Original subtitles

We are doing a new demolition.

- Six stones on ¥ the jÃ|velen. - Six million!

- We got it. - Beloved!

We rapper Patrik Delborns artwork. She believes we can get ¥ three million.

Instantly you work her because you knew she was going to die?

- I is running straight up .. - What is it that pretended ¥ r?

- He thinks it's burglary. - Blà ¥ say à ¥ set at ¥ alarm.

Dette har jeg sett på YouTube. Her er det.

- Skru av! - Lydsporet tilhører installasjonen.

- Er det noen der? - Han har våknet!

- Helvete! - Vi klarte det!

Vent. Fikk vi med oss lydsporet?

- Men hvor kommer lyden fra? - Vent, denne...

Kan det være sånn at lydkilden sitter i høyttalerne på et vis?

- Den har ingen ledninger. - Nei, det er merkelig.

Er det ikke noe som heter integrert høyttaler?

Jo, men... Disse for gamle.

Hele kunstverket er for gammelt. Det fantes ikke da.

Det må være en CD-spiller eller... Se i søppelkassen.

Eller MiniDisc...

Ta bort hånda di!

MiniDisc fantes en stund...

Ingen CD-spiller, MiniDisc, kassettspiller, platespiller.

Hvor er det meningen at lyden skal komme fra?

- Vi har ikke lydsporet! - Nei.

Det var en helt korrekt iakttakelse.

Faen!

Hvordan har det seg at de aktiverer alarmen -

- åtte, ti, tolv ganger på én natt?

Det er for tidlig å svare på. Du kjøpte kunstverket nå nylig?

- Jeg må ringe forsikringsselskapet. - Nei, svar på spørsmålene mine først.

Da må du skynde deg.

Hvem visste at du hadde kunstverket her?

Patrik Delborn? Christer Mogren, kriminalinspektør.

Hei. Unnskyld, Marika. Avbrøt jeg deg?

- Ja, som vanlig. - Beklager.

Det var dumt av meg. Typisk mannfolk.

De patriarkalske strukturene i samfunnet er lumske.

Hvem visste at du hadde kunstverket her?

Hvem var det? Det var familien.

Og mine brødre i Kalmar Fellows.

En av dem bydde på auksjonen. Jan Stensson.

Kan vi få en liste over gjestene?

Absolutt, hvis det føles relevant.

Var det andre her i går? F.eks. cateringansatte?

Det kunnet det vært, men hadde vi det? Nei.

Hvorfor ikke? Fordi jeg er ganske flink på kjøkkenet.

Jeg liker å lage mat. Fikk du svar på spørsmålet?

Nei. Jeg lurer på om det var andre her i går.

Nettopp. Min sønns lærer, Jenny Bertilsson.

- Hun var bare så vidt innom. - Hvorfor møttes dere ikke på skolen?

Mistenker du en 62 år gammel kvinnelig mattelærer?

Litt på villspor, eller?

Dette må være en internasjonal liga med forgreninger til Balkan.

- Bare svar på spørsmålet. - Hva var spørsmålet?

Hvorfor kom hun hjem til deg?

Jeg lagde langtidsstekt burgundisk kjøttgryte, -

- og ville at kjøttet skulle løsne. Det tar over tre timer.

Den står på to, jeg kan ikke forlate huset, -

- kone og barn i København, jeg satt i saksa.

Kort svar: Hun kunne komme hit, jeg kunne ikke dra herfra!

Når man har så dyr kunst hjemme, hvorfor skrur man av alarmen?

Det spørsmålet har jeg fått 12-13 ganger de siste to timene.

Dere får Palme-etterforskningen til å virke effektiv.

Vi tar det som en kompliment.

Hva skal jeg si? "Grusomt" holder jo ikke.

Men det var et fantastisk verk.

Det var vel derfor de tok det.

"Skjønnheten provoserer tyven mer enn gull." Shakespeare.

Nevnte du for noen at du jobber for Patrik?

