Original subtitles

Jeg sørger...

for deg...

og for tapet av sønnen din.

Å, han kan være et annet offer for folket mitt.

Det kan være kopper.

Det er ikke sikkert.

Kopper?

Nå må du brenne alt denne gutten har rørt.

Brenn teppene, klærne.

Og du må til og med brenne ned denne tipien.

Det er mulig den hvite mannen oppdaget

et slags middel, kur.

Middel?

Noe for å gjøre folket ditt sterkt.

Du må handle med den hvite mannen.

Jeg har aldri handlet med den hvite mannen.

Vel, jeg ber deg ikke om å handle for handelens skyld.

Jeg ber deg om å redde folket ditt.

Hvem redder oss fra den hvite mannen?

Sommeren 1840

en kopperepidemi utslettet over halvparten av Blackfoot-nasjonen.

Jeg var en ung kvinne da,

og dette landet ble kjent som det indiske territoriet.

49 år senere,

etter at vogntogene hadde beveget seg vestover,

og cowboysene ankom med flokkene sine med storfe

og dyttet bøffelen ut av gressmarkene,

det skulle bli staten Montana.

Men i min ungdom,

dette store himmellandet tilhørte ørnen, elgen,

bøffelen og bjørnen.

Menneskene her var like mye en del av landet

som vinden og solen.

Ser du nord er Canada,

der de tilbakelagte og stolte Blackfoot Tribes

blandet som skygger inn i landskapet.

Der i generasjoner,

de har fortalt rundt leirbålene sine

legenden om en stor, ung sjef for Blackfoot

og av en hvit jente.

Jeg var den jenta.

Og Blackfoot-sjefen ble kalt...

Winterhawk.

Fordi folket hans var i livsfarlig fare,

Winterhawk ble tvunget til å sykle til den hvite manns leir.

De eneste hvite menneskene i dette landet da

var fjellmenn og noen få misjonærer.

Noen av fjellmennene,

som Winterhawks venn Elkhorn Guthrie,

giftet seg med indiske kvinner

og bygde sterke bånd av vennskap med stammen.

Da var sannsynligvis Winterhawk

den mest mystiske indianeren i Vesten.

Til og med indianerne.

Ingen hvit mann, men Guthrie hadde noen gang sett ham.

Vi hadde hørt om Winterhawk,

men det var noen tvil om at han virkelig eksisterte.

Det ble sagt av indianerne

at denne legendariske og mystiske unge sjefen,

rir som vinden på den flekkete, hvite hesten,

var en åndens budbringer.

At han kunne lukte som en ulv,

løp som en antilope og se som en ørn.

Pelsene han fanget ble sagt å være de fineste i landet.

Fantastisk nåde

Hvor søt lyden

Det reddet en elendighet...

Jeg er Clayanna Finley.

Min bror Cotton og jeg hadde kommet vest sammen med onkelen vår,

Will Finley, som var misjonær og handelsmann.

Han tok oss med til faren vår.

Det årlige pelsmøtet var en stor begivenhet i livene våre.

Og alle menneskene hundre mil rundt

samlet for å handle og glede hverandres selskap.

At-a-måte!

Fantastisk nåde

Hvor søt lyden

Det reddet en elendighet som meg

En gang var jeg fortapt

Men nå er jeg funnet

Var blind

Men nå ser jeg

Hallo!

Greit.

Velkommen.

Greit.

Jeg vet ikke hva han er.

Men hvis gjetningen min stemmer, er han Blackfeet.

Noen her som snakker Blackfeet?

Noen her som snakker Blackfeet?

Ja, jeg kjenner litt til tungen.

Greit.

Jeg kommer... for å få... medisin.

Handel.

For kur.

Medisin.

Middel.

Vel, nå, kuren og middelet mot hva?

Liten...

Kopper.

Herregud!

