Original subtitles

Copyright (C) NRK

Dette har skjedd:

De er henrettet. Helt profesjonelt.

-Terrorisme kan altså ikke utelukkes? -Intet kan utelukkes.

Vil du bli med hjem til meg?

Vi må finne henne.

Så du hvem som skjøt?

Hun dør!

De åtte likene.

Men flyktningene kjente til Marskgården?

-Nazistene her liker ikke flykninger. -For meg ser det ut som terrorisme.

-Jeg traff en. -Skal jeg stikke innom?

Vi fant noe interessant på bussholdeplassen.

Hvis Faris og kjæresten kom seg til Marskgården ...

Da er jenta vi ser etter, Malu.

MORD UTEN GRENSER

Norske tekster: Johannes de Vries

Du er vakker.

-Jeg elsker deg. -Og jeg elsker deg.

-Noe nytt? -Vi kjenner ikke gjerningsmannens identitet.

Politiet har funnet fluktbilen, men han er stadig på frifot.

Så alt er foreløpig åpent i saken.

Er massakren på Marskgården en terrorhandling?

Det er for tidlig å si, men ting peker mot det.

F.eks. var belgieren Safa Hassan tilknyttet Caliphate Union.

Hennes søster Marwa Hassan samarbeidet tilsynelatende med belgisk etterretning.

Så er det de famøse dokumentene fra kjelleren.

Ifølge pålitelige kilder er de hemmelige CU-papirer.

Så ting tyder på at CU står bak massedrapene på Marskgården?

Mye peker i den retningen, men ingen har påtatt seg ansvaret.

En annen gruppe har også satt sitt merke på åstedet.

Det er et kjempestort hakekors på en eng i nærheten.

Takk, Rasmus Bredsgård. I morgen bisettes Safa og Marwa Hassan i Brussel.

Drapene preger debatten i Danmark.

Nødhjelpsorganisasjoner advarer mot at høyreekstreme holdninger tiltar.

En ny undersøkelse viser at folk føler seg utrygge.

Også politikere tar avstand fra drapene. Statsministeren har kalt inn til hastemøte.

Hvitt Europa

Faen!

Hallo? Hallo!

Politiet!

Stans!

Du ville snakke med meg?

Ja.

Jeg har på følelsen at du ikke er fullt ut hengitt til kampen.

Kaptein. Jeg er med deg.

Det er noe du må se.

Se her.

De har funnet kopiene hos Safa. I huset i Danmark.

Jeg sverger. Jeg visste ikke at hun stjal dokumentene.

Jeg sverger! Jeg vet ingenting om det!

-Hva snakket dere om på kontoret? -Safa ville ha meg med.

Jeg ville ikke. Nektet. Vi kranglet.

Kysset dere hverandre før du gikk?

Hun lovte at hun skulle bli.

-Den hora! Hun løy! -Min venn. Jeg stoler på deg.

-Ikke sant, karer? -Det stemmer!

-Vi stoler på kameraten vår. -Det gjør vi. Selvfølgelig.

Men han klarte ikke å styre kjæresten sin.

Og nå er registrene våre borte, og kjent for andre.

Jeg visste ikke hva hun gjorde!

La meg ta med meg kassene til Europa.

Ved Gud, vil du gjøre det?

Det ville vært en stor ære om du lar meg gjøre det.

For Caliphate Union. For Gud.

Ingenting? Det må jo finnes noe om gullfrisen. Søk på serienummeret.

Dette 3028H ...

Hallo? Hører du meg?

Jeg mister mobilforbindelsen, og du følger med i Syria, og ...

-Storebror ser deg, eller? -Det er derfor vi kalles "etterretning".

Hei.

Jeg har noe jeg vil vise deg. Vi har ikke funnet noe om CU-papirene.

Ikke fingeravtrykk engang? Hva med stemplene?

Det var det jeg ville vise deg.

CU har delt Syria i ruter, og bruker tall for hvert område.

255-stempelet på papirene -

- er referansenummeret for regionskontoret i denne byen i dette området.

-Hvem sin lastebil er det? -Jeg så den tidligere og har overvåket den.

Jeg fant den ved denne bygningsmassen. Det kan være CU-basen i region 255.

Se hvem som har skjult seg her.

-Karim! -Han får et slags farvelkyss av den andre.

Men hvis Karim var i Syria, kan han ikke ha drept på Marskgården.

