Original subtitles

Januar 1945.

Krigens siste tyske offensiv, Ardenner-offensiven, har kollapset.

Allierte styrker i Frankrike forbereder seg på å invadere Tyskland vestfra

og har samlet mannskap og materiell siden D-dagen, 6. juni 1944.

I øst presser sovjetiske styrker på, og Nazi-Tyskland sitter i en skrustikke.

Årevis med allierte bombinger har så godt som lammet

Det tredje rikets en gang så mektige forsvarsindustri.

Men ved et anlegg monteres fremdeles et stort antall V2-raketter.

Kohnstein, en tidligere gipsgruve i et fjell i Thüringen i Tyskland.

Kohnstein er også den siste fabrikken som produserer Messerschmitt 262

verdenshistoriens første operative jetjager.

Her, beskyttet av fjellet fortsetter krigen med avansert teknologi.

Hvem er den vakre kvinnen på bildet på veggen bak deg, Malcolm?

Datteren min, mitt eneste barn. Hun ble drept i et V2-angrep.

Så som du forstår, er dette personlig for meg.

Tyskerne har store problemer med å holde forsyningslinjene åpne

takket være deres B-17 og våre Lancaster-bombefly.

Men de siste nyhetene gjelder ikke V2, men Me262.

Guttene mine ser dem fremdeles.

Fienden vår er fremdeles en gruppe listige typer.

De vet at vi vil ødelegge alle konvoier

eller tog som frakter noe til militært bruk.

Så tyskerne har brukt passasjertog til å transportere militært materiell.

De kutter taket av passasjervogner

fyller dem med materiell, drivstoff, iblant hele motorer, og setter på taket.

Vognene blir dermed umulige å skille fra et vanlig persontog.

-Hva anbefaler du, da? -En presisjonsbombing.

Med et av deres B-17-bombefly uten sedvanlig eskorte.

-Forbannet risikabelt. -Spesialoppdrag er oftest det.

-Har du ruter og avgangstid? -Ja.

Jeg skal forhøre meg om frivillige.

Hva med piloten som ledet raidet mot den mobile rullebanen?

-Ja, Cole Phillips, han er en god mann. -Kan han være tilgjengelig?

DEN AMERIKANSKE HÆRS

FLYVÅPENS HOVEDKVARTER I ENGLAND

Jeg ser at du har funnet broren din.

-Ja, tenk? -Han forbauset alle da han dukket opp.

Du kostet oberst Richards en P-38., men hva kostet du fienden?

Planen din virket bra. Mange fly ble ødelagt på bakken, fremst 190-er.

-262-ene, da? -Jo, det fantes tre.

To ble slått ut, den tredje kom jeg ikke til.

-Et ganske vellykket oppdrag, da. -Takk, sir.

Jeg fortalte broren din om Luftwaffe-obersten.

Ja, han jaget meg en del av veien hjem i jetflyet sitt.

-Raskt, men ikke så manøvrerbart. -Du hadde flaks der.

Omgås litt med broren din nå. Gå ut, feire, ta en kveld på byen.

I morgen holder jeg og oberst Richards en brifing om neste bombetokt.

-Da vil jeg ha dere begge med. -Selvsagt.

-Klar til dra opp igjen, Joe? -Det er alt jeg har tenkt på, oberst.

Det, og så min kone og datter hjemme i Georgia.

Jeg vil at du står over dette oppdraget. Jeg har noe annet til deg.

-Får jeg bakketjeneste igjen? -Vi har fått riktig god etterretning.

Det gjelder et forsyningstog for 262-ene.

Det er 60 % pålitelig, men det kan også bli en fruktløs jakt.

Vi tror at de gjenstående 262-ene lastes på et tog

og blir ført mot øst, lenger inn i Tyskland.

Vi vet ikke hvor man skal frakte dem, men vi vet hvilken kurs de tar.

Et langsomt mål, et bombetokt.

Ja, men ikke i tradisjonell mening.

262-ene er ikke montert ennå.

På toget fins alle deler som trengs, ned til minste mutter.

Du vil slå til før de monteres?

Problemet er at tyskerne bruker et passasjertog.

Så på avstand vil det se ut som om vi angriper sivile.

Hovedkvarteret blir ikke glad om vi blir like barbariske som nazistene.

En bombelast fra en B-17 burde ta seg av det.

Men som du så på vei hit er alle på oppdrag nå, jeg har ikke noe fly til deg.

-Når kommer de tilbake? -Om omtrent tre timer.

Så skal de tankes og lastes, og da har det gått fire timer. Tid vi ikke har.

Lillian, da, mitt gamle fly? Hun står der fremdeles.

Kom an, tror du virkelig at den vil fly?

-Jeg kom hjem med henne. -Men vi har ikke noe mannskap.

Vi trenger bare en bombesikter, og det kan du gjøre, Joe.

-Jeg er bare akterskytter. -Du må bare trykke på en knapp.

Jeg kom tilbake fra nesten å ha dødd. Jeg kom akkurat tilbake!

Klart du skal med! Det er den store greien! Husker du filmen da vi var små?

Hvorfor var det så viktig for oss å se den flyfilmen, Joe?

