Original subtitles

DEN STORE DAG NORDISK FILM – NORSK

Downloaded from YTS.BZ

Official YIFY movies site: YTS.BZ

– Lars til Anne, kom inn. – Sånn.

– Kom inn, Lars. – Ja, ja, ikke stress!

Pokker altså.

Lars? Lars, da er vi her.

– Hallo! – Dere har valgt feil sjø.

– Hvordan går det? – Bra. Det er mye deilig søle.

Jesper. Full svigermor ute på broen.

Gi henne bare en diskret arm.

Snille Lars. Det er nå.

Alle venter.

Bruden skal komme for sent. Er du klar, prinsesse?

– Ja. – Ok.

Bruden er her.

– Standby duer. – Ja. Kom igjen, fly.

– Kom. Ikke bæsj på bruden, da? – Hva blir det til med duene?

– Lukk opp alle burene samtidig. – Hallo, det er bryllup! Fly nå.

Lars? Cheese.

De blir så glade borte i banken.

Jesper? Jeg tror jeg dropper ideen med duer i mitt eget bryllup.

Jeg fikk prøvd det.

Var dette her en prøveklut for direktørens eget bryllup?

Jesper? Hvorfor så jeg Simon inne i byen i går med en sportsbag?

Lars? Simon har flyttet.

– Igjen? – Kanskje han angrer.

– Det tror jeg ikke. – Da må du opp på hingsten igjen.

Si ifra hvis jeg skal skaffe deg noe. Noe spansk?

– Har dere et førstehjelpsskrin? – Jo, rett her ute tror jeg. Kom.

– Hei. – Var det ikke...?

– Du er bryllupsarrangør? – Ja.

– Det er litt stramt. – Unnskyld.

Det med duen var flott.

– Hva heter dere? – Anne. Eller...

Firmaet heter "Den store dag". Og vi har akkurat startet.

– Jeg heter Anders. – Jeg vet det.

Jeg ser også tv en gang imellom.

Da vet du kanskje hvordan det perfekte frieri er?

– Det vet jeg ikke. – Det må du da vite.

Det er jo ikke noen oppskrift på sånt.

Men jeg tror da at alle kvinner vil sette pris på at det er romantisk.

Og overraskende, uten å være overrumplende.

– Må man ned på kne? – Nei. Det kan lett bli litt dumt.

Men det kunne godt skje sånn litt halvoffentlig.

Det må bare ikke bli pinlig.

– Hva? – Tror du ikke den er bandasjert nå?

Jo, nå er den fin.

Så...

– Takk for... – Selv...

– Jeg går tilbake. – Ok. Ja.

Hva snakket du med Anders Tolstrup om?

– Ikke noe. Har han en kjæreste? – Signe Toft Larsen.

– Kjørende på andre hektiske måned. – Er det ikke hans medvert?

Du må følge med i de tingene. Den slags kunder kan vi trenge.

Ærlig talt, Jesper. Han var helt overfladisk.

Jesper, jeg elsker den lille bilen. Man kommer godt og tett på hverandre.

– Den er driftsikker. God økonomi. – Økonomi, økonomi.

Når er det neste bryllupet?

– Jeg liker Simon. – Ja, men jeg vil ikke snakke om det.

– Nå må vi ha fart på firmaet. – Jaaa!

Hold nå kjeft, Lars!

– Kjære? – Hei.

– Hei. – Hei, kjære.

– Hvordan gikk kurset? – Det var spennende.

Det handlet om rekonstruering av kapitalgrunnlag.

– Det første bryllupet gikk også bra. – Vi gjorde risikostyringsmodeller.

Jeg styrte det helt.

Jeg har droppet ideen om den robåten i bryllupet vårt.

– Greit nok. – Så det blir kirken.

Da skåler vi bare for deg og meg i kirken.

– Ops. – Se på den borddekorasjonen.

Hvorfor flytter vi ikke sammen nå?

Fordi vi hadde avtalt at det var romantisk...

Du kunne ha spart to måneders husleie.

– Det er ikke det det handler om. – Nei, jeg vet det.

Ja, hvis man vil ha sprø stekeskorpe...

Utrolig lekker.

Da kan man kanskje tillate seg på forhånd å ønske til lykke.

– Takk for i dag. – Takk for i dag.

– God morgen, Jesper. – Anders Tolstrup er på frokost–tv.

– Han er der hver dag. – De skal visst gifte seg.

Ok? Har de ikke bare kjent hverandre i to måneder eller noe sånt?

Hun er åpenbart kvinnen i hans liv.

– Det er bare et mediestunt. – Det bryllupet skal vi ha tak i.

Lars? Da kan du trykke.

– På knappen? – Ja.

– Den røde? – Den røde knappen, Lars.

Jeg trykker nå.

Det virker da veldig bra.

Hvis du står og dytter litt til den, kommer det nok kunder.

– God morgen. – God morgen.

– Skulle det ikke snurre rundt? – Skulle ikke du ta ned skiltet?

– Vi skal ha det bryllupet. – Klart.

– Hvilket? – Anders' og Signes fra frokost–tv.

Dem snapper vi da bare.

– Reklameverdien er ubetalelig. – Kjærlighet ved første blikk.

– Hvem sier det? – Sladrebladene.

De er da så søte sammen.

Jeg liker bedre Meyerheim og Frøkjær.

– Hvordan får vi det bryllupet? – Gutter?

– Kunder? – I høyeste grad.

Dem skal vi ha tak i.

Kom igjen da, Klaus.

Hei og velkommen. Jeg heter Anne, og dette er Jesper.

– Bettina. Og det er Klaus. – Og dere skal kanskje gifte dere?

Ja. Om en måned.

– Det ble avtalt sånn litt fort. – Hun er gravid.

Men ikke så mye. Jeg er bare to og en halv måned på vei.

– Hvor mange blir dere? – 54.

Vi skal være i hagen, men vi har ikke fått ordnet noe ennå.

– Telt? – Vi har en presenning.

– Kokk? – Nei.

Fotograf, kake, kjole, musikk, bukett, bil til kirken?

– Vi har en bil. – Det har vi diskutert.

Jeg vil ikke kjøre i fars Corolla.

Hva med kjole, Bettina?

