Original subtitles

Kongeriket Gabilonia, en gang i tiden hjem for de tapreste ridderne.

Men ikke nå lenger.

Siden ridderne ble forvist til fordel for lovmenn fikk vi nye lover daglig.

Paragraf 1: Det er forbudt å skrike på gaten!

- Brødet er steinhardt! - "Steinhardt brød..."

- Skulle det være gårsdagens? - "Gårsdagens brød..."

Ja, det er steinhardt, som skallen din.

"Som skallen din..."

Fortsett å gå.

Dette blir dyrt. Slitte hestesko, ulovlige frontlys...

Vognkort, legitimasjon og løyve - for både deg og hesten.

Alt er helt sprøtt.

Men jeg vet ikke hva hva... vaksinasjonshefte betyr.

Beklager, frøken. Da må vi ta katten.

Nei!

- Dette brødet er fælt! - Unnskyld, herr Nicasio...

Sparkles!

- Leste de rettighetene dine? - Jeg vet ikke hva rettighetene er.

Av sted, før han kommer tilbake.

Her bor jeg med far, som tilfeldigvis er rikets viktigste advokat.

Jeg burde lese til opptaksprøven til juss-studiet, men...

"Han hadde møtt draker før, men dette var annerledes."

"Dette var Gidrath, den trehodete draken!"

"Hvis noen ridder kunne beseire den, så var det..."

Sir Roland! Bestefaren min...

Justin! Frokosten blir kald.

Opp og hoppe! Det er en strålende dag.

Ja...

...far.

JUSTIN OG DE TAPRE RIDDERNE

Tillat meg, min herre...

- Dette kom nettopp. Du er tatt opp! - Tar man ikke opptaksprøve?

Ikke min sønn. Juss-studiene blir ditt livs beste tid. Gled deg over den.

- Salene der lovens legender dannes... - Men far...

Netter av studier under stjernene... Snart henger diplomet ditt ved mitt.

- Hva om jeg ikke skal begynne i år. - Hvorfor ikke?

Fordi... Fordi jeg ikke vil bli advokat.

- Ennå. - Det er klart du vil.

- Det føles ikke rett for meg. - Hva vil du da bli?

Jeg har tenkt på... Jeg vil bli ridder!

Sett deg.

Riddere er illegale. Min sønn får ikke bryte loven.

- Kanskje loven tar feil. - Hva?!

Vi har ingen riddere for de trengs ikke.

En sann helt har lovboken som våpen.

- Men bestefar reddet kongeriket. - Ikke dra far inn i dette!

- Sir Roland reddet deg også! - Ti! Snakk aldri mer om bestefar!

- Men om din far kunne være ridder... - Nok! Du studerer juss, dermed basta.

- Justin! Hva er det? - Jeg er fordømt.

Er det faren din nå igjen? Er du sulten?

- Ja, jeg savner ham også. - Hadde jeg bare fått kjenne ham.

Nei takk.

Du ville blitt en dårlig advokat. Du er ærlig og lyver for dårlig.

Og du ville ikke kledd parykk.

Jeg kan ikke gjøre det, men ellers blir pappa såret.

Hva skal jeg gjøre?

Kom.

Du har sett den tusen ganger og ser alltid like tåpelig ut.

Se riktig nøye. Ser du at noe mangler?

- Nei, hva skal jeg lete etter? - Inspirasjon.

- Da har du valgt feil dag. - Se godt på ham!

- Jeg ser ikke. - Tullprat!

Sverdet mangler! Hvorfor har jeg aldri sett det?

Du var barn, så du fantaserte det dit. Men nå begynner du å bli voksen.

Jaså? Far behandler meg som et barn.

Jeg vet hva jeg vil, men vil ikke såre ham.

Da Reginald var liten, sa han til bestefaren din:

"Pappa, når jeg blir stor vil jeg bli en sånn som skriver lover."

"Verden er for komplisert uten regler."

Og bestefaren din svarte: "Du får bli hva du vil, min sønn."

Og han ga ham en klem.

Jeg husker kongens ord da bestefaren din ble slått til ridder:

"Bær dette sverd med styrke og rust hjertet ditt for godhet."

"Bruk det aldri til å gjøre skade, men kun..."

...kun til å forsvare det gode.

Takk!

Hvis du skal bli ridder, må du ha et oppdrag.

- Å finne bestefars sverd. - Bravo!

Gå til Visdommens tårn og si hvem du er.

Gi dem denne nøkkelen, så trener de deg til ridder.

- Men hvor er tårnet? - Det blir din første utfordring.

Men skynd deg, kongeriket blir stadig svakere.

De forviste vender snart tilbake, og det er ingen som kan stoppe dem.

Endelig hjemme.

Du har blitt rusten, Heraclio.

Vær hilset, min dronning.

Jeg har tjent deg trofast og aldri sviktet deg, før du sviktet oss.

Med deres underskrifter endte du og advokaten våre glansdager.

Det var alt som skulle til.

Etter år i eksil må jeg nå gå sammen med krypene jeg sverget å bekjempe.

Hvorfor hørte du ikke? Nå må jeg la sverdet snakke...

Og dere to må dø!

Alvorlig talt, Sir H...? Hva er dette for rukkel?

Vel, det har jo "sjarm". Og beliggenhet er alt, sies det.

Og smykker fins det! Fin krone!

