Original subtitles

Wait, wait ... He's a hunter. He has our ¥ pen!

We have feilbedømt situation! I get ¥ r panic!

Calm down! We're pros! We've robbed a bank, -

- we swiped cars, drugged an elderly ...

Finally, it only gets worse!

Think of ¥ Harriet.

This I have seen on ¥ YouTube.

"Would you close the case?" What does that mean?

- à sende rapporten, eller? - Hva gjør du?

Vi skal sende alle pasientrapporter med en app nå.

Herregud... Jeg vet akkurat hvordan det er.

Ok. "Vil du avslutte saken? Ugyldig tiltak."

Man blir gal.

Jeg tok med en kjole til deg som du kan bruke på Bengts fest.

- Vel, den er jo ikke kjedelig... - Nei, nettopp!

Alvorlig talt, denne kan jeg ikke bruke.

Hvorfor ikke? Jeg kjøpte den på Thalia. Den var svindyr!

- Er den for artig, eller? - Ja!

Den er tidløs, vill og kul!

Nei, jeg kjøper en ny kjole. Jeg tar litt av pengene.

Selvsagt. Da bruker jeg den på festen.

Det kan du. Den passer deg.

- Har du byttet gjemmested igjen? - Det er trygt.

- Det sa du sist gang også. - Jeg har eddiksprit og kruskakli.

- Tror du Harriet vil bruke det? - Unge elsker det. Følger du ikke med?

Men nå ligger pengene i denne laksativboksen.

Nei, men Jenny... Bruker du laksativ? Har du vært forstoppet?

Du kan alltid komme til meg. Ingenting å skamme seg over.

Det gjør jeg ikke. Det var lenge siden.

Hva har skjedd? Det er bare 7000 kroner igjen.

Du bor i en flott leilighet, og jeg har et hus i Frankrike.

- Men vi hadde mye igjen. - Ja, men...

Kanskje vi burde gjøre et nytt brekk?

Har du en ny døende bankraner på lur?

Sikkert... Hvorfor kan jeg ikke avslutte?

God kveld, og velkommen til Kalmar Fellows -

- for denne stipendutdelingen.

Jeg heter Patrik Delborn, som mange kanskje vet.

Det er litt spesielt i kveld siden sønnen min er nominert.

Jeg kommer derfor til å ta et skritt tilbake og overlate ordet til andre.

Jeg har undersøkt reiser til New York til påske, -

- for jeg vil komme og besøke deg da.

Jeg har ikke fått stipendet ennå!

Jeg vet jo hvilke karakterer de andre har.

Og ingen av dere kommer til å gå tomhendt herfra.

Tre av dere får Gullnøkkelen, vårt fine stipend -

- som bekoster tre år med studier i utlandet.

Og de andre tre får 10 000 kroner hver.

- Det er jo litt penger. - Ikke noe kattebæsj.

Og også gratis kaffe på Kullzénska i et år.

Jeg vil takke for et superfint samarbeid -

- med Yvonne og Ingegerd på Kullzénska. Så god kaffe!

Nesten så man heller vil ha kaffen enn stipendene.

Men spøk til side: supertakk.

Ja... Da skal vi vel ikke holde ungdommene på pinebenken lenger.

Ingen vits i å hale dette ut.

Vinnerne av årets Gullnøkkel-stipend er:

Johan Davidson!

Daniel Röshoff!

Og... sist, men ikke minst...

...Filip Delborn. Gratulerer så mye!

Vi burde gjøre det oftere.

Om jeg bare ikke jobbet hele tiden.

Hei!

- Hyggelig å se deg her. - De hadde ikke Blanc de Blanc.

- Det gjør ingenting. - Dra meg i snurrebassen!

Er det ikke kunstverdens egen neandertaler, -

- Jan Stensson? Det var lenge siden!

Bert! Dette er min kone Cecilia.

Hei! Jøss, så dere skal handle inn litt kunst?

Ikke privat. Jeg er rådgiver for Patrik Delborn, samler i Kalmar.

