Original subtitles

"Man frem for deres indre nå en stund" -

- "med sakte mumling og et mørke tett som fyller helt det hule univers."

"Så mykt fra begge hærer summer det fra leir til leir" -

- "at vaktpostene nesten fanger opp hverandres hvisking der de står."

"Bål svarer bål, i deres bleke skjær" -

- "ser hver armé den andres dunkle fjes ..."

Room service!

Kom inn. Bare sett det der.

Norske tekster: Anne Cathrine Wollebæk

Mine damer og herrer, finn plassene!

Innspillingen av "Jeux sans frontières" begynner straks.

-Opptaket går. -Lykke til, alle sammen!

-3, 2, 1 ... -Julian inn.

Bienvenue! Willkommen! Benvenuto!

Velkommen til den britiske runden av "Jeux sans frontières"!

Denne uken er vi i Oxford.

Den berømte byen med sine spir og colleger, nesten 1000 år gammel ...

Ses i morgen.

-Venter du regn, Mr. Mullion? -Jeg har paraplyen med uansett.

-Hvordan går det med Winston? -Tregere. Han trekker på årene.

Vet hvordan det er.

Her er lagene. Det franske fra St. Josse des Bois, i Pas de Calais.

Det engelske fra Oxford, som sagt. Deltakere fra alle yrkesgrupper.

Det skal være en engelsk politimann med i dag.

Briten falt! Han har visst forstuet ankelen. Dårlig timing.

Like før moroa begynner.

Fra Maienfeld kommer sveitserne.

Og så sist, men ikke minst, har vi Tyskland.

Da er alle lagene klare til start!

Der er de i gang! Kjempene farer av gårde.

Over hindrene og helt til enden, der de skal hente knoklene til en engelskmann.

Storbritannia farer frem! Han har knoklene, og fortsetter.

Han kolliderer med belgieren. Belgieren faller!

Storbritannia fyker videre. Målstreken er innen rekkevidde!

Hjelp!

Det er Storbritannia som kommer først i mål! Bra jobba! Bra jobba, folkens.

Det gikk jo bra!

-Bra innsats. Skylder deg en tjeneste. -Ikke bare én! Hvordan er ankelen?

Jeg overlever.

-Dette gikk da strålende! -Hva feiler det tyskeren?

Besvimte kanskje. Pokker så varmt inni draktene.

-Det er sikkert. -Hjelp! Hjelp!

Gå og se hva det er.

-Steven? Steven! -Slipp meg frem! Jeg er lege.

Hva er det som skjer? Hva feiler det ham?

Ambulanse, nå!

Politiet!

Thursday, vær så god? Fred?

Inn like under brystbeinet. Betydelig blodtap. Ha to enheter 0 minus klar.

Mr. Urqhart er på vei. Han er den beste innen torakskirurgi.

Han er på operasjonssalen om fire minutter!

-Hvem er han? -Fra det vesttyske laget.

Fancy og Trewlove snakker med treneren.

Fire skudd. Tre i ryggen, ett i siden. Kloss hold, tror jeg.

Noen mente alvor.

Et femte skudd traff en liten gutt blant tilskuerne. Dr. deBryn er hos ham.

-Rett gjennom drakten. -Man burde hørt det?

Ikke hvis det var lyddemper. Hvorfor har noen med seg våpen?

-Kolliderte han med noen før han falt? -Alle kolliderte med alle.

Belgieren faller, og Storbritannia leder. Der faller tyskeren også ...

-Der, spol tilbake. -VB tilbake til 5.21.30. Og spill av.

... og Storbritannia leder. Der faller tyskeren også ...

Hvem er sveitseren?

Han heter Mathias Werfeli. Trakk seg i morges, var ikke i form.

-De satte inn en vikar. -Hvem?

Ingen vet det. Ikke rart, det er mange på laget. Han hadde riktig treningsdress.

Ingen har sett ham etterpå.

Offeret er Karl Pfuscher, sier treneren. Postfunksjonær i Werfen i Bayern.

Flyttet dit for tre måneder siden.

Fra Strasbourg. Han var oversetter for Europarådet.

-Pårørende? -Vi undersøker det.

-Jeg skal grave litt om denne Werfeli. -Hvor bor det sveitsiske laget?

-Amber Lodge. Er han innblandet? -Han har reist langt for ikke å delta.

Jeg overtar nå, takk.

-Dette er Werfeli? -Sveitsisk statsborger.

Den som avfyrte skuddene, gav seg ut for å være ham.

Kvalt i løpet av de siste seks timene. Bakfra. Trolig med en slags ståltråd.

Jeg vet mer når jeg får åpnet ham. Klokken tre?

Noen drepte ham for å ta hans plass i konkurransen?

Mye styr. Hvorfor ikke bare drepe tyskeren også på hotellet?

Kanskje Pfuscher kjente drapsmannen? Fryktet for sitt liv?

Noen reiser til Oxford for å kverke ham? Foran tusenvis av tilskuere?

Og fjernsynskameraene? Ulogisk.

Kanskje det var den eneste måten drapsmannen kunne ta Pfuscher på.

Best du forhører deg på hotellet til Pfuscher og får noen ledetråder.

Til min elskede Karl, med kjærlig hilsen Danulka

-Kjæreste? -Tipper det.

Bad om liste over hotellgjestene.

-Danulka er ikke et tysk navn. -Kirken er St. Vitus-katedralen i Praha.

Tsjekkisk?

Jeg så på Pfuschers telefonlogg. Han ringte to ganger.

