Original subtitles

Copyright (C) NRK

Dette har skjedd:

Jeg har en oppgave til deg. Topp prioritet. En drapssak med sju drap.

Alle er drept. Profesjonelt.

-Dere kan ikke utelukke terrorisme? -Ingenting utelukkes.

Vi må finne henne. Hun er kanskje i live.

-Bob Kellner. Så du hvem som skjøt? -Hun er ...

-Dansk politi. Jeg må låne bilen. -Tysk politi. Ingen låner bilen min.

Faen!

-Fanken! Og hvem er det? -Sikkert Paula Liekens, belgisk etterretning.

-Paula. Gleder meg. -De åtte likene våre.

MORD UTEN GRENSER

Norske tekster: Johannes de Vries

Vi leter etter ei jente på flukt og en rød Toyota Corolla.

Mottatt. Vi flyr over en gang til.

-Vi har sjekket to ganger. Ingen bil. -Ta en runde til.

Utvid søksradiusen. Og ta bilder over marskskogen.

Forstått.

-De har ikke funnet noe. -Og jenta?

Vannet har ødelagt sporet for hundene, og bilen er forsvunnet.

Den neste kommer ikke før om halvannen time.

De går bare annenhver time her ute.

Å ...

Det går ikke noen buss. Ikke før om halvannen time.

Ser du? En time og en halv time. Da kommer den.

Fryser du?

Den er brukt. Den er til deg. Den ...

-Du står midt i veien. -Ja, unnskyld. Jeg ...

-Jeg skulle se om alt var der. -Alt var der?

Det er klær til bruktbutikken. Jeg jobber der.

-Ja, brukte klær. Har du et navn? -Ja.

Helle Nielsen.

Greit. Neste gang må du stanse helt i veikanten, Helle Nielsen.

-Stanse i veikanten, selvfølgelig. Unnskyld. -Det er bra. Ha det.

Trenger du skyss et sted?

Har du noe sted å dra?

Kanskje du vil bli med hjem til meg?

Ja? Ok. Da drar vi hjem til meg.

Ja, via Facebook. Greit. Vi fortsetter her.

Takk, Sabine. Jeg ringer seinere.

Nå har vi oversikten, og kommer det noe til JIT-en, går det til oss alle.

-Er Nelly inne? -Ja.

-Bilen kan ikke bare forsvinne. -Vi har vært overalt. Utfartsveiene også.

-Og småveiene? Er han over grensen? -Vi har vært der. Vi kan ikke gjøre mer.

Hva slags klær har du? Skal du jage ham på sykkel?

-Jeg skal hjem. -Hjem? En gjerningsmann jager et vitne.

-Jeg var ferdig for to timer siden. -Du er ferdig. Ok.

Nelly, se her.

-Et hakekors. -Minst 10 x 10 meter.

-Laget i all hast. -Drapsmannens signatur?

Eller sympatisører. Noen i nærheten av marskgården, altså.

Og som vil gi klar beskjed.

Vi ser om malingen kan spores.

Nelly?

Folkene er slitne. Vi har ikke funnet noe drapsvåpen eller noe.

Greit. Stans letingen i huset, men ikke etter bilen. Den må vi finne.

-Trenger dere noe, så spør Toke. -Ok.

Ha det.

Etterretningens hovedkvarter i Brussel

God morgen. Kan jeg få se i vesken din?

Takk.

Stå ut med armene, er du snill.

Det er en dame her.

-Madame Hassan, god dag. -God dag.

Du ville treffe meg?

Jeg fikk denne meldingen for tre dager siden fra datteren min Marwa.

"Safa og jeg er i Danmark på vei til England."

"Vi kommer ikke tilbake nå. For farlig."

"Og Karim må ikke få vite hvor vi er. Kyss."

-Du fikk den for tre dager siden? -Ja.

Men jeg viste den ikke til mannen min. Han vet ikke at jeg er her.

Ikke vær redd. Ingen får vite at du har vært her.

Greit? Ingen.

