Original subtitles

Carl! Hei!

–Vil du treffes igjen? –Ja, gjerne.

Dumt spørsmål, men hva gjør man med din utdannelse?

Man programmerer. Driver med systemutvikling.

Spennende.

Sahim Abdullah har et veldig stort nettverk av sovende celler.

Du må finne terroristene. De er det som kan føre oss til ham.

Hei, bror!

–Hvordan går det med ham? –Datamaskinene er slått ut.

De kan ikke få journalene. Uten dem tør de ikke operere.

Hva i helvete er dette? Svar!

Brenn henne sammen med de andre.

Hjelp!

Noen!

Hjelp!

Hjelp oss!

Her borte! Her, på båren.

–Alvorlig skade i bakhodet. –Hun må til Intensiven.

UNIVERSITETSSYKEHUS

Til flyplassen, takk.

–Oppdraget ditt var å finne dem. –Vi skulle avhøre dem.

–Det var ikke det jeg fikk høre. –Du må komme til meg.

Nye ordrer, mr. Hamilton.

Mike oppdaterte meg.

Var ikke hensikten å få dem til å snakke?

For å kunne kartlegge Abdullahs organisasjon.

Oppdraget ditt var å finne terroristene. Ikke noe mer.

Er det bare Mike jeg kan stole på at gjør det som er nødvendig?

Du må rydde opp i rotet ditt.

Jeg vil slutte.

Du skjønner det fortsatt ikke, hva? Det er ingen veier ut. Ikke levende.

STOCKHOLM ARLANDA FLYPLASS

Det brant i et industriområde i Hamburg i natt. Tre lik ble funnet.

Trolig de tre terroristene fra Kungsträdgården.

Ifølge det tyske politiet er alle tre skutt i hodet på kloss hold.

PST–politibetjenten som ble med Carl, er på sykehus–

–etter et hardt slag i hodet.

Hun kom inn samtidig som det brant.

–Hvordan går det? –Jeg har ikke sovet.

–Jeg har bare Carl i hodet mitt. –Jeg forstår det.

PST vil spørre om Carl.

Hele OP5 ligger jævlig tynt an hvis vi ikke har noe å gi dem.

Så velkommen hjem.

–Takk for det. –Ingen årsak.

UNIVERSITETSSYKEHUSET I HAMBURG

Hei.

–Hvordan går det med deg? –Jeg vet ikke.

–Rikard sendte med noen klær til deg. –Takk.

Legene sa at du hadde fått et veldig kraftig slag i hodet.

Så...hva var det egentlig som skjedde i natt?

Kristin.

–Vi burde kontaktet tyskerne. –Ja vel?

–Hvorfor gjorde du ikke det, da? –Hamilton.

Han dro fra BND da vi ventet på den andre trekningen.

Jeg fant ham i garasjen med en IMSI–fanger.

–Han skulle finne dem alene. –Hva faen er det du sier?

Jeg visste det ble et problem og måtte velge.

Enten følge med og finne dem, eller miste dem.

–Har du sagt dette til tyskerne? –Nei.

Bra. Da gjør vi sånn, Kristin:

Du drar hjem og hviler ut. Så får jeg en fullstendig rapport.

Du husker ikke en dritt hvis tyskerne kommer til deg før det.

Du har fått full blackout av denne...hodeskaden.

Fram til vi har en troverdig historie som kan forklare dette...havariet.

God bedring.

Han drepte terroristene og tente fyr på dem. Hamilton.

Vi har ingen anelse om hvem han er.

Bare gi meg sparken hvis du vil, men ikke behold ham i PST.

Han skal få svare for seg.

OP5 MILITÆR ETTERRETNING

Vi trenger PSTs teknikere og utstyr for å komme noen vei med bildene.

Alt handler jo om hvor vi står i forhold til dem.

Så nøyaktig hva skjedde i Hamburg?

Cooper fortalte om noe som heter Paperstone Sky.

De tok en rekke karer fra forskjellige NATO–land.

De ble tatt ut til programmet, og så fikk de trene sammen.

Hei. Får jeg komme inn?

–Hva vil du? –Snakke.

Beklager at du ikke har hørt fra meg. Jeg måtte avslutte noe.

–Avslutte noe? –Et forhold.

Fordi...?

–Jeg liker deg. –Greit.

Jeg liker deg også. Derfor ble jeg såret da du bare forsvant.

Unnskyld.

–Var det noen der borte? –Ja.

–Var hun pen? –Ikke i nærheten.

Jeg vil gjerne se det sommerhuset du har snakket om.

–Mener du nå? –Kan vi ikke det?

