Original subtitles

Du er fin.

Det var veldig fint.

Det føles litt rart, syns jeg. Syns du ikke det?

Og så fantastisk!

Jeg skal ikke holde noen lang tale. De fleste her -

- vil heller høre sin egen stemme. Heller høre sin egen stemme.

Fra denne siden syns det nesten ikke.

Det må du huske å tenke på når de tar bilder.

Hei.

-Patetisk! -Hva da?

Du. Du har glemt litt botox over høyre øyebryn.

Jeg ser det når du tenker. Har jeg ikke sett før.

Jeg får fortsette. Jeg skal i et bryllup snart.

Norske tekster: Mari Andresen

-Er alt bra? -Ja, absolutt. Skulle bare tisse.

-Hva med deg? -Det går bra. Litt mye folk bare.

-Jeg vil gjerne at vi blir enige om noe. -OK. Hva da?

-At vi ikke sier noe om at du er gravid. -Hvorfor det?

Fordi det er Henrik og Tomines dag. Og det er jo fremdeles veldig tidlig.

-Ting kan skje. -Som hva da, for eksempel?

Som moren din sa, du er 37. Ting skjer.

Ja, med dem som er yngre også.

-Greit? -Greit.

Jeg skal ikke snakke om det fordi jeg kan spontanabortere?

-Eller ungen viser seg å ha Downs? -Jeg sa ikke det.

-Det er tidlig, og det er deres dag. -Det er deres dag.

-Jeg forstår hva du mener. -Bra.

Stoler du ikke på meg, Adam?

Det føles nesten som om du tenker mer på graviditeten enn meg.

-Er det noe galt? -Jeg vet ikke. Er det?

Jeg tror bare du er superstressa fordi du skal holde tale.

Bare kos deg og slapp av med et godt glass vin. Eller ta to.

Du drikker jo for to nå, ikke sant?

-Hallo! -Det går fint. Snart ferdig.

-Det verste er gjort. -Har dere sett William?

-Nei, ikke på en stund. -Greit.

-Hei. -Gratulerer. Gud, så fint det var.

-Gratulerer. -Hyggelig at du også kom. Hei.

-Hei. Gratulerer med dagen. -Takk.

-Hei. -Hei. Hyggelig at du kom.

Har du sett mannen din?

Nei ... Da fortsetter jeg. Kos dere.

-Der var du. -Ja.

-Går det bra? -Ja.

Bli med på festen, da. Du kan ikke bare stå her ute.

Ta med deg to.

Jeg fant ham.

Han tok med to, han.

Dette er første gang jeg med hånden på hjertet kan si -

- at jeg står ved siden av en kvinne som virkelig fortjener meg.

Du er veldig vakker i dag. Skål! Din skål!

Ja da!

Vi tar en skål!

Jeg skal ikke holde noen lang tale.

De fleste vil sikkert heller høre sin egen stemme. Jeg ser på deg, Henrik.

Jeg har kjent Henrik i mange år.

For meg er han en nestor når det gjelder å forene -

- alt det som er viktig i livet. Han er en intuitiv entreprenør.

En gründer med gjennomføringsevne. En naturbegavet spekulant.

Dessuten en god leder, livsnyter og en fantastisk venn.

Men først og fremst er han en familiemann.

Henrik er den stolteste faren jeg kjenner.

Han er alt dette, men han har flere ganger sagt:

"Jeg hadde ikke vært noe uten familien min."

Da jeg så dere to der oppe i dag, ble jeg dypt rørt.

Ikke av å se dere sammen, det har jeg sett før, skjønt aldri så vakre.

Jeg blir rørt fordi det er vakkert når bra folk får alt de fortjener.

I en verden som ofte kan virke kald, kynisk, urettferdig og komplisert, -

- er det utrolig vakkert å bli påminnet hva som virkelig betyr noe.

Skål for det eneste som er viktig her i livet:

Familien og kjærligheten.

-Skål! -Wow ...

Skål!

-Ble det for mye? -Nei. Kjenn på responsen.

-Jeg ble helt rørt. -Tusen takk.

Adam ...

Once upon a time you dressed so fine.

Threw the bums a dime in your prime, didn't you?

Jeg ser ikke ut som noen av dere, jeg høres ikke ut som noen av dere.

Jeg er datter av en alenemor -

- som kom til Fredrikstad uten noe annet enn vilje.

Og jeg ville ikke byttet med noen.

For meg er det et perspektiv på hva som betyr noe.

Om forlatelse.

Men jeg er klar over at det beste man kan være, ikke alltid er best i alles øyne.

Vi mennesker er flokkdyr, og jeg har vært en av de andre hele livet.