Han bor her og har ikke kommet tilbake.

-Hvor er han nå, da? -Vet ikke. Jeg leter.

Marwa og Safa begraves i morgen. Jeg drar til Brussel.

-Det er mulig at han dukker opp der. -Ok.

Det er Nelly.

Ja?

Ja, forstått.

En episode ved Marskgården. En ung kvinne som gikk omkring ved huset.

-Malu? -Det er mulig. Men hun slapp unna.

Dette er bilen hun kjørte, en rød Suzuki. Carsten Holms folk leter etter den.

Det er drosja mi. Jeg må dra.

-Takk. -Ha det.

-Jeg må få av meg dette og ta en dusj. -Trenger du hjelp?

Nei takk.

Kan jeg få en whisky?

Jeg har funnet et herlig hus. Blir du med og ser på det?

-Gjerne. -Flott. Jeg sender deg adressen.

Vent litt, Buster.

-Hei. -Sabine fant en professor.

-Han vet alt om gullfrisen. -Et øyeblikk.

Buster. Det gjelder jobben. Jeg får ringe deg i morgen.

-Sov godt. Kyss, kyss! -Ikke kyss, kyss, mamma. Ha det.

-Gjenta etter meg: Ha det. -Ok. Ha det!

-Jeg treffer ham i morgen. Professoren. -Ja ...?

-Var det alt? -Ja.

Jeg avbrøt en Skype-samtale med sønnen min.

-Gregor, jeg skal ikke ha whisky. -Gi deg. Hvor gammel er sønnen din?

-Elleve. -Vel ...

Jeg går ut fra at du ikke tar ham med til Kongo?

-Han bor hos foreldrene mine. -Å? Ikke hos faren?

Nei. Faren hans eksisterer ikke.

-Det høres komplisert ut. -Han elsker mor og far. De tar seg av ham.

Da så ... Alt er perfekt.

Ja ... Ingenting er noensinne perfekt.

-Hva med deg? -Meg?

-Jeg har fem unger. -Fem unger?

Ett med hver av eksene, to fosterbarn og ett med Barbara.

-Og hvem er Barbara? -Barbara er kone nummer tre. Nydelig.

Veldig dyktig. Du aner ikke hvor mye arbeid det er å ha fem unger.

Av og til føles det som om det er arbeid når jeg er hjemme, -

- og når jeg arbeider, er det som fritid.

-Jeg må dra hjem. -Ja.

-Kan du kjøre, da? -Jeg kan alltid kjøre. Takk for praten.

Du stjal bilen min!

Jeg ... Jeg kan forklare det.

Jeg syns du bør dra. Nå.

Jeg henter tingene mine.

Jeg er lei for det. Jeg trodde du hadde dratt for alltid.

-Jeg ble lei meg. -Nei. Jeg er lei for det. Det var min feil.

-Hvorfor dro du? -Jeg ...

Helle, dette må du ikke fortelle til noen.

Det lover jeg.

Hva er det?

Jeg dro tilbake til huset. Marskgården.

-Marskgården hvor drapene var? -Ja.

Jeg lette etter noe.

Jeg hadde to gullfriser, men mistet en.

Jeg prøvde å finne den. Kjæresten min hadde også to friser.

-Vi var ute på et oppdrag. -Oppdrag?

De fire frisene skulle til London. Til en venn av faren min.

En engelsk museumsprofessor.

Han kunne passe på frisene.

Moren min venter på meg der.

Vi prøvde å komme dit fra Esbjerg havn.

Men vi kom ikke om bord på skipet.

Så leste vi på Facebook at Marskgården var et sted man kunne få hjelp.

Der likesinnede ... var velvillig innstilt til saken vår.

Vi dro dit for å skjule oss.

Og vente på neste mulighet.

Hva med kjæresten din, da?

Jeg ...

Jeg ringte moren min.

Så hørte jeg skudd.

Jeg så en mann ...

Han drepte dem, alle sammen.

Faris ...

Han er ... Han er død.

Helle, ingen må få vite at jeg er her.

Ikke politiet engang. Ellers klarer jeg det ikke.

Selvfølgelig.

Takk.

Du er fortsatt våken.

Jeg venter på Silli. Jeg har ringt tusen ganger, men hun svarer ikke.

Skulle på kino med Claudia, sa hun iallfall.

Kanskje vi må venne oss til at hun er blitt voksen, hva?

