Original subtitles

-Hei, Gracie. -Bra vi rakk å få tak i deg.

-Se på dette. Organiske smokker! -Fabelaktig! Luna elsker visst sin.

Jeg satte inn min del av investeringen i går.

Supert, jeg ber pappa overføre min halvdel.

-Jeg kan ikke tro at vi gjør dette. -Jo, vi har snakket om...

-...å starte firma siden vi var små. -Ja, men jeg håper det går bra.

Husker du da vi senket prisen på saft, og Amy Klein gikk konkurs?

-Dette er oss. Det blir perfekt. -Men er det nok med ett produkt?

Små steg.

Små steg. Det må bli firmanavnet vårt.

Du har rett. Det er perfekt! Ok. Hvilke liker du best?

-Disse eller... -Begge to.

-Enig. Hawaii, her kommer jeg. -Kulde, snø og is, her kommer vi.

Dere får bo på hotellet med meg og pappa.

Jeg lovte Chris å feire jul hos foreldrene hans.

Og denne frøkna har sin første date med en snømann.

Du kommer til å smelte snømannens hjerte.

-Molly, bilen er her! -Jeg må dra.

-Ha det. -Vi snakkes snart. Ha det.

Jeg kommer!

-Pappa, hvor er bagasjen din? -Endring i planene.

-Hva skjer? -Jeg har dårlige nyheter.

-Gallant Resorts går under. -Under? Hva snakker du om?

Det reduserte belegget har tvunget fram en konkurs.

Jeg er markedssjef. Hvorfor vet ikke jeg det?

Jeg møter styret neste uke.

-Vent litt. Er jeg arbeidsledig? -Nei. Jeg håper ikke det.

Gracie og jeg har investert penger og er klare til å dra.

-Ja, angående det... -Hva?

Hva? Er det ikke dette du alltid har ønsket?

At jeg skulle starte mitt eget firma.

-Med min markedsføringsevne. -Jo.

Hvor er pengene mine? Gracie regner med meg. Hva nå?

Det er ikke ideelt, men jeg har løsningen.

-Hvordan? Selge nyrene mine? -Ikke ennå.

Husker du mammas barndomshjem?

-I Spearmint Valley? -Peppermint Hollow.

-Hvem finner på navnene? -Vi var der iblant før mamma døde.

Jeg husker det. Vi red på Chocolate Chip.

Ja, nettopp. Navnet ditt står på skjøtet, Molly. Så selg det.

Du kan bruke pengene på firmaet.

Billetten er bestilt og leieboerne er varslet.

Du har et møte med megleren. Hvis du drar nå, rekker du det.

Hva med Hawaii?

VERDENS PEPPERMYNTEHOVEDSTAD

-Hei! Hva skal det være? -Noe varmt med koffein.

Hva med en Peppermint Hollow Mocha?

-Vår spesialitet. -Har dere noe uten mynte?

-Liker du ikke mynte? -Tja...

-Er du allergisk? -Nei.

-Så du liker ikke mynte? -En latte uten skum?

Vil du ha mynte i den?

-Jeg bare erter. -Morsomt.

Det blir 3,99 dollar.

-Behold vekslepengene. -Takk, vennen.

-Første gang i Peppermint Hollow? -Nei, men det er lenge siden.

Julen er den beste tiden på året å være her.

Ja, men det er det på Hawaii også, der jeg skal feire.

-Det er visst vakkert. -Har du aldri vært der?

Jeg har aldri vært utenfor Peppermint Hollow.

-Vær så god. -Takk.

-Og en myntebrownie på huset. -Nei takk.

-God jul. -Det blir det.

Hun kommer tilbake.

-Unnskyld deg! -Meg? Unnskyld deg!

-Jeg reddet livet ditt. -Ved å dytte meg?

Jeg tok en snøball for deg.

-Hvilken snøball? -Nettopp.

-Du skylder meg en unnskyldning. -Du skylder meg en.

Du havnet nesten i betongen.

-På grunn av deg. -Vi får være enige om å være uenige.

-Jeg heter Noah. -Molly.

-Hyggelig. Jeg kjøper en ny kaffe. -Nei, jeg må stikke.

Universet ber meg kutte ned på koffein.

Eller bytte til koffeinfri kaffe. God jul.

Alle er så muntre her.

Hei. Det er Molly Gallant. Vi hadde et møte klokken elleve.

Jeg vil selge nå, så ring meg og si når vi kan møtes. Takk.

Hei. Molly igjen. Det står "straks tilbake".

Som i noen minutter? Timer? Dager?

Jeg er bare nysgjerrig, for som sagt så haster det litt. Takk!

Herlighet. Jøss.

-Hei. Er foreldrene dine hjemme? -De døde da jeg var liten.

-Hvem er det, Dakota? -Vil du si unnskyld?

-Ikke helt. -Onkel Noah, kjenner du henne?

-Jeg reddet livet hennes i byen. -Nei.

-Hva gjør du her? -Jeg bor her. Hva gjør du her?

Jeg var bare på gjennomreise og ville ta en omvisning.

-Vi gir ikke omvisninger. -Til eierne?

-Gallant-familien eier huset vårt. -Molly Gallant, huseieren.

Herregud, Molly? Jeg har ikke sett deg siden du var liten.

De ringte i morges og sa at noen skulle komme innom.

Jeg visste ikke at det var deg! Du husker meg sikkert ikke engang.

Jeg heter Kim, en venn av moren din.

Herregud, du er så voksen. Du er rene kopien av Sarah.

-Kjente du henne? -Vi vokste opp sammen.

Jeg ble knust da jeg hørte at hun hadde gått bort.

Men du må være kald! Du er kledd for Hawaii.

-Jeg drar dit etter dette. -Du mener det...

-Skal vi ta omvisningen? -Du skal få støvler.

Nei takk. Det går bra.

Som du vil. Vær forsiktig i trappen.

Ta jakken min, så skal jeg vise deg.

Jøss! Går det bra?

-Du visste det ville skje. -Absolutt ikke.

Vi får være enige om å være uenige. Det går bra.

