Original subtitles

Tidligere på The Americans...

Jeg er ikke dum.

Jeg vet at det er noe som skjer.

Du er ute midt på natten, telefonen ringer,

og du er borte. Vær så snill og fortell meg.

Vi jobber for landet vårt.

Sovjetunionen.

Hvis du sier det til noen,

vil vi havne i fengsel for godt.

De er ikke hva de sier de er.

De er ikke amerikanere.

Du er god til å få folk til å stole på deg, Nina Sergeevna.

Hvis du lykkes med forskeren,

...har du betalt gjelden din i sin helhet.

Jeg ønsker å arrangere en tur for Elizabeth

til å se moren sin én siste gang.

Jeg skulle ønske det var mulig, men vi begge vet at det er det ikke.

FBI fant feilen.

Martha vet om meg.

Jeg så deg i dag mens du stirret i kaffekoppen din,

i ett minutt sammenhengende.

Jeg takler det ikke.

De kommer ikke til å gi opp før de finner den personen som satte den pennen der.

Jeg jobber med saken.

Og jeg vil gjøre hva som helst

for å beskytte deg.

Du sitter så fast i tankene dine.

Men det du begynner å lære

er at disse magefølelsene

er like viktige, mer viktig

enn all den dritten i hodet ditt.

Er du OK?

Du hadde rett om Martha.

Jeg må fortelle henne om Gene før hun finner ut av det på jobben.

Hva er klokken?

Det er sent.

Jeg er glad du er her.

Jeg må snakke med deg.

Er alt OK?

Nei.

Om en dag eller to, vil du få litt urovekkende nyheter på jobb.

Gene Craft er død.

Hva mener du?

Hva skjedde?

Han vil bli funnet i leiligheten sin.

Det vil se ut som han tok selvmord.

Jeg forstår ikke.

Opptakeren vil bli funnet i leiligheten hans.

Opptakeren?

Min opptaker?

Det var eneste måten å beskytte deg på.

Han er død?

Gene er død?

Nei, jeg sa ikke ja til dette.

Jeg vil ikke ha dette!

- Martha... - Hvordan kunne du gjøre det?

- Nei, hold deg unna. - Jeg beklager.

Hold deg unna!

Hva har du gjort?

Hva jeg har gjort?

Det er min skyld.

- Jeg drepte ham. - Nei.

Jeg gjorde det. Det er sannheten.

Gene er død på grunn av meg.

Det er ikke på grunn av deg, Martha. Jeg gjorde det.

Jeg sa jeg ville gjøre hva som helst for å beskytte deg, å holde deg trygg.

Åh, herregud...

- Martha... - Nei, ikke.

Vær så snill,

ikke rør meg.

www.HoundDawgs.org Newest NORDiC RETAiL!

- OK mamma? - Vær tilbake klokken fire. OK kjære?

Døgnvillhet?

Jeg har vært oppe siden to.

Jeg tar litt av det.

Jeg tror jeg hørte noe dra rundt klokken tre.

Faren din måtte dra på jobb.

Kommer han tilbake?

Han vil møte meg på kontoret.

Hva gjør han... egentlig?

Han møter noen.

Det er...

hva vi kaller en kilde.

Han kan få noe informasjon.

Er det farlig?

Det er mer...

Det er mer om å få folk til å stole på deg,

å hjelpe dem forstå at du ønsker det samme som dem,

som er å få verden til et tryggere sted for alle.

Men ikke alle ser det på den måten,

så alt er gjort hemmelig.

Har du spist?

Vil du at jeg skal lage noen egg?

Nei, takk.

Jeg er ikke sulten.

Jeg er glad du fikk litt søvn.

Er du i stand til å gå på jobb i dag?

Jeg er nødt til det.

Martha, jeg kommer ikke til å være i stand til å komme tilbake hit.

Selv når etterforskningen avsluttes.

Stan Beeman var mistenkelig.

Han kan komme tilbake.

Men det vil ikke forandre noe mellom oss.

Vi vil være sammen hos meg, like ofte.

Skal du opp?

Jeg skal muligens skulke jobben i dag.

Jeg føler ikke jeg har lyst til å møte noen der.

Jeg trodde du likte å leke rundt med guttene på kontoret.

Kjøre rundt i bilene deres, arrestere folk...

Ja, jeg pleide det. Men ikke nå lenger.

Alle hater meg på en måte der nå.

Hater deg?

Stan Beeman? Hvordan er det i det hele tatt mulig?