-Et glass vin? -Gjerne.

-Du må være fullstendig utkjørt. -Ja, det er jeg.

Hvordan går det?

-Jeg kommer liksom ikke videre. -Les for meg.

-Vil du det? -Ja.

-Men da må du lytte. -Ja da.

La være.

"I disse skjelvende, små menneskene skjulte det seg sterk følsomhet."

"Men jeg hadde alltid følelsen av at hun gikk med flygende sko."

"Til jeg fikk lyst til å riste henne og skrike: Se nå ordentlig på meg!"

Vet du hvorfor jeg elsker deg?

Fordi du får til alt.

Du er rett og slett en notorisk ...

... ufattelig, utrolig ...

... tøylesløs, under- og overjordisk løgner.

God morgen! Takk.

Takk.

Vi er utenfor fare. Vi er i Belgia.

Etter elleve timer på ei ferge syns jeg vi har fortjent frokost.

Gudskjelov.

Går det bra? La meg hjelpe deg.

Greit. Hvordan går det? Bra?

-Takk. -Greit.

-Det ser hyggelig ut her. -Er det der?

Vær så god.

Etnologisk museum i Hamburg

Gregor Weiss, kripos Hamburg. Vi snakket på telefonen.

-Ja. Ferdinand Adler. God dag. -Gleder meg.

Her har vi den.

Se her. Den du har funnet, er bare en av fire.

Originalen består av fire friser.

"Ishtars hage, syrisk kunstverk fra omkring år 2000 f.Kr."

"Ansett som Syrias viktigste kunstverk."

Det kan sammenliknes med Mona Lisa i Louvre.

-Selges slikt på svartebørsen? -Å ja.

De syriske kunstverkene som blir ødelagt, er bare en liten andel. PR, kan du si.

De fleste blir solgt illegalt. Enten gjennom terrororganisasjoner som Caliphate Union, -

- eller via mellommenn som må betale en "avgift".

-Hva er verdien på noe slikt? -Det er interessant.

Ishtars hage er et kunstverk, men også et symbol.

En utbredt teori er -

- at motivet skildrer kroningen av den guddommelige dronning Ishtar.

Hun er blant annet krigsgudinne og gudinne for politisk makt i store deler av Vest-Asia.

Innehaveren av verket, kan også i dag gjøre krav på regionen, mytologisk talt.

-Som med en krone eller et septer? -Nettopp.

Så hva er verdien av å beherske et territorium?

Hva koster en krig? Men det er jo bare en konspirasjonsteori.

-Hva med vanlige samlere? -Ja, det er iallfall en god investering.

På samlermarkedet vil jeg anslå 10—15 millioner euro.

Hva? Så mye?

-Hva slags folk betaler så mye for slikt? -Det må du spørre auksjonshusene om.

Som museum ser vi oss mer som kunstens voktere.

Det er bra at dere passer på den. Det er til stor hjelp. Takk.

Det er jobben vår. Jeg sender noen.

Jeg tar den med meg. Vi snakkes.

Dette er telefonsvareren min. Jeg kan ikke ta telefonen nå.

Sånn. Kaffe og croissanter.

Mariam, du kan ta det med ro. Vi er i Belgia.

-Som Paris. -Når alt er over, kan vi ta en tur til Paris.

-Det er verdens vakreste by. -Takk, Albert.

Takk for at du hjelper meg.

Jeg får stelle meg litt.

Ja.

Denne veien.

-Hei, Nelly Winther. -Gisela Hemmer fra ICOM.

-Dette er kollegaen min, Ramiz Marrash. -Gleder meg.

-Dette er Carsten Holm. -Velkommen.

Her borte.

Her er den.

-Guds vilje. -Herregud.

Se her.

Det er den første gangen jeg har hatt den i hendene.

-Ishtars hage. -Du kjenner til den?

Jeg har sett den på museet i Hama før jeg flyktet fra Syria for fire år siden.

Så mye blod som er spilt for frisene. Det må ta slutt.

Vi vet foreløpig ikke om frisene er knyttet til drapene.

Nei, jeg mener all blodsutgytelse.

Ishtars hage er stjålet mange ganger. Fra korsfarerne til dagens Caliphate Union.

CU tjener penger på å skattlegge all kunst og antikviteter som forlater Syria.

De tar 20 % av smuglere og 50 % hvis de bistår selv.

Nå driver de utgravinger selv.

