Original subtitles

Copyright (C) NRK

Det er vel meningen at jeg skal gi et slags bilde av meg selv?

-Bare snakk fritt. -Jeg heter Adam. Jeg er 39.

Gift med en fantastisk kvinne. Ingen barn.

Siden jeg var 25, har jeg startet og solgt tre firmaer.

Det er bare å forvalte hedgefondet jeg gjør selv.

Vi hadde vårt beste år i fjor. 17,8 % avkastning.

Hva slags samfunn hadde vi hatt -

- hvis du bare hadde gjort alt det som er inni deg?

Bare hadde vært deg selv. Ikke den tillærte versjonen, men den inni deg.

Hvis du 100 % er utad, det som du er inni deg.

Det er et interessant eksperiment.

Jeg tjente mine første 100 millioner før jeg fylte 30.

Så det blir stadig verre å finne utfordringer du får kick av.

-Skal du gå? -Ja, jeg må jobbe.

Sov videre, du.

Elsker deg.

Det er en ganske hard bransje.

Det er tøft innimellom. Mange som ikke fikser det.

Men du skal aldri undervurdere kapital, energier -

- og mindreverdighetskomplekser.

-Hei. -Hei, det er meg. Hva har du gjort i dag?

-Ikke så mye. -Jeg må jobbe seint i dag.

Noen investorer jeg må ta en kjapp middag med. Ikke vent oppe.

Show off!

Føkk it!

Hei. Adam? Åpne opp døren!

-Adam! Åpne opp døren! -Stikk, Henrik!

Kom igjen! Adam!

-Kom. -Adam, vi har spleiset på henne!

Få opp døra!

Dette er siste sjanse!

Kom igjen! Jeg skal bare inn! Og jeg skal delta!

Du står stille! Ikke rør deg!

Dette går bra. Jeg holder ham borte.

Gå og hent førstehjelpsskrinet på badet. Henrik!

Ta det med ro. Pust. Det går over.

Her er pengene. Vær så god. Dette går så bra, så.

Det alle er enige om, og som alle tror på, -

- er at penger er virkelige.

Det er den eneste felles religionen. Kan ikke benekte det.

Norske tekster: Mari Andresen

-Ring Kjølsen. -Ringer Kjølsen.

-Kjølsen? -Be håndverkerne dine vente en time.

-Ingen sandblåser huset sitt halv sju! -Gjør de? Det visste jeg ikke.

-Jeg er på jobbreise. -Ring og be dem om å gi faen, da.

Nei. Jeg har leid dem én dag. Kanskje de er på polsk tidssone?

Kjølsen, Norge og Polen har samme tidssone. Be dem gi faen!

-Da er vi er kvitt. Du vekka jo meg. -Men du kan sove videre.

Her låter det som om helvete er løs.

Elsker deg.

-Er det horedreperen? -Ja, fy faen, det var ...

-Ja, nå er jeg spent? -Jeg syntes det var jævla gøy, jeg.

-Det er neppe alle enig i. -Du, så.

Ja, men jeg er så lett å glede. Jeg har et møte snart. Var det noe?

Jeg ville bare spørre om du vil holde tale i bryllupet mitt?

-Forlover, eller? -Det er ikke noe mer enn talen.

Jeg har et selskap som tar hånd om alt, så bare slapp av.

Du har to måneder på deg til å finne superlativer.

-William og Jeppe, da? -Jeg ba deg jo ikke om å være forlover.

Da kunne noen blitt skuffa, og det vil vi ikke ha.

-OK. -Jo, du ...

Jeg må på et møte i Monte Carlo. Skjønner ikke hvorfor noen vil bo der.

-Kan jeg låne leiligheten din i Monaco? -Ja visst. Jeg skal be dem vaske.

Du er syk i hodet. Det lille, fine hodet ditt.

Den leiligheten er det reneste som fins, bortsett fra operasjonsstuer.

Det er rent fordi jeg sørger for det. Jeg er en renslig type.

-Var det greit å komme hjem i går? -Ja, hun sov. Du, da?

-Hun sov også. Det blir verre nå, da. -Hva mener du?

Datteren min har bursdag mens jeg er i Monte Carlo. Jeg driter jo i det.

Men Tomine kommer til å klikke. Nei, hun kommer til å bli skuffet.

Hun kommer til å bli så skuffet! "Jeg er så skuffet."

Det er kjedelig, det! Selv om hun har et poeng nå.

