Original subtitles

Det var engang et frodig dronningrike bak de høyeste fjell.

Der var dronningens kraft viden kjent, -

god, og til det beste til alle i landet.

Da dronningen fikk et barn, kalte hun henne Eira, -

og ga henne tre magiske gjenstander i gave.

De skulle gi Eira og innbyggerne velstand og lykke i all fremtid.

Alt endret seg da kongen og dronningen ble revet bort.

Eira var utrøstelig.

For å muntre henne opp, ga folkene på slottet henne mange gaver, -

men ingenting hjalp. Tvert imot ble Eira kravstor og grådig.

Hun ble vant til å få alt hun ville ha.

Årene gikk, og den en gang gode magien i familien, -

begynte å herje grådig og fæl gjennom sinnet hennes.

Så en dag kom en ung prins fra nord på reise gjennom dronningriket.

Valemon var klok, nysgjerrig og snill.

Han var alt Eira manglet i slottet sitt.

Valemon skulle bli hennes konge.

Men prinsens hjerte banket ikke for dronning Eira.

Eira spurte og tryglet, men svaret var det samme.

Da vokste Eiras raseri seg så voldsomt og ustyrlig -

at himmelen svartnet, og fjellene skalv.

Alt som hadde vært vakker og godt, ble trist og usselt.

Siden den dagen har ingen hørt eller sett noe til prins Valemon.

Liv!

Liv!

Nei ... Nei ... Nei, det kiler.

Nei, det kiler.

Å nei ...

Det går bra.

Å, se!

en verden i en tue

et under på et blad

mirakler under bakken

det gjør meg yr og glad

men hvorfor biter mauren?

og hva gjør bladet grønt?

hvordan letter humla?

det har jeg ikke skjønt

Bli med! en dag kommer eventyret

en dag kommer eventyret

og da vil alt begynne for det fins en verden der ute

jeg vet at livet er noe mere

enn å få gårdsarbeidet gjort

overalt så fins det undre

se opp se langt se stort

så høyt som jeg kan komme

så langt som jeg kan se

det finnes mer der ute

og eventyr kan skje

en dag kommer eventyret

en dag kommer eventyret

og da vil alt begynne for det fins en verden

der ute

der ute - Liv!

Liv.

- Hei. - Vi ropte, faktisk.

- Gjorde dere det? - Vi ropte mange ganger.

- Vi er for seint ute. - Jeg skulle bare ...

Det sier du alltid, Liv.

Folkens, dette er tredje året med lite regn.

Hvis årets avling feiler, tør jeg ikke tenke på vinteren.

Derfor er det viktig at vi alle gjør vårt aller beste.

Konsentrasjon og nøyaktighet. Det er det eneste viktige ...

Hei.

- Liv. - Ja. Unnskyld.

Dere tar kjøkkenhagen, og dere luker ugress. Sett i gang.

- Liv. - Ja.

- Er du med? - Tenk at hun fremdeles får sjansen.

- Ja, jeg er klar. - Flott.

Og en til, den er lik den, og den er den samme som den.

Tenk på alle de fantastiske plantene son fins, -

og her sitter vi og plukker det samme ugresset dag ut og dag inn.

Hei. Har du vært utenfor dalen her?

Hvordan er det der ute?

- Hva er det? - Et tusenbein.

Er den ikke fin? Se alle de beina. Det er ikke tusen stykker.

Men i alle dager, dere hørte vel hva jeg sa? Konsentrasjon og nøyaktighet.

Spesielt Liv, som er den eldste. Du må vise ansvar og være et eksempel.

Hallo, hører du i det hele tatt hva jeg sier nå ...?

- Å nei. - Å, Liv.

Hun må skjerpe seg. Hvis hun ikke tar seg sammen ...

Du vet hvordan Liv er. Hun er ikke som oss.

- Hun har andre kvaliteter. - Andre kvaliteter?

Hvis du kaller å samle kongler og snakke med smådyr kvaliteter, så ...

Tenk at hun bor hjemme fortsatt.

Da jeg var 17 år, var jeg gift og hadde tre barn.

Så ... Kom nå, jenta mi.

Unnskyld, bestefar.

Du skulle sett storbonden da hun var liten. Så nysgjerrig.

Hun har jo rett. Jeg ødelegger jo alt.

Tenk på alt vi ikke hadde opplevd uten nysgjerrighet.

Da hadde jeg ikke skjønt hvorfor multene er bedre på høyfjellet.