- Hva har du på deg? - Du la merke til det!

Det er min egen kreasjon. En soldat kan faktisk ha klasse.

Styrke... og stil.

- Vi trenger en hær. - Ok...

Sett deg ikke for bekvemt. Du og dine brødre har mye å gjøre i kveld.

I kveld?

Er denne kjolen voksen nok for min myndighetsfest?

Ja, du ser ut som en prinsesse!

Nei, kjolen må være perfekt. Folk kommer fra hele riket.

Sebastian! Finn noe som gir dem hakeslipp.

Husker du at jeg ville bli ridder alt i barnehagen, Lara?

Snakker om feil tiår...

Jeg er vel gammeldags, men jeg har sjansen til å virkeliggjøre drømmen.

Ikke si noe, men jeg kan ikke studere juss.

Er du gal? Det er jo fælt!

Skatt, det er vanskelig for meg også. Jeg vender kanskje aldri tilbake.

- Du mener ikke alvor! - Jo, faktisk.

Jeg blir kanskje offer for en drakes ild.

Snakker om hett!

Ja, et par tusen grader, sier de.

Fare blir min stadige følgesvenn. Faren, og min hengivenhet til deg.

Hva er dette?!

Ja visst! En ridder bær alltid med seg et tegn på sin dames gunst.

En strømpe... Jeg skal alltid ha den med meg. En dag får du den tilbake.

Er tomsingen fremdeles her?

Unnskyld meg, skatt, men nå skal jeg prøve mer intime plagg.

- Undertøy. - Oi, unnskyld.

Jeg kommer hjem igjen når du er myndig - som ridder!

Hva skjedde egentlig?

Herr Justin gikk herfra med en av frøkens strømper.

Fint.

Mon Dieu! Dette livet tar livet av meg.

Juhu!

Kom her!

Kom an, idiot!

Vi er på et oppdrag, ikke et hundeshow. Slipp!

Flink hest.

Juhu!

Vinkelen ganger vindstyrken... Du der! 15 grader sørsørvest!

Jeg mener... den veien!

Vi befrir de første. Champ får dem ut, mens Copas og jeg...

- Slutt å drikke boblevann! - Det var ikke meg... men han!

Ja, vi er de fantastiske fire...

Vær så god.

Nå, tulling!

- Nei, nei, nei... - Jo, jo, jo!

Helt perfekt. Skål for det!

Kom, Skipper.

Jeg leter etter menn... Ekte menn!

Som vil slutte seg til vår kamp-

- i bytte mot frihet og haugevis av gull.

- Ta meg! Ta meg! - Ta dem med ut.

Ok, noen forslag...

Stripete gardiner ville få tunnelen til å føles høyere.

Og blomster! Ikke noe piffer opp et fengsel som blomster.

Inntrengere!

Ri tilbake!

Ta dem!

Vi ses senere!

Opp og hoppe...

Den brustne ørn, et sted for legender, eventyr og...

...fingermat?

Velkommen til Den brustne ørn. Hva skal det være?

- Hva har skjedd her? - Det var sånn da jeg begynte.

- Vet du hva du vil ha eller ikke? - Her møttes helter før sine eventyr.

Det gjør de fremdeles, les menyen.

Den friterte syltelabb-burgeren er et eventyr i seg selv.

Torskleverkebaben er en lek med døden.

- Jeg heter Justin. - Et edelt, men ganske dustete navn.

- Jeg håpte å finne en trollmann her. - Vil du ha pommes frites til?

- Hvor er min drakeburger?! - I fjeset, om du ikke slutter å rope!

Vi elsker kundene våre. Oi, nå blir det bråk...

- Talia! - Dette er utkasterne våre.

- Betjening! - Jeg er opptatt med en ekte gjest.

- Dere skal beskytte, ikke tømme. - Hva gir deg rett til å bestemme?

Det faktum at jeg har en hjerne.

- Slipp henne! - Hørte jeg noe?

Sånn gjør man ikke mot en dame i mitt nærvær!

Ok...

Slåss med noen på din egen størrelse!

- Du...! - Nå er jeg klar.

Det der hjelper jo...

Hei, kjekken...

Hallo...

Ikke prøv dette hjemme.

Ok!

Nei, nei, nei...!

- Igor! Slamski! Hva er dette? - Unnskyld, sjef.

De kastet pil om hvem som skal rydde i svinestien - og det ble uavgjort.

Det forventet jeg ikke av dere... Initiativ!

Fradragsberettiget og kostnads- effektivt. Dere vant visst begge to.

Det kan ikke være lett å jobbe her. Takk!

Det er jeg som skal takke. Jeg heter Talia.

Kjøp rustning i voksenavdelingen neste gang.

- Så fin! - Det er ikke noe.

- Sir Rolands våpenskjold... - Gi meg den.

Ser ekte ut. Laurbærbladene går til venstre, på kopiene går de til høyre.

- Pass på den. - Det er det ikke mange som vet.

Sir Roland drepte 16 draker, verdensrekord!

Noen utelater Baltazar Baktung, men en drake mindre er en drake mindre.

- Det pleier jeg også å si. - Er du ute på oppdrag?

Jeg søker Visdommens tårn for å bli riddere og finne Sir Rolands sverd.

- Jeg håpte å finne en trollmann her. - Det nærmeste vi har er... Melquiades!