Her er det.

-Hva er det? -Det er mynte.

Akkurat. Det er ikke som forventet.

Det ser ut som en lab, men det er i det minste varmt.

Drivhus pleier å være 30 grader varmere enn temperaturen ute.

Skulle ønske jeg var 30 grader varmere enn ute.

-Man venner seg til kulden. -Jeg blir aldri vant til det.

21 grader og sol er mer min melodi.

-Mynten lukter virkelig mynte. -Lukten av mynte...

...frigjør humørregulerende hormoner.

-Et naturlig avslapningsmiddel. -Jeg slapper av uten.

-Åpenbart. -Du, jeg...

Bestemor vil at du spiser middag her.

Takk. Jeg spiser nok i byen.

Nei. Hun lager verdens beste potetmos.

-Spiser ikke karbohydrater. -Eplepai til dessert.

-Jeg kutter ned på sukkeret. -Vi lager grønnkål og vann til deg.

Du sa at du og mamma vokste opp sammen?

-Ja visst. -Var dere gode venner?

Ikke med én gang. Vi likte samme fyr.

Jaså?

Men han var interessert i en annen jente.

-Hans tap. -Det var like greit.

Uten ham hadde ikke vi blitt så gode venner.

-Hvorfor bor du her? -Da Sarah dro til California,-

-ville hun at en bekjent skulle passe huset. Hun ville neppe selge.

Så da min avdøde mann og jeg ville utvide myntefarmen,-

-overtalte hun oss til å bo her, og siden har det vært hjemmet vårt.

Hva gjør du i Los Angeles?

Jeg skal starte et firma med min beste venninne.

Vi lager økologiske babyprodukter.

Men jeg er markedssjef for Gallant Resorts.

Hva betyr det? Hva er det du gjør?

Vi selger opplevelsen. Jeg deler det i fire kategorier:

Forskning, bevissthet, markedsføring og forhold.

-Jeg møter folk fra hele verden. -Noen kjendiser?

-Noen få. -Hvem?

Det kan jeg egentlig ikke si.

Men Leonardo DiCaprio besøkte hotellet vårt på Oahu forrige jul.

Du tuller! Er det sant?

-Kysset meg på kinnet. -Du er så heldig!

Så hva kan man gjøre i Spearmint? Peppermint Hollow?

Vi arrangerer Winters mynte-julefest hvert år.

-Det er spleisefest. Alle kommer. -Morsomt.

Bestemor lager julekaker, vi danser og synger.

Alt som trengs for en magisk vinterkveld.

Molly, sa du noe om Hawaii?

Ja. Pappa og jeg feirer jul der. Det er tradisjonen vår.

-Hvorfor kom du helt fra Los Angeles? -Det er ikke akkurat på veien.

Godt spørsmål. Jeg...

Jeg har ikke vært her på en stund, så hvorfor ikke?

Bli vist rundt, gå tilbake til røttene mine.

Pappa ville at jeg skulle sjekke stedet, så nå gjør jeg det.

Alt ser bra ut. Det skal jeg si når vi ses på Hawaii.

Apropos å sjekke ut, har du noen tips til hotell?

Tull. Du skal bo her hos oss.

-Jeg vil ikke trenge meg på. -Vennen, se ut.

Jeg tror ikke du kan dra noe sted i kveld.

Det er ikke mye, men håper det duger.

-Det er perfekt. Takk. -Gleden er på min side.

-Dette var rommet til moren din. -Er det sant?

Det har bleknet litt, men man kan nok se det ennå.

Her, se.

Jøss.

Bare si ifra om du trenger noe.

-Takk. -Sov godt. Natta.

Tror du hun kom hit for en omvisning?

Jeg vet ikke. Men hun er kledd for luau, og det blir kaldt der oppe.

Kan du ikke gi henne et teppe til?

Greit. Men jeg tror vi begge vet hvorfor hun er her.

Det er iskaldt, og byen er liten, men folkene som bor her-

-er hyggelige. En var venn med mamma.

Kim! Hvordan er sengen? Fikk du en mint på puten?

Det er overalt, men ikke på puten.

-Byen lukter munnskyllevann. -Du er snart på flyet.

-Husk hvorfor du er der. -Jeg vet det.

-Hvordan var møtet med megleren? Jeg var der, men ikke han.

Jeg venter på tilbakemelding. Kanskje jeg kan selge det til dem?

De både bor og jobber her.

Det hadde vært enklest, men tror ikke de har råd.

-Hvorfor ikke? -De ligger etter med leien.

De har fått flere utsettelser. De har frem til slutten av året.

Men jeg tror ikke de har råd til å bo der lenger.

Fin måte å høyne innsatsen på.

Jeg må legge på. Glad i deg. Kom inn!

Beklager forstyrrelsen. Jeg har et teppe.

Så du holder deg varm. Det er kaldt ute...og inne.

-Takk. -Ja...

Sov...veldig godt...

...med herlige drømmer, en behagelig søvn.

Jeg håper du sover godt, med flotte drømmer,-

-og komfortabelt også.

-Ja. God natt. -Natta, Noah.

Natta.

Beklager. Kom kl. 11.00. God jul. Patrick, megler

God morgen! Solen er oppe! Opp med dere. Opp og stå.

-Hei! -Bacon.

-Kutt ut! -God morgen.

-Når begynte du å drikke kaffe? -I dag.

-Hvor mange sukkerbiter? -Seks.

-Slutt å spise nå. -Ok!

Litt av en storm i går. Jeg skal sjekke drivhuset.

Sørge for at alt er sikret. Jeg kommer straks.

-Trenger du hjelp? -Nei takk.

Gå og hjelp onkel Noah. Gi meg en håndfull mynte.

Jeg skal begynne på neste parti Vinterlykke.

-Skal bli. -Og ikke somle.

-Vi skal snart spise. -Onkel Noah, vent!

-Hei, solstråle. -Dere står opp tidlig her.

-Dette er sent for oss. -Klokka er 06.30.

-Vi spiser sent på lørdager. -Sier du det.

-Har du sovet godt? -Veldig bra.