Vi har ikke funnet Bobs mobil, så vi vet ikke om han var offer eller gjerningsmann.

Vi vet at marskgården var kjent av flyktningene som et trygt sted.

Langs veien til England både for menneskehandel og flyktninger.

Og det ble støttet av "Helping Hands" som nazistene misliker. Flyktninger også.

-Jeg syns det virker som terrorisme. -Da ville noen ha påtatt seg ansvaret.

Hakekorset kan være tegn på det.

Informanten Marwa Hassan var et av ofrene.

Kanskje CU prøvde å ta henne, og det endte i en massakre?

-Du sa at drapene virket profesjonelle. -Drapet på Bob òg.

Det virket ikke som noe som gikk galt.

Han virker veldig profesjonell.

Dere, Jan sendte meg en SMS fra Marwa til moren. Sendt fra Danmark.

Marwa og Safa var i Danmark for tre dager siden.

-Er jenta der ute Safa, lillesøsteren? -Kanskje.

Kan denne Karim være drapsmannen? Hva vet du om ham?

Han er Safas kjæreste. Han studerte økonomi ved universitetet.

-Ble Safa sett i Syria? -Ja. Hos Caliphate Union.

Hva om Karim lurte med seg Safa?

Så hjalp Marwa henne med å flykte fra CU.

-Det er mulig. -Terroristene fant dem her og drepte dem.

Bare den ene, Marwa. Men hvor er Safa?

Det er spørsmålet.

-Hei. -Unnskyld?

Kjelleren er tømt for vann. Vil dere se den før teknikerne, så kom.

-Ok. Paula? -Ja, bare gå.

Supert. Godt jobba.

Jeg kontakter den militære etterretningen og ber om en satellittoversikt over området.

-Den er bare brukt til oppbevaring. -Sånn er det med kjellere.

Men er den brukt til noe mer?

-Hva mener du? -Jo, Bob ...

Han kan ha gjemt mye forskjellig her.

Våpen, narkotika, mennesker ...

Gregor?

En campingseng. Til flyktningene.

-Kanskje de gjemte seg her. -Et fælt sted å overnatte.

-Jeg har sett verre. -Hvor? Egen opplevelse eller i jobben?

Morsomt.

-Alvorlig talt. Hvor var du før dette? -Kongo. Stasjonert ved FNs MONUSCO.

-Og før Kongo? -Rwanda.

Rwanda ...

Før Rwanda?

-Nå er jeg i Danmark. -Det må ha vært et helvete.

Kongo? Ja. Man blir kvalm av å se døde mennesker.

Ja, men du tåler det. Du er sterk.

Det siste liket var partneren min.

En lokal fyr som hjalp meg mye der nede.

Elskeren din.

Jeg fant hodet kappet av med machete, dumpet i bushen. Fortsatt med åpne øyne.

-Herregud. -En underlig gravferd gjennom byen med ...

... bare hodet.

Bob må ha prøvd å stagge oversvømmelsen.

Ja, men lyktes ikke før han stakk.

-Vannet sto så høyt ... -Dere!

Her nede!

Folkene i Belgia har fastslått hvor CU-mynten var fra.

Stort område, men vi vet hvor satellitten kan søke.

-Nelly, de har funnet en bil. Rød. -Å ja?

-Kan du åpne bagasjerommet? -Ja. Henrik? Brekkjern.

Han har prøvd å skjule den.

-Under blader og greiner fra skogen. -Jeg tror du har rett, Kenny.

Takk.

Han har tømt den før han dumpet den. Full undersøkelse. Plukk den fra hverandre.

Har du en pose til overs?

Takk.

Sånn. Det er her jeg bor.

Så ... Bare vent et øyeblikk.

Ja ...

Ja. Dette er kjøkkenet.

Det er litt rotete.

Så ... Bare kom.

Dette er bare stua.

Ja, og du kan være her inne.

Og du kan bruke denne sengen.

Sånn. Du må bare bruke de klærne du vil.

-Takk. -Er du sulten?

