Original subtitles

Langt, langt borte bak alle blåner og enda litt lenger lå et slott -

- som var så strålende vakkert at det ikke fantes maken.

Slottet var av det reneste gull, og når solen traff veggene -

- kunne man selv gjennom blånene skimte et glødende lys.

Bak slottet lå en magisk isbre.

Når lyset fra gullveggene traff breen, -

- smeltet litt av isen og ble til vann.

Vanndråpene ble samlet i et hvelv dypt inne i slottet.

Det var de edleste dråpene en kunne tenke seg.

Alt kunne de helbrede. Det var selveste livets vann.

Det skimrende lyset i det fjerne fikk mange til å dra ut på leting.

De ville se om det magiske gullslottet virkelig fantes.

Men ingen kom noensinne hjem i live.

For på tronen satt en grisk og grådig konge.

Sammen med sin mektige vokter passet han på skattene sine.

Ingenting skulle deles med noen. Ingen andre fikk drikke av vannet.

Ingen skulle noen gang komme inn på slottet hans.

Du har kanskje hørt navnet, men du har aldri sett det.

Soria Moria Slott.

Nils! Pass på!

Hvem var det som felte det treet?

Det var meg.

Du har sparken, og du kan bare glemme neste måneds lønn.

Hei. Kan du ikke bare la ham slippe med en advarsel?

Skal du fortelle meg hvordan jeg skal gjøre jobben min?

Greit. Dere har sparken alle tre.

- Meg også? - Ja, og det kan du takke Espen for.

Ja ...

- Og så tok Espen skylden. - Du gjorde hva ...?

- Nils trengte virkelig jobben. - Vi også. Og pengene.

- Hva gjør vi nå? - Godt spørsmål.

- Espen havner alltid i problemer. - Han gjør det.

Hva i allverden er dette?

Æsj.

Hva er det?

Unnskyld, jeg må bare spørre ...

Kan dere fortelle meg veien til Even Askelunds herregård?

- Du mener ikke Espen Askeladd? - Nei, Espen.

Nei, jeg mener ... Esken Askesodd.

Er du helt sikker på at du ikke mener Espen Askedreng?

Ja, det står jo her.

- "Kjære Espen Askeladd." - Ja, det er meg.

- Er det ... deg? - Ja, det er meg.

- Og dette er gården vår. - Javel.

"Kjære Espen Askeladd og brødrene. Dere er bedt på ball i slottshagen.

Anledning er 1 9-årsdagen til prinsesse Kristin."

Tusen takk.

De slipper jo hvem som helst inn på slottet i disse dager.

- Står det det? - Nei, det fant jeg på selv.

- Vi skal på ball! - Avsted!

Ha det bra.

- Hvorfor er vi invitert? - Vi reddet jo Kristin fra trollet.

- Det er en stund siden. - Vi er sikkert æresgjester.

Hva skal vi ha på oss? Vi har jo ikke penklær.

- Tror du man må danse? - Hvordan hilser man på en konge?

Penklær ordner vi. Det andre finner vi ut.

- Skal vi se. Sånn. - Takk.

- Hei. - Hei, mamma.

- Så fin du er. - Takk.

Det kommer mange viktige personer i dag.

- Jeg er usikker på å snakke med dem. - Det går helt fint.

Gid jeg kunne bestemme selv hva jeg gjør på bursdagen min.

Ja, men våre egne behov kommer i annen rekke, vet du.

Ja. Kongeriket først.

- Far, jeg vet ikke ... - Se de staselige karene.

- Hvor har dere gjort av mine sønner? - Hold opp.

Kom dere avgårde. Må ikke komme for sent.

- Espen? - Ja.

- Husket du gaven? - Ja.

- Tror du hun liker den? - Det håper jeg.

Jeg var like gammel som deg da jeg møtte moren din første gang.

Det var også på en fest, men det var ikke helt det samme.

Det er nok mange kongelige der. Vi passer ikke inn.

Nei, men Espen ...

- Du må være deg selv. - Mmh.

Ha det bra, far!

Oppfør dere ordentlig! Dette er ingen låvefest!

