Original subtitles

Frue! Du bærer sorg!

Lord Cedric, vi er her for å ære Prins Athelstane.

Velkommen til Rotherwood.

Jeg takker for den respekt du viser Lord Athelstane.

- Skal jeg gå eller bli? - Du er en fri mann... du velger.

Jeg er ikke noen urettferdig mann.

Men jeg har behandlet deg urettferdig.

Jeg vil ikke forfølge deg mer.

Min herre.

Er jeg velkommen?

Vi har avholdt tre messer for hans sjel.

- Tror du han er i himmelen nå? - Hvor ond var han?

- En fryktelig synder. - Så er han stadig i skjærsilden.

- Fem messer til? - Minst.

La oss være.

- Flere hemmeligheter? - Min kjærlighet til Rowena, -

- har aldri vært hemmelig.

Din kjærlighet?

Prins Athelstane, av kongelig blod, forlovet til denne kvinne, er død...

... og du piper om din kjærlighet?

Nei, bli... og hør hans nesevishet

Herre...

Du trosser meg stadig.

Du vendte ryggen til meg.

Og i alle de år har du kun lært fornærmelser, gutt.

Det er ingen gutt her inne.

På grunn av min kjærlighet til Rowena har du aldri sett noe godt i meg.

Fordi det ikke var noe. Kun uforskammethet -

- og ønsket om å gå egne veier.

Jeg ser det samme rebelske uttrykket i dine øyne, som hos din mor...!

Det samme mot, styrke og ferdighet i kamp som min far.

Du, min herre er blind uten å se hva du velger.

Din kjeltring...!

Ville kong Richard ha klart en gutt ved sin side i Palestina?

I Østerrike var jeg blitt slått ihjel.

Forrådte en illojal kjeltring sin konge? Nei det gjorde han ikke.

På grunn av min kjærlighet til min far, og Rowena, overvant jeg -

- prins Johns mestre.

Ja, jeg ber om hennes hånd.

Har alle disse år i eksil, gjort meg dårligere enn Lord Athelstane?

Så himmelen hjelpe meg, hvis det er mer jeg kan gjøre, -

- for å bevise min manndom og min kjærlighet, så gjør jeg det.

Er jeg ikke verdig, far?

Jeg er ferdig med å kjempe.

Jeg ønsker ikke å gjør noe uten din velsignelse.

Min velsignelse.

Du har den, av hele mitt hjerte, sønn.

Rowena!

- Husk, du sørger over Athelstane. - Det gjør jeg, herre.

Gå så... la meg sørge over min venn i fred.

Det må ikke oppdages at jeg har del i dette.

Men du forstår hva som skal gjøres.

- Mester Malvoisin? - Prins Johns skogfogd.

Wilfred av Ivanhoe...

- Jeg kjener mannen. - På vei hit.

Her er gull. Det samme igjen... hvis Ivanhoe ikke når Templestowe.

Herre.

Vi går rundt i sirkler. Kan vi hvile litt?

Nei. Vi skal nå Ivanhoe i kveld. Du kan hvile hvis du vil.

Åh, nei. Jeg skal hente min belønning.

Fra moren kom han. Til moren drar han tilbake.

I morens navn.

Stinkende svin, selv kaniner.

Vi gir Dem en flott avskjed.

Slipp hans sjel fri.

Mor!

Vekk med deg, fiende fra helvete!

Jeg så du ble drept.

Nei.

Brede sverd er ikke noe problem for mitt kranie.

Det er det like mye gele som det pleier.

Englands konge er tilbake for å kreve sin trone.

Dere kjenner meg som den Sorte Ridder. Jeg er Richard Plantagenet.

Så avlyser jeg min ed til deg, mitt livslange løfte til Athelstane.

Min herre, vi har alle sett hva som skjer, når to menn strides om tronen.

La oss ikke få mer av det.

Hvis jeg avlegger ed til Richard, er dine to blitt til en.

Vi saksere må avsverge ethvert krav på den engelske krone.

Athelstane...

... og ta Richard som vår konge.

... og kun hvis han i dette rom, sverger å ville regjere -

- rettferdig over normannere og saksere.

Mitt liv, gode Lord Athelstane.

Åpne porten...!

Lord Athelstane. Jeg regnet Dem også for død, -

- og har bedt om Lady Rowenas hånd.

Jeg vil heller at du gledes over min overlevelse, enn ønsker meg død igjen.

Gift deg med din sanne kjærlighet, med min velsignelse.

Herre, jeg ville ha gjort min plikt...

Nå?

Dere har en fest foran dere, og det er nok å feire.

Så hva venter dere på?

Og få den pokkers hesten ut herfra!

Åpne porten!

Godt...!

Isaac!

Mine herrer!

Isaac!

Rolig.

Min datter... herre... Ivanhoe, hun er i dødelig fare.

Du fortalte meg at hun var død.

Det trodde jeg.

