Original subtitles

Tusen takk!

Velkommen til "Samfundet", som for øyeblikket ligger i Trondheim.

Trondheim, en by som er oppkalt etter sånne som meg.

Akkurat som Viggo City, som de har tenkt å kalle en annen by.

Det er så mye ...

Dyr kan komme i to kategorier:

De ordentlige dyrene og forsøksdyrene.

Forsøkskaniner, for eksempel. Jeg vet ikke hva de kan brukes til.

Jeg traff en gang en politimann. Han hadde en bombehund.

Han kalte den for en "engangshund".

Den får én sjanse.

Og så har vi narkotikahunder ...

Vov, asså.

De driver med sitt.

Det fins mange andre engangsdyr.

Mitt favoritt—engangsdyr er marsvin.

Marsvin er en slags vervepremie.

Man har liksom tatt det man hadde igjen ...

Det får holde.

"Se så søt den er, pappa!"

"Hvilken vei er foran?"

Det er utrolig!

"Jeg tror jeg vil kalle den Maud Angelica."

"Den er så vakker og uskyldig."

Men det er de ikke. De gnager opp absolutt alt.

Og så tover de det og lager hjemmelagde ting av det.

De fleste har vært gjennom denne marsvinperioden.

"Å, se! Nå ble den så syk."

"Nei og nei, jeg tror den vil dø!"

Hvem bestemmer om man har dyretekke?

Er det dyrene eller er det oss?

Jeg mener bestemt at jeg har dyretekke.

Jeg identifiserer meg med en pitbull. Jeg er en pitbull.

Du er ikke en pitbull, men vi eier en pitbull.

Jeg ville ha vært en pitbull selv om jeg var dronning Sonja.

Hva er det vi har nå? Har vi seks dyr?

—Nei, ingen. —Har vi ingen?

Jeg går tur med Vofsi. Vi jakter og greier.

Jeg har kjøpt en rutete drakt til henne, —

— men hun fikk ikke buksa over ræva.

—Har du gitt den til Kristina? —Nei.

Venninna hennes er slank.

"Vi må ta Knappen," sa jeg til barna.

Og barna så på. Nazistene kom, og de fikk kaninstek.

—Vi satte over en gryte. —Nazistene kom til oss.

Vi er glad i dyr!

Jeg identifiserer meg med bikkja. Jeg snakker med den.

Snakker sånn: Vov—vov—vov!

Nei sånn:

(Knurrer)

Hva betyr det?

"Jeg liker deg, fordi du liker meg."

"Jeg liker håret ditt og at du hater tigere og griser."

—Det er ljug. —Nei, det er det ikke.

Noen mennesker har vært her veldig lenge. Paven er en sånn mann.

Man kan si mye rart om paven, men han har en rar hatt.

Og hva er det han holder på med? Hva holder han på med nedi der?

"Ikke se, jeg skriver brev."

"Kjære efeserne!"

"Dere har ikke hørt fra oss på en stund."

"Her regner det."

"Håper dere ikke bruker kondom."

"Skal hilse fra Noa."

"Hilsen ..."

"... Johannes Paulus Markus Matteus den tolvte i annen".

"Kjære korinterne!"

Det tar fryktelig lang tid.

Og dette med Noa ... Er den historien sjekket?

Bare fordi han hadde bygd en båt ...

"Vil noen bli med på båttur?"

Bæ—bæ!

"Bare to av gangen! Kom igjen, inn her."

Fugler skulle også være med.

De hadde ikke noe behov for å kjøre båt.

To av hver. Fisker vil jeg ikke snakke om.

"Ikke nå, nå blir det oversvømmelse!"

"Fisker i sitt slag."

"Israel, blubb—blubb."

"Her var det mye kødd, blubb—blubb."

Fisker er veldig snodige.

Jeg kjenner ingen fisker.

Fisker er egentlig bare mat.

Eller så driver de med sitt, umulige å skjønne seg på.

Men jeg har lagt merke til at når man får torsk på kroken, så ...

"Å, nå ble jeg kjempekvalm."

"Jeg bare ligger helt i ro, så går det over."

Så kommer den opp. Bang! Mat.

Andre fiskeslag tar det helt annerledes.

Makrell er mye mer hysteriske.

De spreller hele tiden.

"Alarm! Alarm!"

"Hjelp! Jeg dør! Jeg dør! Jeg blør! Jeg blør!"

Veldig masete måte å dø på.

En ting er å fiske for å ha mat, —

— men så er det noen sportsfiskere —

— som bare holder på med "catch and release".

Merkelige mennesker.

"Hei, fisken! Så nydelig du er!"

"Jeg tror jeg vil kalle deg Maud Angelica."

"Eller jomfru Maria, kanskje?"

"Nå gir jeg deg et kyss, og så slipper du ut igjen."

Og rett ned til krisepsykiater.

"Du vet ikke hva som skjedde meg!"