Ja... Man treffer jo gamle venner og kolleger -

- og forteller hva man driver med. Det er vel ikke så rart?

- Eller? - Ikke rart, kanskje.

Men uforsiktig, når man har kjøpt et så dyrt kunstverk.

Du mener at dét har noe med saken å gjøre?

- Du kan vel... - Vil du skrive ned...

- Ta det, du. - Du leder etterforskningen.

- Jeg insisterer. - Er du sikker?

- Kan du skrive ned... - Ok, jeg tar det.

Tenk gjennom hvem du har snakket med og gi oss navnene.

Ja, selvsagt.

Hvordan fikk de på alarmen hele tiden?

Det kan jo være forsikringssvindel.

Det blir en del penger om man får utbetalt forsikring -

- og får solgt kunstverket til en rik russer.

Lydsporet var igjen. Hvis Patrik skal selge det svart, -

- hvorfor later han som lydsporet er igjen? Idiotisk.

- Skal du ikke gå til legen med det? - Nei, det går over.

Jeg slapper av på en helt annen måte her.

Da jeg jobbet for politiet i Malmø, jobbet jeg hele tiden. Konstant.

Du har snakket en del om det.

Det er ingenting å være sjalu på, Marika.

Suksess er herlig. En god følelse. Men blir man lykkeligere?

SÃ¥ du var fremgangsrik?

Jeg trodde at du ikke taklet presset i Malmø og møtte veggen.

Jeg møtte veggen fordi jeg var fremgangsrik.

Stakkars jævel.

Jeg snakker med mennene som var på Patriks middag, -

- du kontakter alarmselskapet... - Kan ikke jeg ta mennene?

De har lettere for å åpne seg for en mann.

Det er for jævlig at det er sånn, men...

Eller så vil du heller omgås byens vellykkede menn -

- enn å se på overvåkningsfilmer.

Bra, Marika. Du har et poeng. Det kan godt hende.

Vi sitter alle fast i de patriarkalske strukturene. Jeg også.

Dessverre. Og disse Fellows-gubbene sitter jo så inni helvete fast.

Jeg tar avhørene.

- Hvor er det fra? - Noen har filmet verket.

- PÃ¥ en utstilling. - For en merkelig stemme.

Det er kunstneren selv som hvisker "call to action".

- Er det Vendela Klerk? - Den lyden kan vi ikke bruke.

Elendig kvalitet, og så den summingen hele tiden. Det kan vi ikke ha.

Og vi kan ikke bryte oss inn hos Patrik igjen. Det er altfor farlig.

Vi må gjenskape lyden selv på et vis.

Forfalske den? Det er jo bedrageri!

Ja, men hva er falskt? Hva er ekte?

Det er en evig diskusjon innenfor kunsten.

Men ja, forfalske. Det må vi gjøre.

- Hvordan skal vi gjøre det? - En klokkeradio finner vi på nettet.

Men en innspilling av Vendela Klerk som hvisker "call to action"?

Det blir en utfordring, helt klart. Det blir ikke lett.

Jeg har min første pasient om et kvarter. Hopp ut.

Ja...

- Hei! - Hei.

Jeg er helt utslitt. Jeg må bare ha en kopp kaffe.

Cecilia var på middag i går, så det ble ganske sent.

Dere spiste middag hjemme hos deg?

- Ja, nettopp. - Ser man det.

Hva skal du i kveld? Skal vi møtes?

- Hva er det? - Ingenting. Absolutt ingenting.

Jeg vil gjerne møtes.

Det er en forundersøkelse. Da er det hemmelig.

Marika pleier alltid å si noe "off the record".

Marika, det er en journalist fra Barometern.

Han sier at du pleier å si ting off the record.

Pleier han å vanke i baren på Harrys?

Jeg snakker bare off the record når jeg er drita.

Hun kan dessverre ikke uttale seg, men takk for at du ringte. Ha det.

- Hei. - En av Fellows-nissene...

...som var med på middagen heter Jørgen Berg.

- Han er en gammel kriminell. - Jørgen Berg? Advokaten?

