Original subtitles

Hei. Bare tenkte jeg skulle hilse før vi begynner. Thorbjørn heter jeg.

-Hei. Ja. Gro. -Ja. Ja, ikke sant?

-Vi må kanskje hilse litt ordentlig. -Eh ... Ja. Det blir gøy å jobbe sammen.

-Vi har jo ikke gjort det før. -Nettopp.

OK, greit ...

-Hvem var det? -Thorbjørn Harr.

-Aldri hørt om. -Sånn ...

Se der, ja.

-Der har vi'n. -Type, han, da.

Da er du klar.

Takk skal du ha. Takk skal du ha.

Ja, fru Brundtland. Da er det oss.

-Journalisten venter ute. -Har du ikke skiftet?

-Skal jeg være med? -Klart du skal være med.

-Jeg kan godt skifte til noe annet. Det går fort. -Nei, jeg syns det er fint, jeg. Yes. Smil!

Litt kjedelig, bare. Kanskje dere kan gjøre noe gøy?

Tenk deg at du snakker med Reagan eller Thatcher, eller noe sånt.

Well, hello, Mr. President ... Nei, jeg kan ikke snakke sånn!

Enig i at det blir litt fjollete med den pysjen, men det er jo litt artig også?

Pysjen er kjempefin. Det er kofferten. Det kan se ut som om han graver i den.

Hvis du, Arne Olav, tar opp de dokumentene, så ser det ut som du også holder på med noe.

Så kan du legge dokumentene i den bagen foran der.

Ja. Gro, sett deg ned på huk.

Liksom rollebytte, dette her. Mannen pakker stresskofferten til kona.

-Siden han er høyremann. At han da liksom ... -Det ser ut som han har innsikt i papirene dine.

Men i alle dager! Det er en absurd tanke. Han har jo ikke det.

Se litt opp, Arne Olav. Fint! Yes!

Jeg vet at han ikke har det, men alle prøver å finne ting å ta deg på.

Så det kan være lurt å tone ned at du er gift med en høyremann.

Dere ville at jeg skulle være folkelig og stille opp på sånt.

-Temperaturen er litt annerledes nå. -Ja. Fordi de skal ta meg.

Det vil jo bare bli verre. Etter debatten i kveld er valgkampen offisielt i gang.

Nei, det er greit. Jeg skal holde styr på Olav. Har folk trøbbel med at han er høyremann, -

- så kan de se på TV i kveld at jeg slettes ikke har problemer med å sette sånne folk på plass.

Det er rett innstilling.

Ja. Ikke sant?

-Har du kjøpt vinlotteri...? -Nei, kanskje jeg må det.

Jeg har slutta å drikke alkohol, men kan gi det bort i gave.

-Hei, hei. -Morn, du.

-Du holder på? -Ja, jeg må skru litt.

Jeg så deg fra vinduet og kunne ikke dy meg. Måtte bare gratulere.

Jeg hører navnet ditt er spilt inn til Oslo Høyres nominasjonskomité.

-Eh ... -Stas om du hadde fått plass på Stortinget.

-Tror du ville gjort en god jobb for oss. -Jo, men ...

Hvem i all verden har satt navnet mitt på den listen?

Det vet jeg ikke. Du burde fått beskjed. Navnene blir nok offentliggjort snart.

Flere har nok fått med seg den gode innsatsen du har gjort for lokallaget. Good for you.

-Eller ...? -Jo, jo, absolutt. Jeg bare ...

-Jeg vet ikke om det er noe for meg akkurat nå. -Nei ...

Akkurat. Det blir spennende å se henne mot Willoch i kveld.

Willoch er jo fabelaktig i sånne situasjoner. Sjarmerende.

-Og vittig. -Absolutt. Det er han.

-Veldig skarp. -Ja. Men ...

-Han har et så beroligende vesen. -Nettopp.

Hele åsynet, liksom. Det er som om jeg bades i et slags velvære.

Jeg skjønner. Ja, ja ... Jeg må bare komme meg inn, jeg.

-Men takk for praten. -Hun får ha lykke til, da.

-Takk, det skal jeg si. -Eller ...?

Ja, eller ... Ja. Vi snakkes.

Fru Brundtland? Jeg ser bilde av din mann her i avisen.

