Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Katrine Blekastad Anvik

Kjære, dette må da være feil vei?

Tøys, dette er riktig vei. Vent og se.

Hold deg fast, kjære.

Se, Charlotte.

Hvem kan det være?

De kjører altfor fort for den veien.

Fort, Alison! Fort, gutter!

Gikk det bra?

Er noen skadd?

Der, ja. Ingen skade skjedd.

Forsiktig, Charlotte!

-Rolig. La meg hjelpe Dem. -Takk, frøken.

-Så snilt og modig. -Ingen årsak, frue.

Dette er det mest spennende som har skjedd i Willingden på årevis!

Der, ja. Alt i skjønneste orden.

Det er ingenting.

Kom, huset vårt er ikke langt unna.

Takk, frøken. Så snilt. Vi er visst blant venner.

Dette var veldig snilt av dere.

Vi har vært på leting etter en lege til Sanditon.

-Er Sanditon en slektning? -Nei. Et sted. Og for et sted.

Sanditon er, eller kommer snart til å bli, det fineste badestedet langs sørkysten.

-Det har jeg lyst til å se, sir. -Det skal De få. Jeg skal bare ...

Takk. Og for et praktfullt syn det er!

Ser De, miss Heywood ...

Hotellet her, butikker, nye husrekker her, en tursti -

- og et selskapslokale her.

-Skal det være dans der, sir? -Det første ballet er neste uke!

-Skal De bygge alt dette? -Ja. Eller forestå byggingen.

Vognen er reparert, så De må endelig bli med og oppleve Sanditons gleder!

Tilgi meg, men jeg reiser aldri langt hjemmefra.

Men for Sanditon må De gjøre et unntak!

-Min mann er så begeistret. -Intet galt med det, men jeg blir her.

Men kanskje en av Deres døtre har lyst?

-Kan jeg få lov? -Charlotte, da.

-Tilgi min eldste datter, sir. -Det ville være en stor glede.

Hun kan bli så lenge hun vil.

Med Deres tillatelse vil det være oss en glede, sir.

-Charlotte? -Ja, papa?

To ord, vennen min.

Slike badesteder kan være ganske besynderlige.

Ingen vet helt hvem de andre er, -

- hvor de kommer fra, eller hvilke hensikter de har.

Det høres da stimulerende ut.

Ja, det kan så være.

Men vanlige regler for god oppførsel tøyes ofte, eller neglisjeres fullstendig.

Men sammen med Mr. og Mrs. Parker kan det vel ikke skje noe?

Bare ... Vær forsiktig. Det var bare det.

-Når det gjelder hva da? -Alt.

Adjø, Charlotte!

Farvel!

Adjø, Charlotte!

Nå nærmer vi oss! Kjenner De at luften er annerledes, miss Heywood? Sjøluft!

Bedre enn noen medisin! Og der - der er sjøen.

Ja, jeg ser den.

-Kjenner De ikke at humøret stiger? -Alle kan ikke være like ivrige som deg.

Tøys. I løpet av et par dager er hun nok like henrykt!

Å ja, Mrs. Parker, jeg vil se alt!

Vi er straks ved Sanditon House, hvor lady Denham bor. Hun er svært rik.

Hun ønsker også å gjøre Sanditon til et førsteklasses badested.

Nå kan vi straks se huset.

Skal vi kjøre innom nå? Jeg må diskutere forretninger med henne.

-Før vi treffer barna, Tom? -Ikke?

Du har rett. Som alltid.

Trafalgar House og barna skal bli!

Dette er ganske visst sivilisasjon!

Her er vi!

Har dere vært snille?

Barn! Papa er hjemme!

Miss Heywood, tillat meg å presentere Alicia, Jenny, Henry og lille James.

-Hils på miss Heywood. -God dag, miss Heywood.

-Etter Dem, miss Heywood. -Kom inn, kom inn!

