Original subtitles

Stakkars Svenssons i Katthult som har en så fæl gutt.

Ja, for en elendighet!

På gården Katthult i Lønneberga i Småland -

- bodde for lenge siden en gutt som het Emil.

Han gjorde flere gale streker enn det var dager i året.

Folk i Lønneberga likte ikke det.

Kjære mor, vi har hatt en liten innsamling.

- Hva skal den være til? - Til å sende Emil til Amerika.

- Så ble det roligere her. - Vi er glad i Emil som han er!

- Bare så dere vet det! - For noen underlige folk!

E-m-i-i-l!!

Å kjære lille snekkerbu her kommer jeg igjen

Nå er det hastverk, kan du tro nå har det skjedd igjen

Snekkerbua hopp-fallera og snekkerbua hopp-fallerei

er god å ha, hopp-fallera for stakkars meg, hoppfallerei

Til snekkerbua rømmer jeg når det er no' jeg har gjort

men fatter'n løper også bra, skjønt ikke like fort

Snekkerbua hopp-fallera og snekkerbua hopp-fallerei

er god å ha, hopp-fallera å stakkars meg, hopp-fallerei

Elendige unge! Bare vent!

Sende Emil til Amerika! Har ikke hørt på maken!

Ja, for amerikanerne har da ikke gjort oss noe.

Så hvorfor skulle vi prakke Emil på dem?

Det står jo i avisen om det fæle jordskjelvet i Amerika.

Det blir jo litt mye om de skulle ha Emil også...

Hysj Lina!

Gå og melk kyrne. Det er alt du har greie på.

Amerikanerne skal vel ikke ha all elendighet!

Jeg bytter gjerne med dem. Jeg skriver til dem!

"Her er Emil. Send oss det jordskjelvet i stedet!"

- Elendige unge! - E-m-i-i-l!

Lukk opp!

Snekkerbua kunne haspes fra innsiden også. Det kjentes iblant -

- tryggere når haspen var festet på innsiden mens han satt og spikket.

Emil! Lukk opp!

Lukk opp, sa jeg!

Så sitt der og tenk over strekene dine. Så du ikke gjentar dem!

Det er sunt for deg! Å tenke!

Har aldri skadet noen å tenke!

Å spikke er heller ikke skadelig!

Emil var vant til å spikke figurer.

Han hadde en fin samling, og det ble nok enda flere -

- om han fikk leve og beholde helsa.

Hver kveld skrev Emils mor opp strekene i et blått skrivehefte -

- og fikk etter hvert en fin samling hun også.

En dag Emil trengte penger, tok han med et par hefter -

- til søndagsskolen for å gjøre en handel med frøken.

Frøken!

Vil du kjøpe disse?

- Hva skal jeg med dem? - For å lære de andre barna -

- å ikke bli så fæle som jeg.

Emil visste nok hva slags bytting han var, -

- og glemte han det, minnet Lina ham på det.

For en unge! Ingen vits å ha en sånn på søndagsskole. Det hjelper ikke!

Han kommer ikke til himmelen likevel.

Om de ikke trenger hjelp til torden.

Du, lille Ida, du er snill du!

- Han gjør ikke alltid streker. - Gjør han det ikke selv, -

- så skjer det likevel noe! Maken til unge!

Men jeg liker Emil!

Du har nok skjønt at Lina ikke likte Emil noe særlig, -

- men gjett hvem hun likte! Ja, nettopp. Alfred!

Så går hele uka, alle dager og år

Jeg går bak min Li...

I skimrende brudedrakt så hvit som snø

kom dyretemmer'ns datter, en blomstrende mø

Til en fremmed hun lovet har sin hand

I morgen går ferden til fremmede land

- Husk hva du har lovet! - Hva har jeg lovet?

- At vi skal gifte oss! - Gifte meg med deg -

- kan jeg vel, men det haster da ikke sånn.

Til neste år da!

Alfred!

Ja, farvel, elskede venn. Emil og jeg skal bade.

Emil og Emil og Emil!

- Du og jeg, Alfred. - Ja, du. Du og jeg!

Alfred var glad i Emil, og Emil var glad i Alfred.

Alfred hadde lært Emil mye, for Emil ville kunne alt -

- som Alfred kunne.

Hjelp!

Nei, du Emil.

Alfred trengte ikke være urolig. Emil prøvde ikke snus flere ganger.