Da må jeg pakke.

–Og ringe fattern og låne bilen. –Ja.

–Mener du det, eller hva? –Ja.

Hei!

–Jeg tar den. –Takk.

–Se hvem som kommer her! –Hei!

Å, som jeg har lengtet etter deg.

Få se på deg.

Hei!

Elskling. Vi går inn her, så får mamma snakke med vennen sin.

–Hva er dette? –Du ba meg om å hente Ida.

Kristin!

Trodde du at vi ikke skulle treffes?

Du havnet på sykehus! Vi ble urolige.

Rikard trengte hjelp. Forstår du det?

Skulle ønske du fikk treffe mamma. Dere hadde kommet godt overens.

Bestemor var i Birmingham en sommer og ble gravid.

Så kom mamma. Det sprakk jo. Så traff hun Erik fra Stockholm.

Det var han som hadde hele denne øya.

Vi arvet øya da de gikk bort.

Det er mest jeg og pappa som er der nå.

Jeg har vært der hver sommer fra jeg var barn. Hallo?

Ja?

Du er jo ikke akkurat her.

Jeg har bare litt hodepine.

På denne øya går det ikke an å ha det fælt.

Nei.

–Er alt i orden, eller...? –Ja.

Jeg skal kjøpe noen øl til i kveld. Vil du ha noe?

Er du redd for at jeg skal se at du ikke kan legge ut? Ta løs båten.

Nei, men jeg tror du gjerne vil vise at du kan det.

Kjøp ølene dine, så skal jeg blende noen andre med evnene mine.

Verst for deg.

Ta av deg hjelmen.

Ta den av deg.

Det er pappas sykkel. Jeg skulle bare...

Jeg trodde at du var en annen. Kjør forsiktig.

–Ta på deg denne. –Jeg klarer meg.

Du vet ikke hvordan jeg kjører. Gjør du vel?

Takk.

Hva faen driver du med? Hva?

–Får jeg kjøre? –Nei. Absolutt ikke.

Du er helt jævla sprø.

Hei. Jeg vil snakke med Carl Hamilton.

–Han bor i byen. –Han er verken hjemme eller på jobb.

–Får jeg stille noen korte spørsmål? –Hvem er du?

Jeg er sjefen hans.

"Militær sikkerhetstjeneste"?

Jeg vil snakke med moren hans. Er hun våken?

–Ja, men jeg må advare deg... –Jeg vet det.

Jeg vil bare stille noen korte spørsmål.

–Greit. Vær så god. –Takk.

Maria. Nå skal det komme en mann inn her.

Han er Carls sjef. Det er i orden. Han skal bare stille noen spørsmål.

Jeg er der ute. Det går bra.

Sånn.

Jeg er her ute hvis du vil noe.

Maria Hamilton?

Jeg vil gjerne snakke med deg om Carl Hamilton.

Carl...

Carl.

Ja. Det var hans feil.

Carl!

Maria. Så, så.

Maria. Det er i orden.

Jeg skal bare åpne på baksiden.

Hallo. Skal vi gå inn, eller hva?

Hei, Birger. Det er Kristin. Jeg står utenfor. Vil du åpne?

Greit.

Takk.

–Hei. –Hei.

Kom inn. Kom inn.

Vil du ha noe?

–Te, eller noe? –Har du sprit?

–Vær så god. –Takk.

Hva skjedde?

Hjalp du ham? Hamilton?

Det går bra. Han snakket meg også rundt.

Jeg hjalp ham med å finne nummeret. Nummeret til denne Abed.

–Näslund vil prøve å finne ut av det. –Har han sagt det?

Jeg fortalte ham om IMSI–fangeren.

Det blir katastrofalt for forholdet til tyskerne hvis de får vite det.

–Får jeg overnatte her? –Her?

Det er...kaos hjemme. Der også.

–Kan jeg bare få sove her? –Ja, selvsagt.

Jeg skal bare rydde på gjesterommet.

–Vet du hva? Drit i dette... –Nei...

–Jeg kan sove på sofaen. –Nei, nei. Det...

Hva er dette?

Det øverste er den koden som slo ut sykehuset.

Det nederste er kode for kameraene i Kungsträdgården.

Jeg hentet ut kodene som gir nøkler.

Jeg analyserte nettverktrafikken og demonterte en binær fra hver.

Jeg prøver å finne ut om det er den samme avsenderen.

Lindgren, Hamilton og Sahim Abdullah.

Al Qaida–lederen, som skal stå bak bombene i Kungsträdgården.

Som i siste instans ledet Rashida, Nazzir, Sami, Abed og Fawad.