Det er Sidney, min yngre bror.

Han kommer til ballet. Med hans hjelp skal Sanditon bli høyeste mote.

-Hvilket yrke har han? -Tja. Forretningsmann. Import-eksport.

Han er overalt. De får spørre ham.

La meg vise deg rommet ditt, Charlotte.

-Jeg håper du vil trives her. -Tusen takk. Helt sikkert.

Jeg har aldri hatt eget rom før.

Kom ned til te når du er klar.

En lærerinne og en skole? Er det alt? Hva med de andre tomme husene?

De blir leid ut om ikke lenge.

Ja, men av hvem? De lovte meg rask fortjeneste på investeringene mine.

Ballet vil endre alt. Min bror Sidney har med seg innflytelsesrike venner.

De vil spre ryktet om Sanditons herligheter.

Deres bror venter jeg ikke meget av.

Og hvorfor har ikke De vært her for å planlegge ballet?

I stedet pilte De av gårde etter en doktor -

- og kommer tilbake med forstuet ankel og nok en ung dame.

Vi har nok unge damer som det er. Om ikke hun er styrtrik. Er hun det?

Miss Heywood er en sjarmerende ...

Å ...

-Så dette er den unge damen. -Lady Denham, miss Charlotte Heywood.

God dag.

Nydelig, kjære.

Lady Denhams myndling, Clara Brereton.

Hun ser sunn og frisk ut, dog ingen stor skjønnhet.

Hva gjør Deres far, miss Heywood?

-Han har en eiendom i Willingden. -Og driver den, antar jeg.

Det går ikke lenger. Næringsliv og forretninger er fremtiden.

-Nettopp. -Hvor mange søsken har De?

-Elleve, frue. -Elleve?

Ja, da må De gjøre et godt parti. De har vel sendt Dem hit av den grunn.

-Slett ikke, frue. -Selvfølgelig har de det.

Ingen skam i det. Jeg gjorde selv et godt parti.

-Ingen barn, frue? -Vi var ikke så heldige.

Sir Harry var aldrende og skrøpelig.

Og nå venter alle på at jeg skal vandre heden -

- så de kan få pengene mine.

-Hva sier De til det, miss Heywood? -Uten arvinger kan De gjøre hva De vil.

Akkurat. De er skarp, miss Heywood.

Men alle mine slektninger mener de har krav på dem:

Familien Brereton. Jeg var en Brereton. Clara er én av mange. Lutfattig.

Og sir Harrys nevø og niese, sir Edward Denham og miss Esther.

Alle håper de vil tjene på min bortgang.

Men de glemmer én ting: Jeg har ikke til hensikt å dø!

Så mitt råd er at de får klare seg selv.

Sett Dem hos miss Clara. Mr. Parker og jeg skal snakke forretninger.

De synes sikkert lady Denham er uforskammet.

-Hun virker litt - direkte. -Ja.

Men jeg er takknemlig for at hun har tatt imot meg. Jeg er fattig, miss Heywood.

Charlotte. Og kan jeg få si Clara?

Selvfølgelig! Liker du Sanditon?

Absolutt! Men jeg har ikke har sett så mye.

-Har du tenkt å ta sjøbad? -Jeg vil prøve alt som prøves kan!

-Liker du det? -Jeg har ikke prøvd ennå.

Selv om sir Edward sier sjøen er helsebringende.

Kanskje vi kan nyte den, eller utholde den, sammen?

Veldig gjerne.

-Hva snakker dere om der borte? -Sjøbad, lady Denham.

Flott. Badehusene i Sanditon er de beste langs hele sørkysten.

Sir Edward Denham og miss Denham.

Jeg tenkte vi ville finne deg her, tante. Kan vi friste med en tur på klippene ...

-Unnskyld. -La meg presentere miss Heywood.

En glede å hilse på Dem, miss Heywood.

Så, miss Heywood, hva synes De om utsikten?

