Original subtitles

–Hva nå? –Be om mer tilgang.

–Til Sikkerhetspolitiet? –Norling...i Stockholm.

Arvid? Visste du om bomben?

Jeg heter Elena. Jeg leter etter en Norling.

De avslørte et par mistenkte. Nazzir Al–Hasani.

–Kan det være et skip? –Det er på vei til Hamburg.

Carl Gustav Hamilton kom i går.

Gi meg til Sikkerhetspolitiet. Ingen tjener på separat etterforskning.

–Velkommen. –Takk.

–Hei. Christer Näslund. –Carl Hamilton.

Denne veien. Du får sitte her en stund, så får vi se.

De legger til i Hamburg når som helst.

–Christer? Får jeg snakke med deg? –Unnskyld meg.

–Hvem er det der? –Carl Hamilton. Utlånt til oss.

Fra militær etterretning. De ga oss navnene på terroristene.

Slipper vi inn hvem som helst?

–Du må samarbeide med ham. –Vi er klare til å borde.

Takk, Eva. Vi var uansett ferdige her.

Jeg vil ha alle i stilling for "operasjon Beautiful".

Cobra Command, dette er Viper Actual. Over.

Cobra Command til Actual. Over.

Dere har klarsignal for Beautiful. Jeg gjentar: klarsignal.

Mottatt.

Cobra Command til Viper.

Tegn på aktivitet i livbåt fire, men målet er ikke å se.

Mistenkte er ikke å se. Oppdrag avbrutt.

Hallo?

Elena?

Jeg kan gå ut og kjøpe nye til deg.

Jeg har bare noen spørsmål jeg må stille deg. Greit?

Mannen din hadde kontakt med en Arvid Norling.

Pressesekretær på Innenriksdepartementet.

Har du hørt det navnet? Norling?

–Aldri? –Du nevnte ham i går.

Du sa at han ble skadet i angrepet.

Vi fant en E–postveksling.

Mellom Norling og mannen din.

Hva er dette?

Det er datert noen dager før angrepet i Kungsträdgården.

Snakket han ikke med deg om det?

Jeg trodde at han var kulturattaché. Jeg visste ikke noe om dette.

Du var altså bare kjæresten hans? Noe han koste seg med?

–Unnskyld meg? –Han holdt det viktige for seg selv.

Likevel mener Tarabasov at livet ditt er verdt å beskytte.

Det er vel rart, hva? En som ikke vet noe?

–Veldig rart. –Jeg aner ikke hvem Tarabasov er.

Eller hvorfor han vil holde meg i live!

Men jeg ville heller vært død sammen med mannen min enn innelåst her!

Jeg blir sprø her inne. Jeg må ut.

Beklager. Vil du...?

–Hei! –Hei. L&M, takk.

Sånn. Vær så god.

–Har du blå? Hva koster den? –60 kroner, takk.

–Ha en fin dag. –Takk, i like måte.

Elena?

DG? Hun har stukket av. Kom fort.

Skulle Sverige sitte på den samme teknologiene som russerne?

Ikke i mengde, men kvalitet. Jeg har alt jeg trenger.

Det jeg ikke har, bygger jeg selv. Egne programmer.

–Datatrollmann. –Datatrollmann.

Jeg har også min egen variant av en IMSI–oppfanger–

–som jeg ville begynne å prøve. Til telefonsporing.

Fett.

Jeg ville bare hilse på. Morsomt med en som deler interessen.

–Hvis jeg skal finne arkivet...? –Nederste etasje.

–Kan jeg bruke dette? –Få se.

Ja da, oi. Du har full tilgang. Tilgang til hele huset.

Takk.

–Hva snakket dere om? –Forskjellige kodeprosjekter.

–Hvor skulle han? –Arkivet.

–Hvorfor det? –Det sa han ikke.

–Du spurte ikke? –Han har full tilgang.

Jeg kan jo ikke nekte ham det. Han jobber sammen med oss.

Hei. Kristin Ek. Jeg tenkte at jeg skulle presentere meg.

–Carl. Har du vært i arkivet? –Jeg tok en titt på Norlings saker.

Prøvde å danne meg en oppfatning av hva som skjedde første mai.

Jeg trodde du var her fordi... Du har vel informasjon om terroristene?

