Original subtitles

Jeg er skandalisert!

En innkalling fra deg, mens

jeg presser deg, uten å

konsultere noen. Jeg er skandalisert!

Mindre sterk.

Slutt å rope.

Det er galskap.

Har du sendt noen?

Det var det fra ekspedisjonen.

Å herregud...

60 eksemplarer laget de.

– Sendt i alle retninger.

– Det går på, vi trigger.

Vi forårsaker. Vi skynder oss.

Hvem forteller deg at Round Table er klart?

Vi vet godt at det ikke er det.

Ok, det er nok.

– Hvor er kongen? - Han slumrer.

På rommet hans.

Han sover på rommet sitt.

Og han støtter dette initiativet?

For å støtte, må du vite. Derfor bør du ikke kjefte.

Skaper du det første

møtet i det nye

runde bordet bak

ryggen til Arthur Pendragon?

- Ja, pikken min. -Og vi ville gjort det igjen.

Er du gal?!

Jeg sa at jeg ikke var enig.

For oss endret det ingenting.

Det er en katastrofe.

Du dramatiserer.

God. Når du sier "ikke klar"...

Vi vil si: "Vi er ikke klare."

Greit, men det er "ikke klar" -

og "ikke klar". – Den er ikke klar.

Herregud, hva er det igjen å gjøre?

– Det er bare å skru på et bord – midt i en låve.

– I et halvt år har vi jobbet

hardt med restaurering av en bygning som

regjeringen deres har gitt oss bruksrett til.

Denne bygningen, tidligere dedikert til

produksjon av beleiringsmotorer, har

blitt, under våpenforbudet, et storfemarked.

Det er avføring

over hele gulvet.

Vi raker med timian i nesa for ikke å spy.

Når det er flere, det er fortsatt noen.

Hvordan tolererer du at ridderne ble

skapt til å sitte i en slik lukt av møkk?

Nyhetens stikkord Rundt bord er ydmykhet.

Opp til knærne i møkk. Det vil avskrekke oss fra å vise oss frem.

Tror du virkelig at du vil våkne en morgen og

at alt mirakuløst vil gå tilbake til det normale?

Det er sikkert, det er

majestetisk å spille uforsonlig.

Han kommer: "Legg det på gulvet."

Hytta hans kollapset,

han krybber i min.

Du er lei av å se ham henge

rundt med hendene i lommene.

Til slutt, for lommene, Han burde ha på seg et par bukser.

Han snakker aldri om det runde

bordet ditt. Han bryr seg ikke.

"Han bryr seg ikke." Likevel.

Han plager oss i hvert fall ikke.

Noen ganger står

han opp om kvelden.

- Når han reiser seg... – I hans

sted ville jeg heller ikke stå opp.

Hva antyder du?

Gudene ga

ham et lynsverd.

Å klippe neglene? Nei, for å vrikke på Lancelot.

Vrengte han det?

Det virker ikke for meg.

- Og når vi ikke adlyder gudene...

– Det er en synd ved ulydighet.

Og skulle jeg støte på det,

ville jeg heller ikke stå opp.

Mine damer og herrer.

Overbelaster du ikke skuffen litt?

Er du litt opptatt denne morgenen?

Hva utvikler du?

Sir, jeg forlot Round

Table-nettstedet, det

andre vi fanget opp dette brevet.

Du drømmer ikke.

Dine svigerforeldre

arrangerte det første møtet

- av Nytt Round Table. – Uten å informere noen.

Vi informerer deg via mail.

Godt? Det er bra.

- Men til slutt... – Onkel, vi er ikke klare.

Du vil være klar.

Ah!

Sire, godkjenner

du det?

Vel, jeg godkjenner...

Siden jeg ikke har tenkt å dra dit...

Jeg tror vi alle har tatt

hensyn til din nye stil: ildfast.

Vi integrerte det, men ikke

overdriv: ingen rundebord uten deg.

Jeg tvinger ingen. Hvis du vil, gjør det.

Jeg skal ikke dit.

Hva skal jeg si til alle

disse feil tilkalte ridderne?

"Velkommen, det er ingen konge."

Det er ingen konge og det stinker.

- Sir...

- Ikke insister, han vil ikke gå.

Du bør venne deg til å klare deg

uten ham, for en eller annen dag...

"En eller annen dag"?

Han vil ikke savne det.

Da Kaamelott

kollapset, slo du deg

ned for å holde deg under den!

Uten barna, du ville fortsatt være der.

Hva i helvete betyr det for deg?

Det bretonske folket har nettopp utholdt 10 år

med diktatur under Lancelot.

Og hvis det skulle gi dem

falskt håp, kunne du bli i Arabia.

Da jeg var i Arabia, Jeg var en slave.

Her er jeg konge.

Tenk at jeg hadde

det bedre i Arabia.

Nei, jeg vil ikke

drepe Lancelot.

Nei, jeg vil ikke bestille det runde bordet.

På et tidspunkt

tenkte jeg...

Og så nei.

Jeg har ikke skuldrene.

Hei.

Vel...

Legg ungen på overfrakken

- og la oss komme oss ut herfra.

– Før, skal vi strø?

Hytta kommer til å brenne.

Vi drar.

Er du i en nødsituasjon eller kan vi kontakte deg?

og 4!

Som forblir utenfor.

4, selv om dere ikke er sammen. På et bord med 2 i nærheten av gogues.

Eller du spiser bregner i skogen.

Hei, barn!

20 logger bedre.

- 20?! – 1 time vil vi spise.

Du skal lage 2 middager.

Puh!

Uten en spøk, du kommer ikke til å

decampere midt i messesesongen.

Hva står skrevet på dette? Du snakket om innkalling.

Ja, men... pfff...

Kommer du uten å vite

hva du vil, står du i kø igjen.

– Vet han hva han vil?

- Faen, skvetter han, Jeg forstår ingenting.

Det er galskap! På slutten av rekken!

På slutten av rekken, slem.

Du vet at jeg ikke kan lese.

Når vi har post, fortell meg hva det er.

Dette er helt sikkert

nyheter fra Lord Percival.

Lord Perceval, Jeg bryr meg ikke!

Hva er denne? Karmelittens våpenskjold.

Ja, kanskje det er en slags innkalling.

Men hvis du drar, hvordan gjør jeg det?

Jeg har ansvaret med broren din og 3 dukker?

Er jeg en av de 3 dukkene? Vær forsiktig, jeg gjør en tjeneste.

Men pfff...

Jeg er en ridder av det runde bordet.

Hvis jeg blir kalt til det nye runde bordet, går jeg.

Jeg skal ikke bare servere suppen.

Du må servere suppen, slem mann.

- Det passer ikke. – Du kan gå glipp av begynnelsen.

De vil presentere det runde bord, ridderne, hele butikken.

Du kjenner allerede systemet.

Det er 5 svinepølser igjen!

Hei å! Hei å!

Ikke noe rot! Den første som velter

en stol, beltet den i en måned, han

vil spise blader. Ikke klag, det er

fortsatt noen fjærfe-sopp-patéer. - Bare 3.

Jeg har jobbet alene i en halvtime. Hva gjør de to ute?

De lager tre.

- Ikke deg, så gi meg en hånd. - Jeg hugger.

Hva er vitsen uten rene boller?

– Vi må få fart, boller. – Raskt, bollene!

Det er nok!

Nok, skurk!

For en ren en, gir du meg en 5 ekkelt! Jeg er ingen magiker!

Vi har ikke flere boller!

Skjegget!

Eh?

Det er en fyr som ber om å få se

Merlin, «den berømte trollmannen».

Berømt trollmann? Vi har en Merlin, men ikke en berømt.

Og ikke fortryllende heller.

Merlin!

Great Enchanter

of Kamelott.

Kongenes trollmann Uther og Arthur Pendragon.

Vinner av Great Squirrel of Markyal Wood.

Forfatter av pergamentet

"Druidisme forklart til eldre mennesker".

Great Destroyer av Trout

School of the Five Evils River.

Jeg kommer hit

for å finne deg.

Kan du ta et skritt tilbake?

For hva?

Hvis han provoserer meg, Jeg går den veien.

Merlin!

Vi må alliere oss mot ondskapens krefter.

Jeg skal knulle deg, jeg, ildfast stil.

Så.

Kom over det.

Kom over det!

Åh.

Jeg tenkte på en ting!

Du spotter gudene, og

det er jeg som tar torden!

Synes du ikke de føttene er litt muskuløse?!

Da jeg så deg dra ved daggry, Jeg sa til meg selv:

"Ah, det er det, vi angrep kona hans, han kommer

til å drepe Lancelot med det magiske sverdet sitt!»

Åh.

God.

- En annen gang. - Wow!

Det er oss!

Hva i helvete gjør de der? de?

– Hva gjør de der? - SÅ?

Kjenner vi slik for moren og tanten vår?

Derfra,

vi tenkte: "Hei, en trengende person som kommer for å stjele noen skreller."

Var det noen som fortalte deg -

vi skulle komme? – Det glapp oss.

Jeg trodde du var dum.

Han ville ikke ha forberedt seg.

– Nei, han ville ha dratt.

- SÅ? Er det din berømte Carmelide?

Gud vet at vi sverget til hverandre - å aldri

sette vår fot der. – Flott løfte, måtte holde seg til det.

Jeg har ikke sett sønnen min på nesten 12 år.

Siden

Lancelots kupp.

Vi var livredde.

Hvor mange ganger har sakserne kommet for å spørre oss?

- "Hvor er sønnen din?"

"Har du noen opplysninger om sønnen din?"

«Nei, vi har ingen» som vi fortalte dem.

Vi svingte ikke.

Ja, men du hadde ikke en, informasjon.

Vel det er det.

På grunn av mangel på informasjon, vi svingte ikke.

Vel...

Det er nok. Hva vil du?

Vi kom for å snakke med deg om en arving.

- Av? - Det kan vi ikke si

at du fungerer godt på denne siden.

- Det er ikke sant. – Tynger jeg

dem eller tunger jeg dem ikke?

Det er veldig overraskende at du

ikke er enig med oss ​​på dette punktet.

Jeg ventet ikke på at du skulle

stoppe dem tre ganger i uken.