Jeg skal lage noe til deg. Bare ... føl deg som hjemme.

Jeg heter Helle.

Malu.

Tusen takk for alt.

Jeg lager litt mat.

Nei, kjære Gud!

Malu, kjære. For seks tusen år siden, før du ble født, -

- var Syria verdens sentrum.

Det var ordentlige byer her, verksteder og fabrikker.

Store kjøkken hvor folk satt og spiste sammen.

De drev handel, bygde gater og fant opp nye ting.

Verdens fremste kunstnere kom hit.

Og mange av dem bodde her også.

Malu, min kjære. Dette er landet ditt. Sivilisasjonens vugge.

Mens vi bakte brød, slo de hverandre i hodet med øks i Europa.

-Er det sant? -Ja visst er det sant.

De var barbarer!

Dette er Ishtars hage. De sier at den har ufattelig kraft.

-Kraft? Er det bra? -Både òg. Det forstår du når du blir stor.

Dette kunstverket er like verdifullt for oss syrere -

- som leken din var for deg da du var liten.

-Leken min Kuwa? -Du hadde den under genseren på reiser.

Så den aldri skulle bli borte.

Du blir aldri borte. Ikke sant, pappa?

Aldri.

Det lover jeg deg.

Hun var mitt første oppdrag.

Hun studerte juss.

Hadde bare ett år igjen.

Så meningsløst.

Drapsmannen eller drapsmennene skilte antakelig ikke mellom dem kulturelt sett.

Alle ble drept med stor presisjon.

Fyren der nede, antakelig med jaktkniv.

De andre med gevær. Muligens militære.

En annen detalj ...

Se godt etter på denne karen.

-Den eneste som ikke er identifisert. -Fortsatt ukjent.

Han ser syrisk eller iraksk ut. Er det noe uvanlig som kan identifisere ham?

-På magen her fant jeg spor av gull. -Gull?

Fint gullstøv, og noen rester av ...

-Selvheftende plastfolie surret rundt ... -Ja!

Som dette?

Ja. Det kan stemme. Jeg må undersøke det nøye.

Ja takk.

-Hva gjør du? -Jeg bare ...

-Hva vil du? -Ikke noe, jeg ...

Jeg hadde ikke tenkt å stjele den, jeg bare så på den.

Unnskyld.

-Beklager, jeg ... Jeg så ikke maten. -Ja ...

-Morten, til tjeneste. -Hei, det er meg.

Unnskyld at jeg forstyrrer, det var fordi ...

-Jeg møtte en ... -Har noen plaget deg på torget?

Nei, slett ikke.

Jeg ... Det var bare en kunde i butikken som var fullstendig ...

Fullstendig fra seg. Det var ingenting.

-Greit, ikke slipp inn fremmede. De stjeler! -Det var ikke en fremmed. Glem det.

-Hva skal jeg glemme? -Ingenting.

-Unnskyld at jeg forstyrrer. -Du forstyrrer ikke. Aldri.

-Skal jeg stikke innom? -Nei, det går bra. Vi ses snart.

Ha det.

Den syriske ørkenen — for fem uker siden

Safa?

-Karim ... Jeg blir ikke en dag lenger. -Det var jo det jeg sa.

Selvfølgelig. Du hadde rett. Er du fornøyd nå, da?

Ro deg ned. Vet du hva som skjer hvis de tar oss?

Vi vet for mye. Tror du vi bare kan dra?

De kan ta seg et tak! Vi drar!

-Nei. -Hvorfor ikke?

Du kan dra.

Hvis jeg blir, kan Marwa og du klare dere.

-Hvis jeg drar, blir det vanskelig for dem. -Nei ...

Jeg finner en annen måte.

Og så finner jeg deg seinere.

-Karim? -Ja!

Jeg må gå.

-Ta en skål for teamet. -Jeg må tilbake til København.

Vent litt! Jeg har søkt etter Safa, Karim og Marwa på nettet.

Jeg har funnet en video i et lukket forum.

Å, så snill du er.

Lillesøsteren min.