Du er visst en ekte satengjente, ser jeg.

Det er Lars.

Nå, Bettina. Jeg kom til å slå en liten strek, hva?

Og jeg elsker denne her. Vi kan alltids variere draperingene.

Men det samme gjelder for kjoler som for så mye annet: Stort er godt.

Du blir den eneste bruden i landet med den kjolen.

Hvis dere vil ha telt i hagen, kan jeg anbefale Charlottenlund Utleie.

– Det hører til i det dyre slaget... – Oi, så lekkert.

Så er det med lysekrone og gassovn.

– Hva koster en sånn som denne her? – 2200.

– Med uniformskledd sjåfør. – Da slipper svigerfar den jobben.

Men det er gratis.

Trenden for brudebuketter er japansk minimalisme.

– Vi snakker orkideer, strå, gress. – 950 kroner for et bundt gress?

– Klaus, da. – Det er jo også andre muligheter.

– Hva vil det koste å arrangere? – Det blir et flott bryllup.

Men man kan jo alltid justere.

– Er det der prisen eller datoen? – Brylluper er jo ikke gratis.

Bettina, nå tror jeg vi stikker.

Ta av det der.

– Det gikk jo veldig bra. – De blir nok lykkelige.

Det er fantastisk at alle våre drømmer blir satt ut i livet.

Det vi snakket om da vi jobbet på kanalrundturen.

Og jeg er glad vi har fått med deg, Lars, for du er så dyktig.

Så jeg vil gjerne utbringe en skål for vårt første bryllup.

– Skål for "Den store dag". – For kjærligheten.

Og alle de pengene vi kan tjene på den.

– Så, nå er det kunder. – Jesper...

– Å, fjolle. – Hvordan går det med økonomien?

– Fremragende. – Det der kapitalgreiene er borte.

Er det ikke farlig?

Framover skal vi jo tilby andre festkonsepter og...

Og så skal vi ha noen kjendis–brylluper.

Dere snakker, dere to.

– Vi sender kjente par en brosjyre. – Er det ikke litt pågående?

Det er pågående å kaste trusene opp på scenen til Justin Timberlake.

– Lars, det var så pinlig. – Skal du ikke snart ha en kjæreste?

Skal du ikke snart ha fart i noen løse forhold og nyte livet litt?

– Lars, la ham være. – Ja, ja, greit.

La ham more seg i heteroland. Men han blir kvalm av fornøyelser.

Herregud. Jeg har et lite tissetroll i buksen.

Hvordan går det med den?

Ja, fingeren. Hei, jeg heter Lars.

– Anders. – Jeg var i bryllupet på lørdag.

Å, ok. Nå, men det går bra med fingeren.

Hvis dere fremdeles er interessert i mediefyren, er han på toalettet.

– Anders Tolstrup? – Mmm. Signe er også der.

– Ops, nå går de visst. – Kom igjen, nå.

– Uff da. – Kom igjen.

Signe–jenta blir en hård nøtt å knekke.

Hun intervjuer kokker på frokost–tv.

Før det var hun krigskorrespondent.

Hun har intervjuet Taliban–militsen i Afghanistan.

– Er det sjarmerende? – Mediene elsker henne.

Nå, Stoney. Danske Bank.

– Treffer man noen kjekkaser der? – Jeg må ha sølt et eller annet.

Du er visst en liten gris, hva? Er du en liten gris?

– Du fører ordet, greit? – Gjør jeg?

Unnskyld, øh...

Det er Signe, ikke sant? Jeg heter Anne.

Det er Jesper. Vi har et bryllup der arrangerer firmaer. Eller omvendt.

– "Den store dag". Alt i brylluper. – Hei. Takk for sist.

– Selv takk. – Kjenner dere hverandre?

Vi møttes i Anettes bryllup. Det var hun som ordnet fingeren.

– Når skal det være? – Hva?

– Bryllupet deres. – Om seks uker.

– Dere trenger kanskje hjelp? – Ellers takk.

Det er mye å ordne til et stort bryllup.

– Vi har det smått og intimt. – Jo, jo.

Smått og intimt er vi flinke til. Ikke sant, Anne?

Ja. Det er vi flinke til.

– Man kan få det som man vil. – Vi vil ha det litt diskret...

Hvis en lukket seremoni er deres drøm, så kan vi godt etterkomme det.

– Jeg fulgte rådet ditt. – Det virket jo også.

– Dere kan bare ringe. Dag som natt. – Vi trenger ikke deres hjelp.

Noe i mitt liv skal ikke være offentlig. Det bør dere respektere.

Dere kan få dem til firmaet.

Kom, kjære.

– Ja. Hei. – Hei, hei.

– Du kunne godt ha hjulpet til. – Jeg prøvde da det.

Nå, men hva nå?

– Nå drikker vi oss fulle. – Ja.

Hva med å la bryllupstemaet minne om Afghanistan?

– Et Taliban–bryllup! – Ja.

– Just kidding. – Sånn litt militsaktig.

Dropp det, Jesper. Vi får ikke det bryllupet.

– Hun vil ikke ha det. – Alle kvinner vil ha et bryllup.

Bare de kvinnene som gjerne vil gifte seg.

Det var bare...

Det var bare den der...kjolen.

Kom. Vi går inn til Lars.

– Lars! – Ja?

Så du kom. Kom, kom, kom. Jeg biter ikke.

– Hvor er du hen? – Ikea. Herlighet.

Er du på Ikea? Hva gikk galt?

– Steen ville se på en ny sofa. – Christ. Hva spiser du?

– Takk til Lars. Gi meg Jesper. – Du får ham, baby.

– Kommer du hit i kveld? – Steen vil planlegge innredningen.

Vi skal jo flytte sammen. Har dere fest?

Lars har invitert en masse mennesker til oliven og tapenade og tapas.

Jeg orker simpelthen ikke...

Og Lars er i sin verste løpetid siden den uka på Gran Canaria.

– Er du der? – Ja, hva?

Hallo?

Jeg fikk bare øye på en. Han Anders.

Fra tv? Anders Tolstrup? På Ikea?

– Ja. Kjente bruker også møbler. – Hva venter du på? Gå på ham.

