Original subtitles

www.titlovi.com

Unnskyld meg.

jeg så for Weekly Volcano-kontoret.

Jeg ønsket å se Mr. Dashwood?

En venn av meg ønsket meg å tilby en historie, av henne.

Hun skrev det, hun ville være glad å skrive mer hvis dette passer.

Ikke et første forsøk, tar jeg det?

Nei, sir, hun har solgt til "olympisk" og "skandale."

Og hun fikk en pris for en historie på "Blarney Stone Banner."

En pris?

Ja.

Sit.

Vi tar dette.

Du vil? Med endringer. Det er for langt.

Men du har kuttet ...

Jeg passet på å ha noen av mine syndere omvender seg.

Landet gikk nettopp gjennom en krig.

Folk vil bli underholdt, ikke forkynt kl.

Moraler selger ikke i dag.

Nevn kanskje det til "vennen din".

Hvilken kompensasjon- Hvordan gjør du...?

Vi betaler 25 til 30 for ting av denne typen. Vi betaler 20 for det.

Du kan ha det. Gjør redigeringene.

Skulle jeg fortelle det til venninnen min tar du en annen

hvis hun hadde en bedre enn dette?

Vi får se på det. Be henne om å gjøre det kort og krydret.

Og hvis hovedpersonen er en jente, sørg for at hun er gift mot slutten.

Eller død, uansett.

Unnskyld meg?

Hvilket navn ville hun like satt til historien?

Ja - ikke i det hele tatt, hvis du vil.

Akkurat som hun liker, selvfølgelig.

God morgen, sir. God dag.

Min Beth vil gjerne ha deg veldig.

Dette er et pensjonat, ikke et veldedighet, Jeg trenger husleien i tide!

God ettermiddag, frøken mars.

God ettermiddag.

Du er i brann.

Takk skal du ha.

Du er i brann!

Takk skal du ha.

Jeg har samme vane, skjønner du?

Kitty og Minny venter!

Studentene mine trenger meg.

Jobber alltid.

Penger er slutten og målet av min leiesoldateksistens.

Ingen får blekkflekker som dine bare ut fra et ønske om penger.

Søsteren min Amy er i Paris, og til hun gifter seg med noen uanstendig rik,

det er opp til meg å beholde familien flyter.

Ha det.

Dekadentene har ødelagt Paris, hvis du spør meg.

Disse franske kvinnene kunne ikke løfte en hårbørste.

Amy! Jeg sa: "Disse franske kvinnene kunne ikke løfte en hårbørste. "

Å ja! Veldig sant, tante mars.

Ikke humor meg, jente.

Hva skrev de, din problemfri familie?

Mor sier ikke noe om Beth.

Jeg føler jeg burde gå tilbake, men de sier alle "bli."

Du kan ikke gjøre noe hvis du går tilbake. Jenta er syk, ikke ensom.

Og du skal ikke dra hjem før du og Fred Vaughn er ordentlig forlovet.

Ja, og helt til jeg har fullført alle malerkursene mine, selvfølgelig.

Å, ja, ja.

Selvfølgelig.

Stopp vognen! Laurie! Laurie!

Amy!

Min, du har vokst så mye!

Du skrev du ville møte meg på hotellet.

Jeg kunne ikke finne deg noe sted- -Du så ikke hardt ut!

Eller kanskje jeg ikke kjente deg igjen fordi du er så vakker nå.

Å, stopp det. -Jeg trodde du likte den slags.

Nei, hvor er bestefaren din?

Han er i Tyskland. Han er fortsatt på reise. Jeg reiser på egenhånd nå-

Og flørting og pengespill og drikke-

Ikke si det til moren din.

Jager du etter en ung jente over hele Europa?

Nei.

Jeg kunne ikke tro Jo slo deg av. Jeg er så lei meg.

Ikke vær, Amy. Jeg er ikke.

Amy! Amy mars!

Du kommer tilbake hit rett i denne forekomsten!

Komme. Kom igjen.

Få ham av meg! Allons-y. Jeg mener å være et sted.

Laurie, kom til nyttårsfesten!

Det er en ball og alle sammen vil være der, inkludert Fred.

Hent meg på hotellet klokka åtte - Chavain!

Laurie, kjole for festligheter! Topp hatter og silker!

Jeg vil! Jeg skal bruke mitt beste silke.

Det er Laurie!

Jeg vet.

Tjue meter av den blå silken så vel som det rosa.

Noen vil være med for det senere.

Meg! Det ville se ut så deilig på deg.

Jeg kjenner bare klesmakeren å sende deg til.

Du vil være den peneste kona i Concord.

John trenger en ny frakk til vinteren,

og Daisy og Demi trenger nye klær-

Og kona trenger en ny kjole.

Jeg kan ikke ... det er ...

Jeg kan bare ikke.

Han blir så fornøyd med hvordan du ser ut,

han vil glemme alt om utgiftene.

Jeg antar at det ikke er for mye en ekstravaganse.

Vil 20 meter gjøre det?

Ja.

Veldig bra.

Femti dollar, hva tenkte jeg?

Mamma-mamma!

Mine kjære.

Gå og lek.

Beth?

Beth?

Der ligger din vei, rett vest. Så vestover-ho!

Nåde og god disposisjon delta på ladyship!

Du vil ingenting, fru, til min herre av meg?

Oppholde seg! Jeg sier det, fortell meg hva du synes om meg.

At du tror du ikke er det hva du er.

Hvis jeg tror det, Jeg tror det samme av deg.

Da tror du rett: Jeg er ikke det jeg er.

Unnskyld meg?

Jeg snakker bare engelsk. Beklager. Hva?

Hva sa du?

Kom dans.

Jeg vet nøyaktig hvem jeg vil å danse med.

Hvem vil du danse med, Jo?

Du vet at jeg aldri danser.

Hvorfor kan ikke vi alle gå til festen?! Det er ikke rettferdig!

-Bar bare de vanlige skoene dine. -Denne passet i fjor vinter.

Nesen min vil rett og slett ikke se raffinert ut.

Jeg liker nesen din.

Nå, Jo-

Ikke rør meg, takk! Jeg føler meg allerede latterlig.

Jeg vil ikke se-

Du kan være pen om du prøvde. -Vil ikke gjøre det, vil ikke gjøre det.

Jeg vil ikke gå, men jeg ønsker det Jeg kunne høre all musikken.

Jeg holder det hele i hodet mitt og prøv å synge det for deg.

Skal de røyke sånn?

Det er fuktighetstørking.

For en rar lukt, det er som brente fjær.

Jeg tar av dette, så får du se en perfekt ringlet.

Hvorfor er håret av?

Meg, jeg er så lei meg. -Hva har du gjort?!

Beklager! Det burde du ikke har bedt meg om å gjøre det!

Marmee! Jeg kan ikke gå! Jeg er bortskjemt! Håret mitt!

Ikke stirr, ikke legg hendene bak ryggen,

ikke si Christopher Columbus, ikke si kapital,

ikke håndhilse, ikke plystre.

Meg mars! Du ser så pen ut!

Meg ...

Beklager, jeg visste ikke det noen var her.

Ikke i det hele tatt, bli, hvis du vil.

Jeg vil ikke forstyrre deg?

Nei, jeg kjenner ikke mange mennesker her, Jeg følte meg ganske rart med det første.

Jeg også.

Miss March, er det ikke?

Ja, Mr. Laurence, men jeg er ikke frøken mars, jeg er bare Jo.

Og jeg er ikke Mr. Laurence, Jeg er bare Laurie.

Danser du ikke?

Jeg vet ikke hvordan du gjør det ting her ennå,

Jeg har brukt mest av mitt liv i Europa.

Europa! Det er hovedstad!

Jeg skulle ikke bruke ord som det.

Sier hvem?

Meg. Hun er min eldre søster. Her.

Er det henne?

Jenta i den fiolette kjolen?

Det er veldig pent.

Hun minner meg om å være god, så far vil være stolt av meg når han kommer tilbake.

Hvor er han?

Frivillig for unionshæren. Og jeg ville slåss med ham.

Jeg kan ikke komme over skuffelsen i å være jente.

Jo, vil du å danse med meg?

Jeg kan ikke, fordi ...

På grunn av hva?

Du vil ikke fortelle det?

Aldri.

Jeg svidd kjolen, skjønner du? Der.

Og Meg ba meg holde stille, så ingen ville se det.

Du kan le hvis du vil. Det er morsomt, jeg vet.

Jeg har en idé av hvordan vi kan klare oss.

Foten min - Jeg har skadet ankelen min.

Hvordan skal jeg komme meg hjem?

Jeg ser ikke hva du kan gjøre bortsett fra å få en vogn

eller bli her hele natten. -Vogner er for dyre.

La meg ta deg. Det er rett ved siden av.

Nei takk, vi kan ikke godta.

Du må ta min. Vær så snill.

Nei, det er så tidlig, du kan ikke mene å forlate ennå.

Jeg drar alltid tidlig - jeg gjør det virkelig.

Hvilket valg har du?

Jeg sa de skoene var for små.

Godhet nådig, hva har du gjort!

Du er tilbake! Hvordan var det? -Lær den stolen.

Hjelp søsteren din, så tilbake til sengs!

Lag plass, Meg er en såret soldat!

Jeg forstuet ankelen min.

Åh, Meg - du vil drepe deg selv for mote en av disse dagene.

Hannah! Vi trenger is!

Kom inn. Kom inn. -Det går bra.

Beklager kaoset:

Jeg liker å bake i midten av natten.

Og husk ikke rotet, Mr. Laurence, det gjør vi ikke.

Laurie, vær så snill.

Kan jeg kalle deg Teddy?

Ja.

Du må være en del av teatralene deres! De kunne bruke-

Jeg er Amy.

Hallo.

Ha en scone. -Dette? Takk skal du ha.

Laurie, hvordan har anklene dine? Trenger du is?

Nei takk, frue.

Bare ring meg mor, eller Marmee. Alle gjør.

Meg, hvorfor hadde du ikke på deg de rosa skoene-

Det er kaldt!

Men de ser så bra ut!

Det føles som å være en fin ung dame å komme hjem fra festen min

i en vogn og har hushjelp vent på meg.