Vel... Hva har jeg å tape?

Gi meg en øl til! Med skum på toppen denne gangen!

Ja, sjef.

Hallo...?

Vær hilset, fremmede. Må det mørke lyset være med deg!

- Jeg heter Justin... - Stille, ikke si noe!

Mitt tredje øye ser rett inn i deg.

Du heter... Justin!

Ja, som sagt. Og du er Melquiades?

Nei, jeg er Karolius, det mørke lysets herold!

Vent litt... Jeg fornemmer noe...

- Det er... Det er deg! - Det er kanskje strømpen...

- Nei, auraen din er sterk! - Jeg leter etter Visdommens tårn.

Jeg kjenner til alle magiske steder og alle magiske skapninger i hele riket!

Bortsett fra akkurat det.

- Men jeg vet en som vet, Melquiades! - Melquiades?

Bare si mitt navn, så kommer jeg.

Et øyeblikk.

Ja, ok... Ha det. Ha det.

Ha det, sa jeg!

Karolius sier at du søker Visdommens tårn. Svaret fins her... et sted.

Lysets vesen i femte sfære har vist hvordan jeg formidler kunnskapen...

- ...gjennom sølvtråden! - Hvilken tråd?

Denne. Jeg overfører min kunnskapen til deg gjennom denne ektoplasmatråd.

- Kjenner du noen annen trollmann? - Ja, Karolius. Men ingen trollmenn.

- Hvor blir det av ølet? - Her, sjef! Med ekstra skum.

Sånn ja!

- Ellers kan jeg tegne et kart. - Toppen.

Følg det snirklete streken.

Flaks at du spurte meg og ikke Karolius. Han er en boms!

Jeg hørte det! Hva så, din bløff?

Si det igjen utenfor! Så gjerne: bløff, bløff, bløff!

Utenfor, nå!

- Nå, gærning eller trollmann? - Antagelig begge deler. Mildt sagt.

- Men dette er bedre enn ingenting. - Du er morsom, heltelærling.

- Kom tilbake og si hvordan det gikk. - Regn med det.

Som Deres Majestet befalte.

- Lily! Det var lenge siden! - Min dronning!

Disse veggene har sett bedre tider.

Jeg husker da vi feiret våre helters triumfer her inne.

Jeg har hørt rykter om en bande skurker.

Ja, før stjal de bare gull, men nå befrir de fanger.

Det sies at de har en hel hær. Uten riddere er vi forsvarsløse, Lily.

Jeg har begått en feil.

For et syn! Hvem er du?

Aldri før har jeg sett så mye skjønnhet og mandighet!

Vent...

Sånn ja, det var bedre.

En engel... Slo du deg da du falt ned fra himmelen?

Virker hver gang.

- Jeg hørte at Justin er forsvunnet. - Ikke forsvunnet, men takk.

Jeg bryr meg om familien din. Roland har en spesiell plass i hjertet mitt.

- Som jeg savner den tiden... - Folket også. De er ulykkelige.

De lengter etter helter og triumfer!

Etter en tid da de beste øltønnene ble åpnet til deres ære-

- og damer lengtet etter dem. Ingen kan motstå en mann i rustning.

Øl og kvinner...

Med denne kroppen og dette ansiktet kommer vi å gå langt!

Gærning eller trollmann?

Kanskje trollmann!

Og nå da? Hallo!

Hallo! Hallo!

Oppfattet! Det er nok, gutt!

- Har du gått deg vill? - Nei, jeg skal trenes.

- Til klokker? - Nei, jeg vil bli ridder.

- Så fint. - Og så har jeg denne.

Et sted... Her!

- Du er altså Sir Rolands sønn. - Hans sønnesønn.

Gå i båten, unge mann.

- Hvor lenge har du vært fergemann? - Ser jeg ut som en fergemann?

- Han er så ung og spinkel... - Ro deg ned, Braulio.

Hva var det jeg sa?

- Mitt navn er Braulio, og du... - Jeg er her for å trenes.

Takk og lov! Etter alle disse år uten kandidater holdt vi på å...

Ikke kjed gutten, Braulio. Det holder.

- Dette er Sir Blucher. - I egen person? For en ære!

Vet du virkelig hvem jeg er, eller er du bare diplomatisk?

Jeg har lest alt om deg i ridderboken!

- Men... - Ut med språket!

Du er kortere i virkeligheten.

Du er ærlig. Det er en god start, gutt.

Jeg skal vise hva Braulio holder på med.

Vi spiller mot ridderbrødre i en orden i Det fjerne østen.

Ikke rør noe.

Der er hun. Fire generasjoner har spilt dette partiet i mer enn 450 år.

De har brukt måneder på dette trekket.

Men for et tåpelig trekk!

De er sjanseløse!

Så tåpelig!

De drepte draken min!

Jeg skal vise de tangeterne...

Ring i klokken, Justin! Og få Legantir hit.

Ja visst.

Nei!

- Braulio! - Hva skjer?

Hent Legantir! Han har fått et anfall.

- Skynd deg! - Hva er det bråket? Braulio!

Var det magi?

Kom, gutt. Det er best at han får komme seg i fred og ro.

Jeg er eldre og mindre enn du.

Slutt å drømme, Justin! Angrip, gutt!

For lett...

Klosteret har for mange sprekker, og jeg har for mange kramper.