Som om hun er der noe mer. De kaller snart au pairen for mamma.

-Hvilken av dem? -Jeg har bare to, hun fine og hun feite.

Hun feite er mamma, hun andre er bare fin.

Jeg trenger ikke å se unga før de er ferdig oppdratt. Og jeg er jo på jobb.

-Hun gjør ingenting. -Jeg har et møte, som sagt.

-Vi stikker på Thief etterpå. -Greit.

I ungdommen hadde jeg masse jobber.

Hørte aldri hjemme noe sted før jeg snublet over en økonomiutdannelse.

Da tenkte jeg: Hva er jeg god til?

Jo, å overtale folk. Jeg er en kremmer.

Kan selge hva som helst, til hvem som helst, så jeg tok et semester til.

Det var der jeg traff Henrik. Du kjenner ham? Det var i England.

Så var det bare å brette opp ermene og begynne å jobbe.

-Hei. -Hei, du. Du sov da jeg gikk.

-Ja, jeg gjorde visst det. -Hva skal du gjøre i dag?

-Jeg er på vei til trening. -Hva mer?

Så skal jeg ta fertilitetstesten på ABC.

-Det var i dag, det, ja. -Ja.

-Når får du svar, da? -Jeg tror iallfall det tar tre uker.

Når kom du hjem i går?

Ikke så seint. Jeg satt oppe litt.

Du husker vel at vi skal til middag hos mor i kveld?

-Adam ... Kom igjen. -Greit. Jeg må gå.

Hei. Du har styremøte om 20 minutter. Vil du gå gjennom kvartalsrapportene?

Nei, jeg har skrevet dem. Jeg vet hva det står.

-Du, hvis du har tid ... En espresso. -Absolutt.

Fordi det er en trygghet i det.

Å få barn?

Og du mener det kan fylle det tomrommet, som du kaller det?

Jeg vet ikke.

-Hva tror du tomrommet kommer av? -Jeg vet ikke.

Jo, det gjør du. Du er for smart til ikke å ha tenkt igjennom det.

Jeg vet ikke om alle vil være enig med deg i det.

Jeg har egentlig ingenting å klage over.

Jeg har en mann som er glad i meg.

Jeg har ...

Alt som fins.

-Fortell meg om dere. -Hva da?

Hva du vil som du tror er viktig.

Du sier at du har et tomrom.

OK.

Altså, jeg har aldri hørt til noe sted.

Min far drev med stål i Kristiansand og gjorde det bra - til han ikke gjorde det.

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 11. Han er død nå.

Mamma tok med meg og min bror tilbake til Oslo da hun flytta hjem.

Hun hadde absolutt ingenting.

Men det var livsviktig for henne å late som om hun fortsatt hadde penger.

Jeg kjente ingen ...

Jeg kjente liksom ikke kodene heller.

Altså ...

Det tomrommet har ingenting med Adam å gjøre.

Jeg har aldri hørt til noe sted.

Men jeg vet at jeg blir en god mamma.

Og Adam kommer til å bli en bra pappa.

Og jeg syns han fortjener å ha noe annet å fokusere på enn bare jobb.

Egentlig er det ikke noe problem.

Jeg har en dårlig dag, men det ordner seg.

Likevel har du kommet hit ut til meg?

På den andre siden av byen fra der du bor.

Hva mener du nå?

Her risikerer du ikke å treffe noen du kjenner.

For du har jo ikke noe problem.

Vi er i ferd med å fullføre lavmarginprosjektene -

- og vil få se økte marginer fremover når nyere prosjekter fullføres.

Alt dette kulminerer neste år.

Allerede nå er fortjenesten 13 % bedre enn forventet.

Ebitda er 7 % over forventet og 12 % bedre enn konsensus.

Vi hadde en Ebitda-margin i andre kvartal på 22 % ...

8 % ... Og konsensus ...

Takk for meg.

-Hei. -Kunne du plukke meg opp på veien?

Selvsagt.

-Har du blitt forkjøla? -Nei, det er bare den pollendritten.

-Det ringer på den andre linjen her. -OK. Vi ses snart.

Nei, det går ikke. Vi får ta en runde til.

Ja.

Kan du legge bort telefonen når vi er der?

-Hva da? -Adam ...

Ja.

Bare husk at det er jobben min. Det er den vi lever av, vet du.

-Hva er det? -Ingenting.

Jo, det er det.

Bare oppfør deg fint.

-Jeg oppfører meg alltid fint. -Ikke mot henne.