Har dere peilet inn griseøynene på noe spesielt?

Det er jo mye fint. Men Vendela Klerks "Call to Action" -

- er vi litt sugne på. Du, da?

Den er min! Jeg elsker den dritten.

- Kjøp noe annet. - Måtte den beste vinne.

Det kan bli dyrt. Men du vet hvem du sender SMS til, så kommer pengene...

Hei.

Han har akkurat solgt et firma som drev med SMS-lån. Han er styrtrik.

Filip. Herlig.

Jeg skjønner ingenting.

Hvordan faen kan Filip få det? Det er jo soleklar nepotisme!

- Reglene er helt... - Drittprat, Gunnar!

Du kunne jo ha latt Harriet få det.

- Det ville jo også vært nepotisme! - Nei! Eller jo, litt, kanskje.

Men det ville vært rettferdig.

- En rettferdig nepotisme! - Hysj.

SÃ¥ har vi kommet fram til nummer 50.

Vendela Klerks verk "Call to Action".

- Er det den? - Det er en installasjon.

- Ja vel.. - Stor interesse for denne.

Vi venter på en telefonforbindelse.

Da får Patrik instruere stuepiken -

- sånn at hun ikke kaster plastposer for flere tusen.

- Utropsprisen er på tre millioner. - For plastposene?

Nei, hele installasjonen.

Jeg har fått klarsignal. Vi begynner.

Vi har en utropspris på 3 til 3,5 millioner.

Opp med haken, jenta mi. 10 000 er ikke kattebæsj det heller.

Og så får jeg jo gratis kaffe på Kullzénska.

- Du er der ofte. Drikk så mye du vil! - Jeg jobber jo der. Det er medregnet.

Du...

Unnskyld? Calle? Jenny, Harriets mor.

Jeg må bare spørre: Hvordan valgte dere de som fikk utenlandsstipend?

- Var det ut ifra studiemeritter? - Ja...

Det har vært en helhetlig vurdering.

Vi har tatt med flere faktorer...

Jeg er jo lærer på Stagg og vet at Harriets karakterer -

- er mye bedre enn karakterene til de som vant.

Det må ha vært andre ting dere vurderte.

Vi tenker sånn: Jenter har jo høyere karakterer -

- enn det gutter har i denne alderen.

Rent generelt. Det vet du. Guttene henger veldig mye etter.

Og her står vi med tre gutter, og de har hengt etter.

Da inngår det i Fellows-ånden å hjelpe dem fram -

- og gi dem en sjanse.

For jenter som Harriet er flittige, flinke og har gode karakterer.

- Det går bra for dem uansett. - Så sånn har dere tenkt?

Hjelper vi ikke de som trenger det, hvem skal vi da hjelpe?

3,4. 3,4 er budt på midten.

- Og en femmer. - Vi har 3,5 millioner.

Skal ikke du gi bud?

3,5 millioner. 3,6 millioner. Mannen i blå blazer.

- 3,7. - Vi har en ny budgiver på telefonen.

Vi har 3,7. Og 3,8. Spade 21.

Der kom han. Fint at du er med, Janne.

- Det er ingen bordtennisracket. - 3,9 og fire millioner.

Vi har fire millioner fra damen i grå pels.

- Og der kom den. - 4,1 millioner fra spade 44.

- Er det nå, altså? - Ja, nå.

Gratulerer, Patrik. Utrolig velfortjent. Virkelig.

Hvor kom det fra liksom? Men det var gøy.

- En kjempeoverraskelse. - Jeg snakket med Filip nettopp.

Han har virkelig hodet på rett sted.

- Han er gira. - Virkelig.

Jeg hørte at det skulle være en sammenkomst hos deg -

- om noen uker. Morsomt.

Det er en litt mindre greie, med litt flere seniorer.

- Jeg skjønner. - Men...

- Kom du også! - Ja, gjerne...

SÃ¥ morsomt. Det ser jeg fram til.

Da får jeg gå videre inn på do. "Das Boot" her.