–En merkelig ende å begynne i. –Vil du hjelpe meg til riktig ende?

Du kan fortelle om sikkerhetspolitiet og hva dere har funnet fram til.

Absolutt.

–Vil du ha melk? –En skvett.

–Du får si stopp. –Stopp.

Takk.

Vi kan se på det dere militære har og vi mangler.

Norling er kanskje riktig ende å begynne i.

Han har hatt kontakt med en russisk diplomat. Delt informasjon.

Hva slags informasjon?

–Hva fanken er dette? –Falske nyheter.

Det ble sendt til Norling før den første mai.

Det kan være en trussel eller en advarsel. Vanskelig å si.

–Hvordan er Norlings tilstand nå? –Ikke bra.

–Kan han snakke? –Det vet vi ikke.

–Har dere avhørt Lindgren? –Jeg har snakket med henne.

Ikke om Norling. Vi hadde ikke disse opplysningene.

–Er avhøret spilt inn? –Selvsagt.

–Får jeg høre på det? –Greit.

–Men det fins ikke noe forsvar. –Nei, det fins ikke noe forsvar.

–Har du snakket med Tarabasov? –Glem det nå.

Vi skal finne henne. Det løser seg.

Unnskyld meg. Akutten?

–Rett fram, opp trappa, femte etasje. –Takk.

Arvid Norling?

Dimitrij...Borisov er død.

Vi ble angrepet. Han sa at jeg skulle oppsøke deg.

Han ga meg denne nøkkelen.

Vær så snill...hva er den til?

Veadon...

Bås...Veadon...

–Veadon... –Veadon.

Takk. Takk.

Hvis vi lar oss styre av følelsesmessige reaksjoner–

–istedenfor strategiske handlinger, så gagner det bare terroristene.

Frykten gjør oss svake. Jeg vet det, for jeg ble rammet.

Men jeg skal seire og vise verden at jeg ikke er redd.

Hei, karer.

Hvordan har pressesekretæren din det?

–Det er kritisk. –Jeg beklager virkelig.

Du, Sissela? Jeg vil bare si at jeg beundrer styrken din.

Du klarer virkelig å skille arbeidet fra...privatlivet.

Hvordan kan du forminske truslene vi er utsatt for? Det er ufattelig.

Det største trusselen er å selge sikkerheten vår til fremmede makter.

–Med private interesser. –Så det er det som plager deg?

Nei, at det løper lobbyister rundt og bruker deg som marionett.

Det plager meg. Det gjør meg ganske urolig.

Jeg vil at vi sammen skal sette oss ned og begynner å tenke over–

–hvordan vi iallfall kommer opp på våre nabolands nivå.

–Vi må ha et sikkert forsvar. –Jeg har forstått at du syns det.

Det har nådd fram.

Neste gang sier du til ham at han skal vente til jeg er ferdig.

–Og før du dro for å holde talen? –Jeg satt på kontoret.

–Papirarbeid. Ventet på Norling. –Var han sen?

Ja, han...han satt med talen min.

Så...trøblet skriveren ganske mye...

Navnene... Hvor fikk dere navnene på terroristene fra?

Unnskyld. Ja, hallo?

Jeg ville bare dobbeltsjekke at du tok med den mørke kjolen.

Ja, selvsagt har jeg den.

Jeg henter deg i drosje, så du må ikke være sen. Halv sju. Suss.

Så hvor fikk dere navnene på terroristene fra?

–PLO. –Hvordan visste de...?

Nazzir er en tidligere PLO–agent. De har jaktet på ham lenge.

–Kvinnen i smuget var ikke med. –Hun er ikke identifisert ennå.

Bra. Hva husker du fra scenen?

Det var et høyt smell. Og så...

Jeg fatter ikke...

–Takk for lånet. –Vær så god.

Pressesekretær Arvid Norling hadde kontakt med en russisk diplomat.

Dimitrij Borisov.

–Han delte dette, blant annet. –Hvor fant du dette?

–På pc–en hans. –Norlings?

–Borisovs. –Stjal du den fra russerne?

Etter ordre fra gamlingen.

Jeg skulle vinne tillit og komme inn i sikkerhetspolitiet.

Kom til meg med oppdragene dine. Vi må vurdere riskene.

Vær forsiktig. Du har gitt oss viktig informasjon.