En gang for lenge siden, sånn rundt tolv år, -

- som er like lenge som det har tatt Henrik å fri ...

Så tenkte jeg hvor mye mot det må ha krevd av ham å presentere meg -

- som kjæresten sin for mange av dere.

Jeg har aldri sagt det før, men jeg vil at du skal vite at jeg vet det.

When you have nothing, you have nothing to lose.

Det som betyr noe for meg, det jeg er redd for å miste, -

- er følelsen av å høre til.

Tusen hjertelig takk for at jeg får stå her i dag, blant den lille flokken min.

Det eneste sted hvor jeg fullt og helt hører til.

Skål!

Har du sett Henrik? Jeg er litt sugen. Når man snakker om sola ...

-Skal vi ta en liten time out? -Akkurat det jeg tenkte.

-Jeg henter William. -Det ser ut som han trenger det.

-Bare gå i forveien, dere. -Ja, det gjør vi.

Ingenting er verre enn selvpåført nederlag.

-Ja. Hva er ditt verste? -Hva da? Nederlag?

Jeg studerte jo i England.

Jeg var full av pågangsmot. Hadde selvtillit og trodde at jeg var smart.

Så klarte jeg faen meg å bomme på to eksamener.

På rappen!

Da kan vi ta den her, og så går vi inn.

For å få til noe må du jobbe og stå på.

Det er tusenvis som er smartere enn meg, men jeg jobber, jeg står på!

-Jeg er helt rå! Skjønner du? -Jeg vet ikke hva som var mitt verste.

Jeg vet hva som var verst på et overfladisk plan.

-Hva da? -Jeg kjørte BMW 3 kabriolet.

Jeg følte meg "on top of the world". Jeg kjørte til matbutikken og parkerte.

Da kom det en nyere utgave av samme modell forbi! Skjønner du?

En ny modell uten at jeg visste det! Dette var før Google.

-Du kødder. -Ikke på noen måte!

Tre ungdommer i bilen sitter og ser på meg. Jeg føler at jeg kjører et vrak.

-Fy faen, det var så vondt. -Var det da du kjøpte M3-en?

Den forsvant jævlig fort. Nei, jeg kjøpte X5.

Den siste før jeg gikk tilbake til Porsche. Men ...

-Overfladisk? -Ja, jøss, men smerten var ekte.

Men ikke overfladisk, da?

Jeg har ikke snakket med faren min på 15 år.

-Hei, hva gjør vi? -Spørsmål og svar.

-Hvor gamle er vi? Er vi tolv? -I hodet, ja.

Herregud. Greit, da er vi good.

Hva er det vanskeligste du har opplevd?

Er vi der? Det husker jeg ikke.

Men jeg kan fortelle hva det vanskeligste spørsmålet er.

-Og det får jeg ganske ofte nå. -Hva er det?

Hvor var du i går? Hvorfor kom du ikke hjem da du sa?

Det er det vanskeligste i hele livet. Men det er snart ferdig.

Syns ikke dere at utroskap er et veldig negativt ladet ord?

Kan det ikke kalles alternativt sexliv?

Vi er ikke skapt for å være monogame. Vi kan aldri bli lykkelige monogame.

Man kan leve monogamt og fornekte sin egen natur, men det blir en løgn.

Du snakker om livsløgn, du som har sterilisert deg og prøver å få barn?

-Hvorfor gjorde du det? -Fordi jeg ikke har tid til det der.

Husk at du snakker med en mann som prøvde å få au pair uten å ha barn.

Jeg er interessert i å bruke tiden min maksimalt.

Tid er det eneste jeg ikke har nok av.

Så kan dere si at jeg ikke vet hva jeg går glipp av.

Men jeg kan ikke savne noe jeg ikke vet hva er. Tid vet jeg hva er.

Og den kan jeg ikke få nok av. Så kan dere si at jeg kommer til å angre meg.

Men den biologiske klokken som det snakkes om, er en myte.

Den eksisterer ikke i virkeligheten.

Den er som klokken i Pulp Fiction. Den sitter i ræva til noen andre.

Jeg har aldri kjent noe til den. Det var jo derfor jeg ville ha au pair.

For at småtingene i hverdagen skulle gli bedre: Har jeg nok tannkrem?

Sånne ting. Livet er fullt av sånt.

Små tidstyver som prøver å hindre meg i å leve livet maksimalt hvert sekund.

-I å nyte. -Jævlig filosofisk.

Men jeg kan godt gi til veldedighet. Det gjør jeg. Barnehjem, f.eks.

Jeg vil ikke at barn skal lide, jeg vil bare ikke ha noen selv.

Jeg har gitt litt av og til når spørsmålet kommer opp.

