikke før du har prøvd. -Ja...

Vet du hva? Du kan ta med klassen og prøve ut ideen din.

-Vi betaler. -Tuller du?

Syns du at det er rart? For om du ikke vil det...

Klart jeg vil! Kan du bare bestemme det?

Det må vel godkjennes, men det er en formalitet.

Takk, Åsa!

Vi skal langt pokker i vold, bort fra all denne skitten.

Nye sjokkrenter i banker og finansinstitusjoner-

-har skremt svenske husholdninger.

Variabel lånerente ligger nå på over 20 %.

Bankene oppfordrer folk til å velge fastrente.

De tilbyr 15, 17, til og med 20 % fastrente over 2 til 5 år.

Ingen gunstige tilbud til de som planlegger å kjøpe bolig.

-Hvorfor følger vi ikke stuen? -Hvem har kartet?

Det er veldig bratt her.

Da går vi videre.

-Hvorfor skulle våpen virke sånn? -Man er en krigerrase.

Med nok krefter, kan jeg slå deg i ansiktet med geværet-

-og blåse skallen av deg samtidig.

Er det det eneste våpenet? Hva med ferdigheter?

-Liksom. -"Liksom"?

-Ja eller nei? -Nei.

Du bare plukker opp våpenet og bruker det som en ekspert uten trening?

-Glem det. -Det skal jeg virkelig.

Eller kanskje du vil leke cowboy og indianere?

-Det er bare noe jeg jobber med. -Jobb videre, da.

Hvorfor går han så langt foran?

Jeg visste. Vedder på at han ikke merker at han har gått fra oss.

-Han leder denne turen. -Er du ikke hard mot broren din?

Jeg går og tar ham igjen.

-Må vi gjøre det Åsa sier? -Vi må ikke gjøre det noen sier.

-Jeg mente med butikken. -Hvem bryr seg?

Det ville vært kjedelig å ha vanlige spill.

-Svarte faen! -Hvordan gikk det?

Vi kunne få en butikk på kjøpesenteret. Det kunne vært bra.

Kanskje det er for dyrt. Kanskje vi kan få en investor.

De bygger butikklokaler på utsiden.

-Da kan vi henge utenfor. -Er du helt dum?

-Tror du vi får åpne en butikk? -Nei.

Har det noensinne vært en butikk for rollespill på landet?

Eller to jenter som kler om møbler?

Eller en idiot som ikke kan lese kart på en tur?

Har du noensinne sett noen sånne bedrifter før?

Vet du hvor vi er?

Ja. Vi er snart der vi skal slå leir.

Ok. Kan du vente her mens jeg henter de andre?

Er det ikke herlig her ute?

Jeg tror jeg skal kjøle meg ned litt.

Så herlig.

Hvordan ligger vi an?

Bra.

-Er det langt til leiren? -Et stykke.

Det hadde vært bra om du og jeg var samkjørte.

Så kan jeg hjelpe deg å holde humøret oppe.

-Stoler du ikke på meg? -Klart jeg gjør det, Jonas.

Det er bare det at det er vanskelig å slippe kontrollen.

Eneste måten å få kontroll over noe, er å slippe taket.

Så deilig! Skal ikke dere bade?

-Blodigler? Nei takk. -Det er kaldt.

Åsa... Jeg har hørt rykter om at du var vill da du var ung.

-Hvilke rykter? -Hun var med i en gjeng.

De holdt på med spik, festet, skatet, fletchet...

Vi gjorde vel en del dumme ting.

Hva er så morsomt?

At Åsa liker fletching.

Hva er det?

Det er når man heller fløte i anus.

Når den har sjokoladefarge suger du den opp med sugerør.

Herregud!

Så barnslig...

Kan ikke noen fortelle en morsom historie?

-En god en. -Ja. En snuskete en.

-Fortell en du. -Jeg kan ingen.

Det skjønner man når man ser på deg og kjæresten din.

-Du aner ikke. -Bevis det.

Jeg kan fortelle en.

Ja...men ikke noe om fletching.

Nei. Det kan Åsa fortelle selv.

Veldig morsomt.

Kom igjen, fortell.

Jeg ble igjen da de andre forlot rommet.

Han kommer fram og setter seg på min benk.

Jeg blir nervøs, reiser meg og takker dor i dag.

Han stiller seg foran meg og går et skritt nærmere.

