Original subtitles

Føkk it!

-Hvor mye er du verdt nå, tror du? -Som menneske?

Nei, jeg skjønner jo hva du mener nå. Nei ... Ja ...

Litt vanskelig å si. 400, tror jeg. Det kommer litt an på hvordan du regner.

Hadde jeg solgt alt, mye mer, men det er egentlig uinteressant.

Det som er interessant, er jo å finne en grunn til å leve.

Hvorfor det?

-Hvor gammel er du? -32.

32 år? Du går sikkert rundt og har en jævlig masse drømmer.

Jeg kunne ønske at jeg kunne reist dit eller dit.

Eller at jeg kunne spist på den restauranten med tre stjerner.

Gått Andes, kjøpt den båten, kjøpt den klokken.

-Jeg vet ikke. Er du homo? -Nei.

Da kunne du jo ligget med den supermodellen, da.

Jeg har gjort alt det. Alt det.

Da jeg var på din alder og lenge før, hadde jeg gjort alt det.

Så hva da?

-Åssen går det med ham? -De venter på at han skal våkne.

Skyte seg selv. Herregud, så meningsløst.

Det kan være meningsløst å leve også. Men en ufattelig kjedelig måte å dø på.

-Hva hadde du valgt? -Jeg?

Ruset meg i hjel, knullet meg i hjel, -

- eller kjørt meg i hjel i en Bugatti Veyron.

Et eller annet som gjorde at jeg døde mens jeg hadde det gøy.

-Jeppe, her? -Ja. Han hadde elsket det.

Han kommer aldri til å tilgi seg selv for at han sov over en linje.

-Første gang jeg snorter fra et bekken. -Vi har gjort det ofte fra dass.

-Denne er faktisk ren. -Skal han bare sove?

De håper at han våkner av seg selv.

Å ja. Bø!

-Vi får se. -Hva skjer nå?

Nei, nei, nei ...

Rolig, rolig ... Slapp av! William! Slapp av!

-Kan dere gå ut? -Ja.

Vi ses etterpå.

-Tror du vi tok livet av ham? -Han tåler mer enn de fleste.

Hvis vi gjorde det, var det jo det han ville, så vi har gjort ham en tjeneste.

-Hei. -Jeppe.

-Henrik. -Hei. Det var sikkert ubehagelig.

Men det går bra. Han bare våknet litt brått.

-Men ikke mer besøk i dag. -Selvfølgelig.

Han var bemerkelsesverdig pigg, så prøv igjen i morgen.

-Takk for hjelpen. -Bare hyggelig.

Bemerkelsesverdig pigg ...

Norske tekster: Mari Andresen

-Har du sovet godt? -Så tidlig du er oppe?

Det står eggerøre av hviter med tomat og basilikum nede.

Dressen jeg hentet i går, henger på badet.

-Hva har jeg gjort for å fortjene dette? -Ikke gjort. Skal gjøre.

Du har en avtale klokken fire. All info ligger på kjøkkenbordet.

-Jeg bør visst ha dårlig samvittighet. -Hvorfor det?

Nei, det er bare en følelse. Det går fort over.

-Hvor skal du? -Jeg har en PT-time og skal gjøre yoga.

-Mye på en gang! -Du ...

Det ser fantastisk ut.

Sædanalyse.

Fordi ...?

Fordi det viser seg at jeg er helt frisk.

-Det er bare for å sjekke deg i tilfelle ... -Ja, jeg skjønte det.

Litt mye mas om dette nå, syns jeg.

Et veldig ensporet fokus.

Jeg har vært superredd for at det er meg det er noe i veien med.

For at du skal slippe d... For at du skal slippe, booka jeg en time.

Det tar deg 15 minutter.

Filialen ligger 5 minutter fra kontoret ditt.

Du ... Jeg vil bare vite om det er meg eller deg det er noe galt med!

Ikke skrik til meg, for helvete!

-Ikke gå når jeg prøver å prate, da. -Deg eller meg?

Ja.

Deg eller meg?

Har det slått deg at det kanskje bare er psykisk?

At det låser seg for deg fordi det er det eneste du tenker på?

Det sitter i hodet ditt, det er derfor du ikke blir gravid.

Hermine, det er ikke jeg som overreagerer her.

Du sluttet med p-piller to måneder før jeg fikk vite det.

Og det var bare fordi jeg fant brettet med folsyre.

Jeg overreagerte ikke da heller.

Du ...

Jeg er med deg på dette.

Det må ikke bli destruktivt.

Det er deg og meg!

Ikke sant?

Kan du ikke bare ta den testen, er du snill?

Jeg har jo familie, da.

Kone og fire barn.

De kjeder vettet av meg, men det vet jo ikke de.

Det er kutyme og forventninger. Jeg har på en måte skapt et liksomliv.

Og inni meg har jeg det sånn at for hver våkne time -

- jeg må tilbringe med familien, kjennes det som jeg holder på å implodere.