Lille katt, lille katt, lille søte ka-a-tta

vet du at, vet du at det er mørkt om na-a-tta

Lille gris, lille gris, lille søte gri-i-s

om du frys', om du frys', kan du fyre opp med flis

Lille ku, lille ku, lille søte ku-u-a

det var hu, det var hu, hu som skeit på bru-u-a

Lille mor, lille mor, lille søte mo-o-r

hun fikk sko, hun fikk sko men så var den altfor stor

Lille far, lille far, lille søte fa-aren

for en kar, for en kar, det er godt vi ha-ar en

Lille jeg, lille jeg, lille søte I-Ida

jeg vil ha, jeg vil ha kålrotstapp' til mi-iddag!

Bare rør rundt du.

Anton og Emil! Vi skal spise.

Elendige unge!

Alma! Se her!

Emil ville gjøre far glad igjen, så han og Alfred -

- gikk for å fange kreps.

Gøy å være oppe om natta med deg og fange kreps!

Du skjenner aldri på meg. Aldri på noen.

For å kunne skjenne må jeg bli skikkelig sinna.

Og blir jeg det, så får jeg ikke frem et ord.

Det synes jeg er fint.

Pappa blir nok forbauset når han ser all krepsen!

Jeg setter dem i kammerset, så det er det første han ser.

- Hva i all verden er det? - Hva annet enn den elendige ungen!

Emil! Kom hit!

E-e-m-i-i-l!

Hjelp meg da, Alma!

Fort deg da, Alma!

Ikke le av elendigheta!

Våkne, Emil!

Du skal få se noe gøy!

I tre dager spiste de kreps i Katthult så det var en fryd.

Og Emil pillet en mengde krepsehaler -

- og solgte til prestefruen for 25 øre literen.

Pengene delte han likt med Alfred.

Du blir nok forretningsmann når du blir stor!

Siste onsdag i oktober var det alltid høstmarked -

- i Vimmerby. Alle dro dit for å møte folk -

- og finne kjærester og spise polkagriser -

- og danse, slåss og more seg, hver på sin måte.

Folkene i Katthult skulle også dit.

God morgen, Alfred!

I dag, Alfred!

I dag synes jeg vi smeller til!

- Med hva da? - Med forlovelsen, tosken!

Det blir et annet slags smell i dag, står det i avisen.

Mener du kometen? Tror du virkelig den kommer?

Står det i avisen, så er det vel sant.

Folk i Småland ventet nemlig på en stor komet.

Avisen hadde skrevet at nettopp 31. oktober -

- ville kometen komme fykende og smelle til jordkloden -

- så den gikk i tusen knas. - Klart at styggen måtte komme -

- akkurat på markedsdagen når vi skulle ha det gøy!

Men kanskje den ikke kommer før i kveld.

- Så fin du er, Lina. - En skal jo på marked!

Husk å mate hønsene og grisen. Og pass på -

- så katta ikke går inn i stua.

Stakkars Krøsa-Maja, du ville vel vært med.

Tror du jeg er skrullete? I Lønneberga har jeg levd, -

- og her vil jeg dø. - Skal du dø, Krøsa-Maja?

Får en kometer i hue, så er det slutt, bare så du vet det!

Kom Ida, du kan sitte på fanget mitt.

Adjø da, Krøsa-Maja. Jeg skal kjøpe noen -

- Vimmerby-kringler til deg. - Takk, takk. Om jeg lever.

- Ellers kan det være. - Det får vi da håpe.

Jaså, skal du kjøre? Ja, det er du flink til.

Det har Alfred lært meg.

Merra mi lunter veien frem

Enda så stivbeint hun er blitt

Hva hjelper det?

Pinner og ved kan hun vel dra

Traver det gjør hun nokså bra

På skikk'lig vei

På skikkelig vei, ja. Men Julla er snart utslitt.

- Vi burde kjøpe ny hest i dag. - Kjøpe og kjøpe!

Vi kunne få ny tjenestepike også!

Det var bare spøk. Men ny hest...? Julla får holde noen år til.

Da kan vel Lina også holde noen år til.

Du og jeg tar en tur til krøttervollen -

- og ser på handelen, selv om vi ikke skal kjøpe noe.

- Bli med, Alfred! - Nei du! Vi skal drikke kaffe!

- Jeg har gledet meg hele året. - Og vi selger eggene og ulla, Ida.

- Og vet du hva? - Nei, hva da?

Vi må kjøpe nytt skrivehefte. Til Emils streker!

Det glemmer jeg ikke.

Anton! Husk at vi skal spise middag hos fru Petrell.

Det glemmer jeg ikke. Jeg er ikke gal sånn!

Det er billig for den kua!

Oppfør deg skikkelig nå!

Skal du ha en kvige?

- Da bør du slå til straks. - Jeg får se meg om først.

- Hva heter den? - Lukas.

Den skulle passe akkurat til vår Markus.