– Anne. Kom igjen. – Ja, ja.

– Det er bryllupsarrangøren. – Hei.

Artig at vi skulle... Igjen, igjen.

– Hvordan går det med forberedelsene? – Det har Signe kontrollen på.

Jo, men det er avgjørelser som brudgommen selv må ta.

Det er du som skal bestille brudekubetten.

– Du mener "buketten", ikke sant? – Ja, ja.

Kubet, buket. Stativ, stakit...starut.

Så er det også spørsmålet om...hva du skal ha på deg.

Det tror jeg Signe har bestemt for lengst.

Det syns jeg er en lat holdning å ha.

Først skal du ha mitt råd til å fri, og så skal Signe arrangere alt.

Vet du hva? Du har neppe mye hell med å skaffe kunder.

Det går faktisk bra. Vi har mange vanlige, ikke–kjente kunder.

Folk som har brukt lang tid på å forberede og glede seg.

Det gjør da jeg også.

– Skal du gifte deg? – Ja, vi har kjent hverandre lenge.

– I fem år. – Det kan vi ikke skryte av.

Det kan dere visst ikke.

– Vi er ikke engang flyttet sammen. – Nå, ok.

– Så du planlegger ditt eget bryllup? – Ja.

Men det forhindrer meg ikke i å planlegge andres også.

Ok. Hvis du kommer hjem til meg i morgen formiddag.

Kom med tre gode forslag, og så ser vi om jeg liker et av dem.

Hvis jeg kommer med tre ideer, liker du alle tre.

La oss nå se. Ha det.

Hei, kjære.

Den skal vi ikke ha. Er dette her for sart? I forhold til...

– Anne, folk ser. – Det kan de da bare gjøre.

Nå passer du på så du ikke morer deg.

Du er vel klar over at Javier har siklet på deg i en halv time?

Javier. Salsakongen fra Rantzausgade.

Han er den lekreste lille latino–nougatfyren.

– Javier. – Hola, Lasi.

– Cómo estás, guapo? – Que pasa?

I want you to meet Jesper. He's like a very close friend.

– Jesper, this is Javier. – Hola. Que pasa?

Okay, I can tell a little story about Jesper.

Que pasa?

Vil du stoppe det der? Jeg har sett det skje for så mange homser.

Dere kommer opp i en viss alder. Deres bestevenninner blir gift.

Ops, de små fantasiene begynner å poppe opp.

Så vil dere ha katt, carport og rekkehus.

Du er to skritt og en aftenbønn fra å gå i kloster.

Nå sier jeg det som det er.

Du får aldri kone og barn og et medlemskort til Silvan.

Hvem sier jeg vil det? Bare fordi jeg er lei av byturer og det –

– overfladiske tullet der. Hvis det er livet mitt, vil jeg ha et annet.

Feil, kjære. Du vil være en annen.

Hei.

Man blir så smidig av å danse salsa.

– Kommer du ikke snart og legger deg? – Jo...

Jeg må bare ordne dette først.

– Er det bryllupet vårt? – Nei, det er et annet.

Ok. Det må være veldig viktig da.

– Ja. – Det var tre forslag, hva?

Første forslag, det er en herregård i Sverige med egen kirke.

Det er mulighet for å kombinere bryllupet med en overlevelsestur –

– rundt i skogene omkring fjellet...kirken.

– Vil du ikke sette deg? – Jo.

Det er kaffe.

– Har du brukt hele natten? – Nesten.

Ide nummer to er mer beskjeden. På dansk grunn.

Fremdeles svært originalt. Romantisk. Intimt, kan man kalle det.

– Du liker meg ikke, hva? – Men...

– Gjør du? – Altså, jeg kan ikke ikke like deg.

– Du liker ikke at jeg gifter meg. – Det er ikke viktig hva jeg syns.

Men du syns det har gått litt for fort.

Ja... Det gir meg i hvert fall ikke mye tid til å forberede.

Ide nummer tre. Det er et slott langt fra nysgjerrige blikk...

Tror du ikke på kjærlighet ved første blikk?

Det gjør jeg da, jo. Jo, selvfølgelig. Altså...

I teorien.

Ja. I praksis tror jeg at kjærlighet er hardt arbeide.

Jeg tror ikke at det bare er... At man...at det...

...bare er noe, det bare skjer. Man må jobbe for det.

– Og det har du og... – Steen.

– Det har dere gjort. – Det har vi.

Vi har jobbet med å få det til å fungere, og det gjør det nå.

Hvor møtte dere hverandre?

Han var min bankrådgiver. Det er naturligvis ikke så spennende, –

– som hvis ens kjæreste hadde ligget side om side med Bin Laden.

Det har ikke Steen, men han har mange andre kvaliteter.

Som for eksempel...

Vi nevner...

Før jeg møtte Steen, hadde jeg en tendens til å treffe drittsekker.

Sånne som syntes at et fast forhold var å dumpe innom meg –

– hver torsdag mellom 19 og 21, da kona var på aftenskole.

Det var ikke så hyggelig.

Steen er ikke sånn.

Han er så forståelsesfull og veldig deilig, og han er...har...

...har orden i tingene, og er stabil og flink.

Ok, det er så de kvaliteter du ser etter hos en mann? Flink?

Jeg er ikke noe intervju–offer i ditt tv–program, –

– så kanskje vi skulle konsentrere oss om bryllupet ditt.

– Jeg vil gjerne vite om... – Jeg syns de er gode alle tre.

– Signe tar den endelige avgjørelsen. – Da skulle jeg snakket med henne.

Overhodet ikke. Vi ser på det. Hva var det det siste var?

Og så er det kake og så slutt?

Nei, der er jo brudevalsen.

– Den tror jeg bare vi dropper. – Det kan dere da ikke.

– Hvorfor ikke? – Fordi...

Brudevalsen er det viktigste ritualet på hele festen.

Jeg skal ikke stå... Det gidder jeg ikke.

Dere må danse. Ellers er det ikke skikkelig.

Ok. Da må du vise meg det. Kom.

Show me.

Ok. Da kommer det bare til å koste ekstra.

Ja men...

Danseposisjon. Sånn.

Og så... Hvis du starter med det benet der.

