Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Downloaded from YTS.BZ
Official YIFY movies site: YTS.BZ
Politiet sier nå at en midlertidig spikermatte
var nøkkelen til en flukt på en sidevei...
Faen!
-Hører du meg? Howard, hører du meg? -Du begynner, jeg vet at jeg er sen.
Jeg har prøvd å si det i et kvarter.
Jeg fikk akkurat dekning, ikke sant, Terry?
Forbanna Hooper glemte reflektorene. Jeg måtte dra til butikken og hente dem.
-Og jeg må betale for det også.-Spar kvitteringen.
Jeg ringte mobilen din to ganger? Hvorfor har du den i det hele tatt?
Bare fordi verden har utviklet seg til nesten konstant kommunikasjon
betyr ikke at jeg må spille med.
Vi er ikke laget for å leve bak skjermer, Terry.
Jeg tenker å bli akkurat der jeg er, utenfor nettet. Takk så mye.
Du er på dårlig humør i dag.
For Mr. Inkognito, som synes at et mobilsamtale er plagsomt...
Nei, vær så snill.
...er du overraskende aktiv på datingprofilen din.
Ikke det samme, Terry. Sveip til venstre, sveip til høyre.
Jeg kan ignorere dem, og de kan ignorere meg.
-Og de ignorerer meg.-Nei, det var dumt sagt av meg.
Jeg mente ikke å spionere på profilen din.
-Jeg spyttet ut mine likes. -Du spyttet ut...
Glem det nå. Jeg går ut til sporet og trekker opp merkene.
-Så ringer jeg deg igjen.-Ring meg når du er ved toeren.
Jeg har kanskje noen andre ting du må ta deg av.
Kom igjen.
Ser du noe?
En flott hjort. Ellers ingenting, som jeg sa.
Hvorfor er vi her i det hele tatt?
Du vet ingenting. Fortsett å jobbe.
Hvorfor gikk den gamle fyren glipp av radiokontrollen?
Ja, han slutter aldri å mase om Ranger-reglene.
Fortsett til stien. Vi tar det derfra.
Jeg vil ikke være kynisk, men hvis Howards scout-arsle ikke har hørt fra seg ennå
så er han allerede grizzlymat eller i en annen knipe...
Hooper. Hold kjeft.
Herregud.
Herregud.
-Det er definitivt Howards greier. -Ja, garantert.
Han kan ha sporet en gaupe nede ved bekken.
Hvilken bekk er det?
Terry. Fant Howards greier. Vi er på sporet hans.
Forstått.
-Har jeg feil? -Han forlot sine ting i gjørma.
-Kan du ikke ta noe på alvor? -Fan, jeg burde vært hjemme nå.
-Hvorfor brukte han ikke sin... -Før helvete.
Hei, folkens. Bra dag for dette, ikke sant?
Fiskeområdet er på den andre siden av nasjonalparken.
-Hvordan kom du over på denne siden? -Jeg lette etter et fiskeområde.
Hvis jeg ikke kan fiske her, drar jeg videre.
Vi leter faktisk etter en parkvakt.
Vi fant tingene hans på stien. Har du sett ham?
Faen også. Nei, jeg gikk ikke langs stien, dessverre.
Fra hvilken vei kom du? Er du fra området?
Hvis jeg hadde sett noe, ville jeg sagt det.
Men jeg valgte bare feil sted å fiske på.
Vi går til elvestien, så kan vi gå tilbake til leiren din senere.
Visst, sjef. Du viser vei.
-Hvorfor i helvete måtte jeg hogge ham? -Beklager.
For helvete! Jeg hadde kontroll på det.
Hei, Joe. Vær snill og svar. Dette er basen. Kom
Hva gjør du her egentlig? Jeg trodde du dumpet fyren.
Nei, gutten gjør det. Åh, beklager. Jeg trodde de var skurker.
Ok. Booker, jeg sender inn det andre teamet. De nærmer seg stien nå.
Faen... Jeg blir alltid sliten her. Det har aldri føltes som hjemme.
Du har gått glipp av noe. Ta tingene dine.
Nå drar vi.
SEKS UKER SENERE
Psst. Kom igjen.
Ja! Det var fantastisk.
-Fikk vi det? -Ja. Niko, funket det for deg?
-Vi må kanskje vente et minutt? -Det er en del av prosessen.
-Var det sterkt nok? -Jeg orker ikke gjøre det om igjen.
Slapp av, du elsker det.
Vi tar en til. Dette er det jeg vil ha ut av det...
Vi har vår tagning. Foredraget begynner snart.
Det var kjempebra, seriøst.
-Er du sikker? -Absolutt. Jeg ble redd selv.
Ingen kjærlighet til ghulen. Jeg ga virkelig alt.
-Du overgikk deg selv. Kanon. -Hvorfor er vi venner?
SOUTHEASTS KUNSTINSTITUTT
TJ Campbell. Vær så god.
Ok, TJ. Jeg er så lei meg for at du måtte vente.
Vår prioritet ved alle overganger er å komme ikapp og velge retning.
Vår unike læreplan inviterer til at studentene får prøve seg først.
Jeg gjør det som trengs for å beholde stipendet.
Ok, du er vår nye student-kunstner-idrettsutøver.
Vi ønsker å fokusere på kreativ utvikling her.
Jeg er ny på dette kreative arbeidet.
Åh, baseball... Hvorfor Southeast?
Jeg skadet skuldra forrige sesong, så dette er mitt siste tilbud.
Er det ikke fantastisk? Vi setter deg på noen grunnleggende kurs.
Det har akkurat blitt ledig en plass i denne. Liker du film?
-Sikkert, ja. -Ok, da er alt klart.
Kunsthistorie og amerikansk litteratur starter i morgen.
Du har introduksjonskurset i dokumentarfilm om...
-...20 minutter. Skynd deg, TJ. -Ok.
Lykke til.
Er du Brandon? Kom inn.
Jeg kan ikke tro at du gjør dette. Du har alltid elsket meg.
-Er det for mye? -Jeg synes det var bra...
-Vet du hvor screeningsrommet er? -I neste bygning.
Ja, det er helt normalt.
Jævla psyko.
-Jeg var menneske mot zombier forrige år. -Fjoråret var du en jævla psyko.
Kom igjen! Dette er året vi skal gjøre inntrykk!
-Vi føler oss alltid veldig avslappet. -Dette er når det virkelig gjelder.
INTRO TIL DOKUMENTARER
Ok, folkens, sett dere godt. Vi begynner snart.
Kurset, som dere forhåpentligvis vet, er en intro til dokumentarfilm.
