Original subtitles

Hvem faen er Beatrice Farkas? Noen lekker. Jeg vil vite hvem.

Noen sa at ST–Banken har hatt enorme tap i Baltikum.

Man lekker ikke til pressen bare fordi man ikke blir hørt.

–Hun svelget alt. Pengene mine? –Resultater først.

Opplysninger tyder på at banken dysser ned tap.

–Du vet noe. –Meglerhistorikken.

Det vil ramme deg hvis banken skjuler noe.

Jeg kan havne i fengsel.

–Vi dobler! –Han tar kjempestore risker.

Vi kan ikke gi ham én millimeter nå.

–Vi dobler igjen! –Grensen er på 250!

–Drit i grensen! –Jeg vil vite det først.

–Hva gjør du? Det var jo siste sett! –Det har skjedd noe.

Det går bra.

–Hampus. Vi må snakke sammen. –Jeg er trøtt.

Mamma fortalte at du og Viktor har ydmyket en tigger. Sett deg opp.

Jeg vil høre det fra deg.

Vi... Eller Viktor hadde en femhundrelapp.

Du vet den fyren som sitter utenfor supermarkedet?

Han skulle få den.

Hvis han...sang og danset litt.

–Hvorfor gjorde dere det? –Jeg vet ikke.

Fordi det...var morsomt.

Var det morsomt å se en som ikke er født med dine privilegier...

–...ydmyke seg for penger? –Det var Viktor som... Hans penger.

Tre ting skal skje nå.

Du skal ikke henvise til "vi" eller "Viktor" når vi rydder opp i dette.

Du skal innrømme det som har skjedd. Er det forstått?

Nummer to: Du og jeg skal sammen etter jobben min–

–oppsøke den mannen. Du skal se ham inn i øynene–

–og med klar stemme og rett rygg be om unnskyldning. Er det forstått?

Så skal jeg fortelle deg hvordan det kan ha seg–

–at Viktor Klingsbor har så fordømt mye penger at han kan hive dem.

Og såre folk.

Hvor det fine etternavnet kommer fra, og hvorfor de er så fordømt rike.

Jeg er glad i deg. Vi snakker i morgen. Hallo?

Å ja?

Hva i helvete...?! Hvor mye?

Han må gå nå.

–Det er ikke Baltikum. –Hva med tipset?

Det var en finte.

Jeg tror de gikk via deg for å virke troverdige.

–De må vite at vi kjenner hverandre. –Du virker konspiratorisk nå.

Det er megleravdelingen.

–Hva er det der? –ST–Bankens meglerhistorikk.

Hvordan faen fikk du tak i den?

–Du har noen på innsiden? –Det er noe her.

Vrient å finne. Jeg lar ham tro at jeg falt for den Baltikum.

Hvem da?

–Hvordan har du det egentlig? –Peder Rooth.

Jeg spurte ham om de estiske selskapene. Det var som om han...

...var tatt på fersken. Men jeg vet at han spiller.

Hva? Kjenner dere hverandre?

Gi deg.

Ligger du med ham samtidig som du gransker ham?

Jeg vet det. Jeg vet det.

Han er gift. Det er en liten bransje.

Jeg håper at det er verdt det. Hvor alvorlig er det?

Det er alvorlig.

Kom igjen! Ja, kom igjen.

–God morgen. –God morgen.

Den hadde bare fryst. Bilen er klar etter frokost.

Spis med oss. Jeg trenger litt selskap.

–Caesar har ikke vondt i labben mer. –Så fint.

Da beholder vi ham en stund til.

–Hvordan går det med migrenen? –Det er verre med hjertet.

Samme her. Blæra og hjertet.

Jeg tar den.

Ronja. Hei! Sitt ned.

Terminavgiften, husleia...

Det ser ut til å være i orden.

–Har dere tenkt på det vi snakket om? –Ja. Jeg snakket med Carl om det.

–Jeg vet ikke. –Jeg kan nok ordne noe i indre by.

Han burde bort fra alle gamlingene på Östermalm. Har han venner der?

–Jeg vet ikke. –Vet du ikke?

–Dere burde reise litt. –La dem klare seg selv, Otto.

Ja, du har rett.

Jeg tenkte bare hvis du har venner du vil ta med. Noen som kanskje...

