Original subtitles

Kunstmalere i Nord-Rhodesia stilte ut i Lusaka kunstforening.

Det var alt fra denne skulpturen, laget av miss Jean Warrington, -

- til et bilde av en afrikansk landsby, av lady Montague.

Og her har vi henne.

Hun er kunstforeningens beskytter, og riktig vakker selv.

Hun er full av sjarm og sømmelighet.

Guvernør Montague er heldig som har en så vakker og hengiven hustru.

-Hvorfor gjør du alltid det? -Fordi da ler du.

-Hold opp! -Da ser du glad ut.

-Har du tenkt mer over ...? -Jeg tenker ikke på annet.

Du ber meg om å gi avkall på alt.

Ekteskapet og alt annet.

Og leve lykkelig i alle dine dager.

Mer eller mindre.

Du er gal. Hva vil folk tro?

Du er bare en knapphullsblomst for Monty.

Det er jeg ikke!

Du trenger en som skjønner det. Ikke begå den samme feilen igjen.

Du får ikke si at ekteskapet mitt er en tabbe!

Elsker du ham? Er du lykkelig?

Felicia!

Du er like naiv og uvøren som for ti år siden.

-Derfor ga jeg deg kurven. -Nei, fordi du var redd. Som nå.

Vi elsker hverandre, ikke sant?

Ikke sant?

Ikke noe burde stå i veien for kjærligheten.

Jeg vet hva jeg ber deg om. Å gjøre dette er skremmende for deg.

Men det kan også gjøre deg lykkeligere enn noen gang før.

-Ja. -Ja?

-Ja. -Ja!

Norske tekster: Tone Bøstrup

-Å! -Nei, ikke ennå!

-Tar du bilde? -Til "Kjøkkendronning"-tevlingen.

-Skal jeg posere med dem? -Du kan ikke koke egg.

-Fader, vil du ta bildet? -Naturligvis.

Bra! Veldig kongelig.

-Ferdig? -Ja. Nå kan dere spise.

Typisk! Endelig er jeg her, og hva ser jeg? Dere som fråtser!

-Sid! Lady Felicia! -Ikke snakk i munnen på hverandre.

-Å, dem har jeg savnet! -Du kan forsyne deg med to.

-Dere burde ha varslet oss. -Vi var lei av varmen i Rhodesia.

-Ikke noe slår Kembleford-regnet. -Vi har hatt deilig vær!

-Hver dag her er paradisisk. -Overbevisende!

-Takk. Jeg vurderer å gå til scenen. -Nei!

-I jungelen møtte jeg en løve. -En løveunge. I hagen.

-Hvor stor var den? -Den kunne ha drept meg!

Den var mindre enn en rev.

En storslått gave. Før brukte jeg den bare til pent.

-Men nå bruker jeg den hele tiden. -Du ser majestetisk ut med den.

-Hun har maken, hertuginnen av ... -Windsor.

Du har nevnt det et par ganger.

-Hvor lenge blir du her? -Jeg vet ikke.

-Og nå må jeg rekke toget. -Men vi har knapt sett deg!

Jeg skal møte Monty i London, men kommer tilbake i morgen. Sid?

-Hun sliter meg ut. -Du var oftest ved bassenget.

Man må kjøle seg ned. Bra for helsa!

-Er alt som det skal være? -Absolutt.

Ha det!

Det ser ut til at du husker meg.

-Hva vil du? Toget mitt går nå. -Skal du møte mannen din?

Og fortelle ham om elskeren din? Benedict Northam?

Hva mener du?

"Ikke noe burde stå i veien for kjærligheten."

"Å gjøre dette er skremmende for deg."

Gripende! Jeg felte nesten en tåre. Ikke rart du sa ja.

Du sa det flere ganger den ettermiddagen på rommet hans.

-Vil du se utskriften? -Hvorfor?

Jeg forklarer alt i bilen. Tro meg, det er til ditt eget beste.

En sovjetisk spion?

-Diplomatiet er et skalkeskjul. -Hvorfor ikke pågripe ham?

Vi fant nylig en infiltratør i forsvarsdeptet. En forsker.

Han tilsto å ha fotografert visse planskisser.

Vi tror at Benedict får den filmen i morgen -

- i et selskap til inntekt for kunst.

-Du vil bruke meg som din spion. -Du er jo dreven i dobbeltspill.

Hvis du får sjansen, skal du bytte ut originalfilmen med denne.

Den inneholder desinformasjon. Gi meg originalen.