Og så et skritt til siden. Og én og sammen og stå. Flott.

Til den andre siden.

To, tre, og se opp.

Jeg er redd for at du trår meg på tærne.

jeg trår aldri noen på tærne

Det går veldig bra. Ikke tenk på at du skal danse bra.

Konsentrer deg om å se veldig forelsket ut.

Da burde man da som utgangspunkt danse noe litt mer...

Hva mener du?

Unnskyld, unnskyld.

Unnskyld.

Jeg tror nok jeg må gå nå.

Så...men...

Jeg håper at vi hører fra deg og din forlovede.

– Selvfølgelig. Takk for dansen. – Selv takk.

Du er utrolig nærelem.

Veska. Ha det.

Unnskyld.

– Man kan ikke se det, vel? – Overhodet ikke.

Jeg vil ha noe mer med ermene.

Jo smalere armene er, jo større virker din barm.

Har du og Klaus kjent hverandre lenge?

Bare et halvt år, faktisk. Jeg var kjæreste med en annen i sju år.

Da jeg møtte Klaus, så var det bare...bang.

Og så måtte det bare være ham. Kjenner du det?

Hei.

Jeg har sett på det prisoverslaget. Det er ok med bilen og kokken.

Alt det der. Men hvorfor skal dere ha 1900 kroner for et slør?

Hva er dette? Makeup: 1200 kr. Hun sminker seg hver dag.

Nei, Bettina!

Lars, bli med utenfor. Vi må ha hjertet til å fungere.

Ja.

Det var en som prøvde å sjekke Jesper på fredag.

Det har han ikke sagt til meg.

Det kunne blitt de to. Hvis ikke Jesper led av homofobi.

Han vil være kjæreste med en mann. Bare det ikke er en homse.

– Han har jo vært sammen med Simon. – Har han sagt at han ble forlatt?

Han ba om det med den oppførselen. Han er så fucking sensitive.

Kunne ikke holde Simon i hånden utenfor det lille hjemmet.

– Prøv å slå på nå. – Ja.

Ai, så bra.

– For helvete. – Så morsomt.

– Det er kjempemorsomt. – Slå av.

Du dro hjem til Anders og leverte bryllupsforslag.

Kan vi to snakke alene sammen?

Jeg tror bare jeg går inn til Bettina.

Det var ham som ville det. Og vi gikk tilfeldigvis på hverandre.

Liten skrutrekker.

Liten, sa jeg.

Avbiter.

Jeg er bare vært hjemme et halvt år, og nå skal jeg gifte meg.

– Var du lei av å være utstasjonert? – Mine foreldre var redde.

De gleder seg til bryllupet, og de liker Anders.

Slå på nå.

Hvis et sånt hjerte skal virke, må forbindelsene være i orden.

Vi tar forslag nummer to. Den der med høyt på loftet.

Datoen skal være hemmelig. Vi gir pressen beskjed når det er over.

Hvis dere bruker oss som reklame, skal det først være etter bryllupet.

Du skal vel også ha en kjole?

– Den er lekker. – Det går an.

Den trenger ikke være like stor som den der.

Så sier vi det.

– Blir dere med på bryllupet? – Nei, det behøver du ikke.

– Det ville gjøre oss så glade. – Da kommer vi selvfølgelig.

Anders' og Signes bryllup. Jeg snakker med skogvokteren...

– Hva er du så sur for? – De behøver ikke synge.

– Guttene synger da alltid en sang. – De vet vel ikke at jeg er gravid?

– De er så primitive. – Du snakker om mine venner!

Så tror jeg også at vi skal huske å utveksle ringer.

En, to, tre, en, to, tre.

– En, to, tre, en, to, tre. – Nei, stopp litt.

– Er det feil? – Skal vi ikke danse noe annet?

– Dette blir så stivt. – Vi skal da danse bryllupsvals.

Nå. Står det i loven?

Kom igjen, vi kan... Vi kan danse bryllups–cha–cha–cha.

– Nei, det finner vi ikke ut av. – Det går bra.

Au, det kan... Jeg syns vi skal danse bryllupsvals –

– akkurat som alle de andre.

– Du får en skjønn volum. – Ja, litt for mye volum.

– Så tar vi det derfra. Greit. Hei. – Jeg kommer rett opp til deg.

Vi sender en pressemedling ut om at vi har arrangert bryllupet.

Så lager vi en brosjyre med bilder av Anders og Signe.

Hva med deg?

– Hva med ditt bryllup? – Fint. Vi har kontrollen.

Ikke noe vi kan hjelpe med?

Hvis du er så ivrig, skulle du kanskje arrangere ditt eget bryllup?

Takk for den.

– Lekkert stoff. – Det er ikke stoff. Det er silke.

Det er trukket ut av rumpa på en orm.

– Jeg har spist en orm en gang. – Jeg har hatt orm en gang.

– Bendel eller spole? – Jeg tror det var begge deler.

Au, au! Det er betyr ulykke hvis brudgommen ser kjolen.

Å unnskyld, Lars. Det var bare en refleks.

– Jeg skifter bare. – Jeg er så lei for det.

– Du kunne ikke vite det. – Hei.

– Nå, da nærmer dagen seg. – Dere har full kontroll, hva?

Ja, ja. Selvfølgelig.

Men altså... Du må fremdeles velge.

Velge?

– Buketten. – Selvfølgelig. Buketten.

– Det var bare... – Dere har valgt...

Dere har valgt det forslaget utendørs.

– Ja, akkurat. – Bra.

Vi må virkelig krysse fingre for at det blir vint gær.

Det brukte du lang tid på å se.

Da fikk vi det på plass. Jeg liker ikke den kjolen.

– Skal vi? – Ja. Vi ses.

– Hva? – Hva hva?

– Lars, hva var det med den kjolen? – Det vet da ikke jeg.

– Husk at det er viktige kunder. – Ja, ja. Det må du også huske.

Nei, du... Palle, hør her...

Palle. Du skaffer den kabelen.

Og så stiller du på adressen kl. 16.45, for det har vi...

Fordi det har vi avtalt.

Og for hvert kvarter du kommer for sent, trekker jeg en femhundrelapp.

Å altså, taffelpianister. Greit, ok. Er du klar?