- Hvem slapp inn de bondeknølene? - Hva er det de har på?

Jeg tar meg noe å spise.

- Grev Gustav av Götaland! - Der er hun.

Gratulerer, min skjønne prinsesse.

Jeg stikker og sier hei.

- Greit. - Storfyrsten av Flandern!

Vi trenger mer plommevin der borte.

- Filip den Store av København! - Jeg er ikke tjener.

- Hei. - Hei.

Veldig hyggelig å se at noen setter pris på maten.

Bare hyggelig.

Skal vi ... danse?

Nå?

Per? Hvor er du? Hjelp!

- Heng opp frakken min. - Borgmesteren av Bysant!

Der er du. Ikke la meg være alene her.

For en gjeng med jålebukker.

Hvis jeg var konge, ville jeg holdt skikkelige fester, for dette ...

Det skal serveres til kongen og dronningen.

- Men ... - Ikke bare stå der og heng.

- Jarlen av Holland! - Greit.

Hei.

Hvem er du igjen?

- Espen Askeladd. - Ja.

Eskil Aspeland!

- Espen. - Hei.

Litt av en fest.

Jeg ville på jakt, men mor og far insisterte på å ha fest.

Jeg tok med en liten gave.

Prins Raul av Catalonia!

- Det er ikke mye, men ... - Gjør plass!

Prinsesse Kristin. Jeg er Raul, prins av Catalonia.

- Måtte vi be de bondeknølene? - Kristin inviterer hvem hun vil.

Hertugen av Normandie!

Min prinsesse. Jeg er Francois, hertugen av Normandie.

Baronen av Bohemia!

- Vi passer ikke inn. Vi drar hjem. - Helt greit for meg.

- Da er tiden inne for talen. - Takk, Svein.

Trekk nærmere! Trekk nærmere! Hans Kongelige Høyhet vil nå tale!

Ja.

Mine damer og herrer, la oss utbringe en skål for bursdagsbarnet.

- Skål. - Skål!

Kjære Kristin. Du er blitt voksen.

Men det virker som om det var i går du ble vugget i armene våre.

Jeg aner ikke hvor tiden og årene har blitt av.

Det er rart med tiden. Man tror den skal vare evig.

Men så glipper den mellom fingrene.

Pappa! Pappa!

- Pappa? Mamma? - Oi, oi . . .

- Vinen lukter rart. Du drakk ikke? - Nei.

- Det var han som serverte vinen! - Nei.

Vent litt nå. Nei, det var det ikke!

Han sa: "Når jeg blir konge, skal jeg holde skikkelige fester."

Jeg sa: "Hvis jeg ble konge."

Han forkledde seg som tjener for å komme nær de kongelige.

- Dette er mine klær! Slipp meg! - Slipp broren min!

Den der er ikke min. Jeg har aldri sett den før.

- Kast dem i ormegården! - Rull dem i spikertønna!

- Ja! - Skjær ørene av dem!

Det er viktig å slå hardt ned. Vi kan ikke vise svakhet nå.

- Heng dem! Heng dem! Heng dem! - Per!

Heng dem! Heng dem! Heng dem!

- Kast dem i fangehullet. - Kristin .. .

- Til jeg vet hva som har skjedd. - Dette er en feil.

Per, jeg finner ut hva som har skjedd. Jeg skal ordne det.

Slipp meg inn. Jeg må snakke med Kristin.

Ja, uten tvil. Det er eldersyre.

Et sjeldent og dødelig planteekstrakt.

Det fins ingen motgift. De kommer aldri til å våkne igjen.

Nei!

Deres Høyhet.

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg å høre nå.

Nei!

Jeg er lei for å måtte si det, men nå skal du bli dronning.

Det er for tidlig.

- Jeg er ikke klar. - Vent!

Vi kan fortsatt redde dem.

Har dere hørt om Soria Moria?

Gullslottet? Alle vet at det bare er et eventyr.

Vet du ikke at det er noe sant i alle eventyr?

Det sies at Soria Moria er bygd rundt kilden til livets vann.