Slik begynner all film. Et menneske, et kamera, som filmer ekte mennesker.
En dokumentarist.
Vi tar inspirasjonens lys og holder det opp i de mørkeste, mørkeste hjørnene
for å finne disse historiene. Ja? Det er intimt, ekte fortelling.
Enten det er i en krigssone, en jungel eller til og med her.
Selv her hjemme.
En ganske sterk åpning, ikke sant?
Åtte kameraer, kraftige objektiver, filmet døgnet rundt, syv dager i uken i flere år
for å fange bildene dere nettopp så. Denne byen ble et fristed for selvmord.
I denne parken hengte en husmor seg.
Teamet kom dessverre for sent for å fange denne brodronningen.
En gentleman hoppet mot sin død. Bygningsarbeider. Også for sent.
Fordi jeg fokuserte på broen i seks uker, satt de og så.
Til en skjebnesvanger dag, en merkelig gammel galning tok hans plass ved broen.
Hva synes dere om innholdet og engasjementet for å fange disse bildene?
Imponerende, ikke sant?
Ok, tanker. Hvilke hindringer må våre filmskapere overvinne?
Ja, takk.
Det føles som man må filme i ukevis uten å få én eneste god tagning.
Uker, hvis man er heldig. Måneder, noen ganger år.
Det er dedikasjonen til håndverket. Det er det vi lærer i dag, ikke sant?
Er det noen andre? Ja...
Engasjementet er imponerende, men virker det ikke litt gal?
-De venter på at noen skal hoppe og dø. -Det gjør de ikke. Såg vi samme film?
En rå, uklippet innsikt i noen som bestemmer sitt eget skjebne?
Så deprimerende som det var, var det utrolig å se.
Ja, men går det ikke over en grense?
Døden er ekte, ikke sant?
Kanskje jeg er gammeldags, men ødelegger ikke dødsfallet hele prosjektet?
-Kom igjen, noen vi ikke har hørt fra. -Du, der. Du som gjemmer deg.
Jeg forstår hva hun mener. Det virker som en moralsk gråsone.
Jeg vet han ville ha hoppet. Kameraer eller ikke.
Det virker som filmteamet er for langt unna for å kunne hjelpe.
Men står du bak kameraet, er du vel ikke glad for at noen dør?
Når du har lagt ned alt arbeidet, vil du se noen falle. Ellers er det meningsløst.
-Det virker sadistisk. -Kan vi bare vokse litt opp?
Jeg elsker entusiasmen deres. Akkurat slik vil jeg se i uke én.
For vi skal komme rett til poenget.
Dere skal danne deres egne grupper. Dere skal finne deres egne historier.
Dere skal fortelle sannheten deres. Det blir utrolig spennende.
Det første dere skal gjøre er å dele dere inn i grupper og finne et sted.
-Hej, trenger du en gruppe? -Va?
-För prosjektet? -Ja, jeg antar det.
Takk. Jeg heter TJ.
Jeg er Elisha, kom med meg. Jeg trenger noen som kan holde Zach i sjakk.
Ja. Han virker...
Han er bra på det han gjør. Han er bare jævlig sta.
-Okei, hva gjør du? -Vet ikke ennå. Jeg skal spille baseball.
Jeg trodde ikke du var en sportsfan. Ok, la oss kjøre, Babe Ruth.
Det...er en baseballspiller, ikke sant? Ok.
Vi har vår femte medlem. Dette er TJ. Zach, Olivia og Niko.
-Så, hva er fokuset ditt?
-Ok, tid for brainstorming. -Takk igjen, folkens. Lang dag.
Du er heldig. Når Olivia sier brainstorming, mener hun drikketid.
-Ni kunststudenter er gale. -Vent bare.
INNSPILLINGSDAG 1
Jeg har det. Kjør på.
Schwarzenegger er i "Terminator" med Linda Hamilton.
Linda er med i "Dante's Peak" med Pierce Brosnan.
-Brosnan gjorde "Goldeneye" med Judi Dench. -Dame Judi Dench for deg. Vis respekt.
Hun er med i "J. Edgar" med DiCaprio og Linda Carter...
Det er en gave. Jeg vet ikke hvor jeg fikk den fra.
Han er bare sur fordi du kan mer om film enn han.
Trivia er ikke det samme som ekte filmer.
-Jeg er bare smartere. Accepter det. -Ja, som du vil.
-TJ. Baseball? -Ja, sir.
Jeg glemmer at vi har ekte sporter her.
Det virker som om folk liker mange ting. Som sprøe Nerf-kriger.
Det er folk mot zombier. Nerds er store her.
-Jeg følte at dere ikke tullet. -Det er faktisk ganske morsomt.
Så du kom ikke hit for å studere film eller design?
-Nei. Er det ok? -Vi skal gjøre en kunstner av deg.
-Kanskje en skuespiller. Du er ganske søt. -Takk.
-Åh, Olivia, herregud. -Han trenger ikke å bestemme seg nå.
Ok, det er tid for drinkstorm. Fokuser.
Du bare sier hva du tenker på. Er ideen din dårligst, drikker du.
La oss komme på noen gode ideer. Vi må markedsføre oss selv.
-Ok, vi er klare. TJ, du begynner. -Ok.
Noe om folk mot zombier. Litt for nerds.
Ikke dårlig idé...som et krigsdrama.
Ok, Elisha.
Vi følger en internasjonal student som opplever sitt første liv i Amerika?
-Det er ganske bra. -Kjedelig.
-Lamt. -Komm igjen med noe bedre.
-Jeg har ingenting. -Niko, kom igjen.
En dokumentar om en annen gruppe som lager dokumentar?
-Drikk igjen. -Ok, jeg har en idé.
-Hvorfor ikke lage noe om hjemløse? -Åh, Gud, her begynner det.
Vi passerte en fyr på vei hit som snakket med seg selv.
Det var litt skummelt. Jeg tror det finnes noe der.
Ja, men det er forskjell på psykisk sykdom og hjemløshet.
Jeg prøver ikke å tulle med pk-politiet, men det var fascinerende.
Eller noe litt mindre mørkt. Dokumentere kunstutstillingen.
-Så, faen heller. -Showerne kan være tåredryppende.
Høres ut som noen vil ha sitt show som en del av filmprosjektet.
-Nå må du drikke. -Niko da?
Jeg foretrekker mørke tunge ideer over melodramatiske teaterbarn.
-Jeg snakker ikke om deg nå. -Drikk!
-Drikk! -Drikk!
Åh, det er vodka.
-Elisha, sakte ned. Stopp bilen. -Ok, jeg stopper.
ALLES ER VELKOMMEN HIT
-Hej, har du med kameraet? -Alltid.