For forfatteren på loftet:

Fordi du likte stykket så mye i kveld,

Jeg ville at du skulle ha dette.

Det vil hjelpe deg å studere karakter og mal den med pennen.

Jeg vil gjerne lese hva du skriver, hvis du vil stole på meg.

Jeg lover ærlighet og uansett hvilken intelligens jeg kan mønstre.

Hilsen Friedrich.

Fred, vil du ha et glass?

Jeg vil takke deg.

Vil du unnskylde meg i ett sekund?

Laurie.

Amy.

Jeg ventet en time på deg.

Jeg føler meg fanget.

Amy, vær så snill! Amy.

Vil du vite hva jeg ærlig tenker om deg?

Hva synes du ærlig om meg?

Jeg forakter deg. -Hvorfor forakter du meg?

For med alle sjanser av å være god, glad og nyttig

du er lat, feil og elendig.

Åh, dette er interessant.

Egoistiske mennesker liker å snakke om seg selv.

Er jeg egoistisk? -Ja, veldig egoistisk.

Med pengene dine, talent, skjønnhet og helse.

Å, du synes jeg er vakker?

Du liker det, din gamle forfengelighet -

med alle disse gode tingene å glede seg over, du kan ikke finne noe å gjøre enn å kle deg.

Jeg vil være bra for deg, Saint Amy, Jeg skal bli god!

Skammer du deg ikke på en hånd som det?

Nei jeg er ikke.

Ser ut som om det aldri er gjort en dag med jobb i sitt liv, og den ringen er latterlig.

Jo ga meg denne ringen.

Jeg synes synd på deg, det gjør jeg virkelig.

Jeg skulle ønske du skulle bære det bedre.

Du trenger ikke synes synd på meg, Amy. Du vil føle deg på samme måte en dag.

Nei, jeg ville bli respektert hvis jeg ikke kunne bli elsket.

Hva har du gjort i det siste, å, flott "artist"?

Kanskje fantaserer du om bruker Fred Vaughns formue?

Fred Vaughn, mine damer og herrer!

Fred, jeg er så lei meg.

Dette er selvfølgelig bare historier.

Men jeg jobber med en roman.

Og romanen din, blir det sånn?

Ja ... så langt, uansett.

Med tomter som dette? Dueller og drap?

Den selger, så ...

Hvorfor signerer du ikke ditt ekte navn?

Moren min ville ikke like det.

Det er for herlig for henne.

Jeg vil hjelpe med pengene jeg tjener, og ikke bekymre henne.

Du vet, jeg liker dem ikke.

Ærlig talt, jeg mener ...

Jeg tror at de ikke har det bra.

Men...

De er publisert i avisene,

og folk har alltid sagt at jeg er talentfull.

Å, jeg tror du er talentfull, det er grunnen til at jeg blir så sløv.

Jeg har ikke råd til å sulte på ros.

Er du opprørt?

Jeg er selvfølgelig opprørt!

Du fortalte meg det du likte ikke arbeidet mitt!

Jeg trodde du ville ha ærlighet.

Ja, det gjør jeg!

Har ingen noen gang snakket med deg som dette før?

Ja, jeg har blitt avvist mange ganger.

Har du noen å ta deg på alvor, Jo,

å snakke om arbeidet ditt?

Og hvem gjorde deg til yppersteprest av hva er bra og hva er dårlig?

Ingen, og det er jeg ikke. -Hvorfor oppfører du deg slik?

Jo, reaksjonen din indikerer at-

Min reaksjon indikerer at du er en pompøs blowhard!

Shakespeare skrev for massene.

Shakespeare var den største dikteren som noen gang bodde,

fordi smuglet poesien hans i populære verk.

Men jeg er ingen Shakespeare. -Takk godhet, vi har ham allerede.

Hvis du vet så mye om det, så hvorfor gjør du det ikke selv?

Fordi jeg ikke er forfatter.

Jeg har ikke gavene du har.

Nei, det gjør du ikke!

Og du vil alltid være kritiker, og aldri en forfatter,

og verden vil glemme at du noen gang har levd.

Det er jeg sikker på.

Men jeg...

Ingen vil glemme Jo March.

Jeg kan tro det.

Hør, vi er ikke venner, du er ikke min venn.

Og jeg vil ikke ha din mening fordi jeg ikke liker deg veldig,

så bare ikke snakk med meg lenger, Takk skal du ha.

Josephine, dette kom for deg.

Takk skal du ha.

Jo, kom straks hjem, Beth har tatt en sving til det verre. Mor.

Beth.

God jul, verden.

God jul! -God jul!

Jo, vi har vært i timevis. -Hva har du skrevet?

Jeg ble revet med det deilige hevnspill i går kveld. Gift.

Nei, ingen gift, det er jul!

Julen blir ikke jul uten gaver.

Det er så fryktelig å være dårlig.

Hvordan kommer noen jenter til å ha det mange pene ting

og andre har ikke noe i det hele tatt.

I det minste har vi far og mor, og hverandre.

Vi har ikke far.

Og vi vil ikke ha ham så lenge denne krigen drar på.

Jeg skulle ønske jeg hadde mange penger og mange tjenere,

så jeg måtte aldri jobbe igjen.

Du kan være en skikkelig skuespillerinne på brettene.

De er ikke alle falne kvinner. -Jeg kan ikke være skuespiller.

Jeg har mange ønsker, men min favoritt er å være kunstner

i Paris, og gjør fine bilder, og å være den beste maleren i verden.

Det er det du vil også, er det ikke Jo? Å være en kjent forfatter?

Ja, men det høres så krass ut når hun sier det.

Hvorfor skamme deg over det du vil? -Jeg er ikke.

Mitt ønske er å ha oss alle til å være sammen med far og mor i dette huset.

Det er det jeg vil ha. -Beth er perfekt.

Hva med musikken din, dronning Bess?

Jeg gjør det bare for oss, Jeg trenger ikke noen andre for å høre det.

Du må ikke begrense deg.

Mor foreslo å ikke ha det eventuelle julegaver i år

fordi mennene våre lider i hæren.

Vi kan ikke gjøre mye, men vi kan lage våre små ofre og gjør det gjerne.

Ikke spill mor bare fordi hun ikke er hjemme.

Jo, det er så guttete. -Det er grunnen til at jeg gjør det.

Jeg avskyr uhøflige, ukjente jenter. -Jeg hater berørte små chits.

Nesen min! Nesen min! Det er allerede ikke bra!

Jeg vet at du ikke bryr deg hva jeg tror, men du vil ikke ha moren din

å finne deg slik, gjør du det?

Selvfølgelig bryr vi oss hva du synes, Hannah.

Du er mer familie enn den onde gamle tanten mars.

Gjør ikke, Jo. -Hvor er Marmee?

Godhet vet bare. Noen stakkars skapning kom for å tigge,

du satte rett ut for å se hva som var nødvendig.

Jeg skulle ønske at hun kunne hjelpe andre mennesker til en tid som er praktisk for oss.

Joanna og jeg er veldig sultne. -Doller blir ikke sultne, Beth.

Jeg har skrevet klimaks på nytt, og vi må sette det til minne.

Amy, du får kostymer.

Jeg har laget den mest guddommelige kronen, og jeg malte de gamle skoene mine blå,

så hun ser ut som en prinsesse.

Jeg synes det melankolske stykket Jeg har funnet ut at det er ganske bra.

Meg, vent til du ser denne nye talen.

Jeg ser ikke hvordan du kan skrive slike fantastiske ting, Jo.

Du er en vanlig Shakespeare. -Ikke helt.

Frøken Michelangelo, kan du vær så snill øve på besvimelsesscenen?

Du er like stiv som en poker i det.

Jeg kan ikke hjelpe det. Jeg har aldri sett noen besvime før,

og jeg har ikke tenkt å lage meg selv alt svart og blått.

Hvis jeg lett kan falle ned, vil jeg prøve.

Og hvis jeg ikke kan det, vil jeg falle grasiøst inn i en stol,

og jeg bryr meg ikke om Hugo kommer til meg med en pistol.

Hannah ... -Jeg handler ikke.

Jeg sa ikke en gang!

Jeg visste hva du skulle si og jeg handler ikke.

God jul, jenter!

Marmee! God jul!

Jeg er så glad for å se deg så glad.

Jo, du ser sliten ut - var du oppe igjen hele natten å skrive?

Selvfølgelig.

Amy, kom og kyss meg!

God jul. Hvordan har jeg det med jentene mine?

Jeg er så sulten! -Se på denne frokosten!

Jeg kunne spise hest. - Ikke si det, Jo!

Jeg kan ikke tro at dette er vår jul.

Hva?

Hva er det?

Ikke langt herfra bor en fattig ung kvinne, fru Hummel.

Hennes fem barn ligger i en seng for å unngå å fryse,

og det er ingenting å spise.

Jentene mine, vil du gi dem frokosten din som julegave?

Er det her du sier at far vil vi at vi skal?

Ja.

Takk skal du ha.

Og takk, Mr. Laurence, for å inkludere meg.

Værsågod.

Kanskje du kan veilede barnebarnet mitt på måter så vel som matematikk.

Ach, mein Gott! Det er gode engler som kommer til oss!

Jeg er tilbake! Jeg har mat og tepper og gensere.

Og vi hadde med oss ​​medisiner. Dette er jentene mine.

Si hei.

Han har det ikke bra.

Jenter, hvorfor gjør du ikke det? pakke ut maten ...

Vil du ha noen av disse?

Vil du ha en?

Det er bra, er det ikke?

Er det feer?

Julenissen. -Nei, det er gamle tante mars.

Mr. Laurence sendte det.

Bestefaren til Laurence-gutten?

Ja. -Hvorfor?

Han så deg gi julefrokosten din bort, og han ville at du skulle glede deg over dagen.

Men jeg trodde han var det en gammel gammel mann.

Det er så raus av ham.

Hans barnebarn Laurie la ideen inn i hodet hans.

Jeg vet at han gjorde det. Vi skulle få venner med ham.

Gutter skremmer meg.

Og det store gamle huset skremmer meg.

Jenny Snow sier at Mr. Laurence fornektet sønnen

etter at han gikk av med en italiensk kvinne,

og nå er barnebarnet hans foreldreløst, og han tilbringer all sin tid i det huset

innelåst med veilederen sin.