Vel, vi kan ikke hjelpe deg her,

men ham og meg, vi kjenner en mann som bor der borte

at kanskje han kan hjelpe deg.

Hvis du bare vil komme med oss,

vi tar deg over og snakker med ham.

Det vil være i orden?

Du følger bare bak oss, slags.

Men heng deg litt igjen.

Kom igjen! Få! Bevege seg!

Kom deg av!

- Scoby! - Hva driver du med?

Hold kjeft og se på meg!

Kom dit! Kom dit!

Kom dit.

La oss gå, la oss gå!

- En av dem slapp unna! - Det gjør ikke noe! Gå og hent dem først!

Fra lydskuddet,

vi visste at noe hadde skjedd i skogen.

Ser på den unge sjefen på sin praktfulle hest

mens han kjørte bort,

Jeg hørte noen si,

"Det må være den de kaller Winterhawk."

Nå, lenge etter at lyden fra hoven slår

hadde falmet i det fjerne,

og sjokket av de mordiske skuddene hadde gått,

synet av ham, som rir bort, ble i tankene mine.

Biter av historier jeg hadde hørt om Winterhawk kom til tankene,

og jeg lurte på,

"Hvordan utøvet denne mannen en slik makt med sin blotte tilstedeværelse?"

Det ga meg en veldig merkelig følelse.

Clayanna, jeg vil ikke at du skal reise ut mer om natten alene,

spesielt etter det som skjedde i dag.

Jeg har det bra.

Onkel Will, hvem er Winterhawk?

Jeg vet ikke.

Han er sønn av Chief Red Calf,

og det gir ham ganske høy avl.

Så...

Så hvis det betyr det jeg tror det betyr,

han kommer tilbake.

Du mener, han kommer tilbake for Gates og Scoby?

Jeg tror han vil finne oss lenge før han gjør Gates eller Scoby.

Da du fant de to døde modene,

var det noen tegn på hvilken vei Gates og Scoby gikk?

Det så ut for meg at de satte kursen nedover elven.

Fra lukten av ham, skulle jeg ønske at han var på vei ned i vinden.

Sønn, da sier jeg at vi går etter Gates og Scoby.

Og vend dem over til Winterhawk.

Det kan fungere, men jeg tror ikke Winterhawks

kommer til å være for spesiell med hvem han blir jevn med.

Sis, tror du på Gud?

Selvfølgelig gjør jeg det, bomull.

Du tror ikke han er en gammel mann med et langt, hvitt skjegg, ikke sant?

Nei, det har jeg ikke.

Så, hva er han?

Ååååå, bomull.

Det vil være vanskelig for deg å forstå.

Han er alt, og Han vet alt om deg.

Han dømmer hva som ligger i en manns hjerte.

Som vår Pa?

Nei. Ikke akkurat som vår Pa.

Selv om vår Pa er en stor Guds mann.

Men Gud er en styrke, Han er... Han er en makt.

Han er skaperen av alt som er bra.

Men beskytter han oss?

Jo, selvfølgelig beskytter han oss. Kom igjen.

Herregud, bomull, løp!

Løp, bomull! Vær så snill, skynd deg!

Au!

Slipp meg! Slipp meg!

Vær så snill! Bomull!

Hjelp meg, noen! Hjelp meg!

Vær så snill!

Vær så snill! Vær så snill la meg gå!

Winterhawk

Sakte kan du seile

Bår mot vindene

Der guder spiller

Og den hellige steinens ånd snakker

Av de forbipasserende lydene

Til alle drømmene deres

Winterhawk

Hør folket ditt gråte

Med tårene tilbakekalling

Flotte menn dør

Fra morgentåken

Det kom problemer

Helbreder det blødende landet

Igjen

Han er en hauk, han vil fly

Ingen vil se ham nå

Winterhawk

Smaker den brede strømmen

Går den stiløse skogen

Lost in dream

Og rovfuglen

Støtter på flukt

Kryss tidens tåker

Till stjerne-lyse

Herregud!