-Niko, slå på lyden på telefonen. -Hvorfor?
Dokumentaren. Jeg tror vi har funnet den.
-Vad? Zach! -Hvor skal han?
-Zach! Hvor skal du? -Hvorfor gjør han dette hver gang?
-Behøver du utstyret? -Jeg antar det.
Hvem gjør sånn?
Fan også.
Zach, hva gjør du med...
Virkelig?
-Åh, faen. -Hver gang. Så jævlig sta.
Jeg sa det til deg. Og du trodde ikke på meg. Men når du ser det...
Rolig.
Ja, rolig. Jeg viser bare filmkarene hele hagen min.
Dette er Troy. Han viste meg akkurat leiren sin her i området.
-Skal vi begynne å filme litt B-materiale? -Er dere alle med i filmen?
Du er min mann. - Hei, Niko, hold deg nær med lyden.
Liv, spør ham om livsstilen hans. Hvordan det er her og sånt...
-Liv. Hyggelig å møte deg. -Samme her.
Følg med meg dit bort, kjære.
Jeg var der rett over gaten.
Men den drittsekken Steve kom over og prøvde å bestemme alt.
Så jeg flyttet meg hit og fant en hyggelig plass.
Alt lyset faller på er mitt rike.
Ser du det der? Det er mitt. Det treet der? Det er mitt.
Spennende.
Det plager meg når Zach har rett. Jeg mener, dette er definitivt riktig.
Ja, du vet hva du skal gjøre når jeg fortsetter.
-Heisann! -Maria, kom igjen!
-Hvordan går det? -Prøver bare å holde meg varm.
Jeg forstår.
Har du en lighter eller fyrstikker? Vurderer å lage et bål.
Nei. Men vi skal lage et bål der nede.
-Heng med. -Er du sikker? Er du trygg på det?
-Ikke bekymre deg, kom igjen. -Takk.
-Hvordan går det i kveld? -Ikke så verst.
Jeg forstår.
Hei.
-Denne er bra greier. -Jeg liker skjorta di.
Takk.
-Takk. -Glem det. Vi er ikke barbarer.
Jeg sier alltid at jeg ikke er hjemløs, bare har trøbbel med å finne et sted.
Jeg liker det. Jeg skal bruke det.
-Så hva bringer deg hit? -Noen ganger må man bare dra.
-Dra bort. -Ja.
-Jeg forstår, men hvorfor hit? -Gud valgte denne veien for meg.
-Jo, det er vakkert. -Ja, det er det.
Fantastisk. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å komme tilbake til.
-Hva mener du? -Jeg er på bunnen. Må finne et hjem.
Dette er mye bedre enn stedet jeg bodde på i går natt.
Dette stedet er et paradis sammenlignet med det.
-Så du har nådd bunnen? -Ja.
Det som er bra med det er at når man er der, kan det bare bli bedre.
Og det kan bare bli bedre, ikke sant? Bedre enn vi har det?
-Nei, det var ikke det jeg mente. -Kom igjen, det er ikke så farlig.
Jeg har bare noen problemer med det du sa.
-Vi er ingen bunn. -Jeg mente ikke det.
Du mente det, ikke sant?
Vi er ikke her for å hjelpe deg opp.
Dette er hjemmet mitt. Vi er frie her.
Slapp av. Du skjønner hva jeg mener.
Ok.
Ta tingene dine og dra herfra. Finn en fin overgangsbro.
-Jeg mente ikke noe. -Gå.
Ti.
Ni.
Åtte.
Syv.
Seks.
Fem.
Stopp.
Ikke se.
Fire.
Tre.
To.
En.
-Dra og ha det gøy. -Ja!
Løp!
Oj!
Dette er bra, folkens.
Veldig interessant. En annen verden vi ikke har kjent til.
Dere har en sjanse til å gjøre dette til mer enn bare et klasseprosjekt.
Hvis dere vil at det skal bli bra, må dere engasjere dere.
Ok, dra. Jeg har noe annet å gjøre.
Dra!
-Hvordan går det, sjef? -Kult å se deg.
Hei. Hvordan går det?
Vi lager en film om kollektivet deres. Vil dere prate med oss?
Ok.
-Jeg heter Zach, forresten. -Ja, Steve.
Ja, kom igjen. Kom igjen. Dette er Doc.
Ja, kom igjen. Sett dere.
-Dere har tatt med en hel hær. -Det er bare resten av filmteamet.
Og dette er vår skuespiller, Olivia.
-Jeg har aldri møtt en skuespiller. -Koselig å møte deg.
Hvorfor forteller dere ikke Olivia om hjemmet deres her?
Vi snakket med fyren på den andre siden av feltet i går, og han sa...
Han er en falsk fyr. Han kommer til å...
-Nei... Jeg tenker ikke si det ordet. -Si hva du vil.
Ikke tro et ord av hva han sier. Ikke gjør det.
-Det finnes noen bra mennesker her. -Jeg får mye respekt her.
Men den personen jeg ikke har respekt for, er Troy.
-Hvorfor ikke? -Fordi av en jente!
Jeg bygde stedet for lenge siden for en jente som het Angel, ok?
Så det er litt sjalusidrama. Slike ting skjer alle.
Det virker som om din by rekker langt der inne.
Det er ikke vår by. Det der kaller vi sentrum.
Det er bygget som en liten slum. Med et fellesområde i midten.
-Så hvorfor er dere ute her? -Det er tryggere. Det er en soldatsak.
Vi er ikke paranoide eller noe.
Vi vurderte å sjekke det ut litt senere i dag. Er det greit?
Ja, utvide horisonten litt. Det er greit.
-Utrymmer likevel i løpet av dagen. -Takk så mye.
SKAFFE VENNER FOR LIVET
For en jentes skyld. Det er ganske søtt. Som alle andre.
Ja, men de trenger ikke bekymre seg for jobb eller studielån.
-Steve advarte oss da. -Nei, han sa det var greit nå.
Zach, hvis det er greit nå, så er det ikke alltid greit der.
-Jeg sier bare at vi bør være forsiktige. -Vi skal være forsiktige.
Jeg har sjekket alt. Kom igjen!
Ja, det virker som Ludvik vil ha det. Den nye fyren skjønner greia.
-TJ jobber også, vet du. -Han kalte meg lydnissen i to uker.
LYSERE DAGER
-Hvor kult dette er. -Folkens, vis litt respekt.
Vi gjør det. Det er kult.
-Ludvik kommer til å bli helt gal. -Det kan du skrive ned.
TJ, ta et bilde.
Hvordan går det?
Dette er fantastisk.