Kom an, overrask meg!

Er du usikker, så la være. Ellers gir du motstanderen sjansen.

- Vil du hvile? - "Vil du hvile?"

Sånn snakker ikke en kriger! Fint og angrip! Kom an!

Det tar en stund å få i gang gamlinger, men vi virker fortsatt.

Færre, men mer presise angrep.

Ikke glem å beskytte kronjuvelene.

Det er ikke klærne som gjør mannen, gutt.

Det er mannen som gjør klærne.

Du tapte i dag, gutt, men du må ikke like det.

Ta et bad, du stinker som et troll.

- Jeg var oppe tusen ganger i natt. - Sånn blir det når man blir gammel.

Nei, jeg var urolig. Jeg vet ikke om dette er så klokt.

- Han er for ung, det er farlig. - Han har bestefarens hjerte, Legantir.

Det er det jeg er redd for.

Unnskyld, jeg ble oppholdt i byen.

Jeg passet på å se den siste moten og høre den siste sladderen.

La meg presentere... hæren din.

Er dette det beste du klarte?

Oppstilling!

Dere er avskum!

Avskum, for det er det det idiotiske rettssystemet har gjort dere til.

Egentlig er dere mye mer.

Sammen kan vi vise hvor svake de er.

Deres ynkelige lover er ingenting mot våre sverd.

De skal få be for sine liv! Hvis dere kriger ved min side, -

- lover jeg dere at de som fengslet dere, skal få svi for det!

Gå med meg, så skal jeg trene dere til krigsmaskiner.

Hos meg skal dere alle få en plass i det nye kongeriket.

Og rikdom, bortenfor deres villeste fantasier!

- Jeg vil ha flere menn. - Flere... Hva?!

- Vi har ikke mer gull. - Da får vi skaffe det.

Slo du deg da du falt ned fra himmelen?

Ikke noe. Jeg vil snakke med sjefen.

Han skylder meg to ukers lønn.

Skal jeg forsvare deg, frøken? Har du problemer?

Ikke noe jeg ikke kan håndtere på egen hånd.

Kom på maskeradeballet, da blir det fine premier.

- Jeg vil ha ditt beste rom. - Da blir det kongesuiten til herren.

- Det beste! - Og du heter?

Hei! Jeg jobber faktisk!

En jomfru i nød!

Hold opp med urettferdigheten!

- Jomfruen i nød er reddet. - Slipp! Ellers får du se på nød.

Og takk! Tenk om jeg hadde dødd av serviettene.

- Det gjør vondt å skjære seg på papir. - Hvem tror du at du er?

Landsbyboere, bønder, folk i generelt og lekre jomfruer!

Kom nærmere...

Jeg er Sir Clorex!

Jeg forsvarer enker, foreldreløse og vakre jomfruer-

-som denne.

Jeg har valgt å beære landsbyen med mitt nærvær-

- og opprettholde freden her ved hjelp av min sterke arm.

- Se på dette! - Endelig, en ridder!

Jeg er stolt av å leve i et land som nå har blitt så mye mer-

- takket være min vakre figur og min fornemme profil.

Med min dyktighet og mitt edelmot-

- skal jeg forsvare det som er rett og riktig. Takk!

Nå tar vi det litt rolig, han blir hele uken.

Et trefoldig leve for meg.

- Hipp, hipp... - Hurra! Hurra! Hurra!

Braulio! Du må være forsiktig! Ut!

- Men det var ikke... - Forsvinn!

Kom an... Kom an!

- Hei, Mel. Vi stenger nå. - Kom an!

- Håper Justin har det bra. - Det har han.

Hva vet du det om? Gjennom telepati?

Han har det bra fordi du tenker på ham.

Kjempesøtt, men han er ikke min type.

Hun liker ham. For en gangs skyld er vi enige.

Den melodien har jeg hørt før.

Foreldrene mine sang den da jeg ikke fikk sove.

Jeg antar at deres foreldre gjorde det samme.

- Hvor er moren din nå? - Hun døde da jeg var liten.

Det var leit å høre.

Da må du og faren din stå hverandre nær.

Jeg er lei for det som skjedde med Braulio.

Ikke be om unnskyldning, bare lær av det.

Hva er galt med ham?

Et av eksperimentet hans gikk galt.

Siden har hjernen hans ikke fungert ordentlig.

Det eneste jeg vet er at det fins to sider av samme mynt.

- Tror du at jeg klarer det her? - Det kan jeg faktisk ikke svare på.

Jeg forstår at du tviler, ellers ville jeg vært urolig.

Jeg har bare drømt om å bli ridder, jeg vet ikke om jeg er modig nok.

At du trosset din fars vilje, betyr at du tror på deg selv.

Bare det tyder på at du er en modig... mann.

- Du hadde tenkt å si "gutt". - Ja, det tenkte jeg.

Godt du ikke gjorde det.

Nå, da?

Kom med meg, gutt. Vi har mye å gjøre i dag.

Jeg vil at du skal besøke et veldig spesielt sted.

Du skal få se noe som vært få har fått se. Kom.

Velkommen til Heltenes sal.

- Tapperhetens ridderorden! - Det stemmer.

Alle er unike og enestående.

- De står for altruisme og mot. - Utrolig!

Sir Grower, Sir Aglif, Sir Bladolfin...

- Denne, da? - Han fortjener ikke lenger plassen.