Meget pittoresk, sir.

-Jeg hører De liker å bade i sjøen? -Ja. De må prøve det.

Først det oppkvikkende sjokket, følelsen av frihet og letthet.

Havet som løfter en opp idet man gir seg hen til det, fryktløs.

Vann som strømmer over nakne lemmer. Intet gir mer velvære.

Miss Heywood? Kom og spaser med meg.

Jeg ser du hygger deg?

-Jeg er bare imøtekommende. -Kanskje du bør tenke på det vi kom for?

-Jeg skal snakke med henne. -Sir Edward er en bra mann.

-Hva synes De om ham? -Han er svært elegant og svært livlig.

-Og svært kjekk å se på. -Det også.

Ja, han er det. Svært tiltalende for unge damer.

Han vil uten tvil leve livet, men han må gifte seg til penger.

En slik kjekk ung mann kan virke selvtilfreds og smigre unge piker.

Men han må gifte seg til en formue.

-Forstår De? -Jeg forstår, frue.

Det tror jeg De gjør. De er en fornuftig pike.

Hallo! Der er dere! Er dere overrasket over å se oss?

God dag.

-God dag! -For en hyggelig overraskelse!

Miss Heywood, min søster miss Diana Parker og min bror Arthur.

Vi har vært så syke, nesten døende.

-Trodde aldri jeg skulle friskne til. -Men vi kom oss.

Vi hørte at dere var ute og gikk tur, så vi ville overraske dere!

Vi bor nærmest, så kom til te!

La oss søke ly for denne fæle stormen.

Kom, kom.

-Kom inn. -Miss Heywood.

Vi sørget for ild på peisen. Arthur er så kald.

Vi så miss Lambe, som visstnok er arving til en formue fra sukkerhandelen.

De kom i to vogner: miss Lambe, piken, Mrs. Griffiths og frøknene Beaufort.

-Er hun vakker? -Vi så henne bare bakfra, dessverre.

Men egen pike vitner da om rikdom?

Ja. Og jeg håper det betyr at flere arvinger strømmer til Sanditon!

Kom og sett Dem, miss Heywood, De er sikkert like frossen som meg.

Takk. Men jeg syns slett ikke det er kaldt.

For en konstitusjon De må ha.

Jeg liker luften, men den liker ikke meg.

Min søster mener jeg er mavesur, men da ville jeg jo ikke tålt vin.

Jo mer jeg drikker, jo bedre føler jeg meg.

Etter et par glass vin om morgenen har jeg det helt prima.

Og gjerne smørtoast, men kun seks-syv stykker.

-Kan jeg få tilby Dem en toast eller to? -Gjerne det!

Barometeret sier pent vær - jeg foreslår en tur på stranden for å bade i morgen.

Galskap!

Det tar for lang tid.

Du har da aldri nølt med å sjarmere en kvinne. Desto verre.

Å nærme seg Clara Brereton er vanskeligere enn jeg trodde.

For noen floker.

Skulle du ønske barnepiken vår kunne gredd deg?

Jeg foretrekker ditt behagelige håndlag, kjære bror.

Au.

Kanskje du kan bruke sjarmen din på stranden i dag ... Au!

Her er vi! En perfekt dag, som lovet!

Her skilles våre veier. Damer, badehusene er klare.

Herrene skal lenger bort på stranden.

Forsøk å la være å kikke på oss, damer.

To bør holde - hvis ingen ønsker å være alene?

-Jeg vil gjerne ha selskap. -Jeg også.

Jeg skal bare se på og passe klærne deres.

Du skuffer meg, Arthur.

Vi bader nesten hver dag om sommeren.

Det er dette som gjør Sanditon så spesiell.

De er helt lukket. Vi kan skifte uten å bli sett.

Takk.

Takk.

Å, pokker også!

Vent, da, gutter.

Vent! Vent på meg!

-Er det ikke skjønt? -Jo, herlig.