De handler ikke med penger, men noe mer verdifullt: byttehandel mot våpen.

De selger kunst mot våpen.

-Hvordan omsettes kunsten i Europa? -Noe går via auksjonshus og blir hvitvasket.

Men det beste selges via eBay og Facebook.

-Alt foregår helt åpent. -Vi har sørget for eskorte.

-Tina, kan du følge gjestene ned? -Selvfølgelig. Denne veien.

God reise.

Det er politiet.

De har funnet noe.

Vi antar at begravelsen bare er for familie og nære venner. Og Karim.

-Og vi vet at han er på vei til Brussel? -Jeg har bilder ... her.

De viser at han reiser seg, går ...

Og han kom ikke tilbake, trodde jeg.

Men så kommer han tilbake med ei veske, som om han skal ut og reise.

Han venter mens de andre laster bilen. Han setter seg inn ...

Så kjører han. Vi fulgte ham, men han kjørte inn i en tunell og kom ikke ut.

Vi antar at han byttet bil i tunellen.

Vi vet ikke hvor han er, men han elsket Safa. Jeg tror han kommer hit.

-Hva vil du gjøre om han dukker opp? -Følge etter ham. Vi holder øye med ham.

Hovedmålet er å infiltrere en eventuell CU-celle.

Kommer Karim Dadju tilbake til Molenbeek, må vi anta at han omgås med ekstremister.

Så vel her som i Midtøsten.

Ekstremistene må vi finne og skygge. Men hvordan?

Har jeg skjønt det riktig ...

Har du noensinne ledet en operasjon på området og i dette omfanget?

Marwa var informanten min. Jeg kjenner familien og Karim. Jeg har en strategi.

Og om strategien ikke virker?

Jeg har en plan. Den kan endres hvis situasjonen endres. Det skjer stadig.

Jeg står klar til å bistå hvis det blir nødvendig.

Ok. Godt.

-Si fra umiddelbart hvis du finner Karim. -Takk.

-Hei, Morten. -Morn. Tenkte jeg skulle ordne bildet.

-Jeg har fått det hengt opp allerede. -Har du det?

-Kan jeg få se? -Nei. Jeg er på vei ut. Det passer ikke.

-Jeg må stikke. -En fra Vejle er interessert i huset mitt.

-Vi snakket jo om å flytte sammen. -Ja.

Det må vi snakke om. Ha det.

Auksjonshus i Hamburg

-Unnskyld, er du leder her? -Auksjonsleder, ja.

Gregor Weiss, kripos. Det er noe jeg vil vise deg.

-Beklager, jeg har ikke sett det. Stjålet? -Antakelig.

Er det mulig at det kommer tjuvgods hit?

Kjøperne våre velger oss og blir, fordi de vet at de ikke får stjålet kunst her.

Alle våre verk har proveniens.

En beskrivelse av kunstverkets historie. Hvor det er fra, hvem det har tilhørt, etc.

-Ærlig talt, det kunne selv jeg forfalsket. -Jo da.

Men slik at det ser ut som det er beskyttet av UNESCOs konvensjon av 1970.

Det er ikke så lett.

Ikke rart at du er leder her. Hvordan avgjør du hvilke selgere du kan stole på?

Vi kan f.eks. ikke stole på selgere som bruker flere stråmenn.

Hva mener du?

Skulle vi selge syrisk kunst, noe vi ikke gjør, ville det foregått omtrent slik:

En syrisk bonde smugler syrisk kunst over grensen til Tyrkia eller Libanon.

Derfra transporterer mellommenn det til Europa. Sakene får ekte proveniens.

Så kjøper en fyr i elegant dress dem på auksjonen for noen som ikke viser seg.

-Har dere register over kjøpere og selgere? -Selvfølgelig.

-Kan jeg få det? -Nei, det er fortrolig. På gjensyn.

Et øyeblikk.

Hør her, du gir meg registeret, så lar jeg deg være i fred og forsvinner.

Ellers må jeg foreta full husransakelse, fordi det er det sjefen min ønsker.

Ok. Bli med.

-Og Karim? -Ingenting.

Pris Gud, verdens herre.

Gud, tilgi dem og sørg for dem. Du har dem i Din hånd.

Gud, ta imot deres gode gjerninger. Al-Fatiha. I Guds navn. Den aller nådigste.

Den aller mest barmhjertige.

Av jorden har vi skapt deg, til jorden gir vi deg tilbake, derfra henter vi deg igjen.