Jeg har akkurat den samme pysjamasen. Det er litt artig.

-Ja. Olav bruker den ofte. -Den er meget behagelig.

-Den er liksom akkurat passe varm. -Nettopp.

Ja, ja, fru Brundtland. Vi ses i manesjen.

Så hjertelig velkommen til seere og frammøtte til debatt -

- mellom statsminister Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

-Kom igjen! -Mitt spørsmål er da, Gro:

-Omfatter dette òg sovjetisk område? -Det omfatter ... Du kan nemlig ikke ...

Du stiller spørsmålet slik at du bringer seerne inn i forvirring.

Hvis jeg kunne få si hva vi mener om saken, er det ikke noe feil med spørsmålet.

-Still spørsmålet om igjen, da. -Gjerne, hvis jeg kommer til orde.

-Kan du spørre? -Har jeg ordet nå?

-Hvis du kan stille spørsmålet om igjen. -Ja, jeg vil gjerne snakke uten å bli avbrutt.

Kan du svare? Da er du hjertelig velkommen til å svare nå!

-Jeg vil gjerne få muligheten ... -Jeg gir deg den, men du griper den jo ikke!

Nå har vi snakket i tre kvarter, og du har enda ikke gjort det!

Det vi mener, er at noen ganger kan det virke som du er litt ...

At du er litt sånn ...

At du kan fremstå litt sinna.

-Sinna? Jeg er jo ikke det. -Vi veit at du ikke er det. Men det kan fort ...

Jeg er engasjert. Det er viktige saker. Jeg kan ikke være kald og likegyldig.

Nå forteller jeg deg jo akkurat at vi har enstemmig vedtak på alle punkter!

Er du *** eller lignende?

Nei, men det handler om hvordan du fremstår. Vi vet at ikke du er ...

Ja, jeg har en tydelig mimikk og et uttrykksfullt kroppsspråk.

Men du kan jo prøve å sitte der med ham selv. Fru Brundtland ...

-Med den tynne, dumme lille stemmen. -Ja, vi forstår at det er provoserende.

Men det er akkurat det han vil at du skal bli.

-Da benytter jeg sjansen mens jeg har ordet. -Ja, vær så god. Kan du spørre?

-Hvis jeg bare får muligheten til å snakke ... -Du griper den jo ikke.

Men når du avbryter han hele tiden. Du må la han ...

Ja, men jeg må jo få komme til orde! Han sitter jo der og kaster ut påstand på påstand.

-Det er naturlig at Willoch kommer til orde først. -Fordi han er i opposisjon, ja.

Men jegmå forsvare de valgene som regjeringen har tatt. Det er mange andre ting -

- jeg heller skulle snakket om, enn å prøve å forsvare Nato-politikken til Odvar.

-Vi skal være tydeligere fram til neste debatt. -Det lover vi.

Men før den tid hadde det kanskje vært lurt om ... at vi hadde gjort litt sånn ...

-Vi tenkte litt kameratrening hadde gjort seg. -Jeg har da vært masse på kamera?

Det er svaret, men ...

Det virka som det var problemer med blikkretningen av og til.

Men kameraet var jo ikke på. Det lyste jo rødt.

-Det lyser vel grønt når det er på? -På ingen måte.

-Rødt er på. -Det er jo helt ulogisk.

Ja. Enig.

-Hallo! -Hei, elskling.

-Så godt det lukter. -Ja, ikke sant?

-Bruker du smør? -Ja.

De margaringreiene er ikke noe tess, syns jeg. Smør er lov en gang iblant.

-Ja vel. Jeg rekker vel å skifte? -Ja, selvfølgelig.

-Jo, før jeg ... -Det var en morsom ... Nei, du først.

Det har kommet reaksjoner på den siste artikkelen.

Noen mener du er en slags spion for Willoch. At vi har vært folkelige og åpne, -

- har i grunnen fungert fint. Alle har vært happy med det. Men nå er pressen ute etter å ta meg.

Så da kan det være en god idé at dere på hjemmebane ligger lavere i terrenget en stund.

Det statsbesøket i neste uke ...

-Mugabe? -Det kan være lurt at jeg tar det solo.

Nei! Vi skulle jo gjøre det sammen. Det er så lenge si...

Ingen vits å gi dem mer vann på mølla.

