Original subtitles

Forrige uke:

Herr... Oi, unnskyld.

Omvisningen avbrytes.

Viruset overlever ikke i luft, men noen minutter i kroppsvæsker.

Svette, snørr, slim, urin, blod.

Levert du nettopp til NIIZA?

Vi må ta deg med. Budsykkelen òg. Og alle du har vært i kontakt med.

De er nervøse for en sykdom ved NIIZA. Det er ikke langt fra leiligheten din.

Etter drøftelser med dr. Cannaerts blir det innført en karanteneavsperring.

Det er et par tusen mennesker.

Er det plass til flere? Jeg kan sove her, men smittefaren... Her kommer alle inn.

Gud vet hvor mange han har berørt.

- Har du lekt med Rens? - Nei. Jeg sverger!

Bert, jeg må holde deg her. I isolasjon.

Du er jaggu en lydig soldat. Jeg tror du skyter.

Medlidenhet kan føre til en katastrofe!

Det virker som viruset er dødelig. Ingen slipper inn eller ut.

Sykdommen er dødelig. For dem der inne.

Fanget i Antwerpen

Vi må klare oss med dette. Velg en seng og et skap.

Tenk det, Lex. Du sover med oss og ikke med Jana.

Greit! Finn dere til rette.

Om et kvarter kommer hæren og brifer om avløsning av patruljer, greit?

Så bra! Hæren kommer.

Ta et tak bakfra, nå må du ta et tak bakfra.

Ta et tak bakfra...

- Jana? - Hei.

Beklager... det i går. Beklager at jeg måtte legge på så fort.

Det går bra, kjæresten. Du er sikkert veldig opptatt med å stenge oss inne.

- Vi hadde forbud mot å fortelle om det. - Og da gjør ikke overbetjent Faes det.

Jeg skal være et forbilde. Jeg kan ikke pålegge folkene mine det og selv...

Jeg skjønner det, elskling. Men du forstår sikkert også at...

At det hadde vært fint om du hadde fortalt det.

Hadde det spilt noen rolle om jeg visste det et kvarter før?

Jeg savner deg. Det vet du vel?

Og jeg deg.

- Det vet du. - Kunne jeg bare holdt rundt deg.

- Hvor lenge kommer det til å vare? - Jeg vet ikke.

De har kunngjort en forlengelse på tre døgn. Har dere nok mat?

- De vurderer å komme med forsyninger. - Forsyninger?

- Så det kommer til å ta enda lengre tid? - Nei. Ikke nødvendigvis.

Men i urbane strøk blir det knapphet på visse varer etter tre døgn.

Det er begrenset antall per person.

Til vi får nye forsyninger. Ellers har vi ikke nok til andre kunder.

- Frue, vi har innført rasjonering. - Det er ikke lovlig.

Vi har bestemt det selv. Ukjente folk kjøper alt, og faste kunder får ingenting.

Sånn kan det ikke være.

Du spytter, og du står for nær meg. Vil du ha betalt, eller skal jeg bare ta det?

- Pappa, den mannen... - Hei!

Og du... Du setter alt på plass igjen!

NIIZA Nasjonalt smitteverninstitutt-avsperret

Er det sånn? Tre døgn?

Vi må rasjonere.

Ellers må noen ut og hente mat.

Antwerpen sentrum begynner å gå tom for forsyninger.

Også mennesker like utenfor avsperringen frykter smitte.

Bedrifter søker midlertidige lokaler utenfor byen.

Derved har det oppstått enda et karanteneområde.

Avisredaksjon, Antwerpen nord

Kjempebra! Jeg legger ut videoen i spalten min.

Plyndringer? Man ser plyndringer i krigsområder eller etter tsunamier.

Man tror jo ikke at det kan skje her. Så raskt og i så stort utstrekning.

- Det er fantastisk at du gjør dette. - Er man journalist, så forblir man journalist.

- Har du sett den andre videoen? - Den lastes ned.

Jeg har også bilder av folk med munnbind. Selv om de sier at det ikke er luftsmitte.

Jeg har en idé: Hva om du filmer deg selv og kommenterer?

