Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
70 prosent av oss kommer fra forskjellige land.
Hvorfor vi dro derfra? Det bor ingen i hjembyen vår lenger.
Oversvømmelse. Det var ingen grunn til å bli der.
Varmebølgene. Det ble uutholdelig.
Skogbranner. Vi mistet hjemmet vårt.
Familien min havnet i en flyktningleir.
Vi kan ikke forestille oss hvordan det er…
…å komme fra stedene der så mange her kommer fra.
Det fine er at en er velkommen her.
Det er fint å ta del i et ambisiøst eksperiment.
En sjanse til å vise verden hvordan den kan være.
En sjanse til å vise at vi kan skape og opprettholde en verden
for framtidige generasjoner.
Fellesskapet vårt får strøm fra lokal vann- og vindkraft.
Avfall blir resirkulert, kompostert eller gjort om til energi.
Solcellepaneler på takene.
Regnvann blir samlet og lagret for å redusere vannforbruket.
Bygningene er bygd av naturlige, lokale materialer.
Alle kjøretøyer er elektriske.
Kollektivtransport og sykler er gratis tilgjengelig overalt.
I løpet av bare 20 år har dyrelivet tatt seg opp i store skogområder rundt oss.
Concordias KI sporer lokale arter
og deler dataene med universiteter og forskere over hele verden.
Vi har hjulpet til med å redusere karbonavtrykket til samfunn i nærheten.
I Concordia har vi troen på at en bedre verden er verdt å etterstrebe.
Vi har tro på at Concordia kan gå foran som et eksempel.
Vi tror at vi sammen kan ha innvirkning på endringene.
Vi tror vi kan gjøre verden til et bedre sted.
For våre barn og våre barnebarn.
Mer enn tjue døde i skoleskyting i Sverige
Skolemassakren i Skällrea: skytterens psykiater snakker ut
-Alt i orden? -Ja.
Visste du at han planla å møte Edvin Claesson?
Gjorde Peter det?
Han gjorde det ikke, men han avtalte det.
Første gang de ville ha snakket sammen på 20 år.
Med alt som har skjedd med Peter, Oliver, så…
Jeg vet det. Jeg vet det.
Idet vi kommer oss etter én tragedie, inntreffer en ny.
Man venter ikke at slikt skal skje i ens egen bakgård.
Ens eget hjem.
Hjem.
Har du fortsatt disken som Mathilde ga deg?
Ja.
-Kan jeg få se på den? -Hvorfor det?
Jeg har en følelse av at vi kan ha oversett noe.
Saken er avsluttet.
Men hjelper den oss å finne De Ansiktsløse…
Hva tenker du på?
Vi fokuserte så mye på Olivers hjemmeliv i den virkelige verdenen.
Men videospillverdenen var like virkelig for ham som noe annet.
Tror du vi har oversett noe i spillet?
-Jeg vet ikke, men jeg vil sjekke det. -A.J. har bedt om å få den tilbake.
Jeg kan gi den til ham senere, hvis det gjør det enklere for deg.
-Kan du hente den her? -Ja visst.
Når? Jeg må gi Alex beskjed.
Jeg trenger noen timer. Jeg ser fortsatt over notatene mine.
-Jeg legger den fram. -Takk.
Nei, det er greit. Jeg kommer så snart jeg kan.
OK, takk. Jeg beklager bryderiet.
Alex, hva er det som skjer?
Moren din… Hun har hatt enda en episode. Hun kom seg ut.
-Faen! Jeg trodde Clive og Lydia… -De hørte ikke noe.
De forsto ikke at hun var borte før de ropte at frokosten var ferdig.
De fant henne nede i gata, sittende på noens tram.
Jeg drar og henter henne hjem igjen.
Å bo et annet sted
med folk hun ikke er vant til, gjør det bare verre.
-Jeg drar. -Nei, du må bli ferdig her oppe.
Nei, det er for mye. Hun blir verre. Du trenger hjelp.
Vi kan snakke om hva som nå skal skje når du er ferdig her.
Kan du hjelpe meg å pakke en sekk til Talon?
Han kan bli her hos meg. Du har nok å stri med.