- Og jeg hadde aldri sett nordlys. - Har du sett nordlyset?

- Ja. - Har du vært utenfor dalen?

Jeg var litt av en oppdager da jeg var på din alder.

- Er det sant? - Det er mye du ikke vet, Liv.

- Fortell meg et av eventyrene dine. - Ja ...

Kom igjen. Bare ett. Vær så snill?

Ja vel. Jeg kan fortelle om den gangen jeg dro nordover, -

over fjellene og inn i skogen.

Og en kjempefisk fikk jeg også.

Jeg var en redd guttunge da jeg dro, men jeg har ikke angra en dag.

Det eventyret gjorde meg til den jeg er.

God morgen.

Her.

Vær så god.

Vent, da. Hvor skal du?

Blåmeis.

Hvor ble du av?

Hvor ble du av?

blåmeis

kom blåmeis

blåmeis

kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom ekorn kom pinnsvin

kom rev og kom mus

kom ugla kom dua kom elg og kom pus

Hei.

kom spurv og linerle kom svale og fink

kom jerven og hjorten kom måke og mink

og kom blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom bier kom rådyr kom knott og kanin

kom rein og kom røyskatt kom rødstrupen min

kom blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

Hei. Skal du også ha litt?

Oi, en liten en.

Dere ser veldig sultne ut.

Her.

Er det bare dere to?

Er det matmangel hos dere og?

Unnskyld. Jeg skvatt sånn.

Jeg er ikke farlig.

Jeg ville bare si hei.

Jeg har ikke vært her oppe før.

Alt ser jo helt annerledes ut her oppefra.

Tenk å få oppleve alt der ute.

Hele verden.

Hvor kommer du fra, egentlig?

Fra fjellene? Fjellene? Er det sant?

Fra fjellene? Fjellene? Er det sant?

Liv! - Hva?

Ja, jeg kommer nå. Jeg må gå. Jeg må på jobb.

Alle må arbeide hele tida. Avlingen slo feil i fjor og forfjor.

Vi er vel ganske fattige.

Du vet hvordan det er. Eller du er jo en bjørn, -

så det gjør du kanskje ikke. Ha det.

Ha det, du hvite bjørn. Hvite bjørn.

Kvitebjørn! Det kan jeg kalle deg.

Forglemmegei.

Sånn.

Ha det.

Dette er de aller siste såkornene. Vi må være veldig nøyaktige.

- Liv. - Ett maiskorn pr. 30 cm.

Ikke mer, ikke mindre.

Ett maiskorn pr. 30 cm.

Hvorfor akkurat 30 cm?

- Liv. - Ja, ja. Ett maiskorn pr. 30 cm.

Nei, stakkars.

Jeg er snart tilbake.

Fy! Du vet at det der ikke er lov.

- Liv! - Liv, kom deg ned!

Å, nei!

- Såkornet! - Nei, nei, nei!

Nei! Nei!

Å, nei.

Popkorn.

Jeg var litt av en oppdager da jeg var på din alder.

Jeg kan fortelle deg om den gangen jeg dro nordover, -

over fjellene og inn i skogen.

Hei, Kvitebjørn. Jeg håpet at du var her oppe.

Vet du hva? Jeg gjør det bare.

Jeg blir med deg til fjellene.

Å! Er det greit at jeg blir med?

Ja! Så bra. Å, det blir så spennende.

Vent på meg her. Jeg må bare hjemom en tur.

Kvitebjørn?

Kvitebjørn, hvor er du?

Kvitebjørn, vent på meg.

Kvitebjørn!

Kvitebjørn!

Kvitebjørn!

Kvitebjørn ...

Vil du ha litt kaffe, Liv?

Liv?

Liv?

Hvor ble det av deg?

Jeg har lett etter deg overalt. Du gikk deg kanskje bort?

Skal vi ...? Ja, vi skal den veien.

Vent.

- Vi må si det. - Nei, nei, nei.

Dronning ... Det er ikke mer tømmer igjen i området.

Du har brukt opp alt i mils omkrets. Vi vet ikke ...

Brukt opp?

Når han blir funnet, og blir konge i mitt rike, -

skal dette slottet være perfekt! Hører dere?

- Perfekt! - Ja vel, min dronning. Selvfølgelig.

Dra lenger. Så langt det trengs.

Jeg skal finne deg.

Pass deg!

Hva skjer? Hva skjer? Hvorfor ropte du "pass deg"?