Vi skal vel ikke til alle dine klienters brylluper?

– Jeg kunne bare ikke si nei. – Du er altfor snill til.

Du kan ikke si nei fordi du er redd for at folk blir lei seg.

Du må bli bedre til det, så klientene ikke løper rundt med deg.

– Si etter meg: Nei, takk. – Steen...

Kom igjen. Prøv å si "nei".

– Nei. – Ja. Det er ikke så vanskelig.

Steen, vi har det travelt. Vi må av gårde.

Å, jeg forstår det ikke.

– Å, lille skatt. – Lars. Kleenex.

Jeg pleier bare å kaste opp om morgenen. Å...

Dette har ikke noe med graviditeten å gjøre. Det er nerver.

– Pudder. – Jeg er kanskje litt nervøs.

Bettina. Det blir et fantastisk bryllup.

– Vattpinne. – Ja.

Du får et vidunderlig bryllup, som folk vil snakke om i årevis.

– Er det sant? – Selvfølgelig. Leppestift.

Vet du ikke hvorfor? Gjør sånn.

Fordi alle inne i kirken kan se at du og Klaus elsker hverandre.

– Ja, det gjør vi. – Ja, og derfor blir det perfekt.

Greit. Lars, vil du bare...

– Sånn. – Og far står rett der inne.

Hvorfor tenkte du ikke på at det var kokosteppe?

Hun kan være her hvert øyeblikk. Det håper jeg i hvert fall.

Hva gjør du? Hvorfor har du ikke kjørt med Steen?

– Jeg måtte bare hjelpe Bettina. – De kjørte da med det samme.

– Ja. – Anne.

Du kan ikke sende Steen alene til et bryllup hvor han ikke kjenner noen.

Jeg løy for deg.

Det med at kjærligheten ikke bare... At man må jobbe for den.

– Det må man da. – Men kanskje ikke så mye.

Anne, nå kommer du. Du får ikke lov til å svikte Steen.

– Det var en flott vielse, ikke sant? – Jo, jo. Det var fint.

Det var virkelig bra.

Hei. Unnskyld.

– Hvor har du vært? – Det var...påskekyllinger.

– Påskekyllinger? – På veien. Kyllinger på veien.

En lastebil som velter, og så er det kyllinger overalt.

Det var en masse biler som kjørte i grøfta. Virkelig...

– Hvor skal vi sitte? – Det er her nede.

– Vil du ha mer å drikke? – Nei, jeg tror...

Så. Hei.

Bettina møtte Klaus på nyttårsfest

Klaus hadde fått for mye innenfor sin vest

han var full og dum og fjollet han fikk skrytt litt for mye

Bettina, jeg har utstyr som en hest

ryktet sier at Bettina er med rogn

man kan se at hun har boller i sin ovn

nå har Klaus levert klatten han skal til å dele patten

og må kjøpe bil med plass barnevogn

hipp hurra, til lykke hipp hurra, til lykke

hipp hurra, til lykke hipp hurra

Skål!

Det har vært et fantastisk bryllup.

Det er verdt alle pengene.

Jeg er simpelthen så glad for å ha blitt gift.

Har Jesper dratt hjem? Ta med litt kake til ham.

Alle må spise av den. Ellers bringer det ulykke.

– Det er bare overtro. – Man kan aldri vite.

Det spiller da ingen rolle.

Nå er det.

Og det er alle ugifte kvinner, så ikke vær sjenert nå.

Anne. Kom, du må da være med.

– Alle må være med. – Nei, forlovelser gjelder ikke.

Det kan stadig gå i vasken. Skal vi gi henne en applaus?

Nå stiller du deg her.

Ikke noe med å bite eller rive. La den beste kvinne vinne.

Du må da ta den.

Anne. Anne!

– Hvorfor tok du ikke buketten? – Jeg vet ikke.

Du skylder Bettina en unnskyldning.

Hør her. Du har vært så merkleig hele dagen.

Jeg vil ha garanti for at det ikke har noe med oss å gjøre.

– En garanti? – Ja.

– Det er da ikke Fona, dette her. – Hva er det i veien med deg?

Det er ikke noe i veien med meg.

Det er... Det er noe i veien med oss.

– Med deg og meg sammen. – Nå.

Hva er det som er i veien med oss fem uker før bryllupet vårt?

Husker du da vi møttes? Da jeg ble innkalt til det møtet.

Ja, det husker jeg godt.

Da du så meg, tenkte du da: "Der er kvinnen jeg vil dele livet med."

Nei, jeg tenkte: "Her er en kvinne med et veldig stort overtrekk."

Men senere ble det jo deg.

Da ble det oss. Så fikk vi det til å fungere.

– Ja, det stemmer. – Vil du ikke gifte deg?

Jo, selvfølgelig vil jeg det. Altså, ja. Jeg tenker bare...

– Kanskje vi skal vente litt. – Avlyse det?

Nei, det er ikke det jeg mener. Vi trenger ikke si det til noen, –

– men vi kunne jo bli enige om at det var...

...at det var en mulighet at vi...

– At vi utsetter det bare litt. – Ja, ja, det er greit.

– Det er ikke fordi... – Si ifra når du har bestemt deg.

Så jeg ikke må stå og vente forgjeves oppe i kirken.

Du går tilbake til ham nå, og så sier du at du ikke mente det.

For helvete, Anne.

Vi har brukt over et år på å planlegge det.

Det har alltid vært din store drøm, og du har vært sikker på dette.

Så løper man altså ikke fra i 11. time. Det gjør man da ikke.

– Du er sjalu. – Hva?

– Det er det du er. – Du kaster bort livet ditt.

Ja, Jesper. Mitt liv. Ikke ditt.

– For det må du leve selv. – Det gjør jeg da også.

Du har ikke akseptert at du liker menn.

Har du ikke noe røyk et sted?

Å, hold opp, du vet godt hva jeg mener.

Du har det elendig med å være med menn, fordi...

Du er Danmarks eneste homofobiske homse. Derfor flyttet Simon.

Lars har fortalt det. Du jagde Simon bort, og du ville ikke innrømme det –

– for din beste venn. Tusen takk, Jesper.

Vil du gå nå?

Jeg sa: Vil du gå nå!