Faen av.

Vår tur er ved siden av deres.

Ikke noe oppstyr, vi sover

som døde mennesker.

I tillegg til det historiske

spørsmålet om din mangel på

virilitet er også det nyere spørsmålet om din alder.

Til dere begge, i dette tilfellet.

Jeg vil like det.

– Hva sier de? - Ingenting.

Det er ingen skam å være en slapp.

Det er ikke din greie, du foretrekker

å chatte ved bordet med idioter.

Prøver du i

det minste?

- Det er ikke din sak. - Nei!

Jeg begynner å lese lepper.

De vil vite om vi gjør

ordninger, ikke sant?

Nei, vi rører ikke hverandre.

Men jeg sier det uten

bitterhet, vi liker

hverandre veldig godt, men nei.

Uten å vite noe om det, ville det være

vanskelig for meg å identifisere problemet.

Enn si sette i gang noe.

Nå som du har lyst

opp livene våre, drar du?

- Vi ville ikke avslørt et

problem... – Uten å gi en løsning.

Vi legger en blanding her...

En blanding som kostet oss en gitar.

En blanding

for par.

Du deler det i to urteteer, en kveld med litt stemning.

Dette setter alle innstillingene på maks.

fruktbarhet, entusiasme, utholdenhet.

Med det, et par gamle

mugne 100 åringer, Det

tar deg ut av firlinger.

Dette hetteglasset inneholder kanskje det

lyse løftet om en fremtid for kongeriket Logres.

Hmm?

Her, den mirakuløse.

Jeg kan ikke love deg

at taket ikke vil flate deg.

Og bytte rom?

Bytt rom...

Vi er ikke hjemme hos Amenhoteps. Det er ikke mer plass.

Er det greit at vi fikser rommet ditt mens du henger?

Skandaliserer det deg ikke at vi

sliter med dette? Hva er vår feil?

Vær vert for en jeanfoutre

som irriterer gudene.

Hjelp oss i det minste å fjerne de brente delene,

at vi rydder bak sengen.

Far?

Far?

Far!

Far!

Der!

Her!

Far!

Hører du meg?

Forstår du hva jeg forteller deg?

Jeg er sønnen din! Forstår du?

Hei! Å!

Jeg er Lancelot!

Lancelot!

Far, jeg forlot denne

festningen og deg da

jeg bare var liten...

gutt.

Hei!

Ikke beveg deg.

Ikke beveg deg!

Hei! Se!

Du ga meg denne kniven.

Husker du det?

Jeg vet ikke helt hva det betyr, når du endrer farge.

Betyr det ja? Nei?

Far?

Far!

Sire, jeg presenterer for deg

en av de mest respekterte

druidene - i Britannia. - Pfff.

Han er ikke respektert?!

Ikke mer enn noen.

Ingen kjenner nesen hans.

Så snart vi er mer kjente enn Môssieu Élias...

Berømt? Du er mer enn ham.

Han er en tramp.

Er det viktig at han er kjent?

– Heller ikke det han har å si. – Det er ikke opp til deg å dømme!

Dette er Druid Conle.

- Druiden...? - Conle.

- Conle the Famous, til og med. - Den berømte Conle.

- Det er hans blase. – Løkken, din slemme fis!

- Nok!

- Your Tranquility vil legge merke til elegansen som jeg holder meg unna enhver debatt med.

"Ro"? Er du fra Roma?

Vi serverte den samme Cæsar.

Skjønt til forskjellige tider.

Jeg hører på deg.

For et par dager siden ledet

tilfeldighetene mine skritt mot en underskog.

Sjanse...

Kom til å tenke på det, var det ikke mer intuisjon?

Men enten du er en druide, prins,

konge eller bare en mann, hva er

vi - uten intuisjon? - Pfff...

Så jeg undersøkte denne underskogen.

Sire, hvis jeg fortalte deg...

Hvorfor er du her?

Så jævla. Kan du ikke se det?

- Herre, resten vil interessere deg. - Nei.

Så jeg undersøkte denne underskogen,

da jeg plutselig innså at jeg fant meg selv...

i Kamelott.

Å ja?

Ja, Sire. Instinktet ledet meg

nær ruinene av din gamle festning.

Legendarisk teater for konfrontasjon

mellom den perfide Lancelot du Lac og Arthur Pendragon.

Ballslikker.

- Hva? Var det ikke legendarisk? – Ikke så mye, ingen døde.

Det er greit, ikke sant?

Jeg kunne ikke si hvorfor

Jeg følte meg dårlig,

- flau, nesten i smerte. - Ah, lidelse?

Det var ikke en druide

Hvem gadd å drite en historie?

Og så fikk jeg en idé.

Fuglene.

Hvilke fugler?

"Hvilke fugler?" Men hvilken som helst.

Det var nok for meg å se noen skyer fly for å forstå.

- Hør på dette, Sire, det er fengslende. – Like mye som resten?

Sir,

fuglene nekter å fly rett over Kamelott.

Så hva?

- Ingenting. - Sire, skjønner du det?

Nei, jeg innrømmer.

Sire, jeg vil ikke ta to veier.

– Har du det travelt? - Hvordan har du det?

Jeg frykter

at ruinene av Kamelott er forbannet.

Her da.

Men feil er mulig.

Har du noen gang hørt om

noen som praktiserer svart magi?

Gjorde du ikke

svart magi der?

Med quickdraw?

Jeg snakker ikke med en

eremitt som vasker seg med pølse.

– Det er nok! – Men skjegget!

Spark dem ut av slottet

før min mor gjør det!

Sire, hvem kunne ha unnet

seg denne typen magi?

Lancelot? Jeg tuller, Sire.

Du tuller... Han var

fortsatt i hvit rustning.

hvit rustning, svart magi.

Ruinene av

festningen

inneholder en

ildsted, en lomme

med svart magi, gjør de ikke... Hm...

alltid livlig, som bestråler omkretsen.

Svart magi - vi kan ikke ignorere det.

- Det er - som et sår.

– Hvis det er

en bolig, må den ødelegges.

Er det din mening også?

Hva skjedde her?

Lyn.

Har noen oversatt

denne inskripsjonen?

Vi er i gang, pappa.

Jeg innrømmer at jeg aldri har

vært flink til å skrive runer.

Det må være noe

vi ikke er gode på...

Dette er helt klart et budskap fra himmelen.

Heldigvis er du her.

Den må derfor leses fra himmelens synspunkt.

Der er det opp ned for oss.

"Kongens morder - vil komme fra Orcania."

- Hva?

- Hva? - Det er det.

Um... ja...

Vi kan nøle mellom

«snikmorder» og «morder».

Men...

Er «kongens

leiemorder» en besittende?

Som: «innleid av kongen»?

Nei, det er mer som «snikmorderen som skal myrde kongen».

"Vil komme fra Orcania".

Sire... Ah, Sire.

– For en ære! - Hold kjeft.

Selvfølgelig.

Selvfølgelig, Sire.

Løkken, egentlig.

Åpenbart.

Motus. Jeg vil imidlertid benytte anledningen

til å takke deg for at du ikke har henrettet meg.

Det er ikke for sent ennå.

Jeg hadde et øyeblikks nøling da de kom for å hente meg.

"Har kongen bestemt seg for å

kutte hodet og fløyta av meg?

" Og jeg tenkte på storsinnet ditt.

Denne praktfulle menneskeheten

som gjør deg til den emblematiske

figuren til en sivilisert regjering.

Hold kjeft nå, ellers blir det knullet.

Absolutt, Sire.

Men for en vakker modernitet.

Godt gjort, Sire.

BH...

Siden du, i motsetning til mine ordre, ikke

fulgte de andre orkaniske jævlene i eksil...

Jeg har ingenting med det å gjøre. Båten var full.

De dumpet meg på sanden - som en

død torsk. – Jeg bryr meg ikke om verset ditt!

Sire, jeg krysset kysten, men ingen annen båt.

Og der, bam! Militsen.

"Skal du ikke være på Isle of the Banished?"

"Ja, bortsett fra at jeg ikke skal svømme der."

Og der, patatras, i fengselet.

De andre, ville de

ikke ha kommet tilbake?

De andre?

Eller dro de aldri?

- Nei, men eh...

- Vær forsiktig, ikke prøv å dekke dem, i din interesse.

Du kjenner min lojalitet, sir. Jeg har ingen.

Hvis jeg kunne svinge dem, du trenger ikke å spørre.

- SÅ?

De dro med båt. Jeg så dem.

Men hvor? I eksil?

Eller hjemme, i Orcania,

planlegger min eskapade?

Hvordan skulle jeg vite det? Jeg har vært her siden de dro.

For siste gang, Jurisconsult,

er Lot og teamet hans av

idioter på Exile Island eller ikke?

Jeg er overbevist om det.

Vi var så redde, Sire, å bli drept.

Forvisningen var uventet.

De er montert i et brett som ikke er større enn bordet,

rodde som en gal og forsvant inn i tåken.

De kommer ikke tilbake.

Sir, du og jeg er skåret av jern.

Hensynsløshet definerer oss.

Men så...

Lot og hans makakbrigade har ikke skuldrene - til å trosse dine kommandoer.

- Å ja?

Jeg er ikke sikker.

Kong Lot, så langsøkt som han er, når det

gjelder å oppildne min undergang, har han skuldrene.

Ta det tilbake til meg.

Sire, jeg ber om en privat celle.

Medlidenhet.

Du vet min luktfølsomhet.

Fengslene stinker.

De spiser rotter. En kastet innmat på meg.

Det er grusomt, skittent. Du kan ikke forestille deg.

Vi kan ikke leve

med halvdyr! Halvdyr!

Jeg sier ikke at jeg ikke er

interessert, men du avbryter meg mens

jeg holder på med beholdningen av buskapen min.

- Vi bryr oss ikke om dyrene dine! – Vi blir

innkalt til Arthur Pendragons Nye Round Table.

Greit.

Det vil vente til jeg teller pengene mine.

Spis dem, pikkene dine!

Arthur tester oss

på vårt mot og vår adel.

Tror du jeg kan forlate

landet mitt og leke turist sånn?

tankeløst?

Siden mitt

ekteskap, Jeg sa til

faren min at jeg tok ansvar for alt.