At man er advokat må ikke bety at man er clean.

Han visste at verket var der, og han er tidligere kriminell.

- Han er absolutt innblandet. - Hold et øye med ham, da.

On it. Marika, for et bra team vi er.

Jeg føler at vi tenker helt likt.

Ikke angående politikk og sånt. Der trenger du en brain massage.

Eller hjelp. Jeg vet at du vet hva jeg skal si nå, -

- men jeg sier det likevel: Kyss og klem.

Noen har stjålet et dyrt kunstverk i natt.

Ja, jeg hørte noe om det på radioen.

Det må være gallerieieren Julie og den russeren.

Det kan være tilfeldig. Man vil gjerne se mønstre i ting.

Kutt ut. Du vet også at en pluss en er to.

Du har til og med gått på universitetet.

Jeg tror ikke at det har noe med saken å gjøre. Sverker?

- Hallo, det er Jenny. - Hør her.

Typen til sjefen min... Eller, de ligger visst med hverandre.

- Jeg vet ikke hva det er... - Var det en spydighet mot meg?

- Nei! - Bengt og jeg er faktisk sammen.

Vi lever vel litt mer moderne, men vi er jo et par.

Men jeg kritiserer da ikke... Kutt ut. Hør her.

Han er med i Fellows, og han fortalte -

- at Patrik Delborn og gjengen har kjøpt kunstverket -

- fordi de har fått vite at Vendela Klerk ligger for døden.

Hun er på Sahlgrenska med langtkommen kols.

- Herregud, så tragisk. - Det syns jeg også. Utrolig sørgelig.

Men nå vet vi jo hvor hun er. Forstår du?

Du mener sånn, ja. Jeg forstår hva du mener.

Han vil at jeg skal dra tilbake til galleriet og true henne -

- med pistol, så hun fører meg til Svetlana.

- Ikke gjør det hvis du ikke vil. - Det er ikke så lett.

Ikke gi deg. Si ifra.

Det spiller ingen rolle. Hver eneste gang...

Vet du hva han gjorde da jeg var liten?

Tvang meg til å ta superlim i mammas tannkrem så hun skulle holde kjeft.

Hun tok meg på fersken, så jeg fikk bank av både henne og broren min.

Kan ikke du bli med? Som sist gang? Det var jo hyggelig.

Jeg vet ikke. Med pistol og greier... Det er ikke verdt det.

Kom igjen, det er bare en jente.

Kan ikke jenter være farlige?

Hun er en liten jente. Hun er portabel. Hun er lett å...

Portabel?

- Kan du ikke bare bli med? - Kan du ikke spørre en kompis?

Nei.

Jeg skal være ærlig. Jeg fikser ikke å gjøre det.

Men opp med haken. Du fikser det. Og når det er gjort, -

- spanderer jeg pizza, så feirer vi.

Ja, det er greit. Bra.

Fuck!

- Det er politiet! Ta det med ro. - Alt i orden.

Er du rolig? Bra. NÃ¥ skal vi snu oss.

- Begge to? - Hva?

Hva sa du? NÃ¥ snur vi oss. Rolig.

Stå. Ta det rolig. Se på meg. Kjempebra.

Hva har skjedd med deg? Smalt det bare?

Kom du for tidlig? Vanlig blant gutter på din alder.

Det blir bedre med årene. Gjør knipeøvelser.

Ett minutt. Og så slapper du av. Skjønner du?

Hvorfor står du sånn? Slapp av! Oi sann.

Var det denne som smalt? Jeg tar den, så du ikke skyter pikken av deg.

Da kan du ikke gjøre knipeøvelser.

- Hva er dette? - Det er en... Ja.

- Er det jordbær, Jørgen? - Ja.

- Hvordan går det? - Tenk om det er min feil.

- Nei, du sa det bare til bransjefolk. - Jeg vet ikke hvem man kan stole på.

Hadde bare kunnet holde snavla!

Det er ingen som legger skylden på deg.