- Vannet kan kurere hva som helst. - For noe tøv.

Hvordan vet du at slottet finnes?

- Jeg vet hvor det er. - Gjør du?

Jeg kan vise deg veien.

Det er viktig at du tenker på hva som er best for landet.

Vi vet at danskene er på vei, og kongeriket er under angrep.

Så det er veldig viktig at du er her nå.

Tenk hvis hadde skjedd deg noe.

Vi må finne det slottet.

- Du husker veien? - Ja, ja ...!

Nei, vent, vent. vi må snu.

- Snu? - Det var helt feil.

- Se der. - Hva da?

- Dette er riktig. - Hva holder du på med?

Jeg kjenner noen som sikkert kanskje vet hvor det er.

- Jeg har hørt den. Stopp. - Nei.

- Nei, nei, nei. - Jeg slår deg med den her.

Nå? Hvordan gikk det?

- Kongen og dronningen drakk giften. - Det vil glede den danske konge.

Så har vi tid til å sette våre styrker på plass.

Men ikke prinsessen.

Nå?

Hun reiste til Soria Moria Slott, der er det visst en motgift.

Soria Moria? Er det ikke bare en gammel myte?

Jeg vet ikke. De virket ganske sikre.

- lnteressant. - Betalingen?

Ja, det er klart. Den har du riktignok fortjent.

- Ja. Vær så god. - Ja, det har du.

Og det skal da feires med en liten en, for fanden.

Jeg må tilbake til slottet før noen mistenker noe.

- Nei, du kom jo nettopp. - Hold oss nå litt med selskap.

En liten dram går vel greit.

- Er du sulten? - Nei, ellers takk.

Hei.

- Så søt du er. - Hei.

- Sådan. - Og den er til deg.

La oss skåle for dette gøyale lille landet dere kaller Norge.

- Skål, lille Norge. - Skål.

- Vet du hva "akevitt" betyr? - Nei.

Det stammer fra latin, og det betyr "livets vann".

Er det ikke ironisk?

Men skal vi så finne prinsessen?

Vi følger etter henne.

Hvis dette slottet eksisterer åpner det for mange nye muligheter.

- Hvem er det vi skal til? - Det var her jeg møtte henne sist.

Hun er gammel og skrøpelig, så hun bor sikkert i nærheten.

- Du vet ikke engang hvor hun bor? - Nei. Hei.

Du har ikke sett en rar gammel dame?

Vil du vi skal følge etter deg?

- Hvor skal du nå? - Kom. Ekornet vet veien.

Hva er det jeg har blitt med på?

Vi har ikke tid til å løpe etter ekorn nå.

Nå følger vi etter et ekorn. Greit.

Vi går bare i ring.

Hva driver du med? Det prøver å vise oss noe. Kom.

Det prøver ikke å vise oss noe. Det er bare noe ... tull.

Ser du . . .? Vi fant, vi fant.

- Hei, hei. - Askeladden?

- Ja, det er meg. - Å, takk og lov.

Jeg skulle bare plukke opp øsa, og så satt jeg fast nesa.

Du har kilt deg skikkelig fast, du.

En, to, tre .. .!

Takk skal du ha, gutten min.

- Hva har vi her? - Dette er prinsesse Kristin.

- Hei. - Kristin, dette er ...

- Stubbkjerringa. - Nei, ikke kall meg det.

Det minner meg om en veldig vanskelig periode i livet mitt.

Greit. Hva skal jeg hjelpe dere med?

Vi må finne veien til Soria Moria Slott ... hvis det fins.

Er du dum?!

Bare en har kommet tilbake fra Soria Moria i live.

Og hvis han fortsatt lever, så må han være urgammel.

- Hvor er han nå? - På andre siden av Heddalsjuvet.

Heddalsjuvet? Vi kommer oss aldri over dit.

For det fins et fossefall som du kan komme igjennom.

Og der kan ... Nei! Nei, å nei.

Der bor jo Fossegrimen, og han vil lure dere trill rundt.

- Men hva gjør vi da? - Nei, det . . .

Vent litt. Jeg har kanskje en løsning.