Åh!

Jøss!

Jøss!

Hvem, jævla det!

Hellig Jesus.

Noen kommer.

Jeg ber deg ikke gjøre dette for ingenting.

Jeg har fått litt penger,

og jeg er villig til å betale deg for tap av tid.

Hva trenger jeg med penger?

Hva kan penger muligens kjøpe meg som jeg ikke allerede har?

Du ser bare rundt deg her.

Jeg fikk ly,

Jeg fikk ferskt kjøtt på dette bordet nesten hver dag,

og alt det kjærlige en mann på min alder muligens kunne tåle.

Nei, du ser ikke på en mann i nød, Mr. Finley.

Og dessuten er han min venn.

Hva betyr det?

Hvem er vennen din?

Winterhawk.

Tror du at han er ute etter å skade ham, Guthrie?

Nei, nei, jeg tror de blir behandlet godt

og bli oppdratt som Blackfeet,

blir mest sannsynlig medlemmer av stammen.

Vel, Clayanna er en moden kvinne. I tillegg...

- Er hun stygg? - Tvert imot.

Vel, da har du ikke noe problem.

Winterhawk liker henne ikke,

noen store dollar vil skinne for henne,

gjør henne til hans klør.

Du er en indisk elsker!

Det er korrekt.

Du visste det før vi førte deg hit opp.

Det ser ut som det vi fikk her, er æren, spørsmål om stolthet.

Stolthet? Stolthet, faen.

Alle dere vet at Finley har litt penger,

og du tror bare at du kan ha en sjanse

for å få tak i noe av det.

Du er ikke bekymret for ingen gutt og jente.

OK, jeg vil gå med deg.

Men ikke på grunn av din forbaskede stolthet eller på grunn av pengene dine.

Blek blomst, skaff meg litt mer lapskaus.

Nå skal jeg med deg fordi...

Jeg føler meg ansvarlig for alt dette.

Jeg sendte Winterhawk der nede for å handle for kuren.

Og jeg hadde ikke mening nok til å gå sammen med ham

å se at det ikke ville være noen problemer.

Og det er grunnen til at jeg skal.

Vi forlater ved første lys.

Hva vil han med oss?

Onkelen min betaler deg for handel med varer for å få oss tilbake.

Hvorfor slutter du ikke, sis?

Han forstår ikke noe.

Kom igjen.

Winterhawk stjeler ikke for penger.

Hva da?

Han tar deg og gutt fordi hvit mann stjeler fra ham.

Hva er saken med ham?

Den hvite mannen følger etter.

Men han må snu seg tilbake.

Ikke bekymre deg, bomull.

De kommer.

De vil hente oss.

Lenge før han kan få oss inn i det høye landet.

Nå hadde det gått uker

siden Cotton og jeg hadde blitt tatt i fangenskap.

Jeg hadde forventet det verste.

Men så langt har vi blitt behandlet fint.

Selvfølgelig den harde ridningen fra daggryets første lys

til kveldens mørke,

og den rå maten, som var normal for dem,

var veldig hard på lille bomull og meg.

Hvem hytte er det?

Det gjør ikke noen forskjell om du vil spise.

Dessuten kan det være Guthrie.

Han er den eneste jeg vet med et sted i disse delene.

Nå, hold det stille.

Vel, vil du se her!

Yeah.

Få henne! Få henne!

Kom, Gates! Få henne! Få henne!

Gå og hent henne, Gates! Hold fast i henne!

Få henne!

Få henne, Gates!

Få henne, Gates!

Whoa, se på det, Gates!

Whoo! Få henne, Gates!

Få henne! Få henne!

Få henne, Gates!

Ikke la henne få den pistolen! Grip henne!

Ikke la henne få den pistolen! Få henne, Gates!

Ah, skaff henne, Gates!

Whoo!

Yeah?

Å, du er en vill, er du ikke?

