Original subtitles

Kaz har stukket av.

Sikkert romvesen.

Beatrice McConnell!

Denne sommeren må bli helt spesiell!

23 år tidligere

Ikke så fort! Vent!

(Forventningsfulle tilrop.)

Ja!

-Har foreldrene mine ringt? -Hvor gammel er du, Meg? Tolv?

Jeg er tom for små størrelser. De har ringt for å sjekke om du har det bra.

Vil de at jeg skal komme hjem?

De er bare engstelige foreldre. Det er jobben deres.

Er alt bra?

"Jeg har funnet en utenomjordisk stein og er kjemperedd."

Meg ville ikke sagt noe.

Har Louis det bra? Siden den greia har han vært litt rar.

-Tenk om hjernen eksploderte? -Han burde ikke gått nær den tingen.

"Jeg har funnet en utenomjordisk stein og er kjemperedd."

-Glen er truffet. -Hva?

Fargekrig

Herlig.

Bli med meg hvis du vil holde deg i live.

Fargekrig er vanlig her. Du er fra gruppen som snek seg ut i går.

-Man kan ikke skjule noe her. Elliot. -Jeg bør komme meg tilbake.

-Gikk dere utenfor gjerdet? -Gjerdet?

Rare ting skjer i den delen av skogen.

-Hva da? -Uforklarlige lys. Lyder.

Det er bare rykter. Men jeg har bevis. Vil du se dem?

-Bare løp, jeg tar dere uansett! -Jeg traff ingenting. Søk dekning!

Ikke furt, Ethan. Vær ledige i kveld.

I kveld? Hva er det som skjer?

En overraskelse. Du kan ikke si nei eller mase på Alice til hun sier det.

-Meg? Går det bra? -Det er selvforskyldt. Hun leker død.

-Hva har Finn planlagt? -Finn sa du ikke skulle spørre meg.

-Havner jeg i trøbbel? -Nei. Jeg sier det ikke til deg.

-Pappa kommer til å frike ut. -Det er bare brudd på et par regler.

Nå må du fortelle meg alt.

Fargekrigen er over. Samle sammen sekkene og vask dere.

-Hva er dette? -Her gjemmes de kule sakene.

Jeg driver leirnettsiden, så jeg har nøkkel. Men hvor er den?

Leser du sci-fi-tegneserier? Jeg har Fear Agent. Descender er bra.

Fant den.

-Hva er dette? -Beviset. Jeg fant det utenfor gjerdet, i et tre.

Beviser at det er noe der ute. Noe som de følger med på.

-Hvem? McConnells? -Nei.

Hemmelige myndighetsagenter.

Vi trenger en musikkspiller og batterier.

Ikke hør på ham. Han forteller alltid de nyankomne sinnssyke teorier.

Veldig progressivt, Elliot.

Den er ikke til utlån.

Du tror meg, ikke sant?

Kan jeg få låne de der?

Walkietalkiene? Ok. Men ikke glem det.

Vi har et problem.

Vi drar ved solnedgang. X.

Hei. Jeg trenger hjelp med rafting-utstyret. Det kan ta litt tid.

-Kan ikke noen andre gjøre det? -De betaler for å være her. Det vet du.

-Det er til stor hjelp. Hvordan var fargekrigen? -Bra.

De andre skal dra utenfor gjerdet i kveld.

-Sikker? -De sa det mens du hang med Elliot.

Vi gravde et stort hull. Hva om de finner det?

Vi må sørge for at de ikke gjør det.

Vi drar i kveld og håper vi kommer først.

Vil du tilbake etter det som skjedde med deg?

Den tingen er vår. Vi fant den.

Ingen må få vite om den før vi finner ut hva det er. Ok?

Det er fra da jeg rørte den. Det gjør ikke vondt.

Enig.

-Enig. -Enig.

Er det noen som vil bære meg?

-Tuller du med meg? -Ja.

Fare Adgang forbudt

Gå gjennom, du.

Kom igjen, Bea.

Det er umulig å få tak i kule joggesko i rett størrelse.

Hører dere det?

-Kaz. Steinen er denne veien. -Jeg vil se hva som skjer.

Her. Dra dit og sørg for at den er skjult. Vi møtes der.

Har dere walkietalkier?

Som den eldste og mest ansvarsfulle vil jeg presisere -

- at vi er utenfor leirområdet, sent oppe og på privat eiendom.

Siden dette trolig er min siste sjanse ...

La oss ha det litt moro!

Hvordan virker denne greia?

Deg? Og skarpskytteren? Jeg har fremdeles blåmaling i øret.

-Hva gjør dere her? -Vi tok en tur og gikk oss vill.

-Vi skal la dere i fred. -Dere plaprer til Daniel og Steph.

-Nei. -Bevis det. Kom inn.

-Finn, de trenger ikke ... -Vi bør dra.

-Fornøyd? -De finner ikke ut at vi spionerte på dem.

-Hvis du er for redd ... -Jeg er ikke redd.

Men jeg ville funnet ut hva det var, før jeg stakk hånda borti.

Hva har dere på gang? Det er aldri noen som kommer hit.

-Dere gjorde det. -Vi har utfordret hverandre hver sommer.