-Hey. Er du ok? -Frank, gå og hekle.
-Heisann. -Dere ser ikke så hjemløse ut.
-Fra kunsthøyskolen? -Ja, jeg heter Zach. Dette er Olivia.
Vi har Elisha her og TJ på de andre kameraene. Og min venn Niko på lyd.
Skal dere lage en film om skumle hjemløse?
-Nei, jeg...vi lager en... -Vi vil bare fortelle historien deres.
-Uansett hva det er. -Ingen dårlig mening.
I så fall er jeg født for å være stjerne.
Jeg er Alice.
Bare så dere vet, det er ikke alle som vil ha folk med kameraer her.
Ja. Kom igjen. Jeg vet dere tror vi bare slapper her, men...
Noen har ikke familie som hjelper når det blir tøft.
-Og man kan ikke slutte å leve, ikke sant? -Alice, du er veldig modig.
Å ha idioter til foreldre gjør meg ikke modig, men takk, kjære.
Ok, dette er vårt hjem. Kom igjen.
Dette er vår generator. Den er gammel og sliten, og man må spare til bensin.
Det er koselig på kvelden om man vil se TV eller høre musikk.
-Ser dere på TV ute her? -Noen ser på film hvis de finner en TV.
-Gud, jeg elsker dette stedet. -Det er ikke så ille, er det?
Min romkamerat Bubba. Den beste romkameraten jeg har hatt.
-Han har aldri stjålet noe fra meg. -Han er søt, ikke sant? Så søt.
Jeg skal vise teltet mitt. Kom, Olivia.
Jeg pleier å ta av meg skoene, men dette er et spesielt tilfelle.
Dette er hjemmet mitt. Der er hårgreiene mine. De holder meg fin.
Mine ekstra klær, gryter og stekepanner. Man må jo spise.
Og der er lampen min.
LA OSS SPISE LUNSJ DU-BJUR
Du trenger ikke en kanin. Du klarer ikke å ta vare på tingene dine.
Det er virkelig merkelig. Vent!
En rar fyr der. Den fyren tok et bilde av meg.
-Ikke vær så nervøs, kompis. -Jeg skjønner, kompis.
-Heisann! Hvordan går det? -Vi filmer bare.
Ja. Dere er ikke de første ungdommene som løper rundt med kameraer her.
Jeg har ikke sett mange komme så langt inn her. Dere bør være forsiktige.
-Er vi i trøbbel, eller...? -Åh, nei, nei, nei.
Jeg patruljerer leirene rundt byen. Så jeg gjør bare min runde.
Vil du gjøre et intervju en gang?
Det ville vært kult å prate om farene med jobben eller noe.
Visst, kompis. Det er et farlig jobb, men... Jeg visste det da jeg begynte.
-Har du sett noe skummelt her ute? -Folk blir ranet fra tid til annen.
Noen ganger må jeg konfiskere en kniv eller en pistol.
Vanligvis er det bare en paranoid veteran som vil beskytte leiren.
-Kan ikke byen gjøre noe? -Du ser byens hjelp.
Hei, jeg vil bare at du kjøper pizza på vei hjem.
Ok, folkens. Jeg må gå lett. Her er kortet mitt.
Si fra om intervjuet. Vær forsiktig. Kos dere! Ha det gøy, folkens!
Kult. Skulle vært med på opptakene, ikke sant?
-Jeg filmet faktisk. -Nye fyren! Bra jobba!
Han virket hyggelig. Kanskje vi kan få ham til å følge oss ut neste gang.
Vi kan ikke vise oss her med politiet. Folk er allerede nok nervøse.
Han sa det er våpen der.
Han snakker om galskapen som Troy. Og Steve kan gå over grensen.
Så dette er hjemme. "MTV Cribs, Cribless Edition".
Jeg kunne sett på det her. Jeg sier det ikke bare for deres skyld.
Intervju med politiet og Alice. Tror vi er hjemme nå.
Det er ikke alt. Vi kan snakke mer om det senere.
Jeg pakker sammen. Kanskje vi kan møtes på Murphy's.
-Låter bra. -Er det ok? Kult.
-Vi sees. Ha det, Liv. -Så hun får sitt eget farvel nå.
-Jeg må gå også. Øving. -Lykke til.
Jeg forstår aldri hvorfor det er bra.
Hvordan går det? Hei.
Bubba. Hvordan går det? Spiser du gode gulrøtter?
-Knock, knock. -Kul politimann.
-Hvordan går det, Alice? -Bedre nå. Verker alle?
-Spørsmålet er om du gjør det? -Alltid.
Så hvis jeg ser her, finner jeg ikke noen våpen eller noe, ikke sant?
Kom igjen. Jeg gjør ikke sånt lenger.
-Da er det ingen grunn til bekymring. -Tja...
Alice? Gi meg det.
Kom igjen. Kom igjen, Alice.
Ok, kom ut. Kom igjen.
Alice, noen kan bli skadet. Den du stjal den fra kan skade deg.
-Du vet ikke hvordan det er her ute. -Du vet at jeg vet det.
Ok, unnskyld.
Men jeg er her ute alene hver natt. Nye ansikter hver dag.
Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg beskytte meg selv?
-Mener du alvor? -Ingen ord, ok? Da er jeg ferdig.
Bare i nødstilfelle.
Alvorlig, bare i nødstilfelle. Hvis noen spør, har du funnet den.
-Ok? -Ok.
-Nå bryter du reglene. -Få meg ikke til å angre på det, ok?
Ok. Alvorlig nå. Disse syklene?
De er vel ikke alle stjålet? Vær så snill, si at de ikke er stjålet.
-Jeg mener alvor. Sjekk ut. -Definer stjålet.
Er det ok der, ok.
Jeg vil at dere husker hvem vennene deres er her ute.
Ikke la de bortskjemte små drittsekkene med kameraer komme nær hjemmet mitt.
Du sier ingenting.
Du tenker bare. Jeg lytter.
Har de TV der ute?
Du sover ikke der. Du kan knapt ta vare på deg selv.
-Jeg tror det kan være ok. -Hva er greia?
-Har sluttet å prøve å skjønne det. -Du er gal.
-Hey. Hvordan gikk baseballen? -Det gikk bra.
Jeg er mer spent på prosjektet enn laget. Noe som er litt uvant for meg.
Jeg vet ikke. Kanskje du er mer kunstnerisk enn du trodde.
Ja, faen.
Hey. Hvordan gikk teatertreningen?
Vi kaller det faktisk en prøve. Men det gikk veldig bra.
-Dere må komme på premieren. -Ja, er det et skuespill?
Det er Chicago. Hun spiller en russisk jente som er uskyldig.