Den har ikke falt på ørene til en sykofant.

Han teller butikken 3 ganger om dagen.

Veldig bra, fetter.

Jeg bryr meg ikke lenger.

Ok, men det er ikke fra barnets bryllup.

Det er spektakulært at du

etter karrieren bare gir

videre 3 storfe til barnet ditt.

Og en tomt full av syke føflekker.

Hører du?

Ikke skjem bort ungdommen din for en råtten arv.

Avl ess!

Det kritiserer nabolaget,

men det stjeler dyrene mine!

Jeg forstår, kyrne deres ser ut

som alkoholholdige vaskebjørner!

Jeg bekrefter!

De er slemme fordi de er dine!

Og likevel stjeler vi de minst verste.

La oss dra på eventyr, Petrok!

Overlat dem til deres krangling, og

bli med oss ​​for å møte din skjebne.

Min skjebne,

min skjebne...

Han kommer ikke til å så ertene mine.

Faen!

Vi snakker med deg om prestisje, og du svarer grønnsaker.

Jeg svarer

forsiktighet, jeg

svarer balanse, jeg svarer omsyn.

– Vel, vi svarer... - Ikke rop slik, ungdom!

Det er ikke bra.

Det tørker ut kanalene.

Passer du dette i stedet - mellom tannkjøttet.

- Utmerket idé, far.

Litt pick-me-up og vi er godt i gang.

Nei, med det, vi drar med føttene først.

Vi, på landet, kaller

det slangepiss.

Vet du hvorfor?

For det er det.

Fikk du ut bronkialsirupen?

Se? Når du løsner korken på flasken, avviser

den insekter og tiltrekker seg store idioter.

Det er greit at

jeg er tørst, fordi...

Å drikke uten medskyldige fortjener tortur.

Og gå...

Du må være dehydrert for å

gå med på å skåle med en

slik klikk av kjeltringer.

Kom igjen, du har godt land...

du okkuperer ikke runde bord eller noe.

Det er ikke det som får deg til å spise.

Dag etter dag,

korn etter korn, - det er ditt behov.

- Du

tilsatte arsen, ikke sant?

Bare der, Jeg kan ikke lenger skille farger.

Du står overfor et

avgjørende valg, Petrok.

Hvem ... vil du ... være?

Kom igjen!

– Hilsen. - Eh? Men...

Endelig,

Mehben, drar du?

Litt! Hvis eventyret kalte meg, Jeg ville dra.

Fordi jordbruk...

er det ikke et eventyr? – Liggende på

din jord et steinkast fra

bygda, hadde vinteren kastet

frost og dugg på ditt ydmyke ansikt.

Du er død, min pegu.

Å, det er for ille.

- Bra. Carmelide. - Rundt bord.

- Men, men... - Men...

mellom jakten på gral

og gjødsel, hva velger du?

- Gjødselen. - Godt gjort!

Mehben! Du kommer ikke til å forlate meg?

En fantastisk fremtid

venter oss på landsbygda!

– Jeg foretrekker ridderlighet! – Uten å tulle,

hva venter du på for å ta 3 calbarer og stikke av?

Uten å vite hvor du skal

dra og hva som venter oss?

Puh.

Mehben!

Ikke gå!

Bryllupet vårt er ferskt som ost!

Det går, det kommer.

Om mindre enn 5 år kan

vi regne med en pensjon

på 65 solidi halvårlig!

På et minimum!

Lord Lionel!

Godtar vi dette elementet?

– Hvem kom med dette? - Delegasjonen til Carmelide.

- Her...

- Lord Léodagan, er det alt du fant?

Du ba om gjenoppretting.

En bit av gulvet - truffet av

lynet? – Tuller du? Det er forkullet!

Klart det tok lyn!

Det vil svekke det hele.

- Å... - Vel, vel...

Rotet ditt er

vaklevorent, men det

er "vårt" styre som svekker det?

Stopp skytingen din!

Lord Hoël, du erklærte ikke

representanten for Armorica-delegasjonen.

Men jeg er helt alene i min delegasjon.

Din delegasjon må velge en

representant ved håndsopprekning.

Hoël d'Armorique.

Hoël d'Armorique.

Bør vi plassere

brettet hvor vi vil?

Ja, men raskt.

La oss skynde

oss, vi må begynne.

Ikke alle kom.

– Venter vi ikke begge deler? - Begge?

Hvilke to?

Coquinet og Rouspéton?

Perceval og Karadoc?

De stekte hverandre.

- Perceval forlot seg selv.

– Hvorfor er ikke far her?

Ingen for

landet Vannes?

For Wales, der er Percivals

bror, Lord Lamorak.

Perfekt. Ikke behov for mer.

Min slappere bror som

vet hvor, jeg

representerer et

engasjert Wales, et bekymret Wales.

Vi bryr oss ikke!

Um... Ok.

Sett deg,

vær så snill.

Vent, gikk jeg glipp av et kapittel?

Er ikke Arthur Pendragon presidenten?

For en suppe!

Det liker jeg ikke!

Vi skal ikke forklare alt igjen.

De som ikke får noe kommer seg ut.

- Hvis det er det, kommer jeg meg ut. - Det samme.

Først av alt, en rask

runde ved presentasjonene.

Vi bryr oss ikke!

Et symposium av rare! En konferanse av ass!

Her er presentasjonene.

Du har litt mot til å

så splid på møtet ditt!

Å dukke opp når vi kjenner hverandre som griser?

Som griser? Halvparten av dem har jeg aldri sett ansiktene deres.

Sist gang var ikke

denne født engang.

En liten kjole ved det runde bordet, Lord Trevor!

Han sa at jeg ikke var født.

Hold godt fast. Du får oss til å se ut som rare.

Ingen presentasjoner?

Nei!

- Nei! - Nei!

Nei!

Hvis alle ikke bryr seg

om noe, la oss gå

direkte til hovedemnet

for dette første møtet: oppdrag.

Carmelide-delegasjonen...

er imot.

mot ? Allerede? Men mot hva?

Mot oppdrag.

Vi har passert alderen.

Mot oppdrag? Hva gjør vi her da?

Kong Arthur krevde alltid

at ridderne hans skulle

bevise sin verdi med en bragd.

Han må bare være der!

Vi, de eldste, vi er

lei av å gå til kull.

Noen har fortsatt mot til å møte farene.

Sønnen til Lot av

Orcania,

forræderen, kan snakke slik?

Orkanerne utenfor, begrenset til sine medarbeideres hjemby!

Ja!

Han samarbeidet ikke.

Jeg er den første til å

si at faren min er ynkelig.

Socra fra Irland, anti-samarbeidspartnere? Kechatars datter?

Respekt for en avdød suveren.

Det var for Lancelot!

Ja! Men det er fordi han forvekslet ham med en annen fyr!

Lots sønner, som steinsopp, hvis vi

ser en, er en annen ikke langt unna.

Å!

Jeg beviste min lojalitet til Arthur under Kamelott som holdt på å falle fra hverandre!

Jeg nekter å bli assimilert med min useriøse far.

Ikke bruk magien hans lenger.

Det er nok!

Vi vil ikke oppnå noe i dette klimaet av motgang.

Hei, hei.

Ååå!

Tusen unnskyldninger,

mine krokinetter, Aquitaine-Kaamelott

var ingen piknik.

Men så der, ærlig

talt, karmelitten, hva.

Hvor er neste gang? På Nordpolen?

Det er flott her.

Armorica er også langt unna. Gaunes var mer sentral.

Så... Jeg tok med min lille utklippstavle.

Som jeg ble fortalt.

Et ganske lite bringebær, der.

Å, hei... Noen

kjenner jeg, andre ikke.

Jeg vet ikke hvem som fortalte meg det, er det en ny sønn av Lot?

Hvor er vi med denne historien?

Det er nok!

Det sa jeg ikke uvennlig.

Det er et sted for fred – og dyd.

- Rumpa mi!

Ikke tving meg

til å ekskludere!

Jeg har inntrykk av at... Jeg

gjorde et rot av deg. Hvor var du?

På oppdrag.

Hva sto det?

Det sa drit.

Det er ikke stemt over det.

Jeg innrømmer at jeg for min

del ikke bryr meg mer enn det.

I søket er det parameteren farlighet.

Round Table uten et oppdrag?

Du fornærmer

den ridderlige ånd.

Jeg har ikke tid til å vrikke på

rumpa for enken og den foreldreløse.

Kongene i en by kan ikke oppføre seg som dukker.

Jeg antar at vi stemmer ved håndsopprekning.

Hvem er for det?

Vi kommer aldri dit.

Jeg har nesten vondt!

Jeg trodde aldri gudene skulle komme etter deg.

De angriper det jeg holder kjært.

Snakker du til meg?

Mellom gardinørene og tyggingen...

jeg skal...

Hvordan?!

Jeg skal prøve å gjøre en innsats.

Venter du på forsterkning?!

Jeg skal gjøre en innsats!

– Ah, skal du gjøre en innsats?! - Så.

Drepe Lancelot?

Puh...

Vel, beklager.

Jeg trodde du

snakket om det!

Jeg beordrer

deg til å

gjenopprette roen.

Vi må innføre

sanksjoner!

Jeg tok navnene, der er alle.

Selv jeg er der.

Etternølere?

- Faen. - Stillhet.

Stillhet!

Stå opp

foran kongen.

Det nye runde bordet,

repatriert fra Gaunes.

Og alle

elementer lagt til av alle, slik du ba om.

Bord, dørstykke, sitter

på en gammel stol...

Som du ser, platen

er snart ferdig.

Sire, du bærer

ikke Excalibur?

Perceval og Karadoc er ikke der?

Jeg stilte det samme spørsmålet.

Våre venner, hvordan kan jeg si...

De ropte til hverandre.

Så. Vi var inne på det

vanskelige temaet oppdrag.

Vi skal ikke lyve, vi var på grensen til splid.

De yngste er entusiastiske, men for andre,

- gå på eventyr... – Hvis unge mennesker

ønsker å lage sine såler, bra,

men vi, statsoverhoder, eventyr...