Og la cognacen min stå.

– Har dere stengt? – Nei. Jo. Vi har stengt om mandagen.

– Jeg kommer tilbake. – Nei, hva vil du?

Det var bare den der buketten til Signe.

Nå, men altså...

Bare kom inn, for jeg er sikker på at Lars har det et eller annet sted.

Bare kom inn. Så ser vi på det.

Ja, her.

Her er i hvert fall et hav av muligheter.

– Den er pen, hva? – Den er også populær.

Er det gress?

Den er populær, fordi den har et avlangt, slankende utseende.

Det er det mange bruder som liker.

Det trenger selvfølgelig ikke Signe.

Hva ville du anbefale?

Altså, kanskje den der?

Den er i hvert fall søt og...enkel.

Man kunne selvfølgelig også ta en i hvit, hvis det skulle være.

Jeg syns det blir veldig komplisert akkurat nå.

– Det er en dårlig ide. – Ja, en veldig dårlig ide.

Hvorfor fridde du til Signe?

Fordi vi har det så bra sammen, og hun er veldig søt.

Og så tror jeg bare at jeg ville gifte meg.

Hva med deg? Hvorfor fridde du?

Jesper dreper meg hvis han finner ut dette.

Du mener "Steen", ikke sant?

– Hva? – Kjæresten din.

Ja, ja. Å, Lars kan også komme inn når som helst.

– Han dreper meg også. – Lars? Du mener Steen, hva?

Ja, ja.

Ja, velkommen hit.

Alt er klappet og klart. Det står sikkerhetsvakter på veien.

Dere kan stenge nå. Brudgommen er kommet.

Hele området er sprøytet mot maur og flått, så det er faktisk bare...

...å gå den veien. Lykke til.

Ops, hva skjedde der?

Ikke noe. Anne syns bare at man kan flørte med kundene.

– Selv på bryllupsdagen. – Jeg flørtet ikke.

– Upassende var det. – De så bare på hverandre.

Jeg finner meg ikke i at du oppfører deg så uprofesjonelt.

Du er universets sentrum, hva?

Du er jordklode–Jesper, og alle planetene roterer om deg.

– Det må i så fall være sol–Jesper. – Du er så klok.

– Du kan sikkert drive firmaet selv. – Hvorfor krangler dere ikke høyere?

Anne?

– Har du bare to sekunder? – Ja.

– Jeg er simpelthen i tvil. – Om hva?

Om bryllupet. Hvis jeg kan gå i seng med bryllupsarrangøren, –

– så er det noe galt, hva?

– Hva skal jeg gjøre med det? – Du sk...

Du skal si at jeg skal avlyse det.

Altså, det...

Det kan du da ikke...

Det må du... Det er din avgjørelse. Det må du klare selv.

– Er alt i orden? – Ja, alt er tipp topp, og han...

...venter rett der nede.

Fikk den.

Ja. Så gjelder det.

Ja, vær så god. Denne veien.

Og det er ord som vi alle sammen, men spesielt dagens brudepar, –

– i all framtid skal huske på.

Og så spør jeg deg, Anders Tolstrup...

...sinnssyke jeg har opplevd.

Han avlyste. Midt i ritualet. Ikke noe bryllup og ingen reklame for oss.

Rolig nå. Du skulle ha sett ham. Han laget en scene.

– Gjorde Anders? – Nei, nei, Jesper.

Hva hadde du tenkt? Det bryllupet skulle snu alt for oss.

Og du har ikke noe med dette her å gjøre, vel?

Nei, nei.

Hva sa du til ham bak den trestubben?

Han var i tvil, og så sa jeg bare –

– at den avgjørelsen kunne jeg ikke hjelpe ham med.

Hvorfor skulle du det?

Hvorfor var han plutselig i tvil?

Anne?

Er det noe du ikke forteller meg?

Ja...

Jeg har vært sammen med Anders. Vi hadde sex på mandag inne i systuen.

Dere har ikke hatt sex i stoffene, vel?

– Bare ett spørsmål. Hvorfor? – Fordi det føltes riktig.

Dere har ikke gjort det i duchessen. Dere har bare ikke hatt sex...

Fy, for en bukk!

– Han var vår viktigste klient. – Han hadde det på samme måte.

Hva fanken tenker du på?! Du vet ikke om du vil gifte deg, –

– men det gir deg ikke rett til å ødelegge Anders og Signes forhold.

Ville Anders ha avlyst, hvis du ikke hadde vært i seng med ham?

Hold kjeft. Jeg ser for meg overskriftene:

"Har sex med bryllupsarrangøren Signe Toft Larsen sviktet ved alter"

– Jeg er virkelig lei for det. – Du holder deg unna Anders.

– Det er da bra reklame. – Hold kjeft, din homse.

Du lovte meg... Du satt her og lovte meg –

– at du ville gjøre alt for "Den store dag".

– Men Anders... – Er en ansvarsløs drittsekk.

Han hadde ikke baller til det. Og så bruker han deg som kattelem.

Det er så bekvemt. Bekvemt, bekvemt.

Det ble... Det ble ikke noe bryllup.

– Nei, jeg vet det. – Hei.

Det var det eneste riktige. Også for Signes skyld.

Det var derfor du ventet til dere sto foran presten?

Signe elsker jo ikke meg heller. Så sto vi der og...

– Hva skulle jeg gjøre? – Hvorfor forteller du meg dette?

Vet du ikke det?

Det er da fordi du er grunnen til...

Det vi to har hatt sammen er...

Det er den beste sex jeg noen gang har hatt.

– Den beste sex? – Du forstår ikk...

Jo, jeg forstår helt hva du mener.

Fordi dette har jeg gjort tusen ganger før. Hold kjeft. Stopp!

Du er åpenbart en ansvarsløs drittsekk.

En overfladisk egoist som er fullstendig styrt av –

– hva pikken din sier: "Der er en lekker blondine."

"Hun er lekker. Hva fanken, jeg frir til henne."

"Å se, en rødhåret. Oi, lekker rumpe. Da tar jeg henne."

Så jeg kjøper ikke... Hold kjeft. Hva er problemet ditt?

Du har ikke noen følelser for meg.