Jeg vet. Det er vanskelig å tro, ikke sant?

Men noen ganger

kan jeg irritere folk.

Har du gjort noe feil?

Det er et spørsmål om tolkning.

Sjefen min mener jeg burde bli henrettet.

Men hans sjef mener jeg burde få en medalje.

Du trenger å snakke om det med sjefen din.

Vær klar og direkte om hva du føler.

Hvis hans problemer eller uklarheter får ham til å stå i veien for deg,

vil sannheten og klarheten din gå rett igjennom han.

FBI fungerer ikke akkurat slik.

Jeg lover troskap til flagget av USA.

Og til republikken som den står for.

En nasjon under Gud,

udelelig, med frihet og rettferdighet for alle.

God morgen, klasse.

Dere er i felt-klasserom.

De kommer til å være i nedre feltet, ikke det øvre feltet.

Også...

Senteret ønsker å vite hvorfor jeg ikke har den slags forhold

med dere som sørger for at sånt som dette ikke skjer.

- Det var... - Og de har rett.

Du løy til meg.

Det er ingen annen måte å se det på.

Jeg sa til deg at de burde dra, og alt du sa var nei.

Når vi er uenige om noe, er ikke neste steg å gjøre det bak ryggen min.

Det gjør dem til å lure på om jeg kan gjøre jobben min.

Hvis du kunne ha sett Paige med henne,

ville du forstå.

Det var riktig å dra.

For mange grunner.

Jeg kom ut av pensjon for å jobbe med deg.

For å hjelpe deg.

Jeg ønsker ikke å bli satt i denne posisjonen mellom deg og Senteret.

Hvis jeg ikke kan stole på at noe sånt som dette ikke vil skje igjen,

går jeg tilbake til pensjonisttilværelsen i Sergach.

Vi kan skaffe deg en annen fører.

Ta en beslutning.

Vi vil at du skal bli værende.

Dere begge?

Jeg tar deg på nikket ditt.

Det er noe annet jeg har holdt dere utenfor. Men...

Jeg kan ikke lenger.

Det er visse svært kraftige våpen...

Biologiske.

Vi har ikke lov til å lage dem.

Vi har signert avtaler. Men vi tror amerikanerne lager dem. Så,

vi lager dem også.

Én av oss har fått

amerikanske prøver av patogener

i mange år.

Han ga signal for en uke siden, men da jeg skulle møte ham, oppdaget jeg overvåking.

Hvis han er ren, vil du plukke opp den neste pakken fra ham.

Og finner ut hva i helvete som foregår.

Alle som kommer i nærheten av dette må være vaksinert.

Jeg er veldig lei meg. Jeg prøvde å holde deg unna det.

Dette er for en slags hjernehinnebetennelse du kan få

fra de to siste prøvene han fikk for oss.

Ta det imot personlig.

Ha det alltid i deres forvaring.

Hvem er han?

William.

Hvor lenge har han vært her?

Lengre enn deg.

Kjører han dette alene?

Han hadde en partner. Men det fungerte ikke.

Ikke alle er like heldige som dere to.

Når de først viste meg rommet mitt,

syntes jeg det var så fredelig.

Så stille.

Ikke akkurat et fengsel.

Nei, ikke for meg.

Jeg ønsket bare å hvile der.

Å sove på sengen.

Bruke hårbørsten.

Jeg vet dette høres tåpelig ut, men,

jeg trodde jeg kunne bli der lenge.

Lykkelig.

Jeg beklager.

Jeg vet det er annerledes for deg.

Jeg er en dårlig ektemann, Nina.

Jeg bedro min kone.

Det er hvordan de fikk meg.

De visste jeg ville være med henne den kvelden.

Om jeg var hjemme der jeg hører til...

De ville ha fått deg på en annen måte.

Kanskje...

Men når jeg tenker på soverommet mitt hjemme,

med min kone...

- Det går bra. - Jeg vet hva du mener.

Det virker fredelig nå.

Skulle ønske jeg kunne leve slik igjen.

Anton Lazarevich,

Jeg burde ikke ha sagt noe.

Du må fortelle noen, Paige.

Ingen kan bære på noe slikt alene.

Jeg...

De stolte på meg.

Du er i en kirke, Paige.

Her trenger du aldri å skjule sannheten.

Hva skal jeg gjøre?

Hør her, Paige,

så uvanlig som dette er,

er jeg vandt til å høre hemmeligheter.