Hæ?

Du snakker!

- Ja. - Du snakker!

Sett deg på ryggen min. Vi må komme oss av gårde.

På ryggen? Får jeg lov til det?

Ja, kom igjen, da.

Tenk at du snakker.

- Øh ... Ja. - Det er jo helt vilt.

Det skulle bestefar ha hørt.

Dette her er den mykeste pelsen jeg har kjent.

Jeg har aldri vært i fjellene. Hvordan er det der oppe?

Kaldt, øde. Ikke et sted for mennesker.

Strålende vakkert, sikkert.

- Kan jeg sette opp farta litt? - Ja.

- Hold deg fast. - Jeg holder meg fast!

En isbre.

- Det er helt utrolig! - Ja. Det er ...

Velkommen skal du være.

Hallo!

Hallo, ja.

Se på deg.

Det er ganske kaldt her. Alt er jo av is.

Hva skal vi spise? Og hva skal vi drikke?

Jeg sa til deg at dette er ikke et sted for mennesker.

- Vi kan jo fyre opp et bål. - Jeg tror ikke det er så lurt.

- Hei sann. - Liv.

Liv, bare la den være i fred. De skal være ...

Unnskyld. Jeg skulle bare ...

Ja.

Men jeg må gå ut en tur.

Men det her er alt du trenger.

Hæ? En flaske, en duk og en saks? Skal det være alt jeg trenger?

Alt du trenger, men ingenting mer.

- Husk bare å spørre pent. - Spørre pent?

Hva mener du?

Jeg er kald. Jeg er kald?

Jeg er kald. Jeg er kald?

jeg fryser på ører og tær

kjære saks kan du gi meg noen klær?

En kappe? Er det virkelig sant?

tusen takk saks tusen takk

jeg er tørst jeg er tørst jeg kunne drikke i bøtter og spann

kjære flaske kan du gi meg litt vann?

vann? er det virkelig sant? tusen takk flaske tusen takk

her er alt jeg trenger uten penger

alt jeg trenger men ingenting mer

om jeg bare ber så kommer det straks

fra en flaske en duk og en saks

jeg er sulten jeg er så sulten at magen er skrumpet og flat

kjære duk kan du gi meg litt mat?

brød? er det virkelig sant? tusen takk duk tusen takk

her er alt jeg trenger uten penger

alt jeg trenger men ingenting mer

om jeg bare ber så kommer det straks

fra en flaske en duk og en saks

fra en flaske en duk og en saks

Nordlyset. Jeg ser det.

Det er den mykeste sengen jeg har ...

Kvitebjørn, er det deg?

Kong Valemon. Høres det ikke vakkert ut? Tronen din står klar.

Greit.

Du ombestemmer deg. Jeg har tid til å vente.

Hva?

Se.

Ta meg deg disse her. De gir deg alt du trenger.

- Skynd deg nå! - Løp så fort du kan!

Hva er det dere har gjort?

Finn ham, og ta ham med tilbake!

Kjære duk, kan jeg få litt mer syltetøy?

Tusen takk. Og litt mer melk, er du snill.

Takk.

- God morgen. - Hei.

- Vil du ha litt syltetøy? - Jeg spiser skikkelig mat seinere.

De magiske tingene er bare helt ... magiske.

- Ja. De er ... - Jeg så noen fugler fly den veien.

De er sikkert sultne. Kom, så ser vi etter dem.

Ja, vi gjør vel det.

Kan du se dem?

Der!

Kom igjen!

Hei!

Vær så god.

Du svarte aldri på om det var andre som deg.

Nei, jeg tror ikke det.

Kan du snakke med andre dyr?

De ... er ikke så glad i å prate.

Sant nok. Men de er gode til å lytte. Hei.

Hei.

Jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke kunne snakke med noen.

Det tror jeg du har rett i.

Ørret!

Visste du at ørreten kan leve både i saltvann og ferskvann?

- Hvor har du lært det? - Jeg har vel lest det et sted.

- Kan du lese også? - Ja.

Men ... hva med mennesker?

- Har du noen venner? - Jeg gjemmer meg for folk.

De liker ikke meg, og jeg har vel aldri likt folk heller.

Så ...

Kvitebjørn?

Det går bra. Det er jo sånn bjørner gjør.

Det går bra. Det er jo sånn bjørner gjør.

Ja. Sånn bjørner gjør.

Hei.