Vekket Tåkeluren deg? Han er hanen vår.

Misser aldri en soloppgang. Alarmen vår.

Fuglen, ja. Jo, han vekket meg.

-Man blir vant til det. -Trenger du hjelp?

Kan du se til pannekakene? Jeg skal hente Dakota og Noah.

-Så er det på tide å spise. -Matlaging er ikke min sterke side.

Bare snu dem når de bobler.

-Jeg kan virkelig ikke lage mat. -Du klarer det. Jeg tror på deg.

Noen andre?

Du hadde én jobb.

Jeg må dra nå. Men takk for at jeg fikk sove her.

Gleden er på vår side Din mor ville gjort det samme for oss.

Du har en flott familie.

-Hjelp med bagasjen? -Nei, det går bra.

-Vær forsiktig i trappen. -Ok.

-Hvor er nøklene mine? -Er alt i orden?

Ja, det går bra. Tusen takk!

Takk. Ha det!

Hvor er nøklene mine? Nei, nei. Nøklene, kom igjen!

-Aloha! Hvordan var Hawaii? -Jeg finner ikke nøklene mine.

-Er det morsomt? -Det er litt morsomt.

Jeg må til byen. Jeg er sent ute. Jeg har et viktig ærend.

Skaffe ny bilnøkkel?

Jeg skal inn til byen og handle litt.

Bli med? Så hjelper jeg deg å lete senere.

-Ok. -Ta av deg Barbie-skoene.

-"Ta av deg Barbie-skoene." -Ett skritt av gangen. Sånn, ja.

Ok. Jeg må selge. Jeg må bare si det. Han kommer jo til å finne det ut.

Men jeg snakker med megleren først. Ja. Det er bra. Ikke sant?

Ok, takk for hjelpen, Gracie. Ring meg når du kan. Ha det.

-Det går bra! -Hva?

Jeg tror det holder!

-Hva er det? -Glem det.

Du...

Takk for at du ikke har kastet oss ut. Det er vel det du skal?

Jeg lover å betale leien. Jeg har kontroll.

Jeg vet at jeg kan fikse det. Og det er jul, ikke sant?

-Miraklenes tid? -Ja.

Miraklenes tid.

Dere tar julen veldig seriøst her.

-Finnes det en annen måte? -På Hawaii.

-Hei, Noah. -Hei, Chloe. Hvordan går det?

Greit. Takk moren din for Vinterlykken.

-Betty og barnet er takknemlige. -Vinterlykke?

Hver jul lager mamma en mynte- og lavendelblanding-

-til vennene sine. Den beroliger spedbarn. Alle sverger til det.

Virker den på voksne?

-Hvem er dette? -Jeg heter Molly.

Husverten min. Hun eier gården.

Du ser ikke ut som en bonde. Chloe. Vi har kjent hverandre lenge.

Det har vi.

-Vi var sammen på high school. -Det er kjempelenge siden.

-Fryser du ikke? -Nei, det går bra.

Jeg har bare et ærend. Vi ses ved bilen om en halvtime.

-Ok. -Hyggelig å møte deg.

-Hun er sjarmerende. -Vær snill.

Det er jeg. Hun virker søt. Tydeligvis ikke herfra.

-Hva er poenget? -Jeg trodde ikke hun var din type.

-Har jeg en type? -Det er problemet.

Hun er husverten min, og hun drar i morgen.

-Selvsagt. -Ok. Vi ses, Chloe.

Ja, ha det.

-Så du vil selge? -Ja, men det haster.

Jeg flyr i morgen og vil starte prosessen.

-Ansette en megler, få en takst. -Fortell meg om eiendommen.

Jeg eier en myntegård i nærheten.

-Winter-familiens eiendom? -Nettopp.

Ja, de har litt av en julefest hvert år.

Har hørt at det er gøy. Faktisk vet de ikke-

-...noe ennå, så ikke si noe. -Absolutt.

-Flott. Jeg kan begynne med taksten. -Flott.

-Vet du om et hotell? -Er ikke Winters B&B bra nok?

-Jeg vil ikke være til bry. -Du kan bo hos oss.

Jeg setter pris på gjestfriheten. Når står dere opp på søndager?

-Hallo? -Gracie?

Beklager, men jeg skal skaffe pengene.

-Det er ikke din feil. -Vi skal få til dette på et vis.

Du er i det minste på Hawaii.

-Ikke helt. -Hva?

Gracie! Hallo?

Gracie, hører du meg?

Gracie. Jeg er her. Hører du meg?

-Jeg hører deg. -Hører du meg nå?

-Vandrer du på en vulkan? -Jeg er i Peppermint Hollow.

Unnskyld?

Jeg er i mammas barndomshjem i Timbuktu, Washington.

Jeg arvet det, og hvis jeg kan selge det,-

-får jeg tilbake pengene.

-Fantastisk! Gjør det. -Jeg prøver.

Det er ikke så lett. Jeg møtte en megler og...

Vent, beklager, jeg hører deg ikke. Molly?

Hun bare gråter. Jeg hører deg ikke.

-Hallo? -Hallo?

Hallo?

Ok. Å, mat!

Du er sulten. Jeg er en god mor.

Ingen steder er som Hawaii.

Ingen steder er som Hawaii.

Verdt et forsøk. Én dag til.

Hva?

Hva?

Å, nei. Nei, nei!

Herregud.

-Går det bra? -Nei, det går ikke bra.

Flyet er kansellert, og jeg drukner i snø.

Men se hva jeg fant.

Er du varm? Skal jeg tenne opp i peisen?

Jeg tar skjelvingen som et ja.

-Hvordan? -Onkel har koblet den til en app.

Han gikk på MIT. Han er smart.

Jeg blir imponert når han finner ut hvordan man flyr i en snøstorm.

-Kan jeg gjøre noe mer for deg? -Skaffe et privatfly til Hawaii?

Jeg tror ikke sparegrisen har nok penger. Lykke til.

Hva med litt kakao med mynte?

Eller en Mai Tai med ekstra rom?

-Å, vennen... -Beklager.