Jeg vet det kan høres litt rart ut,

men tror du foreldrene dine vil være villig til å komme hit...

- Hva? - ...for å snakke, oss fire, konfidensielt?

- Nei. - OK, men din forvirring og frykt

vil ikke gå bort, uansett hvor mye du snakker til meg.

Hvis folk blir skadet, har vi et ansvar...

Du tror alt handler om å snakke, men de er ikke sånn.

Jeg har levd med dem i alle disse årene. Jeg vet dette.

Vi kan ikke fortelle noen andre...

...noen gang.

Så la oss fokusere hva som er best for deg.

Du har sagt hele tiden at du har ønsket å forstå

hvem de er.

Tror du at du kan be dem fortelle deg mer om hva de gjør?

Jeg antar det.

Jeg kan prøve.

Bra.

Og vi skal finne ut hva vi skal gjøre videre.

Når ga du Henry den parfymen?

Jeg gjorde ikke det.

Hvem gjorde det da?

Jeg vet ikke, han må ha kjøpt den.

- Den er motbydelig. - Ja, jeg vet.

Den forgifter hele andre etasje. Jeg var nødt til å åpne vinduene.

Jeg sa til han at deodorant var greit, at han ikke trengte parfyme.

- Han barberer seg ikke engang. - Jeg vet.

La oss få dessert en annen plass.

Ikke nå.

Er du sikker?

Hvis vi ikke går nå, vil han komme for langt unna.

Så du noe eller ikke?

Det er vanskelig å si.

Enten så gjorde du det eller ikke.

Jeg er ikke sikker på hva jeg så,

men jeg hadde en dårlig følelse.

Hadde en dårlig følelse?

Basert på alt jeg tok inn.

Så vi var klare til å gå og vi avbrøt?

Og du så faktisk ikke noe?

Gabriel avbrøt et møte med den samme fyren

fordi han trodde han så overvåking.

Det er ganske sannsynlig at de er der ute et sted.

Han sa vi skulle være forsiktige.

Gabriel sa at han så en mann i blå jakke ett og et halvt kvartal bak målet,

som han identifiserte som en mulig overvåker.

Det er derfor vi ble kalt inn med Hans.

Hva så du?

Jeg sier det bare, det føltes ikke riktig.

Er du OK?

Er noe galt?

Er det noe som skjer som jeg trenger å vite om?

Jeg har det bra.

Det var to av dem,

eldre enn meg...

De pleide å stjele ting fra meg.

Og du stoppet dem.

Hvordan føler du deg?

- Sint. - Sinne er et konsept.

Hvordan føler du deg i kroppen din?

Sterk.

Mektig?

Jeg vet ikke.

Hvorfor?

Jeg er...

Hva?

Jeg vet ikke.

Du havnet i en slåsskamp.

Du var en gutt. Hva er problemet?

Det er ikke bare det.

- Hvorfor? - Fordi...

Jeg kan ikke gjøre det mer.

Hvorfor?

Fordi jeg trengte ikke å slå han så mye.

Men det gjorde du.

Og for å tilgi deg selv,

må du lage en plass for det til å eksistere.

Du forvirrer følelsene med selve hendelsen,

men de er forskjellige.

Gutten mobbet deg.

Hvorfor spør ikke han deg om tilgivelse?

Snakket du noengang med han om det?

- Nei. - Hvorfor ikke?

Fordi han flyttet.

Han sier ikke at hvis du tilgir deg selv så betyr det

at du tror å banke opp gutten var greit.

Han sier bare å bruke energien

skyve det bort er det som gjør deg sint.

Det er ikke engang sinne.

Hva er det?

Jeg føler meg bare dårlig.

Du har mye som veier deg ned, ikke sant?

Du trenger mer støtte.

Går til est, uten å fortelle Elizabeth...

Du trenger henne.

Å være uærlig med henne er som å være uærlig med deg selv.

Det er en grense for hvor mye fremgang du kan ha

hvis du ikke er ærlig med hva som skjer i livet ditt.

Det er en grense for hvor mye fremgang jeg kan ha hvis jeg forteller henne,

fordi hun ville drepe meg.

Ring Walter Taffet.

Si at han skal møte meg i hvelvet nå.

...spesielle instruksjoner for midlertidig bruk av Direktorat S-operativer

mottatt og videreformidlet.

Venter på oppdatering fra...

Rommet er i bruk.

Hvem er det? Det er Rezidenten.

Jeg beklager Arkady Ivanovich, det er Tatiana.