Jeg er enig i Lord Léodagans bemerkning

av Carmelide. selvfølgelig,

et statsoverhode, en hertug gjorde det absolutt ikke

ingenting igjen å bevise.

Etterpå, i eventyret,

det er egentlig ikke flere statsoverhoder, av riddere,

av bønder.

Verken ung eller gammel, dessuten.

jeg er enig,

dette runde bord, kan vi

bruke den til å styre,

å ta stilling til lover.

Kongedømmet Logres trenger styring... absolutt.

Men etter det han gikk gjennom,

den tyranniske regenten til Lancelot,

Ville han ikke være spesielt mangelfull...

inspirasjon?

Av følelse, til og med?

Hvorfor skulle vi dra

på eventyr?

Vel, fordi vi... vi ville prøve å bevise

det livet,

det virkelige livet begynner

hvor vi slutter å vite det.

Alle barn som krysser bekken

i enden av hagen selv om han aldri turte det

er statsoverhode

hundre ganger legitim,

fordi...

det uutforskede er hans rike.

Han er den ubestridte lederen

av en stat som ikke tilhører den,

fra et hemmelig land

hvor han er den fremmede,

men som bare eksisterer for ham.

Et land av følelser.

Etterpå gjør kongene, statsoverhoder

risikerer du plutselig å ikke være noen lenger?

Og å krysse denne bekken?

Beveg åsene

og de nye engene

hvor motstanderne skal oppstå

og de nye allierte?

Ta med tilbake fra eventyret deres noe som kan...

gjenopprette følelsen?

Vil de bli riddere?

Fortell meg det.

Hvem skal på eventyr?

Nei, jeg...

- Hva? - Han fikk meg.

Skal du på eventyr?

Nei, jeg rekker opp hånden.

Vi drar egentlig ikke.

Men nei.

Far?

Utrolig!

Slående.

DU?

Har du ikke sett...

Hva da?

En enorm...

Hva er det...

at dette...

nytt triks du har

laget for oss?

– Jeg mottar veldig lite. - Ah bra?

Arrangerer du ikke små boms-piknik?

Hvit rustning,

svart magi.

Hadde du ikke, før

Arthur kom for å

ødelegge Kamelott og

satte deg på flukt,

prøvd å gjennomføre en liten...

rekonvertering?

Har du gitt opp ideen?

La oss si at jeg...

Jeg prøver ting.

Da jeg flyktet, kunne jeg ikke ta noe fra jobben.

Jeg savner ham...

Du går glipp av mange ting.

Starter med...

en instruktør.

Jakten... etter den... opaliserende dragen.

Dette er

fullt av løfter.

Som tittel gir det

deg lyst til å søke selv.

Er det noen igjen?

Det ville bare være én

igjen, Sire, bare én i alt.

Det er mulig.

Men vanskelig å verifisere.

Vi foreslår å: gå til de iskalde

landene til den opaliserende

dragen, sjekke at den er i live...

Beskytt den mot smuglere.

Men vi kan ikke gjøre noe for hans

etterkommere hvis han er den siste av arten hans.

Hvis det er en kvinne, ja.

Hva mener du?

De kan legge egg - uten en hann.

- Enda bedre.

Med litt flaks...

– Vi skal beskytte henne til hun legger egg. - Det ultimate oppdraget.

Gudene beskytter oss.

Ledsager, skynd deg.

La oss dra til den opaliserende dragens land.

Å herregud!

Veldig søt, den foufous.

Beklager, Sire.

Vi ville ikke dratt

uten din velsignelse.

Det er bra.

Det er bra. Det ser bra ut.

Så snart vi legger til drage...

– Du skal heller ikke lukke deg. - Absolutt.

Vanskelighetene å forvente...

Bortsett fra, selvfølgelig, - kulden.

– Ja, det er sant.

Ikke å bli neglisjert.

- Dekk deg til. - Så.

- Bedre å si det to ganger. - Men ikke 3.

Dragesmuglere skiller

seg fra krepsesmuglere.

Du risikerer å falle

på...

– Vi skal triumfere over disse skurkene!

Vi er ikke redde for noe.

La oss skynde oss, veien

er lang, stolte kamerater!

Måtte gudene beskytte oss.

Jeg trenger 2-3 elementer.

..

å starte...

Trenger vi alt dette?

Under jorden hadde vi mindre.

Det gjør du ikke. Du hang rundt fra morgen til kveld.

Men under jorden er det

ikke mulig å ikke være utstyrt.

Og oljekolbene og

dobbelspaden mangler.

Vi kan ikke bevege oss.

- Heller ikke bøy kneet. - Ingen spør deg.

legger jeg til

at våre magiske sanser

kan bli forstyrret av dette utstyret.

Det er ikke min sak.

Du drar med La Drille.

Vi låner den til deg.

Når han er ferdig med å ta vare på terrinene.

Han vil ta

ledelsen.

Og til syvende og

sist er det bare én sjef.

Meg.

Ellers dumper jeg deg

under og du kommer videre.

Ok, er det det? Skal vi sette opp for denne kvelden?

Minutt! For en gangs skyld klarer vi noe annet enn limonade!

Hva vil du gjøre når jeg er ved det nye runde bordet?

Men det var i går, møtet i det nye runde bord.

Hva ?

– Du har ikke vært der? – Det er ikke sant!

Når du leser avisen, du fortalte meg aldri om gårsdagen.

Å? Glemte jeg å angi datoen?

Å! Han gjorde det med vilje.

Så du går ikke dit.

La ham komme seg ut av det også.

Jeg er ikke sekretæren hans.

Gode Gud, De distribuerte

oppdragene og jeg forklarte 3

trevlete gamle mennesker hvordan man graver tunneler.

- Ikke angrip oss. - Eller vi elektrokuterer nesen din.

Ville ikke den beste

måten å unngå denne typen

skuffelse være å lære å lese?

– Ser ikke noe kritikk der. - Eh...

Du, vær forsiktig.

Jeg forstår allerede ikke hvem du er.

En stinkende jente ber om å få se ridder Karadoc.

En stinkende jente?

Hun sier hun

kjenner ham.

Jeg kjenner ingen som stinker. Bortsett fra Knight Perceval.

Det er borte. Vi har en tjeneste å forberede.

Jeg drømte om deg!

– Jeg drømte om deg, det er et tegn! – Det er nok, ro deg ned!

Trampen som tror hun er Lady of the Lake.

Det kommer ikke inn i

etablissementet hvis det stinker.

Hele klientellet ditt stinker.

Jeg gikk ruten fra Excalibur rock!

Jeg klarte ikke å vaske meg.

Kom deg ut!

- Hun vil ikke. - Hun er sterk.

Og hun stinker.

Du var på en øy, med

fontener, en synkende båt!

Det er en forutgående drøm!

Jeg har også forberedende drømmer,

med nedslagsfeltet

som stikker om 1 time, og ikke et klart bord.

Det er drømmer, vi bryr oss ikke. Denne, nei.

Akkurat nå har jeg en drøm. jeg innrømmer.

Alltid det samme.

Under vann, en synkende båt.

Det er et budskap fra gudene, det er sikkert.

Der ser du meg

i filler som klinger, det var ikke alltid tilfelle.

Tro meg, Jeg vet noe om guder.

Den jævelen Arthur plantet på nytt Excalibur, skjønner.

Han sviktet oss alle.

Du, meg, folket, gralen.

Alle.

Men du,

DU,

du har et oppdrag.

Jeg vet ikke hvilken.

Men du har et oppdrag.

Godt.

Gitt ansiktet ditt er du en av dem som ikke vil dra.

Å ja, Sire. Vi hadde et oppdrag

- det mest spennende. - Finn

Yvain, løvens ridder, som vi ikke har noen nyheter om

- i 10 år. – Det var perfekt

for oss.

Nye riddere på jakt etter en gammel.

– Det var så vakkert. - Det var ikke verst.

Redd en ledsager, det bærer.

Men er du ikke redd for at

han blir... vi vil ikke ha det...

Død?

– For eksempel.

- Sire, han er for smart.

Vi tror han er død.

Noe som ikke hindrer din søken.

Det er ikke så enkelt.

På grunn av en viss

personlig søken til Lord Trevor.

En personlig søken i

tillegg til kollektivet?

Det er hva,

- din personlige søken? - Drep broren hans.

Hva ?

Drep broren hans

Lucan, Blekksprut, her.

Hans andre bror, Bédéver, som

overtok onkelens gård, og

halvbroren Géran som erstattet ham,

har det bra med dem. Men Lucan, ingenting å gjøre.

Han vil drepe ham.

Er du en hammer? Hvorfor er det det?

Fordi han irriterer meg.

- På grunn av sverdet. - Nei.

Er ikke det sverdet?

- Nei! – Vi smidde et vakkert sverd

for Lucan i bildet av en blekksprut.

– I forhold til totemet hans.

-Og Lord Trevor har bare en liten kniv.

Så, - han vil drepe ham. - Det er ikke derfor.

Å vite at jeg bare har råd til denne drittklubben.

Hvis jeg glemmer det et

sted, finner jeg det i

peisen, forvekslet med en vedkubbe.

Så fløyte, faen.

Tilgi.

Lord Trevor, alt

dette er grotesk.

Vi ser ut som idioter foran kongen.

Du ser det uansett.

Den andre gangen, han lagde noe å spise til oss.

Jeg spydde i 3 dager.

- Bare meg. - Jeg også.

- Jeg gjorde ferdig tallerkenen din.

- Lord Trevor, er det ingen måte å få deg til å gi etter?

Alt dette hindrer deg i å

dra på eventyr sammen.

Jeg vil at vi skal ut på eventyr sammen.

- Med Lord Lucan? - Selvfølgelig.

Du vil ikke drepe ham.

Vel ja.

Du må gjøre en splittelse.

Du vil ikke kutte det.

Jeg har ikke det å bekymre meg for heller.

.. Del opp det du vil, og kom

tilbake når du har spesifikke oppdrag å tilby oss.

Da vil

halvparten av

dere

trevorianere gå på jakt etter Lord Yvain.

Den andre halvparten, lucanerne...

- Vel, mitt ord... - Finne seg selv uten et oppdrag.

De eneste 3 grisene ved bordet som ikke vet hvor de skal gå.