"Først så fikk jeg en krok i munnen."

"Jeg trodde min siste time var kommet."

"Og så ble jeg dratt mot et lys."

"Og så var det en som tok meg på fanget. Jeg tror det var paven."

"Han kalte meg for Maud Angelica."

"Og så kysset han meg, og jeg ble enda kvalmere."

"Men jeg følte en enorm lykke."

"Jeg tror det er det som kalles fiskelykke."

Det var en gang en () og en (),

en svært liten () og en kjempestor ().

De levde sammen i sus og i dus, i sus og i boller og brus.

Men hver gang () gav () en (), så kom det en (), en merkelig ().

Og luften ble fylt av de rareste ting, de rareste ting, tinge—ling.

Med () og () og en kjempediger ()

blir alt det triste blå lyst og rødt.

Og har du noe hardt, så blir det bløtt

med en () og en () og en () og en () og en bitte bitte liten ().

En dag kom () til (), og () gav () en ().

Og begge drakk det de hadde fått med hud og med hår og fagott.

Og () så på () og (), da kom det et (), et virkelig ().

Men etter en stund ble det stille som mus,

som rotter og slanger og lus.

Med () og () og en kjempediger ()

ble alt det triste blå lyst og rødt.

Og har du noe hardt, så blir det bløtt

med en () og en () og en () og en () og en bitte bitte liten ().

Det var en gang en () og en (),

en svært liten () og en kjempestor ().

De levde sammen i sus og i dus, i sus og i boller og brus.

Og hver gang () gir () en (), så kommer en (), en søt liten ().

Luften blir fylt av de deiligste ting, de deiligste ting, tinge—ling.

Med () og () og en kjempediger ()

blir alt det triste blå lyst og rødt.

Og har du noe hardt, så blir det bløtt

med en () og en () og en () og en () og en bitte bitte liten ().

Med () og () og en kjempediger ()

blir alt det triste blå lyst og rødt.

Og har du noe hardt, så blir det bløtt

med en () og en () og en () og en () og en bitte bitte liten ().

Jens Fossum på ballong!

(Kirkeklokker)

(Kirkeklokkene stopper å ringe)

Ja. Du må snakke litt høyere, det er så mye trafikk her.

Med tiden vil også det vannet som renner sakte, fylle hele havet.

For en elg skal leve på samme stedet som en ulv, —

— og elgen tenker som en valp, og ulven som en kalv.

Skal du bli kvitt et vepsebol?

Det nytter ikke å prate med vepsen.

Du må bruke støvsuger.

Jeg har et rart forhold til sauer.

Sauer er noen snodige dyr.

Det er som når man flytter inn på studenthybel: Ingenting.

"Det er helt tomt, skal komme, er på lager."

"Kommer nok snart, kommer etter."

Og så går de på biblioteket og låner én hjernecelle.

"Hva er dette? Gress."

"Og her er noe nytt. Gress."

Sånn holder de på. De bare går rundt og spiser og spiser.

Hva er det de tenker på?

Vi har en hytte, og der går vi forbi noen sauer på et jorde.

Bæ!

Bæ!

Og en annen sier: Bæ! Og de små sier: Bæ—bæ!

Og helt borterst på jordet står det en gammel sau: Bæ!

Vi kaller henne prinsesse Ragnhild.

Bæ!

Hold unna her nå!

Trekk tilbake!

Ingen spørsmål før pressekonferansen i kveld.

Jeg kan si at det dreier seg om brann, kirke og satanistmiljø.

—Hva med jakka? —Han er jo dekka til.

Hva driver du med?

—Er han farlig? —Jeg får ikke svare.

Hva er driver du med?

Nå er det helt umulig å se hvem det er. Vi har dekket ham til.

Ingen kommentarer fra oss.

Det hadde vært helt useriøst å kommentere denne saken nå.

Det er proffe folk dere jobber med.

Ta et rekesmørbrød, og så plukker du av alle rekene.

Da har du bare det majonesklisset igjen.

Å, faen! Jeg må tøye ut. Jeg kan fortelle det etterpå.

Nå må jeg være alvorlig, for nå skal jeg synge.

—Hvor er de andre guttene? —De er gått opp. Skal vi gå?

Ta vel imot dagens gjest!

Hjalmar gikk på skolen i fjerde.

Rocka som Elton John, trodde han.

Hjalmar, Hjalmar han lot leksene være.

Synes selv han låt som en engelskmann.

Når han sang, ropte han:

Oh, you gonna rapsoly take a ly.

Oh, villy brake along sack a by.

Hey, calling sip and I big a ring.

Taking ree boy, racksely toy.

Blue sorry love you hey fickany loo.

Hjalmar, Hjalmar slutta skolen i fjerde.

Reiste fra Norge til England.

Hjalmar, Hjalmar hadde mye å lære.

Ingen syns han låt som en engelskmann.