En gang kl. 23.45 den kvelden han kom. Et Oxford-nummer. Ingen svarer der.

Den andre gangen var kl. 16.20 i går. Til portneren på Beaufort College.

Ledelsen er orientert og har kontaktet Interpol.

Én utlending skutt av en annen ... Vi må unngå en internasjonal situasjon.

Det har vi allerede.

Dette var en leke-konkurranse i Oxford, ikke OL i Mexico. Hva med gutten?

De neste to døgnene blir avgjørende.

Mrs. McLean, avdelingssjef Thursday og kriminalbetjent Morse.

-Zoë. -Hvordan har han det?

Legen som var med ham i ambulansen, reddet ham.

-Dr. deBryn. -Har dere tatt gjerningsmannen?

-Nei, ikke ennå. -Det skjedde ikke med hensikt.

Hvordan kan noe slikt skje?

Vi vet ikke. Vi skal komme til bunns i saken. Det har du mitt ord på.

Hallo? Hvor er jeg kommet nå?

Ja? Hva kan jeg hjelpe dere med?

Gjelder det den lille gutten? For en verden vi lever i! Bare elendighet.

Og så på en søndag! Vi skal jo på dansetrening klokken tre.

-Forbrytelser venter ikke. -Det vil jeg ikke savne.

-Vi får gå. -Ingen sandwich i dag?

Vi får oss heller søndagsstek på puben.

-Vær forsiktig. -Ja da.

Alt er borte.

Overvåkningspolitiet. De kom i morges. Dette er ikke vår sak lenger. Like greit.

For hvem?

Jeg liker det heller ikke, men dette er ordren. Vi må følge den. Alle sammen.

-To drap på vårt område, men nei? -Men nei.

Og hva med den lille gutten?

Gå hjem, det er søndag.

Ses i morgen.

Morse?

Kneblingsordre! Jeg har ikke fått det siden krigen. Hva foregår?

Aner ikke. Vi er satt på sidelinjen.

Overvåkningspolitiet? Da gjelder det nasjonal sikkerhet.

De tenker nok på landets beste, ja. Fikk fotografen din noen bilder?

-Ja. Hva er du ute etter? -Lagene.

-Leverer dem i morgen tidlig. -Skriv at de er til meg personlig.

Se om det er noe i arkivet om Karl Pfuscher, tysker.

-Burde det være det? -Jeg vet ikke.

Er ikke kjæresten din fotograf? Hun bad meg signere en bok til henne.

-Hun virker hyggelig. -Hvilken bok?

"Min tid i Korea". Hun har utmerket smak, vil jeg si.

Du gir vel ikke opp nå?

Takk for at du kom. Er det noe nytt om gutten, McLean?

Jeg snakket med kirurgen. Den beste innen barne-torakskirurgi i landet.

Han var optimistisk, men gutten er ennå ikke utenfor fare.

-Ifølge moren reddet du livet hans. -Det vet jeg ikke.

Det sa kirurgen også.

Fint med en levende pasient til en forandring.

-Men det bør ikke bli en vane. -Og Pfuscher?

Jeg jobbet med ham da de braste inn. Papirene i orden. De tok begge likene.

-Notatene mine. Men ikke hjernen min. -Samme våpen?

Kulene i Pfuscher er de samme som kirurgen fjernet i Steven McLean.

-Og sveitseren? Werfeli? -Drapsmannen kunne sine ting.

Akkurat. Noe annet?

Pfuscher handlet litt her. Jeg fant en kvittering på et maleri og et ur.

Jeg fant ikke noe hos ham. Hvor kjøpte han dette?

Vet ikke. Han betalte fem pund for maleriet. Ti for reiseuret.

Det er alle opplysningene jeg har.

Men tennene hans husker jeg. Han hadde gebiss.

-Ikke så uvanlig? -Nei. Men han var fra Bayern?

Det er jo i Vest-Tyskland.

Gebisset tyder på at det kommer fra den andre siden av muren.

-I den sovjetiske sektoren? -Ja, eller i Øst-Tyskland, da.

-Måtte ikke du jobbe? -Jo da.

-Skal du noe sted? -Jeg rydder bare.

Litt sent for vårrengjøring?

Må du alltid være politimann? Noen ganger ligger det ikke noe under.

Jeg tenkte at vi kunne spise lunsj. På puben, kanskje?

-Hva har du lyst til å gjøre? -Noe jeg aldri har gjort før.

Det er vakkert.

Vakrere om sommeren. Solen har allerede gått.

Det lakker mot høst nå. Snart kommer rimfrosten.

-Vinteren er i anmarsj. -Du?

-Jeg var ikke forberedt. -Det er poenget.

-Du møtte Dorothea? -Hun signerte boken min.

-Du burde lese den. En klassiker. -Er det det du vil? Skrive noe sånt?

Jeg skriver ikke så godt. Derfor har jeg dette.

-Ett bilde sier mer enn tusen ord. -Det kommer an på ordene.

Nei da, greit. Men jeg må ha dem på kontoen igjen før jul.

Jeg må legge på, Charlie. Morse kom nettopp.

God morgen, Morse.

Ja. Ha det, da. Hils Paulette og Carol.

-Hva var det for noe? -Han ville bare ha en liten prat.

Du husker broren min? Carol hilser.

-Vær forsiktig. -Ja da.

Ses i morgen.

-Det vanlige? -Og en eske Navy.

-Vært i krigen, Elsie? -Hun gikk på en dør, dumma.