- For en kniv. - Nei!

Men ja!

Du føler ikke at du må gjøre det umulige.

Du er ung, et godt

utført oppdrag, en fare,

en reise, en antagonist,

bam antagonisten. Og ferdig.

Vi har sagt det igjen og igjen:

eventyr, ja; unødvendig risiko, nei.

Kom igjen, kom igjen.

Hei, Sire.

For en pittoresk innkalling.

Du må innrømme at den har en viss karakter.

Du tror kanskje du ikke ville være i stand til å se oss i det fri.

- Det er det, ja?

– Harme plager deg lite. - Det...

Og det er din ære, Sire.

Jeg er ikke fra tispene

som jaget deg i Arabia.

Kanskje fordi det ikke er din sektor.

Det fungerte.

La oss være klare: Jeg ansetter deg fordi

du er best, ikke fordi dere er vennene mine.

For å være best må vi

kanskje jobbe i et vennlig klima.

Så her er det...

Jeg sender deg til Orcania for å

bekrefte at Lot og hans

samarbeidspartnere ikke har kommet

hjem i hemmelighet, for å lage en plan for å drepe meg.

Hmm...

Du har grunn til å tro at...

Jeg har grunn til å tenke, ikke bekymre deg.

Jeg vil ha diskret.

Å!

Er du redd for å ha en føflekk ved det runde bordet ditt?

Hvem advarte orkanerne?

Det sies at 2

sønner av Lot er på laget ditt.

Jeg hater sladder.

Så, er det ja eller er det dritt?

Sire, vi setter pris på din tillit

til oss og din manglende evne til

harme, men en dusørjeger er ikke en spion.

Jeg sa til meg selv at du likte pengene

nok til å utvide statusen din. Nei?

- Ja. – Ja, ja.

En tredjedel der, to

tredjedeler på vei tilbake.

Så selv om forsvinningene

dine ikke ville opprørt meg

mye, pass på ansiktene dine.

Og du, Sire? Tar du hensyn til ansiktet ditt?

Det er sant. Du er redd for at noen

planlegger å drepe deg, og du er der,

i skogen, - om natten... – Uten livvakt.

Du skal til Orcania, blant fangehullene.

Vi, blant fangehullene, vi går... ubemerket.

Vi blander oss i mengden.

Uoppdagelig.

Dette er innkallingen, at du måtte lese meg.

Percevals bokstaver, jeg

slo dem med en liten hammer.

Det tar 2 minutter.

Jeg vil ikke kaste bort 2 minutter på å høre på en tosk

som ønsker å være smart om å gå på et oppdrag uten meg.

Jeg bryr meg ikke om brevene hans.

Og han er ikke i

min betente drøm.

Ikke i min heller.

Ah!

Det stopper deg ikke fra å lese den.

Et stykke mugnet kjøtt er festet til brevet.

Men skru det opp.

Kom igjen, la oss lese den. Det kan være et ord for deg.

Jeg har et ord til ham. Gjett...

Kanskje han beklager.

- Pfff... - "Kjære alle,

bortsett fra den andre store fasanen ...

Jeg dikterer dette

brevet til en snill

dame som selger

andefett på markedene,

og egg, og hvem vet hvordan man skriver.

Og and,

hvilken kvalitet and.

Jeg spiser godt, og jeg

kommer snart tilbake med gralen.

Fortell Karadoc at hvis det handler om å lage

et lag med eikenøtter, så gjør jeg det alene.

Jeg spiser godt.

Jeg sender ikke ofte brev, fordi folk som

kan skrive, de sier at de ikke

har tid og setter hunder etter meg.

Beklager for fet skrift på brevet.

Jeg bandt et

stykke god and for deg.»

Ah!

"Perceval, ensom og forbudende ridder."

Har du ikke noe mer overbevisende?

Mer overbevisende?

- Vel, det er sverdet mitt... - Det er kjipt, sverdet ditt.

Stil er ikke din besettelse, men likevel.

- Min fiende har et sverd. – Akkurat.

Motsette deg det med noe mer overraskende.

Og muligens, hvis det kunne

skremme folkemengdene litt...

Hva vil du motsette deg et sverd fortryllet av guder?

En rake.

Jeg kommer til å

skremme deg med dette.

Lancelot, The Raker of Darkness.

Du må føle det.

Jeg føler det ikke.

Legg noen av dine der.

- Kaste våpen?

Se. Hva om jeg kastet rundt meg noen magiske honningkrukker?

Så synd at du ikke

tar dette litt mer seriøst.

Ja.

Far!

Far!

Far!

Faen, kommer du noen gang til å høre på meg?

Ban de Bénoic.

Hva ?

Kjenner du ham? Endelig, visste du det?

selvfølgelig, hvem

kjente ikke King Ban?

- Selv faren min hører ikke på meg. - Oppmerksomhet,

det er ikke så enkelt.

Faren din, da han levde, var

veldig sta og fremfor alt veldig dum.

Den verste kombinasjonen.

Veldig dumt?

Fryktelig.

Legendarisk.

En dag tok han imot en

fønikisk general her, og

fyren sa til ham: «Ban, fra

i dag, din festning er min festning.

Her er jeg hjemme."

Faren din svarte:

"Åh? Jeg visste ikke."

Og han gikk og pakket.

Hans krigsherrer må ha

fanget ham i

skogen, ellers ville han forlate hytta.

Så, stor

idiot?

Eh?

Kom igjen, ikke kast bort tiden din på dette.

Men hvis jeg kunne...

- Gjør ham til en alliert. - For vanskelig.

Det vil kreve et nivå av kontroll som du ikke har.

Stikk i stedet denne

i bakken, og tegn en

stor sirkel rundt den.

En sirkel... Så jeg advarer

deg, jeg har gått en million

sirkler – og ikke én har fungert.

- En sirkel vil

fungere, men ikke med en

pinne, selvfølgelig, med fingeren.

Kjøtt og jord.

Kjøtt og jord.

Ærlig talt,

savner du ikke eventyr?

Ingen måte.

Jeg skriker etter posten, men jeg bryr meg ikke om det runde bordet.

Du er så på et eventyr.

Alt dette skal behandles som en

idiot. 10 år under jorden, ikke en takk.

Og så, ærlig talt,

har vi våre små retter.

Våre små pølser.

En fei ved middagstid.

En titt på modningen av oster.

Og på grunn av en enkelt undervannsdrøm, bør vi gi opp alt?

Bare en, nei.

Hver kveld.

La oss sette.

Jeg går under

vann, hva gjør jeg?

Jeg vet ikke.

Jeg kommer under vann, jeg spør hvem?

Jeg vet ingenting om det.

Men jeg er ganske sikker

på at det er Middelhavet.

Hvem er Middelhavet? En trampvenn?

Hvem tror hun hun er?

Cleopatra, Agrippina maior?

En mann av min vekt, hvis jeg

beveger meg under vann, det er tyvegods.

– Og ikke den lille. – Du drømmer om det også.

Slutt å være dum.

– Du vet det er viktig. - Nei.

– Det er bare en drøm.

– En gang drømte jeg at jeg var en ørkenrotte

som satt fast i en sko, dryppende salat.

Så drømmer er

ikke alltid viktige.

Denne, ja.

Det kan ha en kobling med...

med hva? Vi hører ingenting.

Ikke gjør ham forbanna.

Ikke ta meg

for en tosk.

Du tuller med oss.

Forutanelser, Det er ikke presist.

Den veileder deg, og du klarer deg.

Jeg vet

ikke mer, bare at det

handler om Middelhavet

og det handler om fontener.

Fontener?

Hva annet?

Ja, fontener.

Tre fontener, virker det for meg.

Vel ja, det er vagt.

Jeg gir deg min ærlige mening,

den kan ha en kobling med...

Det begynner igjen!

med hva?

Med gralen.

Lords Trevor og Rostan, mine venner

fra Knight of the Lion-oppdraget...

- Håper han ikke døde. – Vi er ved en gaffel.

– Hvor skal vi? – Hvor enn vi vil.

Vi har ikke den minste anelse.

Null anelse?

Null, null.

Plystreskinn, min prefekt.

Men sist gang du så Yvain, sa han noe?

Ja.

Det er mer enn 10 år siden, og det føles som om det var i går.

Han sa til meg: "Livet, Lord

Gawain, er som mangold.

Bladet er ofte hakket

som spinat; kortet på

sin side, spises kokt,

stekt eller som grateng."

Lord Trevor?

Hvorfor denne veien?

Lei av diskusjonene,

vi må gå videre.

Livlig kamerat.

La oss følge ham, Lord Rostan.

La oss satse på vår unge venns intuisjon.

Vel, uansett...

Ikke vær så sint.

Vi lager ikke oppstyr, vi er ledige.

- Jeg er sint. - Å, pfff...

Jeg har ingen misjon, Jeg skuler.

- Kanskje det er vårt oppdrag. - Hva? Ingenting galt?

Overvåk det runde bord.

Vokte hytta mens de andre blir helter?

Jeg leter.

Som gudene ikke veileder oss.

gudene, vi vet hva de vil.

De spurte Arthur, og Arthur gjorde det ikke.

Drepe Lancelot?

– Er du gal?

- Vi leter etter et oppdrag, det er en.

Det er ikke vårt.

Vår... Det er et bud fra gudene, alles søken.

Klarer vi utfordringen med å møte Lancelot?

Vi er tre mot en.

Det er sikkert, hvis vi vrir på det...

Ah!

Og de andre, med ridderen-mine-to,

vil se ut som en gjeng med store halliker.

De leter etter en fyr

som alle er interessert i.

Enten blir vi her og er

slackers på Round Table, eller

så kjøler vi Lancelot og vi er helter.

Nei, stopp...

Stopp... det er greit.

Å!

Plager du bagasjerommet?

- 2 sekunder. - Ingen forhastede eventyr.

Jeg advarer deg, hvis vi ikke kommer

til båten i tide, drar vi ikke i dag

- jeg flyter ikke om natten. - Vent!

Vent på meg!

Vent på meg!

Vent på meg!

Jeg blir med deg.

- Hvordan da? - Hvis dere er 3,

- prisen endres. - Og virksomheten din, du

bør ikke gå bort fra den...