Søk belønning, og du skal få.

Brødre, sto avdøde i gjeld til noen av dere?

Tålmodig, bror.

-Hun er ikke min datter! -Søk tilgivelse fra Gud. Ha tålmodighet.

Det fins ingen makt foruten Gud den allmektige.

Ha tålmodighet.

Alle er borte. Det er gjort.

Ja ...

-Jeg trodde ikke at han skulle dukke opp. -Fanken. Hva nå?

Ja, muslimer sørger i tre dager, så det er mulig han dukker opp.

Da må van der Bourgh godkjenne døgnovervåkning i de tre dagene.

-Lykke til! -Vi har jo ikke noe valg.

-Har du fått tak i dem? -Nei.

Jeg har prøvd siden i morges. Jeg ringte Silli på skolen uten hell.

-Jeg blir sprø! -Ja. Jeg tar meg en titt i St. Pauli.

-Jeg fant bare en status på Facebook. -Ikke vær urolig. Jeg skal finne dem.

Unnskyld ... Jeg savner Faris.

Jeg savner hjemmet mitt. Jeg savner alt.

Moren min. Jeg må snakke med henne og fortelle at jeg lever.

Ja.

-Takk. Unnskyld. -Nei. Det går bra. Jeg skal ...

-Beklager, jeg må på jobb. -Det gjør ikke noe.

-Jeg kan se på TV eller noe. -Fint.

Jeg skal prøve å finne en sånn dings. Til mobilen din.

-Ja takk. -Så kan du ringe moren din.

-Takk. -Ok. Vi ses etterpå.

Carsten? Nelly? Har dere et øyeblikk?

Du ba meg se nærmere på de to bilene. Naturoppsynsbilen og Suzukien.

Ingenting kopler bilene sammen. Men jeg så nærmere på Suzukien.

Jeg ser ikke nummerskiltet.

Men se på støtfangeren. Det står "Hjertegjenbrug".

-En bruktbutikk. Den ligger her i Esbjerg. -Det er en i Højer også. 1,5 km fra gården.

Kan du skrive det ut? Jeg sjekker den i Højer, så tar du den i Esbjerg.

-En gang currywurst, ekstra sterk. -Takk.

-Hei. En currywurst, takk. -Kommer straks.

Kundelista fra auksjonshuset kan du glemme. Mange med rulleblad.

Russere, kinesere, amerikanere.

En haug med rike europeere. Takk.

Men alt dreier seg om økonomisk kriminalitet, underslag, innsidehandel ...

Altså ingenting med kunst. Det er nåla i høystakken.

Vi trenger mer informasjon for å sammenlikne.

-Fanken. Jeg må stikke. Betaler du? -Nå igjen?

-Hei, Sabine. Noe nytt? -Vi fant en Facebook-side. White Europe.

-White Europe? Aldri hørt om. -Det er en merkelig fyr.

Han kaller seg Luther5 og hevder å ha begått marskgårddrapene.

Hva er det for et teit navn? Antakelig en sprøing.

Ok, kan du sende det til de andre? Jeg må legge på. Det tar ikke lang tid.

Ja, et symbol på Vestens forfengelighet.

800 millioner euro. Dere vet hvor den står. Midt i byen.

Et sted som burde tilhøre alle. Et sted som står for frihet.

Kapret av eliten som et gammelt, verdiløst vrak.

Nå står det der! 800 millioner euro. Hva kunne man ikke brukt pengene til?

Hjelpe mennesker som drukner i Middelhavet!

-Er du sprø? -Problemer?

Nei da. Fin tale.

-Dere må ikke gå. -Klapp igjen.

Det er det jeg mener. Uvitende mennesker. Derfor endrer ingenting seg. Folk gir faen!

Hun skulle vært på skolen for fire timer siden!

-Du har avtale hos sosialdama. -Ja, jeg skal dit!

Du skal på skolen. I dag bestemmer jeg. Moren din er urolig!

-Du oppfører deg som en drittpurk! -Jeg er jo purk!

-Den er fin med litt farge. -Ja, det er den.

Enig.

Hei. Nelly Winther, politiet.

-Hei. -Kjører noen av dere en rød Suzuki?

-Nei, ikke jeg. -Den har klistremerke fra butikken.

-Å? Det er ikke oss. -Ok.

-Dere kjenner ikke til den? -Nei.