-Jaså? -Jeg har sagt at hun må være forsiktig.

Dette er alt vi har om Pfuscher.

Har du noe til pressen, så la meg få det først.

Universitetet i Oxford?

Dette er kriminalbetjent Morse. Jeg skulle snakke med dr. Schneider.

Jeg er rystet. Dette er fryktelig. Jeg kan ikke tro det.

Har du hørt fra Mr. Pfuscher i det siste?

Ikke på noen måneder. Han jobbet i Strasbourg, i Europarådet.

Han ringte ikke på fredag? Rundt halv fem?

Nei, det gjorde han ikke.

Hvordan virket han i brevene? Noe som plaget ham?

Han var lykkelig. Han hadde møtt en kvinne, han var forelsket.

Danulka? Du vet ikke etternavnet hennes?

-Dessverre. -Men hun er tsjekkisk?

Ja. Hun var i Strasbourg med en handelsdelegasjon.

Karl skrev at de skulle gifte seg til sommeren.

Han hadde nylig flyttet til Bayern. Hvor kom han fra opprinnelig?

Prenzlauer Berg i Berlin, på den andre siden av muren nå.

Kjente han noen andre i Oxford?

Han hadde en kjæreste i Headington. I Sebastopol Terrace.

Nummer?

Jeg møtte henne ikke. Samantha, het hun.

Smith, Jones eller Brown. Noe sånt.

Og han kjente professor Richmond godt.

-Alexander Richmond? -Ja. Kjenner du ham?

Unnskyld, jeg ser etter professor Richmond.

Trapp J, sir.

Noen ringte portneren her fredag ettermiddag. En Karl Pfuscher.

Hvem ville han snakke med?

-La meg se i loggen, sir. -Takk skal du ha.

Kom inn.

Professor Richmond? Morse.

Ja visst. Steppet ikke du inn på bridgelaget mitt en gang?

Jo, det stemmer.

En utmerket blindemann. Vi tapte storeslem i siste robber.

Det ble meldt fire, ingen trumf. Du svarte med ess?

Det husker jeg ikke.

Jo, det var feilen. Fire uten trumf er ikke alltid Blackwood.

-For en hyggelig overraskelse. Sherry? -Ellers takk, jeg er her i embeds medfør.

Jeg er kriminalbetjent i Thames Valley-politiet.

Jeg har noen spørsmål om Karl Pfuscher. Han kom hit i 1958.

Ren flaks hvis jeg husker forrige semesters studenter.

-Du husket meg. -Nei, jeg husket spillet.

Jeg har et bilde her. Kanskje det hjelper?

Nei, dessverre. Hva gjelder dette?

Hvis du ikke husker ham, spiller det ingen rolle. Beklager bryderiet.

Jeg sjekket loggen fra fredag, sir. Det var ingen beskjeder.

-Takk skal du ha. -Vi hjelper alltid politiet.

Morse?

Du har stilt spørsmål om Pfuscher?

Jeg kan hjelpe deg. Kom til London.

Museum undergrunnsstasjon. Klokken 18. Greit?

-Ja. -Og kom i smoking.

Hva? Hallo? Hallo!

Er du Morse? Singleton.

-Hvem er du? -Singleton.

Ditt ekte navn?

Var du viktig nok til at jeg måtte lyve, ville du vært død.

Du liker vel musikk?

Hvorfor dette skuespillet?

-Å få meg hit? -To gamle venner på konsert.

-Vi er ikke gamle venner. -Og vi skal ikke på konsert.

-Følger noen etter oss? -Hva sier du til en matbit?

Siden overvåkningspolitiet har overtatt den internasjonale saken, -

- kan vi gjenoppta arbeidet med Ames. Hva er siste nytt om ham?

Ikke stort siden sist, sir. Jim?

Vi har presset forbindelser og kilder, -

- særlig blant de fargede, men ingenting så langt.

-Hvor er Morse? -Han forfølger et spor, sir.

Vi prøver å finne en machete-svingende vestinder med et digert arr i ansiktet!

Dette er ikke "Den røde pimpernell".

Vi må fordoble anstrengelsene. Ledelsen krever at vi finner ham.

Før enda ett av hans blodige ofre ender på obduksjonsbordet til dr. deBryn.

Greit, bare fortsett!

Jeg har dårlige nyheter. Kyllingpaien står ikke på menyen.

-Helt elendig. -Morse, Louis.

Dere har et halvt minutt på å si hva dette gjelder.

Vi er kirkeverger i St. Peter ad Vincula.

Kapellet i Tower. Thomas More ligger der.

Ja. Og Thomas Cromwell. Anne Boleyn, lady Jane Grey.

De avhogde hodene til landets forrædere.

Da vet du også at det er et kongelig kapell.

-Så dere svarer bare til monarken? -Det stemmer.

-Hva vil dere? -Hjelpe til, selvsagt.

-Med hva? -Pfuscher.

-Hva tjener dere på det? -Se nærmere på Sebastian Fenix.

Den verdensberømte og søkkrike parfymøren, playboyen og filantropen.

-Kan ikke dere se nærmere på ham? -Du er politimann.

Man må følge spillets regler.

Har Pfuscher noe med Fenix å gjøre?

Han var tolk for Fenix en stund. Fenix har en fabrikk nord for Oxford.

-Vi lurer på hva du kan finne der. -Særlig i laboratorium 4.

-Gjør det selv. -Elsker du fedrelandet?

-Slår du fremdeles din kone? -Vi er på riktig side.

-Jeg er ikke spion. -Ikke vi heller.

