Original subtitles

"Hold vennene dine nær, men fiendene dine enda nærmere."

Hvis du skal overta en dag, så må du kunne takle det jævla svinet.

Det spiller ingen rolle hva jeg spør om.

Du trenger en uten medietrening.

Bea!

–Går alt i banken virkelig så bra? –Ja, det gjør det vel.

En venn har hørt at vi har problemer.

–Jobber hun i en bank? –Nei, hun er journalist.

Hun skriver om banken. Hun må ikke forstå omfanget av problemene.

–Jeg vil ikke se deg her igjen. –Skal du sparke meg?!

–Hvem er dette? –Du skylder to millioner.

Innen ti dager, ellers blir det veldig vondt.

Kom igjen nå.

Takk. Jeg trenger pengene. Jeg har en dyr livsstil.

Er det ledig her?

–Selvsagt. Sett deg ned. –Takk.

Jeg ser deg.

Ser deg.

–Og du, da? –Ja vel, ja.

–Vinner med to par. –Bravo.

–Takker og bukker. –Du kan kjøpe en ny dress også.

–Vil du ikke ha revansj? –Nei, jeg er ganske fornøyd.

–Jeg kjenner spillestilen din nå. –Hvordan er den?

Den er ganske utøylet, aggressiv. Spiller alle hendene. Bløffer.

Litt som du var hos Carnegie.

Eller det du gjorde med Ultuna.

La inn store bløffordrer i avslutningsauksjonen.

–Hvem faen er du? –Bea Farkas. Økonomijournalist.

Jobbet du sånn i ST–Banken? Jeg vet at dere dysser ned noe.

Det går ikke så bra hos meglerne som det ser ut til, eller hva?

Jeg vil veldig gjerne høre din versjon. Du kan være anonym.

Det lover jeg.

Greit. Men du må love ikke å avsløre hvem du fikk det av.

–Jeg sverger. –Du må virkelig love.

Jeg avslører aldri en kilde.

Min versjon er at ST–Banken styres av Illuminati.

Peder Rooth og CIA samarbeider. De spiser tjukke babyer om natta.

Midt i pedofiliringen sitter kong Carl Gustaf.

Jeg er ikke ute etter deg. Du handler jo ikke alene.

Hva heter sjefredaktøren din?

Er det den gamle alkisen? Rapp.

Det er en grunn til at Rooth ansatte nettopp deg.

–Dere jobbet sammen i Carnegie. –Så søt du er.

God morgen, elskling.

Se på deg.

Hva er dette? Feirer vi noe?

I dag feirer vi framtiden.

Jeg har tegnet aksjeopsjoner. Flere millioner. Jeg fikk lånet.

–Har du pantsatt leiligheten? –Ja.

Det er en sykt god investering.

Om tre år kan du og jeg kjøpe et hus i Sitges.

Det vil bli bra.

Sånn.

–Hva sa han? –Nei.

–Jeg må skaffe to millioner på 8... –Det er ditt problem.

–Det er din oppdragsgiver. –Var det noe mer?

Han har jo tjent på dette. Det er på grunn av...

Du har fått svaret ditt. Ja, kom da. Kom.

–Hvem faen er Beatrice Farkas? –Hun oppsøkte Henrik på kasinoet.

–Hun påstår at vi dysser ned noe. –Noen lekker. Jeg vil vite hvem.

Du har visst sluppet henne inn her uten å spørre Eleonor.

–Hun vet ingenting. –Hvordan vet du det?

–Jeg har hatt kontakt med henne. –"Kontakt"?

Som med mange journalister. Det er jobben min.

–Hun vil skrive positivt om banken. –Ja, dette er jo positivt.

Jeg og Nico har ingen grunn til å snakke. Ikke dere heller.

Neppe Otto. Bittan. Hun hater meg. Hun har hakket på meg i fire år.

Birgitta kom selv og sa at Farkas hadde oppsøkt henne.

Det kan være for å avlede mistanken fra seg selv.

–Er hun så beregnende? –Jeg løser det før det kommer ut.

–Hvis vi øker grensen... –Henrik. Nei.

Jeg skjønner det hvis du er forbanna på meg.

Jeg burde tatt pressekonferansen.

Jeg har driti meg ut i en sak...

