Original subtitles

Hva? Kunne du ikke bryte den ned?

Du kan ikke bare sparke den.

Finn flere slaver som deg selv. Hent en rambukk fra våpenlageret.

Løp fra korridoren og bryt dere inn i rommet.

Dette er vel ikke prinsens rom? Det er et fellesrom. Hva ser du på?

Vet du at jeg kan få deg drept her og nå?

Lurer du på hvorfor jeg lar være? Nei. Jeg får deg drept når jeg blir konge.

Som når du sparer en god flaske vin til en spesiell anledning.

Din far venter på deg i den store salen.

Hvorfor går du rundt grøten? Jeg er spent. Jeg vil ha alle detaljer.

- Bongomia er... - Ja?

Militærstrategier på kort sikt...

Når jeg blir konge. Minn meg på det, ok?

Kong Thun, kanskje vi kan begynne. Prinsen blir nok sen igjen.

God morgen, medborgere.

Er alle her så tidlig igjen? Hvordan rekker dere å gjøre dere klare?

Går landet under om vi gjør sånt på ettermiddagen?

God morgen. Hva skjer? Kom hit. Mitt svarte lam.

Klokken er nesten tolv.

Jeg vet det, onkel. Det ble litt mye action i går kveld.

Det stinker av uvitenhet igjen. Ingen vet hva "action" er?

- Det betyr... - Vi vet hva det betyr.

Vi vil bare ikke vite detaljene om ditt skrudde liv.

Ja, noen er gretne igjen.

Bror, du trenger ikke være sint hele tiden fordi du er en kriger.

Ingen knivstikker deg i ræva om du smiler av og til.

Vær litt sivilisert, ikke så anspent.

Gi meg en klem...

Indre blødninger! Nei, det går bra.

Mine herrer, vi må tilpasse oss den moderne tiden.

Den mest effektive kommunikasjonsmåten er klemming og berøring.

Jeg skal demonstrere på onkel. Kom hit. Dere skal lære å vise meg hengivenhet.

- Ikke! - Jeg skulle ikke det uansett.

- Ja, hva er på agendaen? - Kong Thun.

- Kronprins Thenio. - Sier hvem?

Kommandører lord Orion, lord Larg og den vise Larousse.

Den ungarske marsjen har vært ustoppelig de siste årene.

De er nesten ved grensene våre.

Snart vil de begynne å gjennomføre planene de har for oss.

Kong Louis og hæren hans ødela alt på sin vei.

Ikke sant?

- Jeg er redd det blir vår tid... - Gjør det kort! Hva foreslår du, Kalesh?

Kong Thun, med din tillatelse bør vi bli enige om skatten deres.

De rører oss ikke om vi betaler mye.

Ber du oss selge stoltheten vår, landet vårt, eiendommene våre?

Aldri, min konge!

For landets skyld...

Sånt skjer om man sleper en gamling ut av senga så tidlig.

Våkne, Larousse! Kongen står fremfor deg!

Har du lavt blodtrykk? Skal vi be noen hente deg?

Har du en sønn eller noe? Ikke? Bra.

- Orion. - Larg.

Hva synes du?

Deres Majestet, våre ressurser og hæren

- sammenlignet med ungarerne... - Slutt å stamme!

- Hjertene våre duger! - Ja!

Hvis vi får støtte fra naboene våre, blir vi enda sterkere.

- Ungarn er en trussel mot dem også. - Alle gikk med på å betale skatt.

Albania, Bosnia og Serbia kan ikke hjelpe oss.

Vi kommer ikke overens med noen av dem.

Ja, det har vært et par hendelser. Men han snakket. Ja, fortsett.

Alt blodet vi spilte for disse områdene...

...krigene vi kjempet...

...prisen vi betalte...

...og den ærefulle historien som førte oss hit...

...betyr ingenting for deg, Kalesh?

Skjønner du vitsen? Historie?

Mener du det?

Dette ler jeg av i tre dager. Landet er 20 år gammelt, du grunnla det!

Og disse har ikke sett noen kriger. Kanskje noen slåsskamper.

De etterlot 50 menn, ti mistet hestene og sverdene sine.

La meg tenke.

Du har rett, onkel. Bravo! La oss bare betale ungarerne.

- Og holde dem unna livet vårt. - Hold kjeft.

- Jeg sier bare min mening! - Hold kjeft!

Kong Thun, å kjempe mot ungarerne ville vært galskap.

Du sender alle i døden.

Onkel, forsiktig med hva du sier. Dette er kongen din.