Hun er ungarsk.
-Han sa russisk. Hun er ungarsk. -Og du er kjempebra.
Men jeg synes rollen din som forteller i den kommende indiefilmen
Teltene blant trærne.
-Nei, det suger. -Arbeidstittel. Dra til helvete.
Jeg tror filmen kan være en måte for oss å slå igjennom i bransjen.
Hvis vi gjør noe legitimt, noe som bare får litt oppmerksomhet,
vil det være en meritt før du tar eksamen. Hva er det vi ikke forstår?
Hvis du fortsetter å være nedlatende, får du neseblod.
Vi lytter, ok?
Det er bare to måter å gjøre dette på.
Alternativ én: Vi speiler hverdagslivet.
-Fan, skal jeg ta notater? -Nei.
Eller, mer spesifikt, den personlige reisen, der vi følger en enkeltperson.
Vi ser dem kjempe og overleve.
Kanskje blir Alex neste vinner av The Voice eller noe.
Jeg tror ikke vi har nok tid til en følelsesladet handling.
Hva med små historier? Som rivalen mellom Steve og Troy, for eksempel.
-Alice som den rare moren i leiren. -Ja, alt det kommer til å være med.
Men det er ikke tid til å se noen vende livet sitt i tredje akt.
-Det er bare sånn det er. -Jeg ble høy her om dagen.
Så en tysk dokumentar om en blind gutt som fløy jorda rundt i ballong.
-Veldig inspirerende. Jeg gråt. -Det er akkurat det jeg mener.
Beste alternativ er det første. En dag i livet.
Vi imponerer folk med et rått bilde av livet i skogen.
Vi har ganske kule greier.
Folk er vant til fantastiske ting, ok? Ikke bare "ganske kule".
Jeg har sett nyhetene gå undercover i narkotikakarteller og sånt.
-Hva foreslår du? -Ser du virkelig på nyhetene?
Dette er hva jeg foreslår.
Vi drar dit og slår opp våre egne telt.
Vi viser folk nøyaktig hvordan det er å leve ute i skogen, ok?
Og vi kan vise Olivia så seerne kan sette seg inn i andres situasjon.
Vi kan kanskje til og med sette opp noen av våre bevegelsessensorer med nattsyn.
For å bygge opp en følelse av hvordan uhyggelig dette stedet er.
Da kommer vi virkelig til å imponere folk. Kanskje øke skrekkfaktoren.
Bruk den politimannen for å øke faren...
Zach, slutt.
Jeg hører hva du sier, men vi skal ikke tilbringe natten i skogen.
Jeg visste det. Jeg visste at du kom til å være sånn.
Hva da, en fornuftig, rasjonell person?
Ja, for du er jo den fornuftige i gjengen, Elisha.
Virkelig?
Det er ikke verdt det hvis vi ikke gjør det riktig.
Et stort trekk for å imponere Ludvik og festivalene, og så er vi hjemme.
Du er en idiot. Og vi skal ikke tilbringe natten i den jævla skogen.
Ok.
Hvis du vil være middelmådig er det ditt problem.
-Kom igjen, vær så snill. -Nei, jeg klarer det selv.
-Elisha... -Det er ok.
-Hva skjedde? -Ingenting bra, kompis.
Han kommer til å ta sitt fornuft til fange.
-Jeg føler at jeg burde. -Ok.
Bra. Konstabel Hodges, kan vi ses klokken 10?
-Filmer vi fortsatt? Typ... -Zach roer seg. Si det til ham.
-Jeg skal prate med ham, Elisha. -Det er ok.
Jeg kommer straks tilbake.
-Fan... -Hva faen var det der?
Det er ikke min sak å fortelle, men det blir verre hvis du ikke vet.
I fjor måtte Elisha ta en pause fra skolen en stund.
-Hvorfor? Hva skjedde? -Hun hadde psykiske problemer.
Hun er stabil nå. Hun får riktig medisin, men det var jævlig skummelt en stund.
Faen. Herregud.
Snakk om det. Jeg hørte det.
Og Gud ser Herren. For du er konge.
Hallo!
POLITISTASJONENS HOVEDKONTOR
Zach. Hva faen, kompis.
Vi er på politistasjonen for intervjuet. Hvor er du?
Åh, faen. Beklager.
Er dere ok med Alex?
Så jævlig bakfull. Det er bare et intervju. Vi sees senere, eller hva?
Du må ta det rolig med Elisha. Du kan ikke bare...
Ja, jeg vet, jeg vet. Jeg skal snakke med henne om det senere.
Ok, kompis. Ha det.
-Ok, du er ferdig. -Dette er spennende.
-Vil du at jeg skal se der? -Se bare på meg. - Klar?
-Nå kjører vi. -Ok. Vi starter med navnet ditt.
-Politibetjent Malcolm Hodges. -Hva er din rolle i de hjemløses leir?
Jeg er den som er utpekt til å patruljere de hjemløses leir.
-Og hvor mange politimenn er dere? -Åh, det er bare meg.
Det er litt av en enmannsjobb.
Hvordan er forholdet ditt til folkene der ute? Er det vennlig?
De fleste vet at det bare er en del av jobben. Man blir kjent med folk.
-Gjør du mange pågripelser? -Det er jo ofte siste utvei.
De fleste her vil jo gjøre noe annet og komme seg videre.
-Unnskyld. Har det med leiren å gjøre? -Det er bare en hobby.
Der nede ble hun reddet av sin bonde til bror. Det var ikke meg som sa det.
Hun knivstakk moren sin for en jævla barbiedukke da hun var åtte år gammel.
-Herregud, utroligt. -Niko.
Så skjøt broren to politimenn da han reddet henne.
Og en annen gal fange rømte med dem.
De har flyttet fra sted til sted og bare skapt kaos.
Det er så sykt. Det er galematias.
Det er virkelig forferdelig det som skjedde med de politimennene.
Jeg kan ha sagt for mye.
Dere ville bli overrasket over hvor vanlig det er med fengselsrømninger.
-Slutt. -Ok, kanskje vi skal gå tilbake til...
Vil du virkelig bli sjokkert? Jeg mener, mer enn seks fanger rømmer
...hver dag, et sted i dette landet.
-Det er sant. Det er det. -Jeg liker det ikke.
Jeg husker ikke hvem som sa det til meg. Men det er sant.
Memorandum sendes ut, alle holder øynene åpne. Det skjer hele tiden.
-Sykt, har du noe imot det? -Vær så god...
Beklager, det er greit.
Vet du hva? Jeg gikk litt for langt. Det er bare...
Jeg jobber i bransjen, men elsker ekte kriminalsaker.
