Original subtitles

Tilgi meg, Lidia.

Kan Tobias ha kjent henne?

-Tror du han har kjøpt sex? -Nei.

Jeg har opplysninger om Lidia Amariei.

-Jeg har truffet Sam. -Hva slags religion er det?

Ditt liv, Jochum. Mot Sams. Denne gangen vil jeg ha det på film.

Kom. Bli med meg.

Akkurat nå leter politiet etter denne kvinnen.

-Jeg trenger passet mitt. -Du får det i morgen.

Lucian?

Politi! Stans!

Alina? Jeg er politibetjent.

Si hvordan du fikk tak i denne. Jeg kan skaffe deg et pass.

Nei, du skal føre meg til Romania.

-Hei. -Hei. Er Ewert hjemme?

-Nei. -Vet du hvor han er?

Jeg har prøvd å finne ham siden i går kveld. Han svarer ikke.

Jeg setter pris på om du sier det du vet.

Han ringte og ba meg være her tidlig. Han tok en drosje.

Vet du hvor han skulle?

Slapp av. Jeg skal gi deg nettet, og så kan du dra hjem.

Er "hjemme" her i Bucuresti?

Hvor er du fra da?

Hvorfor vil du vite det?

Jeg ønsker bare å vite hvem det er jeg snakker til.

Jeg er fra Zoria. En liten landsby nordpå.

Bor familien din der?

Moren din? Faren din?

Så moren din oppfostret deg alene?

Meg og broren min. Ovidiu.

Det må ha vært tøft for henne.

Spis litt.

Fortell meg...

Hvordan endte du opp i Sverige?

Jeg hadde ingen penger.

Og ingen steder å dra.

Men jeg hadde denne.

Det var sånn jeg traff Lucian. Han var hyggelig.

Han fikk meg til å føle meg trygg.

Han sa at vi...

Han sa alltid "vi". Vi kunne dra til Sverige.

Tjene penger og sende dem hjem til moren min og Ovidiu.

Og det var flott.

Vi reiste gjennom Europa i den fine bilen hans.

Vi tok en ferge.

På restauranten sa han at jeg skulle møte min nye sjef. Janus.

Vi gikk opp til luksuslugaren hans.

Lucian åpnet døra, og der sto han.

Janus?

Det første han gjorde, var å vise meg politiskiltet sitt.

Det var for å understreke at jeg ikke kunne foreta meg noe.

Selv om han drepte meg, ville han slippe unna med det. Han var loven.

En billett til Zoria, takk.

Takk.

-Ewert. -Dette er Farima Shirazi.

Min bror er forsvunnet.

-Når forsvant han? -Sent i går kveld.

-Er han etterlyst? -Nei. Dine kolleger vil avvente.

Dette er ikke første gang han forsvinner.

-Men nå er det annerledes. -Hvordan da?

Alle sakene hans ligger igjen.

Jeg skal se hva jeg kan gjøre.

Gå nå, for faen.

Hva er det du ikke skjønner? Gå, sier jeg!

-Takk, Jochum. -Reis deg.

Vær så snill. Hjelp meg.

Hva er klokka? Kanskje jeg kan rekke flyet til Australia.

-Hold kjeft og gå! -Kom igjen.

-Kan vi ikke gjøre som vi sa? -Hva er det du ikke skjønner?

-Hold kjeft, sier jeg jo. -Du trenger ikke å gjøre dette.

Nå hører du på meg. Det er siste gang jeg sier det:

Nå holder du kjeft og bare fortsetter å gå. Forstått?

-Greit. -Bare hold kjeft og gå.

Skal du filme dette?

Hva faen...!

Var vi ikke enige om at filmen skulle slutte annerledes?

Jeg mener...

Det å drepe meg... Det er jo jævlig forutsigbart.

Du skulle ikke solgt bøff til søstera til Micke.

Det vet jeg.

Nå må du betale for det.

Det må ikke være sånn.

Jeg må ikke betale for det på den måten.

-Det kan bety noe annet. -Hold kjeft.

-Ellers hva da? -Hold kjeft, sa jeg.

Kom igjen. Skru av kameraet.

Skru av kameraet.

Legg fra deg pistolen.

Det syns jo på deg. Du kommer ikke til å gjøre dette.

Legg fra...