Alt handler bare om sex. Ok, kjempebra.

Hva gjør det så meg til? En fucking tilfeldig utvei. En kattelem for deg.

– Vi har da... – "Vi"? Det er jo ikke noe "vi".

Hvor lenge har vi to kjent hverandre sammenlagt? 5 timer?

Ja, og hva så?

Jeg er så glad for at jeg ikke rakk å bli forelsket i deg.

Og jeg skal på en måte også gifte meg med en annen. Har du glemt det?

– Og jeg har et firma. – Et firma?

Folk stoler på meg. Og jeg skal gifte meg med en jeg har kjent i 5 år.

Og han elsker meg.

– Anne? Anne? – Nei.

– Hør nå her... – Hold opp!

Anne...

– Vi stenger nå. – Det er et nødstilfelle.

Nei, det er privat.

Hei.

Unnskyld.

Jeg vil gjerne si ifra.

Greit, så lukker vi der.

Men du må ikke spise for mye før lørdag.

Nå er det offisielt.

Men ingen har fått ferten av oss eller av katastrofen i Gribskov.

– Signe er ikke på frokost–tv mer. – Forsiktig med isen.

Gleder du deg?

– Du ser skjønn ut. – Takk dem som takkes bør.

– Kjolen er da også veldig fin. – Er du ferdig med meg?

Det kan du tro.

– Det blir et fantastisk bryllup. – Så bra som det kan bli.

Gud, er ikke det min bok?

– Jo. – Du visste jo ikke hvor den var.

Jeg har jo avlyst bryllupsreisen. Jeg visste ikke...

Det er ok. Vi får det travelt i firmaet.

– Og det går bra på jobben? – Ja, det går bra.

– Hva med deg? – Det går også bra.

Jeg tror vi skal ha de tunge tingene nederst.

Hvis vi får lagt de tunge tingene nederst i stedet for.

Så tipper den ikke så lett.

Takk for det. Den er veldig fin.

– Hei, Jesper. – Hei, Simon.

– Det er lenge siden, hva? – Ja.

– Hvor skal du? – På jobben.

Hva med deg. Skal du fri?

Det er til Anne. Hun skal gifte seg.

– Med ham Steen? – Ja, hvem ellers?

Jeg trodde ikke at hun ville ende opp med ham.

Hvorfor ikke det?

Jeg har glemt det. Det er sikkert greit nok.

– Nå. Vi ses, Jesper. – Hva...

Har du møtt en ny?

– Ja, for jeg har møtt mange. – Det trenger jeg ikke fortelle deg.

– Jo, det gjør du. – Hvorfor det?

Fordi...

Du er virkelig merkelig, Jesper.

Du har ikke møtt noen?

Ikke noen som er like merkelig som deg.

Hils Anne, og gratuler henne.

Idiot, Jesper.

Da Henriks kusine skal gifte seg lager jeg kjolen i Barbie–stil.

Gjør det vondt?

Da vi ankommer til kirken, er kusinens mor der.

Og da hun ser kjolen, får hun et kjempesjokk.

Og jeg forsvinner så fort for å sette meg.

Så skriker hun: "De forreste benkene er til familien! Du må ta en bak!"

Og du kjenner meg. Så jeg kan jo ikke la være, hva?

Så sier jeg: "Unnskyld, hvem var det jeg måtte ta bak?"

Hei.

Simon?! Vent litt.

Hva mener du med at det er greit nok at Anne skal gifte seg med Steen?

– Det er greit. – Det er da ikke bra nok.

Det er det sikkert ikke, og Anne blir glad sammen med ham.

Men lykkelig blir hun nok aldri.

Så. Oi, så pen du er.

Du skulle ha vært i det bryllupet, Anne. Det var så romantisk.

Da hun skulle holde tale, stiller hun seg opp –

– og synger "I Will Always Love You". Å fy så falskt.

Men man kunne virkelig se at det var virkelig vakkert.

Jeg smeltet. Altså, alle smeltet.

Alle satt med den følelsen av at her er på en eller annen måte...

Det er omtrent nå du må gjøre det, hvis du skal angre deg.

Jeg tror bare du må legge mascaraen om igjen.

Ja, selvfølgelig.

Så er det nam–nam til frekke gutter.

Namme–nam. Nam i musen.

Kjenner du ham der?

– Ja. – Er det en brudebukett?

Du har ikke glemt at dere har en avtale eller noe, vel?

– Han er ellers veldig søt. – Ja, men han liker ikke menn.

Da er min radar fullstendig off.

Simon?

Jesper, jeg er på jobb.

Du har rett. Du har fullstendig rett.

– Hvem er du egentlig? – Jeg er...

Jeg er Simons kjæreste.

– Det tror jeg ikke på. – Ja, men det er jeg.

Jeg er Simons kjæreste. Er jeg ikke?

Jo. Men du trenger ikke gjøre det her.

Simon er min kjæreste, for vi er homoseksuelle.

Og du blir med meg.

Kom igjen, jeg kan ikke gjøre det alene.

Sørg for å notere de to smørbrødene der.

– Anne! – Jesper, for helvete.

– Jeg tror vi bytter dem. – Anne, du må...

– Min beste venn. – Så bra du kunne delta.

Jesper, nå stopper du. Det er det hun vil.

Ismaaaaaann!

– Nå, så ble vi gift. – Ja.

– Snart bor vi sammen. – Ja.

– Steen. – Mmm.

Tror du egentlig det her er en god ide?

Hva da?

Det her med å gifte seg og flytte sammen.

Det skal vi jo. Det forstår jeg ikke. Hva mener du?

– Skal vi? – Ja.

Du var i tvil, men så kom du tilbake...

Elsker du meg?

Nei.

Du gikk glipp av brudevalsen.

Ja, unnskyld det.

Hvorfor kom du egentlig for sent til kirken i dag?

Jeg ble bare i tvil om deg og Steen.

– Hvordan i tvil? – Ja...

Om det var det rette for deg.

Du tenkte at hvis du sa det, ville jeg gå fra ham ved alteret?

Ja, noe i den retning. Jeg hadde ikke tenkt igjennom det.

Nei, det hadde du visst ikke.

Altså, du burde være den første til å vite at jeg ikke gjør sånt noe.