Jeg blir i fem minutter til.

Åpne døren. Jeg er nødt til å komme inn nå.

Jeg er nesten ferdig.

Åpne døren med en gang.

Vær vennlig å hør med Colonel Umametev på Senteret.

Han vil forklare. Jeg beklager.

Jeg sa jeg setter pris på hele innsatsen.

Men 51 000 kroner er bare en dråpe i havet.

Det gjør ikke...

Jeg er 86 år gammel.

Jeg kan så vidt huske navnet til legen.

Jeg tror ikke du bør gå til avtalene hans alene, Herr Murray.

Kirken har frivillige som kan kjøre deg.

Jeg ser fremdeles for meg henne går inn der og

legger ut om hele greia.

Jeg trodde alt var bra i Tyskland.

Det var det, men hun er...

Komplisert.

- Hun er bare så... - Hva?

Anderledes.

Vi må dra.

Fortsett å kjøre.

Grønn stasjonsvogn.

Hadde blinklyset på ved hjørnet, fortsatte å kjøre rett frem.

De tok meg ut av bilen.

Vi var i militærbasen.

Uten å si et ord, ledet de meg til hangaren

og sa jeg skulle gå inn først.

Innenfor var det en flyvinge basert på mitt design.

En vinge?

En prototype. De hadde laget den.

For å teste med forskjellige radar-konfigurasjoner.

Hvis det mislykkes, er de ferdig med meg. Jeg vil forsvinne inn i en leir.

Da jeg var et barn, likte jeg meg her.

Hadde ikke du problemer? Som en jøde?

Senere, ja, men da jeg var et barn...

...var jeg ung og visste ingenting.

De hadde ikke ødelagt meg enda.

Du er ikke ødelagt.

Nina, jeg prøver...

...men jeg er allerede bare et minne for sønnen min...

kanskje ikke et godt et.

Faren som forlot ham uten å si et ord,

aldri ringte eller sendte et brev.

Hvis de sender meg til en leir...

Vet det er dystert, men etter at de er ferdig med meg,

ser jeg meg selv som støv...

...som bare ligger på bakken.

Ingen vil noensinne vite.

De vet. De vet at han er død.

Gene er...

Alle er sjokkert og...

løper rundt om gale.

Du er trygg. Vi er sammen.

Visste han det?

Gene, visste han...

Visste han at det ville skje?

Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre...

det lettere for ham.

Lettere?

Var han i smerte?

Nei. Det gikk kjapt.

Veldig kjapt.

Leiligheten hans...

Den var...

fylt med leker.

Som et barn.

Robot actionfigurer.

Jeg er...

Jeg er glad du fortalte meg det.

Jeg er det.

Jeg er nødt til å vite alt.

Selv om det er vanskelig.

Jeg har vært... Jeg fortsetter

å ha disse minnene fra da jeg var et barn.

Dumme ting. Men du vet hvordan

noen av de lar deg tenke. Jeg lurer på om

dette er grunnen til at jeg oppfører meg sånn.

Eller hvorfor jeg er så sinna for det.

Takk for at du forteller meg det.

Det er bedre.

Det vil du se.

Hva?

- Hva er det? - Jeg...

Jeg gjorde hva jeg gjorde,

for å ta deg bort fra fare.

Jeg vil ikke utsette deg for fare på nytt.

Vi må ta beslutninger sammen.

De ønsker rapporter

og oppgaver for et bestemt overvåkingsteam.

De lagde en prototype av vingen.

Hans design.

Fortalte han deg det?

Jeg har bare sett resultatene. Alle er fornøyde.

Det er ikke helt usynlig...

...men "radarsignaturen", som de kaller det, er veldig lav.

Han vil bli glad for å høre det.

Vil han?

Han synes å like arbeidet.

Jeg tror det er det han bryr seg mest om for tiden.

Ja. Han synes å bry seg om jobben.

Og dere to... dere er hva?

Bestevenner?

Han er en uvanlig mann. Ikke interessert i meg som...

Det var bedre for meg å late som å være hans...

...student.

Siden det går bra og vi gjør fremgang...

antar jeg at du vil jeg skal fortsette?

Jeg har en forespørsel.

- Vi tar ikke forespørsler. - Da er det et krav.

- Du er ikke i en posisjon... - Det er en personlig sak.

Jeg vil se mannen min.

1983-MARS

Jeg drakk øl med han en gang. Du kunne se at han var en forstyrret mann.

Jeg vet hva du mener. Jeg fikk også alltid en rar følelse.