Sam Shirazi er borte.

-Er det Jochum, tror du? -Antakeligvis.

-Prøv å finne noen av dem. -Greit.

Men hvor befinner du deg?

Jeg skal fortelle deg det senere. Men ikke et ord om at jeg har ringt.

Ewert Grens. Politibetjent fra Sverige.

Jeg ser etter Andreea Simionescu.

Andreea Simionescu?

Ewert Grens. Svensk politi. Du kontaktet meg i går.

Utrolig at du har reist helt hit.

Det gjelder drapet på min... På min kollega Tobias Nordwall.

-Vet ikke om jeg kan bistå deg der. -Du sa at du hadde opplysninger.

-Ikke om ham. -Men om hva da?

Kom her.

Det er noen jeg vil at du skal møte.

Er ikke du fra Zoria?

Alina... Alina!

Jeg husker deg som en liten bokorm.

En stund var jeg usikker, men de smilehullene tar man ikke feil av.

Og hva nå? Skal du hjem til mamma?

-Ja, og til Ovidiu. -Lillebroren din, ikke sant?

Har du vært borte lenge?

-I to år. -To år?

Hvor har du vært?

-I Sverige. -Sverige...

Og hva har du gjort der?

Unnskyld.

Alina, se på meg.

Du har ingenting å skjemmes over.

Slik som verden ser ut nå...

Man har ikke noe annet valg.

Har du funnet Alina?

Er i Romania nå. På vei til Zoria for å ordne opp.

Da, så...

Jeg bor fortsatt i lærerboligen, selv om jeg har pensjonert meg.

Alina, du får si fra hvis jeg legger meg opp i ting.

Men hva slags planer har du nå?

Vet ikke. Ikke noe spesielt.

-Så du...bare overlever? -Ja, noe sånt.

Du kan komme ned hit. Jeg kan undervise deg, hvis du vil det.

Da kan du studere videre.

-Jeg har ingen penger til det. -Men det har jeg.

-Jeg har lagt unna litt. -Det trenger du ikke.

Ikke for din skyld, men for min egen.

Altfor mange av jentene mine er blitt tvunget til å gjøre som deg.

Og guttene... De blir hallikene deres.

Kall meg gjerne forfengelig,-

-men jeg ville blitt svært stolt hvis én av mine elever studerte videre.

Gikk på universitetet.

Tenk litt over det. Du vet hvor jeg bor.

Ovidiu!

Alina! Mamma, Alina er her!

-Hvor er mamma? -Inne i huset.

Sam skulle ta et fly 14.25 Sjekket ikke inn

-Karlberg. -Sam er borte.

-Jochum må ha fått tak i ham. -Hva skal jeg gjøre med det?

-Si hvor Jochum er. -Det vet vel ikke jeg.

Fortell meg det du vet, da.

De snakket om en eks som Jochum treffer igjen.

-Og hva heter hun? -Noe på A. Anna, Alicia...

Hei sann.

Det var her det tok slutt mellom oss.

For seks år siden stanset politiet meg her. De ransaket bilen.

De fant dine varer og våpen, som du hadde lagt der.

Til tross for at jeg hadde sagt en milliard jævla ganger-

-at jeg ikke ville ha noe med dritten din å gjøre.

Men det bare dreit du i, eller hva?

Jeg ringte deg også. Husker du det?

Jeg ba deg om å komme og si at de sakene var dine.

Men det gjorde du ikke.

Så jeg ble tatt for det. For den jævla dritten din.

Så da du kom og snakket om hvor fri du er, at du er et nytt menneske...

Vet du hva jeg ser da? Da ser jeg denne veistumpen.

-Skjønner du det? -Ok.

-Skjønner du? -Ja.

-Det virker ikke sånn. -Nei vel. Hva vil du at jeg skal si?

Unnskyld.

Jeg vil at du skal si unnskyld.

Du satte meg i dritten.

Det tok meg tre år å bli et normalt menneske igjen.

Det var et helvete å få i gang salongen min. Takket være deg.

Er det derfor jeg skal be om unnskyldning?

Nei, bare drit i det, du. Da ser du aldri meg igjen.

Unnskyld.

Alex...

Jeg er vegetarianer.

Og ikke ta med deg noe med alkohol i.