Han er en veldig snill mann som tapte den lille jenta hans da hun bare var barn,

og nå sønnen hans også.

Datteren hans døde? Det er så trist.

Men virker ikke Laurie bare så romantisk? Han er halvt italiensk.

Hva vet du? du har knapt noen gang snakket med ham.

Jeg er ikke ansvarlig for denne høytiden, men jeg har fått en overraskelse.

Kommer han hjem, vår far?

Skulle ikke ønske jeg kunne dra ...

Stakkars Jo-vi kan ikke gi opp vår eneste bror.

Det må være veldig uenig å sove i telt.

Jo sitter bakerst, så vi ikke kan se henne gråte.

Så hva om jeg gjør det? -Når skal han komme hjem?

Han blir værende og jobber trofast så lenge han kan,

og vi vil ikke be om at han kommer tilbake et minutt før han kan skånes.

"Gi dem alle min kjære kjærlighet og et kyss. Si til dem at jeg tenker på dem om dagen,

be for dem om natten,

og finn min beste komfort i deres kjærlighet til enhver tid.

Et år virker veldig lang tid å vente før jeg ser dem,

men husk dem at mens vi venter vi kan alle jobbe,

så disse vanskelige dagene trenger ikke bli kastet bort.

Jeg vet at de blir det kjærlig barn til deg,

utføre sin plikt trofast, kjempe mot deres fiender tappert,

og erobre seg selv så vakkert ...

'The Witch's Curse' - et spill av Jo March.

Gjør søt og raskt og sterkt ...

... og når jeg kommer tilbake til dem jeg er kanskje

gruble og stoltere enn noen gang av mine små kvinner. "

Brava!

Unnskyld meg.

Unnskyld meg. Stoppet ditt, frue.

Takk skal du ha.

Hun er borte? Hvorfor?

Jeg vet ikke. Hun dro nettopp.

Men hun sa ikke hvis hun skulle komme tilbake?

Det hadde vi ikke et hjerte til hjerte, professor.

Hvorfor sitter du bare der? Vær så snill, gå! Støv noe.

Og hva med jentene? Hun var den beste læreren de noensinne har hatt.

Jeg vet.

Det er så vanskelig å gå tilbake på jobb etter så gode tider.

Jeg skulle ønske det var jul hver dag.

Eller nyttårsdag, ville det ikke være spennende?

Vi er en gjeng med utakknemlige minxer.

Ikke si så avskyelig ting!

Jeg liker gode sterke ord det betyr noe.

Jeg må tilbake til skolen og jeg har ingen kalk.

Alle jentene handlet syltet lime, og jeg er i gjeld.

Jeg skylder så mange limer.

Vil dette gjøre? -Hva gjorde du det for?

Meg, takk!

Jeg vet hva det er å ønske meg små ting og føler seg mindre enn andre jenter.

Mellom det og tegningene som ville utslette gjelden min.

Hvilke tegninger? -Ingenting.

Jeg er bare glad for at mor ikke lager meg gå på skole med alle de jentene ...

Skynde deg! Jeg kommer for sent!

Beth, etter shopping, Jeg trenger at du jobber deg igjennom

de nye summer og skrivemåte og jeg skal sjekke alt når jeg kommer hjem.

Fint. -Ha det.

Josephine. -Ja?

Josephine. -Ja, her.

Er det en grunn til at du sluttet lese Belsham?

Beklager, jeg fortsetter.

Husk deg selv, kjære, en dag trenger du meg

og du ønsker det du hadde oppført deg bedre.

Takk, tante mars, for ansettelsen og dine mange vennligheter,

men jeg har tenkt å gjøre min egen vei i verden.

Ingen gjør sin egen vei, ikke egentlig,

minst av en kvinne. Du må gifte deg godt.

Men du er ikke gift, tante mars.

Det er fordi jeg er rik.

Og jeg sørget for det å beholde alle pengene mine,

i motsetning til din far.

Så, den eneste måten å være skal en ugift kvinne være rik?

Ja.

Men det er dyrebare få måter for kvinner å tjene penger.

Det er ikke sant.

Du kan drive et kattehus, eller gå på scenen.

Praktisk talt den samme tingen.

Annet enn det har du rett, dyrebare få måter for kvinner.

Det er grunnen til at du bør følge meg.

Så jeg kan gifte meg?

Nei, så du kan leve et bedre liv enn den stakkars moren din har.

Marmee elsker livet sitt.

Du vet ikke hva hun elsker.

Faren din brydde seg mer om utdanning frigjøringsbarn

enn han gjorde om å bry seg for sin egen familie.

Ja, men han hadde rett.

Det er mulig å være rett og tåpelig.

Det tror jeg ikke.

Du får ikke betalt for å tenke.

Jeg vet at du ikke bryr deg mye om ekteskap nå.

Jeg kan ikke si at jeg klandrer deg.

Men jeg har tenkt å dra til Europa en gang til, og jeg trenger en følgesvenn.

Hvordan vil du være personen jeg tar?

Jeg vil like det mer enn noe annet.

OK, les deretter.

Og ikke snike deg rundt. Jeg liker ikke sniker.

President Lincoln.

Nei! Far kjemper for ham.

Min far sier krigen er bortkastet,

og vi skulle bare la dem beholde sin arbeidskraft.

Susan, det er umoralsk.

Alle hadde godt av systemet, inkludert deg marsjer.

Hvorfor burde bare søren straffes?

Vi bør alle bli straffet. -Markene elsker en sak.

Greit, bare gjør Mr. Davis.

Jeg vet ikke om jeg burde gjøre det.

Jeg tørker av gjelden din og gir deg fem limes i tillegg.

Frøken mars.

Sitt ned.

Sett deg ned, Laurie.

Latin er et privilegium. Vær så snill, du må lære dette.

Jeg har ikke råd til å miste denne stillingen. Bare gå tilbake til Cicero.

Det er en jente der ute.

Nei det er det ikke. -Ja, Mr. Brooke, det er en jente!

Nei det er det ikke.

Å, det er en jente! -Det er en jente.

Hei der! Er du såret?

Jeg er Amy.

Hallo Amy, jeg er Laurie.

Jeg har brakt søsteren min tilbake etter dansen.

Jeg ville aldri forstuet ankelen, Jeg har nydelige små føtter.

De beste i familien. Men jeg kan aldri reise hjem igjen,

fordi jeg er i slike problemer.

Se.

Mr. Davis slo meg.

Fortell tjenerne at jeg vil ha dette maleriet kjøpt for meg! Med en gang!

Amy, er du her?

Meg! Hånden min. Se.

Jo. -Hva rikdom!

Det gjør så vondt.

Theodore Lawrence du burde være verdens lykkeligste gutt!

En fyr kan ikke leve på bøker alene.

Jeg kunne. Ville du gjort det?

Ingenting. Jeg gjorde ingenting. Jeg tegnet, og da slo Mr. Davis meg.

Christopher Columbus, se på det.

Det er bestefaren min. Er du redd for ham?

Nei, jeg er ikke redd for noen!

Han ser streng ut, men bestefaren min var mye kjekkere.

Jo! Vi sammenligner ikke bestefedre.

Tror du han er kjekkere, hei?

Nei, faktisk er du veldig kjekk. Jeg mente ikke-

Jeg kjente faren til moren din. Du har hans ånd.

Å, vel ... Takk, sir.

Du skal ikke delta den skolen lenger.

Bra, den mannen har alltid vært en idiot.

Jo vil lære deg. -Meg? Jeg lærer allerede Beth!

Du er en god lærer.

Ja, kvinner blir undervist hjemme er mye riktigere, tror jeg.

Bare fordi skolene for kvinner er så fattige.

Faktisk helt riktig.

Jeg skulle ønske alle jentene ville dra hans forferdelige skole og at han ville dø.

Amy, du gjorde feil, og det vil være konsekvenser.

Det gjorde jeg ikke! Jeg gjorde ikke en gang! Jeg har bare tegnet!

Tusen takk for å ta vare på Amy vår.

Ja, selvfølgelig.

Jentene mine har en måte av å komme i ugagn.

Jeg også.

Deretter vil du løpe over så tar vi vare på deg.

Vær så snill, og kom hit når du vil. Inviter søsteren din Beth også.

Ja! Beth ville elske pianoet!

Er hun den stille?

Ja. -Det er vår Beth.

Fortell den lille jenta å bruke pianoet vårt.

Og Jo, låne uansett bok du vil.

Kan jeg komme og se på maleriene? -Ja.

Det er også et nydelig drivhus.

Vi må gå, jenter.

Jeg kommer til å ta dette.

Jeg tar denne, hvis det er greit.

Jeg vil bringe den snart tilbake, jeg lover.

Takk for hånden! -Takk, hade.

Å, frøken Meg! Du glemte hansken!

Tilbake til arbeid. Tilbake til arbeid.

Rekkefølge! Rekkefølge!

Rekkefølge!

Et nytt teaterstykke skrevet av Miss Jo March, vises på Barnville Theatre,

i løpet av det neste noen uker, vil det overgå

alt sett noensinne før på den amerikanske scenen.

Med hovedrollen den største skuespilleren herfra til Mississippi River, Miss Meg March.

Ukentlig rapport: Meg-god, Jo-bad,

Beth-veldig bra, og Amy-sort av middling.

Hr. President og herrer,

Jeg ønsker å foreslå opptaket av et nytt medlem.

En, hvem ville være det dypt dypt takknemlig,

og ville legge til enormt til klubbens ånd.

jeg foreslår

Mr. Theodore Laurence!

Absolutt ikke! -Nei!

Hva? Kom nå, la oss få ham.

Han er en skikkelig gutt!

Vi vil ikke ha noen gutter. Dette er en klubb for damer.

Jeg tror vi burde gjøre det, selv om vi er redde.

Jeg sier ja. Det er Laurie!

Nei! -Det vil endre alt!

Greit. Jeg kaller en stemme.

Opp med hendene. Aye! Aye! - Ikke legg hånden opp!

Ta hånden din opp. Det er Laurie.

Fint! Aye!

Og ettersom det ikke er tid som til stede.

Damer, vær så snill - dette er min stratagem, Jeg fortjener skylden:

Jo ga bare etter etter mye erting. Ja.