Fiks dette.

-Står til? -Aldri hatt det bedre.

Sånn skal det låte.

Siden du er her, kan du lære å dyrke mynte.

Det har jeg alltid ønsket å lære meg.

-Har du det? -Nei.

Nå er tiden inne.

Kom igjen.

-Ta tak i en stilk. -Har dere ikke maskiner til det?

Det føles bedre å gjøre det for hånd.

-Sier MIT-alumnen. -Du vet hemmeligheten min.

-Visste ikke at det var hemmelig. -Prøv.

-Naturens tannbørste. -Ellers takk.

Går det bra?

Den er ikke giftig. Man må tygge for å få fram smaken.

Lat som om det er grønnkål.

-Ikke verst. -Jeg sa jo det.

-Her. Vil du prøve? -Nei, det går bra.

Ikke typen som liker å skitne til hendene.

Du vet ikke hva slags type jeg er. Gi meg den.

Klipp over det første eller andre bladet. Sånn.

-Vil du virkelig at jeg gjør det? -Det går greit.

Det sa moren din om pannekakene.

Jeg klipper altså over det første eller andre bladet?

-Jeg er ikke flink med hendene! -Ok. Hold kurven. Jeg tar mynten.

Mynte kan brukes til tyggegummi, oljer, kremer, såper.

-Mynte kan brukes til stort sett alt. -Hvor lenge har dere dyrket?

Da broren min og jeg var små, ga pappa oss-

-et lite drivhus, og Winter's Mint Company ble født.

-Sto du og broren din hverandre nær? -Ja.

Han og kona var i en ulykke. De døde rett etter at Dakota ble født.

Jeg beklager.

Ja... Livet går videre. Jeg har tatt meg av Dakota siden.

-Og moren din? -Jeg tar meg av henne også.

-Hun hjelper vel også til? -Ja.

Alle trenger litt hjelp av og til.

Ja. Denne er bra. Vi tar den.

-Når var du sist i Peppermint Hollow? -Jeg tror jeg var fem eller seks.

-Hvorfor har du ikke kommet tilbake? -Jeg vet ikke.

Det var mammas hus, og da hun gikk bort,-

-hadde vi ingen familie. Ingen grunn til å komme hit.

MIT, altså? Det er langt fra Peppermint Hollow.

Jeg studerte miljøteknikk der. Ville se hva verden hadde å by på.

Utenfor verdens peppermyntehovedstad?

Planen var å innføre de hydroponiske prosedyrene-

-og innføre et fornybart vannforsyningssystem.

-Og? -Det gikk veldig bra i starten.

Så vi investerte litt mer for å tredoble produksjonen.

Men når mynten skulle høstes,-

-gikk vår største kjøper konkurs. Uflaks. Dårlig timing.

Så du brukte mer enn du hadde,-

-og har ikke kunnet selge all mynten siden.

Det stemmer.

Slapp av, du skal få leia.

Du trenger vel ikke hjelp?

-Nei, jeg er ferdig. -Perfekt.

Bestemor sier at det vil ta en hel dag til før de får pløyd.

Jeg må visst bli her en stund til. Jeg trenger en mani-pedi.

Men jeg antar at dere ikke har et spa.

Nei.

Jeg ligger etter med julehandelen. Onkel skulle ta meg med til byen.

-Vil du bli med? -Idet jeg hørte "shopping".

-Så flott. -Da drar vi!

JERNVAREHANDEL

-Ingenting er som julehandelen. -Fullstappede butikker, køer.

-Barn som vil møte nissen. -Sult, tretthet og sammenbrudd.

-Å kjøpe søte, små gaver. -Og all julemusikken.

-Har du vært gift? -Nei. Og du?

Nei, men seriøst, du er dødspen og for det meste snill.

For det meste? Takk.

-Du har vel en kjæreste? -Nei.

Ikke? Du som er dødspen og for det meste snill?

Hvordan er det mulig?

Menn er kun interessert i smarte og vellykkede kvinner.

Så slår de opp fordi du er smart og vellykket.

Har du prøvd med jenter?

Når det er sagt, skal jeg kjøpe voksendrikke.

Kos dere, jenter. Send melding når du er ferdig.

Visste at det ville skremme ham. Nå må jeg finne gave til ham.

-Hva med deg? -Hva er det med meg?

-Er det noen gutter i din verden? -Nei.

Parker, men jeg tror ikke han vet at jeg eksisterer.

Det tror jeg. Kommer han på festen?

-Han er invitert... -Hva skal du ha på deg?

Har ikke tenkt så mye på det. Ok, jeg har ingen kjole.

Jeg har kjoler, men ikke riktig kjole.

-Vi skal finne den rette kjolen. -Seriøst?

Shopping er alltid seriøst. Kom igjen!

-Hei, Chloe. -Hei, Dakota.

-Molly. -Stemmer. Du er her fortsatt.

-Skal du begynne med jordbruk? -Ikke akkurat.

-Dakota og jeg shopper litt. -Hvorfor er du fortsatt her?

-Du skulle dra. -Endring i planene.

-Jaså? Hva har skjedd? -Flyet mitt ble kansellert.

Så synd. For deg.

Kom, så finner vi en kjole.

Blås i Chloe. Hun datet onkelen min.

Hun tror de skal gifte seg, men det skjer ikke.

-Hvordan vet du det? -Hun er ikke hans type.

-Hva er hans type? -En som...

-Dakota... -Hva er det?

Herlighet. Denne er perfekt. Prøv den.

-Dakota, den er nydelig! -Synes du?

Jeg vet det, og jeg kan mote. Parker vil legge merke til deg.

Husk at det er hjertet ditt som gjør kjolen vakker.

-Fin veske. -Takk.

-Er det...? -Gucci.

-Ja. Vi vil betale. -Kontant eller kreditt?

Den var mye dyrere enn jeg trodde.

-Jeg har ikke råd. -Hei.

-Jeg spanderer. -Det går ikke.

Jo da. Veska hennes koster mer enn bilen min.

-Men jeg skal ikke blande meg. -Jeg vil kjøpe den til deg.