Dette er Ewert Grens. Han er svensk politimann.

Han etterforsker drapet på Lidia.

Dette er Ekatharina Amariei. Lidias mor.

Du er den første som bryr seg. Takk.

De bodde i en stor og fin leilighet,-

-men endte opp her etter at Rustan, Lidias far, døde.

Si til ham at dine kolleger drepte ham, og at de lyver om alt.

Det skal jeg.

Den offisielle forklaringen var bilulykke.

Men ulykken skjedde dagen etter at han fikk et stort gjennombrudd-

-i en korrupsjonssak som førte helt opp i politiledelsen.

Det er fryktelig. Og ingen bryr seg. Ingen!

Bare Andreea har vært her etter at det skjedde.

Og nå du.

Angående Lidia... Det er noe jeg vil vise dere.

-Jobbet du sammen med Rustan? -Ja.

Vi var makkere. Jeg slapp unna med noen tær færre.

Nå kjøper jeg størrelse 38 til denne foten og 36 til denne.

Kom, er dere snille.

Jeg vil vise dere et bilde.

Kom.

Disse to var helt våpengale.

Hun var pappas jente. Hun ville bli akkurat som ham.

Hun tok timer i skyting og kurs ved universitetet.

Trente hele tiden for å bli den beste eleven på politiskolen.

Når man er kvinne og ønsker å bli politi i Romania,-

-må man være bedre enn best.

Vi var så stolt. Tenk at dattera vår skulle bli politi!

Vi fikk bare ett barn.

Hun hadde nettopp kommet inn på skolen da Rustan ble drept.

Og så, helt plutselig, gjorde de "en feil" med papirene.

Da mistet hun studieplassen sin.

Hun var...smart. Veldig smart.

Toppkarakter i kjemi.

Dette forklarer eksplosjonen for deg. En toppstudent i kjemi.

Det var dette jeg ønsket å fortelle deg.

Hun visste hva hun skulle. Hun drepte kollegaen din med vilje.

Hvor skal du? Du sa du ville ha opplysninger.

-Jeg ba ikke om dette. -Han var korrupt!

Det fins ingen annen forklaring. Rustan var politi.

Hun ville ikke skadet en hederlig politimann!

Slutt å si det der!

Har du snakket med Ewert? Vet du hvor han er?

-Nei. -Han er i Romania.

Han fløy dit i dag klokken halv seks med Alina Lazariuc.

Lidias venninne?

Som Ewert selv etterlyste for delaktighet i drap.

-Han hadde nok en god grunn. -Men hvorfor sa han ikke noe til oss?

-Ringer han, så gi meg beskjed. -Det skal bli.

Jeg beklager så mye.

Jeg synes også at dette er leit.

Jeg så Lidia vokse opp. Jeg brydde meg om henne.

Jeg burde skjønt at du brydde deg om ham.

Han var mer enn bare en venn. Han var som en i familien.

Det er derfor jeg vet.

Vet hva da?

At han ikke kan ha gjort disse...tingene.

Hvilke ting da, for å være nøyaktig?

Lidia var prostituert.

Da hun dro, sa hun...

...at hun skulle jobbe i en restaurant.

Mulig hun trodde det, men så ble hun tvunget til å gjøre dette andre.

Av kameraten din?

-Ikke uten en grunn. -Hva da?

Ikke vet jeg.

Han må ha blitt tvunget til det. Han må ha blitt utsatt for press.

Av hvem da?

Av noen herfra.

Du er herfra. Du kjenner folk som jobber med sex-handel.

Noen vi kan snakke med.

Ja, jeg tror jeg kjenner noen.

Faen heller, Andreea. Jeg kan ikke bli sett med deg.

Som om noen bryr seg om hvem du treffer.

Før Drago begynte å bli sett på koselige steder som dette,-

-jobbet han i Sedeligheten i Bucuresti.

På den tiden hun hadde ti tær!

Det fins ting som er viktigere enn tær.

Ewert er svensk politibetjent,-

-og han kan legge noen mynter i koppen din hvis du bistår.

Jeg er ikke til salgs.

Slutt å lure deg selv. Du har alltid vært kjøpt.

Man slutter ikke å være den man er.

Jeg leter etter en bande som frakter jenter herfra og til Sverige.