Jeg har jobbet med min egen podcast og alt.
Jeg kaller den Cold Case Cop.
-Legg av. -Jo.
De kommer ikke til å la meg jobbe med sånt.
Jeg får ta meg av stjålne hagemøbler, typ.
-Bråk i hjemløse-leiren? -Det er alltid noe slagsmål å rydde opp i.
Folk med psykiske problemer. Akkurat som i alle deler av samfunnet.
Hva faen gjør du?
-Er du ok? -Ja, det er greit.
-Hvordan går det, slaskene? -Så uprofesjonelt.
-Jeg forstår. Jeg er en drittsekk. -Du vet det i det minste.
-Jeg skammet meg foran TJ. -Han brukte mitt ekte navn og alt.
Andre dag, utrolig.
Niko, du er min favoritt. Kjeft ikke foran barna.
-Ja, unnskyld at jeg sviktet dere. -Jeg forstår.
Hold kjeft.
-Hvor ble du av? -Jeg var her.
-Hva sa du? -Holy shit. Dette er fantastisk.
-Du vet at du er gal, ikke sant? -Men det ser kult ut, ikke sant?
-Det ser skikkelig bra ut. -Er dere klare til å dra?
Ja, kom igjen.
Vent. Alt bra mellom oss?
Ja.
Ok, så planen er... å gjøre det så mørkt og truende som mulig.
-Zach... -Vi beholder de rare karakterene.
Vi får dem til å fremstå som ensomme blomster i ødemarken.
-Jeg hater når du prater sånn. -Vil du at de skal tro at vi er gale?
Har du noen gang tenkt på hvordan vi utnytter dem?
Få dem til å virke truende, men de er snille og jobber hardt.
Det er ikke sånn vi selger dette.
-Det må være mørkt, ok? -Ok...
Mørke, skumle bilder av rustne vindspill. Vi forstår, la oss gjøre det.
Takk.
-Slått og rått. -Takk, Zach.
Hallo!
Hei, hvordan går det?
Vi filmer bare en liten film.
-En film? Jeg elsker film. -Å ja? Hva er din favoritt?
Jeg liker Avengers. Du vet, Captain America, Black Widow, Thor.
-Den husker jeg. -Åh, så gøy. Har du sett den?
Jeg kan virkelig løpe...fort.
Ja. Det er kult.
10-11 mil. Jeg kan hvis jeg må. Jeg trener på det.
-Jeg vet hvordan man gjør det. -Takk for at du snakket med oss.
Noen ganger kan jeg ikke høre på grunn av maur i ørene.
-Gå bort dit. Det er noe som er galt. -Hvorfor?
Hva er det med henne?
Maur i ørene.
Slutt! Nei! Ikke ta bilder av meg!
-Allerede, Zach. -Ikke bekymre deg.
Det er greit. Ikke bekymre deg for det.
Allerede, kom igjen.
Zach. Vær så snill.
Kom igjen. Hvor er den jævla begravelsen?
-Slutt. Det var skummelt. -Det var helt jævla galet.
-Det var gull verdt. -Du trengte ikke å gjøre henne sint.
Hva da? Jeg rettet et kamera mot henne i typ to sekunder.
Du har rett, ikke sant? Som vanlig har du rett.
Det er akkurat den typen gale ting vi trenger. Si at jeg tar feil.
-Det er sant. -Du tenker bare på deg selv.
Hun er syk. Det er trist. Og det var litt for mye, ok? Du har rett.
Den eneste måten vi kan hjelpe henne på, er ved å fortelle hennes historie.
Det er den eneste måten man kan hjelpe noen på.
Ja.
Vi har kommet mye lengre enn jeg trodde, så vi kan møtes i kveld?
-Ok, vi gjør det. -Jeg visste at Sporty Spice var på.
-Det høres kjempegøy ut. -Elisha.
Kom igjen. Du vet at du vil. Du vil feste. Jeg vet at du vil.
-Kom igjen. -Slutt. Ok, jeg kommer.
Vi drar. Vi må få noe å drikke
og en kunstinstallasjon som vi gjør om til et beer pong-bord.
Jeg er først oppe på bordet.
Beklager. Det er automatisk. Flytt deg. Flytt deg.
-Så du det? -Ikke vær så kjekk nå.
-Vil du ha? -Vi vil ikke gjøre deg flau.
-Atleten er her. Samling rundt bordet. -Neste gang, min venn.
-Du kan ta hans plass. -Stikk og brenn, Mac.
Er du seriøs? Ok, greit. Jeg får vel kjøre solo.
Vil du ha? Du er med. Kom igjen.
Han er for mye.
-Påfylling, sjefen? -TJ, dette er Kelly.
-Heisann, så du er baseballfan. -Ja, men mer på en sentimental måte.
Pappa tok meg med på kamper som liten. Hjernevasken funket.
Trodde ingen her likte sport. Jeg flyttet hit for baseball.
Kult. Jeg har fortsatt ikke vært på noen kamp...
Har du glemt at vi har et lag? Ikke engang en baseballfan bryr seg.
Sportsfyren prøver å venne seg til at han ikke er kul lenger.
-Åh, så synd på deg. -Jeg klarer meg.
-Tid for en ny runde. -Jeg henter til deg.
-Jeg tenkte sjekke inn med vennene mine. -Det går vilt for seg der inne.
Niko kunne blitt profesjonell. Han er gal.
Ikke si det til ham. Da tror han det er en karriere.
-Film er bedre som hovedfag. -Ok, vi sees. TJ, hyggelig å møte deg.
-Elisha? -Ja?
-Ett øyeblikk... -Jeg vet.
Faen også, kunstskole. Bra gjort.
-Jeg tar neste. -Ok, visst.
TJ. Det er den der kvinnen.
Zach. Kvinnen på leiren. Hun står der borte.
Ikke si at jeg skal slutte. Det var henne. Hun sto der.
-Elisha, er du ok? -Kvinnen fra leiren sto der borte.
-Jeg synes du oppfører deg litt... -Kall meg ikke gal.
Rolig, ok?
-Hun var der. -Yo, hvor skal dere?
-Kom igjen, vi har akkurat startet. -Hun er gal.
Hun var akkurat der.
-Tror du virkelig... -Jeg så henne. Hun sto der.
Du er bare opprørt etter i dag. Du er full. Du er høy.
-Nei, jeg... Jeg er ikke... -Selv om du så noen...
Vi har nettopp sett med egne øyne hvor mange
fulle folk det er i denne byen. Men det er ikke akkurat Michael Myers.
-Jeg gir meg. Vi legger dette ned. -Er du helt gal?