-Han er ingen forræder. -Bare én måte å få visshet på.

Du kan ikke true meg til å løpe dine ærend når det passer deg.

Både ditt gode navn og ekteskapet ditt står på spill.

Hvis du nekter, må vi tro at du samarbeider med fienden.

Jeg vil nødig se deg henge for enden av et tau.

Vær snill pike, og gjør jobben din. Om ikke for meg, så for fedrelandet.

-Ja? -Jeg ser etter Benedict Northam.

-Har du en avtale? -Avtale ...?

Felicia!

-Jeg ventet deg ikke før i morgen. -Overraskelse!

-Passer det dårlig? -Nei.

Vi må gjøre ferdig gjestelisten og bestille mat til selskapet.

Jeg stoler på deg, miss Winslow. Jeg fikk plutselig annet å tenke på.

Privatsekretæren min. Hun er vilt forelsket i meg.

-Ikke her. -Har du ikke sagt det til Monty?

-Han var opptatt. -Send et telegram:

"Jeg går fra deg. Ekteskapet er over."

-Dette er ingen spøk. -Unnskyld.

Hva er i veien? Jeg ser det når øynene ikke smiler med.

Er det romantisk eller skummelt at du ser meg så tydelig?

Jeg kan ikke for det. Har du fått kalde føtter?

-Kan jeg stole på deg? -Jeg ville aldri forråde deg.

Ord betyr ingenting.

Det, da? Betyr det noe?

Om du tror at ett kyss kan trylle vekk ...

-Hele natten? -Sengen er urørt.

-Han hadde ikke noe godt i sinne. -Ring politiet, sier nå jeg!

-Hva gjør dere her? -Hvor har du vært?

-I London, som jeg sa. -Vi var bekymret.

-Jeg så deg med Daniel Whittaker. -Hva er det som foregår?

-Det er en privatsak. -Mellom deg og MI5?

Er du i fare? Du ser ille til mote ut.

Jeg setter pris på omtanken, men vennligst ikke bland dere.

Vi "blander" oss ikke, vi prøver å hjelpe deg.

Så du kan sladre om det til alle i Kembleford?

Unnskyld. Jeg har hatt en vanskelig formiddag.

Jeg trenger ikke deres hjelp, og vil helst være alene.

Jeg skal i et selskap i ettermiddag, og trenger en lang blund.

Jeg går alene, jeg er minst iøynefallende.

-Jeg blir med hvis tante er i fare. -Og jeg. Muskler kan trenges.

Og jeg vil ikke sitte her som en unyttig idiot.

-Jeg er så glad du kunne komme. -Du vet jo at jeg er glad i kunst.

Tre donasjoner til. Vi er nesten oppe i 500 pund.

Unnskyld meg et øyeblikk.

Du kan visst ikke rive blikket løs fra ham.

Hvordan ble du kjent med ham?

-Blir verd en formue når jeg er død. -Synd den ikke er det mens du lever!

-Vel? -Det angår strengt tatt ikke deg.

Han er den beste kunstneren jeg vet om, men gir meg denne styggen!

Jeg er en sadist. Jeg håper du setter den på hedersplassen!

Sett den på kontoret mitt. Under et pledd.

-Hva gjør dere her? -Vi er urolige for deg.

-Vennligst gå. -Så du er i fare?

-Det er jeg ikke! -Whittaker er en fanatiker.

-Det gjør ham farlig. -Han er et avskyelig menneske.

-Men dette er komplisert. -Han presser deg.

Kan dere vennligst bare gå!

-Vi kan ikke la henne bli her. -Enig. Vi må holde øynene åpne.

Takk for at du kom.

-En ny totalsum, miss Winslow? -Jeg vet hvem du er.

Jeg har visst det i flere måneder. Du er en spion, agent for fienden.

Jeg kan ikke unngå å høre telefonsamtalene dine.

Hva er det du tror du har hørt, miss Winslow?

Det er ikke meg du må passe deg for, men henne. Ludderet ditt.

Hun er ute etter det som er inni den statuen. Hun forråder deg.

Jeg vil være med på dette. Oppdraget ditt.

Jeg ville bare hjelpe deg!

Hvem arbeider du for?

-Russerne? MI5? -Da er det sant, du er en forræder.

Hva så du etter i statuen? Svar meg! Hva så du etter?

Var det denne?

-Si hvem du arbeider for! -Ellers skyter du?

Ikke provoser meg.

Svar på spørsmålet.

MI5.