-Hva skulle du si, forresten? -Ja, he-he ... Litt morsomt.

Visstnok har noen spilt inn mitt navn til nominasjonskomiteen i Oslo Høyre.

-Jøss. -Ja, det er litt rart.

Jeg har ikke ropt kjempehøyt om å sitte på Stortinget, liksom.

Nei, men det er vel bare å si fra til komiteen, så ser de vekk fra det innspillet?

Ja ...

-Du har ikke en vits på lager? -En vits?

Ja, til Einar. Han driver og vitser hele tiden. Det er ikke alltid så fryktelig morsomt, men ...

Kan ikke jeg ta meg av vitsinga, da? Hvorfor kan ikke jeg le når LO?

-Eller hvorfor kan ikke jeg ri når Høyre? -Olav ...

Jeg åpner!

Nei takk, vi er ikke interessert i støvsugere!

-Hm? -Kjempebra, Gro.

-Nei da, jeg bare tøysa. Kom inn. -Der tok du oss skikkelig.

-Sissel var på vei hjem, hun, nå. -Du må jo ta en spøk.

Det er bare å trekke inn og ta av seg.

-Må jo ta en spøk, Sissel. Ja! Det er morsomt. -Tusen takk for invitasjon, forresten.

Bare hyggelig. Fint at alle kan bli litt bedre kjent. Både du og Einar var jo nær med Reiulf.

Det hender folk har et inntrykk av meg som jeg kan ha godt av å nyansere.

Den kritikken du får nå, er helt usaklig.

Jeg så at naboen din var en del av den kampanjen?

Den "Bli kvitt 'a!".

Hallo, hallo!

Bli kvitt ... A.

Jeg syns det er jævlig bra, jeg. Jeg liker det når du fyrer opp.

Da er dere i mindretall. Ifølge avisene er jeg en kjeftesmelle.

Hele fyren er jo en vandrende provokasjon. Så arrogant og ovenfra og ned.

Sånn klassisk høyremann ...

-Ja ... -Men folk ler jo av Willoch hele tiden.

-Jo da. Du kan jo prøve støvsugervitsen din. -Litt vanskelig å gjøre i en debatt, da.

Men hva har humor å gjøre i en debatt? Vi diskuterer jo politiske løsninger.

Han gjør humor på din bekostning fordi du er kvinne.

Sånt gjør man bare ikke.

-Det er ufint. -Ja. Unnskyld.

Vi har et spennende statsmøte foran oss, da, til uken.

Ja, hallo?

Hallo?

Altså, jeg hører ingenting, jeg.

Ja vel, da legger jeg på.

Ja, men jeg har jo det på en eller annen måte. Jeg har gjort det ganske mange ganger nå.

Og jeg har blitt ganske god, vil jeg påstå. Jeg går én meter bak, bærer vesken.

-Å, du må gå én meter bak Gro? -Ja, ja. Statsministeren går først. Minerydder.

Og så går vi andre bak. Får vårt eget bord under middagen.

Jeg sitter der med de andre konene og er ikke så rent lite sjarmerende.

-Men nå får jeg ikke være med mer, da. -Jo, vi tar bare en pause i valgkampen.

-Jeg hadde smalltalket fru Mugabe til himmels. -Du kan komme til meg og smalltalke med Brit.

-For da slipper du å gjøre det? -Du tenker det verste om meg hele tiden, du!

-Hun Brit er i SV, ikke sant? -Jo. Men SV eller Ap spiller ingen rolle.

-Gjengen din har vel makta fra høsten av? -Det ser lovende ut, i hvert fall.

Det åpnes en liten luke for deg, da? Du har jo bidratt til valgkampen med en analyse av Nato?

Det er mest noen små foredrag, da.

-Er ikke UD den våte drømmen til dere i Nupi? -Mange ser det som en spennende mulighet.

Få anvendt forskningen sin på en konkret arena.

-Er dere forsynt? -Stappmett. Det var veldig godt.

-Men det er plass til litt dessert? -Absolutt.

Nei, jeg skal ikke være dårligere enn onkel Brundtland, jeg. Bli sittende, du.

-Ha det. -Ha det.

-Det var hyggelig, da. -Ja da.

Bra du har en så elegant spion i huset som kan sjarmere de venstreradikale.