-Er du sikker? -Ja.

Du er best.

Dumt at flyet ditt ble kansellert.

Det er jul, og du vil sikkert være med familien.

Bare dra kortet.

Jeg prøver igjen.

-Det blir avvist. -Her, prøv det.

Avvist.

Hvis du vil selge veska, kan jeg gi deg en god avtale.

-Nei, den er ikke til salgs. -#Beklager.

Vent, jeg husket nettopp at-

-bestemor har en kjole til meg. Hun blir sint om jeg kjøper en.

-Sikker? -Ja, absolutt.

Og jeg vet hva jeg vil gi bestemor og onkel.

Gå i forveien. Jeg må ta en telefon. Kommer straks.

Hva får jeg for dem?

Valentino?

Kjolen?

Nei, men jakken er på salg.

Pappa, hva skjer? Kredittkortene mine virker ikke. SOS!

Hei. Jeg kan ikke snakke.

-Vent, hva skal jeg gjøre? -Ikke få panikk. Jeg skal løse det.

Bare si sannheten. Er vi blakke?

-Litt. -Litt?

Det passer dårlig nå. Jeg kan ikke dra til Hawaii.

-Neste år. -Hallo?

Jeg elsker deg.

Der er du. Vil du ha en kjeks?

Snøball! Se opp!

Det gikk bra.

-Det var deg eller kjeksen. -Det er myntesjokolade.

Ungene er dårlige til å sikte.

Hei, Patrick. Hvordan går taksteringen?

Jeg vil legge ut huset snart.

Ring meg, vær så snill.

-Hei! -Jeg tok med varm sjokolade.

Takk.

-Kan jeg få et ord med deg? -Greit.

Jeg har også noe å si.

-Dette er vanskelig. -Jeg vet at vi er sent ute med leien.

Inntil for tre måneder siden hadde vi aldri betalt for sent.

-Noah har alltid vært nøye. -Mottatt. Selvsagt. Og jeg tror deg.

Vi setter pris på tilliten og forståelsen din.

Og vi skal ordne opp i dette, uansett hva. Jeg lover.

-Det var vel det du ville snakke om? -Faktisk ville jeg snakke om...

Du er akkurat som moren din.

Unnskyld, hva skulle du si?

Jeg har drukket fire, og det blir ikke den siste.

Ja vel. Si fra om det er noe du vil snakke om.

Det skal jeg gjøre.

Her er det.

Du har brukt ingeniørgraden godt.

Jeg var miljøingeniør, ikke elektroingeniør.

-Kunne lurt meg. -Broren min startet tradisjonen.

Han bygde en buegang. Da jeg kom hjem, fortsatte jeg.

Vi tar den frem hver jul.

-Som du ser, gikk jeg over styr. -Jeg hater det ikke.

-Snør det mye på Hawaii? -Ja, hele tiden.

Etter at mamma døde, begynte pappa og jeg å dra hvert år.

I stedet for et juletre i stua-

-skal vi pynte et stort et i hotellobbyen.

Luauer på stranden, julesanger på ukulele.

Vi feirer med kolleger og gjester.

-Høres fantastisk ut. -Ja.

Det er virkelig spesielt. Og faren min sørger alltid for det.

Høres ut som en flott fyr.

Det viktigste er at dere får feire jul sammen.

-Akkurat. Jul... -Det er alt som betyr noe.

-Ja. -Her. Jeg skal vise deg noe.

-Ser bra ut. -Takk. Jeg har lært av den beste.

Jeg solgte flere leppepomader, så snart kan jeg hjelpe til med leia.

Ikke tenk på det. Vi klarer oss.

-Hvor ble det av Noah og Molly? -Jeg tror de gikk en tur.

-Jeg tror han liker henne. -Jeg tror du har rett.

Mynte... Jeg begynner å like det.

-Jeg kjenner det i kroppen. -Det er helt spesielt.

-Dette føles kjent. -Det var den gamle stallen.

Ja, jeg husker at mamma tok meg med på rideturer.

Hesten hennes het... Chocolate Chip!

Vi fant den for noen år siden. Den fortjente en plass på veggen.

-Men hva brukes stedet til nå? -Vi tørker og oppbevarer mynten her.

Og fordi du er en smart ingeniør og har tredoblet produksjonen...

-...har dere mye av det. -Ja, men for få kjøpere.

-Derav forsinkelsen med leien. -Kanskje jeg kan hjelpe.

Du er mynteeksperten,-

-men jeg er ganske god til å overtale folk til å kjøpe ting.

Og så beskjeden. Har du solgt mynte?

Det er ikke poenget. Kan jeg spørre deg om noe?

Hva skjer med mynten når dere har solgt den?

Vi selger i kvantum Kjøperne lager produkter av det.

Som Vinterlykke?

Det er annerledes. Det er ikke en bedrift.

Hun gjør det for å hjelpe folk.

-Hvorfor ikke begge deler? -Hva tenkte du på?

Kanskje vi...

...kan jobbe tett sammen for å...

-Jeg liker dette. -For å...

Det jeg jobber med.

-Markedsføring? -Ja.

-Markedsføring. -Ok, fortsett.

-Jeg har undersøkt litt. -Har du det?

Og jeg er mye mer oppdatert-

-på detaljene rundt mynteprosessen.

Er du det?

Og neste steg er reklame.

Når kommer forholdsdelen inn?

Kanskje jeg burde tenke litt mer på det.

Syns du vil skal...

...gå tilbake til huset.

Ja visst. Huset, ja.

Ja.

-Etter deg. -Ok.

-Burde vi? -Det burde du.

-Spør henne. -Skal jeg?

-Hei! -Hei.

-Spør henne. -Spørre meg om hva?

Jeg... Vi lurte på, siden du fortsatt er fanget her,-

-om du vil bli med og velge juletre?

-Jeg har aldri valgt juletre før. -Har du aldri valgt juletre?

-Er du jødisk? -Nei.

Nei, andre har valgt dem ut.

De har vært tre etasjer høye i pappas hotellobbyer.