-Fordi den minnet om faren vår. -Nettopp!

Den handlet om far og mange andre fedre. Nå fortsetter historien med oss.

Det vi har å gjøre med her er topphemmelig.

Dere må gå veldig lavt så dere ser hvem som er om bord toget.

Er det nazisoldater, så ta det ut.

Ser dere bare kasser, så spreng det i luften.

Men er det passasjerer, sivilister på vei hjem, så glem det.

Før vi drar skal en fotograf få ta et bilde av flyet vårt.

Som du vil, bror.

-Jeg skal bare trykke på en knapp? -Akkurat.

Hvordan finner vi toget?

Ifølge tidtabellen burde toget forlate stasjonen når som helst nå.

Takk for at dere kom, herr von Braun. Ryktet ditt foregår deg.

Jeg ville ikke vise deg flyet før jeg trodde at dere kunne få nytte av det.

Her er de siste tegningene av Me163-A.

Det man kaller "Kometen".

Ja, jeg så et tidlig utkast til det for noen år siden.

Det er beryktet for antallet testpiloter det har kostet livet.

Det tok flere år å overvinne de tekniske problemene.

Bruker de samme motorer som 262, fins det ikke motorer nok.

Det er ikke Junkers-motorer. Dette er et lett fly

og det bruker ikke turbojetmotorer, men rakettdrift.

Da forstår jeg. Det ser ikke ut som et fly, mer som et romfartøy.

Vi kan bare håpe.

"Kometens" rakett bruker to drivstoff

som Volker og hans folk kopierte fra min V2.

Men de sier jo at det var omvendt.

Jeg har noen spørsmål. Hva med bevæpningen?

30 mm-kanoner, 108-ene som dere har i deres jetfly.

-Men to, ikke fire. -Og flyegenskapene?

Den vil aldri snu på en femøring som våre 109-er.

Men drivstoffsystemet er faktisk mye bedre enn det i deres 262.

Som du vet har raske bevegelser

med styrespaken forårsaket store problemer.

Slokning, motorhavari, etc, etc.

Ja, jo, men det oppveier flyet med hastigheten sin.

Frisk opp hukommelsen min, oberst: Hva er toppfarten på din Me262?

Mine jetfly kommer ofte opp i 700 km/t.

Det siste testen av 163-A jeg så, var i juli.

Jeg kan bekrefte at piloten Hitmar fikk opp "Kometen" i en hastighet

som nærmet seg 1300 km/t.

Det kan du umulig klare med denne leken. Det er umulig.

Jeg var der, oberst. Jeg så det med egne øyne.

-Når kan de leveres? -Om noen uker.

Men du må kontakte Messerschmitt selv. Jeg har bare godkjent flyet.

Selvsagt, herr von Braun. Og gratulerer til ditt V2-program.

-Men det er en ting til jeg lurer på. -Ja?

Jeg har hørt fantastiske historier

om en rakett som bruker samme teknologi som V2

og den skal ifølge opplysninger kunne

nå mål på andre siden av Atlanterhavet?

Det kan jeg dessverre ikke diskutere med deg nå, oberst.

-Men du nekter for ikke det. -Du merket det.

-Jeg må dra. Adjø. -Adjø.

-Alt er klart, oberst. -Godt!

Lasten din må fram til Kohnstein. Du kan kjøre nå.

Har jeg forstått rett i at det ikke fins militært personale om bord?

Du skal ikke virke som en militærtransport.

Kommer du i direkte fare får du bryte radiostillhet i 30 sekunder.

Jeg er ikke langt unna.

Oppfattet. Jeg husker hva du ba meg si på radioen.

-Ser du noe? -Bare det du ser.

-Hvordan er det med drivstoffet? -Det duger.

Er du sikker på at vi er i rett område?

Det var hit jeg skulle gå, men etterretning er aldri 100 % sikker.

Du kan vel slå på radioen og se om de kan gi oss noen ledetråder?

God kveld. Her er "Dresden Doll" for å gjøre deres netter litt mindre ensomme.

Nå, mine elsklinger, har dere tenkt på hvor mange amerikanere

som har tyske forfedre?

Innser dere at dere bomber deres forfedres hjemland?

Dere dreper kanskje deres søskenbarn eller besteforeldre.

Og vi deler alle et herlig kulturarv.

Vi er "av folket", akkurat som dere er.

Og vi vil bare skape et bedre liv for vårt folk, akkurat som dere vil.

Vi burde ikke være fiender.

Hvorfor angriper dere oss? Vi ville aldri angrepet dere!

Har dere ikke hørt om Den tysk-amerikanske føderasjonen?

Vi har mange venner og allierte i USA.

Og dere vet jo at "Dresden Doll" er dere spesielle venn.

Så legg ned våpnene og kom. Vi kan dele en flaske schnapps, ikke sant?

-For ei merr! -Men hun er flink til det hun gjør.

Nå bør vi snart være framme. Ned til bombesiktet og gjør deg klar.

Aye, skipper.

-Du, Cole? -Ja?

Det er godt å være tilbake om bord.

Vent litt...

Rett foran oss.

-Godt øye. -Nesten nok til å bli flyger.