The name is Brundtland. Arne Olav Brundtland. Shaken, not stirred.

Take that roller cakey.

Oh, my Lord in heaven. Look at this.

-Du ... -Yes!

Har du ...

-Har du fått noen rare telefoner her i det siste? -Har du?

Ja. Nå, under middagen.

-Hva ... -Nei, det er bare pusting og ...

Sånne ting.

Burde vi melde fra?

Kanskje.

Møte i departementet, over.

-Vi tar dette svært alvorlig. -Ja, det er jo bra.

Jeg ville bare melde fra om et par ubehagelige telefoner.

-Det er viktig at vi får informasjon om sånt. -Jeg skjønner.

Men er det nødvendig at forsvarsministeren er her, for eksempel?

-Vi skal vel ikke sende inn hæren? -Skal vi ... Skal vi det?

Nei, vi har bare meldt fra om et par ubehagelige telefoner.

Men det er ikke lenger bare noen ubehagelige telefoner.

-Det har kommet andre typer trusler også. -Det trenger ikke du å tenke på.

-Bør jeg være bekymret? -Nei. Bare fortsett sånn som dere pleier.

Det er vi som skal ta dette veldig alvorlig.

Men Karlsen og Pettersen her kommer til å følge statsministeren 24/7.

Jeg må be om at vi gjør dette så diskré som mulig.

Både med tanke på hvordan det kan oppfattes, men også ...

-Ja? -Jeg vil ikke uroe familien min.

Men det trenger du ikke. Vi kommer knapt til å være synlige.

Hovedbudskapet er ganske enkelt.

Ja, ikke sant? Dette her var jo ... virkelig imponerende.

Takk. Hyggelig at jeg fikk komme.

Ja, vi kunne jo tatt en liten kaffe? Det hadde vært interessant å diskutere videre.

-Veldig gjerne. -Ja. Takk for oppmøtet.

Jeg bet meg særlig merke i din analyse av forskjellene mellom USA og Europa -

- når det gjelder forhandlingsviljen til Sovjet.

-Fint å bruke kompetansen på noe viktig. -Gode nyheter òg, for øvrig?

Jeg så at navnet ditt var aktuelt som kandidat til stortingslisten.

Da er du ikke fremmed for å engasjere deg videre for partiet?

Godt å vite. Man skal jo ikke forskuttere, -

- men det er ikke umulig at Høyre trenger flere dyktige medarbeidere etter høstens valg.

For det vil ikke by på problemer på hjemmebane?

Nei, nei. Absolutt ikke.

Fire stykker, du?

-Fire ...? -Barn.

-Fire barn, ja? Det stemmer. -De er morsomme i den alderen.

-Det var hyggelig å få komme. -Hils hjem.

Tusen takk.

-Hei. Er du hjemme allerede? -Ja. Jeg hadde noen møter som ble avlyst.

-Hvor er alle? -Gutta er på leikarring.

-Kaja skulle vel et eller annet med en venninne. -Og du, hvor har du vært?

Jeg har bare jobbet litt sent.

-Har du spist? -Ja, litt i sted.

-Skal vi lage ostesmørbrød? -Nei.

Det er ... andre skuffen.

-Går det greit? -Ja, nei, det er bare ...

-Har det skjedd noe? -Nei, det har ikke skjedd noe.

-Men det har kommet inn flere sånne brev. -Trusselbrev?

Ja, det er sikkert bare tomprat, men jeg syns det er ekkelt. Jeg tenker på barna.

Jeg vil jo ikke uroe dem unødvendig. Men det er derfor vi har fått sikkerhetsvakter og biler.

-Og så blir det jo hemmelig nummer, da. -Men det er bra.

Ja, det er bra.

Og du, da? Hvordan har din dag vært?

Eh, jo. Fin dag.

Vil du ha et ostesmørbrød? Ta ett, da.

Jeg lager et, jeg, så spiser du hvis du orker.

-Strategien er å ikke la han sette premissene. -Mer Gastromat?

I første omgang må jo jeg bare ... få styr på den mimikken.

-Hvorfor det? -Nei, så jeg ikke skal virke så sint, da.

Jeg syns det er fint at du viser hva du føler. Da vet jeg hvor jeg har deg.

Og jeg vet hvor jeg har deg.

Jeg har tenkt på en ting. Jeg har ...