Du vil tro meg eller ei...

I morges står jeg opp og spør: "Hvor er de to kjeksene mine?"

"De dro på eventyr."

Så der, verken 4 eller 12, 2 underbukser i

vesken, og jeg dro som 2 fiser som raste.

Ja, ja, jeg ga

instruksjonene mine.

Jeg har betrodd nøklene til mitt

dyrebare etablissement, en

uinntagelig bastide gjenoppstått fra

sin aske, evig tilfluktssted for den trette reisende.

Du kommer ikke til å gå og

hente all æresbevisningen

mens jeg er travelt opptatt

med alle trampene i området. - Vent!

Vent på meg!

Hva gjør hun der?

Hele regionen – dukker

opp? – Alle grisene?

– Det er deilig å skli diskret unna. – Nei, ikke så mye.

Jeg reiser meg, ingen.

Du må stå opp tidligere.

Venter du fortsatt folk?

Du drar ikke uten meg.

Og hvorfor ikke?

Jeg ga deg ledetråden om Middelhavet.

Men nå

at vi har det, hvorfor skulle vi ting

- ansiktet ditt? - Jeg kommer!

Vent, Middelhavet?

Hvis du vil komme dit før det blir

mørkt, vil du ikke slappe av.

- Ah bra?

- Hvordan da? Vi er enige om at Middelhavet ikke er havet rundt øya Bretagne.

Vi vet ikke hvor hun er.

Så vi går mot

havet vi kjenner.

jeg har navnet, men jeg ville ikke vite hvordan jeg skulle gjenkjenne henne.

Ikke begynn å fingre.

Hva gjør det? 2 dager til sjøs?

Eh? En og en halv måned, Jeg fortalte deg det.

Men vi trodde du sa det for

å rettferdiggjøre prisene dine.

Trodde du det

var i 2 dager?

Jeg burde ha økt det.

Kom igjen, mine små griser.

Til båten.

En og en halv måned?

Hvis det er for mye, gå tilbake til oppvasken.

Jeg blir med deg!

En og en halv måned med deg på flåten...

Du vil skille mellom ropekampene

eller jeg kaster deg ut.

Kom igjen.

SÅ ?

Vel, ingenting i det hele tatt.

Denne dritten fungerer ikke.

Ubrukelige bordeller,

- Jeg kjenner en! – Du steker ikke.

For siste gang: ovenfor

er det en svekket festning.

Hvis vi roper for mye, vi skal ta det hele med ro.

Det hele er borte, umulig å passere.

Forsikre meg, maskinen din sier ikke at det er sånn?

- Nei. – Vel, glad igjen.

Svart voks.

Svart?

Hva betyr det?

At noen tok denne trappen og

lyste opp med et makabert stearinlys.

– Makabert? - Makabert.

Stoppe.

– Det er ikke nødvendigvis det. - Som du ønsker.

Mer voks.

Vi må fortsette...

der borte.

Denne veien? Selv en anorektisk rev kan ikke bestå!

Du hammer!

Å! Hvordan du snakker med Conle the Famous!

Respekter kjendiser.

Dine munner.

Det er ingen luft. Blås flammene ut av hjelmene.

Lampene vil være nok.

Jeg tar veddemål: vi har reist

en fjerdedel av veien totalt. Bom!

Søsteren min, for en

irritasjon. Kvartalet...

Det kan jeg ikke si. Vi går i godt tempo,

- men...

– Så denne stablet

spetten må være denne.

Sanddynefeltet,

her er vi.

Uten tvil

er vi her.

Den blå prikken er

ikke utgangspunktet?

Ja, vi er rett ved siden av.

Og ankomstpunktet?

Vil du visualisere ankomsten?

Er ikke dette nyttig for å måle fremgangen vår?

Ingenting kunne vært enklere.

Om reisen...

Vi er ikke der.

Nei.

For å sjekke, men vi har ikke reist en hundredel av reisen.

For ikke å snakke om veien tilbake.

Når jeg tenker på det, håper

jeg at jeg ikke bruker for få sko.

Puh...

Det er forlatt, greia.

Hei, borgerskapet!

Vi er en gruppe

uheldige reisende!

Tre stakkars tapte skurker, overrasket av natten!

Deg.

Vi ber om gjestfrihet!

Godt.

Vi går for lureri, du kommer ikke til å støte dem ved inngangen.

Det er ikke for dem, det er for deg.

Ved den minste fjert

får alle et slag i rumpa.

Hva galt fis?

Jeg vet ikke ennå, overraske meg.

Hold deg i hagen.

De rike destabiliserer

meg, så med to dukker...

Jeg jobber alltid alene. For hva?

Jeg kjenner meg selv.

Jeg har ikke tålmodighet

til å takle drittsekker.

God kveld, god kveld.

Vi skal skitne dere alle sammen.

Overrasket av natten.

Vi dro litt sent, og bam.

Stor feil.

Feilen er å tenke på at du er trygg her.

Er du hjemmefra?

Fra familien til

kong Lot, kanskje?

Jeg giftet meg med hans tredje søster for 21 år siden, for økonomisk vinning.

21 år som

jeg trives med.

Disse store, veldig

tunge bøkene, med

belysninger åpner du en,

plasserer kjønnsorganene

i midten og lukker med

et skarpt knips, 5 ganger om dagen.

Vel, for meg er det

det som er ekteskap.

Hva skjer med deg?

Vi er virkelig blant de borgerlige. Jeg føler meg ikke bra.

Spis det du fikk servert og oppfør deg selv.

Skal vi vise respekt for kong Lot?

Han er utestengt.

Utestengt siden ødeleggelsen av Kamelott.

Hvis du liker vakre mennesker, vi vil gi deg noen.

Forvent grateng.

- Grateng? - Lots kone.

Ekskona. Han brøt opp før han gikk i eksil.

Anna av Tintagel.

Halvsøster til kong Arthur.

Akkompagnert av hennes 3

dumme svigerinne, inkludert min kone.

Faen, Arthurs halvsøster...

Men du møtte Arthur personlig.

Det var utendørs.

Du tåler ikke borgerskapet, men bare innendørs.

Natten faller på.

De kommer.

De sover om dagen og irriterer

verden om natten. Som mygg.

Tre tapte reisende, overrasket av natten.

Tusen takk for gjestfriheten, Lady Anna.

Hvordan vet du hvem jeg er, hvis du er fortapt?

Vel, eh... jeg...

Det er denne Herren som

forklarte oss hvem

forsynet hadde ført oss til.

Vennligst fortsett

med måltidet.

Jeg føler meg dårlig, jeg kommer til å falle med ansiktet ned i brystet.

Si noe, en høflighet.

– Du vil vekke oppmerksomhet. - En høflighet?

Liker ikke vennen din viltkjøtt?

Hjorten? Tuller du? Jeg elsker det.

Jeg ville spist det i ræva på en dritthode.

Wow.

Bønnene er møre...

Du tilsetter en skje lime i vannet, ikke sant?

Tapte reisende...

Hum!

Hei.

Er det du som ler?

Hvordan?

Det har fniset i 1 time. Driver du

fjærkrestand? – Er du en hammer?

Du kan se at jeg kommer.

Vi bryr oss ikke, rotet kommer fra deg.

Der.

Hva skjer?

Er det et perlehønetreff i ditt område?

Det ville nesten minne oss om den gamle Kamelott.

– Du som ikke hadde smak for noe lenger. – Jeg bekrefter, spesielt det.

Så hva?

Og så, shit. Så.

Jeg vil ikke diskutere det, heller ikke diskutere det med deg.

Overraskelse!

- Jøss. - Ja.

Jeg fant dem til deg.

Det er fint, men jeg var ikke ute etter dem.

Selv om det

gjør meg glad.

- Oss også. - Vi er glade.

Ville det vært mulig å moderere

volumet på gjenforeningen?

- Hør, det er greit... – Nei, det er ikke greit.

Hold kjeft, ellers slipper vi muttene løs.

Jeg jobber for rikets fremtid.

Jeg drakk litt

for moro skyld.

Kom - med oss. –

Ikke stå i midten.

Kom igjen! Men for en dust.

Vente.

Hva har du egentlig i tankene?

Arvingen.

- Arvingen? - Hva?

Jeg kan ikke stimulere

deg, så jeg inviterte

tidligere elskerinner til

å hjelpe deg med å oppnå dette.

Selv om vi plukket opp, - siden den gang.

- Men mindre enn ham.

De er i alle fall klare

til å bære arvingen i

mitt sted, og overlate

ham til oss når han blir født.

"Bære arvingen"?

Hvilken micmac har du designet?

– Vi bidrar i jakten på gralen. - Vi gjør en tjeneste.

Selv om vi ikke forstår hvorfor du ikke har det bra.

Hvorfor klarer de seg ikke, det er forfedres gåte!

Så hva annet

har du funnet på?

Jeg finner ikke på noe.

Hele romersk historie er full av

disse snerten.

1 av 2 Cæsar er ikke den sønnen vi tror han er.

Det viktigste er arvingen.

– Disse kjeftingene har

satt linjer med idioter til makten.

Etter Lancelot, ingen Caligula.

Så ære din dronning, i

stedet for å få en kikkert.

- Jeg ba ikke om noe. – Det er jeg som spurte!

For siste gang er det

ikke du som er problemet.

Det er meg. Du er ikke

mindre stimulerende enn dem.

Men vi har din mors - og din tantes -

lille magiske hetteglass.

– Det er litt irriterende, dette hetteglasset.

Vi trenger det ikke.

Men vi er mindre gamle enn deg.

Av alle gudene. Så hvor har vi nådd?

Selve himmelen er invadert av trollformler.

Helt grønn himmelsk røyk.

Heks, hex, hex.

Vi skulle aldri ha forlatt kongeriket.

Vi er ingen match.

Ikke start.

Husk ordene til Arthur: hvis man er i

stand til å møte farer, ikke noe eventyr.

Hvis vi dør, ikke noe eventyr.

La oss sette opp bivuaken. Føttene mine er kalde.

Her? Kulden har

lammet hjernen din.

- Vi er utslitte. - Sulten.

Frosne nougater.

Uten hvile kommer vi ikke langt.