Kryp ned igjen og gjør deg klar. Vi følger ham.

Jeg anroper piloten på det enslige amerikanske bombeflyet

som følger toget mitt.

Vennligst observer at dette ikke er en militæroperasjon.

Det fins ingen soldater eller våpen om bord på toget.

Dette er et sivilt tog. Jeg gjentar: Dette er et sivilt tog.

-Du er jøde. -Du er skarpøyd.

Eller var dette en ledetråd? Hva gjør en polsk jente her?

-Snakker du polsk? -Ja.

Og fransk, tysk, russisk og gresk.

Og latin og selvsagt yiddisch og hebraisk.

Dere jøder tror dere er så smarte. Kaller dere "Det utvalgte folket"!

Det er det vi sier, ja, men jeg ønsker ofte at Han hadde valgt et annet folk.

Hva gjør du her?

Det er stille her. Jeg kommer hit en stund hver dag for å be.

Jeg ber for familien min, mitt folk og meg selv.

-Tror du Han hører bønnene dine, jøde? -Jeg kan bare håpe.

Men si meg: Hvorfor arbeider en polsk jente for disse monstrene?

Det har ikke du noe med.

Jeg har et navn, og det er Isaac. Hva heter du?

-Jeg heter Anna. -Det er et jødisk navn.

Det er det slett ikke, jeg er ikke jødinne!

Anna kommer fra Hannah, som er et jødisk navn.

Samme det. Jeg kan rapportere deg for at du er her.

De vil spørre deg hva du gjorde her og jeg vil si det som det er:

Jeg kom for å be, men du kom for å stjele deg litt tid.

Og min innsats verdsettes høyere enn en jente på samlebåndet.

Jobber du også for dem?

Nei, jeg kom hit for å nyte atmosfæren og selskapet.

-Hvorfor arbeider du her? -For å holde familien min i live.

Hvorfor er du her?

De lovte å rense Polen for alle jøder og å knuse russerne.

Og du trodde dem, og så gjorde de deg til sin slave.

Men du er veldig vakker-de hadde nok valgt et annet yrke til deg.

Snuskete lille jøde!

Unnskyld meg, men i krig gjør folk det de må for å overleve.

En stygg mann kan like gjerne stå ved samlebåndet som en pen ung jente.

Jeg ville ha det andre yrket. God mat, rene kjoler.

-Men? -Jeg har en bror.

Stefan. Han var alltid så glad og leken.

Men de førte ham bort. Sa at han ikke var mentalt livsverdig.

Jeg forstår.

Jeg har ikke sett deg, Anna, og du har ikke sett meg.

Jeg trenger din hjelp her! Jeg flyr opp ved siden av toget.

-Prøv å se hva som er om bord. -Oppfattet!

Hva ser du, Joe?

Jeg ser ingenting.

Ser du vinduene på andre siden toget, ser du rett igjennom vognene?

-Jeg ser ingenting. -Og du så ikke igjennom vognene?

Jeg ser ingen i det hele tatt om bord på toget.

Man ser ingenting der bakfra.

Jeg så en mann på toget: Føreren. Det var alt.

Går vi langsommere enn dette lander vi. Toget har det ikke travelt.

Hallo... Se opp!

Hold deg fast.

Det var nære på.

-Hvor pokker kom den fra? -Skal jeg lade maskingeværene?

Nei, tilbake til bombesiktet. Vi må slippe våre egg.

Du, Joe! Jeg stiger litt!

Tar oss over 200 m høyde, så du kan slippe eggene! Vær klar!

Jeg snur tilbake til toget. Jeg ser ikke jetflyet, men det er nok der.

Hva gjør du, Cole?!

Kom an...kom an!

Hva gjør du, Cole?

Alvorlig talt, vi gjorde vårt beste.

Men vi hadde bare en sjanse. På tide å vende hjem.

Jetpiloten kan sine saker.

Vi kommer ikke hjem i denne kista, Joe.

Du skal forlate flyet så fort det er trygt å hoppe.

-Hva pokker vil du gjøre?! -Dette er ikke selvmordsoppdrag.

Stopp.

Hører du meg?! Stopp toget! Nå!

-Stopp toget! -Jeg prøver!

Nei, nei, nei!

Rolig, rolig!

Rolig!

-Jeg vil savne den gamle kista. -Vi skaffer en ny til deg.

-Gikk det bra? -Litt øm, bare. Og beina gjør vondt.

Bare vær klar til å bruke pistolen.

Du burde få Æresmedaljen for det.

Ja, beste forsettlige B-17-krasjet noensinne.

Hvordan går det for Cole og broren hans, sir?

-Ikke så bra. -Ja, og?

Flyet styrtet, men de klarte å hoppe.

Så jeg trenger en frivillig for å hente dem.

Tenkte meg det.

Rart at tyskerne ikke har dukket opp ennå.

Ja, de er ganske anstrengte nå.

Skal vi se hva vi har, om de kommer? Jeg har en pistol og et bluss.

Jeg har pistolen og en sjokolade.

Sjokolade! Fram med den. Du kan få blusset mitt for den.

Virker som et rimelig bytte.