Ja, hva er du? Hæ, Flathead?

Lille Blackfeet? Crow, kanskje?

Å, jeg tror Blackfeet, ikke sant.

Yeah. Du vet hvordan du skal lage mat, gjør du det?

Ja, vel, hvorfor fikser du ikke bare opp et lite måltid,

fordi jeg liker å spise først.

Yeah.

La oss se.

Jeg har spist, røkt.

Hva har jeg ikke gjort?

Scoby?

Scoby!

Hvordan kom du til å gjøre det?

Hva har jeg ikke gjort, Scoby?

Du har ikke hatt noe kjæreste.

Det er riktig, er det ikke, Gates? Det er riktig, er det ikke?

Det er korrekt.

Jeg visste at jeg hadde oversett noe.

Guthrie kommer ikke tilbake.

Hvis han ikke er tilbake før nå, vil han ikke være tilbake.

Det er bare du, meg og henne.

Er det ikke, Gates?

Nei!

Whoo-hoo-hoo!

Få det lastet.

OK, la oss flytte det, jughead!

Bevege seg. Her, gutt.

Flytt, flytt.

Her, gutt.

Du trengte ikke drepe henne.

Jeg sa, la oss gå.

Bomull, stopp det! Vennligst stopp! Slutt med det!

Bomull!

Bomull, stopp!

Kjære, vær så snill, stopp det, stopp det!

Jeg er ikke redd for deg.

Hvis hendene mine ikke var bundet, ville jeg...

Løs hendene mine!

Arkansas!

Hold dem der!

Jeg tenkte at du ville være der.

Guthrie kommer fremdeles.

- Hvor mange? - Han er med fem.

To andre følger etter. En dag bak.

Vi vil kjempe.

Guthrie er en klok mann.

Han vil ikke bringe hvit mann på vårt land.

Guthrie, han tenker som en Blackfeet.

Han er fremdeles en hvit mann.

Han vil følge.

Bør mannen kjempe mot broren sin?

Jeg hører ikke på meg selv.

Jeg hører på Winterhawk.

Ta to.

Stopp Guthrie.

Og hvis Guthrie dør?

Da er det slik det må være.

Jeg har aldri sett noe lignende før.

Nei, nei, meg heller ikke.

Kanskje det er en felle.

Må være.

Vi var blitt så brent av vind og sol,

det var vanskelig å fortelle Cotton og meg fra indianerne.

Uker med hard reise hadde gjort oss trette.

Hvordan jeg ble skremt og bekymret

at onkel Will eller noen av mennene kan bli skadet eller drept,

fordi det hadde gått flere dager

siden Winterhawk hadde sendt modrene sine for å stoppe dem.

Plutselig var det en av de modige

kommer nedover elven.

Jeg har mistet to brødre.

- Guthrie? - Han har mistet en.

- Hjelp meg! - Sys, kom tilbake!

- Noen, vær så snill! - Sis!

Det er ingen måte å beskrive hvordan jeg følte

da jeg så ham kutte lite bomullshånd.

Men tiden fortsatte, og nå var det november,

i månen til de frysende elvene,

og vi beveget oss dypere inn i villmarken i Canada.

Flotte gjessflyg mørknet ofte himmelen

mens de fløy sørover.

Og kuldevindene som stønnet gjennom trærne ved solnedgang

advarte oss om en kald vinter som kommer.

Jeg var fast bestemt på å prøve en gang til

å overtale Winterhawk til å gi oss fri.

Jeg vil snakke med ham.

Hvis han vil la broren min og meg gå,

han vil bli belønnet.

Hvis Winterhawk ikke frigjør oss,

flere hvite menn vil følge ham.

Han må forstå.

Det er mange flere hvite menn enn Blackfeet.

Som sjef må han ikke tillate to hvite menns feil

å bringe slik lidelse til folket sitt.

Winterhawk må være større enn fiendene hans.

Han må tilgi dem.