Det er bare i noen få dager til.
Hvordan skal du ta deg av ham og alt det andre?
Det er hjelp å få her. Og å ha ham i nærheten av mamma når hun er…
Jeg mener det, Alex.
OK.
-Sikker? -Jeg er sikker.
-Jeg er straks tilbake. -OK.
"ECHO HAS COLOR, BIRD DRINKS TEA"
NYESTE INNLEGG "ECHO HAS COLOR, BIRD DRINKS TEA"
DEKRYPTERER
Hallo?
Hold deg fast.
Går det bra?
Nesten oppe.
OK, da er vi her.
Et voilà.
Vent… Sånn.
Ja.
Talon.
Ja, stemmer.
Hva med dette?
Min vakre Thea.
Du er en snill mann, Albert.
Det blir godt når vi er ferdige med alt dette. Hvor lenge blir du her?
Juliane ba meg bli til Peters minnestund.
Og jeg vil møte noen investorer mens jeg er her.
Du bør være til stede.
Lede møtet, svare på spørsmål, kommentere.
Beklager, det er Alex.
-Ta den. Vi ses på møterommet. -Jeg kommer straks.
-Hei, Alex. Hvordan går det? -Hun klarer seg fint.
Hun har spist, hun ser på såpeserien hun liker.
"Northsiders". Hun blir nostalgisk av den.
Den, ja.
Jeg forstår ærlig talt ikke noe av det de sier.
Og hun klager over at skuespillerne ikke får til aksenten.
Nettopp.
Så… Er alt bra hos deg?
Bra. Har nettopp spist sammen med Fatemah.
-Hils henne. -Det skal jeg.
Jeg syns du skal komme hit med mamma.
-Hvorfor? -Jeg må kanskje bli her litt lenger.
Og det blir enklere her. Du trenger ikke barnevakt for mamma om du vil gå ut.
Det blir fint for oss å være sammen, men…
Blir det bra for moren din?
Hun savner deg. Og Talon, selvsagt.
Så kom, da.
-Sikker? -Jeg er sikker.
OK.
-Marco, hva har du? -Jeg fanget opp en kodet melding
på en av oppslagstavlene De Ansiktsløse bruker.
-Hva handlet den om? -Det tok tid, men jeg dechiffrerte den.
Det er koordinater til et sted i Berlin.
Det er nok et overleveringssted for fysisk å sende en melding til noen.
Ingen digitale spor.
-Har du noen der? -Ja. Men ingen så gode som meg.
Jeg kunne dratt selv, men jeg prøver å fly mindre.
-Verden står i brann, vet du. -Så hensynsfullt av deg.
Ja.
Hvorfor må vi chatte privat om dette?
Jeg bare tuller. Rolig.
-Hvor er basen din? -I Spiral?
Nei, i Concordia. Selvsagt mener jeg i Spiral.
-Sjarmerende. Basen min er i Icepass. -Hva er det som skjer i Icepass?
Det skjer ikke så mye der. Jeg bare modifiserer det.
Modifiserer?
-Basen min er i Icepass. -Hva er det som skjer i Icepass?
Ikke så mye.
TRYKK FOR Å SPILLE
BERLIN, TYSKLAND
-Vi har noen ved stedet. -Hold avstand.
Jeg følger etter.
Ikke stress.
Det er en lapp.
De kaster den når de har memorert den, så vær klar.
Faen, hun brenner den.
Få tak i den. Kjapt!
-Fikk de sett det? -Nei. De måtte gjøre et valg.
-Var beskjeden viktigere? -For øyeblikket, ja.
Vi vet ikke om agenten er en stand-in eller Ansiktsløse-medlem.
Beskjeden er ekte.
-Vi har bare halvparten. -Vi har nok.
Beskjeden besto av tall, men Marco så at den inneholdt et ISSN-nummer
som brukes til å identifisere tidsskrifter.
Det var for en avis hjemmehørende i Hamburg.
I koden dechiffrerte han også et spesifikt sidetall og dato.
Det førte ham til rubrikkannonsene og til en annonse
der man søkte etter en lokal rengjøringsassistent straks.
Og?