...kan komme overens med Carl, så ordner vi det.

–Han har lite sosial omgang i banken. –Iblant vanker han med Adam.

–Adam Berg? Han er vel soper? –Jo.

Det spiller vel egentlig ingen rolle.

Takk, da. Si fra hvis det er noe.

Han har virket nedstemt det siste. Kanskje det er den nye medisinen?

Peder! Alt i orden?

Jeg økte Beijers grense etter den siste samtalen vår.

Han satset alt på at ECB skulle øke renten.

Det gjorde de jo.

Men så gikk skattepakken i USA igjennom.

Børsen spratt opp som en jojo, og Henke shortet for lenge.

–Han måtte avslutte på tap. –Hvor mye?

Veldig mye.

–Alle kan begå feil. –Han har begått litt for mange nå.

Jeg siktet til deg, Peder. Men jeg støtter deg.

Det var ikke jeg som anbefalte at vi skulle øke grensen hans.

Du tok beslutningen. Men det var verdt et forsøk.

Du vil reise deg igjen. Det vet jeg.

–Jeg har satt tilbake grensen hans. –Det høres klokt ut.

Og han er ikke den rette til å lede megleravdelingen lenger.

Han har kjørt likt i fire år. Det snur seg ikke. Tvert imot.

Han synker dypere og dypere.

Henrik er Sveriges beste megler. Er ikke dere venner?

Det er på tide at noen andre kommer inn og rydder opp.

Og at vi tar noen tap.

–Jeg har snakket med Henke... –Peder, Peder.

Nå har du det travelt. Vi tar et møte med Henrik og finner ut av dette.

Rolig og fornuftig. Så rydder vi opp.

Absolutt. Takk for at du hadde tid. Ha det.

–Handelshøyskolen. –Kan jeg få professor Mats Lönner?

–Hvem kan jeg hilse fra? –Bea Farkas.

Mats sier at han ikke er interessert i å snakke med deg.

–Kan jeg legge igjen en beskjed? –Det er ingen vits. Han var tydelig.

–Takk. –Takk. Ha det.

Dere var bare skolegutter da eiendomskrisen kom.

Da lærte jeg hva det betydde å sitte med dårlige krediter.

Vi var nær ved å gå under, men vi red av stormen uten statlig hjelp.

Jeg sier vi. Jeg ville aldri klart det uten ledergruppen min.

Når det stormer, er det "alle mann på dekk".

Da hjelper man hverandre for å redde skipet.

Krangle får man gjøre når man er kommet i land.

Dere har begge to sterke viljer, og det setter jeg pris på.

Men nå vil jeg at dere skal arbeide sammen.

Alle kan begå feil. Og det må man.

Ellers har man gjort noe som er verre. Man har vært feig.

Den som er feig, bør ikke drive med forretninger i det hele tatt.

Peder?

Ja. I samråd med Otto har jeg ombestemt meg.

Jeg vil veldig gjerne at du skal bli her som meglersjef.

Å ja? Du har ombestemt deg?

Ja. Du er et stort aktivum for banken.

Med en god dialog mellom oss kan vi få orden på dette.

Da vil jeg takke for tilliten.

–Hva betyr en god dialog? –Daglige rapporteringer.

–Alle viktige beslutning tas felles. –Har vi ikke alltid gjort det?

Nå er vi enda mer samstemte. Og grensen din går tilbake til 125.

Greit. Det er du som er sjefen.

Hva er planen? Skal vi realisere tapene?

Nei, det skal vi ikke gjøre. Det ville skade tilliten til banken.

Vi beholder plasseringene og håper at markedet vil snu?

–Akkurat. –Akkurat som før?

Ja.

Det bestemmer jo du. Jeg har gjort dette i fire år. Eller heller...

Henrik. Det holder nå. Du vet hva du skal gjøre.

Før vi avslutter, kan dere gi studentene noen råd–

–som dere gjerne ville hatt med da dere selv forlot Handelshøyskolen?

En dobbel eksamen er ikke så dumt.

Mange vellykkede sjefer har Teknisk høyskole og Handelshøyskolen.

Vær aktiv i studentforeningen.

Det gir livslange forhold som dere har bruk for i karrieren.

Virkelig. Og dyrk nettverk. Inviter sånne som oss til lunsj.