Beaumanoir har valgt Bois-Guilbert som rettens mester.

Hvis ikke jeg kan finne en før middag, dør hun på bålet.

- Gurth! - Nå!

- Dra av sted ved daggry... det er tid. - Lytt til din far, Lord Ivanhoe.

Rebecca, det er kun to mann i gården.

Nei, jeg går ikke med deg.

Så gå selv... bare gå.

De finner meg. Men jeg takker deg allikevel.

Rebecca...

Jeg har alltid funnet styrke i Davids sanger

"Til deg herre, overgir jeg min sjel."

"Min herre, jeg stoler på deg. La meg ikke skammes."

Det er ingen ende på min skam. Ingen frelse...

Fortvilelse er den eneste synd Gud ikke tilgir.

- Tilby meg håp. - Det kan du gi deg selv.

Det er kun en ren ting tilbake i meg... et løfte jeg aldri har brutt.

Å bruke hele min styrke og dyktighet i kamp

Forlang at jeg skal bli beseiret, og jeg vil enda gjøre det for deg.

Nei.

Det kan jeg ikke forlange.

Hva så?

Ja, ja... Du får din belønning.

Lord Ivanhoe. Jeg drar med deg.

Nei. Du må heller bli her...

Må Gud være med deg...

Jeg har lovet vekk alt jeg har, for Rebeccas liv.

Og min forlovede risikerer sitt. Det må være en ekstraordinær kvinne.

Ivanhoe!

Jeg kommer tilbake.

Og mitt liv er i fare. Selv hvis dine to mordere -

- ikke finner Ivanhoe. - Mine mordere?

Og Bois-Guilbert blir slått...

Du ba om to av mine tjenere. Jeg vet ingenting om mordere.

Det forhindrer ingenting. Rebecca dør, og jeg med henne.

Stormesterens hevn kjenner ingen grenser.

Hvilket beviser, at man skal velge sin herre mer varsomt.

Absolutt, herre.

Og din andre fare? Tal fritt, vi er alle venner her.

Pengene...

- Jeg har i hemmelighet forsynt deg.. - Ja.

Med gull og sølv.

Ja, ja... Den andre fare.

Din egen bror.

Kjent som Ivanhoes beskytter, og på grunn av de pengene i din pung, -

- sikkert vil regne meg for en av sine fiender.

Min kjære bror elsker deg.

Deres Nåde, jeg frykter hans hevn mer enn jeg frykter Beaumanoir.

Ta det rolig...

Jeg søker... Jeg skal ha din beskyttelse.

Du har allerede min beskyttelse. Tenk på meg som skytsengel

Hva hvis Bois-Guilbert vinner?

Det er likegyldig Du og jeg vil være i Kent, -

- sammen med dronning Eleanor. Har vi tenkt på det hele?

Mer arbeid.

Det er tørr bjørk, Rebecca. Ingen røyk.

Ingen røyk som luller deg i søvn, før flammene når din kropp.

Smerten vil rense deg.

Forlat oss!

Smerte så intens, at demonene i ditt kjøtt blir drevet ut.

Demoner er kujoner.

Ja... det er de.

Din kjole vil brenne først. Og alle menn vil stirre -

- på den kjødelige form Lucifer har gitt deg for å forføre dem.

Og så... ditt hår.

Hver del av din kropp vil bli renset for det uhellige skinn, -

- og din hud vil begynne å boble og brenne vekk.

Du vil kunne se noen minutter, før de lystige øyne smelter.

Og du vil være helt naken, og menn vil se ditt brennende kjøtt -

- og innse den korrupte natur din kropp har.

Eller det er dette.

Tilstå dine synder, rens deg selv, og det behøver ikke være noe smerte.

Se...?

Jeg vil sørge for, at den ikke engang ødelegger din hud.

Underskriv din tilståelse, Rebecca.

Herren er min hyrde, jeg frykter derfor ingenting ondt.

Han legger meg på grønne enger, og med hans stav og sverd, -

- beskytter han meg.

Det er ingen snarvei, Gurth.

Ta det rolig. Det er mer enn to timer til middag.

Og jeg vil ikke ha deg i kamp, helt nedslitt og hesten utmattet.

Det beste sverd er et rent hjerte, det beste skjold er et klart hode.

Det har du ikke sagt på lang tid.

Det har jeg ikke trengt.

Det hellige sakramente må kun mottas en gang i livet.

Er du sikker på at du vil motta det nå?

Det er for dødssynder begått med vilje.

- Jeg har tilstått min synder. - Godt.

- Jeg vet ikke om jeg er verdig... - Det er for din engen samvittighet!

Angrer du for Kristus, de synder du har tilstått?

Jeg angrer for Kristus.

Jesu blod...

Jesu legeme...

Min straff?

Å leve med deg selv etter denne dag. Slik som vi alle må.

Hun hadde t.o.m den uforskammethet, -

- å fremsi våre egne salmer for meg

For rettferdighetens skyld, var det deres salmer, før de ble våre.