Jeg er så glad for at jeg har deg. At jeg kan snakke med deg om alt, kaste ball og ...

Olaven min ... Hm?

-Vi skal ikke bare se på den dumboksen, da? -Det er disse tallene, da. Willoch elsker jo tall.

Jeg prøver å bli ferdig før Kveldsnytt.

Kaos på flyplassene fra torsdag av.

Flygeledere og flygere protesterer mot de dårlige sikkerhetstiltakene.

Kollisjon på Seinen. Seks er savnet etter at tankskip eksploderte.

-Mamma, er du ferdig, eller? -Ja, to sekunder, bare.

-Da har de kommet. -Hva? Allerede?

De står ute og venter.

-Oppdaterte tall fra Industriforbundet. -Ja, det var på tide. Ligger vi ikke bak skjema?

-Litt, men vi burde klare å kjøre det inn. -Men i all verden ...

-Vi må ha en sikkerhetsbrif før avreise. -Kan vi ikke ta det på veien?

Bombetrussel mot debattlokalet på Eidsvoll. Vi har folk på stedet med bombehunder.

Alle forholdsregler blir tatt for å sikre statsministeren. Dette er Frank.

Fra nå av er han din sjåfør. Dette er bilen din, med skuddsikre glass og blålys.

-Bak følger to biler med bevæpna politi i sivil. -Bevæpnet? Er det virkelig nødvendig?

Ja.

Da må vi skynde oss så vi kommer frem i tide.

Ja, de er på vei, altså?

Ja, visstnok. Jeg håper ikke vi tar for mye av din tid.

Nei, det går aldeles utmerket. I årenes løp har vi jo vennet oss til å vente på Arbeiderpartiet.

Ghost Recon, Tom Clancy, Delta Bravo.

-Hva skjer? -Det står helt stille.

Det er vel ikke rush nå?

-Vi har jo denne lastebilstreiken. -Vi kommer vel ikke for sent til debatten?

-De blir pent nødt til å vente, da. -NRK utsetter ikke en direktesendt debatt.

Skal de la Willoch sitte og proklamere sonetter om deregulering, da?

-Vi skal ikke komme for sent til den debatten. -Vi kankjøre forbi.

Ja, altså ... Vi har blålys.

Men de skal vel strengt tatt bare brukes hvis det står om min sikkerhet?

-Teknisk sett, ja. -Vi kan ikke ankomme med blålys og sirene.

-Vi skal bare litt forbi køen. -Forbi vanlige folk som også har ting å rekke?

-Det er ikke vår feil at det er lastebilstreik. -Ehnn ...

-Det ser heller ikke bra ut å komme for seint. -Kjørte Gerhardsen politieskorte til Kråkerøy?

Skal vi få forsidebilder av deg med politieskorte og væpna livvakter?

-Nå fikk jeg på øret at det står helt til Eidsvoll. -Ærlig talt, vi kan ikke sitte her hele dagen.

Sånn.

-Ja, ta den ut. -Ut av vinduet!

Jeg trodde politiet hadde kontroll på den bombetrusselen?

-Har de kontroll? -Ja, det er statsministeren som kommer.

Ja vel, akkurat. Ingen bombe, altså, kun Brundtland.

Kan du skru av sirenen? Det er masse presse utafor!

Hei, hei, ja.

Ja, se her. Da er vi i gang.

-Statsminister. -Ole Torp.

-Ja. Fru Brundtland. -Willoch.

-Ja, vær så god. -Ja. Takk.

-Solo? -Ja takk.

Det var jo for øvrig en hyggelig overraskelse at Arne Olav kunne tenke seg inn på Stortinget.

Det er bare en misforståelse, det der.

Han virket svært positiv da jeg snakket med ham om det.

-Dere har snakket sammen om det? -Ja, ja.

-Han leverer jo sylskarpe analyser til oss. -Ja vel, ja.

Når sant skal sies, diskuterte vi vel mer en hypotetisk stilling i et departement.

Men for den slags type stilling er det en fordel med noe stortingserfaring.

Men det vet vel du alt om?

Er statsministeren enig eller ikke? Det må kunne gå an å svare konkret på slike spørsmål.

-Skal vi gjøre et forsøk? -Absolutt.