-Er det herrene der ute? -Ja, jeg tror det.

-Har de ... Har de ingen klær på seg? -Nei, ingen.

Bra, Arthur!

Se på ham, da.

Min bror er en svært uberegnelig mann.

-Synd! Det var synd! -Ikke bekymre deg.

Ikke bekymre meg? Ikke en lyd, og ballet er i morgen.

Sidney utsetter jo alt til siste stund.

Men vet han hvor viktig ballet er?

-Er det så viktig? -Selvfølgelig!

Blir ikke ballet vellykket, trekker lady Denham støtten.

-Spis frokost, Tom. -Jeg kan ikke. Jeg er for ...

Min mann har to hustruer, Charlotte: meg og Sanditon.

Jeg vet ikke hvem han bryr seg mest om.

Ekteskap handler om å ta hensyn til den andre. Det vil du også erfare.

Jeg ante ikke hva jeg innlot meg på.

-Det høres spennende ut. -Spennende, men utmattende.

Å ...

Hva synes du om dem?

Nydelige.

Du ville vært fin med dem på ballet. Skal vi gå inn?

Du er vel ikke for stolt til å danse med en kjøpmann?

-Jeg danser med hvem som helst. -Flott.

La oss håpe den mystiske miss Lambe er av samme oppfatning.

-Se, der er miss Denham. -Miss Parker. Miss Heywood.

-Vil dere spasere med meg? -Jeg er nødt til å gå hjem. Charlotte?

Med glede.

-Så, hva synes De om oss så langt? -Det er hyggelig å treffe nye mennesker.

Pent sagt, men det mener De ikke.

Jeg så lady D holdt en tirade for deg. Om hva da?

-Penger, for det meste. -Og hvordan vi prøver å få tak i dem?

Hun er et gjerrig, gammelt troll. Nevnte hun sin niese, Clara Brereton?

Hun sa at hun var svært fattig.

Hun behøver ingen sympati der hun koser seg i varme Sanditon House, -

- mens Edward og jeg hutrer i kalde Denham Place.

Hvis hun lykkes i sitt mål, å arve alt, kommer jeg til å forgifte henne.

Å, det mener De vel ikke?

-Og vertskapet? -Jeg er blitt så glad i dem.

Tom Parker er kun opptatt av én ting og er snart på ruinens rand.

Mener De det? Tanken er da beundringsverdig.

Bare vent til han er bankerott. Men jeg synes synd på hans hustru.

Broren Arthur er en klovn, som De sikkert har sett, og Sidney ...

-Ham har jeg ikke møtt. -Svært upålitelig.

Jeg råder Dem til å være på vakt.

Takk.

Alt i alt tror jeg De kommer til å angre på at De kom til Sanditon. Det gjør jeg.

Se på den utsikten.

Sjøen.

Himmelen.

Er det ikke så usigelig ensformig?

Lady Denham har spurt etter deg, Charlotte.

Gjerrig som hun er, vil hun helst drikke teen sin her. Snart sender jeg regning.

Jeg sa vi skulle komme i dag. Jeg håper det passer?

Det passer veldig bra.

Hva slags vogn er det?

Det er vanskelig å se.

Charlotte, jeg tror det kan være ... Ja, det er det! Toms bror Sidney!

Mary.

Vel møtt.

-Ny pike? -Sidney!

Miss Charlotte Heywood, vår gjest.

-Miss ... -Heywood.

-Du bor vel hos oss på Trafalgar House? -Nei, på hotellet med noen venner.

-Og det berømte ballet er i morgen? -Tom er svært opptatt av det.

-Du vil vel hjelpe ham? -Be ham ta det med ro. Alt er ordnet.

På vei til lady D? Da skal jeg ikke oppholde dere. Miss Heywood.

Vi sees senere!

Han er så flink.

Han kan være brysk og likegyldig, som nå, -

- men han er god på bunnen.