Karim og jeg har noe å fortelle dere. Altså ...

Skal dere gifte dere, eller?

-Ja, det skal de! -Nei.

Ikke nå. Nei, ikke nå.

Men vi har faktisk planlagt en reise. En opplevelse.

-Og vi ville ta farvel med dere. -Hvor skal dere?

-Det er hemmelig, bare en liten reise. -Nettopp.

Akkurat. Så skål, mine venner!

Lykke til!

Det står 14. september i fjor. Det var dagen før de forsvant.

Det kan virke som Safa gleder seg mer enn Karim.

Marwa fortalte at Safa ville dra til Syria, men at Karim ville studere.

Han er vilt forelsket. Da gjør man hva som helst.

-Kan du spille den en gang til? -Ja.

Å, så snill du er.

Det virker som han mistrives. Hvor er han nå?

Nei. Sammen Europol overvåker jeg grensen mellom Syria og Tyrkia.

Og jeg får fortløpende satellittbilder fra området hvor CU-mynten kom fra.

Men er det faktisk Safa som løper ut av huset på Bobs video?

-Hvis ikke, hvem er hun? -Ja. Og i så tilfelle ... hvor er Safa?

Ingen vet hvor Karim og Safa er, men med teknologien finner vi dem.

-Her, i Syria eller hvor som helst. -Jeg må stikke. Ring hvis det er noe.

-Sikkert at du ikke vil ha et glass vin? -Nei, takk.

FaceTime med kjæresten, så legger jeg meg med satellittbildene.

-Kos deg. -Takk.

-God natt, Albert. -God natt.

Takk for alt.

Gjorde skybruddet i går det vanskelig å få overblikk over åstedet?

Når vi får tømt kjelleren, håper vi å få avsluttet tekniske undersøkelser i morgen.

Det sa Carsten Holm, politiførstebetjent ...

Utenriks har det vært bekymring for terror...

Også på Slotsholmen har justisministeren ...

-Hei. -Paula. Vekket jeg deg?

-Det går bra. -Jeg har funnet Safa.

Vi har funnet liket.

I kjelleren på marskgården.

Pluss hauger av dokumenter. Ta med Gregor hit.

Jeg kjører til København nå. Takk.

-Mariam, hva i all verden driver du med? -Jeg må finne henne.

-Nei, Mariam. Du kan ikke bare ... -Albert! Hold opp.

Du lovte mannen min å beskytte meg, men jeg lovte ham -

- at jeg ikke skulle forlate datteren min. Jeg skal finne henne. Det må jeg!

-Greit, Mariam. Jeg kjører deg til Danmark. -Takk!

-Kom, sett deg inn. -Takk, Albert.

Er du snart ferdig? Skal du ikke ha litt til?

Klokka er kvart på åtte. Når skal du hentes i dag?

-To ... Nei, jeg skal på trening. -Da henter vi deg halv fem på banen.

-Hei. -Hei, hei.

-God morgen! Et fint tidspunkt å komme på. -Det skjedde noe.

Det ser ut som du trenger kaffe.

-Eller et par timer søvn. -Hei, Buster.

-Mamma, jeg har akkurat ordnet det. -Unnskyld.

-Vær så god. -Takk.

-Kaffe? -Ja, takk.

-Hva er det? -Ingenting, gutten min.

Jeg har tenkt på å se etter noe å kjøpe her.

Hva? Har du tenkt å kjøpe hus? Her hjemme?

-I stedet for å leie. -Så du har tenkt å bo i Danmark?

-Kunne du tenke deg å hjelpe meg? -Ja!

-Det høres fantastisk ut. -Veldig bra. Først må Buster på skolen.

Kjapp, kjapp. Vi er sent ute.

-Skal ikke jeg kjøre? -Nei, nei. Gi deg.

-Det er alltid far som kjører. -Jeg har fått ny bil. Med blålys.

-Hadde ikke det vært gøy? -Morfar er jo klar, så ...

Kom. Hei! Hvor er fotballstøvlene? Jeg venter i bilen.