Vi er rikets voktere. Storbritannias siste forsvarslinje.

Hvorfor meg?

Som politimann kan du undersøke ting vi ikke kan.

Og dere kan toe hendene dersom noe skulle gå galt.

-Noe sånt, ja. -Nyt rekene.

Det er opp til deg, men dette er muligens nyttig.

-Parfymøren er temmelig fotogen. -Brenn det når du er ferdig med det.

-Tidlig ute i dag, Mr. Thursday? -Da får man utrettet noe. Er øyet bedre?

-Jeg måtte punge ut for en biff. -Det fortjente hun. Se deg for heretter.

Det sa jeg også. Tevannet!

-Det er ikke første gang. -Hun er bare klønete.

Håper det stemmer. Man kan ikke synke lavere enn å slå en kvinne.

Det som skjer i et ekteskap, er ektefellenes sak.

Til det blir min sak.

Noe nytt?

Ganske rolig. Noen biltyverier. En blotter i Catte Street.

Og så ringte en dr. Schneider.

Jeg glemte det. Karl spurte om noe som var litt merkelig.

Han spurte om jeg visste noe om språklæreren vår.

Da vi kom til Oxford, tok vi timer i engelsk.

Hos miss Bagshot. Alle utenlandske studenter ble anbefalt dette.

-Hvorfor ville han snakke med henne? -Han hadde visst tenkt på henne.

Jeg sendte adressen og telefonnummeret hennes til Karl.

-Nevnte han Sebastian Fenix? -Parfymøren? Nei, aldri.

-Miss Bagshot? -Ja?

-Hva er det du vil, kriminalbetjent ... -Morse. Du kjente Karl Pfuscher.

Hva vet du om ham?

-Pfuscher ... Er det tysk? -Han kom hit i 1958. Beaufort College.

Jeg har hatt mange studenter.

Det er han til høyre.

Ja, han gikk visst hos meg en stund. Hvordan det?

Han ble drept, i Oxford på lørdag.

Det var leit å høre, men jeg har ikke sett ham på syv eller åtte år.

-Gjenkjenner du noen på dette bildet? -Burde jeg det?

Ikke vet jeg.

-Nei. Det er ingen her jeg kjenner. -Ikke det?

Hva vil du vite?

Grunnen til at han ringte deg samme kveld han kom til England.

Han holdt linjen i tre minutter. Det er lenge å høre på en telefon som ringer.

Du er enten veldig modig eller veldig dum.

Du virker hyggelig, så kanskje det er det førstnevnte.

Du blander deg inn i ting som er over din myndighet.

-La overvåkningspolitiet overta. -Hvordan vet du om det?

Så naiv er du ikke. Verden er todelt. Frihet på den ene siden.

Russerne på den andre. En diger mur i midten som skillelinje.

Dette er en skyggekrig.

Det fins en liten gutt som heter Steven McLean. Han er fanget i kryssilden.

Han ligger på sykehus med skuddskader.

Jeg skal til bunns i dette for hans skyld.

Du befinner deg i ingenmannsland, Mr. Morse.

Hør på meg, gå tilbake. Mens det er mulig.

-Og hvis jeg har gått for langt? -Da skal jeg tenne et lys for deg.

Jeg vil ikke heve stemmen foran alle, men stasjonen er under evaluering.

De legger den vel ikke ned?

Resultater, Thursday. Resultater. Vi lever eller dør av våre bragder.

Eller fraværet av dem.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg orker å begynne på nytt på en ny stasjon.

Særlig ikke hvis det innebærer en ny sjef.

Beklager, men vi har fått melding om at Hope & Anchor er blitt endevendt.

-En gjeng, ifølge foreløpige rapporter. -Det er puben til Eddie Nero.

De kom i flere biler. Vi fikk deler av et skilt fra en forbipasserende.

For et kaos.

-Proffe vandaler. -Ingen så noe, regner jeg med?

-Ikke ifølge pubverten. -Jeg kan presse ham litt.

Glem det, dette er Summertown.

Velkommen til Fenix Industries.

Takk, sir.

Takk.

Eiendommelige vesener. Erpetoichthys horrida.

Også kjent som slangehodefisk.

De utsondrer en dødelig gift fra kjertlene nederst på ryggfinnen.

Finnen reiser seg når fisken føler seg truet.

Kallenavnet er Pus, antar jeg.

Uvanlig kjæledyr.

Jeg liker uvanlige ting. Kan jeg be miss Borgia lage en drink til deg?

-Hun blander en herlig Martini. -Tviler ikke, men nei takk.

-Kan jeg spørre hva dere driver med? -Vi lager parfyme.

Og vi tjener klekkelig på det. Å lage fantastisk parfyme -

- krever geni — og en nese som danker ut verdens beste sommelier.

-Heldigvis har jeg begge deler. -Samt ubegrenset beskjedenhet.

En overvurdert dyd. La meg vise deg rundt. Fenix Industries er mangfoldig.

Selskapet startet som et venetiansk parfymehus på 1200-tallet.

Vi er svært stolte av våre verdens- berømte og innbringende dufter.

Men etter krigen har Fenix spredt seg til mange andre områder.

Halvparten av lokalene her er et farmasøytisk laboratorium -

- som spesialiserer seg på bakteriologisk og virologisk forskning.

Tuberculosis bovina.

Munn- og klovsyke.

Dette kunne du ha funnet ut ved å ta en telefon. Hva er du ute etter?

Hva drev du og Pfuscher med i Genève?