Jeg ønsker bare å si, som et lite tegn på min takknemlighet

og som et middel til å promotere vennlig forholdet mellom tilstøtende nasjoner,

Og dermed foreslår jeg dette settet med nøkler for et lite postkontor

Jeg har laget i skogen ved dammen. Ja.

Fire nøkler, for deg kjære.

...og for deg.

Takk skal du ha. Tusen takk.

Og dette er noe for meg. Uten videre om og men

Takk for din fordel, Jeg vil ta plass som en del av klubben.

Hallo!

Daisy og Demi!

Du har blitt så stor!

jeg skulle ønske du var her å lære dem ...

Jeg vet. Jeg er her nå.

Så godt å ha deg hjemme.

Jeg tror ensomheten kom til Beth, selv om hun ikke har sagt noe.

Hvor er Beth?

Hun er oppe. Jo, Jo.

Vi trodde alle at hun var bedre, men feberen hadde svekket hjertet hennes.

Ta dette og finn henne den beste legen du kan.

Nei, du trenger disse pengene å bo i New York.

Jeg kommer ikke tilbake.

Jeg bruker resten til å ta henne til sjøen og få henne sterk.

Når kommer Amy hjem?

Vi ville ikke bekymre henne.

Vet hun ikke?

Beth insisterte på at vi ikke skulle fortelle henne det fordi hun ikke ønsket å ødelegge Amys tur.

Amy har alltid hatt et talent for å komme ut av de harde delene av livet.

Jo, ikke vær sint med søsteren din.

Jo! Jo, hvor er du?

Jeg finner ikke den andre hansken. -Ta min.

Jo vi kommer sent!

Hvor skal du? -Du er ikke invitert.

Du drar et sted med Laurie, jeg vet det!

Ja, det er vi, nå slutte å bry deg.

Har du billettene? -Ja! Skynd deg!

Du skal på teateret med Laurie.

Meg, vær så snill, kan jeg komme?

Beklager, kjære, men du ble ikke invitert.

Du kan ikke gå Amy, så ikke vær baby og sutre over det.

Jeg har fått kjeft her inne og jeg kommer aldri til å dra noe sted.

Beth har sitt piano, og jeg er så ensom!

Jeg kan lære deg akkorder.

Jeg vil ikke ha akkorder, Beth Jeg vil gå-

Nei. Jeg tror du vil hate å pirke deg inn der du ikke er ønsket.

Vi må allerede takle kjedelig Mr. Brooke.

Jeg liker ham, han er snill.

Jeg kan betale for meg selv. -Du kommer ikke!

Beklager, min søte, men Jo har rett. Neste gang.

Kom, Meg, slutt å klappe henne.

Vær så snill! Vær så snill!

Du vil bli lei deg for denne Jo March! Du vil! Du vil angre på dette!

Slutt å se på meg sånn!

Jo!

Meg, du er en million ganger bedre enn hun var.

Selv om hun var det en fantastisk fainter.

Jeg lurer på hvordan hun klarte det å bli så hvit som hun gjorde.

Det kunne Mr. Brooke være noe mer etterfulgt?

Jeg trodde han var veldig veloppdragen.

Hold fast, la meg bare få denne ideen.

Beth, hva er din favoritt øyenfarge? -Purple.

Mr. Brooke har blå øyne og en gammel sjel,

som er mye viktigere enn penger.

Har noen tatt romanen min?

Nei. -Nei hvorfor?

Amy, du har det.

Nei, det har jeg ikke.

Det er en løgn. -Nei, det er det ikke.

Jeg har ikke fått det, jeg vet ikke hvor det er og jeg bryr meg ikke.

Si meg, så skal jeg lage deg!

Jeg brente boken din!

Jeg sa deg at jeg skal få deg til å betale, og det gjorde jeg!

Jo! Jo!

Beklager, Jo.

Amy.

Det er bare det eneste du bryr deg om er forfatterskapet ditt.

Og det er ikke som om jeg kunne ha skadet deg ved å ødelegge en av kjolene dine.

Og jeg ville virkelig skade deg.

Jeg er mest lei meg for det nå. Jeg er så lei meg.

Jo.

Ikke la solen gå ned på sinne.

Tilgi henne. Hjelpe hverandre.

Og du begynner igjen i morgen.

Hun fortjener ikke tilgivelse.

Og jeg vil hate henne! Jeg vil hate henne for alltid!

God morgen damer! Rask og strålende ute i dag,

siste dag ved elven - skaff deg skøyter!

Jo, du lovet meg Jeg kunne komme sist, Jo!

Skal hun være slik for alltid?

Det var et veldig hardt tap for henne.

Er det ingenting jeg kan gjøre?

Gå etter henne.

Ikke si noe før Jo har blitt godmodig med Laurie,

og så bare si noe snilt, Jeg er sikker på at hun blir venner igjen.

Jo! Vente! Jeg kommer!

Du sa at jeg kunne komme sist.

Jo! Vente! Vente! Jeg kommer!

Vente! Jo!

Hold deg nær kanten, det er ikke trygt i midten.

Har det.

Jo!

Jo, jeg kommer!

Jo!

Jo, la oss gå.

Jo, vent!

Jo!

Går det bra?

Ja.

Hjelp! Hjelp meg!

Amy! Det er Amy!

Jo!

Jo!

Jo, skaff deg en gren! Skaff deg en gren!

Amy! Amy!

Hjelp meg!

Jo, hjelp meg å trekke.

Amy, ta tak i grenen! Grip det, Amy!

Jeg er så lei meg! Å, søsteren min! Å, søsteren min!

Hun sover.

Hvis hun hadde dødd det hadde vært min feil.

Hun har det bra.

Legen sa at han ikke en gang tenkte hun ville bli forkjølet.

Hva er galt med meg?

Jeg har tatt så mange resolusjoner, og skrevet triste notater, og jeg har grått over syndene mine,

men det ser ikke ut til å hjelpe.

Når jeg har en lidenskap Jeg blir så vill,

Jeg kunne skade noen og jeg vil glede meg over det.

Du minner meg om meg selv.

Men du er aldri sint.

Jeg er sur nesten hver dag av livet mitt.

Du er?

Jeg er ikke tålmodig av natur men med nesten 40 års innsats

Jeg lærer å ikke la det få det jo bedre av meg.

Jeg gjør det samme.

Jeg håper du vil gjøre mye bedre enn meg.

Det er noen naturer for edel til å dempe,

og for høyt til å bøye seg.

Jo.

Å, Beth! Min kjærlighet!

Du trengte ikke å komme.

Jeg burde aldri ha dratt. Trenger du noe?

Ta litt vann.

Det er så godt å se ansiktet ditt.

Vi skal til sjøen for å bli sterk og frisk.

Sjøen?

Jeg vil ha deg til dans Amy kommer tilbake.

Hun kutter ikke turen kort, er hun?

Nei nei. -God.

Er det noen nyheter? Hva sier hun?

Hun skriver at Laurie er der.

Jeg er glad han er sammen med henne.

Han vil ikke svare til noen av brevene mine.

Savner du ham?

Jeg savner alt.

Jeg vet.

Skynd deg, dere to. Meg går å være borte i en uke.

Vi kommer.

Du tar den andre vognen, Laurie, og spionerer på Meg,

pass på at hun ikke blir forelsket.

Jeg vil.

Det var så fint av Annie å invitere meg til debutantballen sin.

Takk for at du la me go, Marmee.

Bare vær den du er,

Og ha dette på ballen, det var mitt da jeg var på din alder.

Jeg har aldri forstått det sparer smykker til ekteskapet.

Du burde ha noe det er bare ditt.

Pene ting skal nytes.

Ja, pene ting skal nytes.

Jeg skulle ønske jeg kunne dra til debutantballen.

Tror du dette er en god idé, går hun bort slik?

Jenter må til verden og gjøre seg opp en mening om ting.

Ikke glem oss.

Jeg vil ikke Jo, det er bare en uke.

Det er vakkert. -Det er ikke ditt.

Det ville se veldig bra ut på meg.

Hun trenger å ha det noen ordentlige sko.

Takk for transporten, Mr. Laurence. Jeg vet ikke hvordan jeg skal betale tilbake deg.

Tull. Tull.

Selv om det er en ting.

Det falt meg opp i dag at datteren min piano lider av manglende bruk.

Noen av jentene dine liker å løpe over, og øver på det nå og da,

bare for å holde det i harmoni?

Hvis de ikke bryr seg om å komme, så ikke tankene.

Å, herre, de bryr seg, veldig veldig mye.

Du er den musikalske jenta?

Jeg elsker det veldig,

og jeg kommer, hvis du er helt sikker ingen vil høre meg og bli forstyrret.

Ikke en sjel, min kjære.

Jeg kommer til å savne deg. -Ha det.

Ha det.

Kos deg med ballen.

Jeg kommer snart tilbake.

Ikke gå og gifter deg, Meg!

Ikke bli forelsket!

Med mindre akkurat nå. -Jeg elsker deg.

Akkurat dette sekundet.

Takk skal du ha.

Jeg ville være så spent på i kveld.

Nå hvilken kjole vil du ha på deg i natt, Meg?

Jeg vil bruke denne. -Hva?

Kan du ikke sende hjem for en annen?

Jeg har ikke en annen.

Bare den? Å, det er så morsomt.

Ikke i det hele tatt.

Det er ikke nødvendig når jeg sendte hjem, Daisy.

Jeg skal ringe deg Daisy nå.

Jeg har fått en søt rosa kjole lagt bort,

og du vil bruke den for å glede meg, vil du ikke, Daisy?

Hvis det er i orden.

Selvfølgelig!

Alle er forelsket i deg, Daisy.

Du må beholde kjolen min.

Jeg kan ikke beholde kjolen din.

Du må, vær så snill.

Ha det gøy, lille tusenfryd.

Laurie.

Jeg visste ikke du skulle komme.

Det skulle være en overraskelse.

Og for en herlig overraskelse det er.

Hvorfor kaller de deg "Daisy"?

Det er deres kjæledyrnavn for meg.

Meg er et helt bra navn.

Det er akkurat som å spille en rolle, å være Daisy en liten stund.

Hva vil Jo si?