Det var jeg som kjeftet tilbake. Jeg skulle lagt meg flat.

Da kunne jeg beholdt jobben. Men jeg klarte det ikke.

Flat er ikke din greie.

–Du fortsetter? –Jeg traff Beijer.

Han er akkurat en sånn person. Spiller. Spenningssøker.

Han ble stresset av å høre hvem jeg var.

Risikosjefen løper fra meg når jeg vil stille spørsmål, for faen.

Kommunikasjonssjefen ringer Rapp, så jeg får sparken.

Det står nok ganske mye på spill.

Sveriges mest lønnsomme nisjebank.

Eller så er den ikke så lønnsom.

Her har vi en Chrysalis.

Jeg ville tatt noe enklere hvis jeg fikk komme med et råd.

Det er best å være mer ledig om man har begrenset erfaring.

Absolutt. Jeg går og henter en svensk jakke.

Takk.

Jeg støtte forresten på Henrik.

Han sa at du sa nei til å heve grensen.

–Han nevnte det for deg? –Vi kom inn på temaet.

Du vet hvordan han er. Han vil helst ikke ha noen grenser.

–Han er flink. –Han tar kjempestore risker.

Akkurat nå har vi ikke råd til å gi ham en eneste millimeter.

Her har vi en Härkila.

Det er en annen stil. Mer sportslig.

–Ser ut som en av driverne. –Desto bedre.

Du vil gjøre inntrykk hvis du skyter godt i den.

Det er selvsagt din beslutning. Jeg stoler på dømmekraften din.

–Du får 250. –På Carnegie hadde jeg 500.

Du får 250 ut måneden, og så vil jeg ha resultat.

Du må gå hvis du svikter igjen.

Har du råd til det?

Vi skal ikke pirke i detaljene. Vi lager en prototyp vi finpusser siden.

Vi vil sette inn to millioner til og øke kundegrunnlaget.

Det blir en halv mill for deg før mandag.

–Greit. –Er det et problem?

Jeg må trekke meg.

Jeg har tro på selskapet. Det er en råkul idé.

Men akkurat nå må jeg bruke kapitalen på andre ting.

–Jeg selger aksjene mine. –Til hvem da?

–Til deg eller Gustaf. –Ingen av oss vil kjøpe dem.

Vi er ikke de første som gir sms–lån.

Det er høy nok risiko som det er. Jeg har andre selskaper å drive.

–Så alt jeg har investert... –Det blir i selskaper.

Med litt flaks funker det, ellers... Sånt skjer med oppstartselskaper.

–Hei, min venn! Godt å se deg. –I like måte.

–Du har vært bortreist. Fortell. –Berlin. Jeg kom hjem i morges.

–Hallo? –Hei.

Noen ringte og sa at ST–Banken har hatt enorme tap i Baltikum.

Jeg tenkte at du ville vite det.

Vet du hvem som ringte?

–Aner ikke. Han ville være anonym. –Hvordan hørtes han ut?

Jeg vet ikke. Han var rolig og fornuftig.

Han mente alvor. Jeg spurte om meglerne, men det er Baltikum.

Det er en katastrofe, og de har dysset det ned.

Greit. Takk for at du ringte.

ST–Banken har lånt penger til to estiske holdingselskaper–

–som har kjøpt svenske firmaer i avfallsbransjen.

Mange tjener på å frakte og forbrenne søppel.

Men disse selskapene har gått konk, så banken har tapt penger.

Det kan være snakk om mye mer.

Opplysningene tyder på at banken dysser ned tap.

–Hva slags opplysninger? –Det kan jeg ikke gå inn på.

–Det er troverdige kilder. –Det skal mer enn det til før...

Hvordan foregår det når Finanstilsynet sjekker en bank?

–Vi krever å få dokumenter. –De sender dem inn til dere?

Så de kan velge hva dere skal lese?

Det er regulert hva slags dokumentasjon...

Hva om de skulle klippe det litt?

Det ville jo være en forbrytelse.

–Er rooibos greit? –Ja, det er veldig bra.

–Søtt. –Her.

Det lille jeg har skrevet, er dritt.

Jeg har en sånn jævla prestasjonsangst.

Du?

–Vi skal få orden på denne boka. –Gi deg.