-Du velger treet. -Får jeg velge et tre?

-Hun skal velge treet! -Jeg skal velge treet.

Se. Hun liker henne så godt.

Jeg har merket det. Hun begynner å finne seg til rette.

-Jeg snakker om Dakota! -Ja.

-Jeg også. -Be om nummeret hennes.

-Jeg har Dakotas nummer. -Morsomt!

Hun bor i California. Hun skal innkreve leien.

Så hvorfor kjøper hun juletre med dere i stedet?

Jeg bare spør.

-Dette? -Nei.

-Eller dette? -Nei.

-Dette? -Perfekt.

Flott!

-Blir du med og kjøper pynt? -Trenger du penger?

Nei. Jeg har penger fra leppepomade-salget.

-Selger du leppepomade? -Ja.

-Fortell. -Hvor mye koster det?

Det er kjempegøy, og vennene mine får ikke nok.

-Høy kvalitet, og med mynte. -Tusen takk.

Du burde sette navnet ditt på.

-Og kanskje et mynteblad øverst? -Hvem er markedsføringsekspert nå?

-Hva med denne? -Hvilken pynt blir med hjem i år?

-Hva synes du? -En klassiker.

-Liker den. -Ja.

-La oss dra hjem og pynte treet. -Vent. Selfie.

-Si peppermynte! -Peppermynte!

-Sånn. -Se. Så søtt.

-Takk. -Hva er dette?

-Trodde du gjorde det. -Trodde du gjorde det.

-Ok, vi gjør det. -Ok.

Så bra!

-Ok. -Onkel Noah, jeg tror tiden er inne.

-Er tiden inne? -Det er definitivt på tide.

På tide med hva?

-Nei. -Du må.

-Det er din tur! -Hun har rett.

-Er alt i orden? -Ja.

Selvfølgelig er alt i orden.

-Har det noe med i går å gjøre? -Nei.

Jo. Jeg trenger bare litt mer tid.

Ta den tiden du trenger.

Dakota, vil du ha æren?

-Hva om Molly gjør det i år? -Er du sikker?

Ok.

-Sånn, ja! -For et juletre!

-Hva skal jeg gjøre? -La oss si det til henne.

-Ikke ennå. -Da skaffer jeg meg en jobb.

Vi lever av sparepengene våre. Det går ikke lenger.

Nei, og en jobb hjelper, men det vil ikke redde oss.

Selv om jeg får solgt mynten, tar det nok en stund.

Vi må fortelle henne sannheten.

Vi har ikke råd til å bo her.

-Jeg vil snakke med deg om noe. -Jeg vil snakke med deg om noe.

-Du først. -Du først.

Jeg lar dere være i fred. Unnskyld meg.

Vi har ikke råd til å bo her. Jeg sliter med å betale husleia.

-Og jeg har en mulig løsning. -Ok. Hva tenker du på?

Jeg tror du kan få solgt mynten.

-Du selger den i kvantum. -Ja.

Så andre kan lage produkter og tjene masse penger?

Ja. Vi tjener penger på kvantumssalget.

Men dere går ikke i overskudd. Bli kvitt mellommannen.

-Hvordan? -Ikke selg til andre...

...men lag produkter selv. Det er uendelig mye med mynte.

Du sa det selv: "Mynte funker til stort sett alt."

-Kom igjen, jeg høres ikke sånn ut. -Jo, det gjør du.

Du kan lage og selge mynte her.

Se på Vinterlykke og Dakotas leppepomade.

-Dette kan bli en bra forretning. -Tror du?

Det er ikke hvilken som helst mynte, men mynte fra Peppermint Hollow.

Dyrket av en hardtarbeidende familie.

-Markedsføring. -Jeg kan dette. La meg hjelpe deg.

Hvor er strøet? Der, ja. Ok.

Dakota, kan du legge kjeksene i formen?

-Jackpot! -Dakota, kom igjen!

Skulle vi ikke kutte i skjermtiden? Kjeksene baker ikke seg selv.

Beklager.

-Er alt i orden? -Hei. Molly har en interessant idé.

Vi trenger startkapital og litt småtteri, men se.

-Alle må jobbe, men jeg har troen. -Jeg vet ikke engang hva jeg ser på.

-Markedsføring. -Av hva?

Et øyeblikk. Gracie, hei.

-Produktene våre? -Ja.

Pappa presser meg til å selge. Da får jeg pengene.

-Perfekt. -Da lar jeg familien i stikken.

Det er forretninger, Molls.

Jeg kom på en forretningsidé til dem. Det kan bli lønnsomt.

-De har fantastiske mynteprodukter. -Hva slags produkter?

Kim lager Vinterlykke som alle i byen elsker.

Dakota har en leppepomade som kan være bedre enn Chanel.

Og kakao- og myntesjokoladesirupen er den beste jeg har smakt.

-Spiser du karbohydrater? -Du skjønner ikke poenget.

Peppermynte Hollow Mocha med ekstra espresso.

Fokuser! De kan ikke markedsføre produktene sine.

Men selv om du lærer dem det, må du vel selge?

Med mindre... Vent.

-"Peppermynte Hollow Mocha"? -Overraskelse! Jeg er her.

Det er visst på vei hjem til Chris' foreldre.

-Er flyplassene åpnet? -Siden i går.

Jeg ville hilse på. Er det greit?

-Selvfølgelig! -Hva er adressen?

Jeg tekster deg nå.

Peppermint Place 11-11?

-Hvem finner på disse navnene? -Ja, det er latterlig.

Vi ses snart. Ha det!

-Takk. -Skal du til Winter-familien?

-Ja. Det går bra. -Liten by.

Når du kommer dit, be Kim om Vinterlykke.

-Jeg hørte om det. -Det vil roe henne ned.

Det reddet meg da barna mine var små.

-Takk. -Hils alle fra Bee.

-Skal bli. -God jul.

-God jul. -En myntebrownie. Det er på huset.

Takk.

Jeg elsker dette stedet.

Jeg sa ikke at det var en dårlig idé. Jeg skjønner bare ikke logistikken.