Du ville faktisk ikke gifte deg en av disse mennene, vil du?

Det kan jeg.

Du vil få en forferdelig hodepine i morgen.

Liker du hvordan jeg ser ut?

Nei, det har jeg ikke.

Hvorfor ikke.

Jeg liker ikke oppstyr og fjær.

Du er den frekkeste gutten Jeg har noen gang sett!

Tilgi meg og kom dans.

Jeg er redd det skulle være for uenig for deg.

Jeg liker ikke kjolen din,

men jeg synes du bare er fantastisk.

Egentlig?

Egentlig.

Jeg vet at det er dumt, men ikke fortell Jo.

La meg ha det gøy i kveld.

Jeg skal være desperat god for resten av mitt liv.

Beklager, John.

Silken var den første reell kostnad.

Femti dollar er det ikke, Jeg antar, for mye for en kjole,

med alle forestillingene som trengs å fullføre det i disse dager.

Det er ikke akkurat til og med en kjole ennå ...

Det er bare stoffet.

Jeg skjønner.

Jeg vet at du er sint, John.

Jeg mener ikke å kaste bort pengene dine, men jeg kan ikke motstå

når jeg ser Sallie kjøpe alt hun vil, og synd på meg fordi jeg ikke gjør det.

Jeg prøver å være tilfreds, men det er vanskelig.

Jeg er lei av å være dårlig.

Jeg var redd for dette.

Jeg gjør mitt beste, Meg.

Åh John, min kjære, snill, hardtarbeidende gutt.

Det var så utakknemlig og ondt.

Hvordan kunne jeg si det!

Kanskje du mente det.

Nei! Det gjorde jeg ikke!

Vi skal trene på en måte for å skaffe deg frakken din også,

og da blir vi ikke storslått, begge to?

Jeg har ikke råd til det, min kjære.

John ...

Jeg trenger å legge meg.

John ...

Og jeg er veldig lei meg som du har måttet gjøre

uten så mange vakre ting.

Og at du er gift med noen som ikke kan gi dem til deg.

Hallo Amy!

Jeg vil ikke se deg.

Amy, ikke vær sint.

Jeg beklager hvordan jeg oppførte meg.

Har du drukket igjen?

Hvorfor er du så hardt på meg? Det er 4 s. m.

Noen må gjøre det.

Når begynner du ditt fantastiske kunstverk, Raphaella?

Aldri.

Aldri? Hva? Hvorfor?

Jeg er en fiasko.

Jo er i New York, som forfatter, og jeg er en fiasko.

Det er ganske utsagn å lage klokka 20.

Roma tok all forfengelighet ut av meg.

Og Paris fikk meg til å innse Jeg ville aldri vært et geni.

Så jeg gir opp alt tullet mitt kunstneriske forhåpninger.

Hvorfor skal du gi opp, Amy? Du har så mye talent-

Talent er ikke geni!

Og ingen mengde energi kan gjøre det slik.

Jeg vil være flott, eller ingenting.

Jeg vil ikke være noen dauber på vanlig sted, og jeg har ikke tenkt å prøve lenger.

Hva kvinner har lov til inn i klubben av genier likevel?

Brontes?

Det er det? -Ja jeg tror det.

Og hvem erklærer alltid geni?

Menn, antar jeg.

De kutter ned konkurransen.

Det er et veldig komplisert argument for å få meg til å føle meg bedre.

Gjør du det? Føler du deg bedre?

Jeg tror mann eller kvinne, Jeg er av middels talent.

Middels talent?

Da kan jeg spørre ditt siste portrett være av meg?

Greit.

Nå som du har gitt opp alle dine tåpelige kunstneriske forhåpninger,

hva skal du gjøre med livet ditt?

Poler opp mine andre talenter og bli et pryd for samfunnet.

Det er der Fred Vaughn kommer inn, antar jeg.

Ikke gøy! -Jeg sa bare navnet hans.

Du er ikke forlovet, håper jeg?

Nei.

Men det blir du, hvis han går ned ordentlig på det ene kneet?

Mest sannsynlig, ja.

Han er rik, rikere enn deg, til og med.

Jeg forstår samfunnets dronninger kan ikke komme uten penger.

Selv om det høres rart ut fra munnen av en av mammas jenter.

Jeg har alltid visst at jeg ville gifte meg rik. Hvorfor skal jeg skamme meg over det?

Det er ingenting å skamme seg over, så lenge du elsker ham.

Jeg tror vi har en viss makt over hvem vi elsker,

det er ikke noe som bare skjer til en person.

Jeg tror dikterne kanskje er uenige.

Jeg er ikke en poet, Jeg er bare en kvinne.

Og som kvinne er det ingen vei for meg å tjene mine egne penger,

ikke nok til å tjene penger eller for å forsørge familien min.

Og hvis jeg hadde mine egne penger, som jeg ikke gjør,

at pengene skulle tilhøre mannen min øyeblikket vi giftet oss.

Og hvis vi hadde fått barn de ville være hans, ikke min.

De ville være hans eiendom.

Så ikke sitte der og fortell meg det det ekteskapet

er ikke et økonomisk forslag, fordi den er.

Det er kanskje ikke noe for deg men det er absolutt noe for meg.

Det er Fred, kan du frigjør meg?

Takk skal du ha.

Hvordan ser jeg ut? Ser jeg bra ut?

Du ser vakker ut.

Du er vakker.

Fred! Jeg har savnet deg.

Dette er Fred Vaughn, og søsteren Kate,

selvfølgelig kjenner du Mr. Brooke.

Dette er Meg, Amy, Beth og Jo.

Så fornøyd med å møte deg.

Å, hvor elegant.

Jeg er Amy March. Du husker navnet.

Jeg kommer til å finne deg en dag i London.

Å, det vil jeg absolutt!

Jeg vet noe du ikke vet.

Si meg dette sekundet!

Har Meg kanskje lagt en hanske feil?

Mr. Brooke har det? -Ja. Hvordan vet du?

Jeg så det. -Hvor?

Lommen hans.

All denne tiden? -Ja, er det ikke romantisk?

Nei, det er vemmelig. -Jeg trodde du ville være fornøyd.

På ideen om at noen kommer å ta Meg bort? Nei takk.

Du vil føle deg bedre om det når noen kommer for å ta deg bort.

Jeg vil gjerne se at noen prøver det.

Jeg ville likt å se noen prøver det også.

"Vi kunne aldri ha elsket jorden så godt

hvis vi ikke hadde hatt noen barndom i det,

hvis det ikke var jorden der de samme blomstene dukker opp igjen hver vår

som vi pleide å samle med de små fingrene våre.

Hva nyhet er verdt den søte monotonien

hvor alt er kjent og elsket fordi det er kjent? "

Hvor flott er det?

Jeg elsker å høre på deg som leser, Jo,

men jeg bare elsker det enda bedre når du leser historiene du har skrevet.

Jeg har ingen nye historier.

Hvorfor ikke?

Har ikke skrevet noe.

Du har blyant og papir. Sitt her og skriv meg noe.

Jeg kan ikke.

Jeg tror ikke jeg kan lenger.

Hvorfor?

Det er bare...

ingen bryr seg engang om å høre historiene mine uansett.

Skriv noe for meg.

Du er en forfatter.

Selv før noen kjente eller betalte deg.

Jeg er veldig syk, og det må du gjøre Hva jeg sier.

Gjør det Marmee lærte oss å gjøre. Gjør det for noen andre.

Hvis du går til Vermont,

der er fru Sewell i Keene New Hampshire

som vil gi deg rom og styre.

Der er du.

Du skulle dra hjem til jentene, Jeg kan ta meg av dette.

Nei, jeg trenger å være her.

Jeg har brukt hele livet skammer seg over landet mitt.

Ingen krenkelser ment men du skal fortsatt skamme deg.

Jeg vet jeg er.

Hei Sir. -Hallo mamma.

Har du sønner i hæren?

Ja, frue, jeg hadde fire, men to ble drept.

Og den ene er en fange, Jeg går til den andre,

som er veldig syk på et sykehus i Washington.

Du har gjort en god del for ditt land, sir.

Jeg ville dra selv, hvis jeg hadde noe bruk.

Som jeg ikke er det, gir jeg guttene mine.

Sir, jeg skaffer deg et teppe

for å holde deg varm.

Takk skal du ha. Gud velsigne.

Velsigne deg, sir.

Fru mars?

Telegram fra Washington, frue.

Er Jo tilbake ennå fra tante mars?

Nei, jeg har ikke sett henne ennå.

Vil du ha et par par?

Takk skal du ha. Jeg kan ikke gå glipp av det siste toget.

Hannah, fikk du det Fars nattskjorter?

Ja jeg gjorde.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe, Beth?

Tusen takk for at du er her.

Selvfølgelig.

Fant du det varme teppet?

Hvis jeg kan ha mer hjelp, vær så snill å fortell meg.

Jeg skal se på jentene hver dag, uten å mislykkes.

Takk for alt.

Jeg har alltid beundret mannen din, Jeg ber om en rask bedring.

Jeg fant disse sengetøyene.

Hannah, medisin? -Medisin er alt sammen pakket.

Beklager.

Jeg kom for å tilby meg selv som eskorte til moren din.

Mr. Laurence har kommisjoner for meg i Washington,

og det vil gi meg virkelig tilfredshet å være til tjeneste for henne der.

Takk skal du ha. -Selvfølgelig.

Mens jeg er borte, Hannah har ansvaret.

Husk å sjekke Hummels, det blir en vanskelig vinter for alle.

Vil dette være nok for toget?

25 dollar!

Det er ikke som tante mars å være så raus.

Jeg dro ikke til tante mars, Jeg orket ikke.

Hvor fikk du pengene?

Jeg solgte bare det som var mitt eget.

Jo, håret ditt!

Din eneste skjønnhet! -Du ser ut som en gutt.

Det påvirker ikke skjebnen av nasjonen, så ikke gråt.

jeg er så stolt du er datteren min.

Jeg var bare gal å gjøre noe for far.

Det vil være bra for forfengeligheten min, uansett.

Det kan være fint.

Det gjør du aldri. -Dette er ikke det jeg ønsket for henne.

Oh, Teddy.

Jo, Jo.

jeg elsker deg mer enn ord kan si.