-Vær så god. -Du får blusset senere.

-Er alt i orden, skatt? -Jo da.

-Mareritt igjen? -Ja.

Du vil ikke prate om marerittene dine, men du får om du vil.

Jo, men nå var det ikke et mareritt.

Men det var om faren din, hva?

Jeg tror at han hvilken dag som helst kommer hjem til oss.

Og så får vi verdens største klem, og så er krigen over.

Og vet du hva jeg tror?

Jeg tror at du trenger å krype ned i senga igjen og sove videre

så du kan komme tilbake til drømmen, for det var en herlig en!

-Og jeg elsker deg, mamma. -Og jeg elsker deg, skatt.

Og pappaen din elsker deg også.

Jeg vet det.

Som jeg savner min lille jente.

Jeg savner Maggie også, men jeg går glipp av om min datters barndom.

Hvor gammel er hun?

Elleve. Jeg har alt gått glipp av to bursdager.

Tror du at du noensinne vil gifte deg?

Jeg finner kanskje en fin fransk mademoiselle og tar henne med hjem.

-Tror du at mamma ville likt det? -Det ville hun sikkert.

-Så lenge du skaffer flere barnebarn. -Milde makter!

-Ja, det hører vel med. -Jo.

Kom, Joe!

Hva gjør du? Hvorfor er du ikke klar?

Kino, mamma vil at vi går på kino med henne i kveld etter middagen.

-Jeg har ikke fått napp ennå. -Hva? Kom an, nå gjelder det!

-Hva mener du? -Tøyser du?! Flygere, fly, eksplosjoner!

Men gjør som du vil. Mamma og jeg går uten deg.

Selv om vi ikke vil!

-Mamma går ikke bare med deg. -Da drar jeg og forlater dere begge her.

Jeg må se denne filmen, du forstår bare ikke.

-Takk, mamma, det var toppen. -Ja, mange takk.

Jaha, kan vi gå på kino nå, da?

Ta det rolig. Filmen begynner ikke før om en time.

-Blir det tegnefilmer først? -Det pleier det å være.

Dere er heldige som får høre hva folk sier.

For bare noen år siden måtte man lese på skilt hva de sa.

Det er vanskelig når man akkurat har lært å lese.

Men det hjalp deg å bli bedre til å lese, ikke sant?

Jeg antar det.

Du kan vel si hva det er som gjør denne filmen viktigere enn andre, Cole?

Jo, det er fordi den handler om jagerpiloter.

De som kjempet i Den store krigen, som pappaen vår.

Den er et minne om alle fedre som kjempet

og ikke kom tilbake-som faren deres.

Var alle jagerpiloter?

Så klart ikke. En del skjøt kanoner og andre kjørte sånne store tanks.

Så mange av dem var infanterister som kjempet i de grusomme skyttergravene.

Jeg ba og ba.

Jeg ba om at det aldri mer skulle bli krig så dere skulle slippe sånt.

-Kan vi dra til kinoen nå, mamma? -Ja visst, nå drar vi.

Kom nå ikke og si at det ikke var den beste filmen noensinne!

-Likte du den, Joseph? -Ja, men jeg forsto den ikke.

-Hva forsto du ikke? -La ham prate nå.

Hvorfor gikk ikke propellene i stykker når flygerne skjøt sine maskingevær?

Det er en mekanisme, tannhjul og greier.

Ja, ålreit.

Vet du hva jeg vil bli når jeg blir stor? Jeg vil bli en helt.

Hva slags helt?

En cowboy-marshal i det gamle vesten.

-I vesten, hva? -Og skyte med seksløpere!

-Hva vil du bli når du blir stor, Cole? -Jeg?

Jeg tror jeg vet det.

JAGERSKVADRON

Det er en P-38. Hjelp meg opp!

Modell J, toseter. Takk og lov, men det blir trangt.

-Jeg brenner av en fakkel. -Ja, men vent til den er nær.

Men ikke for nær. De har begrenset sikt nedentil.

Jeg skal legge inn om hjemreise for deg når vi har kommet tilbake.

Ok.

Men for deg også. Vi er brødre, vi holder sammen.

Jeg kan legge inn et ord for oss begge.

Utmerket.

Hvorfor hemmelighetskremmeriet, oberst?

Det forstår du straks.

Som jeg nevnte angående det forrige oppdraget, er dette helt frivillig.

Oppdraget er topphemmelig, og du forstår hvorfor når du tar en titt på det.

-Jaha, hva er det med 109-en der? -Det er den du skal fly.

Nå tøyser du vel?

Vi måtte så klart lappa henne sammen en smule.

Åpenbart, men hvordan pokker fikk dere tak i den?

Jo, en hyggelig nazipilot landet den i en åker i nærheten.

Han fikk litt selvoppholdelsesdrift.

-Hvordan er hun i luften? -Det vet vi ikke.

Ingen har prøvd ennå. Vil du bli den første?

Oi, du får alle de beste leketøyene!

-Hvem flyr henne? -Min bror.

-Hvorfor er jeg ikke overrasket? -Han kan bli skutt ned her.

-Hvor skal han? -Jeg vet ikke, han sier ikke noe.