Godt å høre.

Jeg er bekymret for ham. Han har hatt noen sårende erfaringer med kvinner.

Jeg vil gjerne se ham slå seg til ro, men det ligger kanskje ikke i hans natur.

-Alt dette tilhører Sanditon House. -Parken står godt til huset.

Lady Denham er svært stolt av den. Det er rådyr her, men de er sky.

Noen ganger kan man se dem på den andre siden av eiendommen.

Så du noen?

-Et øyeblikk trodde jeg det, men ... -De er visst svært sky.

Du ser bekymret ut. Noe jeg kan gjøre?

Sidney!

-Så godt å se deg. -Du tvilte vel ikke på meg?

Nei, da. Slett ikke. Og du er her nå.

-Og du kommer vel med noen venner? -Jeg har gjort akkurat som du sa.

Mr. Crowe og lord Babington gjør seg nå fortrolige med Crown hotell.

Glimrende. Jeg visste jeg kunne regne med deg.

Med dem og arvingen må lady Denham medgi at dette blir et fasjonabelt sted.

Med "arvingen" formoder jeg du mener miss Lambe?

-Hva vet du om miss Lambe? -Mer enn jeg skulle ønske.

Så nydelig. Jeg har aldri sett noe lignende.

Mrs. Parker og miss Heywood, lady Denham.

Sett dere. Higgs kommer med te.

Så, miss Heywood, jeg hører De har badet? Hvordan var det?

-Svært oppkvikkende, frue. -Bra. Drikker De sjøvannet også?

-Ikke med vilje. -Jeg drikker et halvt glass hver morgen!

Hvor er Clara?

Vel, ikke tenk på det.

-Gleder De Dem til ballet i morgen? -Veldig, frue.

Her kommer den lurifaksen. Hvor har du vært? Tjenerne har lett etter deg.

Tilgi meg. Jeg spaserte i parken.

Du kan spille for oss som straff.

Instrumentet stod på Denham Place, -

- men miss Esther skjønner seg ikke på musikk.

Miss Clara, derimot, spiller temmelig godt.

Sett deg, nå. Sett deg. Og vis oss hva du kan.

Tillat meg.

Lady Denham! Mine damer og herrer!

La meg få ønske dere velkommen til sesongens første ball!

La oss være venner, og jeg håper dere alle har kommet for å danse!

Mr. Cromarty!

Sidney, der er du. Vel møtt. Hils på damene.

Selvfølgelig.

Miss Denham, miss Heywood og miss Brereton. Lord Babington og Mr. Crowe.

Vår venn har lovet oss mye moro. Stemmer det?

-Det er få jaktmuligheter her, sir. -Jeg tenkte ikke på jakt.

Jeg tror min venn mente dans. Kan vi overtale damene til å danse?

Det kan dere nok, sir.

-Nå blir Deres bror fornøyd, Mr. Parker. -Jeg håper det.

Babington er en fin fyr. Og så er han venn med prinsregenten.

-Hvis han kommer til Sanditon ... -Da vil gleden ingen ende ta.

-Da vil Sanditons ry være sikret. -Bryr De Dem om slikt?

For min brors skyld gjør jeg det.

Mrs. Griffiths! Miss Beaufort! Miss Phillida Beaufort! Og miss Lambe!

En skandale ...

Mine damer. Georgiana. Så hyggelig.

Får jeg lov?

-De ser nydelig ut i aften. -Takk, sir.

Jeg vil gjerne få si at det De så i går, eller det De trodde De så ...

-Det har ikke jeg noe med. -Bare så De ikke får et galt inntrykk.

Miss Brereton var lei seg, og jeg forsøkte å trøste henne.

De trenger ikke forklare Dem for meg.

-Lover De å ikke si det videre? -Tror De jeg gjør det?

Nei. Selvfølgelig ikke.

De er altfor snill, altfor uforfalsket til å sladre.