Nummeret hadde en Kopwitz-kode.
En lokal Hamburg-rengjøringsannonse for arbeid i Kopwitz?
Nettopp.
Tror du det er direktiver til agenter
om at de skal fokusere på Kopwitz og ikke Concordia?
Ja.
Adrian nærmer seg De Ansiktsløses base i Leipzig.
Han mener han kan ta dem før de gjennomfører andre planer.
La oss knytte ham til Marco.
Dukker noe opp på nettet, kan han informere ham.
Kan vi knytte Hanna til Adrian?
Det gir mening for alle våre aktiva å arbeide sammen.
Det ordner vi.
Hvordan takler Fatemah De Ansiktsløses angrep?
-Hun fikk teppet revet bort under seg. -Hun har vært med lenge.
Teppet ligger trygt.
Men de er mer målbevisste enn de fleste.
Målbevissthet fører en bare et stykke på veien.
Jeg er glad dere alle er her til lanseringen. Det fortjener dere.
Kommer ikke familien din tilbake?
Alex kommer med moren min så vi kan være sammen.
Nevnte Fatemah det?
Jeg har ikke fortalt henne det ennå.
-Thea, har du disken? -Ikke nå. Jeg kan finne den senere.
Snarest mulig, takk. A.J. har mast på meg.
Takk.
Jeg må løpe. Vi ses.
DFM-SONE
FROZEN PEAK
SLAGMARKER
ICEPASS
SPILLERSØK
SPILLERDATABASE
ROALD Øverstkommanderende
MODIFIKASJONER
SPILLERMODIFIKASJONER
Øyet i himmelen
Hvis du ser dette… er jeg nok borte allerede.
Det begynte da Elodie
ba meg om å finne noe for De Ansiktsløse.
Hun sa at Juliane og lederne var fordervede eller korrupte.
Jeg trodde hun mente skatteunndragelse eller falsk bokføring.
Jeg fikk varselet da jeg var på jobb i hovedkvarteret.
Det var en godkjent privatinnstilling: Dr. Bloms kontor.
Det er ikke til generell granskning.
Prosedyren er at en tilsynsfører skal sjekke med en lege som er til stede.
For å vurdere om en full undersøkelse trengs.
Så jeg sendte Peter den beskjeden, og jeg kom inn.
-Dette var uventet. -Det bør det ikke være.
Folkeavstemningsresultatet?
54 mot 46. Ikke noe valgskred, men…
Vi klarte det.
Ikke bare har vi bevist konseptet og hvordan Concordia kan gagne verden,
men å overbevise Tyskland… Det er en ledestjerne for andre.
Hvis Tyskland kan omfavne det, så…
Gratulerer. Du har jobbet så hardt for det.
Vi har det, Peter.
Hva er det?
Jeg kan ikke feire nå.
Beklager. Jeg kan ikke gjøre dette, Juliane.
Jeg føler at jeg drukner under vekten av alt sammen.
Peter, vær så snill…
Det må være en måte å fortelle sannheten på uten å…
…å senke hele prosjektet.
Det er det ikke.
-Jeg kan ikke fortsette sånn. -Peter, stopp.
Hvorfor?
-Hvordan vil det virke for folk? -Vi kan forklare det.
Vi kommer med en uttalelse som forklarer at Jesper var min pasient,
og jeg burde ha undertrykt tankene hans.
Tror du at folk vil kjøpe det? At det bare var en feiltakelse?
-Hvordan vil du overleve dette? -Det bryr jeg meg kanskje ikke om.
Du burde ha fortalt meg det da jeg først snakket med deg om ham.
Jeg fortalte deg om alt han sa og vurderte å gjøre.
-Du burde ha bedt meg rapportere det. -Jeg var ikke behandleren hans.
Du er ikke uskyldig i dette. Ikke i noe av dette.
Og livene vi…
VARSEL OM GRANSKNING
-Jeg gjorde det for din skyld. -Nei, Peter. Det var for din egen skyld.
La det være, Peter. Ikke få det til å handle om deg.
-Mathilde? -Hei, Isabelle. Vi fikk et varsel.
-Angående hvem? -Deg.