Ja. Ja.

Hva er det som er der inne?

Ikke noe spesielt.

Hva er det som skjer? Jeg sklir.

- Liv. - Det er umulig å stoppe.

Bestefar sier at man kan reise hvor som helst gjennom bøker.

Du må gjerne lese den, hvis du vil.

- Men jeg kan ikke. - Du kan ikke?

Jeg har alltid måttet jobbe.

De siste årene har ikke engang de rike barna gått på skole.

Kan du lære meg?

Jeg har alltid drømt om å lese. Og skrive!

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ...

- Du har jo klør. - Ja.

L-I-V.

Det kan du, vel? Liv.

Det kan jeg. L-I-V. Liv.

- Vis meg mer. - Ja.

Jeg må gå nå, men i morgen kan vi begynne med noe litt mer avansert.

Og ... en ...

Og en A.

Se, Liv.

- Se. En Y. - Ja, en Y!

Og en O!

Multer!

- 1, 2, 3, 4, 5. - Se på den, du?

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 .... 357.

Ja, ja.

Kom. Kom.

- S-O-L-N-E-D-G-A-N-G. - Bra.

Å. Solnedgang. Jeg må gå.

Gå? Vent på meg, da.

Hvorfor går du fra meg hver kveld?

Hva er det han gjør hver natt?

Å, ekorn. Pinnsvin!

Så glad jeg er for å se dere!

Å ...

Sånn. Forsyn dere.

Å Altså han ... Det er så rart.

Vi har det så fint, men om kvelden blir han borte.

Jeg skjønner ikke hvor han blir av hver natt.

Hva er det han holder på med?

Det skal jeg finne ut av.

Endelig.

Nå?

Dere har vel funnet ham, siden dere våger dere tilbake.

Hva er det dere skjuler for meg?

La meg se.

Hvorfor går du fra meg hver kveld?

Hæ? Det er ei annen jente?

Men ... ah ...

Det er bare å vente. Hun kommer ikke til å klare å la vær.

Og da er han min for alltid.

Hvor blir du av hver ...?

- Hvem er du? - Liv.

- Det er meg. - Hvem meg?

Gå din vei! Kvitebjørn, hvor er du?

Jeg er her. Det er meg. Jeg er den samme.

Kvitebjørn?

- Ja. - Men hvordan ...

Jeg er bjørn om dagen og menneske om natten.

Er du egentlig et menneske?

Ja. Mitt egentlige navn er Valemon.

Det er jo helt utrolig.

- La meg se på deg. - Nei. Nei. Det går ikke.

Lov meg at du aldri forsøker det.

- Men jeg må jo få se deg. - Nei! Nei, Liv.

- Da kan det verste skje. - Hvorfor?

Jeg var ... Det var en ... en som gjorde ... Hun ...

- Det ... det var ... - Hvem?

Jeg kan ikke fortelle det.

- Kan ikke eller vil ikke? - Liv.

Hvorfor har du ikke fortalt det før?

Du har jo vært et menneske hele tiden.

- Jeg ville ikke at du skulle ... - Jeg trodde at jeg kjente deg.

Alt er jo bare løgn.

- Vis meg hvem du er. - Det ... kan jeg ikke.

Hvis du ser meg, blir jeg bjørn for alltid.

Liv, ikke gå. Vær så snill? Liv!

Ikke gå.

Hei. Eh ...

Bli med meg. Jeg vil vise deg noe som jeg tror du vil like.

- Ja vel. - Bra.

Vil du fortelle hvordan du forvandler deg fra bjørn til menneske?

Skal vi se .... Nei.

Hva med hvor du egentlig kommer fra?

Ja, det er faktisk ikke helt umulig.

Kom.

Oi, så vakkert.

Det er helt fantastisk.

- Hører du? - Hva da?

- Man kan jo danse til det her. - Hæ?

- Danse? - Ja.

Får man by opp til dans, din raring?

Ja ... Øh ...

Ja.

- Skal vi se. - Så holder du meg her.

Liv. Å nei. Nei.

- Beklager. Det var ikke meningen. - Det går fint.

Kvitebjørn? Valemon!

Kom tilbake.

Hei.

Hva skal jeg gjøre? Hvem er han, egentlig?

hvem er han? hvem er du?