- Altså, vær så snill! - Det er synd på gutten.

Inviterer du alle det er synd på, blir det trangt på festen!

- 5,5. - Vi har 5,5.

"5.5 million crowns is bid."

- Patrik Delborn. - Patrik, det er 5,5 nå.

- 5,5, greit... - Jeg kan ikke anbefale det.

- Det er for høyt. - Skulle ikke tro det.

- Mannen med telefonen... - Vent.

- Janne, dra hjem, for faen. - GÃ¥ opp til 5,6.

- Ok. 5,6. - Hva faen holder du på med?

5,6 millioner kroner er budt.

5,6 er budt. "5 million, 600 000."

- Vi har 5,6 millioner. - Jeg må ha den dritten.

- Og 5,7. - NÃ¥ gikk han opp til 5,7.

Det går jo ikke. Nå gir vi oss, Patrik. Greit?

- Første... - Nå gir vi oss. Hører du meg?

Legg seks stener på den jævelen. "I kid you not." Seks stener.

- Gjør det nå! - Seks millioner.

Seks millioner fra spade 21. Seks millioner kroner er budt!

- Seks millioner?! - Første, andre...

- ...og tredje! - Vi fikk den.

- "Game on!" - Helvete!

Hvorfor klapper dere? Den er jo ikke verdt det!

Hvorfor holder dere på sånn? Janne, din jævla pikk!

Jeg inviterte mamma på 40-årsfesten, forresten.

Det ville vært hyggelig om moren din kom også.

Kjempesnilt, men jeg tror at hun er litt gammel.

- Hun orker ikke noen fest. - Jeg vil så gjerne møte henne.

Ja... Du er snill. Men vi kan jo spise lunsj med henne.

- Gjerne det. - Det gjør vi.

Du, det var en annen ting jeg tenkte på.

Kanskje det er på tide å ta neste skritt.

Hva mener du?

Det er litt tungvint å slepe juicemaskinen fram og tilbake.

Du kan vel sette den her?

- Ja... - Jeg fleipet bare.

- Jaså? - Vil du at vi flytter sammen?

Ja... Jeg tenkte i grunnen at vi kunne utveksle nøkler.

For iblant er du sen. Jeg står utenfor og venter.

Hadde jeg hatt nøkler, kunne jeg ha gått inn og laget juice.

- Vil du at vi skal flytte sammen? - Jeg vil ikke stresse deg, Jenny.

Vi stresser ikke. Vi begynner med å utveksle nøkler.

- Skal vi gjøre det? - Det blir kjempebra.

Liker du den? Jeg hadde i både basilikum og mynte.

- Kanskje det ble litt vel sprøtt. - Den smakte deg.

Og det liker jeg.

Du juicer så mye ut, Bengt.

- Her. Vær så god. - Nei, den skal ligge i appen nå.

- Det funker ikke. - Da må du snakke med IT.

Eller så kan du vel bare ta den? Hvorfor skal vi holde på med appen?

Fordi det nye datasystemet koster 120 millioner.

Har disse datagreiene kostet 120 millioner?!

Dette er jo helt sykt!

Men nå tenker jeg at det kanskje ikke haster så mye allikevel.

Kanskje jeg får jobbe på kafeen i høst, -

- og Sofia er jo i byen.

Men å jobbe på kafe er gøy en liten stund.

Jeg tenker mer på hva du skal gjøre siden.

Hvis du kunne ha studert i USA uansett, -

- ville du ha gjort det?

Ja, men hvordan da?

Man kan sikkert søke om andre stipend.

Jeg kan undersøke det.

- Men drar du hvis jeg fikser det? - Ja, det er klart.

Greit? Hva har du handlet? FÃ¥r jeg se?

Det er en kjole til Bengts 40-Ã¥rsfest.

Flott. Du synes ikke den er litt umoderne?

Nei. Den er ikke umoderne. Det er vanskelig å se i posen, -

- men når den er på, er den veldig vakker.