Forretninger. Den faste tolken ble syk, og vi hadde ingen tid å miste.

Karl var tilgjengelig. Han ble varmt anbefalt og fikk godt betalt.

-Når var dette? -Noen dager i fjor høst.

-Har du sett ham etterpå? -Nei. Hvordan det?

Noen skjøt ham fire ganger på lørdag, på kloss hold med en automatpistol.

Jeg forstår. Og du tror at Fenix Industries er innblandet?

Jeg må dessverre skuffe deg! Jeg er vitenskapsmann, men ikke gal.

-Jeg får tro deg på ditt ord. -Foreløpig, i det minste.

Skulle gjerne vist deg rundt for å vise at vi ikke har noe å skjule.

Ingen skumle planer om verdensherredømme.

Men jeg har dårlig tid, det får vente. Lag en avtale med miss Borgia!

Til vi ses igjen ... Dette er min siste kreasjon.

Vespertine. Som en liten suvenir herfra.

-Gi den til kjæresten. -Sikkert plass til den i bevisrommet.

-Som bevis på hva da? -Din geniale hjerne, selvsagt.

Livet er ingen kioskroman, Mr. Morse.

For en politimann med overutviklet rettferdighetssans -

- er livet en dårlig film som slutter ulykkelig.

Der skurken får prinsessen og pengene, samt hele kongeriket.

Og helten?

Samvittigheten er relativ. Det fins ingen helter.

Ingen hvite eller svarte hatter. Bare ulike nyanser av grønt. Penger.

Det er det sanne universal- middelet. Det lindrer alle plager.

Wiedersehen.

Denne veien, Mr. Morse.

Tenkte du ville snakke, nå som du har fått ryddet her.

-Med dere? Niks. -Bookmakeren i forrige uke. Nå dette.

Etter den whisky-historien har det gått på dunken med virksomheten din.

Noen slår deg hver uke.

-Hvem presser deg? -Visste jeg det, ville jeg ikke vært her.

Håpet du ville snakke med oss før du gjør noe drastisk.

Ikke ta loven i egne hender, Eddie.

Mr. Nero, takk! Eller må jeg banke litt folkeskikk inn i deg?

-Hva sier du? -Når som helst!

Hold opp. Vi ville gjøre deg en tjeneste, Eddie. Det kan endre seg.

-Tjeneste? -Blir dette et drabelig gjengoppgjør, -

- kan uskyldige liv gå tapt. Sånn vil jeg ikke ha det.

Du vil fjerne de som presser deg, vi vil bure dem inn.

Jeg tyster ikke.

Nei da. Men dette er ikke tysting. Bare gi meg noe, hva som helst.

En jævel kaller meg feig! Vær så god.

Vedkommende får be til Gud om at dere finner dem først.

-En svart hanekylling? Det har vi sett. -Lloyd Collins-drapet.

Ranerne?

De stakk av med en lastebil full av whisky.

Muligens drept av en medsammensvoren. Noe voodoo-greier.

Ames? Står han bak revirkampen med Eddie Nero?

-Trolig. -Vet Nero det?

Da ville det flytt mer blod.

Noe nytt?

-Noen raserte Hope & Anchor. -Eddie Neros pub?

Dr. Schneider var innom med en skissebok etter Pfuscher.

Sa at en eller annen Samantha kanskje var å finne der.

-Hvor har du vært? -Innbruddene i Oxpens.

-Innbruddene? -Se i loggboken.

-Sir, har du et øyeblikk? -Ja, selvsagt.

Ikke bli borte nå. Jeg trenger dine kloke innspill angående Eddie Nero.

Han hadde en kjæreste i Headington. I Sebastopol Terrace.

Jeg var innom forretningen til Dozier. Fruen er på sykehus.

Hun er svært forslått. Begge to hevder at hun falt ned trappen.

-Tror du dem? -Kanskje.

Teppet i trappen er slitt. Men hun er forslått på begge sider av ansiktet.

-Jeg ville bare si fra. -Takk, bra innsats.

-Hvor er Morse? -Han gikk akkurat ut.

Det gjaldt innbruddene, sa han.

Han var på det bildet av det sveitsiske laget. Hvem er han?

Ikke sveitsisk. Pavel Mikhailovitsj Zorkin. KGB.

-Hvem bor her? -Ingen, huset brukes som skjulested.

Jeg advarte deg. Lar du dette ligge hvis jeg forteller deg litt?

Jeg vet noe. Pfuscher var britisk spion. Rekruttert av Alexander Richmond?

Alex har god teft. Han var ute etter deg.

Jeg var Pfuschers kontakt i flere år. For fire år siden ble han forrådt.

-Av hvem da? -Vet ikke.

De avslørte halvparten av nettverket vårt.

Jeg overlevde så vidt. Vi mistet mange dyktige folk.

Lokale krefter. Likvidert. Pfuscher også, trodde vi.

-Han døde ikke? -Nei. Det ville vært å foretrekke.

-Russerne tok ham? -Ja. Han ble dobbeltagent.

Orker ikke å tenke på hva han har fortalt dem. Han forsvant.

-Falt for en tsjekkisk pike. -Danulka.

Hun døde for to måneder siden, da stridsvognene rullet inn i Praha.

Pfuscher tok kontakt igjen. Han sa at han hadde verdifull informasjon.

Siden 1951 har alle overvåket Cambridge, men Pfuscher -

- fikk vite at sovjeterne har hatt en aktiv celle i Oxford siden tidlig 30-tall.