Han sier at jeg ikke bare er smart, Men vakker også.

Jeg svelger og skammer meg, men tenker samtidig:

"Ditt mehe, du har ikke tenkt på annet i ukevis."

"Du også," sier jeg og ser opp.

Vi begynner å kline.

Det er som en berg-og-dalbane. På veien opp sier hjernen min:

"Nei, dette er galt og kvalmt."

På vei ned omfavner kroppen min mannen med hvert eneste molekyl.

Vi river av oss klærne og han løfter meg opp på benken.

Jeg lar ham komme inn i mitt varme skjød.

Vi beveger oss fortere og fortere.

En glødende varme sprer seg gjennom kroppene våre-

-og binder oss tettere sammen.

Alle følelsene samles i et punkt av intenst lys-

-før jeg eksploderer.

Jeg lukker øynene og lar stillheten ta meg.

Når jeg åpner øynene...

...så er han borte, og jeg også.

Dagens time var over...

Så modig du er.

Hva holder du på med? Jeg fant på det.

-Jeg trodde... -Dere ville høre en snuskehistorie.

Hvorfor må du glefse til alle hele tiden?

Fordi jeg hater å være i skogen, og jeg hater å være sulten.

Jeg også. Når skal vi spise?

-Om en stund. -Hvor lenge er det?

Kommer an på hvor fort dere går.

Du så på kartet. Har vi gått oss vill?

Nei, jeg sjekket bare den beste veien.

Har vi gått oss vill har jeg et tips. "Special Forces' Handbook."

Se side 73 om omgruppering.

-Hvor avtjente du militærtjeneste? -Det er hemmelig.

Jeg tuller. De slapp meg ikke inn. Ryggen. Men jeg klaget.

Jeg sikter på Faluns missiltropp. Hørt om den?

Ja. De kom til vår avslutningstrening.

I NATO kaller de seg Arctic Warfare Platoon. Kult, hva?

Vet du hva vi kalte dem? Missilsmurfene.

-Hvorfor det? -Missilet er trådstyrt.

Ja, for at de skal kunne styre den i luften.

De traff aldri målet når vi ba dem om støtte.

Så sa en smurf: "Det er noe galt med tråden."

Hvor kult er det på en skala?

Hva tror han at han er, ett med naturen?

"Kommer an på hvor fort dere går."

Hvor langt skal vi egentlig gå?

Da får de hente maten. Jeg går ikke lenger.

Ikke jeg heller.

Kan du spørre hvor langt det er?

-Har det gått en stund nå? -Ikke helt.

Ålreit.

-Du kan ikke bare sette deg. -Gå rundt!

-Hva gjør du? -Jeg vil ha mat!

Og jeg vil vite hvor langt det er igjen. Sett deg!

Jonas... Vi har et problem.

-Dette er ikke ålreit, Jonas. -Dette er ingenting.

-Har vi gått oss vill? -Nei, det har vi ikke.

-Du må kommunisere med gruppen. -Kom igjen...

Nå setter vi oss ned, så viser Jonas oss på kartet hvor leiren er.

Ikke faen!

-Jeg går ikke en meter til! -Ikke jeg heller.

-Hvor er teltet? -Vi skal vel ikke padle nå?

Spis.

-Hva faen er dette? -Vent, vi må dele likt.

Er dette all maten som fins?

Dette var jo ingen ting. Faen.

-Jeg tok med denne til oss. -Ved Alarons tårn...

Du vet virkelig hvordan man forfører en kvinne.

Jeg ville vente til du virkelig satte pris på den.

Kan jeg få smulene?

Glem det. Jeg har fettceller å fore.

Hvordan kan du gi oss dette? Det metter jo ingen.

Og drikke? Vi trenger energidrikk eller vann.

Drikk ditt eget piss, som boken sier.

Morsomt. Du kan vel fletche Stefan?

Har ikke fløte, ellers hadde jeg gjort det for lenge siden.

Kan du ikke sprute på denne chipsen, så jeg får litt mer energi.

-Skal du også klage? -Jeg prøver bare å hjelpe til.

Som da de nektet å gå videre?

Uvissheten gjør dem urolige.

De vet ikke hvor leiren er, når vi får mat neste gang...

-De er ikke vant til dette. -Jeg tror du ikke er vant til det.

Nå har du en sjanse til å gjøre dem glade.