- Hvor gammel er den? - Tre år.

Så fin hest du er! Deg skulle jeg hatt!

- Hva koster den? - 300.

- Er ikke det mye? - Ikke for den fine hesten.

- Kanskje 250... - Nei. 300.

Om han bare hadde hatt 300 kroner... Men hvor var pappa?

Å presse 300 kroner av pappa ville være som å presse dem rett av berget.

Emil rev og slet i alle han trodde var pappa, -

- men det var aldri Anton Svensson fra Katthult.

Kjenner noen denne lille gutten?

Faren hans er blitt borte!

Emil!

Elendige unge! Hvor har du vært? Må du bare stikke av?

Det snakker vi om siden. Det er en hest du må se!

Her skal ikke kjøpes noen hest!

Det koster ikke noe å se på den!

Ett-to-tre hundre.

- Den er vel snill? - Visst er den snill.

- Hvorfor er den ikke skodd? - Den er jo bare tre år.

Det må jeg få gjort. Det fins vel en hovslager her?

Emil da. Ikke gråt. Vi kunne ikke ha kjøpt den.

Den kostet for mye.

300 kroner. Det skjønner du vel.

Du skal få et kremmerhus med polkagriser.

Koste hva det koste vil!

Alfred! Så umulig du er!

- Alle andre forlover seg. - En del er helt toskete, -

- mens andre tenker seg om. Og jeg er en sånn.

Vi er jo festefolk, og da kunne du godt kjøpe ring...

Jeg spanderer kaffe og gir deg en klem iblant. Det får holde.

- Ring kjøper jeg ikke. - Vi er jo festefolk!

Der kommer husbond og Emil!

Alfred!

Du kan tro jeg har sett en hest! Lukas!

Akkurat en sånn som vi skulle hatt.

En tykk mann kjøpte den. Jeg får aldri se den mer.

- Du er visst lei deg. - Det er klart jeg er det.

Jeg skal kjøpe noe til deg. Vil du ha en leirgjøk?

Emil fikk leirgjøken, og det ble straks litt bedre der alt det triste satt.

Leirgjøk kan du kjøpe!

Hun har prøvd 17 ganger å få meg med i den butikken!

- Hvorfor det? - Det skjønner du vel!

Tenk om jeg ikke hadde strittet imot!

- Tro når kometen kommer? - Vil du den skal komme?

- Det er det samme for meg. - Du skal være glad i dag.

Vil du ha en leirgjøk?

Nei takk!

Alfred og Lina skulle se til hestene og spise nisten.

- Blir du med og spiser? - Nei, vi skal spise hos fru Petrell.

Hvor er pappa, forresten?

Ikke nå igjen! Som han roter seg bort!

- Jeg vet ikke hvor han er. - Neste gang får han bli hjemme!

Sånn kan jeg ikke ha det!

Fru Petrell var veldig fin, så det var rart at hun ville be Katthult-folket -

- til middag. Det kunne da ikke være fordi Emils mor pleide å ta med -

- sin gode pølse til henne? Så vill etter pølse kan vel ingen være!

Gjestene skulle få både oppvarmet fiske- pudding fra dagen før, og blåbærsuppe.

Velkommen! God dag, alle sammen!

Jeg har med meg litt pølse...

Nei, men for en overraskelse! Så snilt!

Og du lille... Men hvor er Emil?

Den som visste det. Elendige ungen! Det ville -

- vært lettere å holde styr på en neve lopper!

Rett overfor fru Petrell bodde byens borgermester.

I hagen gikk sønnen Gottfrid.

Når to små gutter av samme ulla møtes, tennes liksom et lys i øynene deres.

En sånn lue skulle jeg hatt. Får jeg låne den?

Nei, den trenger jeg selv. Men jeg kan låne styltene. Får jeg det?

- Ja, men du greier det nok ikke. - Vi får vel se!

Tror du man kan gå over gjerdet med dem?

Nei, men prøv.

Litt blåbærsuppe!

- Jeg er så fryktelig nervøs i dag! - Hvorfor det?

Dere har vel lest om kometen!

- Ja visst. - Den skal jo komme i dag!

- Hele Vimmerby står på hodet! - Ja, jøye meg!

- Kanskje siste blåbærsuppen vi får! - Da er det best jeg tar mer!

Kometen!

Emil!

Elendige...! En uke i snekkerbua!

Løp og hent... kaldt vann! Hun må ha kaldt vann på pannen!

Kjøkkenet! Kaldt vann!

Skal det ta sånn tid å få tak i litt vann!

Stakkars fru Petrell!

Kanskje dette hjelper.