NÃ¥ krysser vi fingrene.

Det kommer til å gå bra.

Denne seremoniputen må vi kjemme opp til neste gang.

Du skrudde av alarmen. Går det an å være så dum?

Calle, jeg forstår at du er opprørt, -

- men det var en besværlig innbruddssituasjon.

Dere hadde gjort akkurat det samme. Jeg er jo et offer her.

- Det er vi alle tre. - Hva sier forsikringsselskapet?

Positiv dialog. Jeg skal møte dem i morgen.

Hva skjer om vi ikke får igjen noe på forsikringen?

- Hvorfor skulle vi ikke det? - Du skrudde av alarmen!

Gutter, ikke ta sorgene på forskudd.

Hvis det er sånn at forsikringsselskapet ikke betaler, -

- fordi du er korka og skrur av alarmen, må du betale meg.

- Vi skulle begynt nå. - Vi kommer!

- Er du ferdig snart? - Jeg har bare to prøver igjen.

Dette er den klassiske kvinnefellen.

Både arbeidet for å skaffe seg inntekter, og å være kriminell.

Ja, du...

Prøv å virke selvsikker når vi kommer inn.

Ser det ut som du vet hvor du skal, kommer ingen til å spørre.

Jeg må si at ikke liker dette.

- Hun er jo døden nær. - Men Vendela...

Jeg liker ikke uttrykket, men hun er en kjerring.

- Oi... - SÃ¥nn er det.

Tenk at da Julia overtok galleriet etter sin døde far, -

- og var så lei seg, da lurer Vendela henne.

Jeg tenker bare på at hun er ferd med å dø.

PÃ¥ det stadiet i livet fortjener man...

Da lurer vi henne tilbake. Det er en slags rettferdighet i det.

- Ja, kanskje man kan se sånn på det. - Ja, det kan man.

Det har jo skjedd en grusom misforståelse nå.

- Jeg er jo advokat. - Ja, vi snakket om det i morges.

En klient ga meg dette våpenet -

- og ville at jeg skulle levere det inn til politiet.

Hvorfor leverte du det ikke i Kalmar?

- Fordi jeg fikk det i Gøteborg. - Jaha?

Men du var jo ikke så nærme politihuset.

- Nei, for jeg fant det ikke. - Hva skulle du på galleriet?

Jeg skulle spørre etter veien.

- Til? - Til politihuset.

- Jeg kjører deg til politihuset. - Ja. Perfekt.

Så leverer vi inn våpenet og avslutter dette.

Så pågriper jeg deg for ulovlig våpenbesittelse. Sånn blir det.

- Er det min? - Spiller ingen rolle. De er like.

- Jeg tror det er her. - Er det riktig?

- Skulle vi ikke opp? - Nei.

Ok...

Se her, overseremonimester Delborn. Her er gradene.

Jeg ser, regaliermester Østlund.

Høyesterådet har hatt en intens -

- og veldig utfordrende prosess i år -

- med å finne frem til kandidater som skal bli tildelt grader.

Og vi starter med Prøvede Kalmarridderes Grad.

Den foræres... Gunnar Bertilsson.

Og Lars Carling.

Hyggelig.

Vi går videre til den mest fornemme graden.

Du har vært med lenger enn meg. Du kan bli Utvalgt Kalmarridder.

Utvalgt Kalmarridder! Det er vel bra?

Ingvar Trozell. Og...

...bare Ingvar Trozell.

Da kan dere komme opp og ta imot medaljene.

- Unnskyld, hvor skal dere? - Beklager.

Min venn Marie er helt fortvilet. Helt fra seg.

- Dere kan ikke bare gå inn. - Nei, det er klart, men...

- Hvem er du? - Et øyeblikk.

Jeg kommer tilbake til det litt senere.

En av hennes beste venner er kjempedårlig.

- Hvem skal hun besøke? - Det er på rom ti.

Hvordan var det?

- Jeg skal besøke G. Nilsson. - Gustav?

Akkurat. For meg er han bare G, forstår du.