Som din sønn skal jeg kjempe til siste dråpe blod for deg.

Ungarerne vet ikke hvem de kødder med.

- Prins Thenio! - Onkel, det holder.

Fortsetter du å stille spørsmål ved kongens avgjørelser,

må jeg ta en annen tilnærming overfor deg.

Jeg er så heldig som har en sønn som deg.

Navnet mitt ville dødd med meg om jeg ikke hadde deg.

Gi deg!

Og det er en ære å være sønnen din.

Med din tillatelse skal jeg gjøre hæren klar.

Han mener å sale hestene. "Jeg skal gjøre hæren klar."

Hva bryr det meg? Jeg går. Jeg hadde en massasjetime.

- Bli. - Hvorfor? Tar du timen?

Bli med meg.

- Han kan ikke gjøre noe uten... - Kom igjen!

Hva er det du sier? Du snakker med deg selv.

Hvorfor skaffet du et så langt bord? Jeg må ri for å hente saltet.

Og alle skulpturene imellom, jeg kan ikke se noe.

Alle har noe de angrer på i livet.

Jeg angrer på deg.

Ikke sant?

Ikke sant, pappa? Gode, gamle dager.

Det vet du.

Vi navnga deg ikke engang.

Hvis vi kunne gå tilbake til da jeg lagde deg med moren din,

ville vi tatt gift og tatt livet av oss.

Jeg finner ikke ord for å beskrive hvor mye jeg hater deg.

Jeg håper du har skjønt det.

Jeg hørte ikke det siste.

Jeg håper du har skjønt det!

Ja! Jeg sa det til onkel også. Bare betal dem, hold dem unna.

Vi er på bølgelengde, pappa.

Du tilkalte meg, Deres Majestet?

Ta dette sverdet. Gi det til smeden Tramer.

Det er et problem med håndtaket.

Han lagde sverdet, han får vedlikeholde det.

- Ikke gi det til noen andre. - Selvsagt.

Hei. Hva handlet det om? Hvor skal du?

Til torget.

Siden du skal dit, styggen, kjenner du gullsmeden Simon?

Han har et stort rubinsmykke som tilhører meg.

Hent smykket for meg. Si at kongen betaler.

Kom hit!

Du tar det med.

- Hører du? Du tar med sverdet! - Ikke han, din idiot!

- Du tar det med! - Jeg?

Jeg vil at du skal lykkes i én ting, gjennomføre én jobb.

I dag? Jeg har en massasjetime, pappa.

Hva er dette lagd av?

Det overrasket meg.

Thenio, min elskede.

Anarkhia, min elskede?

- Hva gjemmer du bak deg? - Ingenting.

Gi meg det.

Én linje. Fortsatt ikke gravid, hva?

Beklager.

Anarkhia, det vil skje når tiden er inne.

- Hvorfor er du så besatt av dette? - Lett for deg å si.

Dronning Sion legger for mye press på meg, jeg orker ikke mer.

Jeg synes du er litt dramatisk.

Sion er glad i deg.

Hun skaffet deg en enorm seng så du kan sove godt.

Thenio sendte oss en enorm barneseng.

Ja, den er enorm.

Kan du reise deg? Jeg blir opprørt!

Jeg prøver bare å muntre deg opp.

Jeg er opprørt over at jeg ikke kunne gi deg en sønn.

- Du kunne ikke gi meg en datter heller. - Thenio.

Noen ganger vil jeg kvele deg i søvne fordi du er en sånn drittsekk!

Du er så vakker når du er sint.

Dette er et perfekt tidspunkt å fremskynde babyproduksjonen på.

Har du ikke viktigere ting å ta deg av?

Det viktigste jeg må ta meg av er deg.

Thenio!

Kan vi fortsette om det ikke var for vondt?

Ikke var for vondt?

Ser du hva faren min gjorde?

Han sender en prins med en elendig slave til markedet

for å skjemme ham ut. Falt jeg for det? Nei.

Jeg kledde meg like stygt som deg for å lure folk.

- Ikke vondt ment. - Det går bra.

Hvordan gjør du det? Snakket noen sånn til meg,

ville jeg rullet på gulvet og grått i tre dager. Egg! Elsker dem.

Se.

Farvel.

Jeg er lei av disse idiotene. Et esel. Minn meg på å kjøpe et på vei tilbake.

Hei sann.

Ser du dette stoffet? Fantastisk.

- Hei, vanlige folk. Hvor mye? - Tre og en halv.