–Rikard? –Ja.

–Skal du ikke ta den? –Nei.

Norling og Borisov hadde E–post– kontakt. Det fortalte Hamilton meg.

Greit. Og hva gjaldt det?

Fabrikkerte artikler om Lindgrens død.

Lindgren...

–Elena Beljajeva. –Hvem er det?

En russisk kvinne som ble funnet myrdet i går i Stockholm.

Ifølge Russlands konsulat var hun Borisovs forlovede.

Greit.

Hun ble sett på et kamera på sykehuset på veien til Norlings rom.

–Hvorfor har du ikke fortalt dette? –Jeg så det for et par timer siden.

Det kom strenge ordrer fra Näslund at du skulle hvile. For hjernerystelsen.

–Ulf og Eva vet det... –Sånt må du fortelle med en gang.

Får jeg se på det?

Det er hun i hvitt. Der går hun mot Norlings rom.

–Hva gjør hun der inne? –Godt spørsmål.

Ifølge rettslegen var hun død én time senere.

–Hvor var Hamilton da det skjedde? –På kontoret.

Vent, han... Han kjøpte en energidrikk,–

–og vi snakket om mulige fluktruter og Tyskland.

–Så gikk han til plassen sin. –Og så?

Han forsvant like etter.

Vi skal til PST. Kom.

Tenk at du aldri har vært her.

–Jeg var vel ikke kul nok. –Nei. Du var nok ikke det.

Skal jeg ta disse?

Så dem fant du.

Det er mammas og pappas bryllupsglass. De er rådyre.

Nei da. Ta dem.

Du var liksom tjukk og merkelig på skolen.

–Hva skjedde? –Tjukk og merkelig?

Ja, faen heller. Du flyttet til USA og begynte å studere.

Er du blitt en slags hacker nå, eller hva?

Akkurat.

Dritbra. Da kan du fikse iClouden min.

–Trenger du hjelp? –Ja, den er alltid så jævlig full.

–Jeg kan fikse iClouden for deg. –Bra. Hvordan er det å være hjemme?

Snålt.

Nå er det herlig.

Og familien?

Jeg har ikke snakket med pappa på ti år.

Og mamma... Hun blir bare dårligere. Hun husker ikke hvem jeg er.

–Hun tror at jeg er broren min. –Har du en bror?

Jeg hadde en bror. Han døde da jeg var 11 år.

Hva skjedde?

Vel, han...

Vi var på...

Jeg orker ikke å snakke om det.

–Beklager. Du trenger ikke... –Det gjør ikke noe.

Jeg... Jeg går meg en liten tur.

Jeg rydder bort imens.

–Skal jeg hjelpe til? –Nei, absolutt ikke.

Eller forresten... Kan du hjelpe meg med én ting?

Kan du sjekke når Carl Hamilton dro fra jobb i forgårs?

–17.23. –17.23. Takk.

–Ulf! –Faen, er ikke du sykemeldt?

Elena Beljajeva. Hva har dere funnet?

–35 år, oppvokst i St. Petersburg... –Få meg til åstedet.

En av dere to. Vi kan ikke kjøre. Vi har drukket sprit!

–Greit. Jeg kan trenge å ta en tur. –Takk.

–Hvor skal du? –Jeg kommer straks.

Kristin Ek. Politiets sikkerhetstjeneste.

Vi ser etter denne kvinnen. Jeg lurer på om hun har vært her.

–Er det en du gjenkjenner? –Ja, hun var her.

Så var det en fyr som skulle til det samme lageret som henne.

–Var det ham? –Ja da.

Jeg trenger overvåkningsfilmene deres.

Det har allerede vært en kvinne her som har fått det. Fra politiet.

Du har gitt... Politiet har vært her og hentet materialet?

Hun viste meg et skilt, så jeg ga henne det. I går.

–Når var hun her? –I går.

–Har du film fra da hun var her? –Ja visst.

La oss nå se. I går...

Så har jeg dette, fra da hun går ut.

Ludvig! Kom og se her!

Ludvig!

Mamma! Mamma!

Hjelp!

Jeg er lei for det, Carl.

–Haig sendte deg. –Hun stoler ikke på deg lenger.

Kast fra deg kniven.

–Kast fra deg kniven! –Greit.

–Du trenger ikke gjøre dette. –Jo visst. Vi følger ordrene våre.

Jeg gjorde jobben min. Prøvde å finne Abdullah.

Du skjønner det fremdeles ikke. Det fins ingen Abdullah.

Beklager.

Jeg kan forklare det!

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com