SÃ¥ fint! Da burde du bruke den.

Går det bra? Vil du ha mer å drikke?

- Nei takk. - Hei!

- Kom inn! - SÃ¥ hyggelig!

Du skal få treffe min mor Karin. Dette er Jenny.

- Hyggelig å hilse på deg. - Takk det samme.

- For en fin kjole du har. - Takk... det samme.

Ja, takk...

- Ja, ja... - Ja, nå ble det sånn.

Ta deg noe å drikke, så venter jeg på deg.

Hei. Jenny heter jeg.

- Men vi har jo allerede hilst. - Det tror jeg ikke.

Jo. Det er vel du som er moren til Bengt?

Nei, jeg er... Bengts kjæreste.

- Unnskyld... - Vi har jo samme kjole på oss.

Ja, men... Hva snakket jeg om?

Jo, Liam er blitt avhengig av det.

Skal du ikke ha med deg en pose med mat hjem?

- Hei, du! Hallo! - Gratulerer!

- Tusen takk! - Jan hilser så klart.

Takk. SÃ¥ fint. Dette er min mor.

Litt morsomt at Bengts mor hadde sånne evner -

- når det gjelder kjoler.

- Nei, slutt nå... - Beklager. Tilgi meg.

Jeg vet hvor tøft du har det med stipendet og alt.

For noen gubber. Akkurat som med omorganiseringen på sykehuset.

Det er samme vennskapskorrupsjon.

Ja, akkurat. Sånn er det. Man blir sprø av det der.

Samme gubber, "fellows", som holder rundt hverandres rygg -

- og ordner jobb til hverandre. Konsulentselskap.

De har pusset gull med tollekniv.

Patrik Delborn, selskapet hans, for eksempel.

Du, jeg har tenkt på noe.

- Kan vi gå ut på balkongen? - Skal du røyke?

Nei, nei. Kom.

- Hva gjør du? - Jeg festrøyker.

- Nei... - Det har jeg ikke gjort på ti år.

Leilighetsfest! Det er 20 år siden jeg var på det.

Jeg synes at det er flott at du har truffet Bengt.

- Du... Jeg har tenkt på noe. - Ja?

Jeg synes at vi burde gjøre et nytt brekk. Jeg tuller ikke.

Jeg synes det. Og denne gangen skal pengene gå til kvinnesaken.

Altså til kvinners likestilling. Vi burde rette oss mot unge kvinner -

- og hjelpe dem på veien til en bedre utdannelse.

Jeg tenker på Harriet.

Sist gang sa vi at vi gjorde det for kvinnene.

- Men har kvinner fått det bedre? - Nettopp. Ikke i det hele tatt.

- Vi har fått det litt bedre... - Men har vi det?

Jeg mener, du har sommerhus og jeg leiligheten...

Ja, men vår situasjon er den samme. Vi sitter i samme båt.

Samme gamle drittbåt, mens mennene seiler forbi -

- i sine luksusyachter uten engang å legge merke til oss.

Jeg kan ikke engang tenke på hvor mye penger de har tjent -

- på den omorganiseringen. Mer enn jeg kommer til å gjøre.

- Og det er jo kriminelt! - Kriminelt?

Jeg synes det. Det er jo skattepengene de tar!

De utnytter systemet for enhver pris!

- Jævla kapitalistutsugere! - Ro deg ned nå.

Du høres ut som stalinistene hjemme i Göteborg.

Herregud, du må tenke over den politiske analysen din!

Ok... Ja...

Så du synes ikke at vi skal begå en forbrytelse til?

- En rettferdig forbrytelse? - Jo!

Det er klart jeg gjør det.

- Du gjør det? - Ja!

Absolutt!

- Bra! Kjempebra! - Ja!

Du? Jeg vet hva vi kan gjøre.

PÃ¥ Kalmar Fellows har de en stipendkapital.

Den er på flere millioner. Den synes jeg vi skal ta.

Skjønt den er jo investert. Det er ikke penger som ligger der.