Det er lurt å lage mye blåbærsuppe så det holder ved ulykker.

Det trengs ikke noe vann. Jeg har kurert henne.

Emil!

Elendige unge! Jeg vet en som skal kureres i snekkerbua!

- Elendige unge! - Anton!

Nå er du visst ren.

Du har litt igjen i øret, men det får være. Jeg klarer ikke mer.

- Skal jeg hjelpe deg? - Nei, hold deg unna!

Forsvinn!

Og kom ikke igjen før vi skal dra hjem!

Og ikke velt hele Vimmerby! Om du nå kan la være!

Du kunne vel ikke gå gjennom Saharas ørken -

- uten å rive ned noe! Anton! Anton, å Anton!

Snart var markedsdagen ugjenkallelig over.

Men folk fortsatte å more seg i gatene, -

- for tenk for en dag! Borgermesterens fødselsdag -

- og kanskje siste dag på Jorden hvis kometen kom fykende.

Gud velsigne vår gamle mor, som går på gulvet og bysser

Jeg har skodd mange hester, men ikke maken til denne!

Pass ditt, så skal vi holde hesten!

Kom med hoven nå.

- Det var da merkelig! - Dette greier du ikke.

Emil syntes hesten oppførte seg som Lina når hun ble kilt.

Den hesten går det ikke an å sko. De har prøvd tjue ganger i Tuna.

Sånn en lusbikkje av en bonde som ikke sa det!

- Da hadde du ikke kjøpt den. - Jeg skal stevne skurken!

Hva skal jeg med den hesten? Ta den hvem som helst!

Jeg kan ta den!

Du, småen? Den sparker deg i hjel før du kan si mamma!

Han mente jo ikke at han ville gi bort hesten, -

- men når så mange hadde hørt det, måtte han finne på noe lurt.

Du kan forresten få den - på én betingelse!

At du holder den, så vi kan sko den!

Jeg vet du er kilen, men jeg skor deg likevel. Bare vær rolig.

Ja, den var kilen. Den sparket og vrinsket fordi den holdt på -

- å le seg i hjel når noen rørte ved beinet.

Jeg lover å ikke kile deg. Jeg tar ikke i beinet, bare i hoven.

Det får jeg vel lov til?

Prøver du å snakke med den? Tror du det hjelper?

Vi får vel se!

Nei! Den sparker deg i hjel! Hører du ikke hva jeg sier?

- Det var det verste...! - Sko nå! Jeg holder.

I alle dager!

Han skjønner seg bedre på hester enn hestehandler'n sjøl!

Da hesten var ferdig, ble hestehandleren urolig, -

- for nå ville han ikke gi bort hesten.

- Dette skulle vel holde. - Ikke prøv deg. Du lovet ham hesten!

- Det er jo urimelig! - Gutten skal ha hesten! Sagt er sagt!

Ta den da!

Ta den og forsvinn så jeg slipper se dere begge to!

Hesten min! Min hest. Min Lukas!

Gottfrid! Kom og se!

- Hvem sin hest er det? - Min!

- Du juger! - Det gjør jeg ikke!

Og pappa som sier jeg er for liten til å ha hest!

Han sier det! Ingen i min alder har hest, sier han!

- Så fin den er! - Pappa'n din burde se den!

Han sitter jo bare der inne og har selskap!

- Han kommer ikke ut. - Jeg skjønner...

Vi får ordne det på en annen måte.

Hvordan?

Vimmerbys største sønn gjennom tidene...?

Nå overdriver dere vel litt, selv om jeg må innrømme -

- at jeg blir rørt av alt dere har sagt!

Jeg hever glasset og drikker for alles vel og ve!

Hva sier du nå da?

Ser du nå at noen har hest?

Om du har vært i et selskap hvor det kommer inn en hest, -

- så vet du at noen ter seg som om de aldri hadde sett en hest.

- Er det din egen hest? - Ja visst!

En fin hest!

Alle skrek av latter. De hadde ikke bedre vett.

Nå husket Emil at han skulle hjem til Lønneberga.

- Jeg må hjem nå, Gottfrid. - Det er kanskje best -

- før pappa kommer frem av kremen. Så heldig du er -

- som har egen hest! Men vi skal ha fyrverkeri!

Det skulle jeg gjerne se.

Jeg har aldri sett fyrverkeri i hele mitt liv.

Vi kunne prøveskyte en og se om det er noe futt i dem.

Bare denne vesle hoppeloppa.

De futter alle sammen!

Hjelp! Brann!

Rop på brannvesenet!

- Kometen! - Hjelp! Kometen kommer!

- Nå har jeg endelig sett fyrverkeri. - Ja, det har du jammen gjort!