-Unnskyld, kan jeg få se bildet? -Ja.

-Har ikke Helle en rød Suzuki? -Jo, det stemmer.

-Den hun har kjøpt av Preben? -Jo, den er rød.

-Hvem er Helle? -Helle Nielsen. Hun jobber her på deltid.

-Hun kommer om ti minutter, tro det eller ei. -Om ti minutter?

-Du kan få en kaffe hvis du vil vente. -Gjerne.

Hei, hei.

-Nå? Sett noe? Sett noen? -Ikke der og ikke her.

Vi har folk til å sjekke satellittbilder.

Ja da. Men hvis han dukker opp her, så er jeg i hvert fall her.

Paula, hør her.

Hør, du har et kjempetalent, du er ...

... kjempeambisiøs, kjempe-gud-vet-hva. Du er egentlig kjempegod.

Men ... du kan ikke gjøre alt alene.

Jobben din er å holde oversikt, ta avgjørelser, -

- og overlate drittjobbene til de rette folkene, greit?

Jeg kan jo ikke ... Jeg kan jo ikke bare gå.

Marwa var ikke bare informant, jeg hadde et bånd til henne.

Hun var også en nerd. Vi kunne le sammen. Hun var ei venninne.

-Klarer du det, da? Holde avstand? -Jeg?

Nei. Det har jeg aldri klart. Men så sitter jeg fortsatt her i min alder.

Nei, hvis du vil nå toppen, og det har du evnen til, kapasiteten, -

- så må du ikke gjøre som meg.

Jeg har alltid knyttet meg for sterkt til menneskene jeg har samarbeidet med.

Jeg slipper å ta avgjørelser. Det er fordelen.

Du vil noe mer, ikke sant?

Da må du oppføre deg deretter.

Kom deg vekk, nå.

Ha det!

Ha det!

Jeg har funnet henne. Ja, jeg kjører henne til skolen.

Jeg deg også.

Jeg får en annen samtale. Snakker med deg etterpå, da.

-Hallo? -Ferdinand Adler.

Det gjelder kollegene som skulle hente den syriske frisen.

De har ikke kommet tilbake.

-Ok. Jeg etterlyser dem. Takk. -Det er jeg som skal takke. En ting til.

Det er den unge østerrikeren Tebos Meyer.

Han skrev doktoravhandling om syrisk kunst, særlig om Ishtars hage.

Han presenterte den på en konferanse for noen år siden. Han visste alt om det.

-Det var svært imponerende. -Tebos Meyer, Østerrike.

-Jeg tror han var fra Wien. -Det er verd et forsøk.

-Takk skal du ha. -Bare hyggelig.

-Franz? -Jeg har tre friser nå.

-Og den siste? -Snart. En dag eller to.

Hvorfor ringe når du ikke har alle?

-Jeg vil være sikker på at du er klar. -Ikke tenk på oss.

Ring når du har alle fire, ikke før.

-Hallo? -Gregor Weiss, politiet. Tebos Meyer?

-Ja. Hva gjelder det? -Du skrev en avhandling om syrisk kunst.

-Ja, det er noen år siden. -Sier Ishtars hage deg noe?

-Syrisk nasjonalskatt? -Ja naturligvis, det husker jeg.

Jeg holder ikke på med det feltet lenger. Jeg arbeider med moderne kunst nå.

Jeg er lei for at jeg ikke kan hjelpe deg. Beklager. På gjenhør.

-Hvordan blir det? Skole eller ikke? -Jo da.

Hvem var det, da?

-Tebos? -Ja ...

To dager. Da må alt være klart i forbindelse Richard Adams-handelen.

-Jeg ringer Adams. -En god idé.

Du er ikke like anspent som i går, mamma.

Det føler jeg. Og jeg ser det.

Øynene dine lyser så vidunderlig i dag.

Mein Herr. Det er Lucy Meyer.

-Har du adressen hennes? -Ja. Hun bor like ved, i Hovedgaden.

-Nummer 33. -Takk for kaffen.

Hvem faen er du?

Hva? Hvem faen er du?

Er du døv? Hvem faen er du?

Faen! Hva i helvete gjør du her?

Kom hit, ditt lille ludder!

Kom hit!

Stans! Hold opp!

Stans!

Kom hit!

Malu! Ok, ok!

Ok! Gå.

Jeg tror han er død, jeg ...

Jeg tror vi har drept ham!