Gene var en rar datanerd.

Martha,

jeg vet at du likte Gene veldig godt,

jeg kjente ham ikke like godt, men jeg likte han også.

Jeg antar man aldri kan virkelig kjenne en person, eller hva?

Etter mine beregninger har du allerede lest to tusen sider

av Operasjon Zephyr-transkripsjoner.

Angrer du på at du overtalte meg til å holde operasjonen i live ennå?

Jeg tror jeg allerede begynner å bli svaksynt.

Jeg hører dere to ler gjennom veggen noen ganger.

Er materialet morsomt? Eller holder dere på å bli venner?

For det meste så liker vi hverandre.

Én gang hver fullmåne, sier en FBI-agent noe morsomt.

Rezidenturaen jobber bedre når offiserer kommer overens.

Men jeg trenger å ha muligheten til å snakke med deg i fortrolighet noen ganger.

Dette er én av de gangene.

Har du lagt merke til Tatiana Yevgenyevna gjør noe operativt arbeid...

...som ikke helt gir mening?

Ikke gir mening?

Noe utenom det vanlige.

Alt her er utenom det vanlige, er det ikke?

Vær vennlig å si i fra hvis du ser noe.

Fra Martha.

Overvåkingsoppgaver.

Det var ingen den første natten.

Så jeg forestilte meg ting.

Det gjorde ikke du...

T-Nummer nummer tre, tiende mars, grønn stasjonsvogn.

Det var bra vi avbrøt.

Ingen på ham i natt.

Eller søndag.

Vi burde gå i natt.

Er du sikker på at du har det bra?

Jeg har det bra.

Jeg ringte Colonel Umametev. Han sa du skulle være i fred.

Jeg beklager at jeg ikke kan si mer.

Jeg tok noen andre telefoner, også. Det tok en stund...

...men endelig fortalte noen meg at det var syvende etasje.

Hvorfor kom du til Amerika?

Hvor lenge har du vært i Avdeling Tolv?

Dette er Rezidenturaen min.

Jeg forstår reglene...

...men hvis det er farlige ting som foregår...

virus, bakterier, hva enn dere driver med...

Jeg beklager. Jeg kan ikke snakke om det.

Så ikke jeg deg gå tur med en hund for noen kvelder siden?

Jeg har to svarte labradorer.

Hvor er Gabriel?

Han kalte oss opp, i tilfellet vi måtte håndtere noe.

Visste du at du var under overvåking?

Nei, jeg trodde at folk ikke klarte å la være å glo på meg

fordi jeg er så kjekk.

Laboratoriet mitt fikk nettopp en ny kontrakt fra Fort Detrick.

Det er derfor jeg sendte Gabriel signalet i utgangspunktet.

Det kom sammen med en haug av FBI-overvåking

av forskere, mest sannsynlig teknikere.

Fort Detrick?

Forsvarsdepartementet. Deres biologiske våpen-laboratorium.

Oppbevar denne i fryseren.

Få det til Gabriel innen 48 timer.

Hva er det?

Det er burkholderia mallei.

Forårsaker en sykdom som kalles snive.

Den vaksinen vi fikk var mot en slags hjernehinnebetennelse.

Dette er til hjernehinnebetennelse hva byllepest er til en rennende nese.

Gabriel og vennene hans på Senteret har ventet

hele mitt jævla liv for dette.

Fortell ham at jeg sender det med kjærlighet.

Steve! Er alt bra?

Ja, jeg bare...

Kan jeg få snakke med deg litt alene?

- Ja, selvsagt. - Guttesnakk?

Hva skjer?

Tori,

så deg med Sandra.

- Hva? - På en restaurant?

- Vi hadde dessert. - Hun sa...

dere var veldig intime,

med hverandre.

Intime? Jeg vet ikke hva det betyr.

Knuller du kona mi?

Nei, Gud, nei.

Du lyver.

Ikke lyv til meg, Phillip.

Jeg lyver ikke. Jeg lover. Vi er bare venner.

Hva gjør du med henne? Går ut med henne uten å si noe?

Jeg dro tilbake til est.

Greit. Og hun var der. Vi gikk ut.

Det er alt. Vi har alltid vært venner.

Jesus, stopp!

Du tenkte ikke å fortelle meg det fordi du dro tilbake til est?

Jeg vet ikke. Det er rart.

Åpenbart. Å se deg, se henne.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Faen ta deg, Phillip.

Oversatt av Michal Hoelstad