- Som en slags videodagbok? - Ja. "Dette er korrespondenten innenfor."

- Det passer knallbra i spalten. - Med mitt hode...?

- Gudinnekroppen din kan også være med. - Gi deg med å legge an på kona mi, da!

Dessuten var det jeg som filmet det siste. Skal du ha en gudinnekropp, blir det min!

Det får dere krangle om.

Hvis dere skal ut, så vær forsiktig.

- Videoen er ferdig lastet ned, tror jeg. - Se på den. Jeg syns det er merkelig.

- "Politi null"...? - Det er bilder jeg fikk av en bekjent.

Men legg merke til tidskoden.

Videoklippet ble tatt opp like før avsperringen.

- Hvorfor bringer politiet ham til NIIZA? - Kanskje han er kilden?

Kanskje kilden til viruset?"Pasient null"?

For et skup! De har ikke oppgitt identiteten til pasient null ennå. Ingrid!

Dæsken! Cheerio...

Er dette pasient null?

Send umiddelbart ut en pressemelding om at Anwar Utman Khel er pasient null.

Skal jeg gjøre det? Forverrer ikke det situasjonen? En afghaner. En muslim.

- Jeg kan ikke bli hengende etter. - Jeg vil gjerne dobbeltsjekke.

Pressemeldingen først. Og helst med flere detaljer...

... enn de ville spekulasjonene som denne Gryspeerts kommer med.

Tilbake til jobben dere, vi har en avis å få ferdig til i morgen.

Redaktør, jeg har en idé, en veldig god idé.

Vi kan få mye mer ut av Ingrid. Jeg har en idé om en videodagbok.

"Cordon blues".

Hun er ikke redd for å være utendørs, og hun har nese for nyheter.

Kanskje vi også burde vurdere en slags godtgjørelse til henne?

Jeg har en kjempegod idé til bloggen din.

- En "ti på topp". - Ti på topp?

En topp ti-liste over epidemier gjennom tidene, rangert etter antall offer.

I Elsene måtte opprørspolitiet rykke ut -

- da vandaler kastet stein mot afghanske flyktninger...

- Å nei! - Hva er det?

Andre afghanske kulturhus er gjenstand for demonstrasjoner og vandalisme.

- Det mangler et ostestykke. - Skal jeg bekymre meg for et ostestykke?

Jeg er mer en kroppsarbeidsmann. Hvis noe skal slepes bort, er jeg mannen.

Bare det ikke er planlegging eller organisering, går det greit.

Kan jeg regne med diskresjon?

Ja vel, her...

Jokke?

Vi har tent den gamle forbrenningsovnen.

Det er for mange døde til fryserommene.

Forbrenning er den eneste måten å motkjempe andre sykdommer på.

Vi må gjøre det så respektfullt som mulig. Vi oppbevarer noe av asken i beholdere.

Slik at vi kan overlevere noe til de etterlatte.

Altså, vi lurte på om du kan hjelpe oss.

Ikke vær redd for smitte. Viruset overlever ikke i et dødt legeme.

Men du må beskytte deg mot andre infeksjoner.

Ja... Der vi mangler pass, dokumenterer vi dem med et fotografi.

Så vi utelukker forvekslinger.

Hvem skyldes det at vi sitter her? Fetteren hans brakte det hit!

- Anwar hadde ikke noe med seg. - Hva hadde han i matboksen, da?

- Dr. Cannaerts? - Ja?

- Den røde matboksen jeg kom med... - Ja?

- Har du fått sett på den? - Nei.

Den ligger i fryserommet, men ellers kan ikke viruset overleve i den.

- Fanken, problemer. Kom. - Hvor?

- I korridoren din. - Korridoren min?

- Ikke noe tull! - Unnskyld meg! Du der!

Du der! Rolig! Du har feber.

Feber? Se her, da! Ingen feber! Jeg er den eneste som bruker forstanden!

De skal ikke spise maten! Har dere sett så små porsjonene våre er?

De har ansvaret for at vi sitter her!

- Ikke berør ham. - Hei!

Vær til nytte i stedet for å dumme deg ut, mann!

Rens. Ben.