Altså, hvor skal du skjære ned på offentlige utgifter? Hvor mye skattelettelser vil du love?

Og hvilke av alle de løfter om mer innsats på en rekke offentlige felter -

- skal gjennomføres under et høyrestyre?

-Bra, Gro. -Vær så god, Willoch.

Svaret på det statsministeren spurte meg om, -

- kan hun når som helst lese i vår innstilling til Stortinget.

Og nu har altså statsministeren forpliktet seg til å svare på det jeg spurte om.

Noe jeg for øvrig også gjorde i forrige TV- sendte debatt. Da brukte hun 296 ord på å ...

-Jeg tror vi skal holde oss til denne debatten. -Nettopp. Beklager, her har jeg fått tilmålt en tid.

Jeg vil snakke om de tingene jeg tror er viktig, ikke de tingene som du tror er viktig.

Nå er det jo en kjensgjerning at industri- produksjonen har gått ned fra 1974 til 1981 ...

-Den har ikke gått ned. -Har den ikke gått ned?

Industriforbundet påpeker at produksjonen har sunket i perioden ...

Ja, de kan si hva de vil, for jeg har tallene rett foran meg.

Vi har hatt en gjennomsnittlig vekst på én prosent per år.

Kunne jeg få smette inn en liten kommentar?

Og få sitere fra Arbeiderpartiets eget langtidsprogram?

-Det er bare å sitere. -Da siterer jeg, ordrett:

"Samtidig har industriproduksjonen stagnert siden 1974."

-"Og skipsfarten har hatt tilbakegang." -Kommentar til dette, statsminister?

Nei, jeg vet ikke, jeg.

Dere har gitt meg feil tall! Må jeg ha oversikt over absolutt alt?

Kan jeg ikke overlate noe til andre? Hold kjeft, Wiktor!

Jeg vil ha de riktige papirene for å kunne gjøre jobben min!

Hva hjelper det at jeg hamler opp med den drittsekken, når dere ikke gjør jobben deres?

-Men det var ikke min ... -Jeg fikk jo de tallene av dere.

Faen! Nå må jeg tisse også. All den derre Soloen, ikke sant?

Han liksom bare helte og helte, og plutselig må jeg sitte der og knipe igjen.

-Midt i en utredning om skattelettelser! -Gro, jeg tror det var toalett der inne.

Men i alle dager, da! Jeg skal bare tisse. Skal jeg rope "ferdig" også, da?

Trusselnivået har økt igjen. Reload magasinene. Jeg gjentar: Reload magasinene.

-Hvem er det der? -Jeg tror det er VG.

Ikke stå og veiv med de pistolene. Faen ...

Du!

-Hvorfor begynte de å styre med våpnene? -Prosedyre.

-Hvor er statsministeren? -På do.

Vi har fått en melding. Det har skjedd noe ved statsministerens bolig. En uavklart situasjon.

-Men herregud! Hva er dette her? -Det går bra.

-Barna ligger og sover. De har lagt seg. -Men hva er det som har skjedd?

Politiet er ute og leter nå. De tror kanskje det var noen kids som kasta stein.

Det er ikke ... Vi var nede da det smalt.

Så de ble jo litt redde, selvfølgelig. Men de har snakket med politiet og med meg.

Vi har lest og drukket kakao. Nå har de lagt seg, jeg har roa dem ned, og nå sover de.

Men ...

-Men hva sa de, da? Hva sa de? -Nei, nå er de ute og jobber med det de har.

-Eller tenker du på barna? Barna ble ... -At dette går ut over meg, kan jeg takle, men ...

Dette kommer til å gå bra. Det går fint. Vi løser det sammen. Ikke sant?

-Hvordan gikk det i dag, da? -Med hva?

Willoch.

-Å ja. Nei ... det gikk ikke bra. -Nei vel?

-Han prøvde å sette meg ut, da. -Det var vel ikke noen kjempeoverraskelse?

Han maste om at du skulle nomineres.

At han hadde snakket med deg om å jobbe i departementene og ... sånn.

Så klarte jeg å riste det av meg, men da var det noe feil med tallene.

Ja, for du har gitt beskjed til komiteen? At det bare var en misforståelse?

Altså, eller ... Det er jo ikke noen vits i å gi beskjed, egentlig.

Hvis jeg blir nominert, kan jeg jo bare takke nei.