Hva? Tre og en halv? Hvorfor så billig? Stjal du dem? Vær ærlig.

Nei.

Det er de på slottet som stjeler.

Vi sulter her mens de underholder.

- Unnskyld? - Unnskyld deg?

Det er ikke greit å snakke dritt om folk du ikke kjenner offentlig.

- Jeg klager, hva så? - Hva er problemet? Jeg kan hjelpe.

Hvem er du?

La oss si at jeg er en av dere. Jeg spydde litt i munnen.

Alt er så dyrt, gutt. Vi er sultne.

Du ser også ut som du har det elendig.

Klager du ikke?

Jeg mener... De rike har sine egne problemer.

Vi fikk ikke et skip hit på to uker. Ingen hummer, østers eller kaviar.

- Hva skal de folkene spise? - Hva snakker han om?

Jeg kan ikke engang kjøpe brød!

- Hvilket da? - Hva?

Jeg kjøpte alt fullkornsbrødet.

De rike kjøpte det. Hørte jeg.

De får utslett av dårlig brød. Så...

Denne typen er fæl.

Ynkelige folk som forsvarer de rike, mens hans egen munn stinker av sult.

Stinker? Gamle mann, du begynner å sette tålmodigheten min på prøve.

Vi har vært tålmodige nok! Vi har båret kongens grisesønn på ryggen.

Ja! Jeg er enig! Thenio, ikke sant? Jeg hater Thenio!

Thenio er en storkommandør!

Han elsker landet sitt akkurat som faren sin.

Jeg kjempet i årevis på slagmarken for kong Thun.

- Bra for deg. - Jeg snakker om jævelen i midten.

Den stygge.

- Den stygge? - Ja. Den stygge.

Så?

Liker du den?

Jeg prøvde å avgjøre dette uten å benytte min fordel som prins.

Dere er vitnene mine.

Jeg håper dere er forsiktigere når dere dømmer andre.

Enkelte er følsomme!

Deres Majestet, unnskyld meg, men kanskje vi kan gi ham en advarsel.

Som giljotinen? Jeg hater den. Den er for rask, jeg kan ikke nyte den.

- Har du noen siste ord? - Ja, Deres Majestet!

Vær så god...

- Jeg mente: "Vær så god, snakk." - Beklager, da du beveget hånden...

Det går bra, alle kan gjøre feil. Jeg dveler ikke ved det.

Deres majestet! Nei!

Jeg hater å haste med ting. Hvor er Tramers verksted?

- Der. - Ok, kom igjen.

Gutt! Er dette Tramers verksted? Veldig bra.

Dette sverdet tilhører kong Thun. Jeg er sønnen hans.

Mester Tramer lagde dette, og pappa sa han skulle fikse det.

Rop på ham. Hvor er han?

Hasharia, fekter du igjen? Er du en banditt?

Hvor ofte må jeg be deg oppføre deg som en prinsesse?

Hvor ofte må jeg be deg banke på, mamma?

Du er voksen. Vi må ta en prat, kom.

Er jeg adoptert? Si at jeg er det.

Ingenting annet forklarer at jeg er en del av familien.

Jeg er så glad i deg.

Du er min eneste datter og Bongomias eneste prinsesse.

Hva om jeg ikke vil være en prinsesse?

- Du skal gifte deg. - Hva?

Du er 17. Jenter på din alder har blitt dronninger.

Det er din skjebne.

Kvinner i dag er mer sosialt aktive. Å bli dronning er ikke vår skjebne.

Jeg kjenner kvinner som ville drept for å bli en.

Hertugen av Sachsen vil uansett gifte seg med deg.

- Han skrev et brev. Det var... - Hvorfor leser du brevene mine?

Hva? "Brevene mine"? Du er plutselig i humør.

Du kan ikke lese andres brev, det er vanlig folkeskikk.

Du skal gifte deg.

Mor, jeg er et individ, og jeg er gammel nok til å ta egne avgjørelser.

- Vær så snill, la meg... - Punktum!

Mamma!

Er det ikke nydelig? Hele familien sammen.

Når dere sitter sånn, ser jeg ikke hva dere spiser.

Thun, kronprinsen til hertugen av gallerne er født.

Han er en sterk gutt.

Han stråler som solen. Vi bør sende en gave.

- Jeg tar meg av det, vi spiser nå. - Vel bekomme.

Alle hørte det vel? Hertuginnen fødte et barn!

Det gjorde vi. Kan vi si oss ferdige med det?

Ja, jeg ville bare understreke det.