Og nå Thomas også.

Den eneste jeg klarer å tenke på, er mitt eget barn.

Barnet mitt.

Bare barnet mitt er friskt.

Katja!

- Jeg skal ta en blodprøve av Thomas. - Ja.

Veldig bra. Modig!

Symptomene forverrer seg ikke, tydeligvis har gutten motstandskraft.

- La oss se hva blodprøvene forteller. - Ok.

Det er noe som har gått ut på dato, men pappa har sagt at jeg ikke kan gi det bort.

Hva gjør du her? Kom deg ut. Jeg vil ikke se deg her mer!

- Kassa er stengt. - Jeg skal ikke betale.

Sett det tilbake.

Lukk opp døra.

Alt kommer til å ordne seg.

Unnskyld pappa, jeg så ham ikke komme inn. Går det bra?

- Hei. - Jeg sendte deg nettopp en ny video.

Herregud, det var heavy.

Videoklipp med titler som "Ghettoen plyndres", "Afghansk apokalypse", -

- og "Tynt lag sivilisasjonsferniss flasser" skaper fortvilelse og negativitet.

Den unødige fokuseringen på pasient nulls afghanske herkomst-

- har allerede ført til uroligheter bygd på fremmedhat.

- Vi nevner ikke navn, men... - Kall en spade en spade!

Navnet er Gryspeerts, og min informasjon er populær fordi folk ikke tror på dere.

Og nettopp fordi folk tror på deg, må du forvalte sannheten nennsomt.

- Særlig med en fortid som din. - For å forvalte sannheten nennsomt-

- må vi først få den. Presseuttalelsene er overflatiske, ulne og kommer for seint.

Jeg har litt inntrykk av at det kan bety to ting:

Enten holder dere noe tilbake, eller så vet dere heller ingenting.

- Jeg vet ikke hva som er verst. - Hør her...

Alle ble tatt på sengen av krisen. Og alle måtte handle raskt.

Derfor er det blitt begått feil i kommunikasjonen. Også hos dere.

Det er derfor vi er her.

- La oss lage gode avtaler. - La oss lage avtaler, ja.

Vi vil bestrebe oss på å kommunisere raskere og klarere med dere.

Vi ber dere om å formidle nyhetene balansert.

Altså også historiene som handler om hjelp og solidaritet.

Om matutdelingen som blir organisert. At karantenen fungerer.

Og at det ikke fins smitte utenfor avsperringene.

Vi ber dere vennligst om å avstå fra skrekkhistoriene og overdrivelsene.

- Sannheten må ut. - Ikke for min skyld, men for dem der inne.

Og for familiene deres.

Det skal ikke mye til for å tråkke dem ned.

Ja, pappa. Jeg sa jo det i går. Vaskedamen berørte meg så vidt.

Jeg kjenner ingenting. Kan jeg få komme hjem i kveld?

Fengsel innenfor avsperringen

- Hei, du. - Drittsekk!

Følg med nå.

Har du sett? Ei bukse og et kålhue.

Kom, nå.

Hører du meg?

Går det bra?

Jana?

Hør, Jana. Jeg er så fysen på en sjokoladebit.

Ja, og jeg på spagetti.

- Hva er det? - Har du ikke gjemt unna noe?

Hvorfor tror du meg ikke? Ærlig talt.

- Hva er det? - Hvorfor stoler du aldri på meg?

Ikke stå der og vær så nervøs!

- Har du ingen sjokolade? - Ta en titt under bordet.

Jøss...

Herregud, Jana! Fuck you.

- Jeg visste det! - Hei! Det er mitt, altså.

Du, Jana. Alvorlig... Han Dennis...

- Hva da? - Dennis så at jeg tok smøreosten.

Hvilken smøreost? Tok du smøreost fra bordet?

Dennis så det og sa ingenting. Så søt.

- Dennis og du? - PR-eksperten vår, må jeg si.

- Ja, jeg lytter. - Jeg kom på toalettet da han vasket seg.

- Du verden! - Det vil jeg ikke tenke på.

Jeg ville ikke jaget ham ut av senga.