- Hvordan får vi tak i den? - Det blir noe datakriminalitet, da.

Men vi er så dårlige med datamaskiner.

Nei... Vet du hva jeg synes vi burde gjøre?

- Vi rapper Patrik Delborns kunstverk. - Hva?

Det maleriet som Jan kjøpte for ham?

Det er ikke noe maleri, men en installasjon. Men ja.

Vet du hva den er verdt? Seks millioner.

Seks millioner?!

Seks millioner?! Altså, hva faen skal den jævla sønnen hans -

- med et stipend når han har råd til et sånt maleri?!

Jeg blir gal! Vi tar den! Vi gjør det.

- Men hvordan? - Det er ikke det største problemet.

Det klarer vi. Men hvordan blir vi kvitt den?

Vi må selge den, ellers er den ikke verdt noe.

Vi må finne en heler. En skikkelig skummel jævel.

Som kan kunst.

Når man skjærer kjøtt, skjærer man mot fibrene så det ikke blir seigt...

Når du kjøper kunst, hvordan vet du at den ikke er stjålet?

Man må forsikre seg så godt man kan.

Ofte fins det papirer på den som har eid maleriet før.

Men når man legger opp kjøttet på tallerkenen, -

- skjærer man faktisk med fibrene.

Du handler jo bare på respektable steder.

Du kjøper ikke kunst fra... Hvem selger stjålet kunst?

Det fins gallerister som har ganske bøyelige samvittigheter.

- Mener du det? - Ja visst.

Men hvorfor skal man gjøre som man alltid har gjort?

Skjærer man opp kjøttet med fibrene, så skjærer man likevel mot fibrene.

SÃ¥ det blir samme ting likevel. Se her.

Man får større og finere skiver.

Hvilke gallerister er det?

En sitter anholdt her i Kalmar.

Hun prøvde å selge maleriet som ble stjålet fra Kalmar slott.

For flere år siden. Husker du det?

Det er jo fælt! Hvilken gallerist er det?

Hva het hun? Julia Danckelmann fra Göteborg.

- Forferdelig... - Ja, det er jo ikke klokt.

Et gammelt, fint familiegalleri.

- Smak! - Ja...

- Seigt. - Nei...

Skar du mot fibrene? Mot fibrene?

Er du sikker? Det kan jo ikke være seigt da.

Kjempeseigt! Kjempetørt.

Det var ingen stor innovasjon for mathistoriebøkene.

Var det slik at dere ga tre gutter stipend?

- Stemte du for det? - Tvert imot. Jeg motsatte meg det.

SÃ¥nn er det hvis ikke kvinner er med. Menn gir stipend til andre menn.

Jeg synes det er gammeldags, men jeg er i minoritet.

- Jeg kan ikke... - Det kan du vel?

"Må man gjøre som man alltid har gjort?" sa du. Om kjøttet.

Ja, det gjorde jeg. Men du ser jo hvordan det ble også.

Vet du hva? Jeg tar saus. Saus og poteter. Dette blir godt.

- Tobbe, vet du. - Ja?

Han spøkte om at jeg hadde kjøpt kjolen du hadde på festen -

- fordi jeg ville at du skulle se ut som moren min.

En Ødipus-greie.

Vi må ikke bry oss om hva andre mener.

Nei, nettopp. Vi er som Romeo og Julie, du og jeg.

Ja, det er vi.

Vi kjemper for kjærligheten vår mot en uforstående omverden.

"Hva er det som lyser i vinduet?"

"Øst er der, og Julie er solen!"

"Romeo, min Romeo. Hvorfor er du Romeo?"

- SÃ¥ kan jeg ikke mer. - Jeg kan hele utenat.

Nei... Du er sprø, Bengt.

Man må jo kunne mesterverkenes mesterverk utenat.

- Det er du som er sprø! - Nei, du!

Du... Ko-ko! Nei, så dumt...

Nei, nå må vi slutte å kysse. Mamma venter på oss.

- Var det godt? - Det var kjempegodt.