- Sir Heraclio... - Din bestefars morder.

- Grunnen til at far avskyr riddere. - Riktig så enkelt er det aldri.

Ingen har fortalt meg hva som egentlig skjedde.

Det er derfor du er her. Følg meg.

Der er han... Den siste av oss. Min beste venn.

Sir Roland, bestefaren din.

Den mektigste ridderen kongeriket har sett.

Har du nøkkelen som du fikk av bestemoren din?

- Nøkkelen, gutt! - Ja...

Hvor er sverdet? Hva skal dette bety?

- At ditt oppdrag bare har begynt. - Du vet hvor det er, hva?

Selvsagt. La meg fortelle en historie.

Et sant eventyr om bestefaren din og sverdet hans.

Da vi forsvarte Rhulls murer, falt kongen vår.

Dronningen ble etterlatt alene, for knust til å styre.

Faren din besluttet å ikke følge sin fars fotspor, -

-men ville bli advokat.

Dronningen stolte på hans hjelp for å styre riket.

Men hver forandring forårsaker mer forandring.

Eder og kontrakter kom til å prege hele våre liv.

Dronningen trodde det skulle stoppe volden som drepte kongen hennes, -

- så hun vendte hjertet ryggen og gjorde ridderne lovløse.

Alle adlød, unntatt en.

Sir Heraclio kalte dronningen svak og advokatene for tronrøvere.

Han angrep dronningen og Reginald, -

- og de tidligere våpenbrødrene kjempet på liv og død.

Sir Roland avvæpnet Heraclio og hadde anledning til å drepe ham, -

- men nølte, og Sir Rolands sverd ble flekket av hans eget blod.

Den edleste helt vårt land hadde sett måtte betale den høyeste prisen-

-for å redde sønnen og kongeriket.

Resten er historie.

Heraclio har altså sverdet. Da skal jeg finne ham.

Rolig nå, gutt. Da må du være godt forberedt.

Han er en dyktig kriger og du er en liten knøtt.

Han tygger deg i stykker og spytter deg ut.

- Og...? - Jeg liker innstillingen din.

Kom an, du har mye å gjøre!

Bra.

Jeg vet hvordan vi kan få mer gull.

Lord Brazenhead, landets rikeste mann, skal ha fest for sin datter Lara.

- Han sparer ikke på noe. - Mye penger på en liten jobb.

Det er enkelt, dessuten er hun guddommelig vakker.

Du der! Kom her.

La meg vise. Når jeg sier "støt" mener jeg ikke "stikk" eller "hogg", -

-men "støt"!

Prøv en gang til.

Gjør det du må for å sette planen ut i livet.

Jeg må medgi at Justin klarer seg bedre enn jeg trodde.

Han har en god lærer.

Forsvinn, ekle fjærkre!

Rart, vi venter ikke noe nytt trekk før om tre uker.

Våre brødre i nord har sett Heraclio. Det var ventet, men ikke så snart.

Listig å slå til når ridderne er borte og kongeriket uten forsvar.

- Hvem skal stoppe ham nå? - Det skal jeg gjøre.

- Du er for gammel, Blucher. - Tull! Jeg klarer det.

- Gutten kan hjelpe meg. - Det er for tidlig.

Heraclio eter ham til frokost. Husk Roland!

- Skal vi ut og lete etter riddere? - Selvsagt ikke, det er for sent.

La oss prøve ham og se om han er klar.

La gå, men om han mislykkes må han dra hjem.

Jeg nekter å risikere livet hans.

Nå skal vi se hvor mye du har lært, Justin.

Vi har valgt en klassisk prøve... En drake!

Men i mangel på magiske skapninger, får jeg presentere...

Gustav!

Du må treffe hans svakeste punkt med lansen din.

- Så redd jeg blir... - Bare vent.

Banzai!

Vær klar til å bli grillet!

Nei, ikke der!

Ja!

Ja!

Han må bort, han må bort...

- Jeg skal drepe deg! - Tålmodighetsløftet, Braulio.

Jeg skal drepe ham, sier jeg!

Justin...? Justin!

- Han puster ikke. - Hvor er den...?

- Gudskjelov! - Dette var en feil.

Det kreves mange viktige egenskaper av en ridder.

Du besitter dem dessverre ikke. Din skjebne er ikke her hos oss.

Vend tilbake til faren din. Rolands ridderætt tar slutt her.

Har du noe å si?

Vent!

Du har et tappert hjerte, og det kan gi deg problemer.

- Dette trenger du. - Nei, det er ditt.

Ikke si meg imot.

- Jeg kom ikke hit for å spise pai. - Du elsker rabarbrapai.

- Hvorfor stoppet du ham ikke? - Hvorfor stoppet vi ikke reglene dine?

- Regler som gjør folk ulykkelige. - Reglene gjør oss til likemenn.

- Reglene opprettholder rettferdighet. - Rettferd og lov er ikke det samme.

- Din forstår kanskje mer enn du. - Han er et barn som leker barneleker!

Han får ikke bli en ynkelig kopi av de der patetiske ridderne!

Snakk aldri sånn igjen!

Din far var en av dem, og han ville skammet seg over trangsyntheten din.

- Snakk med din sønn. Nei, hør på ham. - Han er ikke engang her.

Kjente du sønnen din ville du vite at det er noe han aldri vil gå glipp av.