Send oss ​​hjem.

Han sier at du snakker godt for en hvit kvinne,

men han tror ikke på ordene dine,

som den hvite mannen har kvalt indianeren med ord.

Vel, jeg vil si deg,

det er ikke noe som tilsvarer full mage.

Vil du ikke si det, Finley?

- Det skjer ingenting der ute. - God.

Finley, du liker dette mens du kan.

Prøver du å fortelle meg noe?

Hvilken vei tar vi turen?

Nord.

Det blir jeg vel. Nå, det er en god gjetning.

Hei, vi er på vei nordover, vi følger Winterhawk,

og folket hans migrerer sørover etter matforsyningen.

Det kommer på slutten av høsten, det blir snart vinter.

Det betyr mindre mat og et helvete mye snø og kulde.

Kan være vår før vi overtar Winterhawk.

Hei, nå er det enda en god gjetning.

Med mindre Winterhawk bestemmer seg for å snu og overta oss.

Han mistet allerede to modige, kanskje til og med en tredje.

Så fra nå av er alt som beveger seg

er mer enn sannsynlig en Blackfeet.

La oss få litt lukkede øyne.

Å, Little Smith.

Har du noe imot å sove i vinden?

Hvorfor?

Hvorfor?! Vel, fordi,

Jeg har luktet den forbannede tingen du fikk rundt halsen

om alt jeg har tenkt å lukte på det, er det derfor.

Vel, Mr. Guthrie,

du kan gjøre det bra selv hvis du skulle ha på deg en.

Dette er livbagen min.

Og det holder meg i live i disse fjellene alle disse årene.

Lille Smith, ville du tenke på å fortelle oss det?

hva i all verden har du med den tingen?

Det klarte jeg ikke.

Vel, du skjønner, det er slags... det er slags personlig.

Alt du vet er at jeg ikke skal ta det av.

Og jeg skal fortsette å leve og overleve

i disse her fjellene.

Vel, du sover ned vind slik at vi kan overleve natten.

Whoo!

Wow! Åh åh!

Ahh!

Hei, skjønner du hva jeg ser?

Det er en mann som kaller seg å ta et bad.

Tenker du hva jeg tenker?

Whoo!

Hei.

Hva gjør du?

Jeg er akkurat ferdig med badet mitt, og jeg skal tørke av

og avslutt frokosten min og ta en lur.

Vet du noe, Little Smith?

Du bare flirer ut.

Du snakker vel ikke om meg. Jeg er akkurat ferdig med badet mitt.

Nå!

Kan du se?

Du har ikke vært ren på 30 år!

Vel, han er ren nå!

Frekk!

Baggen!

Frekk!

Vesken, frekk!

Ta med sekken!

Finley...

Vil du si noe?

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Fjærene dine skal være mindre grønne.

Vintrene dine er strengere.

Din fiende skal vokse seg sterk.

For en stor styrke har gått ut.

Han var en...

helvete av en fjellmann, sir.

Vi hadde lært at krigeren tror

at slettene er flytende i mystisk rom

og at vindene blåser rett fra himmelen.

Dette grenseløse landet inspirerer til visjoner og drømmer.

Innpakket i en kappe av mystikk da han trakk seg tilbake i tankene.

De så, fascinert.

Men litt redd for hvilken handling som ville følge meditasjonene hans.

Elkhorn Guthries utholdenhet,

som vi nå kjente ledet onkel Will og fjellmennene,

ga ham tydeligvis alvorlig bekymring.

Han så ut til å stirre over tidens tåker,

lytter til hviskede stemmer som skriver om de lange vindene

som rørte tusenvis av mil med gressletter

med de skiftende årstidene.

Hei!

- Hei! - Hva?!

Et par dager til, og vi er i snølandet, ikke sant?

Visst ser det ut.

Og vi kan selge disse pelsene, finne oss et sted,

og hold opp til vinteren.