- Da må dere skrive dere inn. - Jeg har kjent ham i 30 år.

- Det er så utrolig... - Ro deg ned.

Tenk at en bokstav kan bety så mye.

Ro deg ned. Takk for hjelpen.

Ro deg ned!

Hei, Gustav.

Vi holder på med en intern undersøkelse -

- om pasientenes situasjon her på Sahlgrenska.

Kanskje vi skal presentere oss. Jeg heter Pernilla, dette er Marie.

Jeg kjenner nesten at det trekker litt fra vinduet. Hva syns du?

Litt, kanskje.

Da noterer jeg det. PÃ¥ en skala fra 1-5...

- ...hva ville du valgt da? - Tre.

Midt på treet. Ikke på topp, akkurat.

- Hvordan har du det? - Jeg er bare litt følsom.

Jeg blir så utrolig engasjert i denne situasjonen.

Tre er faktisk en skikkelig drittkarakterer.

Det er overhodet ikke morsomt. Takk skal du ha.

Ikke nevn dette til de ansatte. Vi jobber undercover. Takk.

Du? Gustav ville at vi skulle levere disse blomstene til...

- Hva het hun? - Vendela Klerk.

- Som har vært så snill mot ham. - Vil han ikke gi dem selv?

- Han var trøtt. Og litt blyg. - Da kan jeg levere dem.

Nei, det var en personlig beskjed også.

- Jaha? Rom nummer fem. - Takk.

Hallo?

Hvordan går det? Er det stabilt?

Ja da... Det går stabilt... til helvete.

Vi kjenner ikke hverandre. Men vi beundrer -

- deg og kunsten din.

SÃ¥ vi ville gi deg en blomst og takke for alt.

Ja, jeg må si takk...

Jeg tenker spesielt på dette verket som er så enestående, -

- det om miljøet og verden. Du vet, det er en søppelkasse...

- "Call to action". - Ja, nettopp.

Jeg hørte ikke helt hva du sa. "Call to..."? Hva sa du?

- "Action". - Ja, men...

Kan du si det én gang til? Det er så fantastisk å høre.

- Jeg har jo sagt det allerede. - Jeg vet det.

Men hvis du bare kunne si...

- Er dere senile? - Faktisk litt.

- Bare si det én gang til... - Slutt å mase.

- Jeg vil være i fred. - "Call to..."? Vær så snill?

"Action"!

Det er fantastisk å høre stemmen din når du sier...

Men jeg har jo allerede sagt det!

Kan du ikke si hva verket heter?

Det var mitt fremste verk.

"Call to action."

"Call to action."

"Call to action."

"Call to action."

"Call to action."

"Call..."

Ut.

Forsvinn. Au...

Stopp, vent.

Jeg har bare én ting jeg vil si.

Jeg skulle ønske flere var som dere.

Det er så fint av dere å komme hit og hilse på.

- Fint at du setter pris på det. - Vi gjør så godt vi kan.

Ha det bra!

- Gratulerer. Det var fortjent. - Takk skal du ha.

- Det var synd for kjæresten din. Jan. - Ja...

PÃ¥ auksjonen plapret han om at han jobber for Patrik.

Det er ikke så jævlig smart.

- Det kan man ikke si... - Det er direkte illojalt.

Ja visst.

Det blir neppe flere kunstoppdrag for Jan Banan.

Jan skal ikke være lei seg. Han kan bli prøvd når alt dette er glemt.

Om 30-40 år.

Hva sier man? Tiden leger alle sår.

Eller ikke.

Jan...

Jan? Jan, for faen. Ikke vær så nedfor.

Jeg vet at jeg har tabbet meg ut.

- Mea culpa, Gunnar. - Det kan vel alle gjøre?

Det hørtes ikke sånn ut på herrene. Du forsvarte meg ikke.

Jeg satt og dreit, Gunnar! Du trenger ikke å spille teater.

Jeg har oppført meg svært uprofesjonelt.

Nei!