Hva har vi? Vi har en kone.

–Ja, vi har en kone. –Det er jo en jævlig god begynnelse.

–En kone. –En kone.

–Er det en liten kone? –Hun er nok ganske liten.

Kanskje hun vokser etter hvert.

–Hei. –Hei.

Det er Americano. Kald melk.

–Hvordan har du det? –Bra.

–Jeg har fått sparken. –Jeg hørte det.

Jeg har tenkt litt på oss.

Gjør du det slutt med meg nå?

Jeg skjønner det. Det funker ikke. Jeg skjønner det.

Jeg elsker Sophie. Vi har to fantastiske barn.

Vi har jo problemer. Alle har problemer...

Jeg tenker det samme. Jeg skjønner det.

Du var god i senga, men vi hadde ingen framtid.

Jeg sa fra begynnelsen av at jeg ikke vil binde meg.

Dessuten er du for gammel for meg, så det var dødsdømt fra starten av.

Helvete. Hvorfor må den være så jævla glovarm?

–Greit. Dette føles godt. –Kjempeflott.

Jeg tror at vi kan være venner også.

Vi snakkes vel?

De sitter så jævla trangt!

–Jeg har strømper! –Du har strømper.

Han sa at han hadde hatt en flørt med denne supermodell–PR–dama.

Hun lukter sikkert fantastisk og har glattbarbert fitte.

Jeg er litt flau for at jeg var så veldig på ham om den journalisten.

Det ble svart. Jeg så dem for meg sammen. Det kan han godt ha gjort.

Hvorfor babler vi om ham? Vi skal ha idémyldring.

–Vi skal snakke om den lille kona. –Den lille kona.

Hvorfor dro jeg ham med hit til Djursholm? Han passer ikke her.

Seilklubber, golf. Han avskyr det. Og jeg avskyr det også.

Nei, ingen telefoner.

–Kjøp en ny til meg. –Hvis den går i stykker.

Da kjøper jeg en fin telefon til deg.

Du vet at kommunikasjonssjefen din ringte sjefen min?

–Hun er flink. –Du sa at jeg kunne stole på deg.

Du kan jo stole på meg. Jeg ville aldri løyet for deg.

–Jobben din er å beskytte banken. –Ja.

–Da må man nok lyve litt. –Vi har verdens beste bank.

–Jeg kan være ærlig. –Hva gjør dere i Estland?

Bra hjemme, forresten. Veldig kåt.

I Estland. Bedriftsavdelingen hjelper selskaper med oppkjøp i Sverige.

–Går det bra? –For hvem da?

For dem. For dere. For dere selvsagt. Hvorfor tror du at jeg spør?

Vi har hatt noen tap. Det er ført opp i regnskapet.

–Hei. –Hei.

Greit.

Ja vel.

–Liker du det? –Det er glatt.

–Jeg elsker deg. –Jeg elsker deg.

–Prognosen sier uforandret. –Inflasjonen ligger på målet.

Nesten. En økning er ikke sannsynlig.

–Hva er oddsene? –Jeg ville ikke satset på det.

Det er derfor jeg tjener ti ganger mer enn deg.

Greit. Vi har fått økt limit. 250 måneden ut.

Vi skal bruke handlingsrommet til å redusere edgen.

Vi har en del svake posisjoner. Det skal vi gjøre noe med nå.

–Vi skal gå kort. OMX og DAX. –Børsen går jo opp.

–ECB har rentebeslutning i morgen. –Prognosen er uforandret.

Da er det billig å blanke. Carl tror at vi har 20/80. Kanskje 30/70.

–Sier han at vi skal satse på det? –Jeg sier at risken er verd å ta.

Vi er på tørt land hvis dette går i boks.

–Du styrer dette, Nico. –Hvor skal du?

Birgitta. Sitt ned.

Vi har det høyt under taket, men man får ikke lekke til pressen–

–fordi man ikke blir hørt her.

–Jeg har ikke... –Du har snakket med Bea Farkas?

Ja, men jeg sa ikke noe. Jeg henviste bare til deg.

Hva du sa eller ikke sa er noe bare dere to vet.

Denne bransjen bygger på tillit.

Tilliten vår til deg er dessverre brukt opp.