I Blackfoot-landet?

Hvorfor ikke? Det er på den andre siden.

- Den andre sides Canada, er det ikke? - Ja.

Du har problemer der, er du ikke?

Ja, men jeg skal tilgi dem hvis de tilgir meg.

Ya!

Howdy.

Vært etter den gutten i hele sommer for å fikse det.

Yeah.

Fin kvalitet.

Den beste.

Hvor fikk du dem?

Det gjorde jeg ikke.

Han gjorde.

Hvor fikk du dem?

Han kan ikke snakke, han er en døv stum.

Jeg antar ikke at han kan skrive heller?

Nei.

De sier alle at jeg betaler topp dollar i dette landet.

Derfor er vi her.

Pass er fortsatt åpent nordover?

Broene hadde litt snø.

Johnson er fremdeles tydelig.

Krysser du til Canada?

Vell jeg vet ikke.

Jeg er med ham, og han har ikke fortalt meg det ennå.

La oss gjøre forretninger.

Vi er ikke på vei nordover.

Det er riktig, vi skal til McClusky's.

Kom igjen, herr Finley!

Kom igjen, gå! Gå videre!

Ah, McClusky. Det har gått lang tid.

Har ventet deg hele dagen.

Forventer meg? Hvordan er det?

Når jeg kjøper en pels pelse med din kones merke på det,

Jeg regner med at du ikke er langt etter.

Min kones markør...

Hva faen er det du snakker om?

To hvite menn. Kom inn tidlig i morges.

Ikke bare hadde dem pelsverk, men denne pakken og en pinto.

Og jeg sverger at det så ut som en tvilling til blekeblomst.

En av dem er kort.

En av dem er litt høy.

En av dem hadde ikke så mye å si.

Guthrie.

En av dem var mer enn helvete.

Hvilken vei?

Jeg fortalte dem at Johnson's Pass var tydelig.

Jeg så dem trekke ut for deg, Guthrie.

Det var her de hadde lyst.

Hvor er han på vei?

Johnson's Pass.

Johnson... Vi har akkurat kommet hit.

McClusky, jeg heter Will Finley.

Jeg leter etter et band med Blackfeet ledet av et de kaller Winterhawk.

De tok med niesen min og nevøen min.

Har du sett eller hørt om dem i disse delene?

Hørt om dem.

Men jeg ser dem ikke.

Svært få hvite menn har det.

Hva prøver du å gjøre, Guthrie? Drepe oss og hestene?

- Jeg vil starte en brann. - Ingen branner.

- Det er kaldt. - Branner kan sees.

Du venter her.

Prøv å legge den i koppen og ikke på meg denne gangen.

Du regner med at vi har en god pris på skjulene?

Ja, bare tro at vi fikk nok til den pintoen.

Yeah.

Lett.

Elkhorn Guthrie?

Det er korrekt.

Jeg så ilden din.

Jeg trodde jeg kunne bli med deg.

Jeg kunne helt sikkert bruke en kopp kaffe.

Vel, du må være en del indisk og snike oss inn på oss sånn.

Takk.

Hei, Gates, hvem er din venn?

Scoby.

Scoby Glass.

Jeg ble skilt fra festen min.

Jeg har sporet et par tyver.

Dere to, dere er ganske langt nord.

Hva gjør du?

Åh...

Bare slags å tenke på virksomheten vår.

Hva betyr jeg ikke?

Å, nei, betyr ikke noe.

Med mindre din virksomhet er min virksomhet.

Gud, vær så snill, vær så snill!

Han gjorde det! Det gjorde han, jeg sverger til Gud!

- Jeg sverger til Gud, han gjorde det! - Gjorde hva?

Jeg vet ikke hva han gjorde. Jeg så ham ikke.

Jeg rørte henne ikke. Jeg så ikke engang på henne.

Jeg sverger på mors grav!

Du har aldri hatt en mor.

Du, hent ham.