-Han er broren din. -Det betyr ikke noe.

Joe har rett, majoren kan ikke avsløre noe.

Se, han vinker til oss! Vink tilbake!

-Hallo, major! -Du blir skutt i stykker.

-Hva syns du? -Hun går veldig fint.

Jo, det sier de. Broren din valgte forresten å bli.

Han vil gjerne hjem, men venter her til du har avsluttet oppdraget.

Han klarer visst ikke spenningen.

Så du blir bare til jeg har kommet tilbake fra oppdraget? Er det lurt?

Mamma vil bli mye gladere om hun får se oss begge komme hjem.

Sant, men jeg kommer kanskje ikke hjem for godt.

-Mener du alvor? -Vi er midt i en krig.

Fräulein von Falenburg-

jeg har hørt sendingene deres og kjenner rollefiguren.

Men jeg vet veldig lite om deg. Hvordan begynte du med radio?

Jeg var skuespiller i Berlin. Ved teateret, ikke en kabaretjente.

Jeg drev mitt eget teaterselskap som satte opp de store klassikerne.

Goethe, Schiller og selvsagt Shakespeare.

Engelskmennene setter ikke pris på ham. Han har en sann germansk ånd.

Jeg spilte selvsagt Portia og Gertrude. Yndlingsrollen er Lady Macbeth.

Bort, flekk, bort! Bort, sier jeg!

Bort, tumor-tiden er inne. Helvete er dunkelt.

Fy, herre, fy! En soldat som frykter!

Men frykt ikke, ingen kan vite at vi...

Men hvem kunne ane at mannen skulle ha så mye blod i seg?

Hun er henførende, jeg må få treffe henne.

Jeg introduserer dere etter forestillingen.

Alle Arabias parfymer kan ikke søte denne lille hånden.

Å, til sengs, til sengs.

Det banker på porten! Kom, rekk meg din hånd!

Det som er gjort kan ikke bli ugjort.

Til sengs. Til sengs.

Vet du hvem mannen ved bordet der er?

Det er en av Rikets ledere.

Det er herr Joseph Goebbels, vår propagandaminister.

Å ja, hans arbeid kjenner jeg godt til.

Herr Goebbels vil veldig gjerne snakke med deg.

Selvsagt.

Mine komplimenter, fräulein von Falenburg.

Britene har en del å lære av din herlige Shakespeare-framføring.

Shakespeare har sann arisk tæl, men det forstår ikke britene.

Jeg har forstått at du fremst spiller tysk skuespill?

Korrekt, ifølge deres direktiv.

Tyskland har frambrakt verdens fineste litteratur.

Og ditt teaterselskap har dyktig løftet fram vårt ærerike arv.

Men, si meg: Når når sesongen din slutten?

-Om noen uker. -Utmerket, jeg kan ha noe annet til deg.

-Et oppdrag? -Ja, på nasjonalt nivå.

Nå vil jeg vite mer!

Har du arbeidet innen radio?

Radio? Nei, det har jeg ikke. Men jeg lærer raskt.

Du har en veldig god stemme for radio.

Medarbeideren min booker et møte hos meg neste uke, hvis du har tid.

Jeg sørger for å få tid.

Alt var veldig vanskelig under Weimarrepublikken.

Alle sultet, man overlevde knapt.

Utlendingene og jødene forgiftet landet vårt.

Men så kom herr Hitler til makten.

Det fantes arbeid, og de uønskede forsvant.

Folk kunne gå på teater igjen, og kjøpe seg biler!

Herr Goebbels ville bare se ren tysk kunst for å hedre partiet.

Så han ba meg om hjelp for å forbedre den kulturelle kvaliteten.

Og så begynte jeg med radio.

For alles beste. Takk, fräulein von Falenburg, for ditt hengivne arbeid.

-God ettermiddag! Det vanlige? -Ja, takk.

Hvorfor er du her, Joe? Jeg hørte at du hadde dimittert.

Jeg ville vente litt så at jeg fikk dra hjem med broren min.

Men, så søtt å vente på broren sin.

Oi! Hørte du? Hun syns at du er søt!

Ikke start rykter, nå. Jeg har en vakker kone som venter på meg.

-Hva vil du ha, oberst? -Whisky, takk.

Her er Thüringen i Tyskland.

Her nede har vi en høyde, eller et lite fjell, hvis du vil.

Det kalles Kohnstein og ligger utenfor byen Nordhausen.

En gang i tiden var det en gipsgruve.

I dag er det en monteringshall for V2-raketter.

-Du har visst sett en? -Det stemmer.

Som du vet har disse rakettene terrorisert England.

Og det var selvsagt Hitlers hensikt med dem.

Så du forstår at det har vært et viktig mål for RAF.

-Men det ligger inni et fjell. -Ja.

Vi har luftherredømmet, men tyskerne har et godt grep om det underjordiske.

Så hva kan prøves som ikke har blitt gjort?

Kanskje 109-en du fløy.

-Har den rekkevidde nok? -Om tanken under buken fylles.

Uten den når du ikke tilbake.

Men klarer jeg oppdraget blir jeg beskutt av våre egne på hjemveien.