En kebabrull er grei. Studielånet holder til det.

Tenk kreativt. Våg å stole på intuisjonen deres.

Tenk uavhengig. Tenk nytt.

–Der har vi et spørsmål. –Jeg har et spørsmål til Peder Rooth.

Flertallet som ansetter innen bank– og finansverdenen,–

–er menn mellom 40–65.

Flertallet som blir ansatt, er gutter mellom 25–35–

–som har Handelshøyskolen eller Teknisk.

Jeg lurer på hvordan du tenker nytt når du rekrutterer.

Jeg ser hvem du har ansatt i to år. Det er en ganske ensartet gruppe.

Takk for spørsmålet. Det er for få kvinner i bransjen.

Jeg er flau over at jeg ikke har gjort mer.

Du og alle kvinner her er velkomne til å søke til Carnegie.

Dere kan jo bli gravejournalister hvis dere ikke trives hos oss.

–Et spørsmål til. –Et til Anna Bystedt.

Hva er de viktigste egenskapene for en konsernsjef i en storbank?

Man må ikke tenke på om det er en stor eller liten bank.

Hun har forstått at Baltikum er et villspor.

–Hvordan? –Hun har meglerhistorikken deres.

Greit.

–Dere har et jævla sikkerhetsproblem. –Hvordan vet du dette?

Hun viste meg en minnepinne. 12 000 sider helt tilbake til 2010.

Hun ville neppe diktet opp det.

–Men jeg kan fikse det. –Hvordan?

–Betal meg, så løser jeg det. –Den har jeg hørt før.

Baltikum var jo din idé. Dette løser jeg selv.

–Jeg vil vite hva jeg betaler for. –Det er min venn du ber meg lure!

Du betaler for at jeg skal stoppe Bea Farkas.

Det er min sak hvordan jeg gjør det. Vil du ha hjelpen min eller ikke?

Ja, kom inn.

Hei, Mats!

Har jeg ikke sagt klart nok at jeg ikke vil prate med deg?

–Får jeg få si hva det gjelder? –Nei. Jeg har et møte.

–Leste du E–posten min? –Nei.

En profilert, svensk bank dysser ned tap i megleravdelingen.

Det syns ikke i regnskapet, men jeg mistenker...

Lykke til.

Gi deg. Du er ekspert på vurderingsmodeller.

Mats!

–Så du har spart på den. –Jeg har fremdeles tekstmeldingene.

–Forslagene, "komplimentene"... –Ja da, det var kanskje upassende.

Det var sikkert litt over grensa. Det skjønner vel jeg også.

–Jeg var forelsket. –Hvor mange sånne har du sendt?

Har mange jenter fått ditt barberte kjønn rett i fjeset?

Kanskje jeg skal spørre kona di? Eller døtrene dine?

–Dette må ikke komme ut av rommet. –Hva har skjedd?

Bea Farkas har fått tak i megler– historikken helt tilbake til 2010.

–Hvordan faen har hun fått dem? –Birgitta? Adam?

–Vår Adam? –Samtidig på Handelshøyskolen.

–Hvordan vet du dette? –Når hun forstår det materialet...

Hvordan vet du dette?

Dere har et forhold. Kan du ikke kneppe igjen smekken?

–Jeg diskuterer ikke privatlivet. –Hun truer hele den jævla banken.

En person kan hjelpe oss. Han fortalte at hun har historikken.

–Hvem faen er det? –Markus Thulin.

I Dagbladet? Du har bekreftet for en journalist at vi har problemer?

–Og vil betale for å dysse det ned? –For en som er i økonomisk nød!

Det høres jævlig bra ut. Han er journalist, for helvete.

Jeg gjenkjenner deg faen ikke.

Ulf lo mest. Han syntes at det var en guttestrek.

Jeg kan tenke meg at Peder ble sur.

Det bor en sosialdemokrat i den bankmannen.

Det ble litt for dramatisk, men jeg orker ikke krangle.

Jeg vil bare ha litt nærhet og kanskje få meg et nummer.

Da høres vel Maldivene veldig fint ut?

Jeg vet ikke om det er dette eller om jeg ikke uroer meg så mye mer.

Apropos uro, hvordan skal dere gjøre det?

–Hva mener du? –Har han skrevet huset over på deg?