- Ikke fra vaskemaskinen din heller... - Hva vet du om vaskemaskinen min?

Avisredaksjon, Antwerpen nord-dag 6

Siste ønske

Dette vil jeg ikke oppleve, Leo.

- Så langt vil jeg ikke la det gå. - Nei.

Du har vært en god venn.

- Nei, ikke gjør det... - Jeg sender deg videoklippet straks.

Og... Det er det siste jeg ber deg om.

Vis den for folk.

La dem få vite hvordan det er.

Den... Den får du ikke lov til å ta med i spalten din.

- Det er det siste ønsket hennes. - Hun tenker ikke klart.

Jeg har nettopp avtalt med myndighetene at vi skal ha mer positive artikler.

- Det forårsaker bare panikk. - La meg være! Fucking hell!

Så du tror at jeg er den eneste hun har sendt videoklippet til?

Hun har sikkert 20 venner til. Publiserer ikke vi, gjør konkurrentene det.

Den skal ikke legges ut. Forstått?

Jeg trekker ut kontakten og gir spalten din til en student.

Redaktør.

Du har rett.

Sannheten bak avsperringen: Viruset er en ond morder.

Hva var det?

- Er det herfra? - La Jana se det.

- Nei. Se på bloggen selv. - Jeg vil heller ikke se det igjen.

Det er vel ikke sånn, Dennis? Feberen ved afghansk influensa?

Hun må ha vært gal fra før.

Kommer det fra nødutgangen?

Jeg kjenner ham. Det er han som vasker i bygningen.

De ser ikke syke ut.

- Ikke tull. - Hei! Vi har med oss mat!

Ikke slipp inn noen.

- På nettet snakker de om titalls døde. - Bare vær rolig.

Det er innbruddssikre dører, så...

Lukk opp, da!

- Er du sikker på at dørene holder? - Vet du hvor mye de kostet?

Vis litt solidaritet!

Litt mer bakover? Sånn, ja.

- Litt til. - Suzy, nødutganger åpnes alltid utover.

Men om vi klemmer den innimellom?

- Suzy! Hold igjen! - Dette er ikke bra!

- Hvorfor vil de inn her? - Det er sikrest her.

Jana. Jenta mi. Du har ingenting å klandre deg selv for.

Det å slippe inn andre ville vært utrolig dumt.

Du må se på etasjen din som en slags karantene i seg selv.

Ok. Det er greit.

Vær ærlig, Lex.

Blir alle ofrene gale av feberen, eller hvordan er det?

Jeg vet ikke. Jeg har bare sett bilder av pasient null, og det var... voldsomt.

Hold deg mest mulig isolert og lengst mulig unna andre.

Godt. Jeg savner deg.

Ja, jeg deg også.

Kommer det til å vare lenge? Vet du noe?

Jeg vet ikke, elskling.

- Er han frisk? - Han skulle hatt feber nå.

Hvis det fins folk som motstår viruset, vet dere vel hvordan det kan stanses?

Kanskje et lite gjennombrudd, men vi vet ikke engang om Thomas er smittet.

- Det er da en begynnelse? - Jeg kan ikke undersøke gutten her.

Vi vurderer å bringe ham til sykehuset.

- Utenfor avsperringen? - Det er bare én person.

Og de vet at han kanskje er smittet. Men vi må holde det for oss selv.

Har du tid til å bringe gutten til slusen?

Om jeg har tid til å bringe gutten til slusen?

- Jo da! - Jeg tror da det.

- Ok. Fint. - Supert!

Bert. Bert!

Thomas er blitt frisk.

Hva er det?

Jeg får ikke tak i Micheline. Det er ikke vanlig.

- Kan du ikke ringe til naboen? - Naboen til venstre er ikke hjemme.

Naboen til høyre har jeg ikke nummeret til.

Jeg vet bare... at faren der er taktekker.

Nei, jeg begynner med takplankene med en gang. Jeg skal sørge for...

Prosjektlederen ringte i forrige uke også.

Avsperringen... Den koster oss en formue.

Hallo, det er taktekker Smeets. Hei, Bert.

Ja, jeg går og ser. Greit? Ha det bra.