Dette er Mr. Northams privatkontor.

Jeg vil bare se om skulpturen min har fått en fin plassering.

-Hvem i MI5? -Daniel Whittaker.

Hva i all ...? Hva gjør du, mann?

-Jeg prøvde å stanse ham. -Er dette en spøk?

Legg den vekk, ellers ringer jeg politiet.

Det kan jeg nok ikke.

Miss Winslow, vent utenfor, og ikke slipp inn noen flere.

-Hva er det som foregår? -Han er sovjetisk spion.

Alfred ...

-Ikke tegn til henne noe sted. -La oss lete ute.

Lady Felicia. Unna!

-Jeg ringer etter sykebil. -Det er ikke mitt blod. Vi må gå!

Sidney, ta vesken min.

Kan vi komme forbi? Takk.

-Gode gud! -Jeg er hel.

-Du blør fra hodet. -Du må på sykehus.

Mrs. McCarthy, finn Bunty. Vi drar hjem.

Ta vare på den.

Alfred Lane, skulptør.

-Er dette hans skulptur? -Jeg tror det.

-Noen mislikte den. -Det var neppe drapsmotivet.

Tja, du vet hvordan kunstkritikere er.

-Mr. Whittaker. -Daniel Whittaker, MI5.

-Jeg overtar etterforskningen. -Hva behager?

Den er ikke her. Ransak huset og alle som er her.

-Hva i ...? -Hva skjedde?

-Jeg stiller spørsmålene. -Svar, ellers blir du degradert.

-Ja, sir. -Og du er ...?

-Northams privatsekretær. -Hvor "privat"?

-Forholdet vårt er profesjonelt. -Hvor er han nå?

Sist jeg så ham, var han sammen med en ... venninne.

-Felicia Montague. Hent henne. -Tror du hun gjorde det?

Hun er din hovedmistenkte. Finn henne!

-Hva inneholder den? -Noe det er verdt å drepe for.

Hva skjedde inne på kontoret?

-Hvem drepte den mannen? -Jeg vet ikke. Jeg kan ikke ...

-Så koselig. -Vi tar bare en kveldsdrink.

-Vi søker lady Felicia. -Hun er i Nord-Rhodesia.

Tydeligvis ikke.

Vi sjekket huset hennes og prestegården.

-Kanskje hun gjemmer seg her. -Gjemmer seg?

-Hun er ettersøkt for drap. -Milde moder!

-Jeg er viss på at lady Felicia ... -Hun er MI5s hovedmistenkte.

-Vi har ikke sett henne. -Ifølge vitner var det en prest der.

-Det er mange av oss rundt omkring. -I selskaper?

Du skulle bare vite.

Hvis hun kontakter dere, må dere straks varsle oss.

La meg følge dere ut.

Whittaker vil ha den filmen.

Jeg har prøvd å få henne fra det.

-Lekker kjole! -Ikke min stil.

Jeg beklager om min garderobe ikke holder mål.

Den er fin, og har den fordelen at den ikke er innsmurt med blod.

Hva prøver hun å få deg fra?

Jeg vil gi Whittaker filmen. Så blir jeg ferdig med saken.

-Det er ikke sikkert. -Husk:

De fengslet meg uten grunn. Kan ikke stole på ham.

Kanskje jeg burde snakke med ham først.

Takk, men jeg rotet meg inn i dette, og jeg må rote meg ut av det.

Jeg tror du glemmer en ting: Du er ikke alene om dette.

Hold øye med den. Jeg kommer snart tilbake.

Fader Brown. Jeg lurte på når du ville komme.

-Jeg vil nødig skuffe deg. -Du var ganske hjelpsom -

- sist vi møttes. Kanskje du er like nyttig denne gangen.

-Hvor er hun? -Jeg aner ikke.

-Jeg velger å tro at du lyver. -Det er ubarmhjertig.

-Har hun den? -Har hva?

-Og om du får det du vil ha ...? -Da er lady Felicia fri.

Ikke som nå; din marionett?

La det fare, fader. Gi meg filmen.

Nå har jeg fått nok! Jeg og gjestene har vært her i hele natt.

Vi er blitt ransaket og avhørt. Hva mer vil du?

-Greit, de kan gå. Men ikke du. -Hva?

Jeg vil diskutere ditt forhold til Northam. Vent i stuen.

-Dette er uhørt! -Du kan godt kontakte klagekontoret.

-Vi er ikke ferdige. -Lady Felicia er uskyldig.

I mord, ja, men i fint lite annet.