Én bande? Det fins mange hundre!

-Vet du om noen svensker er med? -Hvor fant du denne idioten?

-Var det ja eller nei? -Gi deg. Det er svensker her.

Og nordmenn, dansker og islendinger.

Vi blir invadert nordfra.

De kommer hit, stjeler jentene våre og tjener penger på dem.

Er Tobias Nordwall en av dem?

Har du et bilde av ham?

Det er deg!

Jeg tror nok at han kjenner igjen seg selv.

Han er purk, eller hva?

Jeg hadde kolleger som hadde truffet ham...

-...på konferansen i München. -Hvordan vet du det?

De viste meg et bilde. Han var ute og tok en øl med kollegene mine.

-Hvordan husker du ansiktet hans? -Jeg bare måtte det.

Kollegene mine viste bildet til hele avdelingen og sa:

-"Ingen slår til mot denne fyren." -Hvorfor?

Han skulle hente jentene og frakte dem til Sverige.

Men jeg tror ikke at han var her særlig ofte.

Jeg tipper at han fikk andre til å utføre selve fiskingen.

-Hvordan fikk de ham innblandet? -Hva mener du?

-Er du døv? -Nei. Det var omvendt.

Det var han som fikk mine kolleger innblandet. Den kødden!

Greit. Ring så fort du har sjekket.

Han deltok.

-I München? -Ja.

-Er du helt sikker? -Han står på deltakerlisten.

Men hvorfor vil du vite det?

Jeg misunner deg ikke.

Du må avsløre alt om ham. Du har ikke noe annet valg enn-

-å vise verden og familien hans hvem han faktisk var.

Men det er nettopp det: Han var overhodet ikke sånn.

Vi støter på dem hele tiden i arbeidet vårt. Eller hva?

Folk som kunne dødd for familie og venner,-

-og som samtidig dreper alle de har lyst til å drepe.

De omgir seg med en krets. Er man innenfor, er det varmt.

Fordi de beskytter deg og bryr seg om deg.

Så du, familien hans og vennene hans-

-greide ikke å se hans sanne ansikt.

Men nå vet du det, og derfor må du handle deretter.

Kan du kjøre meg?

Det er et vitne jeg trenger en skriftlig forklaring fra.

Det er som du sa. Jeg har ikke noe valg.

Sven!

-Hørt noe fra Ewert? -Nei.

Ikke en lyd. Hvem tror han at han er?

Han har hatt et helvete. Først Anni, og nå Tobias.

Har han problemer, må han sykmelde seg. Ikke spolere en etterforskning.

Han spolerer ingenting. Han jobber som et dyr.

Og hvordan vet du det?

Så han har latt høre fra seg.

Ja?

Ok.

Alexandra Johansson. Kan du sende adressen?

Jeg tror jeg vet hvor Jochum Lang er. Jeg forteller underveis.

-Hei. -Hei sann.

Velkommen hjem til meg. Og til Rafael.

-Er han her? -Ja, inne i stua.

Rafael, nå er Jochum her.

Rafael, hils på Jochum. Jochum, hils på Rafael.

Så søt han er.

Jeg velger alltid søte gutter.

Men han har litt mer hår enn meg.

Ja, for han er persisk.

Skal jeg åpne en boks kimchi? Jeg er helt hekta på det.

Det lukter pyton, men det gjør ikke noe når man er alene.

Hva sier du? Kimchi eller ikke?

Alexandra Johansson?

Vi ser etter Jochum Lang. Er han her?

Hvorfor skulle han være her? Det ble slutt mellom oss for seks år siden.

-Har du ikke truffet ham siden da? -Nei. Bare sånn i all hast.

Var det noe mer?

Jeg er midt i middagen, så dere kan bare...

Har de noen øyevitner?

De hevder at det var en bilulykke.

Men du har fortsatt forklaringen din. De vil tro deg på ditt ord.

Du skulle tatt med deg det påkjørte villsvinet. God mat.

Den svenske purken vet antakelig alt sammen nå

Nå er det mat!

Vask hendene, alle sammen, nå som storebror er hjemme.

Pappa, hjelper du meg med ruta i morgen?

Selvfølgelig.

Janus Jeg tar hånd om den svenske purken

Oversatt av Lars-Kristian Holmsen www.sdimedia.com