- Vent her litt. Ikke rør noe. - Nei.

Jeg skal prøve å se hva jeg kan finne.

Er dere gærne? Den kisten inneholder nordavinden, din tufs.

Men siden du hjalp meg løs, skal du få disse.

Med et steg går du syv mil. Da kommer du kjapt over juvet.

- Tusen takk. - Tusen takk, stubb.. . frue.

Ja, ja. En liten ting.

Noen dråper av livets vann kan helbrede hva det skal være.

Men tar du en hel slurk, -

- så får du kjempekrefter en kort stund.

Vær forsiktig.

Kom dere avgårde.

Syvmilsstøvler? For en genial oppfinnelse.

Går man syv mil for hvert skritt? Er det ikke litt . ..

. . . farlig?

Sikkert bare en treningssak.

- Unnskyld. - Gikk det bra?

- Ja. - Jeg spurte ikke deg.

- Følg med nå. - Er du sikker på det der?

Alle gode ting er tre.

Argh!

A . . .! Å!

Det går bra ...

Syvmilsstøvler, du. Galskap.

- Så vi får våge oss gjennom juvet. - Det kan umulig være farligere.

Han kommer tilbake.

Espen fikser dette.

Hva om de ikke er tilbake i tide?

Du hørte hva de sa.

Røde render i ryggen, ormegård, klippe av oss øra.

Heddalsjuvet.

- Vi venter her, Deres Høyhet. - Ikke vær så overtroiske.

Og de der skal forsvare kongeriket?

Se der.

Det har vært noen her før, i hvert fall.

Se.

Den var fin. Stålkanne.

Kom igjen.

- Det er jo ingen foss her. - Den må være her et sted.

Ja, ifølge en rar gammel kone som er bestevenn med et ekorn.

Vi fortsetter å lete i morgen.

Jeg kan bygge gapahuk.

- Dette er verdens verste plan. - Vi har i hvert fall en plan.

Å finne en gammel mann som kanskje ikke lever lenger?

Som skal vise oss vei til et slott som kanskje ikke fins?

Vi finner det vannet. Og vi finner ut hvem som forgiftet vinen, -

- så Per og Pål slipper ut når vi kommer hjem. Ikke sant?

Tror du de er skyldige?

Det er besøk til han kjekke. Det er ikke mine ord, men . . .

Nei, nei, nei.

Vent. Det er ikke deg.

Det er han andre.

- Kan du flytte deg? - Ja. Du har to minutter.

- Hei. - Hei.

- Jeg har bakt en kake til deg. - Takk.

Jeg vet at du er uskyldig. Jeg ville bare se deg igjen.

Unnskyld for at jeg løp fra deg på festen.

- Jeg kan være ganske mye. - Nei da.

- Jeg heter Pål. - Jeg heter Solfrid. Hei.

- Er det en ... spesiell kake? - Ja, en ganske spesiell kake.

Den inneholder kanskje noen .. . uvanlige ingredienser?

Den har alle de vanlige ingredi...

Å ja, og noen litt uvanlige ingredienser.

- Så tygg forsiktig. - Da er besøkstiden over.

Jeg tar den her. Tusen takk.

- Det gikk veldig fort. - Nei, det gjorde det ikke.

På gjensyn. Håper jeg.

Ikke dytt!

- Bruk en skje. Solfrid har bakt. - Ta det rolig.

Vi skal komme oss ut herfra. Hvis jeg ikke tar feil, så . . .

Der. En kam ...?

- Så fin. - "Fin"?

Det må vært noe mer. Se her.

- Det er såpe. - Nei.

Kjæresten din har smuglet inn en kam og såpe inn.

Skal vi spise kaken, eller ikke?

Kristin?

Hvor skal du?

Kristin?

Hva er det som skjer?

Kristin! Kristin!

Kristin! Stopp!

Kristin!

Kristin.

Hvem er du som kan motstå felespillet til selveste Fossegrimen?

Vi er bare på gjennomreise.

Vi tenkte oss bare gjennom hulen bak fossen.

Nei! Jeg bestemmer hvem som får komme og gå her.