-Kodenavn News. -Og han visste hvem de var?

Jeg skulle få navnene lørdag kveld, etter konkurransen.

-Så derfor var han på laget. -Gud vet hvor mange de rekrutterte.

Det sies at regjeringen er infiltrert på ministernivå. Kanskje enda høyere.

-Det kan jeg ikke tro. -Våre venner på kontinentet tror det.

Hvorfor tror du at de Gaulle vil holde oss utenfor EEC?

"Kjøp britisk, få Boris."

-Hvor kommer Fenix inn? -Fenix?

Ja, Pfuscher jobbet som oversetter for ham i Genève.

-Han har ingenting med dette å gjøre. -Nei vel.

Vet han hvem som er i denne Oxford-cellen?

Hadde jeg trodd det, ville jeg ikke skutt ham.

Han var bare en drapsmann. Karl var den eneste som visste det.

-Hva gjør vi nå? -Du burde holde deg unna dette.

-Jeg har rapporteringsplikt. -Vi har alle våre plikter.

Du hadde plikt til å rapportere til overvåkningspolitiet. Det var din plikt.

-En liten gutt er skadet! -Han blir frisk, han legger det bak seg.

Det gjør sikkert du også.

For du vil vel ikke i fengsel igjen? Eller at noe verre skal skje?

Når kollegene dine kommer hit, vil de ikke finne noe.

Ikke ham, ikke meg.

Vil de virkelig tro at en pensjonert språklærer skyter russiske skurker?

Vi har stengt.

-Du har spurt etter meg. -Hvem er du?

Du har hatt uflaks. Gutten din, Flynn, var det vel?

Du er frekk som få. Hva heter du?

-Ames. Cromwell Ames. -Hva er du ute etter?

Alt!

Beskyttelsesopplegget ditt. Damene. Spillingen. Alt sammen!

Du kan beholde bilfirmaet.

-Det var raust. -Lykken smiler til alle til slutt.

Du tenker for smått. Dette er min by nå. Jeg sier herved opp leiekontrakten din.

Du kommer hit alene ...

Nei, jeg er aldri alene! Djevelen går sammen med meg.

Jeg heter Cromwell Ames, og jeg skal sette fyr på verden.

Hva gjør du her?

Jeg snublet. Linoleumen var buklete øverst i trappen.

Selvsagt. Og neste gang? Skal han drepe deg før jeg kan gjøre noe?

Er det noen du kan dra til? Familie?

Jeg kan ikke forlate ham. Vi har vært sammen i 40 år.

Han kan ikke koke egg engang.

Morse? Hva har skjedd?

Pfuscher var kanskje ikke venner med, men han kjente -

- Alexander Richmond, som er professor på Beaufort College.

Jeg gikk på noen av hans forelesninger. Steppet inn på bridgelaget hans.

Etterpå var det en merkelig middag.

Bare oss to. Han spurte om mitt forhold til England.

Om jeg hadde vurdert å jobbe for utenriksdepartementet.

-Ryktene sa at han vervet folk. -For hvem?

-Dette er ikke vår sak. -La oss si at det er slik:

Russeren drepte sveitseren for å ta Pfuscher.

Din skytsengel drepte russeren. Sirkelen er sluttet.

Og guttungen, da? Har han ingen betydning?

Selvsagt! Det beste er å holde ham så langt unna dette som mulig.

Det er blitt begått to drap her. Pfuscher ble drept pga. det han visste.

Skal vi jakte på spioner? Vi er bare vanlige politifolk.

La overvåkningspolitiet ta dette. Vi får ikke betalt for å risikere livet!

Du har jo kjæreste nå, sa Win. Joan nevnte det.

En død helt får hun ingen glede av.

Vil du ha selskap?

-Ja, gjerne. Vil du ha noe å drikke? -Nei takk.

Sikker?

Jeg tenkte at du kanskje var her. Claudine ringte meg.

-Gjorde hun det? -Jeg skulle si fra til deg. Vietnam.

-Du visste det ikke? Jeg er lei for det. -Var hun lei for det?

-Du likte henne? -Du kjenner meg. Tar sånt på hælen.

-Har du spist? -Selvfølgelig.

I dag? Når spiste du sist?

Jeg skulle spise med Claudine ... Samme det.

-Dumt å drikke på tom mage. -Det er da man bør drikke.

Drukne sorgene?

Bare marinere dem litt. Er det ikke derfor man har sorger?

Ja vel. Ha det godt.

-Skulle du ikke holde meg med selskap? -Ombestemte meg.

Skal jeg ringe Jim Strange? Så du kommer trygt hjem?

-Nei -Nei vel.

Hvordan går det med deg og Jim?

Vi bor ikke så luksuriøst. Men da kan vi få spart litt.

-Neste år har jeg nok til innskudd. -Du blir eiendomsbesitter!

Skrev ikke Jane Austen noe om velhavende ungkarer?

Det blir neppe Netherfield Park.

-Du trengte ikke å følge meg. -Gammel vane.

Vil du bli med inn?

På en kopp kaffe?

Ja.

Jeg er ikke så glad i kaffe.

-Dessuten ... -Ja?

Så må jeg ordne noe.

Ja vel.

God natt, da.

-Hva er det? -Er det Vespertine?

Jeg fikk en flakong av mamma på bursdagen min. Hvordan det?

Hopp inn.

Dere ville vite hva som var i lab 4?

Ambra. Det utskilles i tarmene til spermhvalen.

-Og brukes i parfyme? -Ja, det gjør at duften varer på huden.