-Mr. Parker. -Hvordan liker De Sanditon?

-De bryr Dem vel ikke? -De tar feil. Jeg bryr meg absolutt.

-Da skulle De latt meg være. -Men plikten ville det annerledes.

Pokker ta plikten Deres.

Mrs. Griffiths!

Lady Denham.

Fortell meg om protesjeene Deres.

Miss Lambe kommer fra en rik familie på Antigua.

Hun hadde vært enda rikere om ikke faren hadde satt fri slavene før sin død.

Hun er i England for å få undervisning, og har vært i London en stund.

Oss imellom, lady Denham, var det en annen grunn til at hun drog fra London.

-En upassende romanse. -Overrasker meg ikke.

-Hvor stor er hennes formue? -100 000 pund.

Arthur!

Arthur, vær forsiktig!

Miss Lambe, får jeg lov?

-Kan vi snakke sammen? -Selvfølgelig.

Jeg så at sir Edward snakket med deg. Var han ...

-Snakket han om i går? -Ja.

Hva sa han?

Han sa du var lei deg, og at han trøstet deg.

Han påtvang meg sin oppmerksomhet.

Han er ikke til å stole på, og du bør også være på vakt.

Jeg sier dette som din venn.

Han vet hverken hva som er passende eller sømmelig.

Jeg antar han ønsker å skade meg i lady Denhams øyne.

Så forferdelig! Men hvorfor det?

Fordi hun liker meg. Han er redd hun favoriserer meg i testamentet.

Han ser enhver pike som lovlig vilt.

-Jeg har hørt om slike menn. -Ja.

Og jeg har møtt opptil flere slike.

Det du så i går ettermiddag ... Jeg var nødt til ...

... å gjøre noe jeg ikke ville. For å unngå noe enda verre.

Jeg skjønner ikke.

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg skulle ikke ...

Du sier vel ingenting til lady Denham?

Miss Brereton, kan jeg lokke Dem ut på gulvet igjen?

Svært gjerne, sir.

-Å, om forlatelse! -Det er ikke nødvendig.

Hva tenker De på, miss Heywood?

Jeg tenker på hvor vanskelig det er å forstå seg på mennesker.

Er det noen særskilt De tenker på?

Folk generelt. Jeg liker å observere og så komme til en konklusjon.

Men her, hvor folk omgås fritt, er det vanskelig å danne seg et pålitelig bilde.

Folk kan være så vanskelige å tolke. Synes De ikke?

Og hva har De observert om meg så langt?

De må være den fornuftige av de tre brødrene.

Hva får Dem til å si det?

Jeg kan ta feil, -

- men det ser ut som Arthur er av en kontrær natur, -

- skiftevis altfor dorsk og altfor energisk, -

- mens Tom er altfor entusiastisk.

Til tross for sin godhet forsømmer han egen og sin families lykke -

- på grunn av sin forkjærlighet for Sanditon. Er De ikke enig?

Vel, miss Heywood, De er sannelig freidig i Deres meninger.

-Om forlatelse, jeg ... -Hvilken erfaring har De med verden?

Hvor har De vært? Ingen steder. Hva har De lært? Ingenting.

Likevel kritiserer De. La meg si det slik: Hvordan lever man best?

I sin fars hus med et klaver og et broderi i påvente av å giftes bort?

Eller ved å bruke energi på å prøve å få til noe, gjøre verden til et bedre sted?

Det er det min bror Tom prøver.

På bekostning av mye slit for en god sak, som jeg gjør mitt beste for å støtte.

Og De våger å kritisere ham, å more Dem på hans bekostning?

Jeg ber om unnskyldning. Jeg har fornærmet Dem.

-Tilgi meg. -Nei, De har ikke fornærmet meg.

Det er min feil.

Jeg burde ikke ha forventet så mye av en pike med så lite erfaring.

Ha meg unnskyldt.