-Ja, det er litt vanskelig, hva? -Bare litt.

Hva kan en eneste 109 gjøre som tusen bombefly ikke har klart?

Godt spørsmål. Rakettene er bare sårbare

når de blir ført ut av anlegget.

De settes på egne kjøretøy for å tankes

med flytende oksygen og etylalkohol.

Oi! Science fiction.

-Hvordan vet vi så mye om anlegget? -Vi har en agent der.

Og drivstofftanken gjør at jeg ikke kan medføre en bombe.

-Hva har jeg å skyte med, da? -Flyet har bare to mitraljøser.

Men dessverre er de tomme, og kaliberet er 13 mm.

Det er nær vårt kaliber .50, men patronene går ikke igjennom.

-Men... -Ja?

-109-en har en nese-kanon. -"Kanon"?

-30 mm. Og den var ladd: 65 skudd. -Ja!

30 mm bør kunne penetrere tankbilene, men porten åpnes sjelden.

Jeg håper at agenten vår vet når portene åpnes, da?

Ja, men det er aldri på samme tidspunkt. Det forandres hver dag.

-Da må agenten si fra når det skjer. -Jeg skal se hva jeg kan gjøre.

Hvordan lyder beskjeden?

Det er "tiden er inne for alle gode menn å bistå sitt land".

Det sies at de har tenkt å sende opp 1000 fly neste uke.

-1000? Helt utrolig. -Det kan ikke være mulig.

Det er fullt mulig, britene gjorde det for drøyt to år siden.

Nattangrep? Da må det ha vært bombefly og jagerfly samlet?

Nei, det var faktisk 1046 bombefly.

Veldig få jagerfly kom med dem.

-Hva var målet? -Köln.

-Köln? Men det er fremdeles... -Et mål? Ja.

RAF-ledelsen håpte å sjokkere tyskerne til kapitulasjon

med et mektig slag fra 1000 kampfly.

-Hvor mange bombefly tapte de? -Fire prosent, et akseptabelt tap.

Men så skjøt tapene i høyden. Særlig når vi styrket våre dagangrep.

Fantes det noe større militært mål i Köln?

Det var mange militære mål over hele byen. Målet var byens sentrum.

Den første bølgen slapp brannbomber.

De skapte en brann så stor at den så ble sett 160 km derfra!

Brannen skapte også et veldig tydelig mål for resterende bombefly.

-Var det for to år siden? -Ja.

Og etter det styrket tyskerne luftvernet sitt.

Rakettene som drønner ned fra himmelen over London nå?

Tyskerne hevder at det er hevn for at vi brente ned deres byer.

Gjorde de ikke det mot britene i 1940?

Jo, Joe, det stemmer, og det må dere aldri glemme.

-Oppfattet? -Ja.

Hvor er alle sammen?

De er der nede og spiser med von Falenburg.

Jeg har merket økt aktivitet.

-Kan du sende en beskjed i dag? -Ja.

-Husker du beskjeden? -Ja.

Tunnelen må åpnes for å frakte ut rakettene.

Når tunnelen åpnes syns dagslyset lengst bort i anlegget. Det er viktig.

Du må sende beskjeden når rakettene er i tunnelen.

Send den akkurat da.

Det skal jeg, kaptein, men jeg frykter at det ikke ender vel for meg.

Jeg drar, Isaac.

Jeg legger en pistol ved radioen.

Von Falenburg vender ikke tilbake til kontoret før i aften.

Når du har sendt beskjeden får du barrikadere deg på kontoret.

Takk, kaptein.

-Har du noe imot at jeg slutter meg til? -Selvsagt ikke.

Men jeg kan ikke diskutere hemmeligstemplet informasjon.

Det forstår jeg. Jeg er bare urolig for Cole.

Jeg frykter at han kan ha gapt over litt for mye.

Han er en interessant en, broren din. Han liker faren.

Det er sant,

men jeg tror nok at han bare gjør det han kan for å komme hjem.

Det er en god innstilling, men iblant

tror jeg at du kanskje bare mest følger med.

Og det er litt av en reise, sir.

-Oberst? -Ja, løytnant?

Hvorfor får major Phillips alle hemmelige oppdrag?

Fordi majoren beholder roen i farefylte situasjoner.

Han får dem fordi han oftest kommer tilbake uskadd.

-Ja, ok. -Det er en bonus.

Tilbake til arbeidet, gutter. Jeg sier fra når jeg har mer informasjon.

-Oppfattet. -Oppfattet. Og gjør gjerne det.

Tiden er inne for alle gode menn

å bistå sitt land.

Tiden er inne for alle gode menn

å bistå sitt land.

Der har vi det!

Det var Isaac.

Ok, 30 mm...ikke svikt meg nå.

Lukk tunnelen! Nå!

-Hørte du, kaptein? -Selvsagt.

-Hvor er jøden? -Han har forsvunnet.

Du ba ham sende.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Du vil ikke skyte en ubevæpnet dame.

Jeg ser ingen dame.

20, kanskje...

40?

Få igjen porten!

La meg få inn et treff...

-Hallo? -Hallo, Malcolm.