Heller ikke hvis heksen i denne trollformelen faller på oss.

Hold kjeft. Ikke snakk om hekser.

- Du kommer til å ødelegge oss. - Mine venner!

Uenighet truer oss.

La oss fordoble vår årvåkenhet.

-

Moderer bestemorens linjer.

Bestemoren vil slå deg.

Eller gi meg en krukke med syltetøy?

Vi er ikke - riktig utstyrt.

- Jeg er så sulten.

Jeg ville byttet dere alle med blåbær.

Iagú!

Sant, Gareth.

Hvis ikke av sult eller kulde,

- vil vi dø av ulvene.

– Eller enda verre, av en satanisk

skapning som denne jorden er full av.

Hva sier kortene? Er den

opaliserende dragens land langt unna?

- Vanskelig å si.

- Herregud, ikke si at vi er fortapt.

Nei, det er vanskelig å si

fordi munnen min er frossen.

– Men vi bryr oss ikke så mye! - SÅ?

Det sies at dragen bor i denne

regionen. En ganske stor region.

Ved gudene, hva er dette?!

Kunngjøringen av vår slutt.

- Forbannelse! - Her...

En gruppe unge reisende.

Alt tapt.

Hvem er du?

En fangstmann.

Som deg 4.

Faribole.

Oss fangstmenn?

Del ilden din...

Jeg deler brødet mitt.

Så ungdom? Hvorfor

komme så langt hjemmefra?

- Du vet ikke hvor det er. – Vi

leter etter den opaliserende dragen.

Du svinger rett, du!

Storslått skapning.

Hvis det er noen igjen.

Selvfølgelig ja.

Jeg ble fortalt i går at den

ene flagret over hulen sin.

Hva ?

Trapper, det ville vært

feil av deg å konfabel.

Hvor er hulen hans?

Si at han er nær.

Plasseringen er kjent.

For noen få øre tar

jeg deg dit ved daggry.

Ville lykken endelig smile til oss?

Quarto, faen!

- Hva? – Min tunge er låst.

Hva i helvete betyr dette for meg?

Vi er blant de frostige. Det er vår siste natt.

Ikke kast bort det med å plage meg.

Alzagar!

- Alzagar! - Hva?

– De låste meg inne på rommet mitt. - Jeg også.

Døren min er låst.

Hva ? Faen, vi kommer ikke

til å vente til vi blir drept i søvne.

– Og Quarto, hva sier han? - Han sier shit.

Så.

Hvem jobber du for, -

stinkende tispe?

- Vi er tapte reisende, overrasket av natten.

Det var gitt, ikke sant?

Kanskje jobber vi, men

vi vil ikke si for hvem.

Fordi denne noen ikke

vil at den skal bli kjent...

ved et bestemt bord.

Et bord med en

ikke-firkantet form.

Det er mirakuløst at du

klarte å ha en ganske

hederlig karriere mens du var en så idiot.

Sendte Arthur deg?

Pendragons jævel?

Så folkens, noen ting virker

åpenbare, men det koster det

samme å formulere: er vi

enige om at jeg drar med dere?

Var vi ikke tre da vi kom?

Vel, vi er 3.

Ah, ved ankomst...

Jeg trodde den andre

fulgte etter, men han ble.

Ukontinerbar, denne maskinen.

Jeg sa ikke å ta det.

Å! Hva ? Nei, men...

Hva i helvete gjør du, pickle?

Hva i helvete er dette?

- Jeg vet ikke hvordan jeg skal lese. - Hva er vitsen?

– Det var sølvtøy. – Jeg så at det var

synd, jeg tok det jeg fant. Av prinsipp.

Papelard?

Kom deg i rumpa.

Slutt å krangle.

Du får det helt selv! Ikke stol på oss!

Arthur Pendragon...

send meg spioner.

Mine.

Hevn.

Hevn!

Hei!

Jeg vil ikke virke pushy, men du

må bestemme deg: hvor skal du?

- Vi har fortalt deg det 40 ganger. – I Middelhavet.

Du er der.

Etter havet, Herkules

søyler, og der, - Middelhavet.

- Ok, men...

Vi kommer ikke til å hoppe inn i kampen.

Du skal losse oss, skjev sjømann?

Jeg ber bare om det.

Men hvor?

Massilia? Syracuse?

– Thessaloniki? Alexandria? - Uansett.

"Uansett"?

– Kanskje ikke uansett. – Hva synes du?

Ikke noe. Hvis du betaler, Jeg tar deg med til Kina.

Er det bare penger som teller?!

Hva annet?

Og hva er din mening? Selv om det er verdiløst...

Bortsett fra de tre fontenene, Jeg vet ikke hva jeg skal fortelle deg.

Kanskje vi burde sove, - i håp om en ny drøm.

- Du bare slumrer.

Jeg leter ikke etter fontener mens du graver.

Så hva? Skal vi ikke snu?

- Vel nei.

- Hør, jeg legger til kai ved Portus Albus, vi trenger ikke lenger hakke.

Hvis det kommer til deg, så mye desto bedre,

ellers vil du bare fortsette. Etter å ha betalt meg.

Det er bare penger som teller, er det det?!

Jeg har allerede spurt...

Herregud, magen min!

Hvilket ubehag!

Jeg også, det klør, det er trangt.

Å, det er forferdelig.

Bare eleganse holder meg fra...

Forbannelse.

Vi spiste ingenting...

- Brødet! - Heks!

Jeg har ikke vesken min lenger!

Ikke jeg heller.

Denne dysenteriske tispa tok alle pengene våre!

Hva skal vi bli?

– Uten å kunne skaffe seg en reddik! – Vi skal dø!

Men nei, hun kan ikke være langt unna!

Stoppe!

Stopp, din varp som ville skjemme oss bort med dritt Brignolet!

Giften din virket ikke!

Resultatet er enkel tarmoverbelastning!

Du, derimot,

kommer til å nyte det!

Å ja? Vel, forsett, dere

jævla krypskyttere! Drep meg!

Å så død er ditt eneste mål!

Hva snakker du

om, slem kvinne?

Du kaller oss

fangstfangere, krypskyttere...

Du avskyr oss, vi,

Riddere av det runde bord!

Vi ankommer fra kongeriket Logres på et oppdrag for Arthur!

For å forsvare den siste opaliserende dragen.

For sent!

Den siste opaliserende

dragen er drept.

Massakrert? Er dette mulig?

Hvilken demon er skyldig i denne vanæret?

-Alfarn.

WHO ?!

Alfarn!

Alfarn?!

Dragedreperen!

Han liker ikke "krypskytter",

han synes det er nedsettende.

Vi skal bare gjøre kort arbeid med det.

DU?

Skal du finne Alfarn?

Perfekt.

Oppdraget vårt har blitt omgjort til en straffeoperasjon!

Iagú?

Jeg tviler på at hevn er en del av en ridders plikter.

- Hva?! – Jeg sier: Jeg

tviler på at hevn er en

del av pliktene til en ridder!

Vi legger til en!

La det være, alver!

Du er ikke ute av

stand til å møte Alfarn!

Ja, med deg!

Tilgi og bli

med oss!

Hjelp oss å finne Alfarn!

- Vi gjør resten! - Gå hjem!

Hvordan finne deg?!

Vi vet ikke engang navnet ditt!

Vi hadde gjort det bedre å gå til overflaten...

Hva?

Hvilken overflate?

Du snakket om et laboratorium - under jorden.

- Snakk, snakk...

Svart magi praktiseres ofte

ute av syne. Derav kjelleren.

Kanskje laboratoriet er på toppen av et tårn.

Eller det har aldri vært et laboratorium.

Vi er her, vi kan like godt se.

Tuller du meg?!

Vet du hvor

farlig det er?

Når som helst kan

rotet gå i stykker...

Jeg vet ikke hva vi snublet over, mine willies, men det lover...

Jammen. Og den lukten...

Hva kan være så gale?

Bør vi fortsette eller er det for mye for deg?

Sunn fornuft ville fortelle oss å snu.

Men... greit.

Ja, vel...

Er det det det er - et mørkt magisk laboratorium?

- "Svart magi"?

Min stakkars venn...

Jeg synes det er mye verre enn som så.

Og hva er denne dinglende tingen?

Dårlige nyheter, min kjære.

Tenker du som meg?

Dette er ikke et mørkt magisk laboratorium.

Det er et nekromanti-laboratorium.

- Nekro... hva? - Mancie.

Kunsten å animere de døde. Og det er en matrise.

Ja, noe som krevde flere års arbeid.

Det tok det hastende med å flykte

fra festningen for trollmannen å

forlate et slikt avansert arbeid.

Denne tingen, et avansert arbeid?

– Nesten ferdig. Omtrent. – Verket

som forbanner ruinene.

Innse verdien av tingen.

Snakker vi om det mugne som henger i taket?

Du må gå til den andre siden av denne porten.

På den andre siden?

Det er en jobb for trollmannen.

Varm opp, idrettsutøvere, Det blir dynamisk!

Ah ah ah! Paf!

Hva sier du om det?

Teleportering!

Ro deg ned.

Hvem gir oss grøt? Min teleporteringssfære!

Du klarte det ikke – du

kjøpte det. – ærekrenkelse!

- Designet fra bunnen av! - Kom igjen, vi henger sammen senere.

Ødeleggelse av det

forbannede hjemmet.

Men hvordan gjør vi...?

Hvordan gå frem

for å ødelegge en...

et slikt sted?

Er det noen mer forbannelse? Skal vi dra?

Ja, men raskt.

Produktene som søles er giftige.

Fortsett, Merlin.

Hvor?

Kast en ny kule.

Jeg har ingen annen sfære.

Hva?!

Har du ikke tilbakemeldingen?

Jeg har ikke råd til å kjøpe 2 kuler!

Er vi låst inne der?

Ja.

Vi skal dø.

De er ikke der. Svoren.

- Der er søsteren din. - Halvsøster.

- Og de andre 3 psykopatene.

- Ingen Lot, ingen Dagonet, av Jurisconsult.

Det betyr ikke at de ikke kom tilbake, men ikke til Orcania.

Det er en gave.

Det er hva?

Han tok dette da han dro...