Så du har to alternativer.

Det ene er at du sier opp.

Det andre er at du får avskjed.

Helvete heller, Peder. Jeg har ikke sagt noe til noen.

Vi gir deg rikelig kompensasjon hvis du samarbeider.

Vi vil gjøre det diskré og ryddig.

Om du ikke samarbeider, så...

...vil du slite med å finne jobb i finanssektoren i framtiden.

Birgitta.

–Hallo? –"Hei, girl. What's up?"

–Morn. Åssen går'e? –Hvem er det?

Det er J–A. Jon–Andreas. Datafyren fra jobben din...den forrige jobben.

Ja vel. Hei.

Jeg ringer fordi varsleren har sendt en ny beskjed til deg.

Men du jobber jo ikke her lenger.

Men jeg kan gjøre det som en tjeneste for deg.

–Bare si hva det står. –Det står egentlig ingenting.

Det er bare noen tall.

2–3–7–1–3–7–3.

–Takk. –Ja, greit...ha det.

Farid.

–Assalamu alaikum. –Wa alaikum as–salam.

–Går det bra? –Fint. Og med deg?

Du skulle jo slutte med det. Men nei. "Jeg kan ikke bare stå og se på."

Akkurat som moren din. Sta som synden.

Alle driver på. Jeg tapte 2700 i Fingerprint. Ikke noe å bråke om.

–Du vil aldri bråke om noe. –Nei, og jeg sover godt om natta.

Jeg har fantastiske blodverdier. Du ser ut som sju magre år.

–Hva er dette? –De er ikke mine.

Er de mine, eller hva? Skal du ha en?

Hun er et barn. Hun vokser. Barn gjør det.

Dra til helvete!

Birgitta.

–Fikk du sparken? –Hva faen gjør du her? Forsvinn.

–Jeg så etter deg... –Hører du meg ikke?

–Jeg må snakke med deg... –Jævla idiot! Stikk herfra!

–Gi deg, da! –Du skal la meg være i fred.

–Skjønner du det? –Beklager. Jeg skjønner det.

12 år. Og så hiver de meg ut. Som når de tømmer papirkurven.

Fordi de trodde at jeg hadde snakket med deg.

–Tok Peder Rooth beslutningen? –Jeg kan ikke si noe.

Jeg underskrev en avtale.

Jeg blir bare så jævla lei. Disse jævla gubbene.

Jeg har tatt meg av dem hele tiden. Byttet bleier på dem alle sammen.

Jeg kan fortelle deg at jeg også har fått sparken.

Kommunikasjonssjefen deres ringte da jeg begynte å stille spørsmål.

Jeg tror at banken har dummet seg ut og dekker sporene nå.

Det er noen som vil fortelle meg noe.

Jeg får E–poster fra banken. Jeg har trodd at det var deg.

I dag fikk jeg et tips om deg. Du vet noe, ikke sant?

–Er det Estland? –Estland?

Er det der dere har mistet penger?

Det der er bare noen konkurser. Det er marginalt.

Jeg skjønner at du ikke kan si noe, men kan du gi meg noe?

Noe jeg kan kontrollere. En kilde eller noe.

Meglernes handelshistorikk.

–Der er alt. –Hvordan kan jeg få tak i den?

Det klarer du ikke.

Jeg ringer nå. Jeg elsker deg også, men jeg fikser det faen ikke.

Vi fordobler! Skynd deg, vi fordobler!

Det blir ikke billigere enn dette! De tror at ECB skal senke rentene!

–Hva har skjedd? –Ingenting.

En tvitrer henviste til en kilde i Deutsche. De tror fem punkter ned!

–Hvilken tvitrer? –Kom igjen nå!

–"Grådighet er godt!" –Det er ulovlig børspåvirkning!

Bevis det, da! Kom igjen!

Hvordan gikk det i går? Henke? Hvordan har du det?

–Høyner. –Høyner med 8000.

–Høyner igjen. –Høyner igjen med 40 000.

Du er ikke redd. Det må jeg gi deg.

Men du er forutsigbar. Jeg ser deg.

Dette som skjer nå, gir meg så mye glede.

Jeg trenger mer.

350. Har pappa råd til det?

–Han sier 350. Greit. –Hent 350.