-Godt å høre stemmen din, Rob. -Jeg har veldig gode nyheter!

-Er du der, Malcolm? -Ja, ja da. Fortsett.

Kohnstein-anlegget har blitt ødelagt.

Malcolm?

-Helt og holdent? -Ja, helt.

Planen vår fungerte perfekt.

Utmerket. Du må ta deg hit og gi meg en detaljert rapport.

Jeg er på vei.

Da major Cole Phillips fløy tilbake vestover etter å ha slått ut Kohnstein

begynte adrenalinet fra angrepet å synke.

Han hadde gjennomført oppdraget med presisjon og mot, og ikke så lite flaks.

Han avverget elendigheten V2-rakettene

ville forårsaket om de nådde sine mål

i London med omegn.

Med et eneste fiendtlig jagerfly og avgjørende opplysninger

klarte han med det 1000 allierte bombefly ikke hadde klart

på en rekke angrep mot Kohnstein.

Nå fløy han lavt i ly av mørket for å unngå begge siders jagerfly.

Han så et landskap merket av den konflikten

han og broren hadde deltatt i.

Som flyger i en B-17 ble alle angrep unntatt ett gjennomført i stor høyde

som skapte både en fysisk og mental avstand mellom ham og målene.

Tysklands byer var nesten helt i ruiner.

Men han innså at ødeleggelsen måtte fortsette til oppdraget var utført.

-Føler du deg bra, Joe? -Jo, men...

-Vi burde ha hørt noe nå. -Det får vi.

-Snart. -Jeg håper det.

Jo lenger vestover Cole nådde, desto kaldere ble det i hans Bf109.

Skyene samlet seg, og han innså at han ble fulgt av en vinterstorm.

Det var tross alt januar.

Mannskapet på basen i England

hadde gjort en god jobb med å få 109-en flyklar.

Men de hadde ikke tid eller deler til alt

og varmen i cockpit hadde ikke førsteprioritet.

Det vet jeg fordi jeg er oberst Richards

som ledet bombeskvadronen.

At han ikke fløy i stor høyde

der kulden var enda verre, var trolig det som reddet Coles liv.

Takk, Margie.

Hør etter: Major Phillips oppdrag er hemmeligstemplet.

Så jeg kan ikke diskutere det.

Det jeg kan si er

at det har kommet flere rapporter om en radiosending fra et enslig fly

som har reist vestover og over kanalen mot oss.

Radiosendingen har blitt hørt mange ganger av et antall personer.

Og sendingens budskap er som følger:

"Jeg er en amerikansk pilot som flyr vestover i en erobret tysk 109.

Jeg er ubevæpnet. Ikke skyt ned meg, er dere snille."

Siste nytt er at en Spitfire-patrulje har funnet flyet.

Og det gleder meg å meddele at de følger 109-en hjem til oss.

Hva sier dere?

Vi skal hjem, Cole. Vi skal hjem.

Å, som jeg har savnet deg. Godt å se deg. Som jeg har savnet mamma.

Mamma sa at dere måtte hoppe ut av et fly.

Vent, la meg fortelle hvordan det skjedde.

Det var onkel som fløy flyet, og jeg måtte vende kraftig mot høyre

for det kom tyskere bak oss i jetfly, og da falt pappaen din bare ut av flyet.

Jeg kunne ikke snu og hente ham, så han måtte bruke fallskjermen.

-Det var ikke sånn det skjedde. -Ikke hør på hva onkel sier.

Jeg er enig med Maggie. Ok, soldater, legg serviettene i fanget nå.

Det er et velsignet måltid vi får, så bare hogg inn.

Hva gjør du alene her inne? Alle spiser.

Jeg visste ikke om du ville like bildet.

Hvorfor skulle jeg ikke like det? Nå er jeg visst bare en maskin.

-Hvordan klarte du det, Cole? -Klarte hva?

Joe var vel bak fiendens linjer? Hvordan fikk du ham hjem?

Det var ikke min fortjeneste, det klarte Joe selv.

Ja, med litt hjelp av motstandsbevegelsen.

Du godeste...

Han kan være en tøffing.

-Hva er til dessert? -Sukkerbrød, favoritten din. Kom.

Jeg vil ha mer saus, det er lenge siden jeg smakte sausen din, mamma.

Den slår sannelig den hadde i messa.

Jeg vet ikke det, offisersmessen var ganske god.

De ga dere vel iallfall mat?

Ja, og mye.

Men dette er bedre.

Som jeg har lengtet. Du godeste. Å, som jeg har savnet dette.

-Det er godt å ha dere hjemme. -Det er godt å være hjemme.

-Jeg har savnet dere. -Og vi har savnet deg.

-Hun har sannelig gjort det. -Godt å få sove i min egen seng.

Vel, Malcolm, major Phillips og broren hans er hos familien i USA.

Det var godt å høre. Men jeg skulle gjerne ha villet treffe majoren.

-Han gjorde en strålende innsats. -Virkelig.

Han sa at om vi trenger hjelp hans til å avslutte jobben, så stiller han opp.

Vi håper at det ikke blir nødvendig.

Jeg må si deg noe.