- Espen, hva skjer? - Hei. Jeg skal prøve å ordne dette.

Fortell meg, hvordan kan du motstå musikken min?

Jeg som spiller så vakkert at selv gudene gråter.

Nei, jeg syns det hørtes ganske middelmådig ut.

- Kan du kanskje gjøre det bedre? - Ja, og med en hånd på ryggen.

Store ord for et simpelt menneske.

Kanskje. Hva sier du til en konkurranse?

Hvis jeg spiller best, lar du oss passere.

Og hvis jeg vinner, eier jeg sjelene deres for alltid.

- Bare rettferdig, det. - Espen, han vil lure oss.

Bare stol på meg.

Jeg spiller først. Etterpå må du også spille det, men bedre.

Ikke så verst ... for en amatør.

Du er stor i kjeften, fremmede. Er du like så stor på scenen?

Litt juks må være greit. Kom.

Her er det bekmørkt.

Vi får føle oss forsiktig frem. Au! Eller kanskje ikke.

Går det bra? Gi meg fela. Jeg må prøve noe.

Spill mer, da.

Jeg er lei for det.

Hvis du sier at brødrene dine er uskyldige, så stoler jeg på deg.

Takk.

Kom igjen. Vi må finne han urgamle karen.

Kommer!

Oi . . . Jeg fant, jeg fant!

Oi!

- Hva er det? - Det reiv skikkelig i nesa.

Luktesalt. Leger bruker det til å vekke pasienter som har besvimt.

Sikkert kjekt å ha hvis det er tungt å stå opp.

God dag. Det sies at du har vært i Soria Moria Slott?

Nei.

Det var gamlefar. Han er der inne.

Au ...!

- Hei. Er du gamlefar? - Lenger inn.

Hei. Har du vært i Soria Moria?

Jeg? Det skulle tatt seg ut.

Au!

Det går fint.

- God dag, gamlefar. - Du kan veien til Soria Moria, hva?

Gamlefar.

- Hei. - Unnskyld?

- Har du vært i Soria Moria Slott? - Soria Moria Slott ...?

- Ja, har du vært der? - Ja.

- Far min har .. . - Nei, kom igjen, da!

.. . fortalt om det. Han henger på veggen der borte.

Er dere de nye tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp .. .

. . . tippoldebarna våre?

- Vet du veien til Soria Moria? - Om jeg har fora mora mi?

Soria Moria!

Å ... Soria Moria.

Det stedet har jeg ikke hørt snakk om på veldig, veldig lenge.

Men har du vært der?

Hvordan tror du ellers -

- at jeg hadde klart å bli 1 90 og et halvt år gammel?

- 1 90? - Og et halvt!

Det var alt vannet jeg drakk mens jeg var der, skjønner du.

Livets vann.

Husker du fortsatt veien dit?

l morges stakk jeg en skje grøt inn i øret mitt.

For jeg hadde glemt hvordan man spiser.

Men hvis dere vil se dagboken min, -

- finner dere den sikkert i skapet der nede.

"Østenfor sol. Vestenfor måne."

Se, akkurat det vi trenger. Kart og alt.

Husk at . ..

- Uten den kunne vi aldri ... - Den tar jeg.

Høyhet, jeg er kaptein Ohlmann, og jeg skal overta ditt lille rike.

Og du må være Askil Eskedal. Ta dem!

Nei.

- Rundt om treet og ned i sjøen. - Jeg vet det godt!

Dansker ... Hvorfor måtte det være dansker?

Kom innenfor. Sett dere ned.

Velkommen. Bare forsyn dere. Jeg kan anbefale svineskanken.

- Den er himmelsk. - Vi vil ikke ha maten din.

Sikker? Espil? En liten bit? Nei?

- Fint. Så er det mer til meg. - Kongeriket blir aldri ditt.

Ditt lille rike er allerede tapt. Det er denne som er interessant nå.

Vi har hørt om Soria Moria i Danmark, men fins det i virkeligheten?

Skattene, gullet, livets vann?

Det er bare en gammel myte.