Men fokuser på å finne terroristene, ved hjelp av sikkerhetspolitiet.

Sikkerhetspolitiet vet at jeg var der den første mai.

Kanskje det, men de vet ikke hvorfor.

–De stiller spørsmål. –Gi svar.

–For den militære etterretningen. –Hva om de ringer dem?

Da håndterer jeg historien de trenger. Ikke vær urolig.

Politiet! Ut av bilen!

De mistenkte er ikke i bilen.

–Jeg tar trappene. –Det er bra.

Hva fanken skjedde nå?

Er det strømbrudd?

Hallo, vi står fast! Hallo!

–Hallo! –Sissela. Ta det rolig.

Ja da, absolutt. Jeg syns bare at det er så fordømt ubehagelig.

Jeg liker ikke sånt.

–Hva var det? –Strømbrudd.

Det ble helt svart, men nå ser alt ut til å funke. Unntatt datamaskinene.

Hva er det som foregår? Hallo?

–Hallo, hva er det...? Hva foregår? –Han må opereres akutt.

Hva faen...?

–Ho–ho? –Vet det. Beklager. Jeg er på vei.

Strømbrudd på Nya Karolinska.

Ett helt minutt uten at nødgeneratorene startet.

–Er det mulig? –Nytt sykehus, og nye systemer.

Du ringer meg hvis det skjer noe. Og hvis han gjør noe. Greit?

Men ha det morsomt.

–Ja, jeg er på vei. –Bra. Flott.

–Her. –Å ja. Takk.

–Min type. Hvordan visste du det? –Vanskelig å overse.

–Ja...lange dager. –Hvordan går det?

Vi går igjennom alle veiene mot Bremen på oppdrag fra tyskerne.

Vi kan nok utelukke større veier. De unngår overvåkningskameraer.

Er det kameraer på mindre steder, så kommer de ikke forbi. Småveier.

Småveier...

Hei! Trenger du hjelp?

–Unnskyld, jeg... –Hvilket lager skal du ha? Nummer?

–1513. –Det er på den andre siden.

–Ta til venstre... Jeg kan vise deg. –Nei, nei. Takk, det går bra.

–Hvor finner jeg 1513? –Det var da et jævla kjør der i dag.

–Har det vært noen der i dag? –Ei jente var her nettopp.

Takk.

Helvete...

Jeg er så fordømt glad for at du er med.

–Madam. –"Madam..."

Den røde løperen.

Jeg skal bare...

–Hei, slå av den der. –Ja, jeg må bare...

Vær sammen med meg.

Jeg setter den på lydløst. Greit? Jeg er sammen med deg. Sånn.

Jeg har bestilt et hotellrom til oss.

Moren min vet at vi ikke kommer.

Frokost på senga.

Kom.

–Ja? –Carl? Det er Birger.

–Jeg har funnet dem. –Jeg kommer.

Du hadde rett. Tyskerne tror de dro mot Bremen.

Men de har tatt småveier og drar østover.

Jeg ringte Kristin først, men hun svarte ikke.

–Har tyskerne fått vite dette? –Nei.

Bra.

Den stein...bilde... Det er egentlig et bilde som kunstneren...

Han lagde det for to år siden.

Og en freske som skal ligge over. Når man ser opp, så ser man da–

–denne moren, som...

–Ja? –Du hadde ringt.

Vi har dem. Og ikke der tyskerne trodde.

–Har du sagt fra til dem? –Jeg ville høre med dere først.

–Hvem er "dere"? –Deg og Carl.

–Ringer du og sier fra til tyskerne? –Ja, greit.

Han skal dra. Carl. Han drar til Hamburg.

–Det kan han ikke. –Ja vel. Han har alt dratt.

Jeg har klærne mine på kontoret. Ta dem, og møt meg.

Jeg ble rørt.

Jeg følte at dette er noe stort.

Jeg kom på dette i forfjor jul.

Jeg hadde en skisse og en idé.

Livsoppholdende utstyr ble slått ut, og to personer døde–

–på Nya Karolinska etter et strømbrudd tidligere i kveld.

Alle avdelingene ble rammet.

Arbeidet pågår fremdeles med å få i gang sykehusets dataservere.

Det er foreløpig uklart hva som er årsaken til strømbruddet.

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com