Barnebarn!

- Hun hoster "barnebarn"! - Sion, vær så snill.

- Hva? - Kan du være litt mer følsom?

Forresten...

Jeg beklager, men du er kong Thuns andre kone.

Du er ikke Thenios mor.

Så barnet vårt blir ikke barnebarnet ditt.

Bare pass på din egen datter Hasharia.

- Jeg vet ikke hva du prøver på. - Hva prøver du på?

- Hun sa at jeg skal gifte meg. - Det har hun rett i.

- Men pappa! - Ikke noe men, det skal du.

Og i motsetning til Anarkhia, får du barn.

- Sion! - Vi kan ikke slåss mot ungarerne!

Hva?

Onkel, hva skjer?

Jeg vet ikke, det ble opphetet et øyeblikk.

- Jeg tenkte vi kunne revurdere saken. - Den saken er avsluttet.

Kalesh, du er som en sta unge.

Unge?

Vi sirklet tilbake til barn! Jeg vet ikke hvordan det skjedde.

Du tok det opp!

Som om hun hadde en sønn.

- Tante! - Unnskyld, Hasharia.

Thenio, hvordan kan du la henne snakke sånn?

- Jeg burde ikke ha ammet deg. - Med hvilken melk?

Min dronning, jeg gjør mitt beste.

Men alle ter seg som om bare jeg har skylden.

Kanskje Thenio også har skylden?

Onkel, det holder! Vi må slåss mot ungarerne!

Nå! Hent sverdet mitt!

Stopp! Ingen sverd nå. Vær rolige, alle sammen!

- Dette er en familiemiddag! - Hva er det med deg?

La oss starte bryllupsforberedelsene for Hasharia.

- Ja. - Bror!

Dette palasset er et asyl!

Jeg er lei av dere!

Pappa, duen er til deg.

Kan noen andre si det? Jeg vil ikke ta den når han sier det.

Min konge, duen er til deg.

Jaså? Tusen takk.

Hvem sender deg duer så sent på kvelden?

- Jeg vet ikke, Sion. Jeg skal sjekke. - Ta en god titt.

Les det godt, ord for ord. Fordøy beskjeden.

- Her, se på den. - Nei, den kom til deg, og så sent.

Var den til meg, ville du revet kongeriket. Hva står det?

Rado, kongen av Valakia døde.

- Hva? - Onkel Rado!

- Hvordan? - Han ble forgiftet.

Noen nær ham ved hoffet forgiftet drikken hans.

Utrolig. Dette er forferdelige nyheter.

- Hva skjer med verden? - Jeg aner ikke.

Jeg fukter måltidet litt.

Jeg har ingen appetitt for å drikke!

Hva? Ser alle på meg?

Deres Majestet, det har vært en tøff dag for meg.

Jeg går om du unnskylder meg.

Hvor er sverdet mitt?

Sa jeg hva som skjedde i morges?

Jeg våknet og skulle på markedet. En venn av...

- Hvor er sverdet mitt? - Måtte du rope om det?

Det er her! Jeg henter det.

Hvordan har Tramer det?

Han har det bra. Jeg ga ham din velsignelse.

Han ble tatt med storm.

Tramer er en gammel venn av meg.

Hva? Hva mener du med "venner"?

En venn du bare ser én gang i året på sommerleir?

Han reddet livet mitt to ganger på slagmarken.

Slu jævel!

Jeg er 36 år gammel, og jeg har ikke hørt Tramers navn én eneste gang.

Og faren min skylder ham livet sitt. Faens uflaks!

Jeg går og takker ham selv i morgen.

- Ja, klart du gjør. - Sion, skal vi?

Selvsagt, min konge. Som du vil.

Vi er tross alt foreldre, vi har ting å gjøre.

Hva handlet det om?

God natt, alle sammen.

Jeg går på rommet mitt og sover som et spedbarn.

Å ha en svigerstemor suger!

Er det klart?

Harpiksen er påført, men det tar en dag å herdes.

Hva? Har du gått fra vettet?

Kongen krever det. Han er gammel og rar. Gi meg det.

- Han kan ikke bruke det sånn. - Ser ut som et sverd. Det går bra.

Prins!

Det er pappa. Gå inn i skapet. Ta dette.

Skynd deg.

Pappa, var det deg? Sverdet ditt, Deres Majestet.

Jeg gjorde det samme.

Tramer klarte det igjen.

- Ikke sant? - Mesterhåndverk.

Dette er første gang du har gjennomført noe.