- Veldig fint hjem du har. - Takk, kjære deg.

Veldig fine gardiner også. Man får knapt tak i sånne nå.

- Ingen telefoner ved matbordet! - Jeg vet det.

Men det er en viktig greie fra Harriet.

Harriet klarer seg nok. Hvordan har hun det forresten?

- Fikk hun stipendet? - Nei.

Det var vel like bra.

Hvorfor dra helt til Amerika for å studere penger?

- Det var det hun ville. - Økonomer som jobber så mye.

Hvordan skal hun klare både det og stifte familie?

Jenny hadde også sånne store planer en gang.

- Jaså? - Hun ville bli marinbiolog.

Jaha...

Bra at det ikke ble noe av det.

Hvordan kunne du ha klart å reise hit og dit i hele verden?

- Nei, akkurat. - Skal vi ikke ta litt kaffe?

- Ja. - Gjerne det.

Jeg går og henter den.

Du ville blitt en veldig flink marinbiolog.

Du hadde kunnet temme en hvilken som helst hai.

Her skal du se. Hun er tiltalt for heleri av et maleri.

Hun er antakelig kriminell. Og galleriet hennes går elendig.

Her er årsregnskapet. Og hun har et horn i siden -

- til Vendela Klerk.

Vendela Klerk?

Kunstneren som har laget installasjonen som Patrik kjøpte.

Julia arvet galleriet av faren sin, -

- og Vendela var deres viktigste kunstner.

Faren oppdaget henne. Og Vendela hadde lovet faren -

- å bli værende. Så snart han døde, dro hun.

- Så fælt! - Klart at hun vil ta igjen!

- Kjempebra jobbet, Cissi! - Ok, da setter vi i gang.

Ja, jo, det gjør vi.

Jeg har jo også gjort en del research.

Og da gjelder det omorganiseringen på sykehuset.

Journalistene har gravet i det, -

- og det har blitt titalls millioner dyrere enn det burde ha blitt.

Og medlemmet av fylkestingsutvalget er med i Fellows, selvfølgelig.

Det er jo det jeg har sagt! Politikerne betaler blodpriser -

- til kameratene sine. Lappen skal være bak.

Og det er skattebetalerne som må ta regningen!

NÃ¥ retter vi oss mot en privatperson.

- Men han er jo korrupt. - Han har ikke begått noe kriminelt.

Som vi vet. Han har sikkert utnyttet systemet veldig aggressivt, men...

Du sa jo selv at de som har tjent penger på omorganiseringen, -

- ikke er forbrytere.

Nei, det er ikke kriminelt, men det er en slags gråsone.

De er umoralske. Det er de.

Ja. Ja, det er de faktisk.

De er i hvert fall delvis umoralske.

Vi vet jo ikke hvordan de lever ellers.

Men siden vi bare tar en del av det de eier, -

- så er det jo en slags moralsk utjevning.

Jeg skjønner ikke helt.

Patrik Delborn er et svin. Vi gjør det ikke så komplisert.

Du ser veldig russisk ut. Akkurat som forrige gang.

"Kanjesjna. Svetlana is back!"

Svetlana? Skal du ikke bytte navn?

Du, vi skal ikke døpe et barn.

"Svetlana is good. Otjen harasjo. Na zdorovje." Greit?

Ja, greit.

Jeg skal til rettssaken mot Julia Danckelmann.

- B26, i andre etasje. - 26... "Spasiba."

Hei. Velkommen.

- Midt i maten. - Jeg vil snakke med Sverker.

- Det er meg. - Du sa Micke Martin.

Nei, jeg sa "midt i maten". Hvem er det?

- Nicke Rundqvist. - Er det "Runkeren"?

Ja... Er det fortsatt skuddpremie på den russiske kjerringen?

Ja...

- Pizzeria Napoli. - Er det Ivan?

- Ja. - Bra. Det er Sverker fra klubben.

- Hei. Hva vil du bestille? - Ingenting.