Nazioffensiven inn i Belgia forrige måned gjorde meg virkelig urolig.

-Hvorfor det? -Jeg lurer på hva mer de har på lur.

Jeg frykter at de vil dra ut krigen så lenge de kan.

Ja, det er urovekkende.

En lang konflikt gir dem mer tid

til å videreutvikle de tekniske grusomhetene vi har hørt om.

Jeg ønsker at jeg visste akkurat hva de gjorde i Kohnstein.

Hva sitter du og smiler av?

Jo, jeg kalte deg til dette møtet siden jeg kan oppfylle ønsket ditt.

-Fortell. -Jeg hadde en mann i anlegget.

-Ja, men... -Han kom tilbake til London i går.

Og jeg tenkte at et møte med deg og meg og ham

burde gjennomført snarest mulig.

Selvsagt! Hvor skal vi begi oss?

Andrew! Kom inn og sett ned.

Oberst Thompson! Jeg har hørt så mye om deg.

-Det er en glede å treffe deg, herr...? -Andrew. Bare Andrew.

Jeg bruker helst bare fornavnet. Du forstår sikkert hvorfor.

Ja visst. Så du har akkurat kommet hit fra Kohnstein?

Jeg har krysset fiendens linjer flere ganger under krigen.

Jeg var i Kohnstein til din major Phillips gjennomførte sitt oppdrag.

Si fra om jeg tar feil. Er du amerikaner?

-Ja, sir. -Men du tilhører ikke hæren.

Nei, jeg arbeidet som tysk oversetter i London i 1940.

Herr Wilkinsons kontor gikk ut med

at man trengte folk som snakket flytende tysk, og jeg hjalp gjerne til.

-Hvem trodde man du var i Kohnstein? -En SS-kaptein.

Virkelig? Du besitter visst mange talenter.

Overlevde noen andre? Hva med denne oberst Raiden?

Ah, oberst Raiden, mannen som ledet Me262-programmet.

Han var ikke der da.

Det ble sagt at han skulle treffe von Braun om et nytt fly.

Wernher von Braun som ledet arbeidet på V2-raketten?

Korrekt. Han kom av og til innom for å se hvordan det gikk med V3

som skulle bli en mye større rakett.

"V3"? Jeg trodde de kalte den V9?

Den har blitt kalt mange ting gjennom årene.

Von Brauns fremste framdriftsingeniør var

en jødisk mann ved navn Isaac Abromowicz.

Han og von Braun studerte ved universitetet sammen.

En jøde arbeider med nazistenes raketter?

Han og familien hans var slaver.

På min anmodning saboterte han arbeidet med V3. Han var med oss.

Fins det noen risiko at nazistene kan komme i gang med det igjen?

Oppdraget lyktes, skadene var ekstreme.

Det fins ingen produksjonskapasitet lenger i Kohnstein.

-Jeg håper at Isaac overlevde. -Vet du om noen andre overlevde?

Øverstkommanderende var en general Stahkmann.

Han var der under angrepet, men jeg vet ikke hva som skjedde ham.

Det samme gjelder fräulein von Falenburg.

-Hvem? -Har du hørt om "Dresden Doll"?

Ja, besetningene våre snakker en hel del om henne.

Hun var den nazistiske propagandamaskinens stemme.

Var hun stasjonert der?

Hun kom fra Berlin for flere måneder siden.

-Hva tenker du, oberst? -Har du noensinne under et oppdrag

måttet terminere noen?

Det var aldri hovedhensikten med mine oppdrag.

Men under oppdragenes gang har sånt hendt.

Når det gjelder våre felles muligheter, Malcolm

ser jeg tre punkter som jeg nå nevner i stigende rekkefølge.

Et punkt er denne oberst Raiden

og de nye jetflyene de kaller "Kometen".

En annen er Wernher von Braun.

Russerne leter etter von Braun, det vet vi alle.

-Hva er ditt tredje punkt? -Adolf Hitler selv, så klart.

Hva tenker du her, Andrew?

Når det gjelder terminering?

Jeg er enig i at oberst Raiden kan være et mål, og Hitler er det absolutt.

Når det gjelder von Braun bør vi overveie ervervelse foran terminering.

-Hvorfor det? -Von Braun er et viktig mål.

Og kan gjennom arbeidet sitt bli fryktelig farlig.

Havner rakettene hans i feil hender kan det få katastrofale følger.

Og det uansett hvordan det går med Tyskland.

Så, Andrew-kan du påta deg et nytt oppdrag?

Jeg står til din disposisjon.

Av de tre punktene vi har berørt...

Hvilke tror du passer best for dine talent deres?

La meg se hva jeg kan gjøre med Raiden og von Braun.

Så får vi se hva jeg kan gjøre med herr Hitler.

Da var det på den igjen.

Mine herrer, da begir vi oss ned i kjelleren.

CA 10 000 V2-RAKETTER BLE AVFYRT MOT ENGLAND.

2419 NÅDDE LONDON OG DREPTE 6184 OG SÅRET 17 981.

Norske tekster: Per Olav Wiborg- Maurstad www.ordiovision.com

TILEGNET ALLE SOM TJENTE SITT LAND