Original subtitles

Isbre-ekspert om sommeren.

Nytt land har smeltet frem.

Så mye har isbreen i Jotunheimen smeltet på bare ett år.

Allerede nå kan jeg si at jeg så nytt land som var smeltet frem på Jufonnet.

Den har minsket veldig mye siden jeg startet å måle der i 2010,

sier glasjolog Liss Andreasen til VG.

Hun er en av landets fremste isbre-eksperter

og i gang med årets sommerbesøk på brenet.

Helt siden 2010 har hun overvåket en rekke norske isbreer.

I sommer har hun besøkt tre breer i Jotunheimen.

Gråsubren i Nord-Øst, Storbren i Leirdalen og Jufon

som er en liten isfond ved foten av Galdepiggen.

På Jufonet målte vi istykkelsen i fjor, og det viste seg at det er under tre meter igjen i gjennomsnitt.

Da skal det ikke så mye smelting til før store områder blir bare.

I år har vi sett at det har dukket opp et nyttbart område i midten som bare vokser.

Hun påpeker at i det særlig er landets små breer

som er i ferd med å forsvinne.

Til sammenligning er Norges største isbre,

Jostedalsbreen, over 600 meter på det tykkeste.

Det ser vi på Jufonnet.

Der er det ikke så mye is igjen.

Isen vil nok holde en stund til,

men store deler av den er tynn, sånn at

det ikke er mer enn et par varme somre

før den er borte, sier Andreasen.

I midten

av juli målte meteorologene

20,3 grader ved

værstasjonen Juvasø

1894 meter

over havet, som ligger like

ved Jufon. Dette

er den høyeste temperaturen noensinne målt på en værstasjon i Høyfjellet. Det ligger an til underskudd på de aller fleste brene i sør-Norge.

I Nord-Norge var det mer normale snømengder, men likevel blir det nok underskudd på Langfjordjøklen lengst nord,

mens det har vært kjølig i Midt-Norge og sør i Nordland, så der må vi avvente litt å se, sier Andreasen.

Først i høst er de endelige tallene fra sommerens målinger klare.

Fra 2010 til 2024 har 45 prosent av breen forsvunnet.

Det som er spesielt i år for breene i sør-Norge var at det var veldig lite snø.

Det så vi da vi var ute og målte i april og mai.

Da ligger det jo an til store underskudd, sier hun og forklarer.

Brene er jo avhengig av to ting.

Hvor mye snø det kommer om vinteren, og hvor mye det smelter om sommeren.

Om det er veldig varmt en dag, har ikke så mye å si for brene, påpeker Andreasen.

Det som betyr noe er hvor varmt det er over lengre perioder.

Langfjordjøkelen i Vestfinnmark er breen i Norge som smelter raskest.

I 2024 forsvant om lag en tiddel av breen fordi sommeren var så varm.

Da var det ikke en dag med høytemperatur, men flere måneder med varme kombinert med mindre snø på vinteren

Får du sånne kombinasjoner kan det ta mye av Brenne, sier Andreasen

Kan isen komme tilbake?

Is kan komme tilbake, men det tar lang tid å omdanne snø

Hvis vi går inn i en kaldere periode med mye snø, så kan Brenne bygge seg opp igjen,

men det er ikke slik utviklingen ser ut nå, sier hun, og fortsetter.

Enkelte år vil man kunne få et overskudd, men det store bildet er at det blir varmere,

og da vil stadig mer is smelte.

Bresmeltingen er en øyeåpner for virkelig å vise klimaendringene, påpeker hun.

Jeg har målt på Brenne i snart 30 år,

og det jeg ser er at stadig nytt land kommer til syne.

Nye steiner dukker opp,

og noen ganger kjenner jeg meg nesten ikke igjen

fordi landskapet har forandret seg.

Brene blir også slappere og får færre sprekker.

Det ser vi godt på storbrenn i Jotunheimen,

sier Andreasen.

Hva betyr det at temperaturene øker med en grad?

Det betyr veldig mye, selv om det kanskje ikke høres sånn ut.

Smeltesesongen blir lengre, og perioden med snø blir kortere.

Når nedbøren i større grad kommer som regn i stedet for snø, og det blir mer smelting,

mister brene overskudsområdet sitt.

Det Brenne trenger er at noe av vintersnøen ligger igjen, slik at den etter hvert kan bli til ny is som strømmer nedover i Bren.

Nå ser vi at det er svært lite snø igjen på mange av Brenne ved slutten av sesongen, og derfor vil de fortsette å minke.