Emils pappa var fornøyd med Emil, selv om han hadde -

- skremt vettet av fru Petrell og hele Vimmerby.

Men han hadde også skaffet en hest helt gratis.

Slik en gutt hadde ingen annen. Ingen snekkerbu denne gangen!

Svært så munter du er!

Synes du som jeg så rider vi, for nå kjenn', for nå kjenn' -

- for nå kjenner jeg meg jeg meg fri

Lille hest, lille hest slike sprang du tar

likevel, likevel, likevel så sitter halen fast

Så pigg avsted og ryk og renn Og hei sann-sa er du med på den

så løp og skrik og kom igjen

i bare, blanke messingen

og hyl og skrik og tjo og hei

og hei sann-sa hvor det smalt i den

så pigg avsted og ryk og renn og hei sann-sa er du med på den

og hei sann-sa er du med på den og hei sann-sa er du med på den

Det ble stadig mer høst, og stadig gråere og mørkere -

- ble dagene i Katthult og Lønneberga og hele Småland.

Fytterakkern!

Lina likte ikke å gå i fjøset 5 om morgenen og måtte ut i mørket.

Ja da!

Jeg kommer, jeg kommer!

Og sviker du meg nå så slokker min sol

og brystet mitt brister av angst

Da finnes på jorda fra pol og til pol

ei noen som kan gi meg trøst

Lina syntes høsten var trøstesløs, men noe likte hun da også.

- Av og til var det husforhør. - Skal husforhøret -

- være her denne gangen? Er det vår tur?

Søndag om en uke. Da må du svare riktig!

Husforhør liker jeg!

Skjønt ikke alle spørsmålene! Av og til vet jeg knapt hva jeg skal svare.

Du er nok ikke så sterk i bibelhistorie, du.

Men det vet sognepresten, så du får nok bare enkle spørsmål.

Lina gledet seg til all den gode maten, og ikke bare hun.

Til husforhør kom alle i hele sognet, til og med fattighuslemmene.

Ja, husforhør vet du vel ikke noe om, -

- men den gangen måtte folk ha litt greie på bibelhistorie og katekisme, -

- og presten undersøkte hvor mye folk visste.

Må du forhøre meg? Holder det ikke at presten gjør det?

Du sier jo alltid feil! "Vi skal frykte og elske Gud -

- slik at vi frykter og elsker vår ektemake."

Få se nå: "Vi skal elske og frykte -

- vår elskede make." - Du kan jo ikke lære!

Og Gud sa: La oss skape mennesker i vårt bilde.

Først skapte han mannen og kalte ham Adam.

Så skapte han kvinnen og kalte henne Eva, -

- som betyr mor til alt liv.

Og Gud velsignet dem og sa til dem -

- vær fruktbare og fyll jorden.

Presten hadde fortalt lenge og vel om Adam og Eva -

- som bodde i Edens hage og var de første menneskene.

Han trodde nå at alle hadde lært seg det.

Nå Lina: Hva het våre første foreldre?

Tor og Frøya!

Emils mor ble skamfull, for Tor og Frøya -

- var jo noen gamle guder folk trodde på i hedensk tid, -

- lenge før de hadde hørt om bibelhistorien.

Husker du ikke at de første menneskene het Adam og Eva?

Jo! Og Gud skapte dem i sitt bilde!

Nettopp. Først skapte han mannen, og så...

Og så tok han et rivjern, og av det skapte han kvinnen!

Men Lina, ikke et rivjern! Et ribbein!

Ja, sånn var det jo...

Har du tenkt over at selv du er skapt i Guds bilde?

- Har ikke tenkt så mye på det. - Du er et Guds underverk!

Ser du ikke det merkelige ved at han har skapt deg?

Joo, men det er klart at -

- selve meg var vel ikke så vrient å lage, -

- men alle disse krumelurene i ørene -

- må ha vært et styr å få til!

Stakkars Emils mor syntes hele Katthult ble skjemt ut når Lina svarte dumt.

Emil!

Tor og Frøya!

- Du er og blir en hedning! - Det var så mye rot!

Hvorfor må jeg holde orden på alt?

- Nå er det snart klart. - Sånn en overflod!

Det er bibelhistorien som er det viktigste, -

- men du legger mer vekt på kjøttboller og salat -

- og pølse og ostekake! - Alt til sin tid!

Katekismen har sin tid og ostekake sin!

Ostekake hadde sannelig sin tid.

Det var hyggelig at det smakte. Forsyn dere nå.

Vil du stenge for hønsene, Emil?

Her har du litt brød.

Fine hesten min!

Jeg har ikke noe med til dere.