Men jeg har ikke noe behov for å reprodusere en versjon til av han her.

Vet dere hva det er? En narsissistisk selvmotsigelse.

Man får barn for å leve i framtiden.

Samtidig er det det som hindrer deg i å leve fullt ut her og nå. Fy faen!

-Godt sagt. -Vår nese kan lukte 50 000 lukter.

Ikke nå lenger. Vi bytter.

-Går det bra, William? -Ja, du er så stille. Hva skjer?

-Har ikke så mye å bidra med, bare. -Det likner ikke deg.

-Jeg kan godt gratulere deg? -Hvorfor det?

Du skal bli far.

-Hvordan vet du det? -Kona mi sa det, fordi kona di sa det.

-Det er ikke ditt. -Nei, så klart ikke.

Så enten er kona di jomfru Maria, eller så har hun pult noen andre.

Vet du hva? Jeg syntes det var bedre da de hadde sydd igjen kjeften din.

I sak så har du rett.

Fy faen, se på denne gjengen. Jævlig fin gjeng, ass.

Vi har alt. Det er så jævlig beautiful.

Og du, Henrik har gifta deg. Nygift. Gratulerer. Fy faen.

William, det er bryllup. Vi orker ikke noen følsom vareopptelling nå.

Det er ikke noe problem. Vil du snakke, så bare snakk.

Har du fått en åpenbaring fordi du skjøt deg i hodet, så vær så god.

Har du sett lyset og vil leve alternativt, så vær så god. Vi lytter.

Fint. Kjør på.

Nei? Ingenting å si?

Da er det på tide å få høre hvorfor.

-Hvorfor, William? -Hvorfor skjøt du deg?

Hva fikk deg til å tenke at det var det beste for alle?

Å stappe ei hagle i kjeften og trekke av? Hva?

Du, hvis du ikke har skjønt det, er vi vennene dine. Vi er her for hjelpe deg -

- før det går så langt at du syns det virker som en god løsning.

Kona di virker ikke særlig glad for at du overlevde. Vi er de eneste du har.

-Adam, ikke ... -Du forteller hvorfor.

Jeg ...

-Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg. -Bare si det som det er.

-Pass på så ingen hører det, da. -Ingen hører det.

Greit, jeg kan fortelle det. Det spiller ingen rolle.

-Jeg tapte jævlig mye penger. -Og ...?

Er det bare det? Er du blakk?

Jeg hadde en kjempedeal. Skulle få med dere på det, og det gjorde jeg ikke.

En meglervenn i New York visste om en som hadde fått løyve til å bygge -

- en bitcoin-fabrikk som var godkjent av Bank of America. Fysiske bitcoins.

Bitcoin som vanlig valuta. Stort.

Det var et nystarta selskap som ikke var på børs ennå. De trengte kapital.

Alle visste at idet de gikk ut med informasjonen, -

- ville verdien stige 100 ganger. Mer, kanskje.

Så jeg gikk inn med mine penger.

Så skyldte jeg han svensken ti mill. etter et aksjetap.

I hvert fall følte jeg at jeg gjorde det.

Jeg hadde gjort en skikkelig ræva plassering, så jeg følte på det.

Han fra St. Tropez? Han med eiendom?

-Hva het han igjen? -Mikael Beskow.

Han ble invitert med. Da hadde jeg ikke plass til flere.

Så da fikk jeg dårlig samvittighet overfor dere, det var jo en no-brainer.

Dette er september. Alle veit at bitcoin kommer til å eksplodere.

-Hva skjer? -Så trekker banken avgjørelsen.

De snur fullstendig. Nekter kundene å handle bitcoin med kort fra banken.

-Og selskapet går aldri på børs. -Hvor mye har du tapt?

-90 fra meg og 60 fra svensken. -Du kunne lånt av meg når som helst.

Så kommer det noen etter meg.

Det kommer noen etter meg ut av det blå.

Skjønner dere?

Svensken vil ha tilbake penga sine.

Han leier noen, så jeg tenker at jeg også må leie noen.

Så de ikke kommer etter meg og familien min!

Så jeg leier ...

De skal sende et jævlig tydelig signal, og det gjør de.

De brekker ryggen på ham, så han havner i rullestol.

Men kjære deg, William, har du bedt noen om å knekke ryggen hans?

-Hva sa du? -Hvem er ute etter deg nå?

De samme folka! Han jævla svensken har så jævla mye penger!

Han har betalt mer enn meg!

-Fy faen, altså! -Hva vil de, da?

Han skal vel ha penga sine, og så er han jo blitt lam! Han er vel fornærma!

Den kvelden kom de ned på hytta.