Husker du at vi snakket om russeren -

- som bestilte 20 Hawaii-pizzaer av deg i julen?

- Vil du ha 20 Hawaii igjen? - Nei, hør nå.

Det er en russer på tinghuset som ser ut akkurat som henne.

Du må dra dit og sjekke om det er den samme.

- Jeg står og lager pizza! - Hold kjeft, for faen!

- Det er 20 laken i finnerlønn! - Du, jeg stikker nå.

Jeg må dra. Jeg er tilbake om ti til femten minutter.

Julia, jeg tenkte at vi skulle gå over noen ting.

Jeg må bæsje først.

Psst! Julia. Vent.

Greit. Hør. Jeg har et forretningsforslag til deg.

Hva? Har du forretninger?

Ja, jeg har noe som du kan selge.

- Du kommer til å tjene store penger. - Hva?

Dette kommer nok til å interessere deg.

Det har å gjøre med Vendela Klerk. Du vet?

Mitt navn er Svetlana. Jeg kommer fra Russland.

Jeg er feminist. Pussy Riot-kampen.

Du vet, kjempe.

Nummeret mitt står der. Vær så snill, ring.

Telefon. Ok? Bra.

- Hei! Hei! - Hva?

Unnskyld. Kanskje du kan hjelpe meg.

Jeg prøver å huske navnet på en øy.

Svært berømt. Øy der man danser hula-hula.

De sier "aloha". Hva heter den øya?

- Hawaii. - Hawaii, nettopp.

- Tusen takk. - Hvordan det?

Kanskje jeg drar dit en dag. Hvem vet? Takk.

- Snakk. - Det er henne.

Hun så helt lik ut. Og hørtes akkurat ut som da hun bestilte.

Jeg fikk henne til å si "Hawaii". Vil du vite hvordan?

Nei. Hva gjør hun nå?

Hun snakket med en jente fra rettssaken og dro.

Gå etter henne da, for faen! Ditt fordømte pizzaludder!

Løp!

Faen!

Galleristen som sto tiltalt i Kalmar tingrett -

- for å ha prøvd å selge et stjålet maleri, er nå frikjent.

Hun hevdet at hun ikke visste at maleriet var stjålet, -

- men handlet i god tro. Nå over til været.

Er den mellombrent?

Dere to spaner på galleristen -

- og ser om russeren dukker opp. Det er det vi har å gå på.

- Hva da? Skal jeg? - Ja, du kan jo peke henne ut.

- Vil du ha finnerlønnen? - Jeg fant henne jo.

- Du har bare sett henne. - Sverker...

Kan vi ta en prat?

Slapp av.

Ikke trekk meg inn.

Jeg har jo en fotlenke siden du ikke fikk meg frikjent.

- Du skjøt en purk! - Jeg var høy som et juletre!

Russerkjerringen la greier på en pizza!

Det hevdet jeg i rettssaken så du slapp fengsel.

Du skulle ha fått meg frikjent!

Jeg fikk deg frikjent for drapet på Krimmy og Olle!

Hvor vanskelig var det? Jeg er jo for faen uskyldig!

Pillan og ungene lever på et eksistensminimum -

- fordi jeg går rundt med lenken! Vi må få tilbake grynene våre!

Det er Handelsbankens gryn, hvis rett skal være rett.

"Rett"? Hva er det for jævla dialekt? Du er født i Stockholm!

- Jeg har forandret meg. - Ja, du høres ut som en jævla dust!

- "Rett"! - Jeg er stresset på jobben.

- Ja, sikkert... Skal du ta den også? - Nei, sånn er det.

På ordentlig... Altså, det...

Jeg er din bror og vil hjelpe deg, men som advokat.

Jeg kan ikke holde på med sånt lenger.

Jeg har akkurat startet eget firma.

Hvis jeg blir tatt for noe nå, kan jeg bare stenge alt.

Skjønner du? Da kan jeg stenge butikken for godt.

- På ordentlig, Sverker. - Jeg skjønner alt det der.