Når jeg kommer tilbake, får dere selskapsmat!

Bortenfor grisefjøset lå dassen. Den ble kalt slik da.

Den hadde et finere navn også: Trissebua, -

- etter drengen Trisse, som hadde bygget den.

Nå har jeg haspet, nå har jeg haspet overalt!

Emil!

Nå har jeg haspet, nå har jeg haspet overalt.

Foldekniven ligger selvfølgelig i hverdagsbuksene!

Det må vel komme noen før eller senere, -

- men den blir det synd på, for den dreper jeg!

Det var ikke snilt av Emils pappa, -

- men man kan jo skjønne at han var sint.

Jeg mener det er kommunens plikt å reparere prestegården -

- snarest mulig.

Og fattighuset trenger ettersyn, men det tar vi senere.

Vi kan leke med kalosjene!

Vet du hvem sine dette er? Sogneprestens!

Således...!

Dessuten...!

Jeg skal ut om det så blir gjennom det vinduet!

For nå er jeg sinna!

Er en bare sinna, så går det!

Hva gjør en kirkevert som henger med forparten -

- i regnet og bakparten på dass? Skriker på hjelp?

Nei, han vet at om dette blir kjent, -

- så blir det et latterbrøl som ikke stilner -

- så lenge det fins liv i Lønneberga og i hele Småland.

- Husforhør er ikke noe gøy. - Jo! Og bra for grisene.

Så fin mat får de aldri ellers.

Emil!

Hent Alfred og be ham ta med en kilo dynamitt!

For nå skal Trissebua jevnes med jorda!

Kom fort! Og ta med en kilo dynamitt, om du har!

Slik elendighet! Dynamitten var nok ikke alvorlig ment, -

- men han måtte sages løs!

Bare vent til jeg kommer løs! Da får du det ikke moro!

Hva står du der med paraply for?

- Så det ikke skal regne på deg. - Jeg er jo klissvåt alt!

Jeg blir forkjølet og får lungebetennelse!

Nei da. Det viktige er å være tørr på bena.

Ja, det er det viktige! Og nå er det snart ferdig.

- Oi, oi! - Nå, du!

Emil! Elendige unge!

Lukk opp!

Jeg hører ikke!

Så går en dag ifra vår tid

og kommer ikke mer

Og nok en natt med Herrens fred

til jorden senkes ned

- Hvor har du vært så lenge? - Det snakker vi om siden!

Å Herre full av nåde...

Tusen takk for i dag!

Da takker vi vertskapet for i dag.

Nei, se her!

Emil har vært på ferde igjen.

Dette er ikke min!

- Er ikke det prestefruens? - Hit kommer jeg ikke mer!

Adjø.

Adjø da.

Og takk.

Jeg setter ikke mine ben i Katthult mer!

Men livet i Katthult gikk videre.

Emil!!

Alt var som før.

En kveld satt alle i kjøkkenet og stelte med sitt.

Det vokste opp en blomst på Oleannas lille grav

og den blomsten den betyr at Oleanna trofast var

- Faen! - Hva er det? Skar du deg?

Det hjelper ikke å banne!

Ikke noe banning i mitt hus!

Nå skal vi se, Alfred.

Svært som det blør!

Nå kan jeg spikke rivepinner igjen.

Emil og Alfred spikket rivepinner om vinteren.

Alle rivene skulle repareres så de var i orden til våren.

Hjelp!!

Ikke forstyrr Lina i arbeidet!

Jeg må gjøre det med en som er kilen!

Da passer jeg godt!

Rett før jul kom den første snøen.

Av spøkelser jeg har sett, var det i prestegården det fæleste!

Det sto der i mørket på loftet og hadde ikke noe hode.

Det har visst ikke du heller, Krøsa-Maja!

- Og skrem ikke ungene! - Jo! Hadde det ikke hode?

Nei! Nå sier jeg det ikke!

Det snør! Har dere sett!

Og så nordavind! Da blir det uvær!

Hvordan skal jeg komme hjem da?

Du får sove på kjøkkenet med Lina.

Da ligger du stille som en død gris! For jeg er kilen!

Ligg stille selv, dumme jente!

- Er det noe i veien, Alfred? - Tommelfingeren verker.

I alle dager! Er den ikke bedre? Vi får se på den.

Som det ser ut! Blodforgiftning!

- Det er farlige saker! - Er det blodforgiftning?

Så galt er det vel ikke, men det ser ikke bra ut.

Jeg skal legge på sublimat-omslag.

Er det ikke bedre i morgen må du dra til Mariannelund -

- og la legen se på det. - Det er blodforgiftning!