Min venn Gracie vil stikke innom. Er det greit?

-Ja, selvfølgelig. -Jeg åpner.

Jeg er glad det er greit.

-Det gikk fort. -Hei!

-Hva gjør du her? -Beklager. Jeg vet du vil selge.

-Jeg har med verdivurderingen. -Det passer ikke nå. Jeg ringer deg.

-Ok. -Ja.

Jeg vet faktisk ikke...

Skjønner. Dette er et spesielt sted. Det er en stor avgjørelse.

-Ta den tiden du trenger. -Takk.

-Jeg tar kontakt. -Ha det.

Disse er gode. Jøss.

-Hvor er vennen din? -Det var ingen. Må ha vært vinden.

Jeg åpner!

Hei.

Hun gråter konstant. Jeg blir gal. Jeg vet ikke mine arme råd!

-Du må være Gracie. -Hei.

-Hei, jeg er Kim. -Kim! Vinterlykken.

-Hva er Vinterlykke? -Får jeg?

Det er en naturlig blanding av mynteolje og lavendel...

-...som er helt økologisk. -Ja, og hvis du tar...

...noen dråper på smokken, så vil barnet...

Utrolig. Sikker på at det ikke er alkohol i den?

-Helt sikkert. -Lager du den selv?

-Det gjør hun. -Til voksne også?

Jeg har allerede spurt.

-Hun er så søt! -Når hun ikke hyler.

Hun er nydelig.

-Du må være Noah. -Hyggelig.

Unnskyld oss.

Hør her...

-Vi har et problem. -Ja.

Noah er en høy kjekkas, og du hadde rett.

-Alle mødre vil ha Vinterlykke. -Det er ikke vårt.

Jo, hvis du ikke selger, og vi samarbeider med dem.

Hun er blakk og trenger penger. Se på dette.

Men selv om jeg vil samarbeide, har ingen av oss startkapital.

-Hvorfor foreslo hun samarbeidet? -Hvor skal pengene komme fra?

Jeg klarer ikke dette. Jeg kan ikke selge dette stedet.

-Jeg selger ikke. -Hadde du tenkt å selge?

-Nei. -Hva med verdivurderingen?

-Jeg ba Patrick om den. -Hadde du tenkt å fortelle oss det?

La meg forklare.

-Hvorfor sa du ikke bare sannheten? -Jeg vet ikke. Jeg visste det ikke.

Det er... Jeg ombestemte meg. Det er komplisert.

-Jeg beklager. Greit? -Nei, det er ikke greit.

-Hva er den lukten? -Kjeksene!

Noah, du må forstå.

Jeg hadde en plan for å skaffe penger og reklamere for produktene.

-Vi kan samarbeide. -Samarbeide? Du er blakk.

Nei. Vi skulle ikke vite det heller.

Nå forstår jeg. Det handler om pengene.

Det har det gjort hele tiden.

-Vær så snill, hør på meg. -Nei, jeg er ferdig.

Bare selg. Vi trenger ikke deg eller hjelpen din.

Kos deg på Hawaii.

Jeg burde ha vært ærlig.

Jeg forstår at du ble distrahert. Søt datter, bestemor med julekaker.

Mamma solgte ikke, for det er ikke bare en bedrift, men et hjem.

-Et hjem med den kjekke bonden. -Gracie, jeg lurte dem.

Jeg har ombestemt meg, men jeg burde vært ærlig. Nå er det for sent.

-Det er aldri for sent. -Du så det selv. Jeg prøvde.

Jeg rotet det til, og nå stoler de ikke på meg.

Slapp av. Feir jul med oss, så finner vi ut av dette senere.

Ok. Takk.

-Glad i deg. -Glad i deg! Ha det, rosa dame.

Jeg forstår ikke.

Kanskje hun kom for å selge, men ombestemte seg?

-Kanskje. -Hun var nok usikker.

-Så ble hun blakk. -Hun slapp inn i familien.

-Hun slapp inn i hjemmet vårt. -Teknisk sett er det hennes.

-Du lot henne ikke forklare. -Jeg så verdivurderingen!

Hun snakket om å hjelpe oss og starte et firma...

Selv om hun kom for å selge huset,-

-som hun har all rett til å gjøre, tror jeg hun lette etter løsninger.

-Hun ville hjelpe oss. -Hun burde vært ærlig.

Og du burde vært ærlig fra starten,-

-i stedet for å late som du hadde kontroll.

Men det gjorde jeg ikke. Hun er borte og kommer aldri tilbake.

Så hva skal vi gjøre?

Vi holder festen for siste gang. Vi feirer julen som vanlig.

Vi skal være takknemlige for det vi har.

Kom igjen, onkel Noah! Dere passer bra sammen.

Hva skal vi gjøre for å få Molly tilbake?

Jeg takker ja til tilbudet. Er det nok til kjolen?

Det er nok til alt. Vi får aldri inn designerprodukter.

-Dette er utrolig. Takk. -Vær så god.

Du kan få tilgodelapp for resten.

-Jeg tar bare kjolen. -Er du sikker?

-Ja, jeg er sikker. -Jeg vil bare si unnskyld.

-Jeg har ikke vært så hyggelig. -Det går bra. Jeg skjønner.

Noah er en bra fyr, og det er noe spesielt mellom dere.

Jeg var litt sjalu, men jeg er glad du fortsatt er her.

Det var snilt sagt. Men jeg drar nå.

-Før festen? -Ja. Endring i planene.

Ting gikk ikke helt som jeg hadde håpet.

Jeg er lei for det.

Kan du sørge for at Dakota får denne og kjolen?

Det gjør jeg gjerne.

-God jul, Chloe. -God jul.

Ok. To på hver.

-Har du prøvd å ringe igjen? -Hun svarer ikke.

-Prøv igjen. -Jeg visste hun ville komme tilbake!

-Hei, Bee. -Hei! En liten Dakotafugl sa...

...at dere trengte mer dessert?

-Dette blir en jul full av godteri! -Å, Bee!

Dette er for mye! Nei, det er det ikke.