Laras fest.

Nei, vi har ikke fylt ut blankett A38.

Vent på eieren, hvis du vil, men la meg gjøre jobben min.

- Jeg sa jo at... Justin! - Unnskyld om jeg skremte deg.

Er du riddere nå?

- Jeg strøk. - De er tåper!

- Jeg prøvde i det minste. - Ja, og det er beundringsverdig.

- Frøken! - Vår ærede gjest er tørst!

- Jeg kommer! Du godeste... - Hvem er det?

Alle jenters ridder, ifølge ham. En bløff, sier jeg.

Clo... rex. Clorex bumerke.

Ingen ekte ridder ville ta betalt for autografer.

- En øl til. Vil du ha en autograf? - Nei, men jeg har et dikt til deg.

Du tror du er smart, at du smiler så søt, -

-men egentlig er du en...

Be umiddelbart Sir Clorex om unnskyldning! På kne!

- La henne være. - Slapp av, ham tar guttene hånd om.

Hyggelig å treffe deg igjen.

Dette fikser jeg. Fantastisk hva litt trening kan gjøre.

Nei, dette fikser vi.

- Takk for stokken! - Det der er ingen stokk...

Dette er en stokk!

Juhu! Vil du ha den store menyen? Som du vil!

Du godeste...

- Du har... - Sparken? Nei, jeg slutter.

- Klar. - Det så bedre ut.

- Toppen. Blakk, men i det minste fin. - Hvor har du lært å slåss?

- Jeg har eldre brødre. - Det høres hyggelig ut.

- Trenger du en væpner? - Jeg er ingen ridder.

- Hvis Sir Kylling der inne kan... - Ikke prøv.

- Så du oss ikke der inne? - Jeg har sviktet alle. Lara også.

- Hvem er Lara? - Damen jeg skulle sverge trofasthet.

Jeg lovte å gjengjelde strømpen hennes foran hennes myndighetsfest.

- Det er en lang historie. - Merkelig gutt...

Jeg ville komme hjem som ridder, men kommer hjem som en fiasko.

Du må gå, men ikke alene.

Med en trollmann og en jente som jeg, får du nok prinsessen din.

Mine damer og herrer, herr Justin og...

- Talia. - Og...?

Melquiades, trollmann og magimester.

- Mine damer og herrer... - Og Karolius, av det mørke lyset!

Dette sto det ikke noe om i kontrakten.

- Du sa at hun var rik, men... - Familien hennes oppfant penger.

- Der! - Hva var det jeg sa?

Mine damer og herrer, Lady Lara Brazenhead...

...og den modige...

...den uforliknelige, den bejublede...

...den virkelig fantastiske og ydmyke Sir Clorex.

Flink gutt. Godt gjort!

- Hvordan kan hun...? - De passer sammen.

Hei, Lara...

Så morsomt at du er her!

Du og servitøren, altså? Hun er penere uten lue.

Vil du danse?

En engel...

- Så vakker du er. - Jeg vet det.

- Lenge siden. Hvem er du her med? - Hun heter Talia.

Hun er passer deg. Sprø.

Og de klærne passer i alle sammenhenger.

- Du ser godt ut. - Jeg har trent.

- Hva sa hun? - At du er sprø.

- Unnskyld. Er hun sjalu ennå? - Sikkert.

Unnskyld igjen.

Til neste triks trengs en frivillig...

...som kan sende ham til en annen dimensjon!

Vent litt.

Til deres fornøyelse, direkte fra Franz den lunefulles hoff...

...ber jeg om å få presentere brødrene Sota!

Men hva i...?

Styrke og stil!

Klovner... Jeg hater klovner. Jeg går til dessertbordet.

Kvelden vil bli preget av oppstyr, spenning-

-og publikumsdeltagelse.

Vi trenger litt hjelp, et "frivillig offer" om dere vil...

Den strålende frøken Lara!

- Hun skal ingen steder! - Og du er...?

- En som er klar til å forsvare damen! - Så edelt...

- Det er bare lek, Justin. - Liker du ringen min?

Velkommen til sirkuset... Ren sjokolade!

- Slipp meg, ditt udyr! - Slipp henne!

- La sønnen min være! - Pappa...? Nei, de dreper deg!

- Slipp sønnen min! - Gjør som advokaten sier, gutter.

For en perfekt hud!

Vil pappa at datteren skal gå i salong igjen så er prisen 10 000 gullmynter.

Han har to døgn på seg.

- Endelig, Sir Clorex! - Sir Clorex...? En ridder?!

Min helt! Min tapre riddere!

Du sa at det ikke fantes noen riddere igjen. Kom!

Nei, vi trenger jenta. Han er kanskje ridder, men oss skremmer han ikke.

- Løp! - Så uprofesjonelt...

Og kom ikke tilbake, for da får dere smake på sverdet!

Jeg mener sverdet!

Kom tilbake! Idioter!

- La meg hjelpe deg, Justin. - Jeg har det bra, pappa.

Så dette er altså Sir Justin? Du kunne sikkert beskyttet meg...

Pappa hadde nok rett, du burde studere juss.

Men ikke med meg.

Munkene hadde rett. Nå går vi hjem, pappa.

Så du hvordan de løp ved bare synet av deg?

- Ja, jeg pleier å ha den effekten. - Jeg har aldri følt meg så...