Ha det!

Far? Kan vi ikke la Buster få en fridag? Så gjør vi noe sammen.

-Kajakktur. Så kan du bli med. -Da klarer han nok eksamen.

-Vi har ikke sett hverandre på 100 år. -Ja, da.

-Morfar har strenge regler. -Buster.

Jeg lover at når saken er ferdig, blir det ro.

-Det er litt mye nå. -Jeg hørte det på radioen.

-Du leder etterforskningen. -Ja. Den slemme sjefen.

-Buster, jeg har ikke hele dagen! -Ha en fin dag.

-I like måte. Ha det. -Sikkerhetsbeltet.

Den syriske ørkenen

Salgspapirene!

-Hvor mye solgte du antikvitetene for? -1 200.

Bare 1 200?

-Har du bevis? -Jeg fikk ikke kvittering. 1 200, ved Allah.

Ved Allah. 1 200. Hvorfor skulle jeg lyve? Dessuten har jeg lært.

1 200, Karim!

-240! -240.

Neste gang leter vi ikke etter deg. Du skulle hatt kvittering og kommet til oss.

-Jeg var på vei. -Og prøv aldri å lyve igjen.

Ellers er det ikke bare hånden ...

-Hva skjer? -Tilfeldige bilder. Ille at jeg ikke hører dem.

Vi har fotografert dokumentene fra kjelleren. Kanskje dynamitt.

-Hvordan det? -Det er dokumenter fra Caliphate Union.

Ordstammene, formuleringene, alt peker mot dem.

-Hva slags dokumenter er det? -Kodet. Jeg har sendt dem til folkene mine.

Jeg tror Safa stjal dem og tok dem med.

Da skjønner jeg hvorfor hun flykter fra dem.

Kanskje Karim jaktet både dem og papirene?

Teknikerne er klare i kjelleren. De har ikke funnet noe mer.

-Pressen må ikke få nyss om dokumentene. -Dokumenter?

Ingenting. Jeg passerte et veiskilt med et nymalt hakekors.

Vi kan sjekke malingen, men det store i marsken ble malt med vanlig svartmaling.

Den er nesten umulig å spore opp.

Vi må sjekke høyreekstremistene her på Jylland og i Nord-Tyskland.

Gregor, kan du ta deg av dem i Tyskland?

Deres ønske er min lov, ma'am.

-Ok, jeg tar meg av Sør-Jylland. -Takk, Carsten.

... har man bare esker, er det vanskelig å kvitte seg med dem.

De to andre kan jeg ta. De to kommodene ...

Helle?

Unnskyld at jeg var skarp. Jeg mener ikke å være utakknemlig.

Jeg er ikke sint eller noe, bare veldig, veldig sliten.

-Det er greit. Det skjønner jeg. Takk. -Takk.

Er det noe du vil ha? Mat, kaffe ...?

-Nei. Takk. -Ok.

-Det er kanskje noe du kan hjelpe med? -Ja.

Jeg har mistet laderen til mobilen, og jeg må ringe noen.

Den er død. Har du en sånn lader?

Nei, beklager.

-Men du kan bruke mobilen min. -Jeg husker ikke numrene.

Kanskje jeg kan låne mobilen og se om de har en i butikken?

Jeg skal ikke miste den.

Jeg mister den ikke. Det lover jeg.

-Lover du det? -Jeg lover.

Jeg kommer straks tilbake.

Det har lenge vært taust fra Marskgården.

Likevel har det kommet fram at Safa Hassan hadde CU-dokumenter på seg.

Det er enda et tegn som peker i retning av terror.

-Hvor lenge må vi vente? -Jeg vet ikke. Her kommer de.

-Fred være med deg. -I like måte.

-Hallo. -Hei.

Følg meg.

Kassene!

Vi har en avtale.

Kom igjen!

Kom igjen, karer! Forsiktig!

Kom igjen, fort dere!

Bra, gutten min. Kvinner kommer og går.

Men vår kamp fortsetter.