Hørte du ikke hva jeg sa?
Skal du kaste bort det vi har oppnådd fordi du så noen?
En mentalt ustabil, hjemløs kvinne forfølger oss.
Forfølger oss? Herregud, Elisha.
Hva om hun har rett? Hva om vi har krenket noen?
Elisha, hvis du gir opp, forstår jeg.
Før dere andre gir opp, se på dette.
Fra Hollywoods Internasjonale Filmfestival.
Vi er imponert over traileren til deres kommende dokumentar.
Vi vil vise filmen i vår serie for nye dokumentarskapere.
Hvorfor sa du ingenting?
"De ærlige nattbildene var spesielt fascinerende."
Vi gleder oss til å se filmen og få dere med på festivalen.
-Det er fantastisk. -Jeg ville si det når alle var gått.
Det er vanskelig, ok? Men sånn gjør man for å lykkes.
Jane Goodall kunne fått sitt jævla ansikt skåret av en gorilla.
De der friklatrerne kunne ha sett den fyren falle mot sin død.
Men det er noe skremmende med alle store historier.
Og det er akkurat det denne filmen kan bli. Den kan bli jævlig bra.
Men vi må satse. Akkurat som Ludvik sa.
Så det som skjer med eller uten deg, ok?
I morgen drar jeg ut med telt og vi filmer en natt til
slik at folk tror at vi camper i en uke.
Alle vil smuldre på hver filmfestival vi drar til.
Vi kan til og med få en streamingavtale på dette.
Noen flere problemer?
Ok, da.
-Alle som er med kl. 18.00 i morgen. -Rolig, alle er fortsatt med.
Vet du hva? En liten avkoblingsreise. I bilen min.
TJ? Ja, faen. Jævla drogtest.
Ja, for faen...
Hei, ikke lås meg ute.
Du er litt av en drittsekk noen ganger.
-Vil du lære meg en lekse? -Kom hjem til meg.
Ok. Jeg henter utstyret mitt.
INNSPILLINGSDAG 4
-Hva skal du filme med et baseballtre? -Fordi det føles trygt for meg.
-Ok. Nå har vi det gøy. -Ja, det skal vi.
Dra den opp på din side.
Jeg legger ut flere sånne her. Jeg er straks tilbake.
Takk for hjelpen. Nei, vent, vent, vent.
Det er bak og frem. Ta den av. Din side er på den her.
-Ser bra ut. -Snyggt.
Ok. Nå starter vi.
-Vi er live. -Det er fantastisk.
Zach har fikset alt. De spiller inn når det rører seg.
Selv i standby kan vi sjekke sendingene.
Elisha, len deg mot ham. Bra jobbet.
Det er ganske bra.
Vent litt.
Husker du å ta med snacks? Jeg glemte det helt.
-Takk, kompis. -Niko, du er en tegneseriefigur.
-Trekkingen er dårlig her ute. -Alle du chatter med er her.
Så jeg trenger hundre falske venner som egentlig hater hverandre?
Hvorfor er du så jævlig frekk?
–Hei, går det bra? –Ja, jeg har det fint.
Du trenger ikke bekymre deg for at jeg skal klikke.
Jeg vet, men jeg har kanskje ikke noe imot å bekymre meg.
Det passer jo fint, siden jeg er din wingman nå.
Du vet at jeg hjalp deg. Har du snakket med Kelly siden i går?
Hva faen var det?
–Zach? –Jeg tror det bare er...
–Jeg skal faen meg drepe deg! –Au! Hva var det for?
–Jeg trodde vi var kompiser. –Ikke nå lenger.
–Det der var dårlig for helsa mi. –Litt røyk er sunt for deg.
La oss sette oss ved bålet, filme introen og få det unnagjort.
Elisha og TJ, dere kan filme noen skumle B-roll-klipp...
...og samtidig holde øye med kameraene.
–Jeg kan passe teltet. –Funker for meg også.
–Vi sees. –Okei, vær forsiktige.
Ja.
Vi setter oss her. Vi har oversikt bakover og mot bålet.
Liv, du skal stå der.
Jeg starter ved bålet og går mot deg. Akkurat som vi øvde.
Tenn bålet.
-Jeg synes ikke du er gal. -Jeg vet det.
Det er sykt hvordan Zach snakker til deg. Og det er ikke rart å være redd.
-Jeg er ikke redd. Bare litt urolig... -Vi er i et telt i en leir for hjemløse.
Og vi har splittet oss. Dere er jo filmfolk.
Er ikke regel én at man aldri splitter seg?
-Du hjelper ikke nå. -Jeg bare mener...
Se på de tullingene!
Du er den mest normale her.
Okei, jeg tror vi bare venter litt...
Hva faen!
Elisha, hva faen gjør vi her egentlig?
Jeg...
Dette er tull. Vi skulle være han fyren som venter i varebilen.
Fyren som sier til Tom Cruise å kjøre nordøst til det stopper...
-Det er kanskje kleint, men jeg liker Tom. -Jeg også.
Vi er ikke de i varebilen. Vi er kanskje Tom Cruise.
-Det er de som rusler rundt i mørket. -Ja.
Drit i det her. Du har rett. Vi har kontroll. Vil du være her?
Burde vi ikke si ifra først?
-Du er sprø, ok? -Vent, hva? Åh. Okei.
-Greit, da kjører vi. -Vent, TJ!
Hva faen er det her?
Nei, jeg er ferdig med dette.
Okei, nå filmer vi. Kom igjen, Niko.
Og... tagning.
I kveld er vi midt i hjertet av hjemløsebyen.
De henger, spiller musikk og drikker litt.
Og utenfor sentrum er det små stier.
Jeg vet ikke om man skal kalle dem stier eller veier?
-Kutt. -Niko... gi oss ett minutt.
Husk å bare snakke om den generelle opplevelsen.
Og i voiceoveren går du rett på svaret.
Slapp av. Det går bra. Vi fikser det.
Flott. Du gjør det kjempebra.
Bare ta det rolig.
Jeg kommer til å dø, faen...
Du klarer deg kjempebra. Okei, slapp av.
Niko! Kom igjen, mann.
-Din høye dust! - Hvor ble han av? -Niko!
Kødder du nå? Har den punderen også stukket?
TJ, vi stikker...
-TJ! -Hva faen var det?
-Vet ikke, men vi går til bilen... -Tenk om noen trenger hjelp?
-Vi ringer politiet, og så... -Bli her, ok?
Jeg løper og sjekker om noen trenger hjelp. Jeg fikser det.
Student, kunstner, idrettsutøver, husker du?
Hei, det er bare...
Faen.