Vær så snill, Jan. Jeg... Må du gå hjem?

Vær så snill, Jan...

Man kunne likevel forvente et lite jævla forsvar -

- fra sin aller beste venn! Fy faen, Gunnar. Fy faen...

"Call to action."

"Call to action."

Hør på originalen der.

"Call to action. Call to action."

Det er kjempelikt! Utrolig!

Og alarmsignalet finner vi på nettet.

Kjempebra. à nei, nå ringer Bengt. Pokker.

- Hvor lang tid tar det å kjøre hjem? - Det tar fire timer.

Gud... Ok...

- Hei, elskling! - Hei, min lille sukkerdue.

- Skulle vi møtes i kveld, eller? - Ja, det skulle vi.

Men jeg fikk plutselig så veldig hodepine.

- Jaha? - Jeg føler meg overhodet ikke bra.

Det høres vondt ut, men jeg kan komme innom og ta hånd om deg.

Det hadde vært koselig, men jeg er ikke morsom å være sammen med nå.

Jeg kan ta hånd om deg. Lage juice, massere deg...

- Jeg er så innmari trøtt også. - Min lille Julia.

- La meg få ta hånd om deg. - Jeg føler at jeg nesten...

Jeg er i ferd med å... Jeg slukker lyset og legger meg nå.

Men skal vi møtes i morgen?

- Greit. Slukk lyset, du. - Nuss og nuss. Ha det.

Jeg får så dårlig samvittighet.

- Vi rekker aldri å møtes. - Inviter ham på en reise...

- ...når vi er millionærer. - Ja, det får bli sånn.

Jeg går glipp av en viktig sammenkomst med Kalmar Fellows.

PÃ¥ grunn av dette tullet.

Interessant. Da vet jeg det.

Det er bare søppel.

- Hva er det? - Det er en artikkel i The Lancet.

Om ulcerøs kolitt. Veldig interessant. Helt nye funn.

Vi burde faktisk ha et seminar om det.

Ja... Jeg skulle si at du kan notere -

- hvilke dager du vil ha juleferie, -

- så legger jeg det inn manuelt i programmet.

Det har vært litt vanskelig for andre også.

- Takk. Du, hvordan har du det? - Det går bra.

Men du... Hva? Er det...

Er det besværlig med den fyren du ligger med?

Nei, nei, det er kjempebra med ham.

Det er bare så jævlig mye å gjøre på jobben.

- Jeg orker ikke! - Snakk med Linus.

- Han er jo sjefen din. - Linus er en idiot.

Han skjønner ingenting.

Vet du hva, Karen? Du er jo overarbeidet.

- Nei. - Jo, du må gå hjem nå.

Du kan ikke være her. Du må gå hjem.

Vi sier til Julia at vi har forfalsket lyden, -

- før vi viser verket.

- Nei, hvorfor det? - Hvorfor det?

Hun er jo vår partner i dette. En medsøster, kan vi kalle det.

- Vi skal jo ikke lyve. - Lyve og lyve.

Hun trenger ikke å vite absolutt alt. Det blir en god test.

Om hun ikke reagerer, så funker lyden.

Men hvis hun reagerer, kan hun ty til vold. Trekke våpen!

Du sa jo selv at hun viftet rundt med brevåpneren!

Hun trekker ikke våpen. Og lyden er veldig lik den vi hørte på nettet.

Hun merker ikke forskjell, og hvorfor skal vi da fortelle det?

Greit. Men hvis hun hører at noe er galt, sier vi det som det er.

- Da lyver vi liksom ikke. - Nei, det blir snilt mot henne.

- Ja, det er vel det? - Helt klart.

- Vi lyver ikke. - Nei, det gjør vi ikke.

- Hun virker ensom. - Ja.

Har dere tatt "Call to action"? Nei, herregud...

Herregud, det er jo fantastisk.

Det er jo helt fantastisk. Jeg så den på Biennalen for noe år siden.

Jeg ble helt "blown away". Hun er et geni, selv om hun er et svin.