-Mot alle andre. -Ja, men ikke mot henne.

Ikke bli forbanna nå, men tror du det kan ha noe å gjøre med -

- at hun ikke er verdens hyggeligste?

Hun er fortsatt min mor.

-Jeg traff hun venninnen din i dag. -Å?

Hun veldig søte.

Hva er det hun heter igjen, da? Jeg er så dårlig på navn.

Jo, hun som du gikk på psykologistudiet sammen med.

-Iselin? -Akkurat. Iselin, var det.

Hun hadde jo langt dårligere karakterer enn deg, -

- men hun fullførte, jo. En veldig søt pike.

Jeg traff henne oppe ved dammen.

Hun var der sammen med datteren sin.

En aldeles henrivende liten pike med masse krøller.

De var der for å mate endene.

Så fortalte hun at hun hadde tilbrakt helgen -

- sammen med moren sin og datteren. Bare de tre.

-Ja vel. -Mor, datter, datterdatter.

De hadde hatt det så hyggelig.

Hun er like gammel som deg, er hun ikke det?

Jo, vi gikk i klasse sammen.

Ja, hun fortalte at hun og mannen hadde bestemt -

- å få et barn til neste år.

-Det er jo hyggelig, da. -Hun så jo så lykkelig ut. Frodig.

Jeg leste forresten et sted -

- at man kan få mongoloide barn -

- dersom man venter for langt inn i 30-årene.

-Hvor leste du det? -Hva?

Hvor leste du det?

-Det spiller vel ingen rolle. -Nei.

Det er interessant uansett.

Jeg bare lurte på om det var i et medisinsk tidsskrift eller i Se og Hør?

Nei, nei, nei. Det var i Aftenposten, tror jeg.

Men jeg tenkte ... Var ikke du 39 da du fikk Hermine?

Adam, det spiller jo ingen rolle. Jeg er jo frisk.

-Det kunne ikke hun vite på forhånd. -Ta det ikke ille opp, Hermine.

Adam går i forsvar fordi dere ikke har barn.

Nei da, alt i orden.

Jeg lurer bare på om du spilte genetisk russisk rulett helt bevisst.

-Eller om du bare var sugen på kukk? -Nei, altså ...

Herregud. Mamma, går det bra?

Hva er det du ... Går det bra?

Adam, nå holder du kjeft!

Faktisk er det sånn at ...

Adam og jeg har en liten hemmelighet å fortelle deg.

Vi ...

Jeg er gravid.

Å, gud ...

Ungen min ...

Du er faen meg helt utrolig, altså.

Jeg? Hva var det der? Du er ikke gravid.

-Jeg skal bli det. -Du vet jo ikke om du kan få barn.

-Men nå har jeg lovet det. -Og derfor kommer det til å skje?

Du kan ikke si sånt for å glede henne. Hun er et manipulativt kasus!

Hun vet godt at vi har prøvd i fem år, men durer videre. Hun er ikke frisk!

-Du blir manipulert. -Det er min mor.

-Hun har manipulert deg siden fødselen. -Hun er fortsatt min mor.

Det er verdt å tenke på.

Fy faen!

Kan vi bare dra?

Kjør du. Jeg går hjem.

Adam ...

-Jeppe? -Hvor er dere?

-I baren på Thief. -Full alt?

-Ikke så full, men i god form. -Bra. Jeg kommer.

Jeg har bodd i Norge i elleve år. I begynnelsen var det til og fra.

Så møtte jeg min kone på Quartfestivalen av alle steder.

Jeg var der med en ny yacht.

Hun bodde ikke der lenger da. Men hun er jo derfra, så hun ble en slags guide.

Det var jo litt sånn som kronprinsparet møtte hverandre, så det var et pluss.

Akkurat nå prøver vi å få barn.

Jeg er sterilisert, men det vet ikke hun.

Vrient å finne en måte å fortelle det på, for det skjedde lenge etter at vi møttes.

Men så lenge hun finner glede i å prøve, er det greit for meg.

Iblant føler hun at det er henne det er noe galt med, og får dårlig samvittighet.

Da sier jeg bare: Du må ikke ha dårlig samvittighet.

Du må bare slappe av, så går det nok bra. Ja, dette kan du ikke skrive om.

-Men det forstår du sikkert. -Ja, selvfølgelig.

Men poenget er bare at jeg kjeder meg. Jeg har kjedet meg hele livet.

Må jeg tilbringe en time med konen min og barnene mine, blir jeg kvelt.