Vær gode mot hverandre. Be om fars bedring.

Og jeg kommer tilbake så snart jeg kan.

Jo.

Hva er det? Er det far?

Nei.

Det er håret mitt.

Jeg ville føle det på samme måte.

Jeg vet du ville gjort det.

Laurie, når skal du tilbake til bestefaren din?

Veldig snart.

Du har sagt det et dusin ganger den siste måneden.

Korte svar sparer trøbbel.

Han forventer deg, så hvorfor gjør du det ikke?

Naturlig fordervelse, antar jeg.

Naturlig indolens, mener du.

Jeg skal bare plage ham hvis jeg går,

så jeg kan like gjerne bo og plage deg litt lengre. Du orker det.

Jeg tror faktisk det stemmer med deg.

Slutt med det. Stoppe.

Hva gjør du? -Jeg ser på deg.

Jeg mener hva gjør du har tenkt å gjøre?

Med livet? -Ja.

Jeg har skrevet opera, Jeg ville være den sentrale figuren ...

Det er bortkastet tid.

Hva ville du ha meg til å gjøre?

Gå videre og jobb for bestefaren din og lag noe av deg selv.

Du spiller ikke rettferdig.

Her.

Det er veldig bra.

Når gjorde du denne?

Det var dagen på stranden.

Første gang jeg møtte Fred.

Det er riktig.

Hva gjør han?

Han er i London på forretningsreise.

Han er tilbake om noen uker.

Ikke gift deg med ham.

Hva?

Ikke gift deg med ham.

Hvorfor?

Hvorfor? Du vet hvorfor.

Nei nei.

Ja. -Nei.

Laurie. -Hva?

Du blir slem. Slutt med det! Slutt med det!

Jeg har vært nummer to for Jo hele livet i alt,

og jeg vil ikke være personen du nøyer deg med

bare fordi du ikke kan ha henne.

Jeg vil ikke gjøre det.

Ikke når jeg har brukt hele livet mitt elsker deg.

Jeg lager en støping av foten til Laurie for å minne ham på at jeg har fine føtter.

Brooke skriver at far er fremdeles veldig svak, men forbedrer.

Brooke sier også at mor er den beste sykepleieren en mann kan be om.

Jeg skulle ønske at alle brevene var fra mor, og ikke Mr. Brooke.

Jeg er takknemlig for alle brev.

Jeg tror den dyp lilla er veldig passende for Mr. Laurence,

er du enig Amy?

Ganske. Designet er veldig utspekulert.

Jeg måtte takke ham på en eller annen måte

for å la meg spille piano hjemme hos ham hele tiden.

Jeg skal til byen for dagligvarer,

Jo, kan du se nærmere på få mer ved?

Dere har ikke alle vært å se Hummelen. Vi burde gå.

Bethy, vi har knapt nok å mate oss selv.

Dessuten må jeg være ferdig med denne historien.

Marmee sa at-

Marmee ba oss gjøre mange ting, men vi kan umulig gjøre dem alle.

Men jeg går alltid alene, og det har du ikke holdt følge med oppgavene dine ...

Vi gjør. Vi jobber.

Ikke bekymre deg, søte jente, vi finner en tid.

Men det har gått uker. -Vi går snart.

Nå sitter foten min! Jeg kan ikke få det ut!

Stopp det Jo! Jeg kan ikke få det ut! Du vil gjerne at jeg mister foten!

Fint, jeg skal gå selv.

Hallo. For Mr. Laurence.

Her kommer hun!

Beth se hva de fikk deg-

Her er et brev fra den gamle mannen.

Åpne lappen!

Å, Beth, se bare!

Jo, les brevet. Jeg kan ikke.

"Miss Beth March, det har jeg hatt mange par tøfler i livet mitt,

men jeg hadde aldri noe som passet meg så bra som din.

Og de vil alltid minne meg av den milde giveren.

Jeg liker å betale gjeldene mine, og håper du vil godta denne gaven.

Din takknemlige venn og ydmyk tjener, James Laurence. "

Så søt, din "ydmyke tjener".

Er det ikke vakkert? -Se hvor skinnende det er!

Den har gull, den går hele veien rundt ...

Hans håndskrift er så vakker.

Og den har en liten skuff her.

Sir, jeg ville takke deg for ...

Du minner meg så mye av den lille jenta mi.

Pianoet er ditt, Jeg burde gitt deg det for lenge siden.

Takk skal du ha.

Barnet mitt, du brenner.

Hummelen er veldig syke.

Hun hviler.

Hvordan har hun det? Er det noe jeg kan gjøre?

Hva er det?

Det er skarlagensfeber. -Hva er "skarlagensfeber"?

Jeg besøkte Hummels, babyen har dødd.

Har dere alle hatt det før?

Det har jeg og Meg, men det har Amy ikke.

Hun må sendes bort. -Jeg vil ikke bli sendt bort!

Jeg får se om tante March kan ta henne. -Jeg liker ikke tante mars.

Det er til ditt eget beste.

Bør vi sende etter mor? -Nei, vi skal ikke bekymre henne.

Jeg har aldri ønsket meg penger mer enn nå.

Hør, vi pleier henne, og hun skal bli bedre.

Hun vil.

"Postkontoret i skogen var en liten institusjon,

og blomstret fantastisk, for mange ting gikk gjennom det:

poesi og pickles, musikk og pepperkaker,

invitasjoner, skjenn, og til og med valper. "

Det handler om oss. -Det er.

Jeg elsker det.

Det er bare en liten historie.

Det er ingenting som hva du vanligvis skriver.

Synes du det er for kjedelig? -Nei, det er favoritten min ennå.

Egentlig?

Skriv meg en annen. -Ja frue!

Og fortsett å skrive dem. -Jeg vil.

Selv når jeg ikke er her.

Ikke si det. Ikke si-

Jo, jeg må si deg det. -Nei, det gjør du ikke.

Jeg har hatt veldig lang tid å tenke på dette,

og jeg er ikke redd.

Nei.

Det er som tidevannet går ut.

Den går sakte ut, men det lar seg ikke stoppe.

Jeg skal stoppe det!

Jeg har stoppet det før.

Du vil bli bedre. Far vil bli bedre.

Og vi vil alle være sammen snart, okay?

Vi kan ikke stoppe Guds vilje.

Gud har ikke møtt viljen min ennå. Det Jo vil skal gjøres.

Amy. Kom hit.

Ja? -Kom, sitte.

Hvis du er veldig god, en dag vil denne ringen tilhøre deg.

Egentlig?

Hvis du fortsetter å være en ordentlig ung dame bare se om det ikke gjør det.

Du er familiens håp nå.

Beth er syk, Jo er en tapt sak,

og jeg hører Meg har hatt det hodet hennes vendt av en penniløs lærer.

Det vil være opp til deg å støtte dem alle,

og de vantro foreldrene dine i sin alderdom.

Så du må gifte deg godt.

Redd familien.

OK, det er alt Jeg ville si til deg.

Du kan gå tilbake og lag ditt lille maleri.

Hallo tante mars.

Den Laurence-gutten var nettopp her.

Han var?

For en skuffelse han viste seg å være det.

Må være italieneren i ham.

Når kommer han tilbake?

Han er borte, til London.

Hvorfor?

Hva trenger du å diskutere med ham?

Jeg har akkurat fortalt Fred Vaughn Jeg ville ikke gifte meg med ham.

Meg.

Jeg kommer hjem for å hjelpe med barna, jeg er så lei meg.

Jeg er bare så bekymret for Beth.

Oppholde seg. Jeg ba om permisjon. Jeg skal ta vare på barna.

John.

Og det er en annen ting -

du bør sende stoffet ditt til klesmakeren så snart som mulig.

Jeg kan ikke-

Nei, jeg vil ikke høre et annet ord, Jeg vil at du skal ha den kjolen.

Den gamle kåpen min blir fin for vinteren.

Det hele er avgjort.

John, det kan jeg virkelig ikke. Jeg solgte stoffet til Sallie.

Du gjorde?

Jeg vil ikke at du skal være ulykkelig.

Jeg kunne ikke være,

John Brooke er mannen min, og jeg er hans kone.

Hannah!

Det går bra. Det går bra.

Hva skal vi gjøre?

Vi burde sende for moren din.

Marmee.

Marmee, hun er verre. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jo, hvordan har hun det? -Jentene mine.

Min søte Beth.

Hannah, lag en klar buljong, og Jo, få is - vi trenger å kjøle deg ned.

Hvem er med far?

John ble hos ham.

Vi må skifte sengetøy.

Vi kommer til å flytte deg, søte jente.

Vennligst kjemp.

Ikke gå rolig, kjempe!

Vær så snill, vær så snill. Bare kjemp til slutten og vær høy!

Ikke gå rolig bort, Beth!

Marmee!

Marmee! Marmee!

God jul, Beth.

Du gjør sidene først, og sidene er ikke best for popcornet mitt,

fordi jeg lager popcorn nå.

Det er viktig del.

Og du sløser med dekorasjoner, og de har ikke teknisk rett.

Det er ikke sidene den viktigste tingen...

Her er nok en julegave for mars-familien.

Herregud! Far!

Mine små kvinner.

Hvordan du har vokst.

Å, Beth. God jul, min kjære.

God jul til dere alle.

God jul, far.

Gudskelov du er hjemme!

Takk Gud for deg!

Nå kan jeg være sint på deg personlig.

Jeg kan ikke tro i dag er bryllupsdagen min.

Hva er galt?

Ingenting.

Jo.

Vi kan dra. Vi kan forlate akkurat nå.

Jeg kan tjene penger, Jeg skal selge historier, jeg vil gjøre hva som helst:

Jeg skal lage mat, jeg skal rydde, Jeg skal jobbe på en fabrikk.

Jeg kan lage et liv for oss.

Og du, du skal være skuespiller, og du skal ha et liv på scenen.

La oss bare stikke av sammen.

Jeg vil gifte meg.

Men hvorfor? -For at jeg elsker ham.

Du blir lei ham om to år, og vi vil være interessante for alltid.

Bare fordi drømmene mine er forskjellige enn din betyr ikke at de er uviktige.