Kanskje. Det finner vi snart ut.

Du forgiftet foreldrene mine.

Det har du rett i.

Men jeg kunne ikke gjort det alene. Ikke uten hjelp fra en på slottet.

Hvem?

Jeg har veldig gode nyheter til dere to gutter.

Espen og prinsesse Kristin er på sporet av Soria Moria.

Jeg visste det!

Men de kommer ikke tilbake for å redde dere.

Svein . ..?! Han ville aldri gjort dette mot oss.

Man skal passe på hvem man stoler på i disse dager.

lkke ta det personlig. Jeg trengte noen som kunne ta skylden.

Og hvem passet bedre til det enn to dumme bønder?

Vi er ikke dumme bondeknøler, og du jobber for kongen.

Ja, jeg gjør det, og jeg liker kongen veldig godt.

Jeg liker kongefamilien. Det har jeg alltid gjort.

Men nå er det sånn at . . . Vi har alle visst hvilken vei vinden blåser.

Og danskene kommer jo til å ta makten før eller senere.

- Det er høyforræderi. - Jeg gjør det for å overleve.

- Men hva med oss, da? - Dere overlever ikke.

Dere skal rulle rundt i spikertønna.

- Spikertønna? - Jeg prøver å være hyggelig, -

- å fortelle hvorfor dere må dø. Nå har jeg gjort det, og går hjem.

For et naut jeg har vært.

- Et hva? - Naut.

- Hva betyr det? - Idiot.

Nå. Den er meget god.

- Naut. Jeg skriver den ned. - Naut. Du er et naut.

Dere har så mange gøyale ord på norsk. Jeg samler.

Hva er det dere kaller en kartoffel?

- Potet. - Potet. Den er god.

- Og røreg? - Eggerøre.

Ikke røre. Det er min eggerøre. Det er faen meg morsomt.

Eggerøre. Og skraldespand?

- Søppelbøtte. - Søppelbøtte! Hørte du det?

- Hvor er den åndssvak. Og den her? - Pølse.

Det er jo sånn sett det samme på dansk.

Mogens, Mikkelsen.

- Du kommer til å angre. - Du kommer med meg.

Du skal synge en sang som heter: "Jeg skal dø, jeg skal dø."

Hva med at vi tar dem med høyt opp på fjellet og kaster dem ut?

Hvorfor skulle vi det? Vi gjør som hun har sagt.

- Vi skjærer halsen over på dem. - Eller ... hm ...

- Jo, vi binder dem til et tre. - Nei, vi gjør ikke.

Smører dem inn i honning, og så kommer insektene.

Det er en riktig god idê. Vi kunne også bare drepe dem, hva?

Hvor er de? Hallo? Hvor er de?

- Hvor gikk de hen? - Alarm!

- Gjennomsøk leiren! - Hvor er de?

- De er her! - Der borte!

- Hvor løp de hen? - Den veien!

Er de der?

De er ikke her borte!

- Er de der borte? - Hvor er de?

Funnet!

Hvor skulle dere?

- Det er en fele. - Nå, så søtt.

- Spill opp til dans. - Ja, spill en liten melodi.

Den kan skinne. Så fint. Hva gjør du?

Hva skjer med kroppen?

- Jeg danser. Hva skjer? - Jeg vet ikke!

Jeg liker det ikke! La det der være!

Dans etter dem!

Fortsett.

Nei! De slipper vekk!

Nei!

Hva faen er det som skjer?

- De slapp vekk. - Hvordan er det mulig?

- Vi fikk en stor trang til å danse. - Å danse?

Dere fikk trang til å danse.

Nå tar vi oss en liten en og kikker i boka og ser hvor vi skal.

Hjelp! Du må hjelpe meg! Pål har satt et kakestykke i halsen!

- Han skal jo henrettes uansett. - Ja, godt poeng.

Folk betaler gode penger for akkurat det.

Og så gleder de seg til å gjøre noe hyggelig med familien.

- Familien? - Du må ikke ta fra dem det.

Nei, når du sier det på den måten, så er det jo synd å skuffe barna.

- Ja, det er det. - Det er det.