Jeg kan ikke snakke med dere, for dere har jo dratt.

Og jeg tenker: Føkk it, jeg har levd nok for tre liv.

Jeg er rusa og har holdt på. Jeg er full og kjører på.

"Det er ikke en kjeft som bryr seg om jeg runder pent av nå."

Historien blir rein og fin. Ja, han ble deprimert, skjøt seg, ferdig med det.

Tenk dere hvis det kommer ut nå. Da blir jeg han som tapte 150 mill., -

- prøvde å skyte seg, ikke greide det, og er i fengsel med voldsdom.

William, William, nå tar vi dette fra begynnelsen.

-Det er helt krise, ikke sant?! -Vi tar det fra begynnelsen.

-Nå drar vi til St. Tropez. -Hvorfor det?

For å snakke med svensken.

-Dere må ikke blande dere inn i dette. -Du har akkurat oppsummert alt.

Vi lar ikke noe skje med deg.

Du ... Vi er her.

Til og med Adam er her. Du ...

Jeg vil bare ha sagt én ting sånn på tampen:

-Du er jævla tjukk i huet ditt! -Ja. Ellers hadde du ikke overlevd.

-William, vi ordner dette her. -Ja, selvfølgelig.

Dette går fint. OK?

-En siste? -Det tror jeg er en bra idé.

Men så holder det for en liten stund, så vi oppfører oss noenlunde normalt.

Du ...

-William, du har litt her. -Ikke det de tenker på når de ser meg.

Husk, vi er glade gutter. Helt normale gutter.

-Det kan jo alle se. -Glad, glad, glad ...

-La oss ha det gøy! -Søte og rare gutter!

Fin. Ja, ja. Du er alltid fin.

-Hva holder du på med? -Hva?

Vi ble enige om ikke å si noe! William gratulerte meg.

-Det er jo bare vennene våre. -Hva er det du ikke skjønner?!

-Hei! -Hei ...

Rebecca. Vi har hilst fem ganger.

-Naturligvis. Unnskyld. -Jeg ville bare gratulere så mye.

Du skal jo bli far.

Ja, Hermine drikker jo ikke i dag. Jeg måtte dra det ut av henne.

Er det ikke fantastisk? Jeg bare ...

Vi har jo prøvd så lenge, og jeg er så kort på vei.

-Så vi snakker ikke om det. -Det er jo ikke hemmelig?

-Ikke noe vi prater om heller. -Sorry!

Nei, alt i orden.

-Når får hele festen vite det. -Gratulerer.

-Jo takk. -Skål!

-Skål, Adam! -Skål!

-Hei, Adam. -Hvem er dette?

-Dette er Petter. Petter, Adam. -Og hvem er du?

-Mannen hennes! -Nå må du roe deg ned.

-Hva sa du? Hva må jeg? -Slapp av, vi ...

-Adam! -Ta det rolig, da!

-Hva faen er det du driver med? -Over på sida, så han får puste!

-Det er bryllupet mitt! -Han har gjort kona mi gravid! Gå vekk.

-Det er ikke han! -Hvordan vet du det?

-Han er homo. -Hei, ta og ro deg ned!

-Sett deg! -Jeppe!

-Kan noen ringe en ambulanse? -Sett deg! Sitt!

Sitt! Han er homo!

Kan vi være på én fest uten at vi må ringe ambulanse?

Alt ubehag i forbindelse med dette betaler vi.

Bare slapp av, det går helt fint.

-Kan noen ringe etter en taxi? -Hva faen er det?

Vennene dine! Barna våre sitter der! Fiks det!

-Skal jeg ringe etter en taxi? -Nei. Jeg bare går.

Dette går bra.

-Nå drar vi! -Det er ikke du som bestemmer.

-Nå kjører vi på. -Dette går bra. Du har bare fått sjokk.

Det ser alltid mye verre ut enn det er. Men han skal i taxi, han skal hjem.

Vaske opp litt. Vi skal danse. Det er fortsatt et bryllup.

William danser. La oss danse.

Veldig bra. Få opp musikken ordentlig.

William, kan du ...

Være så snill og bare ...

Komme deg inn i bilen!

Hei, det er Adam. Legg igjen en beskjed.

Hei.

Hvor har du vært?

Du ... Hva skjedde der egentlig?

-Kjenner du det? -Hva?

Inni deg. Kjenner du at det lever?

Nei. Eller ...

Man kan ikke kjenne det så tidlig.

-Hvorfor spør du om det? -Jeg barer lurer på hvordan det føles.

Ikke ...

-Hva driver du med? -Jeg tar på kona mi.

Jeg vil ikk...

Adam, slutt!

Jeg vil ikke!

Du må sove inne.