Jeg vil ha et hjem, og en familie, og jeg er villig til å jobbe og slite,

men jeg vil gjøre det med John.

Jeg hater bare at du forlater meg.

Ikke la være.

Jo, Jo.

Jeg forlater deg ikke.

Og forresten...

en dag, blir det din tur.

Jeg vil heller være en gratis spinster og padle min egen kano.

Jeg ville.

Jeg kan ikke tro barndommen er over.

Det skulle ta slutt på en eller annen måte.

Og hva en lykkelig slutt.

Hvilke overdreven løfter, gi deg bort for å få den andre.

For en gave, alltid gitt før er kjent

kostnadene eller belønningen.

Jeg uttaler deg mann og kone.

Du kan kysse bruden.

Du trenger ikke gjøre noe.

Du trenger ikke se meg til vogna.

Det er jeg glad for.

Jeg håper du blir lykkelig nå.

At du har ødelagt livet ditt, på samme måte som moren din gjorde

ved å gifte deg med faren din.

Min kjære søster, du er for snill.

Og takk for dagens festligheter.

Du er hjertelig velkommen.

Takk tante mars.

Jeg liker ikke å bli kysset.

Beklager.

Du vil bli lei deg når du har prøvd kjærligheten i en hytte og fant det en fiasko.

Det kan ikke være verre enn noen mennesker finne i store hus.

Jeg forstår ganske godt din mening, missis.

Jeg savner ikke noe. -Vi vet dette.

Og du tar ikke helt feil.

Jeg har kanskje ikke alltid rett, men jeg tar aldri feil.

Her er det eneste sane medlemmet av familien.

Jeg kan virkelig ikke ta noe mer av dette.

Marmee! Marmee!

Tante mars drar til Europa-

Og hun vil ha meg å gå med henne?

Det er flott!

Nå vet jeg hvorfor jeg brukte alle de kjedelige timene som leses for henne.

Nei, hun vil at jeg skal gå.

Som hennes følgesvenn.

Europa? Med deg?

Ja, hun vil at jeg skal jobbe med kunsten min, og franskmannen min, selvfølgelig.

Du liker egentlig ikke Fransk skjønt, gjør du det?

Det er fantastisk, Amy.

Far, jeg skal til Europa!

Meg giftet seg med Amy til Europa.

Og nå som du er utdannet, du er på en lang ferie.

Jeg er bare ikke god som Beth, så jeg er sint og jeg er rastløs.

Du trenger ikke bli her, Jo.

Hvorfor? Skal vi stikke av og bli med på et piratskip?

Nei nei!

Det nytter ikke, Jo.

Jo, vi må ha det ute.

Jeg har elsket deg siden Jeg har kjent deg Jo. Jeg kunne ikke hjelpe det.

Og jeg prøvde å vise det men du ville ikke la meg, det er bra.

Men jeg må få deg til å høre nå, og gi meg et svar,

fordi jeg ikke kan fortsette som dette lenger.

Jeg ga opp biljard, Jeg ga opp alt du ikke likte,

Jeg er glad jeg gjorde det, det går bra, og jeg ventet, og jeg klaget aldri, fordi jeg ...

Jeg regnet med at du ville elske meg, Jo.

Og jeg er klar over at jeg ikke er halv god nok, og jeg er ikke denne gode mannen-

Ja, det er du for bra for meg,

og jeg er så takknemlig for deg, og jeg er så stolt av deg,

Jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan elske deg som du vil at jeg skal.

Jeg vet ikke hvorfor.

Du kan ikke det?

Nei.

Jeg kan ikke ... Jeg kan ikke endre hvordan jeg føler meg.

Og det ville være en løgn å si Det gjør jeg når jeg ikke gjør det.

Jeg beklager, Teddy, jeg beklager, men jeg kan ikke hjelpe det ...

Jeg kan ikke elske noen andre, Jo. Jeg elsker bare deg.

Teddy, det ville være en katastrofe hvis vi giftet oss-

Det ville ikke være en katastrofe. Jo, jeg vil være en perfekt helgen!

Jeg kan ikke - Jeg har prøvd det og mislyktes!

Hvorfor forventer alle det da?

Hvorfor gjør familien din og bestefaren min forventer det?

Hvorfor sier du dette? Si "ja", og la oss være glade sammen, Jo.

Jeg kan ikke si "ja" virkelig, så jeg skal ikke si det i det hele tatt.

Og du vil se at jeg har rett til slutt, og du vil takke meg for det.

Jeg ville heller hengt meg enn å innse dette, Jo.

Teddy! Jeg vil helst være død.

Teddy, ikke si det!

Teddy!

Du finner noen nydelig dyktig jente

som vil elske deg og elske deg,

og hun skal lage en fin elskerinne for det fine huset ditt.

Men det ville jeg ikke, greit?

Se på meg, jeg er hjemmekoselig og jeg er vanskelig-

Men jeg elsker deg, Jo.

Og du skal skamme meg.

Jeg elsker deg, Jo.

Og vi ville krangle fordi vi ikke kan hjelpe det, selv nå.

Jeg vil hate elegant samfunn, du vil hate mitt skribent,

og vi ville være ulykkelige, og vi skulle ønske vi ikke hadde gjort det,

og alt ville være vemmelig.

Er det noe mer?

Nei, ingenting mer. -Greit.

Bortsett fra det...

Teddy, jeg tror ikke Jeg vil noen gang gifte meg.

Jeg er glad som jeg er.

Og jeg elsker friheten min for godt å ha det travelt med å gi det opp.

Jeg tror du tar feil i det, Jo. Jeg tror du vil gifte deg, Jo.

Jeg tror du vil finne noen, og elsker dem,

og du vil leve og dø for dem fordi det er din måte, og det vil du.

Og jeg skal se på.

Jeg vil ikke forstyrre skrivingen din.

Det gjør jeg ikke lenger.

Det reddet henne ikke.

Du er mye for ensom her, Jo.

Vil du ikke gå tilbake til New York?

Hva med din venn -Friedrich, var det ikke navnet hans?

Nei.

Jeg ødela vennskapet mitt med temperamentet, akkurat som jeg ødelegger alt.

Jeg er sikker på at jeg aldri vil se ham igjen.

Jeg tviler på at en oppriktig venn ville bli avskrekket.

Jeg skulle ønske at det var sant.

Hvis jeg var en jente i en bok, alt dette ville være så enkelt,

Bare gi opp verden lykkelig.

Laurie er tilbake, vet du.

Han er?

Det er et brev fra Amy, hun kommer hjem.

Hun er ødelagt for Beth.

Tante March er veldig syk, så ...

Laurie vil følge dem.

Det er bra av ham.

Hva er det? -Jeg vet ikke.

Han vil alltid være ganske forakt med min familie.

Jeg forstår det ikke.

Kanskje jeg var for rask ved å slå ham ned, Laurie.

Elsker du han?

Hvis han spurte meg igjen Jeg tror jeg vil si "ja."

Tror du at han vil spørre meg igjen?

Men elsker du ham?

Jeg bryr meg mer om å bli elsket. Jeg vil bli elsket.

Det er ikke det samme som å elske.

Jeg vet.

Jeg bare føler ... Jeg har bare lyst på ...

Kvinner ...

De har sinn, og de har sjeler så vel som bare hjerter,

og de har ambisjoner, og de har det talent så vel som bare skjønnhet,

og jeg er så lei av at folk sier det at kjærlighet bare er alt en kvinne passer for.

Jeg er så lei av det!

Men, jeg ... Jeg er så ensom.

Jeg kunne ikke la deg reise alene med tante March å være så syk.

Selv om du forakter meg.

Jeg forakter deg ikke, Laurie.

Beth var den beste av oss.

Jeg gifter meg ikke med Fred.

Jeg hørte om det.

Og du er ikke forpliktet å si noe, eller gjøre noe.

Jeg elsket ham bare ikke som jeg burde.

Vi trenger ikke å snakke om det, vi trenger ikke si noe.

Min kjære Teddy, jeg savner deg mer enn jeg kan uttrykke.

Jeg pleide å tro at den verste skjebnen skulle være en kone,

Jeg var ung og dum.

Men nå har jeg forandret meg.

Den verste skjebnen er å leve livet mitt uten deg i det.

Jeg tok feil av å avvise deg og for å løpe bort til New York.

Jo. Jo.

Jo.

Våkn opp. Våkn opp.

Teddy! Du er tilbake!

Er du glad for å se meg da?

Ja.

Jeg var bekymret.

Kom igjen.

Hvordan går det med Amy?

Plaget hun deg hele veien fra Europa med hennes preening?

Ja, men det likte jeg.

Hvor er hun nå? Kom hun ikke rett hjem?

Moren din har fått henne ned hos Meg, vi stoppet der på vei tilbake.

Det fikk ingen min kone ut av clutchene deres.

Din hva?

Jeg har gjort det nå.

Det var ment å være en overraskelse.

Vi var forlovet, og vi håpet på å vente ...

Det er å si, nå er vi mann og kone.

Du og Amy?

Ja.

Er du forelsket?

Ja.

Jo, jeg vil si en ting, og så legger vi den bort for alltid.

Jeg har alltid elsket deg.

Men kjærligheten jeg føler for Amy, det er annerledes.

Og jeg tror du hadde rett i dette.

Jeg tror vi hadde drept hverandre.

Ja.

Jeg tror det var ment på denne måten.

Oh, Teddy.

Du er den eneste som noen gang kaller meg det, Jo-Teddy.

Hva kaller Amy deg?

Min herre.

Det høres ut som henne.

Vel, du ser fortjent ut av det.

Kan vi fortsatt være venner, Jo? Vær så snill?

Selvfølgelig, gutten min, alltid.

Laurie fortalte deg? -Ja. Ja.

Amy, jeg er så glad for deg. Dette var ment å være.

Åh, jeg er så lettet, takk.

Jeg ville skrive, Jo, jeg ville skrive, og jeg ville forklare alt,

men alt skjedde så raskt og, virkelig, jeg var bekymret for at du ville være sint på meg.

Nei nei.

Nei, du er ikke sint på meg?

Livet er for kort til å være sint hos ens søstre.

Jeg savner henne virkelig.

Jeg vet.

Takk skal du ha.

Mr. Laurence.

Jo.

Jo, Jo.