-Helle, hei. Du har ikke vakt før i morgen. -Jeg ser etter noe.

Jeg sier bare at Agnes var altfor godhjertet.

Det er flyktningenes skyld. Uten dem hadde det ikke skjedd.

-Aldri. -Jeg så at de viste hakekorset på TV.

-Jeg sover ikke om natten. -Skjønner ikke at folk skjuler flyktninger.

Muslimene er hissige folk. De er farlige!

Unnskyld meg. Jeg er fuglekikker ...

-Bird watcher? -Du kan engelsk.

-Selvfølgelig. Det kan alle. -Jeg er ute etter et kart over området.

Så jeg kan kikke etter fugler. Det er vakkert her.

Vi har en sånn.

-Jeg tror du finner et kart i den. -Så bra! Hvor er det fint ...?

Jørgen!

Nelly Winther. Ja, godt at du ringer. Hva har du til meg?

Ok. To sekunder.

Ja?

Og du så sender du bildene med det samme. Det haster.

Dere. Det var havnesjefen i Esbjerg.

Den ukjente heter Faris Arnaut.

Han prøvde å flykte via havnen med kjæresten. Malu Barkiri.

Så hvis Faris og kjæresten kom til gården ...

-Da er jenta vi søker, Malu. -Jeg hører om Europol kjenner til dem.

-Unnskyld? -Ja? Hei.

Vi fant noe ved bussholdeplassen som kan være interessant.

Ja?

-Hvor langt er det herfra? -Til bussen? Det er 600—700 meter cirka.

-Ok. Takk. -Skal jeg ta den?

Dessverre. Ingenting på Faris eller Malu.

Det er noe vi må prøve.

Jeg tror du har rett. Han kan ha hatt frisen på magen.

Tar du prøver av frisen? Bare for å være helt sikker.

-Nelly. -Har du sett nyhetene?

-Hvordan det? -Det om CU-dokumentene har kommet ut.

-Noen har plapret. -Bondepolitiet, de kan snakke over seg.

-Jeg har sagt at de ikke skal si noe. -Jeg prøver å stanse det jeg kan.

-Har dere kommet videre? -Ikke raskt nok. Vi har kanskje et nytt spor.

Justisministeren maser på meg hver dag.

-Vi gjør hva vi kan. -Slotsholmen frykter terror.

-At det kan være mer på vei. -Si at de kan frykte hva som helst.

Jeg kan vitne i retten at mannen hadde frisen på magen.

-Fluene driver meg til vanvidd. -Hva får vi å spise i dag?

La oss fullføre jobben først.

-Hvordan går det, min venn? -Bra. Det har vært en veldig god dag.

-Min venn. Du er verd din vekt i gull. -Takk, kaptein.

Forresten. Det er noe jeg vil du skal se.

Se.

Man har funnet liket av en kvinne som heter Safa Hassan.

Hun er en 21 år gammel belgier av iransk opprinnelse med tilknytning til CU.

Alt tyder på at hun ikke ble drept sammen med de andre, men druknet.

Det vantro ludderet! Hun fortjente å dø.

Ikke bare hun. Alle forrædere skal dø.

Slapp av. Jeg har mange koner til deg.

Det vet jeg, det vet jeg.

-Du strever. Skal jeg ta det? -Det går fint.

Gi deg. Man hjelper da damene?

Var det i dag jeg skulle henge opp bildet?

Jeg skal til moren min og spise, så det passer ikke så bra.

-Hva med alt dette, da? -Nei, det er bare til meg.

Jeg vet at jeg slanker meg, men ...

Jeg liker deg som du er.

-Takk for hjelpen. -Nei, vent.

Jeg tar dem.

Du kan bare sette det der.

Jeg skulle ... Jeg skulle vært hos moren min nå, så ...

Så du får gå.

Ok.

Ja ... Da ordner vi bildet en annen dag.

Kjempefint.

Du ... Kan jeg få låne toalettet?

Ja, selvfølgelig.

-Nei, men ... Ha det. -Ha det.