Hvorfor skulle han gjøre det?

Ulf har fortalt det. Du trenger liksom ikke...

Fortalt hva da?

Du vet det ikke? Du vet ikke hva som foregår i banken?

At edgen øker skyldes at de handler i lange opsjoner.

Det er ikke alltid et aktivt marked der.

Gjøres det bare noen få handler, så kan de bli misvisende–

–hvis man går ut fra dem for å beregne markedsverdien.

Du må lete et annet sted hvis du jakter på et nyhetskupp.

–Vent. Sitt ned. –Det har vært hyggelig i kveld.

–Nå vil jeg gå hjem. –Jeg sier fra når du skal gå. Sitt!

Fjern de lange opsjonene fra da de slutter å føre opp egden.

Beregn så hvilken andel av porteføljen de utgjør.

Svar, svar.

–Hallo? –Eleonor Björnor ringte meg nettopp.

Kommunikasjonssjefen vår. Hvorfor ringer hun halv ni om kvelden?

–Det vet da ikke jeg. –De vet selvsagt om det.

–Vet hva da? –At jeg tok meglerhistorikken.

–Sa hun det? –Nei, jeg tok den faen ikke.

Er du sikker på at hun...?

Visst er jeg det! Hun ringer aldri. Hva faen ringer hun ellers for?

–Hun er Peder Rooths jævla pitbull. –Adam. Pust.

–Har du noe? –Jeg er ikke ferdig.

Ikke noe pisspreik nå. Har du fått vite noe?

–Kanskje en mindre sak. –Hva faen mener du? "Mindre"?

Ta det rolig. Jeg ringer så snart jeg vet noe.

–Greit. –Jeg ringer deg. Hei.

–...mer markedsføring? –Nei, PR.

–Hva er forskjellen? –Det er klart at det er en forskjell.

–Og du, da? –Mentalsykehuset.

Omgitt av gærninger, som meg. Det er derfor vi får kontakt.

–Mentalsykehuset, av alle steder. –Han sjekket den største gærningen.

Jeg har hatt større gærninger enn deg på kroken.

–Var det sånn dere møttes? –Ja, på mentalt akuttsykehus.

Jeg var innlagt for panikkangst. Den gutten ga meg to piller.

Én Stesolid og én Viagra. Sånn er det!

Det der er en du må beholde.

Hallo?

Hei, Markus.

Kom nå.

–Det er i gang. –I gang?

Det har gått ti dager nå.

Jeg vet det. Men det er jævlig mye penger.

Å ja? Syns du det?

Jeg lurer på hva de du har skrevet dritt om, syns.

Vet du hva jeg tror? At du slipper billig unna.

Jeg skal fikse det.

Ti dager betyr visst ikke ti dager for deg.

–Du ser ut til å drite i sånt. –Jeg har en greie på gang.

Jeg liker ærlig talt ikke sånne som deg.

I en etat måtte jeg holde kjeft, som alle andre.

Selv med deres politisk korrekte søppel.

Du og venstrepakket fikk spre løgner og ødela Sverige.

Men nå er jeg pensjonist og driver for meg selv.

Du får til i morgen. Ja, eller...til i overmorgen.

Greit. Greit.

Fungerer den?

Jeg skal jo betale! Vær så snill! Jeg skal betale!

Unnskyld.

Bra! Jeg er stolt av deg.

–Hei! Vi er hjemme om ti minutter. –Hva er det som foregår?

–Fortell meg hva som skjer i banken. –Jeg har gjort det.

Nei, det har du tydeligvis ikke.

–Vi jobber med det. –Hvor alvorlig er det?

Ikke noe. Ikke vær urolig. Vi er snart hjemme. Vi kan snakke da.

Hvorfor har Ulf skrevet huset deres over på Rebecka?

Visstnok en forholdsregel i fall dere blir saksøkt. Hva driver dere med?

–Vi driver ikke på med noe. Jeg... –Ikke preik piss nå.

Jeg må få vite det hvis vi risikerer å miste huset.

Sier Ulf at jeg har gjort det?

–Lot du Beijer spille bort banken? –Hva faen er det du snakker om?

–Tenk at Rebecka måtte si det. –Vås. Du vet hva Ulf syns om meg.