-Og da kommer du til å takke nei? -Ja. Sannsynligvis.

-Sannsynligvis? -Det er jo noe rett i det Einar sier.

At å være statssekretær i UD hadde vært veldig spennende.

-Så du vil bli statssekretær, nå? -Nei, men hvis muligheten skulle by seg, -

- er det greit å ikke ha stengt alle dørene. Men vi trenger ikke ta det nå.

-Hva er det å ta? -Vi trenger ikke snakke om det midt oppi alt.

-Det er jo en grunn til at det skjer akkurat nå. -Er det?

Ja, er du helt dum?

Du har jo ingenting på Stortinget å gjøre, du? Du blir brukt, Olav.

Hvis Willoch tilbyr deg jobber ... Han vet veldig godt hvordan det kommer til å se ut.

De bruker deg for å skade meg. Ser du ikke det, er du naiv.

Er det umulig for deg å forestille deg at noen mener jeg har noe å komme med?

Selvfølgelig har du det, men dette handler om meg! Noen vil sette meg i en sårbar situasjon.

Dette blir bare et spørsmål når dere taper valget.

Du får mindre å gjøre, da er det kanskje en mulighet for meg.

Det er ikke sikkert vi taper. Og jeg får ikke masse fritid, jeg er fortsatt partiformann.

-Da fortsetter vi som før. Jeg trives med det. -Det høres ikke sånn ut!

Da får vi gå hver til vårt, da! Så får du sitte på Stortinget og dilte etter Willoch så mye du vil!

-Pappa? -Jeg tar det, jeg. Jegtar det.

Zimbabwes statsminister Robert Mugabe landet på Fornebu i morges.

Det sa statsminister Gro Harlem Brundtland på en pressekonferanse lørdag.

Ja ...

I dag blir det storfint opplegg, skjønner jeg?

-Ja, det blir jo det. -Prime Minister, og greier. Wu-hu! Ja, ja ...

-Herregud, jeg hadde blitt helt nervøs, jeg. -Ja.

Men hva skal du kalle ham, liksom? Bare Mugabe, eller Mr. Prime Minister? Hæ?

Klar for litt smalltalk med Bobby?

-Hm? -Mugabe. Jeg bare kaller ham for Bobby.

Ja ... Det blir sikkert bra.

Forresten, har vi hørt noe mer fra VG om de bildene?

Jeg har forklart dem om trusselnivået. Jeg tror de forsto alvoret.

-Så de trykker dem ikke? -Vi må nok være på tilbudssida med intervjuer.

Men nei, de trykker dem ikke.

Takk, Wiktor.

-Du, når må vi dra for å rekke middagen? -I sekstida.

Kanskje du kan sende noen hjem til meg?

Inne på soverommet i skapet innerst til høyre henger det en smoking.

Takk.

-Hei. -Hei.

Arne Olav? Hei. Det er denne veien.

Nei, jeg har ikke flere kommentarer til det. Nei, jeg har allerede svart på det.

Ja, så hvis Willoch føler han har flere spørsmål ubesvart, tar vi det i Trondheim til uka.

Ja. OK. Takk.

Jeg har strøket skjorten til deg.

Jeg tok smokingen, jeg. Du er fin i den.

Ja, nå ble det jo sagt noen ord i går, -

- blant annet av meg, men også av deg, som jeg tenker kan være uheldig.

-Gro, prøver du å si unnskyld? -Det jeg forsøker å si, -

- er at det ble ytret noen meninger i går som ikke nødvendigvis var av den betydning ...

Jeg elsker deg.

Ja, så da ...

-Da lar vi den ligge nå, da? -Ja. Skal jeg skifte, eller?

-Ja, hvis du vil være med. -Jeg vil være med, ja.

Bra.

Det var forresten ikke jeg som strøk den skjorta. Det var ... er Wiktor.

Ja. Men det var jeg som ba ham om å stryke.

Så flott, da. Han er sikkert veldig flink til det. Han lukter tøymykner, har du merka det?

Hvordan skal jeg adressere ham, da? Da Wiktor ringte, sa han at du sa Bobby.

Jeg tenker vi begynner med Mr. Prime Minister, så får vi se hvordan kvelden går.

-Husk å gå én meter bak, da. -Ja da.