-Er alt i orden? -Ja. Unnskyld, jeg har det bra.
-Hva gjør du på Theas hotellrom? -Jeg spurte om jeg kunne jobbe her.
-Har du det bra? -Ja, jeg har det bra. Jeg…
Jeg er nok bare stresset.
-OK, Isabelle. Jeg ville bare sjekke. -Fint. Takk.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gå.
Men nå vet du det også…
…hvis noe skjer.
Jeg vil ha en baseleir. Kan du kontakte Davy 504 i Italia?
Du!
Slipp meg ut!
Hvorfor i helvete låste du meg inne?
-For å holde deg trygg. -Trygg?
Du sperret meg inne som et dyr!
Aner du hvem vi kjemper mot, Elodie?
La meg spørre deg om noe.
Drepte du Oliver Miller?
For jeg gjorde det ikke. Ingen her gjorde det.
Så si meg hvem som hadde motiv til å drepe?
Hva tror du de gjør mot oss, mot deg, hvis de finner oss?
De vil bruke alt de har til rådighet for å stoppe oss.
Og vi kan ikke la det skje, OK?
Det var det vi alle, deg inkludert, gikk med på.
Ikke til å bli låst inne.
Jeg er også i knipe hvis de finner oss.
Jeg ønsket ikke en krig.
Har du hørt noe om faren min?
Du har vel ikke engang prøvd?
Det ene jeg ba deg om etter alt jeg har ofret.
Du er ikke den eneste som har gjort oppofrelser. Langt fra.
For guds skyld, få VPN-en til å fungere.
OK.
OK, så hvor vil du gå?
Skal vi gå til den parken der vi var i forrige uke?
-Ikke? -Nei.
-Det var da hyggelig. -Nei.
Da kan vi kanskje gå til…
-Jeg vil ha is. -Vi kan godt spise is.
Au, for helvete.
Kom an.
INTET SIGNAL
Du store, så klissete.
OK, få se.
Gosj, det er…
Marco, vi trenger snart en pause fra hverandre.
Kunne ikke vært mer enig. Hør…
Jeg hørte fra min mann, og du hadde rett.
Kameraer, mikrofoner, spionvare på alle enheter. Alt ble spilt inn.
Hva vil du gjøre?
-Jeg skal møte Thea. -Jeg også.
Når man kommer hit, vet man at man blir filmet. Det er en del av det.
Men hjemme? Utenfor?
En sånn kontrakt fins ikke.
Dette er min manns telefon i leiligheten vår i London,
infisert med spionvare som avlytter telefonen vår og leser beskjeder.
Som spionerer på moren min, sønnen min, mannen min.
Samme spionvare ble også funnet på hans bærbare, i TV-en og smarthøyttalerne.
Det var kameraer i hele leiligheten. Mikrofoner også.
Ingen fare. Jeg fikk noen til å fjerne alt.
-Men du visste det selvfølgelig. -Unnskyld, hva antyder du?
Vi måtte få vite det.
Om du var på vår side.
Jeg mener virkelig på vår side. Eller om det bare var en jobb for deg,
for det er mer enn det for oss.
Mye mer.
-Jeg arbeider for Fatemah. -Du representerte en variabel.
En vi forhåpentligvis kan forutsi og stole på, men likevel en variabel.
Og din store rolle tatt i betraktning…
Hadde våre forventninger til deg vært gale og du ikke var på vår side…
Hvis du var mer fiende enn venn…
Skaden du kunne ha gjort.
Vi kunne ikke holde øye med deg her uten tillatelse,
noe domstolen aldri ville gitt oss. Så hjemmet ditt, mannen din…
Det var den eneste måten.
Du tilbringer livet ditt med å analysere risiko.
Må jeg virkelig overbevise deg om at du var en potensiell risiko for oss?
Var jeg en risiko for deg også?
Nei. Aldri.
Vi tar stadig beslutninger for å beskytte hverandre. Det vet du.
Ville du gjort det annerledes? Vær ærlig.
Ville jeg ha gjort det du gjorde? Nei, det ville jeg ikke.
Men det betyr ikke at jeg ikke ser logikken.