Det var Bert. Han får ikke tak i Micheline. Jeg går og ser.

- Jeg blir med. - Nei! Du blir her.

Hjelp meg litt, da.

- Men ikke kom borti meg. - Skulle ikke du bli inne?

Det skal ikke du bry deg med, snørrunge.

Du skal ikke komme borti meg.

- Micheline? - Kjære deg! Så godt at du kom.

- Micheline, har du slått deg? - Ja, jeg tror jeg har forstuet håndleddet.

Om én time blir det delt ut mat ved slusen.

Du får anvist plass i køen. Hold to armlengders avstand.

Ok, karer. Tidsskjemaet. 12.30 åpnes slusen.

Først kjøres det inn paller med forsyninger til sykehuset, eldrehjemmet og fengselet.

Vi får vel holde tett om at fangene får mat først?

12.45 kommer det store trailere.

En med vann, en med medisiner og fire med matpakker fra sivilforsvaret.

Til sammen 10 000 dagsrasjoner ved slusen vår og 10 000 ved Oudaan.

Hæren stiller opp et forsterket vern her. Vi har ansvaret for området ved slusen.

Det kritiske tidspunktet er selvsagt idet slusen åpnes. Da må vi være på vakt.

- Greit? - Samling kl. 11.30.

Nald.

Når slusen åpnes, blir det brakt ut et barn som skal undersøkes.

- De bringer det vel ikke ut? - KI. 13.10 kjører trailerne bort.

Før slusen stenges, kjøres barnet i en beholder diskré inn i slusen.

Det er risikabelt!

Vi tar ham ut fra slusen. En ABC-enhet står klar med et undertrykkskammer.

Etterpå kjører vi den tomme beholderen tilbake gjennom slusen.

- Faren for smitte er stor. - Vi må hente mat, dere.

Det er ikke rettferdig. Du vet hvor de lange og de korte sitter.

- Jeg trekker sist. Greit? - Det er fint.

Dritt! Faen også!

Ok. Jentene får bli inne.

Vi får se. Det er ikke sikkert vi kommer tilbake med all maten.

Hold to armlengders avstand til dem rundt deg.

Det er ingen grunn til å presse på.

Det er matpakker nok til alle.

Der står"drosja" di.

Hei! Den lille! Den lille er sjuk!

Hei!

- Tilbake! - Tåregass!

Lukk rampen!

Vannkanon!

Mees! Lukk dørene!

Lukk...! Faen òg!

Er du blitt helt gal? Nald, er alt under kontroll?

Alt er under kontroll.

- Dæsken, det var nære på. - Hei, Mees. Du har hatt nærkontakt.

Hvordan det?

- Lex, det er bare... Gi deg, da. - Du kjenner reglene, Mees.

- Ja, men... - Du kjenner reglene.

- Nald... - Jeg må sende deg inn der.

Lex...

Du kjenner reglene.

Det kommer du til å angre.

Klar? Tilbake! Hei! Tilbake!

Tilbake!

Faen!

Han utviklet første fase veldig seint, nesten umiddelbart fulgt av intens feber.

Kanskje guttens immunforsvar sto imot lenger og plutselig ga etter?

Det oppfører seg annerledes enn liknende virus.

Det betyr at statistikken for viruset er upålitelig.

Jeg grøsser ved tanken på at viruset allerede har mutert.

Jeg foretar obduksjonen og melder meg tilbake. Takk.

Gi meg noe, Cannaerts.

Etter den mislykkede matutdelingen er det politiske presset uutholdelig.

Vi må kunne melde om framgang.

Vi trodde at symptomene viste seg i løpet av det første døgnet.

Men hos Thomas stemmer ikke det.

- Gi meg et tall. - Vi har ingenting sikkert!

Ingen ber om sikkerhet. Folk spør etter fakta.

Er to døgn en bedre tilnærming?

Vi må vente på obduksjonen av Thomas.

Kanskje han skiller seg ut, kanskje vi har oversett noe før?

To døgn.

Ikke gå ut med det. Vi må ha større sikkerhet.

... en feilberegning ved matutdelingen som vi må ta lærdom av.