–Han har alltid hatet meg. –Gi deg! Bare gi deg!

Han tåler ikke at jeg er sjefen hans. At en svarting ble adm. dir.

Ikke dra det jævla rasistkortet for faen. Han er gift med Rebecka!

Jeg kan ikke fatte at vi snakker om dette med Hampus her!

–Kan du vente til jeg er hjemme? –Ikke før du forteller.

–Det er fortrolig. –Ulf kan fortelle det for Rebecka.

–Ulf velger å bryte taushetsplikten. –Han snakker iallfall med kona si.

–Men hva faen...? –Har du funnet noe?

Fra de sluttet å føre edgen i regnskapet,–

–så har andelen lange opsjoner økt sterkt.

Da burde edgen økt i samme omfang.

Hvis bare de lange opsjonene er vurdert etter den modellen.

–Hva er den på i øyeblikket? –Jeg kan jo ha regnet feil et sted.

Hva er den på?

To milliarder og 130 000.

Drøyt det.

Du forstår at banken går under hvis du skriver om dette?

Du igjen. Det er best å passe seg.

–Bea Andersson. –Peder Rooth.

Har du sett over alle jeg har ansatt på de siste to årene?

Nei, jeg ante ikke hvem du var inntil for tre timer siden.

Det skal ikke mye til for å framstå som revolusjonær i bankverdenen.

–Det er bare gamlinger. –Joggesko?

Det er så vidt.

Det går kanskje hvis man jobber i megleravdelingen og er råkul.

–Skjeggstubb? –Absolutt ikke. Det er forbudt.

–Forbudt? –Ja, et forbud. Veldig viktig.

–Halstatovering? –Det er velkomment.

Så lenge man har en perfekt dress som står til tatoveringen.

Hvordan kom du på Handelshøyskolen? Det føles ikke...

Det var litt tilfeldig. Jeg sluttet på videregående.

–Det var litt uryddig. –Du var uryddig?

Jeg var litt uryddig.

Så ville jeg gjøre noe ut av livet og tok høyskoleprøven.

Jeg fikk 2,0. Søkte på Handelshøyskolen og kom inn.

Oi, se på deg. Hvordan trives du?

Jeg liker å konkurrere, og det er mange vinnerskaller der.

Men det er jo veldig elitistisk.

Alle lærer bare: "Når dere får høye sjefstillinger..."

"Den dagen dere overtar..." Det virker som en sekt.

Alle blir sammen med hverandre. Man rekrutteres av en fra høyskolen–

–som er gift med en fra høyskolen.

Derfor har så mange i næringslivet i Sverige seks fingrer på hver hånd.

Jeg føler bare at jeg ikke har...

Jeg er ikke en del av det der. De er en familie, og jeg er en gjest.

Jeg forstår hva du mener.

Hva syns kona om at du inviterer andre jenter ut til middag?

Gi deg. Søtt at du kaller dette for middag.

–Hva er det, da? –Hun trenger ikke uroe seg for noe.

–Hei! Pad thai? –Ja.

–Takk for skyssen. –Ingen årsak.

Jeg blir med og trekker litt frisk luft, siden været er så godt.

–Er ikke du for fin for forstaden? –Jo, det er jeg.

Greit. Jeg skal dit.

–Jeg skal hjelpe deg hjem. –Det går veldig bra.

–Du sa at da du gikk på høyskolen...? –Da jeg gikk på Handelshøyskolen...

...begynte jeg å vanke i finere kretser.

Jeg fant ut masse årsaker til at ingen kunne besøke meg.

Jeg pusset opp badet. Familien var på besøk.

Egentlig hva som helst. Alle trodde at jeg bodde i Vasastan.

–Hvor bodde du, da? –Ikke i Vasastan.

Jeg delte rom med broren min, når ikke han sonte, og sånt.

–Hva gjør broren din nå? –Han soner, og sånt.

Og du, da?

Jeg har alltid sagt at jeg bor her.

Etter den første dagen fikk jeg tilnavnet "Högdalen".

–"Kan du skaffe tjall?" –Kan du det?

Selvsagt. Jeg har ikke ett øre i studiegjeld.

Glup og foretaksom. Fantastisk.

–Hvilket av husene bor du i? –Det hvite der.

Det sjarmerende betonghuset? Jeg tuller. Flott.