Den er min.

-Er det en kake? -Vi skal vel dele, Jonas?

Jeg fikk ikke noe chips.

Du kan ikke spise en hel kake uten å dele med oss.

Er du helt tilbakestående?

Nei. Er du?

-Hva holder du på med? -Hva mener du?

Stopp! Jeg snakker med deg!

Det er ok, Jonas. Det er bare en øvelse.

Nå padler vi til leiren og begynner på nytt i morgen.

Eller har du planlagt flere overraskelser?

-Nei. -Så fint.

-Er det langt til leiren? -Jeg skal sjekke kartet.

Seks-sju timer. Han har regnet litt feil.

Litt? Vi kommer til å padle hele natten.

Han kjørte kanoene hit. La oss se langs veien.

VI er midt ute i villmarken.

Sjekk veien. Det kan være et hus like ved.

-Da går vi nå. -En av oss holder.

-For å spare energi. -Jeg er enig.

Jeg går.

Ikke så fort...

-Hva i helvete er dette? -Ikke snakk til ham.

Åsa, vi anmelder ham for dette, ikke sant?

La oss bare komme oss hjem.

-Du må dytte den... -Hopp ut!

Jag holder på!

Dytt den ut.

-Bli sittende. -Jeg tror dette går.

Om du går ut og dytter.

Men i helvete, har du ikke sjekket ruten?

-Vi bare bærer dem. -Er det langt med trær?

Kan du svare oss?

Du har en blodigle på beinet.

Se...

-Du skal få svi for dette, gutt. -Fint sagt, Anna.

Slapp du opp for stygge ord sammen med dine overflødige kalorier?

-Jeg gjør deg en tjeneste. -Jeg skal drepe deg langsomt, stakan.

Kukksugende fitte, jeg skal skjære av deg kukken-

-og få deg til å spise den mens du fortsatt lever!

Jeg hater deg mer enn noe annet enn i hele den bedritne verdenen!

-Myggen eter meg levende. -Meg også.

-Hvor langt er det igjen? -12 til 15 timer.

-15 timer? -Like godt å regne med?

Om det er så mye barnåler hele veien.

-Åh, alle klager. -Så rart.

-La oss gå videre. -Jeg orker ikke.

-Dette har ikke gått etter planen. -Drikker vi eller holder taler?

Jeg mener, hva skal vi gjøre nå?

-Er det mye mat i leiren? -Masse.

Hold kjeft, jeg vil ikke høre.

Var det godt, Karin?

Hvordan skal vi få kanoene tilbake?

-Det løser seg. -Nå føles alt bra.

-Det er det verste jeg har opplevd. -Dette er ingenting.

-Hva gjør deg til ekspert? -Jeg er ikke det, men klager ikke.

Hva har du gjort som er så tøff?

Det skulle jeg gjerne visst. Du tror du er noe med din store kniv.

Jeg myrdet faren min, okay? Pang! Holder det?

"Pang"? Hva skal det bety?

-Ikke bland deg. -Fortell.

-Kom an, fortell. -Ja, når jeg føler for det.

Ålreit...

-Vil dere høre? -Ja, fortell.

Det var 23. juni, kvelden før bursdagen min. 23. juni 1978.

Jeg fikk ikke sove, så jeg ropte på pappa.

Jeg ba ham lese et eventyr til.

Han kom og leste det for meg.

Så ble jeg tissetrengt, så han måtte komme igjen.

Så ble jeg tørst. Tissetrengt igjen.

Så var det monstre i garderobeskapet.

Til slutt... ville jeg ha teddybjørnen min.

Så gikk han ut av rommet og kom ikke tilbake.

Jeg løp ut i hallen.

Der lå han. Jeg trodde han sov.

Så jeg la et teppe over ham.

Jeg hentet teddybjørnen og snek meg tilbake i seng.

Jeg sovnet med en gang.

Men da jeg våknet neste dag...

Han sov ikke. Han var død.

God natt, Albert Åberg.

Jeg syns jeg kjente det igjen.

Det er akkurat som i boken, men pappaen sov.

Slutt å le. Måtte du si noe, din jævla idiot?

Ingen ville vel tro på den.

-Gå og still deg under et tre. -Pass deg!

Sov godt!

-Bel du redd? -Det var ingen fare.

-Godt å høre deg prate, Karin. -Hvem puttet en krone på deg?