Blæ, blæ, blæ! I våres sa du jeg hadde tuberkulose!

Det raslet jo i lungene så hele Katthult hørte det!

Den natten snødde og stormet det i hele Småland.

Alfred må nok skuffe snø i hele dag!

Skjønt den kommer igjen like fort.

Hvor er han? Hvorfor kommer han ikke og spiser?

Han pleier så menn å passe måltidene!

Han er vel ikke syk?

Lurt av Emil å rydde vei til snekkerbua!

Den kan det fort bli bruk for!

Dumme Lina som ikke skjønte at Emil skulle til Alfred.

Er det deg, Emil?

Så kaldt det er her. Hvorfor har du ikke fyrt?

- Hva er det? - Jeg... vet ikke.

Kommer du ikke og spiser?

Jeg er ikke sulten.

Nå ble Emil urolig. Om Alfred ikke var sulten, -

- så var det noe alvorlig i veien.

Da Emil hadde tent opp i peisen, løp han etter mamma.

Alle ble med, for nå var de urolige.

- Bevares som det ser ut! - Ja, det er blodforgiftning!

Hva sa jeg? Når de røde stripene når hjertet, da dør han!

- Alfred... - Stille, Krøsa-Maja!

Johannes i Bäckhult gikk det sånn med.

Han bare døde. Det var blodforgiftning!

Og tjenestepiken i Bastefall. Blodforgiftning. Hun bare døde!

Nå tier du stille!

- Alfred! - Ja, vi skal ikke gi opp!

Det finnes midler. Ta en hårlokk og litt av skjorten -

- og grav det ned midt i natta nord for huset. Husk nord!

- Du er sprø! - Og så en besvergelse.

Tvi, tvi, tvi, fra den onde er det kommet til han far.

- Tvi, tvi, tvi. - Det er nok med det -

- Alfred sa da han skar seg. Skal det graves ned noe i dette været, -

- får du gjøre det selv! - Da får det gå som det går!

- Kjerring-gnål! Alfred blir snart bra! - Ja, visst blir han frisk.

Klart du blir bra igjen, Alfred... Det skjønner jeg vel!

Men hvordan få inn en likkiste gjennom den smale døra?

Pappa! Du må kjøre Alfred til legen som mamma sa!

Det er umulig i dette været!

Du skjønner vel at vi vil gjøre alt for Alfred!

- Du ser vel all snøen! - Det bryr jeg meg ikke om!

Fy søren! Han skal vel ikke bare ligge der og dø!

- Det får vi håpe han ikke gjør. - Så kjør ham til legen da!

- Det går ikke! - Jeg som hadde tenkt vi skulle -

- gifte oss til våren! Nå blir det ikke noe av det!

Her sitter jeg med fire laken og et dusin håndklær!

Du har jammen bekymringer!

- Mamma! - Det går ikke, Emil!

Nå skjønte Emil at det ikke var noen hjelp å få.

Hele dagen satt Emil hos Alfred. Det var den lengste dagen i Emils liv.

Er det deg, Emil?

Han hatet snøen så hett at all snø i Lønneberga -

- og hele Småland burde kunne smelte av det.

Men det var visst meningen at verden skulle forgå i snø.

Hvordan går det, Alfred? Jeg har med kjøttsuppe.

Jeg vil ikke ha noe.

Bare litt!

Du kan ikke ligge der og sulte ihjel heller!

Nei takk. Bare la meg være i fred.

Du må i hvert fall spise, Emil.

- Mamma, hva skal vi gjøre? - Om jeg bare visste det!

Jeg vet ikke...

Alfred. Alfred!

- Stakkars! Er du så ferdig? - La ham være i fred!

Mor sa du skulle i seng. Jeg kom for å hente deg.

Det kan du jo tro! Jeg skal ligge her hos Alfred.

Og slik ble det.

Emil fant en gammel madrass og et hestedekken. Mer trengte han ikke.

Kom da!

Natten gikk. Emil kjente mer og mer hvor galt dette var.

Snart ville det være for sent. For evig for sent å forandre på det.

Klokka 4 om morgenen bestemte Emil seg.

Alfred skulle ikke bare ligge der og dø! Nei!

Nå skal vi til legen. Hører du meg?

Emil måtte avsted før noen stanset ham.

Han hadde en time, og ingen vet hvordan han slet den timen.

Nå er det jeg som bestemmer, Lukas. Vi må forte oss før Lina våkner.

Avsted, Lukas!

Snø overalt! Lukas hadde ofte vært i Mariannelund -

- og husket kanskje hvor veien gikk.

Ta i, Lukas!

Emil var sterk som en liten okse og skuffet snø -

- så han aldri glemte det.