– Slett ikke mot Steen. – Jeg vet det.

Du og Steen er et vakkert par. Man kan se at dere er lykkelige.

Nei, Jesper, det er vi ikke.

Det er også derfor vi skal skilles.

– Vi har avtalt det. – Hva?

Kanskje vi venter med å si det til familien.

Det skal ikke være meg og ham.

Nå, sitter dere her? Jeg skal bare hente de siste av disse her.

– Kommer du ikke snart, skatt? – Snart.

– Savner deg allerede. – Jeg savner deg også.

Kjempebra bryllup, Jesper. Den basket med vingene...

Der går en veldig, veldig lettet mann.

Jeg forstår fremdeles ikke...

Mitt bryllup har vært helt som jeg har drømt om.

Det har vært en veldig stor dag.

Kom. Vi går opp til de andre.

– God morgen, gutter. – God morgen. Se på dette her.

Man danner seg et overblikk over de drepte.

Men tapstallene er begrensede.

Hvor er hun hen?

I sitt rette element, kan man si.

Har vi det ikke rimelig travelt i dag, eller hva?

Det er "Den store dag", du snakker med Anne.

Å, unnskyld, jeg er her fremdeles.

Ok.

Tror du det er en eller annen kjæreste vi ikke har hørt om?

Det kan jeg godt. Det er bra. Ha det.

De vil intervjue meg i morgen om det å være bryllupsarrangør.

– Hvem? – Det der froskost–tv.

– Anders er ikke på frokost–tv mer. – Nei, nei.

Jeg skal snakke med Meyerheim.

Vet de ikke at du var Anders' bryllupsarrangør?

Produceren har bare sett annonsen vår.

Det må du da gjøre.

– Hvis du har lyst. – Ja.

Hva om jeg sier noe feil?

Det gjør du da ikke. Men kjoler i empiresnitt var ut i fjor sommer, –

– men det er helt ok i år.

Du blir en stjerne.

Go, Anne!

Åh...

Det er litt koasaktig, men vi har kontrollen.

Du skal bare fortelle om det vi snakket om i går.

– Nanna? – Hei. Bra du kunne komme.

Vi har en sminkør som bare vil se litt på deg.

– Yes, vi skal denne veien. – Jeg har kontroll på det.

– Hei, Nanna. – Anders. Godt du kom.

– Hva har skjedd med Meyerheim? – Han ble kjørt ned av en syklist.

– Han kommer ikke i dag. – Hvem er på?

Cecilie setter deg inn i rekkefølgen.

Vi tar det bare derfra. Anders er på vei.

Sminkøren sa at Meyerheim ikke skulle intervjue meg allikevel.

– Hvem er det så? – Han der. Han er helt uskadelig.

Du får bare Michaels spørsmål, og du snakker med Anne om hennes firma.

Årets trend innenfor brudekjoler. Firmaet heter "Den store dag".

Anders? Skal jeg ta det?

Nei, det er ok.

– Si bare pent god dag, hva? – Hei.

Jeg syns altså han er ganske cute, han Meyerheim.

– Jeg er så nervøs. – Hysj. Det starter nå.

What? Han har da sluttet.

Han er da også veldig søt.

Hvordan kom du på den ideen?

Min kompanjong Jesper og jeg har kjent hverandre i mange år.

– Vi snakket om denne ideen... – Gud Klaus, det er da henne.

Hvorfor har du personlig bestemt deg for å bli bryllupsarrangør?

Jeg har drømt om mitt eget bryllup siden jeg var liten.

Vil du fortelle seerne om den drømmen?

Jeg tror ikke den er annerledes enn de fleste kvinners, men...

Et bryllup skal jo være en spesiell dag.

Er brylluper ikke ferd med å bli overarrangert og iscenesatt?

Du kan godt kalle det en iscenesettelse, –

– men en iscenesettelse av kjærlighet som bryllupet er en hyllest til.

– Var ditt bryllupet som forventet? – Absolutt.

– Og din mann var også glad? – Min eksmann. Men han var også glad.

– Så du er blitt skilt? – Ja.

Det visste han ikke, hva?

Spør om skilsmissen.

Når du selv er blitt skilt, er det ikke vanskelig å tro på kjærligheten?

Vi kan ikke tillate oss å la være. Vi må tro på kjærligheten.

Fordi den gjør oss til bedre mennesker.

Men det er vår natur å være redd for kjærligheten.

– Selv når den står rett foran oss. – Dropp fyllet. Spør om kjoletrender.

– Så vi er redde? – Ja. Og alt for fornuftige.

– Kjolene, Anders. – Bru...mo...mote...brudemoten.

Er jo...

Det er jo...

– Hvorfor ble du skilt? – Anders, våkn opp. Kjolene!

– Fordi han ikke var den rette. – Har du møtt den rette?

– Kommer jeg ikke igjennom? – Ja.

Men jeg tok ikke sjansen da den var der, og det har jeg angret.

– Når vet man det er den rette? – Det vet man bare.

Skal du så aldri gifte deg igjen? Betyr det at du aldri vil det?

Altså, hvis den rette dukker opp.

Øh...

– Hva med en sånn som meg? – Nei, nei, nei.

Kunne du tenke deg å gifte deg med meg?

Ja, det kunne jeg godt tenke meg.

Skal du noe på lørdag?

Nei.

– Fridde han? – Det tror jeg.

Nei! Gud!

Skatt. Så...

Greit, da. Vi sier takk til Anne fra "Den store dag".

Tenk at det virkelig skjer. Hun får tv–fyren igjen. Hun skal gifte seg.

Vi skal over til deg, Cecilie. I kjøkkenet.

Du holder på med noe soppsuppe...

Ja, Anders. Og...

– Vi har noe her med sopp i. – Ja, øhh...

– Hvor lang tid skal den så stå? – Cirka 10 minutter til.

Det ser vi på når vi kommer tilbake etter nyhetene. På gjensyn.

Vi er ute.

For pokker da.

Så ble det jo helt offentlig.

Veldig overraskende.

– Var det pinlig? – Nei.

– Jo. – Pinlig, hva?

– Du har leppestift i hele fjeset. – Det har da du også.

Norske tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service