...så...

...så såret i hele mitt liv! 10 000 mynter?!

Far ville ha betalt mye mer. Det var min familie som...

...oppfant penger. Ja, du sier det.

Far kunne ha betalt 100 000, kanskje til og med en million!

En million? Uno, dos, tres, cuatro, cinco... Fem nuller!

Seks, kjære.

Føler du deg bra?

- Dette var nytt... - Ja, jeg skal bortføre deg.

Dette liker jeg, ikke slutt!

Edle springer, ta oss langt herfra!

Ikke den veien!

Ikke den veien!

Vær så snill, ro dere ned! Vi skal finne jenta.

Hvordan? Dere har ikke engang begynt å lete!

Først må etterlysningsblanketten leveres inn...

- Da er hun død! - Hent Sir Clorex!

Justin! Jeg lette etter deg på festen. Hvor skal du?

Dit der jeg hører hjemme. Juss-studiet.

Lady Lara ble bortrøvet likevel til slutt. Du avla et løfte, Justin.

Min sønn skal studere. Det tar lovmennene seg av.

- Ja, jeg ser det... - Noen må redde henne, pappa.

- Det er for farlig! - Jeg må gjøre det.

Vær så snill, far, ikke prøv å stoppe meg.

Det skal jeg ikke.

Jeg skal være forsiktig. Og jeg kommer tilbake.

- De kom tilbake og tok henne. - Jeg ser jenta...

I et mørkt tårn!

Og noe mer... Jeg skuer en mørk hær! Apokalypsen er nær!

- Dere har så lite tiltro. - Jeg tror på deg.

- Vis veien. - Jeg?!

Toppen... Vi har gått oss vill. Skulle det være min feil?

Ja, hvem ellers? Du kunne ha spurt noen om veien!

Hvem skulle jeg spørre? En klippe?

Er det langt igjen, Mel?

La meg prøve.

Etter tunnelen, sving til høyre.

Sving høyre nå. Sving høyre nå...

Stopp!

Beregner ny rute.

Sikkert at vi ikke har gått oss vill?

Jeg skuer to fosser, og mellom dem et mørkt tårn!

- Hva...? - Syns du at dette går bra?

- Hvorfor skulle de være her? - Jeg følger bare det tredje øyet.

Det er malt på!

Der!

Dere er framme ved bestemmelsesstedet.

Kom an!

- Melquiades... - Ikke tråkk på kartet!

Se - Retikulin!

- Se - Ganymedes! - Unnskyld...

- Nei! - Det var bare en stein.

Er vi ikke tilbake før mørket, må du advare folk i landsbyen.

Nei, jeg har en bedre ide.

Jeg maner fram det bevingede ildbeist som venter på meg i underverdenen.

Veldig betryggende, men advar landsbyen også.

Ok, telepatisk eller personlig?

- Så kult... - Hold opp med det der!

Unnskyld da... Gledesdreper.

De de udugelige er helt umulige å arbeide med.

Sånn går det når man ber bomser gjøre ekte soldaters arbeid.

Hadde vært det ikke vært for deg ville alt gått i vasken.

I morgen skal min hær marsjere inn i tronsalen!

Hvem er de?

- Angående betalingen... - Riddere skal ikke bry seg om penger.

Men du er selvsagt av det edle slaget som gir til trengende.

Ja, akkurat! En skole for foreldreløse barn, som ikke kan spise!

Deres små hender skjelver så at de bare mister maten.

Det er hjerteskjærende!

Nå husker jeg.

Møttes vi ikke ved slaget ved... Burntwood?

Jo... nå husker jeg også!

- Hallo, småttinger. - Justin...

Deres nåde kuttet mange hoder den dagen. For en ferdighet!

Drep ham.

Vil dere ha en autograf?

Slipp damen fri!

- Du? - Du?

- Jeg visste det! - Fort, drep dem!

Jeg overgir meg!

Stopp! Jeg har et sverd, og... det er skarpt!

Feiging!

Styrke og...

"Styrke og stil", halvtomsinger.

Styrke og stil!

- Sirkustid igjen. - På dem.

Framover, Skipper!

Litt mer stil, søta. Du er tross alt jente.

Stilig hatt.

Ikke stå og drøm, treskalle! Angrip ham!

Jo, han kommer nordfra! Nei, han kommer sørfra!

Et øyeblikk.

Stopp!

Jeg skal ødelegge den!

Ikke håret!

Ikke la ham... behandle deg sånn.

Angrip ham!

Nå, idiot!

Får jeg låne herrens våpen, takk?

- Vær så snill? - "Vær så snill"...?

Unnskyld, ponni

Hvor er bremsene?

- Takk, min gode herren. - Ingen årsak.

Snørrunge!

Flinkt fektet, jente... Men pass ryggen.

Treskalle kan du være selv!

- Takk igjen. - Det var så lite.

- Idiot! - Du, kjekken...

- Styrke og stil... - Fin profil.

- Talia! Er du uskadd? - Ja.

- Imponerende! - Sir Heraclio...

Jeg kjente deg da du var liten, gutten min.

Navnet er Justin, og jeg vet hva du gjorde.

Du beskylder feil person for hans død. Vi har samme mål, kjemp ved min side.

- For å hjelpe deg å stjele tronen? - Greit.

Vil du ikke slutte deg til hæren min, får du møte den.