Du overrasket meg.

Jeg gjør mitt beste for å være deg verdig.

I dag på markedet var det noen som snakket om deg og...

Pappa. Folk er rastløse.

Pappa! Folk er sultne. Pappa.

Kan vi...? Pappa! Pappa?

Og så med en slave?

Oss? Nei, jeg fikset bare...

Hold kjeft, elskede. Han har avslørt oss. Det går bra.

Nok en gang er jeg ikke overrasket.

Bra at du ikke glemte det. Ikke gi meg det teite blikket.

Jeg kunne ikke si at du fikset sverdet, så jeg sa du fikset meg.

Har det noe å si? Greit, stikk.

Du drikker den beste vinen, Kalesh.

- Det må være fint å være sjefsrådgiver. - Ja.

Så klart, men...

...det er vanskelig.

Alt ansvaret, presset...

Hvis jeg hadde to rådgivere til å hjelpe meg

ville alt vært mye enklere.

Og de kan dra nytte av alt dette og kanskje enda mer.

Forlate slagmarken og leve palasslivet, hva?

Det er vel en drøm, ikke Larg?

Men vi må skape et fredelig miljø for det.

Absolutt.

Bare da kan jeg få mine to rådgivere

og de kan forsyne seg av alle disse velsignelsene.

Fantastisk.

Fantastisk.

Jeg trenger sterke krigere

som kan ta ekstreme avgjørelser under ekstreme forhold.

To personer jeg kan stole på.

Kanskje to kommandører.

Hvem vet?

Hvem kan disse to være?

Onkelen min.

Han selger nøtter. Forretningen går bra, men jeg legger inn et godt ord.

Men jeg lover ingenting. Han er vanskelig å overbevise.

Onkelen min.

Mine herrer, vi snakker om dette senere. Jeg må hvile.

Alene.

Dessverre gir du meg ikke noe annet valg.

Bror?

Bror!

- Bror? - Kom igjen, det er min tur.

Du er ikke tenåring, du er psykopat.

Bror, hør etter. De vil at jeg skal gifte meg.

- Et brev. Til meg? - Hvorfor skulle jeg skrive til deg?

- Hertugen av Sachsen vil gifte seg. - Hva kan jeg gjøre?

- Du er broren min. - Nei, stebror.

Samme det. Snakk med foreldrene mine. Si at jeg ikke vil.

Du har rett, jeg burde det.

Jeg tar en dusj, tar på meg noe fint.

Tar på parfyme, vekker pappa, så går vi ut... Er du gal?

Tror du de hører på meg? De ga meg ikke et navn.

Hadde jeg ikke vært en prins, ville jeg blitt gjort narr av.

- Jeg vil utdanne meg. - Så les dette.

Jeg drar til Roma. Går på universitet som deg.

Jeg har drømmer, jeg vil ikke gifte meg.

Du vet jeg er bløt og leker med følelsene mine.

Jeg burde ligge unna, men greit.

Jeg skriver at du ikke vil og sender det til hertugen.

Takk! Alle synes kanskje at du er en udugelig parasitt,

men jeg synes du er mer.

Takk, du har gitt meg håp. Kom deg ut!

Pappa fortalte meg om slaven. Gi ham tid, så blir han vant til det.

Det var ikke sånn, men det er for sent. Jeg sier det i morgen.

Beskyttere av jorden og himmelen.

Vis meg veien fremover for Bongomia.

Stoltheten min, min eldste sønn Thenio.

Min vakre datter Hasharia.

Velsigne dem med de beste dyder.

Og mitt mellomste barn...

Jeg vet budskapet du ville formidle ved å meg ham.

Bror?

Kalesh?

Går det bra?

Du var fordypet i tanker under middagen. Jeg ville se til deg.

Det går bra. Ikke vær redd.

Hva vil du?

Bror, jeg må be om en tjeneste... som din bror og som en bongomer.

- Tenke på ungarerne... - Det holder.

Det er avgjort.

Avgjørelsen min er endelig.

Jeg skal kjempe mot ungarerne.

Tar du opp det igjen...

...letter jeg vekten hodet ditt legger på skuldrene dine.

- Er det ditt siste ord i saken? - Hva mener du?

Historien vil alltid huske deg, Thun, den store kongen.

Gleden av å vite at mitt ansikt er det siste du ser...

...er hinsides hva du kan fatte...

...min elskede bror.

Vår tid har kommet.

Er du klar?

Tekst: Kristján J. K. Steinarsson Iyuno