Man blir sterk når man må, Lukas!

Tenk om pappa hadde rett da han sa det ikke gikk.

Det må gå, Lukas!

Trekk, Lukas!

- Lever du ennå? - Nei, jeg er nok død.

Pannekakestedet! Jeg henter hjelp!

Hva i alle dager!

- Ikke noe vær for en unge! - Kan du hjelpe meg?

Alfred er på sleden og han er så syk.

- Vi sitter fast i en grøft. - Og far? Du er vel ikke alene!

Jo, jeg er alene.

- Alfred er så syk! - Jeg får vel hjelpe deg da?

Tusen, tusen takk!

Lukas er helt utslitt. Han orker ikke mer.

Får jeg låne hesten din det siste stykket?

Har du først gitt deg ut i uværet, så får du klare deg med øket ditt!

Jeg greier ikke mer, Alfred!

Alfred, er du død?

Du og jeg, Alfred!

Er det brøytet helt til Mariannelund?

Om du forter deg. Om en halvtime har nok veien føket igjen.

- Vær så god neste. - Alfred ligger i sleden og dør.

Gunnar og Erik, hjelp meg!

Avsted, folkens! Jeg har annet å gjøre.

Emil ble redd. Tenk om det likevel var for sent.

Tenk om Alfred ikke kunne reddes...

Du får alt jeg har om du gjør ham bra. Hesten min også.

- Tror du det går? - Behold hesten din og det andre.

Jeg gjør likevel alt jeg kan. Men jeg kan ikke love noe.

- Er det deg, Emil? - Ja, men han burde gå ut litt, -

- for jeg må skjære litt.

Han er nok litt redd. Det er best jeg er hos ham.

Har du fått ham hit, så greier du nok det også.

Emil holdt Alfreds friske hånd i et godt tak -

- mens legen skar i den andre. Alfred sa ikke et pip.

Han verken skrek eller gråt. Bare Emil gråt litt, -

- men inni seg, så det ikke kunne merkes.

- Du og jeg, Alfred! - Ja, du! Du og jeg!

- Kommer du hjem nå, Alfred? - Ja nå kommer jeg hjem!

Det kan du takke Emil for!

Jeg har alltid likt den gutten. Rart at folk alltid klager på ham.

Noen streker gjør alle gutter.

Mor og far! Emil og Alfred kommer!

Nå var det andre toner! Hele Lønneberga visste om -

- Emils storverk. Ingen ville sende ham til Amerika mer.

- Nå kommer Emil. - Og Alfred!

Gjør de? Endelig!

Far! Far! Nå er de her! Emil og Alfred!

Å gudskjelov!

Stakkars Emils pappa! Da de oppdaget -

- at Emil og Alfred var borte, ble han så fortvilet -

- at han fikk vondt i magen og måtte gå til sengs.

Han trodde aldri han skulle få se gutten sin igjen.

Siden hadde han hørt at Emil var i god behold, -

- men han hadde ennå vondt i magen da Emil kom hjem.

Nå er jeg her igjen!

Jeg ser det...

Du er en fin gutt, du, Emil.

Vår Emil er flink, han!

- Er du veldig syk, pappa? - Nei, bare litt vondt i magen.

Jeg har et varmt grytelokk. Det lindrer så godt.

Det er det beste som fins for vondt i magen.

- Nå må det visst varmes. - Det kan jeg gjøre.

Jeg er så vant til sykepleie.

Da kan du gi meg et glass saft.

Dette er nok den mest berømte tommelen i hele Lønneberga!

Ikke så bråkjekk! Blodforgiftning er langvarig!

En er syk lenge etter at en er blitt frisk!

- Jeg vet hva jeg snakker om! - Og så blir det tuberkulose...

Det var sant! Legen sendte med et brev!

"Dere kan være stolte av gutten deres," sto det i brevet.

Etterpå skrev Emils mamma i det blå skriveheftet:

"Min Gud, som det trøstet mitt arme morshjerte, -

- som så ofte har vært fortvilet for Emil.

Nå har du ikke blodforgiftning. Vi kan gifte oss til våren.

Det lover jeg ikke! Jeg har en tommel til!

Jeg kan få blodforgiftning i den også!

Da graver jeg deg ned nord for huset. Ikke Mariannelund flere ganger!

Best å høre på Emil!

Nå, pappa!

Ulykksalige gutt! Hvor mye varmet du det?

Jeg trodde det skulle være som et strykejern.

- Jeg henter kalkliniment! - Nei, jeg står opp!

Ingen kan ligge syk her når Emil er hjemme.

Norske tekster: Stephan Lange Sandemose