Kvitebjørn si meg det nå du er min venn det tror jeg på

den bjørn som kommer om dagen er min venn det vet jeg nå

men hva med Valemon? hvem er han?

jeg vet ingenting om deg og du vet alt om meg

Kvitebjørn Valemon Kvitebjørn Valemon

hvem er han? ja hvem er du?

ja hvem er han? hvem er du?

du er i natten og i is men på så merkelig et vis

er det som varmen og lyset strømmer fra deg som en bris

så hva er du Valemon hvem er du?

jeg vet ingenting om deg og du vet alt om meg

Kvitebjørn Valemon Kvitebjørn Valemon

hvem er han? ja hvem er du?

ja hvem er du?

hvem er han? ja hvem er du?

stygg eller vakker? snill eller ond?

kjedelig? elskelig? klok eller dum?

nei jeg vet ingenting om deg og du vet alt om meg

Kvitebjørn Valemon Kvitebjørn Valemon

hvem er han? ja hvem er du?

Kvitebjørn Valemon Kvitebjørn Valemon

hvem er han? ja hvem er du?

hvem er du?

hvem er du?

Hvem er du, egentlig?

Valemon.

Valemon.

Å nei. Nei, nei, nei. Hva har du gjort?

Du kan ikke se meg. Ingen kan se meg.

Men jeg ville bare ...

- Er det så farlig, da? - Du kan ikke se meg.

- Det er forbannelsen. - Forbannelsen?

- Da blir jeg en bjørn for alltid. - Men ...

Det skjer jo ingenting.

Hysj!

- Hva har du gjort? - Valemon!

Hva er det som skjer?

Kvitebjørn.

Kom. Hun klarte ikke å la være, nei?

Så nå er du min.

- Nei! Valemon! - Nei!

- Så. Kom. - Kvitebjørn.

Nei! Nei, nei, nei!

Nå, vil du være en bjørn for alltid -

eller en konge ved min side? Det er ditt valg, Valemon.

Du trenger bare å bøye hodet.

Ja vel. Jeg kan fremdeles vente.

Valemon! Vent!

Spar tårene dine. Det er for seint.

Du har mistet ham.

Han er min nå. Så. Gå da, dumme dyr.

Vent! Valemon!

Kom dere ut!

Fortere!

Pinnsvin!

Kom! Kom!

Valemon ...

Kvitebjørn.

Jeg har ødelagt alt.

Liv! Hedda, Liv er her!

Ja. Ja, jeg er visst det.

- La meg få se ordentlig på dere. - Jeg har mista tanna.

Ja. Det har du.

Men ... hva er det som har skjedd her?

- Bestefar? - Liv!

Mitt eget hjerte!

- Eventyret ditt? - Ja, det ...

Gikk det ikke bra?

Hva har skjedd med gården? Kornet og grønnsakene?

Tørken har spredd seg fra vest. Det har ikke regnet hele sommeren.

Kornet døde, og grønnsakene vokste aldri.

Det er som om all næring blir dratt ut av jorda.

Og vi har enda mindre mat enn før.

Mat?

Det kan jeg i hvert fall gjøre noe med. Kom.

Se her.

Ja!

Du visner.

Liv.

Du vet, det som er ødelagt, kan bygges opp igjen.

- Tror du det? - Ja.

Hvis noen kan ordne i opp dette, -

så er det deg, Liv.

Kanskje jeg faktisk kan klare det.

Kanskje jeg kan redde ham.

Lytt til hjertet ditt, Liv, -

så vet du hva du må gjøre.

Ja.

Jeg må finne ut av hva som har skjedd ham. Det må jeg!

- Du trenger disse mer enn oss. - Takk.

- Vi er klare. - Vi blir med!

Ja, men dere må jo passe på her. Beskytte huset og ...

... og ... og bestefar.

- Å ja. - Ok. Vi passer på her.

Bra. Takk, Hedda. Og takk, Åsa.

- Vær forsiktig. - Ha det bra.

Ha det.

Hei. Skal dere bli med?

Kom, da.

Trollkvinnens rike.

Å nei. Alt er ...

Flaske, jeg trenger vann. Masse vann.

Bli sterkere.