ECB slipper rentebeskjeden om fem minutter!

Fem minutter! Vi dobler igjen!

–Men grensen vår er på 250! –Drit i grensen! Sett deg, for faen!

Om fire minutter kommer beskjeden! Vi satser alt på en høyning!

Satser alt!

–Høyner igjen. –Høyner igjen 75 000.

Jeg ser deg.

–Jeg høyner. –Jeg høyner med 250 000.

–Jeg satser alt. –Jeg ser deg.

Mora di!

Jeg tror ikke at moren min er spesielt god i senga.

Sånn. 40 prosent, 180 000.

–Hva har du gjort med leppene? –Pent, hva?

–Det er 15 for dopet. –Akkurat.

–Mye på jobben? Sene kvelder? –Ja.

Omgitt av idioter og noen jævla små fitter–

–som burde bøye kne, ikke kjefte.

Skal vi ikke hjem til meg og kose oss litt?

–Du er vel enslig nå? –Ja. Har du noen blå piller, da?

–Jeg er litt sliten. –Vi kan knulle på koka hvis du vil.

Ja. Nei, faen heller. Jeg må jobbe.

–Men jeg kontakter deg. –Vil du ha? Jeg spanderer.

Hva faen, Amanda...?

–Skulle ikke du studere? –Skal du ha det eller ikke?

Du er over 30, ikke sant? Greit. Jeg tar det.

Det var du som ringte meg.

–Er du sprø? –Jeg vet at banken dysser ned tap.

–Jeg har kilder jeg stoler på. –Ifølge Peder Rooth er det rykter.

Jeg prøver å hjelpe deg. Du kan tape mye penger.

Hvis det er som det ser ut til, så blir aksjeopsjonene dine verdiløse.

Hvis jeg sier fra til deg før jeg skriver noe,–

–kan du da løse inn opsjonene?

Løpetiden er tre år. Banken kan gjøre unntak, men det er innsidehandel.

–Tre år? –Det vil du vel ikke være med på?

–Hvis det er den eneste måten. –Det er jo jævla datainnbrudd også.

Jeg kan havne i fengsel.

Jeg vil ikke tvinge deg til noe. Absolutt ikke.

Men jeg får vite det hvis banken skjuler noe. Da går det ut over deg.

–OMX ned 2,7. Skal vi avslutte? –Ikke ennå.

Hvis vi avslutter nå, er vi trygge. DAX har falt 1,9.

Vi blir liggende. Det er mer å hente.

Hei, Robin. Jeg vil se på meglernes handelshistorikk.

Det gjelder en eldre handel i Norge. Det har blitt en rettstvist.

Jeg må vite nøyaktig når vi tok over.

Har du tilgang til det?

Jeg har fått midlertidig tilgang av Liselott Åhman. Ring og sjekk.

–Kan du hjelpe meg? –Ja, selvsagt.

Hvilket år var det?

–DAX opp ett punkt. –Hva?

Skattepakken ser ut til å gå inn.

Vi blir liggende der. Drit i det.

Det er et rykte. Noen som satser mot markedet.

ECB har jo nettopp økt renta.

DAX opp to. OMX opp én.

En gang i september eller begynnelsen av oktober.

Jeg får ikke noe i september.

Da må det være i oktober. Sjekk det.

Robin Leese.

Et brev? Hvem sender et brev?

Jeg kommer med en gang. Ha det.

–Unnskyld. Jeg finner ikke noe. –Greit. Det går bra.

–Tjene. –Vær så god.

–Tuller du? –Det var det hun leverte.

–Gratulerer, eller hva? –Ja...takk.

Det hvite hus bekrefter at skattepakken gikk igjennom.

–DAX opp 1,7. –Vi går i balanse ved å avslutte nå.

–Det vil snu. –DAX opp 2,2. OMX opp 2,9.

Vi har ikke råd til å dra på oss mer...

Henke! Henke? Hva faen...?

–Henke...! –Avslutt, da.

Bea. Jeg vil vite det først.

Jeg har gjort mitt. Hun trodde på det med Baltikum.

–Har du pengene mine? –Først vil jeg se resultater.

Er det så lurt å prøve å lure meg?

Gjør jobben din, og så får du betalt. Sånn funker det.

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com