Du stiller deg borti hjørnet der.

Jeg faller ikke for det gamle trikset med å slå vakten i bakhodet.

Den har jeg gått på før.

Se på meg.

- Hei. - Hei, hei.

Kom tilbake!

Alarm! Alarm!

Alarm!

Fangene har rømt! De løp den veien!

Hei, hei.

Fangene har . ..

- Rømt? - Fangene har rømt.

Tusen millioner takk, Cato.

Som straff vil jeg nå fremskynde henrettelsen deres, -

- så den vil skje i morgen.

Sånn er det. Lukk porten.

Det blir spikertønna i morgen, da. Det gikk jo bra.

Da blir iallfall barna glade.

- Vi skal ut til en av de øyene. - Hvilken da?

Jeg vet ikke. Jeg kom ikke så langt i boka.

God dag. Er det din båt?

Ja, den er min.

- Kan du ta oss med ut? - Hvor da?

Vi er ikke helt sikre. Vi skal ut til en av øyene.

Takk.

l boka sto det noe om sol og måne.

Den øya likner nesten på en måne.

Og den kan minne om en sol.

Østenfor sol, vestenfor måne.

Unnskyld? Hva ligger her?

- Det er det ingen som vet. - Kan du ta oss med ut dit?

Aldri. For ingen har noen gang kommet levende derfra.

- Hva sier du til en byttehandel? - Det kommer an på hva du byr.

En mann med din utsøkte smak ville falle for denne sjeldne fuglen.

Sjelden fugl? Det er jo en skjære.

Ja, men jeg har noe mer verdifullt her.

Der.

Båten er din.

Det er visse fordeler med å være prinsesse.

- Ja, det er det. - Kom igjen.

- Vi finner ikke veien i denne tåka. - Det går helt fint.

Snart blir det sol og fint vær igjen.

Hvordan får du det til? Å være så positiv hele tiden?

Det er det jeg har. Jeg bare er sånn.

Har du lyst til å komme på besøk oftere, har jeg ikke noe imot det.

- Mener du det? - Ja.

Jeg tror ikke faren din har lyst til å se meg der.

Når har jeg noengang hørt på ham?

Ser du noe?

- Draugen! - Få ham vekk!

Han tåler ikke stål!

Tusen takk. Er den borte?

Det gikk jo ganske greit, da.

Kristin! Kristin!

Kristin!

Jamen. Nå må vi holde opp med å møtes på denne måten.

Espen!

Å, hvor er dere søte. For satan, nå tar vi oss en liten en, hva?

Jeg fant beltet ditt.

Takk.

Hvordan er det dere sier på norsk? Kippis?

- Det er finsk. - Samme det. Kippis!

Kippis!

Kom så!

Å, heisan!

Kamerater! Lille Norge er ikke stort nok for meg lenger.

Med sånne krefter kan vi overta hele verden!

Tenk dere et dansk rike -

- som strekker seg fra København til Konstantinopel, og jeg .. .

Jeg skal være dronning.

Hva skjer?

- Jeg hørte noe. - Jeg er sulten.

Du er alltid sulten.

- Hva er det for noe bråk? - Er det her noen? Jeg kan ikke se.

Ingen av oss kan se. Vi har jo mistet øyet vårt.

Jeg lukter mennesker.

Deilige, sprø, knasende mennesker.

Hei, troll!

- Å, så redd jeg er. - Hvem er du?

- Jeg er verdens sterkeste menneske. - Å nei, verdens sterkeste?

- Jeg liker sterk mat. - Jeg spiser troll til frokost.

Det kilte!

- Kjempekreftene varer bare kort. - Hva?

Kjempekreftene varer ikke lenge.

nå tar vi oss en liten en en liten en

- Au, for satan. Nå kommer det. - Hysj.

- Tror du menneskene er borte? - Det var flere av dem.

- Beskytt skattene. - Vannet er viktigere.

Vi må gjøre noe.

Hvis vi hadde hatt øyet vårt kunne vi sett dem og spist dem.

Kan dere være stille?

- Pass på vannet. - Jeg er bare så sulten.