Jeg sa, hent ham.

Hva skal du gjøre med meg?

Jeg vet ikke.

Men det blir noe spesielt.

Den Guthrie er gal!

Vi kommer så langt tilbake i disse fjellene,

hvis vi ikke sulter i hjel, fryser vi!

Vel, jeg har ikke en gang en feit squaw for å holde meg varm.

Selv de indianerne har det bedre enn oss.

Jeg hører at de har fått en snill kvinne med dem.

Snakker du ikke om niesen min på den måten, din skrik!

La meg ta vare på dette for deg, Mr. Finley.

Herregud!

Han smarter av deg en gang til, du skal forkynne i begravelsen hans.

- Sis! - Bomull!

Hjelp han!

Ponnien min kommer til å være i orden?

Ponnien din er fin.

Snø får smerter til å forsvinne.

Ponnien din er sterk.

Winterhawk?

Har du en kone?

Winterhawk har ingen kvinne.

Døde for mange sesonger siden.

Winterhawk sier, si deg, med hår som snø.

En gang hadde han sønn som var rask som vinden

og nysgjerrig som deg.

Han, som moren hans, døde av hvit manns sykdom.

Winterhawk...

Jeg beklager.

Hei, jeg er glad du er tilbake.

Akkurat i tide for kveldsbønn.

Kjære Herre, vi takker deg for dine skatter

og for å se oss gjennom en annen dag uten skade.

Vi ber deg være barmhjertige, for de...

Sis?

Han er ikke gift.

Bomull Finley.

Nå, vær stille og fullfør bønnene dine.

Kjære Gud,

vi ber deg om å passe på oss,

frels oss fra det onde,

og returner oss trygt hjem.

Amen.

Kom igjen.

Gå i dvale.

Hvordan visste du det?

Hm?

Hvordan visste du at han ikke var gift?

Jeg sa deg, han var vennen min.

Så jeg ba ham om det.

Ung mann, fra nå av vil jeg gjøre mitt eget spørsmål.

God natt.

Dette var en bitter og uendelig forkjølelse.

De iskalde vindene skjærer som en kniv

og kroppens krypende nummenhet

gjort det nesten uutholdelig.

For livet til meg,

Jeg ser ikke hvor lite bomull som fortsatte.

Vi gikk tapt i en hvit verden.

Og jeg så hestene kjempe gjennom den dype snøen,

gisper etter pusten i den tynne luften.

Sult svevde over oss som en mørk gribb.

Og jeg lurte på når - når skal det hele ta slutt?

Hva antar du at skjedde med Big Rude?

Vært borte lenge nå.

Aldri kjent ham for å gå seg vill før.

Han kjenner landet, han får være med.

Det jeg vil vite er hvorfor du gjør dette.

Vel, Gates er min venn!

- Vel, jeg har rett til å vite! - Du har ingen rettigheter i det hele tatt.

Du kunne gitt ham en anstendig gravferd.

Jeg gir ham ingenting!

Bedre å flytte, Guthrie.

Du ser sliten ut, sønnen min.

Guthrie følger.

Guthrie?

Vel, jeg forstår ikke. Han er broren din.

Den hvite mannen handler ikke.

Ta pels.

Vi har ingen medisiner.

Nå leder Guthrie dem mot oss.

Guthrie, følger han på grunn av kvinne og gutt.

Folk dør.

De har en hvit manns sykdom.

De trenger din styrke, min sønn.

Ikke ta med deg flere problemer.

Jeg gir ikke gutt og kvinne tilbake.

Hva gjør du med dem?

Handel for medisin.

Nå er de min styrke.

Dette vil ikke redde ansiktet.

Det vil bare føre til mer drap.

Det er ikke mitt ønske.

Du har sagt mange ganger,

det er bedre for mennesket å dø i kamp

enn dø av alderdom eller sykdom.

Da jeg var ung som deg, min sønn, sa jeg mange ting.