–Jeg pleide å bo der, hos mormor. –Mormoren din?

Mamma døde, så jeg bodde hos henne.

Må du ikke dra snart? Kona di lurer vel på hvor du har vært.

–Hva skjedde? –Hun hadde lungekreft.

Hun hadde vært syk i mange år.

Hun sa at hun reagerte godt på cellegiften og skulle bli bedre.

Den siste gangen satt vi på den benken og spiste iskrem–

–og snakket om å dra til Kolmården. Jeg var bare åtte år.

Det er lenge siden.

Hun var dårlig og kunne knapt gå. Hadde mistet håret.

Jeg så det ikke. Jeg skjønte ikke noe.

Hun ville vel beskytte meg.

Men hun gikk bort den kvelden. Den samme kvelden.

Jeg er lei for det.

Stopp!

–Så du dem kjøre i Toyotaen? –Ja. Skiltet var AFO 183.

Den er vel stjålet.

–Hva faen finner du på? –Hva er det du snakker om?

–Innbrudd. I hjemmet mitt. –Hva faen er det du snakker om?

Du prøvde å rappe meglerhistorikken og ødelegge den.

Bare innrøm at det var deg.

Jeg har tatt en sikkerhetskopi. Jeg vil skrive om dette.

Da har du begått datainnbrudd. Vet du hvor alvorlig det er?

Du kan ringe politiet hvis du vil.

Hvis du skriver om dette, så får det veldig alvorlige konsekvenser–

–for 200 mennesker...

–Innrøm nå at det var deg. –Hva vil du at jeg skal innrømme?

Hvordan faen kunne du gjøre det?

–Du er psykopat. Syk i hodet. –Ikke vær så umoden! Bli voksen!

Jævla snørrunge.

–Hallo? –Hei, det er meg.

Gjør det.

Ja visst.

Du må tro at jeg er gal.

–Som forteller livshistorien min. –Tvert imot.

Jeg pleier ikke å være sånn mot fremmede.

Jeg forteller aldri folk at jeg vokste opp i Akalla.

Hvorfor det, egentlig?

Jeg tror...at Sveriges finansverden ikke er klar for det.

Det er greit med enhver bakgrunn så lenge det går bra og man rykker opp.

Men når det ikke går så bra...

–Jeg vurderer å bytte etternavn. –Greit. Til...?

Farkas. Etter mormor. Det betyr "ulv" på ungarsk.

Det passer perfekt på deg. Du kan ikke hete noe annet.

–Hei! Er det typen din? –Det er en venn.

–Peder. Totte. –Hei. Åssen går'e?

–Alt i orden. Det humper og går. –Ja, her bor jeg.

–Det er vel på tide å dra hjem nå. –Ja, det er sent.

Det er så jævla sent.

Takk for i kveld. Jeg har hatt det...veldig morsomt.

–Jeg også. Virkelig. –Fantastisk kveld.

Si fra til meg hvis du vil jobbe i finansbransjen.

–Vi trenger sånne som deg. –Kanskje det. Men takk.

–Men du? Kjør forsiktig. –Ja da.

Greit.

–Beklager, kompis. –Det går bra.

Morn.

Hva faen har du gjort med hånden?

–Hadde du noe jeg skulle lese? –Ja.

Her.

Hva sier du? Holder det?

–Du kan vel støtte dette? –Det er bankens egne tall.

Og en muntlig kilde. Anonym, men likevel...

Beijers bakgrunn, Rasmussens pisspreik og Peder Rooths dementi.

Da er det en kanonsak.

Skal jeg sende det til Rapp? Kommer han til å lese den?

Kanskje jeg kan gå til noen andre?

–Jeg vil at han skal lese det... –Jeg ville ikke gått til noen.

–Hva mener du? –Du er inhabil. Du lå med Rooth.

Journalister kan ikke ligge med noen de overvåker.

Nei, men det er jo...

Alle vil tro at du går på dem av personlige årsaker.

Det gjør jeg ikke. Og ingen vet om dette.

–Jeg vet det. –Ja, men hva så? Eller?

En journalist har bare sin troverdighet. Uten den er du ferdig.

Dropp dette, ellers vil alle få vite at du hadde et forhold til Rooth.

Har han kjøpt deg?

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com