En bil, derimot, tilfredsstiller. Jeg elsker bil.

Lukten av bensin, hvordan motoren høres ut.

Så har jeg kjøpt meg en føkkings Tesla, for det må man jo ha. Jeg kjeder meg!

Og bare derfor skal du gå løs med en jævla slakterkniv og nesten drepe noen!

-Og ødelegge vår dør! -Den døren skal jeg betale.

Faen, altså. Jeg gjorde ikke det fordi jeg kjedet meg. Jeg ble bare stressa og kåt.

-Kåt er bra. -Det blir hardt å ta dere igjen.

-Ikke i det hele tatt. -Jeg må fylle på, jeg.

-Nice, altså. -Se. Går det bra?

-Krangla med Hermine. -Hva skjedde? Hva er greia?

-Den uutholdelige mora. Og barn. -Ikke snakk om barn.

-Vi hadde det så hyggelig. -Det er din egen feil at du har fått fire.

Sier du som prøver å få unger, og er sterilisert.

-Du har et poeng der. -Vi prøvde ikke å få fire, men tre.

Tvillinger er vanskelig å forutse. De ser jo helt like ut.

-Er det ikke gutt og jente? -Ja, men de ser helt like ut.

Samme afrohår og sjokoladefarge ...

-O'Boy-kids? -Om det er! Alle fire ser prikk like ut.

Du er den eneste jeg vet om som er gift med en innvandrer, som stemmer Frp!

-Hva er det med deg? Hun er kav norsk. -Hun ser ut som en innvandrer.

-Hun er ikke mer innvandrer enn han! -Jeg er innvandrer.

-Hun ser ut som en innvandrer! -Ja, men har du hørt henne snakke?

Hun er jo mer norsk enn noen av oss. Herregud!

Hun bruker ikke spraytan, og det sparer jeg mye på.

Kona di er jo full av de greiene. Jeg går inn til William.

-Du, da, Jeppe? -Ikke noe spraytan på meg.

Jeg har knulla alle farger. Oransje er den eneste jeg aldri har knulla.

Jo, jeg har jo faen meg knulla ... Hun så faen meg ut som en Mini-Trump!

-Hun som var så liten? -Ja, nesten dverg.

Da hun sto på alle fire og jeg tok henne bakfra, så hun ut som en skammel.

En skammel. Hun så ut som en Mini-Trump. Men du har pult dverg?

Jeg har prøvd, men jeg fikser det ikke.

Så fort jeg tenker på hendene som små luffer, må jeg gi meg.

Ja, de har jo små armer. Tenk deg en dverg med lange armer.

Men jeg spurte ikke om det. Hvordan går det?

Jeg sa opp hun jævla vaskekjerringa i dag.

For hun vasket støv av vinflaskene mine.

Jeg får ikke helt ...

Jeg får ikke trent kickboksing, og da blir jeg litt urolig.

Men jeg skal faen meg drikke, kose meg og ruse meg.

Går det greit? Hva er det nå?

Å faen, det er ikke bra. Men du, dverg ...

-Du vet at det er 5000 spenn for det? -Heller det enn å pisse i buksa.

-Stille seg der og pisse ... -Var det noe?

-Hei! Jeg snakker til deg! -Nei, det var ingenting.

-Nei? Det bare så sånn ut. -Jeppe, gi faen.

-Jeg syns han sa noe. -Han tøffer seg bare for dama.

-Jeg skjønner du vil tøffe deg for henne. -Kom deg hjem.

Jeg skal visst bare komme meg hjem. Er du sikker på dette her?

Herregud, at aldri folk kan forstå. Han dytter altså til meg, -

- uten å vurdere hvorfor jeg er så aggressiv.

Han må jo ta høyde for at jeg vil slåss. Folk er tjukke i huet, vet du.

Får jeg snakke litt med deg?!

-Dumme kjerring. -Hva faen er det du driver med?

-Jeg tror kanskje det er på tide å gå. -Ja.

Det er noe med å ta høyde for ting. Vurdere enhver situasjon.

Da oppstår sånt som dette.

Hermine? Hermine?

-Hallo? -Det er Adam. Er kona mi der?

Ja. Skal du snakke med henne?

Nei. Jeg ville bare vite det.

Skal jeg oppsummere meg selv i en setning, vil jeg vel si at ...

Jeg er veldig god på å komme unna med nesten hva som helst.

-Hva faen! -Kjølsen.