- Sulten, sulten, sulten. - Hysj!

- Får kongen vite hvor flinke vi var? - Gir han oss øyet vårt tilbake da?

Ja, han må det. Helt sikkert.

- Hørte dere noe? - Pass på vannet. Pass på skattene.

- Hvem er du? - Det er to. Jeg kan lukte dem.

- Ikke la dem stjele skattene. - Vi er ikke her for å stjele noe.

- Hva skal dere ellers her? - Vi ber om litt av livets vann.

- For å redde foreldrene mine. - De skal stjele!

Vær så snill.

Nei! Hvis vi ikke vokter vannet får vi aldri øyet vårt tilbake!

La oss spise dem, så blir vi i hvert fall mette.

Vent. Jeg har noe til dere.

Det lukter kjent.

- Er det mat? - Gi det til oss.

Her. Det tilhører dere.

Er det mulig?

- Er det virkelig øyet vårt? - Er det ...?

- Vi kan se igjen! - Er det sant?

Kongen, mannen med kronen, han er død.

Slottet, gullet, skattene er deres.

Vi ønsker oss bare litt av livets vann.

Det skal du få.

Han lukter himmelsk.

- Skal vi ikke heller spise dem? - Nei.

- Tusen takk. - Gå nå, før jeg ombestemmer meg.

- Pål! - Hei. Farvel.

- Gutter. Slipp dem! Vent! - Pappa!

Slipp gutta mine!

Per! Slipp dem!

Rull dem! Rull dem! Rull dem!

- Rull dem! Rull dem! Rull dem! - Nei.

Rull dem! Rull dem! Rull dem!

Nei, nei, nei!

Juhu!

- Hørte du noe? - Nei.

Ikke nå igjen! Møkkanese.

Så gøy å se så mange barn og familier her i dag.

Nå skal vi igjen ha litt smertefull underholdning.

Vi må bare håpe at de to bøndene lider en lang og smertefull død, -

- så vi får det ordentlig hyggelig.

Jeg er redd, Per.

Bare lukk øynene. Det kommer til å gå fort.

- Og vi ruller tønne! - Nei! Per!

Espen!

Per og Pål er uskyldige!

Det er rådgiveren som står bak alt dette!

Nei, det er ikke det.

- Arrester den gutten! - Nei!

Nei!

Hva var planen din? At han bare skulle innrømme alt?

Ja ...

Jeg tror vi dropper trommesoloen denne gangen.

Og rull tønner!

Rull dem! Rull dem! Rull dem!

Stopp!

Slipp de brødrene fri nå!

Pappa!

Deres Majestet, så godt du ser ut.

Det som er som ...

Det som er litt . . .

Au, au, au!

Kjære folk, tusen takk.

- Her. Gratulerer med dagen. - Tusen takk.

Det er ikke stort, men ... Jeg arvet det etter mamma.

- Det er perfekt. - Syns du?

Ja. Takk.

Espen er kjæresten min.

Hvis du har et problem med det, frasier jeg meg tronretten her og nå.

Espen Askeladd!

Atter en gang har du bevist hvor viktig du er for kongeriket.

Og hvis Kristin vil ha deg, så er det helt fint for meg.

- lkke sant? - Selvfølgelig.

Det er bare en ungdomsforelskelse. Sånne går over. De gjør jo det.

- Det der kommer til å vare. - Cato, ingen har spurt deg.

- Nei. - På plass.

- På med hetta. - Ja.

Hurra! Leve prinsessen!

Hurra! Det er så rørende!

- Se hva jeg fant. - Det er bare søppel.

Et sted må grensen gå. Neida, den var fin.

Men det blir feil hvis du også plukker opp ting.

- Er du redd jeg skal bli flinkest? - Jeg vet du blir flinkere enn meg.

- Men å finne ting er min greie. - Jeg fant deg, da.

Tror du det er trygt å gå ut nå?

Alt du ser her nå, Mikkelsen, det er vårt!

Vi er de rikeste i hele verden!

Vi er de rikeste ...

Endelig blir det mat!

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service 201 9