Kan du fylle den? Jeg faller uti om jeg går ned.

-Hva er det? -En slags hund?

-En hund? -Ser du markene?

-Det er en grevling. -Ikke tale om.

Ser du? Se, det bare renner ut.

Ikke drikk!

-Hvorfor dyttet du til den? -Det tenkte vel ikke jeg på!

-Tenker du noen gang? -Skal du si.

Takk for den!

SÅ ekkelt.

Vent.

Klarer du å gå videre?

Ja, jeg må bare få igjen pusten.

Føler du deg dårlig?

-Rull ham over på siden. -Hvordan skal jeg gjøre det?

-Bare rull ham over! -Kan du hjelpe til?

-Jeg gjør det. -Det står ikke så mye her.

Det viktigste er å gi dem vann.

For at de ikke skal tørke ut, den vanligste dødsårsaken.

-Ro dere ned! -De glir inn i koma...

-Hjertet stopper... -Hvorfor sier du dette?

-Si hva vi skal gjøre i stedet! -De trenger mat og vann.

Takk! Gå og samle mat! Dere også!

Jeg er så syk.

Ingen fare.

Ingen fare.

Vi kommer hjem snart. Ålreit?

Prøv å hvile.

Jeg bygger en felle. Snart klar.

Kan du holde den mens jeg knytter?

Nei, vent.

-Vi hjelper de andre å skaffe mat. -Jeg skal bare bli ferdig her.

-Vi trenger kjøtt. -Vi trenger ikke kjøtt, din mongo!

Helvete!

Hvorfor presenterte ikke du en forretningside?

Hallo, er du døv? Jeg prater til deg.

-Du hadde ingen, hadde du vel? -Nei.

Du innrømmer med en gang! For en nikkedokke.

Jeg vet at du hadde en. Du vil bare ikke prate med meg.

-Nei. -"Nei."

-Tror du det er bedre å bare si nei? -Nei.

"Nei."

-Er du alltid enig? -Nei.

"Nei."

Vet du hva jeg tror? Jeg tror du vil starte en bedrift med meg.

Og dine "nei," betyr egentlig "ja." Stemmer det?

-Ja. -Ja!

-Er det alt? Hva har du bedrevet? -Slapp av, jeg gjør mitt beste!

Karin, blir du også med og samler mat?

Herregud, ryggen din... Du blør jo!

Gjør det vondt?

-Har vi papir eller bandasjer? -Var det Thorbjörn?

Karin, vi må dra opp trøyen din. Du blør overalt.

-Nei... -Jo, det må vi.

Hold hendene hennes!

Vi prøver bare å hjelpe deg. Ok?

Her.

Karin... Var det Thorbjörn? Bare nikk.

Bare nikk.

-Hva faen holder du på med? -Hva da?

Gi meg kniven! Få den!

Gi deg!

-Hold opp! -Gi ham kniven!

Hold opp!

Gi meg tauet.

-Hva holder dere på med? -Det er bare til han roer seg, hva?

-Eller hva?! -Ja!

Vi er nesten klare.

Åsa har noe å si om Etablererkurset.

Vær så god, Åsa.

Jeg tenkte jeg skulle forelå en tur for gruppen, over noen dager.

Vel, ikke jeg. En av karene har det som sin forretningside.

Jeg forstår ikke...

Hans forretningside er naturvandringer for bedrifter.

-Team building. -Det er en god tanke, Åsa.

Fint at du tar et initiativ etter alle disse årene.

Men vi har ikke mulighet.

Vi har alt en kursplan som koster penger.

Men hva om vi gjør det i helgen?

Det gjør det ikke til noen bedre ide.

Det betyr bare at du jobber uten lønn.

Dessuten syns jeg ikke at man skal gi dem for stort håp.

Har noen noe annet de vil ta opp?

Er det galt å ville ha litt respekt?

Nei, men alle er litt sjokkerte.

Jeg vet ikke hva som skjer i hodet ditt akkurat nå.

Men det virker ekkelt å holde ham fanget.

Det er det de andre også føler.

Jeg driter i de andre. De vet ikke hva dette er.

De gjør ikke det. Men du må forstå det.

Jeg prøver å gjøre det som er til alles beste.

Jeg vet det og det er bra. Men du må forstå dem også.

Ikke alle er som du når det gjelder naturen...