Gjelder dette din moralske dom over henne?

-Jeg må verne landet. -For enhver pris?

-Alle kriger krever sine ofre. -Ja, jeg vet det. Jeg var der.

Med de hederligste mennene jeg vet om.

-Trekker du min heder i tvil? -Jeg trekker ditt motiv i tvil.

Er du en pliktoppfyllende offiser, eller en fanatiker med tunnelsyn?

Belæring om fanatisme fra en katolsk prest? Du ser vel ironien?

Fanatisme gjør deg blind for andres menneskelighet.

Da skal du få skrike "akk, menneskeligheten!" -

- når sovjeterne slipper atomvåpen på oss.

-Du er livredd. -Vi bør alle være livredde.

-En kopp sterk te beroliger nervene. -Og en klunk whisky.

Fader?

-Ikke kom ett skritt nærmere. -Jeg er ingen spion.

-Ikke på den måten du tror. -Hvem er du, da?

-Vi melder ham til politiet. -Førstebetjenten er nyttig for noe!

Jeg jobber for et hemmelig departe- ment som selv ikke Whittaker vet om.

Løgn fra en forræder som drepte en uskyldig mann?

-Alfred var min venn. -Som du siktet på! Og meg.

Jeg visste ikke om jeg kunne stole på deg. Jeg drepte ham ikke.

Min "hengivne" sekretær gjorde det.

-Nei! -Ikke vær redd, Mr. Northam.

-Gi meg den. -Jeg ordner alt.

-Lara ... -Vi er sammen om dette.

Felicia?

-Jeg skulle følge etter henne da ... -Da du skjønte at jeg hadde denne.

Whittaker bruker de eldste knepene som finnes.

Jeg visste ikke om du hadde originalen, men det har du?

Var det derfor du kom hit? For denne? Eller for meg?

-Begge deler. -Ikke hør på ham, den bløffmakeren.

Jeg ville ikke forråde verken landet mitt eller deg.

Jeg elsker dere begge.

Mr. Whittaker!

Vent der! Hvor har du tenkt deg?

-Jeg er en travelt opptatt kvinne. -Du tok filmen.

Gi meg vesken din.

-Hvem arbeider du for? -Som jeg sa: Mr. Northam.

Er å stjele statshemmeligheter en del av jobben?

En privatsekretær må være lojal.

Greit, ta den med til ham. Vi lover å ikke følge etter deg.

Hva er det du ikke sier?

-Si det! -Filmen er falsk.

-Hva gjør du? -Redder livet ditt.

-Jeg vet ikke hva han snakker om. -Filmene ble byttet om.

Hvor er den ekte filmen?

Sett deg inn i bilen.

Bli stående!

Selv om han viser seg å være en forræder, er han råkjekk.

Takk, nå ble jeg glad.

Jeg kan jo ikke gutere en som ikke ærer ektepakten sin.

Men han erklærte sin kjærlighet som Bogart og Bacall.

Utrolig! Han blafrer med vippene, og dere sluker rått alt han sier!

-Kan vi være alene? -Nei!

Det er i orden, Sidney.

Jeg må finne sjefen for en spionring med tilknytning til Sovjetunionen.

Jeg trenger filmen for å infiltrere ...

Jeg holdt på å ofre alt for en løgn!

Mine følelser for deg er ingen løgn. Jeg har elsket deg siden ...

Spar meg! Vi vet hvorfor du er her. Du sa det nettopp.

Hvor viktig er det for deg? Vil du rive den ut av hånden min?

Ville du slå meg ned for å ta den? Jeg vet ingenting om deg!

Jeg ville aldri tvinge deg til å gi fra deg noe som helst.

-Jeg vil så gjerne tro deg. -Men ...?

Du lever av å lyve.

Går det bra?

-Hallo? -Mrs. McCarthy.

Hør på meg. Mr. Northams sekretær sikter på meg med en pistol.

La meg snakke med lady Felicia.

Han har en pistol rettet mot seg. Han vil snakke med deg.

Fader Brown?

Filmen i bytte mot livet til din venn. Oppfattet?

Dalen sør for Hambleston. Vet du hvor skogholtet nær toppen er?

Kom alene.

-Er du uskadet? -Gi meg den.

Lara!

-Du fant meg. -Jeg mistet deg aldri av syne.

Hun stjal filmen. Jeg tok den tilbake og reddet oppdraget ditt.

-Du risikerte alt for min skyld. -Jeg drepte for din skyld.