Det kan være farlig. Vent her.

jeg har visst det lenge nå

at det er ham som er konge ved min trone

i drømme har jeg sett det skje

det er ham som bærer vekten av min krone

i livet er jeg vant til å få det jeg vil ha

og det som ikke gis meg har jeg styrken til å ta

jeg har lengtet og lett hele livet etter deg

du har kommet hjem endelig så kom du hjem til meg

vi skal vare hele livet vi to

vi skal samme vei

så ikke drøm nei ikke drøm om å si nei

jeg kan fri deg fra ditt fengsel la deg bli en mann

la deg leve

min vilje er din lenke en forbannelse jeg lett kunne heve

dukk nakken din og bøy deg bjørn

og se det som jeg ser nå må du se å føye deg

jeg orker ikke mer

jeg har lengtet og lett hele livet etter deg

du har kommet hjem endelig så kom du hjem til meg

vi skal vare hele livet vi to

vi skal samme vei

så ikke drøm nei ikke drøm om å si nei

ikke drøm ikke drøm om å si nei

ikke drøm ikke drøm om å si nei

Å nei.

Valemon.

Kvitebjørn.

Unnskyld.

Alt er min skyld.

Kom igjen!

Kom igjen. Hjelp til.

Husker du ...?

De ville turene våre over isbreen?

Multene vi spiste?

Dansen ved fossen?

Kvitebjørn.

Er du der? Valemon?

Kvitebjørn Valemon, husk hvem du er.

Husk hva vi hadde sammen.

Liv og Kvitebjørn.

Liv og Valemon.

Jeg ser at du er der.

Langt der inne.

- Kvitebjørn. - Liv.

Liv ...

Tusen takk.

Du har gitt meg den muligheten jeg har lett etter.

Noe å presse ham med.

- Men ... - Hun betyr noe for deg, Valemon.

Så nå får du et valg.

Du kan bøye hodet for meg, og bli min konge.

Eller se henne bli revet i filler av hundene mine.

Valget er ditt.

Valemon. Valemon, se på meg. Er du der inne? Jeg vet du er der.

Valemon, hør på meg.

Hva blir det til?

- Ta henne! - Nei! Nei!

Hjelp! Hjelp! Nei, nei!

Valemon, hjelp!

Hjelp, Valemon! Hjelp!

Liv.

Spring!

Hold fast!

Ta han, da!

De kommer, Valemon!

Pass deg!

Kom igjen!

Fortere!

Valemon, hva gjør du?

Valemon, ikke gjør det!

Gjem deg, Liv.

Løp! Løp, Valemon!

- Valemon, kom igjen! Valemon! - Liv ...

- Nei, nei, nei! - Jeg elsker de...

Nei! Nei.

Valemon.

Hjelp. Hva gjør jeg nå?

Blåmeis.

blåmeis

kom blå kom blåmeis

blåmeis

kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom kua og kom hesten

kom høner og gris

kom jerven kom duer kom ugla så vis

blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

kom bier kom rådyr kom mus og kanin

kom grevling kom hare kom svarttrosten min

kom blåmeis kom blå kom blåmeis

kom alle små dyr

kom alle kom alle jeg elsker

fra luft skog og myr

Valemon. Valemon, nei!

Nei. Nei. Vær så snill.

Vær så snill.

Du får ikke lov til å være død.

Du får ikke lov til å være død.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Kvitebjørn Valemon.

Forglemmegei.

Jeg skal aldri glemme deg.

Valemon.

- Valemon. - Liv.

Valemon!

Jeg er her.

Du har vært din egen forbannelse.

Forbannelsen er brutt. Vi er oss selv igjen.

Slottet? Det vakre slottet? Hagen, parken?

Hva er det jeg har gjort? Jeg har ødelagt alt.

Du vet at det som er ødelagt, det kan bygges opp igjen.

Du kan så, du kan vanne og du kan gjødsle.

Det kan bli som det var.

Jeg kan aldri klare noe sånt alene.

Hør nå her. Jeg er fremdeles hovmester på dette slottet.

Og jeg er skogvokter, så dette gjør vi sammen.

Ja, og så har du jo disse.

Som er skapt for å hjelpe deg.

Se, der. Tingene mine.

Men hvor skal vi starte?

Over der. Der kan vi begynne.

Så fikk jenta endelig prinsen.

Og sammen levde de lykkelig i veldig mange dager.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Men hva skjedde med jenta? Ble hun prinsesse?

Nei. Hun var ikke så nysgjerrig på de prinsessegreiene.

I stedet lærte hun seg å lese og skrive. Og matte og geografi.

Og historie, biologi og kjemi. Og fysikk, zoologi og botanikk og ...

Ja, og så ble hun lærer.

Ja, friminutt!

Hei, du.

- Se! - Nei.

Nei, Liv, hva gjør du?

Liv.

Norske tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service