Nå som jeg er gammel,

Jeg har mange arr å vise for de kjappe ordene mine.

Hvil, sønnen min. Vi snakkes senere.

Ikke beveg deg, gubbe, så klipper jeg halsen!

Nå har jeg noe å handle.

Kom igjen, gubbe. Kom igjen!

Fortsett å gå. Kom igjen.

Rett deg opp.

Winterhawk!

Jeg har noe du vil ha.

Du har noe jeg vil ha.

Stå opp, gubbe!

Stå opp!

Gammel mann! Stå opp!

Gud!

De brenner ham i live!

Guthrie, at indianeren vil at vi skal slå tilbake.

Vi gjør det bedre, Guthrie, før de brenner ham mer.

Du får Little Smiths lange rifle, og prøver et skudd mot ham.

Jeg vil aldri nå.

Du skjønner det, mann! Du fyller den lange riflen full av pulver!

Prøv du! Prøv i det minste, mann!

Du kan gjøre det du vil mot meg,

men du plager frøken Clayanna og den lille gutten,

Jeg kommer ut herfra og henter deg!

Har du gått? Hvordan kommer du bare å sitte der?

Ser du ikke de indianerne der ute?

Barna! Jeg ser barna!

Gudskelov de lever!

- Scoby, du kommer med meg. - Meg?

Hvorfor meg? Jeg er ikke god til å snakke.

Mr. Finley er en foredragsholder. Ta ham.

Du henter den pakkehesten, tar du med deg vennen din.

Jeg kommer, jeg kommer!

Bomull! Kom tilbake!

Kan du komme tilbake!

Winterhawk!

Winterhawk, sjef for Blackfeet,

ikke snakk med den hvite hunden som en gang var broren hans,

men som forrådte ham.

Jeg har ikke forrådt ham.

Jeg tar med ham de to mennene som lurte ham.

Guthrie, du er ikke menneske!

Ingen hvit mann ville vende en av sin egen art til...

en haug med villmenn!

Gutt og kvinne, for medisin.

Ingen medisiner, ingen handel.

Vel, jeg drar ikke uten dem!

Deretter kjemper vi.

Stoppe! Nei! Nei!

Bomull!

Nei!

- Winterhawk! - Gå tilbake!

Bomull! Bomull! Nei!

- Åh! - Winterhawk!

- Bomull! - Winterhawk!

Bomull! Bomull! Bomull!

Bomull!

Herregud, bomull! Å gud!

Å, bomull!

Kom deg vekk!

Lett.

- Du kommer til å være i orden. - Bomull!

Bye, Winterhawk.

Vil du ha ham?

Mine krigere vil ikke hedre ham med døden.

Jeg vil ikke ha ham heller.

Scoby, gi meg rekkevidden på den pakkehesten.

Kom igjen.

Nå, nå kaster du ham av. Slipp ham av.

- Gi meg frakken din. - Hva?

Jeg sa, gi meg frakken din!

Sis! Kom igjen, sis!

Skynd deg!

Sis!

Sys, kom igjen!

Herr Finley!

Winterhawk!

Kom tilbake, vi snakker!

Jeg kan skaffe deg hvite mannsvåpen, tøyler.

Jeg vil skaffe deg whisky!

Guthrie!

Du kan ikke forlate meg her bare for å dø!

Winterhawk!

Kom tilbake, vi snakker!

Plutselig skjønte jeg hva jeg måtte gjøre.

At det var livet mitt,

og bare jeg kunne velge stien jeg skulle reise.

Jeg visste at bomull ville være i orden.

Jeg skulle ikke se broren min igjen på mange år,

til han ble vokst med en egen familie.

Jeg og Winterhawk smeltet inn i skogen på fjellet.

Og lysten fra coyoten som ekko i de månelysede jujonene

ble musikken vår.

Og vindens gråt og vinterhåkens rop,

vår sang.