Det er barskt. Det er kaldt.
Men jeg vet hvor mye dere har lagt i
denne mentale, følelsesmessige og økonomiske investeringen.
Det har ikke jeg.
Ikke ennå.
Vi er 24 timer unna lanseringen. La oss få den over målstreken.
VEB DELIKATESSE LEIPZIG
Hei. Kom, vi går en tur.
Krydret.
Mild.
Jeg måtte være forsiktig, men jeg så til ham. Faren din.
Han er på bedringens vei. På sykehuset, men han kommer seg.
-Klarer han seg? -Ja. Jeg tror det.
Takk. Takk.
-Bare ikke si noe… til Leon. -Nei.
Når dette er over, finner jeg en måte for deg å snakke med ham på. OK?
Men jeg vil ikke kunne se ham. Er det det du sier?
-Han lar meg aldri gå. -Selvfølgelig gjør han det.
Det er for din egen sikkerhets skyld.
Neste gang du går ut, ta meg med.
Det vet du at jeg gjerne vil.
Men du må bare stole på meg litt lenger.
Bare litt? OK?
Vi bør gå tilbake. Kom.
Ja?
-Har du sperret henne inne? -Og?
Hva skal jeg si?
Vi har ikke råd til feilene hun allerede har gjort, Tessa.
Hun brukte en kontantkorttelefon.
Vi ville ikke tolerert den feilen fra andre.
-Hun er en belastning. -Jeg tar ansvaret for henne.
Hva så? Vi kan ikke holde henne der inne for alltid.
Elodie var et middel til å nå målet. Ikke gjør det til noe annet.
Hun er mer enn det. Hun har forpliktet seg til oss.
Nei, hun forpliktet seg til deg, noe som hjalp oss å få tak i Oliver.
Hun er ikke din bekymring lenger.
Jeg må vite at du sørger for hennes sikkerhet.
Selvsagt.
Ja.
Vent. Jeg trenger telefonen din. Vi installerer nye krypteringer.
Du får den tilbake snarest mulig.
Takk.
NYESTE INNLEGG
NYESTE INNLEGG BEDRE ENN SÅPE
Faen.
Du må være briten. Noah sa at du skulle komme.
Selv om "briten" høres flatterende ut, foretrekker jeg Adrian.
-Hanna Bremer. Godt å møte deg. -I like måte.
Ulf Schrader, stabssjefen min.
Du har altså nytt til oss om trusselen mot Kopwitz?
-Hva er det? -Det har kommet en oppdatering.
Vi tror ikke at trusselen er rettet mot Kopwitz.
Hanna, vi har mistanke om at du er truet på livet.
Jeg så det, Juliane.
-Opptakene som Oliver hacket. -Det er ikke som du tror.
Du og Peter på kontoret hans der dere drøftet hva han gjorde.
Det du lot skje.
Jeg kan forklare det, hvis du lar meg få lov.
Vil du la meg gjøre det?
Peter og jeg hadde et forhold da mannen min var døende.
Det hjalp meg gjennom sorgen.
Det hjalp meg å holde beina på jorda for Noahs skyld.
I løpet av tida vår sammen delte jeg drømmen min med Peter
om en ny by som stiger opp fra asken av den gamle.
En drøm som jeg var fast bestemt på å virkeliggjøre.
Trass i min manns død, trass i alle hindrene på min vei.
Da jeg ville avslutte forholdet, prøvde Peter å holde fast ved det.
Og da Jesper kom til ham…
Da han fikk den tragiske, tåpelige ideen om at han kunne vinne meg tilbake
ved å gi meg det jeg ønsket meg mest,
oppmuntret Peter til guttens morderiske fantasier.
Han tenkte det kunne bli en katalysator for å få dem
som sto i veien for oss, til å ombestemme seg.
Jeg vil gjerne tro at Peter ikke trodde at gutten ville handle på det.
Men det gjorde han.
Og jeg ville gjerne tro…
…at jeg gjorde alt for å få ham fra det…
Men det kan jeg ikke.
Noah vet det ikke, Isabelle. Vær så snill…
La meg fortelle ham det.
Tekster: Kai Skagestein
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.