Jeg kunne ikke ta meg selv til ...

Huset virker ikke riktig uten henne.

Jeg kunne ikke gå inn å vite hun ville ikke være der.

Jeg vet at jeg ikke er halvparten så god som søsteren min,

men jeg vil være en venn å lene seg på, hvis du vil la meg.

For Beth

Kjære Mr. Dashwood:

Vedlagt er de første kapitlene av et stykke jeg bare har begynt å jobbe med.

Det kan passe som en historie for unge mennesker, men jeg synes det er nok ganske kjedelig.

Imidlertid sender jeg det til deg bare i tilfelle det har noe av verdi,

selv om jeg tviler på det. Jo mars.

Jeg trodde hun hatet meg.

Hun kunne fortsatt hate deg og forlater deg huset.

Hva med deg og John?

Vi klarer ikke et stort hus som dette, det er for stort.

Jeg burde selge det, men jeg vil gjerne gjøre noe

det ville virkelig gjøre Tante March vendte seg inn i graven hennes.

Det hadde jeg ikke noe imot.

En fin dreining, bare en rotasjon, ikke noe forferdelig.

Hva vil du gjøre?

Jeg vil gjerne åpne en skole.

Vi hadde aldri en skikkelig skole, og nå er det kvinnekolleger som åpner

det skal være en skole. For Daisy.

Og hva vil Demi gjøre?

Jeg skal åpne en skole for gutter og jenter, begge deler.

Hva med å skrive?

Hva med det?

Hva jobber du med?

Jeg begynte på noe, men jeg synes ikke det er veldig bra.

Alle liker det du skriver.

Nei, det har de ikke.

Jeg gjør.

Det handler bare om det lille livet vårt.

Så?

Hvem vil være interessert i en historie av hjemlige kamper og gleder?

Det har den ikke noen virkelig betydning, gjør det?

Kanskje det ikke virker viktig fordi folk ikke skriver om dem.

Nei, skriving gir ikke viktighet, gjenspeiler det.

Jeg tror ikke det.

Å skrive dem vil gjøre dem viktigere.

Når ble du så klok?

Jeg har alltid vært det, du var rettferdig for opptatt med å legge merke til feilene mine.

Som aldri var der, selvfølgelig.

Kjære frøken mars: Jeg har lest kapitlene du sendte,

og jeg må være enig de er ikke veldig lovende.

Men send gjerne flere historier av den skandaløse sorten, hvis du har noen.

Eller, kan jeg si, din venn kan det.

Unnskyldninger for spøken, Jeg kunne ikke hjelpe det.

Jo, kom ned!

Kommer!

Jeg sulter.

Jo, kanskje du vil vente ...

Jeg er sulten.

Jo kjære, du har en gjest.

Jeg kjenner ingen.

Jeg beklager å forstyrre.

Det er deg.

Hallo.

Hallo. Jeg er Josephine March. Jeg er Jo.

Josephine, er det du? Velkommen! Velkommen!

Dette er Kitty og Minny.

Og jeg ser at du har gjort det møtte vår professor allerede.

Han er en veldig dyktig mann.

Moren din sier at du er en forfatter. Jeg holder dagbok, vet du.

Mange av de interessante menneskene her, intellektuelle og europeere.

Jo, jeg håper det er i orden, Jeg har adressen din fra fru Kirke.

Hvem er dette? Hvem er du?

Jeg er så lei meg for å bry meg inn, Jeg var i nærheten, og jeg trodde jeg ville ...

Men jeg går. -Nei!

Vær så snill og bli! Vi har mer enn nok plass.

Kan noen fortelle meg det hvem er denne mannen?

Jeg vil ikke være en belastning.

Du er ikke en belastning i det hele tatt! -Ja, selvfølgelig. Vær så snill.

Jeg er Laurie. Hvem er du? -Jeg er Friedrich Bhaer.

Vi var på samme internat sammen i New York.

Jo, Jo, han er veldig kjekk.

Har du tenkt å bo i New York?

Nei, jeg har blitt tilbudt et professorat i California.

Og ettersom jeg ikke har noe holder meg her,

Jeg trodde jeg kunne dra vestover.

Det er nytt der, og de er mindre spesielt om innvandrere.

Kanskje jeg skulle dra vestover.

Du er ikke innvandrer, så kanskje du burde være hjemme.

Jeg går.

Dette er et vakkert instrument. Hvilken av dere spiller?

Det var søsteren min, Beth.

Vi leker alle litt.

Men ingen så bra som henne.

Det er veldig vanskelig å miste en søster. Beklager.

Spiller du? -Ja. Jeg gjør.

Det ville gjøre oss så glade hvis du spilte nå,

hun ville ikke ha lyst pianoet for å sitte stille.

Jeg vil ikke fornærme.

Ikke i det minste.

Det var så deilig å møte deg. -Nydelig å møte deg.

Ha det.

Jøss, Laurie. -Ha det.

Takk for alt.

Herlig å ha deg.

Hvis du noen gang kommer til California, Jeg vil gjerne møte deg.

Jeg vet ikke at jeg vil, men takk.

Vel, adjø.

Ha det.

Hva?

Hvorfor er dere alle sammen? ser på meg sånn?

For en fantastisk mann.

Jeg håper han kommer tilbake, han ville bli en fantastisk venn for meg.

Å, far, han var ikke her for deg!

Nei?

Jo! Du elsker ham! -Hva? Nei, det har jeg ikke.

Ja, det gjør du også!

Jeg er halvparten så smart som deg men jeg kan se det så tydelig at du elsker ham.

Elsker hun ikke ham? -Det er et godt instinkt, du elsker ham.

Jeg har aldri sett deg så lykkelig. Hva er kjærlighet ellers?

Du må følge ham! Laurie forbereder hestene!

Vi kan fange ham før han kommer på toget.

Jeg kommer også. -Ja.

Nei, jeg kommer ikke! -Ja det er du!

Amy har rett. -Nøyaktig!

Jeg trodde aldri Jeg skulle forberede en vogn

for å hjelpe Jo March jage en mann, men jeg liker det.

Han flytter til California!

Det var fiksjon.

Han tigget praktisk talt av en grunn til å bli.

Men det regner ute!

Det gjør ikke noe! Kan du komme med meg? Jeg trenger å ordne deg.

Laurie, kan du slutte å stå der og gå klar hester ?! Takk skal du ha.

Du spør aldri om moren min selv når du vet at jeg har sett henne.

Jeg antar at hun fortsatt lever.

Men jeg spør etter moren din. -Og jeg aner ikke hvorfor.

Du savner bevisst poenget.

Det er sant.

Hva vil de? -Jeg har ingen anelse.

Far publiserer du dette? -Hva skjer med Små kvinner ?

Si meg at du har resten av boka!

Hva?

Jeg prøver bare å fikse håret.

Stopp vognen! Stopp vognen!

Greit. Gå! Ute! Ute!

Gå! Gå!

Helt ærlig ser jeg ikke hvorfor hun ikke giftet seg med naboen.

Fordi naboen gifter seg med søsteren sin.

Ikke sant. Ikke sant. Selvfølgelig.

Så, med hvem gifter hun seg?

Ingen. Hun gifter seg ikke en av dem.

Nei! Nei!

Det vil ikke fungere i det hele tatt.

Hun sier hele boka at hun ikke vil gifte seg.

Hvem bryr seg?

Jenter vil se kvinner som er gift! Ikke konsistent!

Nei. Det er ikke riktig slutt.

Den rette avslutningen er den som selger.

Stol på meg, hvis du bestemmer deg å avslutte din herlige bok

med din heltinne en spinster, ingen vil kjøpe det.

Det vil ikke være verdt å skrive ut.

Jeg antar at ekteskapet alltid har vært det en økonomisk proposisjon. Selv i skjønnlitteratur.

Det er romantikk.

Det er leiesoldat.

Bare avslutt det på den måten, vil du?

Fint.

Gå! Gå!

Kyss ham, frk. Mars!

Jo!

Jeg vil ikke at du skal dra. Jeg vil at du skal bli.

Du gjør? -Ja.

Da ville jeg aldri forlate hvis du ønsket at jeg skulle bli.

Nei, jeg vil at du skal bli.

Jeg har ingenting å gi deg, Jo.

Det gjør ikke noe.

Hendene mine er tomme.

De er ikke tomme.

Jeg elsker det. Det er romantisk.

Det er veldig rørende. Det er veldig emosjonelt.

Takk skal du ha.

Vi kan kalle kapitlet

"Under paraplyen."

Det er bra. -Perfekt.

Nå er det spørsmålet av kontrakten.

Jeg er forberedt på å gi deg 5% av royaltyene.

Så får jeg 5% av overskuddet?

Fem prosent av netto overskuddet. Etter at jeg har hentet.

Hva med en forhåndsbetaling?

Jeg er den som tar risikoen i å trykke denne boken.

Ja, men det er boka mi.

Og hvis det gjør det bra, vi vil begge tjene penger.

Hvis ikke, kan jeg være i virksomhet.

Så får jeg ingenting? Hvis det mislykkes?

Nei, jeg gir deg 500 dollar akkurat nå å kjøpe ut opphavsretten.

Opphavsretten?

Det er riktig for utskrift på nytt, den typen ting.

Oppfølgere, karakterer for andre historier ...

Kan det være verdt noe?

Vel, bare hvis det er en suksess.

Jeg skjønner. Det virker som noe Jeg ønsker å eie, vet du.

Sa ikke familien din trengte pengene mer umiddelbart?

Ja, det gjør de, og det er derfor Jeg ønsket forhåndsbetaling.

Nei. Det er for risikabelt. Jeg betaler bare for opphavsretten.

Du beholder 500 dollar, og jeg beholder opphavsretten.

Dessuten vil jeg ha 10% av royaltyene.

5,5 prosent, det er veldig sjenerøst.

Ni prosent. -Seks prosent, og det er det.

Mr. Dashwood, hvis jeg skal selge min heltinne i ekteskap for penger,

Jeg kan like godt få noe av det.

6,6 prosent.

Ferdig.

Og du trenger ikke bestemme deg om opphavsretten akkurat nå.

Nei, det har jeg bestemt. Jeg vil eie min egen bok.

Preuzeto sa www.titlovi.com