Ikke alle har kapasitet til å bli elitesoldat.

Hva skal jeg gjøre?

Hvorfor bryr jeg meg? Ingenting er godt nok for den gjengen.

Det er ikke sant.

Jeg har blitt utskjelt. Ingen har hørt på noe jeg har sagt.

Så redder jeg livet på dem, og de gir meg enda mer kjeft.

-Du kan ikke tenke sånn. -Hvordan skal jeg tenke da?

Jeg vet ikke.

Men du må slappe av.

Jeg prøver, men jeg klikker så snart noen av dem åpner kjeften.

Dette skulle være min flukt fra drittlivet mitt hjemme.

De forstår ingenting.

Hva skal vi gjøre nå da?

Jeg vet ikke.

Sover du?

Har du noensinne sovet stående?

Ja, da jeg avtjente militærtjeneste.

Militærtjeneste...

-Tror du meg ikke? -Nei.

-Kanskje du skulle begynne. -Hva?

-Å tro. -Hvorfor det?

-Det ville være bra. -Det tror jeg ikke.

-Det tror jeg. -Jeg driter i hva du tror.

-Jeg driter i hva du tror også! -Jeg driter i det.

-Faen ta deg! -Faen ta deg.

-Hermer du? -Hermer du?

Du skjønner vel at det ikke var meningen.

-Prøve å drepe meg eller kutte Karin? -Ikke noe av det så klart.

"Så klart"? Hvordan kunne du kutte henne?

-Jeg prøvde bare å være morsom. -Morsomt.

-Nå er moroa over. -Hva er problemet ditt?

Du er mitt problem. Du er alles problem.

Du er farlig.

Ja, du har rett. Jeg er farlig.

Karin... Hva hendte?

-Vi falt. -Du falt på kniven hans?

Ja...

Run!

Motherfuckers.

Dette fungerer ikke.

Det fins en snarvei. Gjennom skogen.

-Og det sier du nå? -Hvorfor ikke ta snarveien?

Den går utenfor kartet. Men den fører til noen hus.

-Er du sikker? -Hvordan kan du kjøpe et sånt kart?

-Ingen kart dekket hele. -Da kjøper man begge!

Kjøp et selv!

-Skal du også dra? -Jeg skal prate med ham.

Hun klikket helt. Så jeg tok tak i armene hennes.

-Vet du hva hun gjorde? -Jeg vil ikke vite det.

Hun kysset meg.

-Ikke tale om. -Hun var så kåt.

-Gud! Hva gjorde du da? -Jeg dyttet henne bort.

Så gikk hun.

Herregud...

Får jeg sette meg?

Jeg er lei meg for i går.

Jeg var ikke meg selv.

-Det var akkurat det du var. -Virkelig ikke.

Jo.

Men det vet vel ikke du?

Det er greit.

Det er greit om du rapporterer tilbake at turen gikk bra.

Det kan jeg ikke.

Jeg må få en sjanse til!

-Det ble ikke som jeg tenkte meg. -Det gjør ikke noe.

Dette var bare en øvelse.

Jeg gjør hva du vil. Jeg gjør hva som helst.

-Hva du vil... -Hold opp!

Denne turen var ikke godkjent.

Men jeg trodde på deg, jeg tror fortsatt på deg.

Men jeg betalte for dette selv.

Fuck a duck...

Jeg lover, jeg skal hjelpe deg med alt jeg har.

-Jeg skal hjelpe deg på alle... -Gå vekk.

Fins det noen annen mat?

Vi kan lage suppe av mose.

-Dette er sprøtt. -Er du sikker på at det er spiselig?

Nam. Det er godt.

Nei, fy faen!

Gi meg litt av den suppen.

Kan du hjelpe meg å lage en koie?

Supert. Jeg skal bare tisse først.

Her planla jeg å starte en bedrift, få etablererstøtte...

-Anna? -Ja?

Jeg tar tilbake det jeg sa tidligere. Dette er det verste.

Suppen ser ut til å virke. Både Sandra og Stefan ser piggere ut.

-Status? -Tidsfølelse: 2.

Rask leging: 0. Missilforsvar: -1.

Jeg lengter til vi kommer hjem.

Du...gult skilt, er det 5, 10 eller 15 kilometer?

Hva sa du?

-Hvem er dere? -Vi er etablerergruppen.