Jeg er lei for at jeg undervurderte deg.

Den er visst også min.

Nei, vent! Hvordan fant du meg?

Hvordan visste du hvor jeg ...?

-Forræder. -Jeg skjønner ikke ..?

Nei. Du elsker meg!

-Beklager å si det, men du tar feil. -Nei!

Ikke skyt, han jobber for britisk etterretning! Nei!

Det er bare et kjøttsår. Vi kan ikke avhøre ham om han er død.

Finn ham!

-Hvordan fant dere oss? -Vi trålet området.

-Jeg fant miss Winslows bil. -Nei, jeg fant den!

Pågrip denne kvinnen for brudd på Lov om statshemmeligheter.

Under rettssaken vil nok mannen din bli sjokkert -

- over alle dine skitne hemmeligheter.

-Ingen får besøke henne. -Ordre fra oven, fader.

Vi fant Lara Winslow. Skutt i hodet, filmen stjålet.

Må være Northams verk. Jeg ber om strengeste straff for lady Felicia.

-Hun er uskyldig. -Hun ga topphemmelig ...

Nei. Dette er originalen. Jeg byttet den ut med en kopi.

-Hvorfor ...? -I tilfelle noen prøvde å ta den.

Så altså, lady Felicia. Du lar henne gå.

Hvis filmen er ekte.

Men hun dyttet Northam unna idet jeg skjøt. Dermed fikk han flyktet.

-Hun var der på grunn av deg. -Beklager!

Dommer og jury får avgjøre skjebnen hennes.

Du fikk det du ville. Det hederlige nå er å la henne gå.

Sier du at jeg er umenneskelig? Ikke vær så nedlatende.

Jeg mente ikke å være nedlatende, jeg prøver å forstå.

Hvis vi bare ser ting fra vårt eget ståsted, er vi fortapt.

Så forstå dette: Vi utkjemper en krig.

-Toby James. -Hva?

-En jeg kjente under krigen. -Jeg har ikke tid til mimring.

En vennlig, god gutt. Hørte ikke hjemme der. Ingen av oss gjorde det.

Og da han falt, i ett kort, fryktelig øyeblikk, -

- var min eneste følelse hat mot fienden.

Så jeg forstår, Mr. Whittaker. Jeg gjør virkelig det.

Men så tenkte jeg på gutten som hadde drept ham.

Sikkert på samme alder. Han måtte være vettskremt.

Da forsvant hatet mitt.

Jeg tror vi kan være mye bedre enn våre tarveligste følelser.

Tror ikke du også det?

-Velkommen hjem. -Takk. Så nydelig!

-Ikke mer bråk? -Eller hemmelige oppdrag.

Jeg drar tilbake til Rhodesia med Monty.

-Så kjedelig. -Det er aldri kjedelig i Kembleford.

Sid, jeg har mange oppgaver til deg i prestegården.

Har du hørt noe fra ...?

Han klarer seg nok. Han virket som en snarrådig mann.

-Telegram, mylady. -Unnskyld meg, Mrs. M.

Takk, Hornby.

Drar nå. Kembleford stasjon. Bli med. Jeg elsker deg.

Er svaret ditt fremdeles ja?

-Drepte du Lara? -Nei.

Filmen er borte. Oppdraget mislyktes.

Jeg føler at det delvis er mitt ansvar. Unnskyld.

-Kom du for å si unnskyld? -Jeg kom fordi jeg måtte treffe deg.

Du har ennå ikke svart på spørsmålet mitt.

Dette høres kanskje merkelig ut, men ...

Du har alltid vært den veien jeg ikke fulgte.

Det har pint meg uten at jeg var klar over det, men nå ...

Nå gjør det ikke det?

Vi kan vel si at virkeligheten var mye farligere enn jeg hadde ventet.

-Jeg ville ha gitt avkall på alt. -Og gjøre hva? Kontorarbeid?

-Hvorfor ikke? -Fordi du ville hate det.

Og til slutt ville du hate meg. Jeg er ikke enkel å leve med.

Du elsker jobben din.

Du lever og ånder for den. Bare innrøm det.

Jeg kan ikke ta fra deg det.

-Felicia ... -Svaret er nei. Det må det være.

La oss bare huske dette som det det var. Det det er.

Noe vakkert.

Så vakkert at det ikke kunne vare.

Så vakkert at vi bare kunne holde fast i det et øyeblikk.

-Men selv et flyktig øyeblikk ... -Kan vare et helt liv.

Kamerat.