Men kan dere sette på lyden?

Absolutt.

"Call to action."

"Call to action. Call to action."

"Call to action."

Nei, helhetsopplevelsen er jo... sublim. Sublim!

Tenk at dere har tatt denne! Det er helt fantastisk!

Kjenner dere Jan Stenson, eller?

Hvorfor lurer du?

Det var jo han som vant auksjonen.

Jeg kjenner folk som var der. Det var oppsiktsvekkende -

- at kjøpte den til overpris.

Men han kjøpte den ikke til seg selv, -

- så dere må vite hvem han kjøpte den til.

Vi slutter nå. Jeg føler at dette ikke funker.

- Dette er dumt. - Nei, dette er bra!

Alt er bra. Jeg selger den. Jeg gjør det.

Men dere vet jo hvem jeg er.

Så hvis vi skal gjøre dette sammen, -

- må vi kunne stole på hverandre, og da må jeg få vite hvem dere er.

Kom igjen, jeg har jo snart funnet ut av det.

Googler jeg Jan Stenson, får jeg opp et bilde av en av dere.

Da har jeg den informasjonen jeg trenger.

Greit. Jeg er gift med Jan Stenson.

Det stemmer.

- Ok. - Hvem tenker du å selge det til?

Det vet jeg ikke ennå. Jeg har aldri solgt et kunstverk før.

Julia Danckelmann har stått tiltalt for heleri.

Jørgen Berg, en gammel kriminell, -

- visste at kunstverket var hos Patrik.

Dagen etter innbruddet dukker Jørgen opp hos Julia med en pistol.

- Det er ingen tilfeldighet. - Nei, enig.

Denne lå i Jørgens lomme. Nummeret til en Svetlana.

- Hva sa han om det? - At han ikke husker det.

Han hadde fått tips om en hushjelp, sa han.

Det er et kontantkortnummer. Telia sjekker samtaleloggen.

Bra.

Jeg sier jo det, vi er et kjempebra team!

Du fikser boller, jeg har min enorme...

- Feighet. - Intelligens.

- Hva? - Det var ingenting.

Skjerp dere. Jeg har sagt at jeg skal selge verket.

Det skal jeg gjøre. Jeg er bare litt ny i gamet.

Et sted må man jo begynne.

Vet du hva? Jeg syns vi bør finne en som vet hvordan man gjør det.

Nå står vi her på første rute. Eller ved start. Hva syns du?

Hopp ut av rutene og hør på meg.

Hvem av oss har flest kontakter i kunstverdenen?

- Du. - Ja...

Hvem av oss har faktisk solgt et kunstverk før?

- Du. - Ja.

Vi trenger bare å finne en kunstelsker -

- med dårlig moral og masse penger som virkelig vil ha dette verket.

Hvor finner man en sånn? Det er jo det.

- Hvilke andre bød på det? - Det var mange.

Det var en som var med hele veien. Han ble helt gal da han ikke vant.

- Vet du hvem det var? - Han presenterte seg.

- Bert. Utrolig ubehagelig person. - Bert Erlandsson?

- SMS-kongen. - Han hadde et SMS-lånefirma.

Dere forstår ikke. Det er jo fantastisk.

Den mannen har ingen skrupler.

- Hva skal du? - Ringe ham.

Vent litt! Vi må planlegge!

Slapp av, jeg skal bare bestille en lunsj.

Vi kan planlegge senere.

Hei, Bert! Det er Julia Danckelmann...

Jo, men hun er driftig. Absolutt.

Ja, det må man vel være.

- Skal du ikke hjem? - Jeg leser om kunsttyveriet.

Man skal være litt nysgjerrig.

Marika? Jeg fikk svar fra Telia.

Svetlanas nummer har bare ringt til og tatt imot samtaler -

- fra ett eneste sted: Julia Danckelmanns galleri.

Yes!

Vent. Hva skjer?

Vi kan ikke si noe. Ikke ennå.

Tekst: Espen Remseth Hovelsen www.sdimedia.com