Sjelden vare, verdt sin vekt i gull, bokstavelig talt. Rå ambra er ubrukelig.

Ambra må ligge i havet i 20 år for å bli til det dyrebare hvite stoffet.

-Så han fremstiller det selv? -Vi kunne ikke bevise det før nå.

-Hvordan får han tak i så mye ambra? -Der kom Pfuscher inn.

Han tolket da avtalen med de russiske hvalfangerne kom i stand.

-Slik handel med sovjeterne er forbudt. -Umulig å holde slike avtaler hemmelig.

Fabrikken jobber for de som driver med kjemisk krigføring i Porton Down.

Så han kjøper altså rå ambra for hemmelig forskningsinformasjon?

Pfuscher sa så. Vi trodde ham heller ikke.

Han var på fabrikken til Fenix kvelden før konkurransen, for å bevise det.

Han fant ingenting og måtte flykte i hui og hast.

-Men nå vet vi at han snakket sant. -Så arrester Fenix.

Det er for drøyt.

Du fortjener jo å få belønning, for utført oppdrag.

Hva er det?

Sechs, zwei, vier ...

Nifst.

-En nummerstasjon. -Hva?

Brukes til å sende kodede meldinger til etterretningsfolk i utlandet.

Litt som vi gjorde under krigen.

"Gjessene flyr sørover." "Onkel Pierre har blå lue."

Mest sludder, men innimellom kunne det være viktige budskap.

Instrukser om å sprenge jernbanelinjer. Eller telegrafstolper.

Vi hørte på det i sambandet.

Det er meningsløst når man ikke har koden.

Hvorfor står den her?

Ble nok brukt av spioncellen, med kodenavn News.

Hørte du med kommunen?

-Ja. De mislikte å bli vekket. -Hvilket navn stod på skjøtet?

De fleste hyttene eies av professorene på Beaufort College.

-Denne her eies av ... -Alexander Richmond?

Det stemmer. Skal jeg melde fra til overvåkningspolitiet?

Vent! Han står jo bak to drap, og han skadet en liten gutt.

Vi burde arrestere ham, ikke overvåkningspolitiet.

-Er professor Richmond her? -Jeg vet ikke, sir.

-Professor Richmond? -Morse!

-Dette er avdelingssjef Thursday. -Gjelder det han tyskeren?

Karl Pfuscher. Som du rekrutterte som spion da han studerte her.

-Jeg har hørt ryktene. -Vi fikk dem bekreftet av Millie Bagshot.

Ulikt Millie å være så indiskré. Jeg bidro litt før og etter krigen.

Men jeg så bare etter potensielle spioner. Det gjør ingen skade.

Det var ikke alt. Noen år tidligere ble du selv rekruttert av sovjeterne.

Du forrådte alle studentene du rekrutterte til russerne.

Ingen vits i å nekte. Overvåkningspolitiet er på vei.

-Hvem andre var innblandet? -Unnskyld meg.

Hallo? Hallo?

-Hva gjør du her? -Det er et lik i forretningen til Dozier.

-Så du noen her? -Bare en gamling med paraply.

-Stå vakt i trappen til Richmond. -Ingen ut eller inn.

Mr. Mullion!

Kan du ringe etter ambulanse? Richmond er blitt skutt i skulderen.

-Skulderen? -Den der tar jeg, takk.

Smart.

-Ett skudd? -Det holder, hvis man vet hva man gjør.

-Og det visste du, selvfølgelig. -Det stemmer.

Eliten er vel og bra, men vil man ha noe gjort, bruker man mannen i gata.

-De saktmodige skal arve jorden? -Ja, uten at dere merker det.

Ingen bryr seg om oss, siden vi er uviktige.

Vi måtte hindre at Alex avslørte alt. Han visste det da han tok telefonen.

Hvem beskytter du? De kommer til å få det ut av deg.

Ja, til slutt gjør de nok det. Men da spiller det ingen rolle lenger.

Do svidanija, tovarisjtsj!

Tar dere resten her? Jeg drar bort til forretningen.

Jeg prøvde jo å advare henne. Jeg skal sørge for at han får som fortjent.

-Brukket nakke. -Og buksene?

Beltet ligger lenger oppe i trappen. Han har tatt det av seg.

-Hvor er hun? -Stuen.

Ikke reis deg, bare sitt.

-Har hun sagt noe? -Nei, sir.

Vent litt. Du er i sjokk.

Du trenger ikke å si noe.

Jeg har jo ikke spurt deg om noe ennå.

-Er det i orden? -Jeg liker lukten.

Samme her.

Far pleide å ta seg en pipe etter middag.

-Er doen ute? -I bakgården.

Ja, det er som da jeg var gutt. Men da delte åtte hus én do.

20 familier. Leieboere. Gjester.

Det var ikke ofte man slapp til.

Elsie, hør på meg. Slik jeg ser det, fikk Joe akutt behov for et toalettbesøk.

Fordøyelsesproblemer, sa han. Han stormet ned mens han løsnet beltet.

Han falt hodestups. Du sa jo selv at linoleumen øverst i trappen var slitt.

Syns du det høres greit ut? Det var kanskje ikke slik han ville dø.

Men ingen kan bestemme det selv. Som med ektepar. Noen har flaks.

Andre ikke. Men her har det skjedd en ulykke.

Skjønner du?

Skulle ikke overvåkningspolitiet overta?

Jeg bare undersøker litt. Pfuscher hadde et rom til, til Samantha Smith.