Landmaskiner, eiendomsskjøter...

Jeg ser ikke hva faen vi kan gjøre.

Papirer er mystiske.

For analfabeter.

Hvilken tilstand er

halvsøsteren min i?

I forhold til disposisjoner vil

jeg si hun har hatt det bedre.

Diplomatisk tror jeg ikke

vi har lempet på

forholdet ditt til Orcania så mye.

Som en del av vårt

observasjonsoppdrag

måtte vi vise oss frem der.

Men hun gjorde deg allerede litt sint før.

Vi fikset ingenting. Nei.

Og for meg?

Litt til tjenesten?

Etter din mening?

Etter min mening, nei...

Venec!

Venec!

– Vi har peiling! – Vi har peiling!

For hva

- disse klovneforkledningene? – Vi gikk i butikkene.

Vi har rett, ikke sant?

Det er ment å være Middelhavet.

Underkledd som halmmadrasser?

Vi bryr oss ikke.

Vi har en anelse.

En pekepinn på hva?

Vi vet hvor vi skal dra.

Har du maten?

Vi bryr oss ikke om provisjonene dine!

Jeg betalte det selv...

Vi går tom for rasjoner.

Vi var på det, og vi kom over en gammel mann.

Han spiste

en blekksprutsalat,

og han hørte oss.

Vi var opprørte.

Antakelig vil det ta 200 år å finne 3 fontener...

- Det er sant! - Jeg, roper jeg,

og jeg kaster pølsen min, nettopp kjøpt, på ansiktet hans.

Jeg slipper unna, og pølsen spretter på nesen hennes.

Og pølsen går inn i blekksprutsalaten

til det gamle verktøyet.

Han reiser seg, vi gjør oss klare til å snurre.

Og han forklarer oss med en umulig aksent

at han kjenner en by

hvor det er 3 fontener.

Og be om at vi betaler for salaten hans.

Ja, med pølsen,

halvparten av bollen hans

hadde havnet på bakken.

"Har hjembyen din et navn?

som vi gjør mot ham.

Han stoppet ikke, "3 fontener",

"3 fontener"...

Vi skulle mate ham med salaten hans, når vi forsto...

Det er navnet på byen!

Hvilket navn?

Tre fontener

Det ville være på øya Sicilia.

I Middelhavet.

Ikke begynn å fortelle oss det.

Aldri hørt om Trois Fontaines.

Jeg går om bord for å ta en titt på listene.

Du går tilbake

ved bodene for å kjøpe mat,

ikke en tamburin eller øredobber.

Hei!

Sicilia er langt unna.

Det vil legge til regningen.

Men du tjener søken etter gralen, for helvete!

Legg pengene til side!

Det er min store lidenskap. Så gral eller ingen gral,

den lader det samme.

Jeg skal fortelle deg det. Du er...

Hva skjer?

Hva i helvete har du gjort?

Hvordan så? Jeg spolerte det du fortalte meg.

Sabernock.

Ringte du Ssabernock?

WHO ? Jeg ringte ingen.

Han dukker ikke opp en runde

- og en nedgravd spade. - En ljå!

Ta ly!

NÅ!

Din jævel!

Be om at han ikke kommer hit for å finne deg.

- NÅ. - Hva?

- Hvorfor skulle han gjøre det? - For å distrahere deg.

Tror du Ssabernock...

Å...

Du tror Ssabernock har alt det å gi,

å komme og fortrylle hageredskapene dine?

Hvis han finner deg, vil han utrydde deg fra alle dimensjoner.

Jeg tilkalte ikke denne Ssabernock spesifikt.

Jeg har ingenting med det å gjøre hvis det er han som kommer.

Likevel er den der.

Det blir en fest for deg.

- Hva skal jeg gjøre? - Gå til ham, be om unnskyldning.

Bli her, idiot. Gjemme.

Og be om at han drar uten å ta deg med seg.

Faen, men hvorfor?

Hvorfor svarer en større demon på kallet ditt?

Jeg vet ikke.

Men fortell deg selv at det er et eksepsjonelt besøk.

Kan min fars spøkelse hjelpe meg?

Din far mot Ssabernock?

Forbered deg på et lynoppgjør.

Det kunne faren din

rydde gulvet i mellomplanet.

Vi er ikke kuttet ut for det.

Vi kommer for å banke opp en fillete person,

vi kommer over en 12 fots demon. Vi har ikke hell.

Fra starten har vi ikke hatt hell, hvis du tenker på det.

Men nå begynner det å skje.

Det fungerte ikke.

Han kom for å straffe meg for min arroganse,

han fant meg ikke,

og han dro.

Nok en fiasko...

Ssabernock forlot planen sin for deg.

Til og med for å sikksakk deg,

en slik hendelse kan ikke være en fiasko.

Kall det hva du vil.

Hvem er for...

angripe Lancelot umiddelbart?

Greit.

Hvem er imot?

Ja ja...

på kartet er det tre fontener.

Den må være død, ingen snakker om det.

Vi er ikke ute etter fritid.

Den andre fyren hevder at gralen er der.

Hun sier ikke helt det.

Hvis vi ønsker å oppsummere,

du sier det...

Godt?

Å, å!

Å, å!

Hva har du?

Blek som en bakdel.

Er det periwinkles?

Hva gjør vi? Skal vi dit uansett?

Mens vi stemte...

Lord Lucan også

har et magisk våpen.

Å nei. En blekksprut er smidd på den, det er alt.

Vi kom dit,

vi blir.

Er du klar?

Tre, to...

Oj!

Eh?

Har du blitt bue?!

Er dette din søken?

– Kaste deg i ulvens hi? - Arthur autoriserte deg

å angripe Lancelot?

– Dette er et nylig prosjekt. – Ikke et skikkelig prosjekt.

Vi hadde ikke et oppdrag,

vi sa til oss selv: "Vi skal drepe Lancelot.

Vi sa det sånn.

Vi angret da...

- du trakk oss i ørene. – Uten vår idé

å spionere på deg langveisfra,

i dette øyeblikket ville du vært det

drept av Lancelot og hans forbannede våpen.

Du skal dra

og finne et oppdrag

skreddersydd for deg! En gjeng med bevisstløse mennesker!

Kom igjen, gå.

Snackskurven heter kom tilbake!

Ah!

Ah!

Vel, hva? Er du gal?

Hører du meg?

- Vel? - Ååå!

Hvis maten ikke passer deg, gå til tavernaen.

Les e-posten din!

Beklager, jeg må ha døset.

Ja, måltidene er ikke spennende,

men du kunne

skyv dekorum til oppvåkningspunktet.

Posten! Du må lese den! Å herregud...

Din ... e-posten din ...

Hva ?

- Det lille brevet... - Hva hva?

Jeg forsto ikke hva du sa.

Hva sa jeg når?

- Der, før. - Før?

Jeg sa ikke noe. Her skal jeg fortelle deg...

Gå og sett hodet i speilet.

Det er nødvendig

at du leser mailen din!

Er det det...

– Har jeg post? - Nylig post?

Jeg vet ikke.

Du er definitivt sent ute, du leser den ikke.

Og kan jeg få det?

NÅ?

Sen post, bortsett fra å komme i gang...

Jeg vet ikke hvorfor

vi fortsetter å være rundt en slik maskin.

La oss spise, roe oss ned,

han hopper 3 fot, Jeg spytter ut ertene mine,

- og han trenger posten. - Vert en kjertel,

det er én ting, men huser en raring,

Det endrer jobben.

Gjøre

en innsats!

Denne er flekkete

fettete og lukter vondt. tror jeg

at den kommer fra Chevalier Perceval.

Og dette?

Ankomst i morges.

Venec...

Jeg må dra snarest

på Portus Albus.

- Portus Albus? - Å gjøre hva?

Du vil se at han slipper unna uten å forklare oss noe.

Du ville ha sett det... en demon

- høyere enn 2 menn. - Med lyn.

Vi ble nesten fanget i buksene.

Vi ble kjeftet på, for risikabelt.

Og du, var det noen fare?

- Nei. - Å ja.

Å nei.

Fare i massevis.

Det var ingenting i det hele tatt.

Vi falt

på uendelige bifurkasjoner.

Vi måtte hele tiden velge: venstre, høyre...

Shit.

Og nettene utenfor.

Det nappet i nærheten av leiren.

Vi turte ikke å reise oss, men vi tenker

at det var en grevling.

Det var dritt.

Det var ingen risiko for å gå til sjekk.

Men...

løvens ridder?

– Det går fremover. - Selvfølgelig!

Det slår an.

Det spiller ingen rolle i det hele tatt.

Hvorfor spiser jeg ikke som deg?

Hvem lagde maten?

Lord Trevor.

Han er ingen enkel karakter.

De er døde, tror du?

- Jeg vet ikke. - Hvem var det?

disse gutta som høy-tailed dem?

Jeg vet ikke.

Kan vi gå raskere?

Det er ingen vind.

Vi går fortsatt fremover.

Se til høyre: Carthago.

Vi vil snart se Sicilia.

Hva om vi leser Percevals brev?

Å der!

Hun stinker.

Det var ost

pakket inn i det.

Ah bra? Hvor er osten?

- Jeg kastet den. - Under overfarten

med lustikken, vi nevnte ikke Perceval.

Ved den minste omtale,

- Karadoc storkoste seg. – Og osten?

Les brevet, kanskje han snakker om det.

"Herre,

Jeg håper alt går bra ved Round Table

som på små rundstykker.

I går badet jeg

i elven, og alle klærne mine ble stjålet.

Jeg fortsatte eventyret mitt

i calbar,

men i landsbyen, den gamle mannen som solgte ost

hadde alle klærne mine på seg.

Jeg ville skrive det,

men han er hyggelig og det er han som skriver brevet.

Han sender deg en av sine deilige ferske oster,

å nyte om morgenen, eller med venner, eller til og med uten brød.

I morgen skal jeg til berget

å se etter kjeltringer som prøver å ta fra deg sverdet ditt.

Jeg vet at ingen vil lykkes, men man vet aldri.

Jeg tror jeg skal gi deg gralen

om to uker eller i verste fall om 15 dager.

Perceval,

Enslig og regional ridder.

Kom deg ut av veien.