Skulle ønske at du ikke ble med. At du ikke var her, mener jeg.

- Unnskyld?! - Jeg vil ikke at noe skal skje deg.

- Skal vi ta dem? - La oss ta dem.

Gutten trenger oss. Ja, det gjør han.

Jeg er ett - ikke lenger splittet!

Ildens vesen, kom fram fra din bolig!

Kom til vår unnsetning!

Vi klarte det!

- Det kaller ikke jeg rettferdig. - Blucher!

- I grevens tid, ser jeg. - Kjenner dere hverandre?

Justin er en bedre elev enn du var, Heraclio.

- Hvem skal stoppe oss? Du? - Kanskje.

- Gustav! - Gustav?

Det er bare en krokodille!

Som du vil, gamling...

Mann mot mann, her og nå.

- Begynner du å bli gammel? - Kryss klinge med meg, så får du se.

Dine gamle ledd har aldri tålt fuktig luft.

Jeg klarer meg likevel ganske bra.

Rotten rømmer!

- Du har blitt rusten på klosteret. - Jeg sviktet ikke kongeriket.

Jeg ville bare vårt beste.

Løgnene dine biter ikke på meg. Jeg skal stoppe deg!

Sånn skulle det ikke ende.

Nei!

Gjør ferdig jobben, din gærning. Du liker jo å drepe riddere.

Blucher!

Det er bare en skramme. Avslutt jobben, gutt.

- Men jeg... - Du kan.

Skal du gå alt, feiging?

Som du vil.

- Jeg visste at du var en bløff! - Jeg slår ikke kvinner!

- En bedrager! - Jeg elsker dem!

Jeg varmer bare opp.

Den tapre ridderen var egentlig en svart ridder.

Blucher har tydeligvis ikke lært deg alt.

- Du har ikke det som trengs. - Sier du!

Ikke få det for bekvemt, tronen er min!

Takk, den er også min.

I morgen skal riket få en ny konge som ikke lar noe komme i veien!

Tronen blir aldri din! Jeg skal stoppe deg, slik som bestefar gjorde.

- Alt som har skjedd er din fars feil. - Løgner!

- Sverdet tilhører min familie! - Kom og ta det, da.

Så edelt.

Du er smidig, akkurat som han.

- Våg ikke å si hans navn! - Vent!

Jeg kjemper for riddernes gjenkomst. Vi har samme ærefulle mål!

Å ta tronen med vold er ikke ærerikt. Jeg dør heller!

Som du vil.

Du fikk sjansen din, men nå er det ute med deg.

Poetisk rettferdighet!

Faren din ødela livet mitt. Nå ødelegger jeg hans ved å drepe deg!

Så søtt, du klamrer deg fast til bestefars sverd inn i det siste.

Men nå tar jeg det tilbake, for å drepe faren din!

- Hva...? - Aldri!

Blucher!

Å, nei... Vær så snill, ikke forlat oss.

Disse urtene kan hjelpe.

De skal varsomt legges på såret.

For at magien skal virke trengs en magikers hånd - og en sann ridders.

- Men jeg er ingen ridder. - Det er du.

Vær så snill, ikke dø!

Nei... Nei, vær så snill! Ikke dø!

For sent.

- Hvem er han? - Han var min bestefars...

Han var min venn.

- Begrav meg ikke ennå, gutt. - Blucher!

Du klarte det!

Jeg visste at du kunne det.

Hvorfor tar det så lang tid?

Nå forstår jeg.

Justin, du har vist deg tapper og godhjertet, -

-og du har reddet kongeriket.

Derfor skal du motta du den mest ærerike tittel av alle - ridderens.

Men for at det skal være gyldig, må vi gjøre en ting først.

Dekretet som forbyr riddere må oppheves.

Til dette kreves to underskrifter.

Det er på tide å rette opp vår feil.

Min sønn... Han døde i mine armer!

Tenk om dette betyr at jeg mister deg også!

Vent!

Min dronning, jeg er så takknemlig, men må si nei for fars skyld.

Nei. Min sønn Justin er ikke lenger et barn.

Hvis jeg ikke forsto det, ville jeg virkelig mistet ham.

Akkurat som det skal være.

Aksepterer du ridderskapets byrde og sverger trofasthet til ditt land?

Bær da dette sverd med styrke og rust hjertet ditt for godhet.

Bruk det aldri til å gjøre skade, men kun til å forsvare det gode.

Må disse slag bli de eneste du tar imot, og må de minne deg om din ed.

Reis deg, Sir Justin!

Jeg sverget å være deg tro i mitt ridderskap og står ved mitt ord.

Du skulle ikke ha...

Nå er jeg fri fra løftet mitt.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forsto, kanskje var du for perfekt som venn, -

- men vil du, Talia, gjøre meg den æren å følge meg til...

Alle feiret den kvelden, men Sir Justin spiste med sin elskede.

De var selvsagt ikke alene. Det er vi aldri.

For der oppe blant stjernene, -

- så alle tidligere, samtidige og framtidig helter ned på oss og smilte.

Jeg er imponert. Gutten klarte det faktisk.

Lærerne hans var ganske gode også.

Hvem vet, kanskje dette bare er begynnelsen.

Ja, Legantir, det er begynnelsen på en ny æra!

En ny æra for nye helter!

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad www.hippeismedia.com