-Trodde aldri vi skulle gjøre det. -Vi erter Elliot, men han har rett i én ting.

Det skjer rare ting her. Spesielt rundt denne hytta om natten.

-Ufo-romvesen-type ting. -Bortføring av romvesen.

Eksperimenter med mennesker. Suger dem ut av lufta.

-Dere finner på dette her. -Bea vet det. Hun har vokst opp her.

Det har pågått i mange år. Sterke lys på himmelen.

Lyder. Skjelvinger. Elektroniske forstyrrelser.

(Alle skriker)

(Ler)

Beklager. Det var så morsomt.

Dere er fulle av overraskelser.

Vi har det bare gøy.

Hva mente du med at dette kanskje var din siste sjanse?

Vi er sytten. Tror du vi vil komme hit når vi blir tjue?

Jeg har vokst fra dette. Alice også.

-Dette er deres siste år. -Ja. Tenk at vi endelig har gjort det.

Dette skal bli tidenes sommer. Derfor ville vi gjøre det.

Og du trosset endelig faren din og reglene hans.

-Ikke gjør det. -Vil du ikke vite hva det er?

Vi skulle skjule den. Du så hånden til Louis.

Bare gå hvis du vil.

Hva gjør du? Du går deg vill der ute. Meg!

Jeg lover at det ikke skal skje noe. Jeg gjør ikke dette ofte.

Jeg skal passe på deg. Stakkars de som prøver å skremme oss.

Hva skjedde med skoen?

-Beklager det med henne. -Finn og Alice også.

-Er hun og han liksom ... -Nei.

-Du og han? -Nei. Vi møtes bare her hver sommer.

Men du bor her?

Det de sa om underlige ting i skogen ...

Det er noe lokalbefolkningen sier.

Pappa er redd foreldrene ikke vil sende barna hit.

-Men det er bare rykter. -Du høres ikke så sikker ut.

(Brå lyd. Alle skriker.)

Hva var det?

Finn, hva er det som skjer?

-Hører du det? -Ikke stikk ansiktet ditt i den.

Det er jo bare oss to her. Jeg gravde bare mer opp.

-Du stakk den med spaden. -Hysj.

Vi bør finne Louis og Kaz.

-Hvorfor kastet du begge skoene? -Gi meg flere ting.

-Det er sprøtt. -Finn, slutt. Du har mistet kontrollen.

-Det er ikke meg. -Hva er det som skjer? Finn!

-Går det bra? -Det er noe statisk bråk.

-Er det deg? -Nei. Hva er det som skjer?

-Jeg er livredd. -Ro deg ned. Alle må ro seg ned.

-Du kan ro deg. Jeg stikker. -Ja, la oss dra.

-Skynd dere! Løp! -Bea, kom igjen!

Vi bør også dra.

Den tingen ... Dette kan være en del av det.

-Det er greit om du er redd. -Jeg er ikke redd!

-Bare dra. Det går bra. Du trenger ikke bli. -Du er så irriterende.

-Få opp farten, kom igjen! -Bea!

-La oss komme oss bort. -Dra dere. Jeg er rett bak.

-Hva er det du snakker om? -Bare dra. Jeg mener det.

Hvorfor drar du ikke? Hvorfor er du ikke redd?

Tror du det kommer til å skje igjen?

Men vil du det?

Har du hørt om Fermis Paradoks?

Faren min var nerd innen astrofysikk og sånt. Helt besatt av det.

Jeg var mye på kontoret hans, og han fortalte ting som -

- at det er flere stjerner i universet enn antall ord uttalt av mennesker.

Er det sant?

Fermis paradoks sier at det ikke kan finnes romvesen.

Med så mange milliarder planeter der ute, ville én av dem ha kontaktet oss.

Men det må være noe annet. Noe som er helt umulig.

Hvorfor er uforklarlige ting skremmende?

Det er de tingene man kan forklare, som skremmer meg.

La oss vente og se om det skjer igjen.

-Vi ... -Ja, jeg ...

Opprop! Jeg må tilbake. Foreldrene mine friker ut.

-Hva gjør du? -Jeg er ikke sikker.

Det er opprop akkurat nå.

Vinduslemmene er radiostyrt. De er ment å åpne seg.

-Den er rustet fast. -Jeg må tilbake.

Armbånd, alle sammen. Hør etter nå.

-Grevlinger? Takk. Isfugler? -Her.

Det ene etter det andre forsvant.

-Du sa det. Jeg hadde også en sprø natt. -Vi vet ikke hva det var.

-Nattergaler? -Det er oss snart. Louis gir oss trøbbel.

Øyenstikkere. Øyenstikkere?

Kolibrier.

-Han har på seg mine sko. -Hva?

Hei, hvor fikk du tak i dem?

Hvorfor sette opp en hytte for å skremme folk?

-Foreldrene dine? En slags aktivitet? -Det hadde aldri gjort.

Synd at du ikke fant det "umulige".

-Faktisk ... -Louis. Du kom for sent til oppropet.

-Var du der ute helt til nå? -Det er noe du må se! Med en gang.

Kom.

-Forsvinner? -Ting som kastes inn, forsvinner.

-Fortell det andre også. -Det kommer ut her.

Sier du at den teleporterer ting?