Oppdaget det i hotellregisteret.

Dr. Scheider trodde at hun var kjæresten hans, i Sebastopol Terrace.

-Men stedet ble brukt som skjulested. -Hvorfor bestille to rom?

Han visste at noen ville drepe ham. Informasjonen måtte ikke gå tapt.

Det er nok her inne. Ikke på hans eget rom ...

Noe værelsespiken ikke kunne flytte på.

"Det fins ikke et vakrere skue på jord."

"Skrevet på Westminster Bridge, 3. september 1802."

Pfuscher hadde et bokmerke, et bilde av kjæresten.

9302 ... Han hadde en kvittering for et bilde.

-Hvor mye er klokken? -Hva? Litt over ti.

Klokken har stoppet.

Bra innsats.

Den har ikke stoppet. Den viser helt riktig tid, som Big Ben på bildet.

"Operasjon News". De var altså fire.

Fire agenter i cellen. Richmond var besatt av bridge.

Man er fire spillere.

To par, som sitter i nord, øst, vest og syd.

-Initialene danner ordet news. -Nyheter?

Hvis Richmond og Mullion var nord og sør ... Hvem var de to andre?

Du er ikke Gud.

-Gud gav meg ansvaret. -Og rettferdigheten?

-Joe Dozier fikk som fortjent. -Hva med lov og rett?

-Han ville drept henne. -Det vet du ikke!

Sånt er ikke opp til deg!

Jeg gjorde det. Jeg kan ikke forandre meg nå.

Jeg gir meg. Jeg sier opp.

Du får vite det først.

Alt dette hemmelighets- kremmeriet? Ikke min stil.

Det er dette jeg jobber med. Og her fikk jeg ordnet opp.

Jeg spanderer en drink.

Nei, jeg vil først forsikre meg om at hun har det bra.

Da var vi ferdige her.

-Hvor lenge var dere gift? -36 år.

-Når var det? I 1932? -31.

-Hvor møttes dere? -Suppekjøkken.

-Depresjonen? -Tøffe tak.

-Når kjøpte dere forretningen? -Noen år senere.

Så du og Mr. Dozier på dere selv som tobakksforretning eller aviskiosk?

-Tobakksforretning. -Jaså?

Så dere sørget ikke for at folk fikk nyheter ...

Dere må ha ledd av det. Ingen flere overleveringer og parkbenker.

Mullion kjøpte avisen hver dag.

Leverte siste nytt fra Richmond til Moskva.

Richmond er død. Overvåkningspolitiet har Mullion.

Pfuscher kom hit med en mikrofilm. Med konfidensielle dokumenter.

Medlemskort i kommunistpartiet.

Med Richmonds navn og Mullions. Og ditt og din manns navn.

Hvor lenge har du vært medlem av partiet?

Joe var medlem da jeg møtte ham.

Partikontoret var det eneste stedet man fikk mat.

Dere var sultne, men fikk revolusjonsprat?

Du vet ingenting. Du har aldri sultet!

Folk døde! De ble kastet på gaten fordi de ikke kunne betale husleie.

Folk måtte klare seg selv, de hadde ikke mat til ungene!

Det handlet ikke om revolusjon. Ikke til å begynne med.

-Hva handlet det om? -Rettferdig fordeling av godene.

Kommunistpartiet gjorde mer for oss enn de rike drittsekkene.

Den herskende klasse? "Herske" er riktig ord. Med jernhånd.

Jeg husker at Churchill satte inn soldater mot gruvearbeiderne.

-Joe og jeg trodde på en bedre verden. -Men det skjedde ikke raskt nok?

-Når ble han voldelig? -Da han begynte å drikke.

-En fare for spioner. -Han mistet troen.

-Men ikke du? -Nei, jeg tror fortsatt.

Mullion sa at hvis man ville få noe gjort, måtte mannen i gata trå til.

Alle yter etter evne.

Dere var små brikker i et stort spill.

Men folk døde på grunn av dere! Uskyldige. Tyskere, tsjekkere, russere.

Som ikke var enige i prinsippene deres.

Det er krig. Jeg ville gjort det igjen, uten å nøle.

Det er derfor dere taper.

Søster!

-Kjøpte en øl til deg. -Jeg ser det. Takk.

Det du nevnte. Du mente det vel ikke?

Å gi meg? Legge hanskene på hylla? Win vil at jeg skal det.

Mens jeg fremdeles kan danse. Vi har litt sparepenger. Ikke mye, men nok.

Sam er i militæret. Joan klarer seg fint. Skulle gjerne sett henne gift, men ...

Jeg har gjort mitt. Det er din tur.

-Jeg er ikke klar. -Du har alltid vært klar!

Du trengte bare å høre noen si det.

Når slutter du?

Ved nyttår. Da kan jeg se hvordan det går med stasjonen.

Ta imot min etterfølger. Nytt år, nytt liv.

Opp med haka! Dette er gode år. Du vil huske dem med glede.

Du har gode kolleger: Strange, Mr. Bright og Fancy.

Trewlove virker lovende. En kvinnelig etterforsker! Tenke seg til.

Tenke seg til.

Folk kommer og går. De fleste går, de bare forsvinner.

Man må gjøre det meste ut av det mens man kan.

Win venter. Vi skal danse i kveld. Semifinale.

-Et siste glass? -Dessverre.

Neste gang.

Hør på meg, du. Gå tilbake til hun kjæresten din.

Utdrag fra Shakespeares "Kong Henrik V" gjendiktet av Johan Fr. Grøgaard.