Da blir redningen bare å få på hva som helst -

- for å ta bort hverdagen og monotonien.

Noen linjer eller en flaske vin. Hva som helst -

- som fjerner den tunge duringen av grått, sosialdemokratisk helvete.

Jeg blir forbannet bare jeg tenker på det, kjenner jeg.

Føkk it!

-Henrik? -Jeg trenger hjelp.

-Så tidlig? -Det har ikke oppstått nå, akkurat.

Du må runke i en kopp.

-Hæ? -Jeg sa ...

-Ja, men hvorfor? -Du har fire barn.

Du er det mest fertile mennesket jeg kjenner. Jeg må avlegge sædprøve.

Hun er frisk som en fisk. Jeg må vise at jeg også er det.

Jeg har barn som gjør det vanskelig. Du kan bare bytte lås.

Jeg drar til Volvat og sier at jeg ikke fikser runkebåsen deres.

Du kommer til mitt kontor og kommer, og så går jeg ned med koppen.

Jeg kan være der halv tre. Sett frem en molly, en iskald pils og håndkrem.

Og et bilde av konen din splitter naken.

-Nei. -Jo, det skjer. Helt naken.

Vi ses.

Første gang jeg ringte kontofonen og hadde 20 mill. på konto, tenkte jeg -

- at nå gir jeg faen i hva folk mener. Nå er det ingen som kan røre meg.

Da var jeg 22 år gammel.

Ellers er det sånn at jeg har én målsetting:

Det er å prøve å overleve hver eneste dag.

Jo, det er interessant. Det er bare en annen løsning.

Jeg tror det kan være bra å prøve en ny vinkling.

Ja. Ring meg i morgen, så ser vi hva vi gjør. Greit.

-Ha det. -Ha det.

Yes!

Og ...

-En molly. -Nydelig.

-Dette er litt ute. -Du har gjort verre ting.

Ja, det har du òg det.

Men lyden av setningen "runke i en kopp" er morsom.

-Har du snakket med Volvat? -Ja da.

Og ...?

Koppen. Må leveres før fire.

Dette er sexy.

Fy faen ... Hvorfor gjør du dette, sa du?

Det er vrient å si til henne at jeg er sterilisert nå.

Vi har prøvd å få barn i fire år. Det kommer de til å se.

Men hvorfor gidder du? Det er ditt hus, og du knuller alt som puster uansett.

Du har ingen barn. Du har kontrakt med henne.

Det er ikke så mye du må ut med.

-Du har ikke det? -Nei.

-Hvorfor har du ikke kontrakt? -Jeg var forelsket.

-Jeg husker ikke hvordan det føles. -Ikke jeg heller.

Så trist. Jeg kan ikke huske sist noen så meg inn i øynene -

- og jeg kjente at jeg betydde alt i hele verden.

-Ikke jeg heller. -Hvilket leder meg tilbake til:

Hvorfor gidder du dette?

Det vi holder på med ... Denne jobben.

Møtene, reisene og alt det andre.

Alt flyter, liksom.

Det er som om jeg befinner meg i en glassklokke og ser på en liksomverden.

Og misforstå ikke, den er jævlig mye bedre enn den virkelige verdenen.

Men hvis jeg ikke har noe utenfor, hvis jeg ikke har et slags anker, -

- tror jeg at jeg ville kommet til å forsvinne.

Så at hun ikke vet hvem du er, det plager deg ikke?

Jeg kunne aldri vært sammen med en som vet hvem jeg er.

Da er det mye bedre å få meg til å runke i en kopp.

Så akkurat nå er kuken min ankeret ditt.

Et veldig stilig anker.

-Men hvor skal dette ankeret ... -Badet.

-Det er der, ja? -Begynner den å virke, eller?

-OK ... -Da ses vi om et par minutter.

-Du? -Hva er det?

-Bildet. -Nei, nå kødder du.

Nei, det var avtalen. Kom igjen.

-Faen, altså. -Ankeret ditt trenger et bilde.

Ja, ikke sant. Hun er så deilig, ja?

Nei, kutt ut. Dette er ille nok som det er.

-Hei. -Har du vært og trent allerede?

Ikke egentlig.

Da slipper jeg å forklare hvor jeg skal, bare.

-Pleier du å gjøre det? -Jeg sier fra hvor jeg går, ja.

Han liker å vite hvor jeg er.

Jeg kan bli gravid.

-Gratulerer. -Adam skal teste seg i dag.

-Hva håper du skjer da? -Hva mener du?

Hva håper du resultatet er når han tester seg?

-At han kan få barn, så klart. -Er det så klart etter det du sa sist?

Det er jo ikke så sort-hvitt. Jeg er 37.

-Og ...? -Og jeg er gift med en mann.

Da er det naturlig å få barn med ham. Er det så vanskelig å forstå?