Samtidig er det gjort viktige framsteg med hensyn til kartleggingen av smitten.

Hovedregelen er at de første symptomene viser seg innen to døgn etter smitte.

Den som frykter å være smittet etter berøring eller kontakt med kroppsvæsker, -

- bør isolere seg de første to døgnene.

Vises det da ingen symptomer, kan man anta at man ikke er smitte.

Likevel bør man være ytterst forsiktig.

- Jeg lukker opp døra! - Alle fløy fram for å få tak i mat.

De løp hverandre ned.

Folk bor nede i garasjen sammen med rotter. Madrasser, åpne dører...

- Karer, dere må være i isolasjon. - Greit.

De har nettopp meddelt det.

- Nei, nei... - Ikke vær dum.

De sa det. De som muligens kan være smittet, må isoleres i to døgn.

Hvis de ikke viser symptomer, er det trygt.

Kutt ut tullet. Lukker du opp?

- Jeg hørte det også på TV. - Hun hørte det også.

- To døgn, karer. - Det er til ditt eget beste, Bram.

- Suzy, lukk opp! - Hvordan kan det være til mitt eget beste?

Kan dere gi oss noe av maten?

- Dere får vente i to døgn. - Sånn er det. Kom igjen, Suzy. Lukk opp!

Jeg pakker det bort. Suzy, lukk opp døren, sier jeg!

Selv enkel matfordeling gjør "sikkerhets- ekspertene"om til en smittefest.

Det oppsto panikk hos overbetjent Faes - uten å nevne navn.

Det endte med at han måtte sende en av sine egne inn i ghettoen.

- Karer, vi hadde ikke noe valg. - Pisspreik!

- Pisspreik! Det var ikke nødvendig. - Sånn er det. Mees kjente ordrene.

Jeg har bedt om overføring.

Spytt ut.

- Vi må bli enige om hva vi sier til mediene. - Ingenting.

- Det fins bilder fra hendelsen. - Ja, ja.

Vi må sørge for at de referer til din versjon.

- "Ingen kommentar" er det verste å si. - Jaså? Hva er det beste jeg kan si, da?

Du fulgte ordrer.

Folkene dine er klar over reglene. Du tok den eneste rette beslutningen.

Og du har støtte hos din egen sjef og hos departementet.

Overbetjent? Hvordan føles det å sende sine egne inn i ghettoen?

Bert?

- Drar du allerede? - Ja. Nå som det er mørkt.

Frøken Katja ga meg matpakken min.

Hun deler ut matpakkene. Den er til kona mi. Det er vel greit?

Selvfølgelig. Si meg, Bert...

Kunne du kommet med et titall rotter?

Jeg... Kona er alene. Så det er litt vanskelig.

Ok.

Jeg trenger dem virkelig.

Hallo? Unnskyld? Hei!

Kan du sette dem tilbake? Vær så snill.

Ikke rør!

- Pappa? - Ut.

Pappa?

Sett det tilbake.

Skyt, da.

Med den lekebørsa? Det har du ikke baller til.

Jeg mener det, gutt! Sett det tilbake.

Skyt, da. Hva? Skyt, da.

Skyt, da, lille mann.

- Skyt, da! - Skyt, pappa!

Kom deg ut! For fanken, skyt, da!

Hold opp! Hold opp!

Alle setter alt pent tilbake på plass.

Sånn er det heretter.

Du kan gå ut og blø.

Takk, karer. Hvis det er noe jeg kan gjøre for dere...

Jeg tror heller at vi kan gjøre noe for dere før de stikker av med hele med sjappa.

- Hvis du og kameraten din... - Han er broren min.

Hvis dere vil vokte butikken, så...

Da kan dere godt få matvarer. Og drikke.

- Dere kan også overnatte her. - Karel! Hva gjør du?

Kost og losji. Det er litt magert.

Og en liten godtgjørelse. Det er klart...

Nå snakker vi.

Neste uke:

- Takk. - Så travelt.

Avløsning.

- Hva? - Jeg har med familien.

Likene er et problem.

Han er den eneste jeg har.

Vi advarer mot sjokkerende bilder.