-Du er en livredder! Takk! -Gleden er på min side.

Jeg tar med et brett med brownie også.

Vi ses i morgen. God jul.

God jul til deg også! Og tusen takk! Se!

Var det ikke søtt av henne?

-Går det bra? -Ja. Det går bra.

-Jeg mener det. -Kanskje hun kommer med noe mer.

Jeg åpner.

Glemte du noe?

-Hei. -Hei.

-Vil du komme inn? -Nei, jeg har bare et øyeblikk.

Jeg har noe til Dakota som jeg vil overlevere personlig.

-Skjønner. Jeg henter henne. -Vent, jeg vil si noe til deg også.

Og jeg til deg.

Jeg må si unnskyld.

-Jeg var ikke ærlig om økonomien. -Ikke jeg heller. Jeg skulle selge...

...og starte firma...

...men dere er så snille, og jeg kunne ikke gjøre det.

Da jeg forsto at jeg var blakk, trodde jeg at jeg måtte.

-Hvorfor sa du ikke noe? -Jeg skammet meg og var usikker.

Å være sammen med deg og familien din og lage pannekaker.

-Brenne pannekaker. -Bake kjeks.

-Brenne kjeks. -Og kjøpe juletre.

-Det er det perfekte treet. -Ja, det er det.

Skjønner du?

Jeg ville ikke ta det fra meg eller alt dette fra deg.

Var det derfor du kom på forretningsplanen?

Jeg kan markedsføring, og du har unike produkter.

Og du hadde rett: Vi trenger penger, men vi har det ikke.

Men du vil vel aldri jobbe med meg etter dette.

I den siste uken...

...har livet mitt blitt snudd på hodet.

Men å være med deg fikk meg nesten til å glemme at noe var galt.

Vil du snakke om mirakler? Det er et mirakel.

Men nå må jeg dra.

Molly! Molly, vent!

-Tenk at du gjorde det. -Nå har jeg oppmerksomheten din.

-Dette er ikke morsomt. -Litt.

-Hva om vi skaffer startkapital? -Hvordan?

Vet ikke. Men vi burde i det minste prøve.

Bli til jul. Jeg kontakter alle jeg kjenner, og du alle du kjenner.

-Hva om vi ikke lykkes? -Hva om vi gjør det?

Det er alltid en risiko i forretninger.

Selv om vi ikke kan jobbe sammen, hvorfor ikke være sammen?

Bare for å være sikker: Vil du være sammen med meg?

Jeg mener... På en måte.

Kom igjen, Molly. Dakota sier at vi passer bra sammen.

Hun er smart.

På én betingelse.

-Hva som helst. -Lukk øynene.

-Ser du ingenting? -Ingenting.

-Det... Det var morsomt. -Jaså? Ok!

-Snakket med Gracie og Patrick. -Og jeg med Bee.

Patrick sa jeg kunne ta opp lån på huset.

Det gir oss penger, og Gracie vil inngå partnerskap.

-Bee vil også investere. -Hva?

-Dette er så kult! -Virkelig.

Men nå må vi gjøre oss klare til festen.

Det går bra. Jeg rydder opp her. Gå i forveien.

Hei, pappa. Hvordan gikk møtet?

-Jeg jobber fortsatt med det. -Det går bra.

Ja, det gjør det. Hvordan går salget?

Jeg skal ikke selge, men pantsette huset.

Med Gracies investering pluss noen andre-

-skal vi samarbeide med Winter-familien. Det vil lønne seg.

Hvem er du? Hva har du gjort med datteren min?

Molly, jeg er stolt av deg.

-Moren din ville også vært stolt. -Takk, pappa.

-Skulle ønske du var her. -Jeg også. Neste år.

-Neste år. Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg, vennen.

-Gracie. Har du møtt Chloe? -Ja.

Flott. Ha det gøy. Vi ses senere.

Bee, jeg fikk endelig sjansen til å smake browniene dine.

-Jeg elsket dem. -Så du liker mynte?

Det gjør jeg virkelig.

-Se på det. God jul. -God jul.

Vil du smake på browniene mine?

-Trodde du aldri skulle spørre. -Du vil elske dem.

-Fantastisk. -Gode, ikke sant?

Hei.

-Hei. -Der er hun.

-Hei, solstråle. -Se på dem.

-Er det Parker? -Ja, det er Parker.

-Vet ikke om jeg er klar. -Hun er det.

Å, så søtt.

-Ung kjærlighet. -Ja.

Kom igjen.

Snakk om ung kjærlighet.

GOD JUL

-Dakota først. -Trommevirvel.

-Hvordan klarte jeg det? -Ikke verst. Tuller. Jeg elsker den!

Se på den.

Herregud, hva er dette? Men se! Å, vennen...

"Verdens beste bestemor."

Herregud, så søtt!

Herregud. "Vi er mint for hverandre."

-Det må være julenissen. -Jeg åpner.

-Se hva reinsdyret dro inn. -Kim! Godt å se deg.

Takk for invitasjonen. Overraskelse!

-Jeg kan ikke tro du er her! -Det er jul. Selvsagt er jeg her.

Vet du hva? Styret gikk med på å omstrukturere gjelden vår.

Vi må selge noen hoteller, men vi er tilbake!

-Det er fantastisk! -Det er gode nyheter!

-Kom igjen, la oss spise. -Ok.

-Jeg elsker dette huset. -God jul, pappa.

Jøss! Har Molly laget pannekaker? Jeg kan ikke tro det.

-De er perfekte! -Vil noen ha ikke-brente pannekaker?

Det er et julemirakel!

Molly og Fred, vi er så glade for å ha dere her.

Takk. Det er lenge siden vi feiret jul hjemme.

Takk for at jeg fikk komme og for at dere tar vare på Molly.

Gleden er på vår side.

Livet mitt har forandret seg her, og det kan jeg takke dere for.

Jeg er takknemlig og beæret over å få feire jul med dere.

-Skål for mange flere. -God jul.

Hawaii kan ikke måle seg med oss.

Tekst: Eline Bjøraas Iyuno-SDI Group