Når han sang, ropte han:

Oh, you gonna rapsoly take a ly.

Oh, villy brake along sack a by.

Hey, calling sip and I big a ring.

Taking ree boy, racksely toy.

Blue sorry love you hey fickany loo.

Dette er ikke engelsk, min venn.

Du må starte fra bånn igjen.

Du tror du låter som A1,

men det er ingen som snakker sånn.

Oh, you gonna rapsoly take a ly.

Oh, villy brake along sack a by.

Hey, calling sip and I big a ring.

Taking ree boy, racksely toy.

Blue sorry love you hey fickany loo.

Det er ingen vits. Han har ingenting å si.

Kom igjen!

—Det er ingenting å se her. —Har du glemt jakka?

Nei, den ligger der inne.

Det blir en pressekonferanse klokka sju i dag.

Dere får ikke høre noe mer nå.

Ingenting!

Hvor ble han av?

Vi har bare jakka nå!

Vi kommer tilbake til dere senere.

Når damer skal ha barn ...

Det tar fryktelig på.

Det tar lang tid, og de merker det veldig godt på seg selv.

Vi merker ikke det så godt på oss, vi menn. Når vi skal ha barn.

Dette barnet kommer ut av mor. Det tar fryktelig lang tid.

Og vips så er det der.

"Hvem likner du på? Likner du på meg, din dust?"

De er kjempesøte på en merkelig måte.

Man blir utrolig knyttet til dem.

Men de bruker litt tid på å vokse inn i hjertet til far.

Dette må jeg si til alle som sitter her: Far er så glad i dere!

Selv om han har glemt å si det på lenge.

Til alle fedre: Det går så fint med barna.

Far er grei å ha.

Da jeg ble far, —

— ble jeg utrolig bundet til dette lille barnet.

Jeg ble sentimental og tenkte mange triste tanker om alt som kunne skje.

En skummel verden. Tenkte på alt som var skremmende og ekkelt.

Så man gruer seg, —

— samtidig som man gleder seg over å være far i all evighet.

Da du kom ut av mor, var du skjør som en knopp.

Ikke pen, men du lukta så godt.

Og nå er du så vakker og drikker av kopp.

Alt du syns er stort, er så smått.

Jeg har lengta så fælt etter deg, også mor.

Jeg er glad, men jeg må bare grine.

Og jeg gruer så veldig til du skal bli stor

langt her inne i tankene mine.

Du har laga den klumpen av varme jeg har,

som jeg kjenner fordi jeg er far.

Jeg sku' vært mer hjemme, sett det du får se,

sett hva du syns er viktig og flott.

Men det kan ikke noen få gjort noe med.

Tiden går. Ja, se. Nå er den gått.

Jeg har lengta så fælt etter deg, også mor.

Jeg er glad, men jeg må bare grine.

Og jeg gruer så veldig til du skal bli stor

langt her inne i tankene mine.

Du har laga den klumpen av varme jeg har,

som jeg kjenner fordi jeg er far.

Du har laga den klumpen av varme jeg har,

som jeg kjenner fordi jeg er far.

Flode trøster seg ofte med —

— at ting går bedre etter hvert som man får tenkt litt på det.

Kanskje det gjør det også for Andreas? Andreas, er du her?

Hei!

Du er blitt stor, Andreas. Hvor gammel er du?

—24 år. —Veldig fint.

—Hva har du lyst til å fortelle? —Noe som skjedde da jeg var sju år.

Jeg og to kamerater gikk en tur i skogen.

—Vi fant en liten rådyrkilling. —Rådyrkilling? Hva er det?

—De er så store rådyr. —Er de veldig søte Bambi—dyr?

Ja, veldig søte. Og den var død.

Var den helt død?

Vi prøvde munn—til—munn—metoden, men det hjalp ikke.

Hvordan tar man munn—til—munn—metode på en rådyrkalv?

Det var kameraten min som gjorde det.

Man må plassere leppene over leppene på rådyret og blåse inn luft.

Men man må ta over nesa også? Man må ta over hele?

—Ja, man må gape over hele. —Hele rådyrsnuta inni.

—Og blåse opp som en ballong? —Ja, nesten.

Ble den mer levende, eller ble den mer død?

—Den ble like død. —Hva gjorde dere med den da?

Foreldrene til kameraten min ville stoppe den ut.

Ja, siden den først var død. Hvordan ble den da?

Den er ikke stoppet ut. Den ligger i fryseren ennå!

Det er en trøst i det at man kan la ting ligge og tenke seg litt om.

—Har du sett den på en stund? —Nei.

Det er mulig at den ikke er så pen lenger.

Vi skal synge en liten trøstesang for rådyret.

Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en suss.

Hver eneste tann med børste og vann.

Puss, så får du en suss.

Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en suss.

Hver eneste tann med børste og vann.

Puss, så får du en suss.

Tusen takk til Andreas. Og tusen takk for i kveld!