-Hun skrev at TJ ikke var i form. -Åja?
For en halvtime siden svingte han balltreet sitt.
Herregud. Helvete.
Herregud. Det er altfor mye dritt her.
-Kan du holde her? -Niko hadde aldri stukket bare sånn.
Ikke mist harddisken. Alt er sikkerhetskopiert der.
Niko ville aldri stukket bare sånn. Det stemmer ikke.
-Må jeg avslutte dette alene? -Kanskje vi har nok.
Vi har masse materiale og festivalfolka likte det de så.
Vi har mange nattbilder med bevegelig kamera
og alt Elisha rakk å filme før de dro.
-Jeg mener, jeg tror festivalen... -Det finnes ingen festival.
-Men du sa... -Jeg vet hva jeg sa. Okei?
De kommer til å like det når de ser sluttresultatet.
Elisha holdt på å klikke, okei? Hva skulle jeg gjort?
Om jeg bare fikk dere til å gjennomføre, ville det vært bra for alle.
Så du diktet opp en falsk e-post fra en festival?
Jeg visste alltid at du var en særing, men du var jo lidenskapelig.
Men jeg tok feil. Det du gjør mot Elisha er helt forkastelig.
Lykke til i Hollywood, psykopat. Dra til helvete!
Drit og dra. Dere er bare dødvekt uansett!
Faen ta dem alle.
Jævla svin.
Hei?
Hei!
Filmer dere fortsatt? Vi kan jo fortsette i teltet mitt.
Hvor skal du? Kom igjen! Ikke løp fra meg.
Hallo!
Olivia?
Faen.
Stopp. Ellers slår jeg. Jeg har ikke noe imot det...
Jeg kommer til å banke deg denne gangen. Jeg lover.
Kom deg vekk, for faen!
Å, faen!
Shit. Jeg har det fortsatt.
Kom igjen, kompis. Tørk deg i ansiktet.
Faen!
-911, hva har skjedd? -Vennene mine og jeg er i trøbbel.
-Vi er ved...-Frue, linja forsvinner.
Ser du bedre nå? Kom igjen.
Broa ved Capitol Street. Ved kunstskolen.
Hører deg. Bli der. Har en enhet i området. Ringer dem nå.
Takk. Jeg overreagerer kanskje, men noe føles veldig feil.
Gale jævla løsgjengere.
Rogers, status? Hun svarer ikke lenger.
Er på vei. Kom igjen, jente. Vær i orden nå, vær så snill.
Herrejævlar.
Hei... Elisha? Det er Elisha, ikke sant?
Hva i helvete har skjedd?
Kom igjen. Du er trygg.
-Hodges, er du der? -Yo, sender to nå.
Bli med ham. Han tar vare på dere.
-Kom igjen, jenter. Det går bra. -Hold et øye med dem hele tiden.
Jeg har fortsatt to angripere der og én knivstukket og hardt skadd.
-Vent på forsterkning. Hva gjør du? -Jeg må bare gjøre noe.
Kan du ikke bare bli der, ok?
Malcolm, hva gjør du? Hva faen driver du med? Faen.
Alice. Alice?
Du må gjemme deg. Nå! Han kommer.
Hør på meg. Du må gjemme deg. Skjul deg!
Hva i helvete...?
Helvete!
Hva sa jeg til dere? Hold dere unna hjemmet mitt.
Nå skal du ende opp som de andre, din fitte.
Nei!
Nei, nei, nei, bitch.
Stopp!
Smak på den, din fitte!
Hva var det jeg sa? Hold dere unna eiendommen min!
Hold kjeft!
Din jævel.
-Vennen vår. Han er død, ikke sant? -Vet ikke. De gjør sitt beste.
-Elisha, hvor er Niko? -Jeg trodde han var med deg.
-Jo, men han stakk. -Tror du han...
Han var der, og så... Du hadde rett. Jeg er så lei meg.
-Hva med Zach? -Han er fortsatt der ute.
Dette er Carl Case Cop, alias Malcolm Hodges,
med en sjelden oppdatering fra et aktivt feltoppdrag.
Jeg er på vei nå til den mistenkte morderen.
Mens jeg beveger meg i totalt mørke
dukker ett spørsmål opp i hodet mitt.
Åh, unnskyld.
Hei. Opp med hendene.
Åh, takk Gud. Jeg klarte ikke stoppe henne. Hun løp dit!
-Er du ok? -Vet ikke. Tror hun rakk meg.
Ok. Kanskje vi kan prøve å løse dette sammen.
Takk. Det er hun som er gal. Jeg bare...
Legg hendene på hodet, med en gang.
Og snu deg rundt umiddelbart.
Greit?
Ikke noe tull nå. Hva har du gjort med ungdommene?
Legg ned den der. Hallo!?
Herregud.
Herregud.
Jenter. Var det noen andre der ute?
Hei... Jeg heter Zach Lehman.
Jeg var i skogen med vennene mine og filmet...
Å, herregud...
Kom igjen. Kom igjen!
Kom igjen. Ok.
Okei.
Jeg heter Zach. Zach Lehman.
Jeg filmet med vennene mine i skogen.
Vi kom bort fra hverandre.
Og så...
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg vil bare at alle skal være trygge.
Okei.
Ja!
Herregud, ja! Vi klarte det!
Herregud.
Herregud, vi klarte det.
Vi klarte det.
Faen, vi klarte det.
Vent.
Vent.
Ikke mist harddisken, ok? Alt er sikkerhetskopiert der.
Liv, fortell hva som skjedde i kveld.
Vi dro ut i skogen. Vi var fem.
NATTINNSPILLING
Olivia! Elisha! Priser, strømmingstilbud. Hvordan føles det?
Vi er kjempeglade, men vi vil at de vi mistet skal bli husket.
De ville at vi skulle fullføre dette.
De er grunnen til at vi er her. Helter.
Åh, herr Hodges! At du sto ansikt til ansikt med tre mordere
som du allerede sporet i din populære true crime-podcast...
Cold Case Cop. Tilgjengelig på alle store plattformer.
-Sesong to kommer neste måned. -For noen kjoler!
De er fantastiske!
Vi gir ordet til Nolan Alexander, vår moteekspert for kvelden.
Alle stjernene er samlet på sørverandaen.
Vil kurset mitt føre dere til Hollywood?
Ja, faktisk. Som vi har sett, kan det absolutt skje.
Så over til kjedelige ting: forsikringsskjemaer. Null stress.
Universitetet er ikke ansvarlig for skyting, hundebitt, bistikk
eller mord som kan skje under produksjonen.
Så, med det unnagjort, kan vi snakke om eksamen!
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.