Jeg vil ikke trekke deg inn, -

- men jeg har ikke noe valg! Vi må ha grynene våre!

Jørgen, det kommer folk bort til meg iblant og sier:

"For en jævla idiot du har til bror."

Hvordan faen tror du at det føles? Og hva tror du jeg sier?

Jeg sier ingenting. Jeg knuser bare de jævlene.

Fordi for meg er du en del av oss.

Vi er... Vi er familie.

- Ja, jeg er jo broren din. - Nettopp.

Ok, jeg sporer henne opp, men så må du og Yngve ordne resten.

- Greit? - Han er utenlands.

- Ja, men... - Det er greit.

Da får dere ordne det. Jeg sporer henne opp, ikke noe mer.

Vi gjør det sånn. Ta det rolig.

- Tom! - Julia!

Renessansemannen. Skal vi...?

Flott at du er tilbake. Det må ha vært forferdelig.

Det har vært en prøvelse. Men nå fokuserer vi på deg.

Det holdt på og holdt på! Rettssak, arrestert, du!

Du er en kjempeflink gallerist. Ambisiøs og foretaksom.

Derfor er det forferdelig trist at samarbeidet vårt må opphøre.

- Dessverre. - Vent, hva gjør du nå?

Julia, du har vært innblandet i en forbrytelse.

- Du har blitt mistenkt for heleri. - Men frikjent.

Jeg vet at du er uskyldig. Men mange kommer til å mistenke deg.

- Hva visste jeg? Hva visste han? - NÃ¥ er du konspiratorisk.

Du har panikk, men jeg foreslår at vi tar en kaffe -

- og snakker om dette.

Avgjørelsen var ikke lett. Det er ikke bra for forretningene!

Jeg må ha mat på bordet. Skal jeg spise maling? Hva?

à pne døren! Nå hjelper du til og åpner døren for meg.

Slutt.

Hei, det er meg. Står til? Det skjer ting her. Du må komme hjem.

Kan du snakke? Er linjen sikker?

Slå på FaceTime.

Denne linjen er i hvert fall sikker!

- Hva faen har du gjort? - En seks-, sju-, åttehundrings.

En million i byen.

- Hvordan fant du det? - Som å stjele godteri fra småbarn.

- De er idioter her nede. - Ok...

Ta det... Yngve, ta det rolig nå, for faen...

Yngve? Yngve!

Som å stjele papaya fra en liten bjørn!

Du, jeg har tenkt på noe. Jeg synes at vi burde opprette en stiftelse.

Anonymt, selvfølgelig. Når vi har solgt kunstverket.

SÃ¥ deler vi ut stipend til unge jenter.

Kanskje Harriet kan bli den første stipendiaten?

- Resten gir vi bort til andre. - Ja, ikke alt sammen, så klart.

Jo... Alt!

Litt må vi jo beholde selv.

Jeg må bygge basseng i Frankrike.

- Trenger du et basseng? - Ja...

Nei... Jeg synes at alt skal gå til kvinnesaken denne gangen.

Skjønt... Men... man må jo kunne tjene penger -

- selv om man driver med veldedighet. De som jobber på Røde Kors, -

- må få markedsvennlige lønninger.

- Ellers fins det ikke noe incitament. - Hva?

Til å jobbe med veldedighet!

Det må finnes et incitament for deg og meg.

- Incitament til å stjele, mener du? - Ja, stjele til veldedighet.

Herregud... Vi kan jo ikke være helt selvutslettende.

En liten sum beholder jeg til et basseng, -

- og så kan du ha en slant så du kan besøke Harriet -

- når hun studerer utenlands. Hun trenger din støtte.

Det er vel ikke mer enn rettferdig, er det vel? Hva?

- Du, det er barna. - Er det barna?

Det er Julia.

- Svetlana? - Hei. Det er Julia Danckelmann.

Jeg vil gjerne møtes og diskutere forretningsforslaget.

Greit. Vi kan møtes.

Tekst: Morten B. Helland www.sdimedia.com