Adam er en veldig god mann. Det er meg.

Jeg har en tendens til å overreagere.

-Hva sier Adam da? -Om hva da?

Om at dere ikke har fått barn, selv om du kan få.

Han sier at det sikkert er psykisk.

-Fortell om deg, da. -Jeg gjør jo det.

-Nei. -Nå skjønner jeg ikke helt.

Du snakker om hvem du er i forholdet til Adam, men hvem er du?

Hvor er det du vil nå?

-Overreagere. -Hva?

Det er tredje gangen du bruker det ordet om deg sjøl.

Vil du snakke mer om det du snakka om sist?

Om at du ble redd.

Om den hytteturen.

Fy faen!

Fy faen, fy faen!

Jævla fitter!

Hallo?

Hva?

Jeg kommer.

Hva er det?

-Lever han? -Det ser sånn ut.

Celine ringte og sa at han hadde skutt seg.

Celine ...

Herregud, hvordan er det med deg?

Hvem gjør noe sånt når man har familie?

Hvem gjør noe sånt når man har små barn?

-Det er som regel ikke rasjonelt. -Nei, det er feigt!

Prøv å se det fra hans side. Deprimerte tenker at alle har det bedre uten dem.

Fra hans side? Prøv å se det fra min! Jeg er syv og en halv måned på vei!

Unnskyld. Beklager. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

-Kommer han til å ... -Overleve, ja.

Han skjøt seg i kjaken, så det blir vel bare sånn at alle kan se det.

Så blir han den som prøvde å ta livet av seg.

-Kanskje du vil gå opp til barna? -Nei!

Til sykehuset. Du har ikke en valium eller sobril?

-Nei, beklager. -Jeppe har. Du får av ham.

-Er det noe jeg kan gjøre? -Nei, nå må jeg bare ...

-Politiet kjører meg til sykehuset. -Skal vi bli med dit?

-Jeg ringer når vi ser ... hvordan det går. -Se her.

Kanskje vi bør være der når han våkner?

Hva er det?

Nei, alt!

Den måten hun reagerte på.

-Altså ... -Hun har gått på lykkepiller i flere år.

Jeg har aldri sett henne reagere normalt på noe som helst.

-Hvorfor? -Hun?

Nei, William.

-Overlevde han? -De holder ham fortsatt i koma.

-Hva tenker du om det? -Om at han ligger i koma?

At en av dem skøyt seg.

Det var ikke Adam.

Men du tenker at du overreagerte?

Jeg tenker at han har vært annerledes ganske så lenge.

Og at det gradvis har blitt verre.

Altså, Adam er en veldig bra mann.

Hans jobb er ekstremt fylt av press, og da trenger han å få avreagert.

Jeg maser på ham noen ganger om det vi har snakka om, -

- selv om jeg vet at jeg ikke burde.

Og ja ...

Men Adam ville aldri la barnet sitt mangle noe.

Selv om ...

Selv om dere ikke var sammen?

Det var ikke det jeg sa.

Jeg ringer deg opp igjen, men jeg tar innledningen. Fint.

Jeg ville ikke tatt på den hvis jeg var deg.

Det tok tid?

Jeg er en mann som liker å kose meg når jeg skal jobbe.

-Du har alltid vært veldig flink til det. -Jo takk.

Jeg glemte igjen Hermine på dass.

Jeg tenker jeg bare fortsetter, jeg.

-Skal møte Jeppe på Thief. Blir du med? -Nei, jeg må jobbe litt til.

-Takk, forresten. -Du, det var bare hyggelig.

Vi ses.

-Ja? -Kan du levere den for meg?

Det kan jeg sikkert. Hva er det?

Det er sæd.

Å ja.

Det bør du nok levere personlig.

-Ja, kanskje det. -Er den fersk?

-Ja. -Pass på å holde den varm, da.

-Mitt er tomt allerede. -Skål.

-Skal vi ta en til? -Selvfølgelig skal vi det.

-Jeg tror ikke vi har bestilt ... -Det er fra mannen der borte.

Å ja. Det er venner av Adam.

Jeg tror egentlig at jeg skal begynne å gå hjem.

Men det er jo litt sånn -

- at konstruksjonen av samfunn og normer ...

Er på en måte helt feil.

Det tror jeg også mange damer er enig i.

Men vi kan ikke snakke om det fordi normene hindrer oss.

Hvordan samfunn hadde vi hatt hvis du bare hadde gjort -

- alt som er inni deg? Hvis du hadde vært deg selv?

Ikke den tillærte versjonen, men den som er inni deg.

Hvis du 100 % er utad, det du er inni deg.

Det er et interessant eksperiment.

Å, fy faen!

Hva ...!

-Ring Kjølsen, for helvete! -Jeg later som jeg ikke hørte det.

-Ring Kjølsen. -Ringer Kjølsen.

Men i helvetes svarte faen, da!