Ingen salme hører hjemme i munnen på djevelen.

Rebecca av York. Har du en mester for din sak?

- Det er ennå ikke middag. - Det er det om en time.

Hvor har du vært?

Ingen nyheter fra våre venner?

Ri videre.

Bind henne på bålet.

La herrens rettferdighet skje...

I Østerrike.. var jeg ikke tapper nok til å dø for Richard.

Men for henne...

Gjør det!

Drep ham!

Nå?

Så det er hva du er blitt. En stut, som blir sittende -

- for sin mor.

Det er tilfelle han ikke bryr seg om det du vil si.

- Ikke sant, Richard? - Stille!

Jeg regner med at Deres nåde, er ved god helse.

Du finner hennes nåde, i en tilstand av sinne som ryster helvete, -

- og sender djevelen på flukt.

Hvor mange kjenner til våre møter?

Ingen...

Ønsket du å holde det hemmelig?

Selvfølgelig ikke, John.

Det betyr ikke noe for meg, om alle kristne nasjoner vet at -

- dronning Elenanors sønner er så dumme, og ute av stand til å løse -

- deres forskjelligheter at de sender bud på sin mor.

Jeg har ikke sendt bud på deg.

Jeg ønske bare å appellere til din sans for rettferdighet.

Rettferdighet...?

Tro ikke, at fordi mitt hår er sølvfarget, at jeg er avfeldig, gutt.

Du kom rennende, som du gjorde i din barndom, når Richard var etter deg.

Til sport, jakt, eller andre steder hvor din elendige sjel var utilstrekkelig.

Var det bare for å overta tronen, da din bror hadde forbudt deg -

- å sette din fot i landet under hans fravær?

Var det bare for å tilbakeholde løsesummen, krevet fra ditt folk, -

- for at din bror kunne råtne opp i fengselet?

Åh, jeg oppfører meg kanskje ikke som jeg vet jeg skal, -

- men tro aldri at jeg ikke vet hvordan ditt svikfulle sinn virker.

Du har alltid vært rettferdig.

Din far ble kanskje vunnet med ditt smil, men din far er død, -

- og da du drepte ham, må du vite det.

Og jeg er ikke din far.

Jeg har ingen tålmodighet med svake, forfengelige -

- selvhøytidelige menn, uansett hvor fint de kler seg i gutteliknende sjarme.

Hvorfor er du overrasket? Trodde du jeg ville straffe John?

Tvinge ham til å forlate landet, la det være som et førerløst skip.

Hvor lang tid har du vært i England, siden du overtok tronen?

Tre måneder... fire?

John er kanskje en elendig liten gnom, men han har i det minste vært her.

Han holdt landet borte fra fallitten, og trakk det opp fra det kaos du forlot.

Dere er to sider, av den samme skitne mynt.

Svake, dumme og selviske.

Men jeg tilgir dere, for dere er begge kommet fra mitt liv.

Og jeg må delvis bære ansvaret.

Gi hverandre en klem og tilgi hverandre.

Nå!

Eller ved helvetes flammer, jeg får dere under jorden -

- og setter kongen av Egypt inn i Westminster.

Mitt liv, herre.

- Han svor, han ville komme tilbake. - Hvis han svor, gjør han det.

- Men når? - Jeg vet ikke.

Han sendte bud etter Isaac... hvorfor ikke meg?

Han kjempet ved min side i Palestinas hete.

Og etterlot deg for å dø i Østerrike

Kamp danner et bånd mellem menn, som ingenting annet.

Nå er han død.

Kristendommens største ridder.

Og jeg ønsker av hele mitt hjerte, at det ikke var sånn.

- Han hatet deg. - kanskje.

Fordi han visste i sitt hjerte, at han var svak og du var sterk.

Bois-Guilbert hatet seg selv, mer enn noen annen.

Jeg lærte så mye av ham.

Hva kan en så korrupt lære en som er så ren?

At jeg ikke er ren. Heller ikke modig, eller edel.

Ikke engang sterk. Det er lett å være så uprøvd.

Han ville ha oss til å tro, at vi alle er svake og korrupte

- Det er vi kanskje. - Nei.

Du skal overvinne ham helt, ved å tilgi ham.

- Som du har gjort? - Som jeg har gjort.

- Og tilgi du meg? - For hva?

Å forlate deg. Jeg trodde du var død.

Men du kom tilbake til slutt. Du risikerte alt for meg.

Som du gjorde for meg.

Æren er sikret, og all gjeld mellom oss er vekk.

Skylder vi hverandre ingenting, Rebecca?

Hva nå?

Rebecca.

Far!

Åh, min kjæreste datter!

Det er en gjeld jeg aldri kan betale tilbake.

Hvem våger å krenke klostret? Hvem våger å arrestere en ridder -

- av Zions tempel, innenfor dets eget område og foran dets Stormester?

Jeg, Henry Bohun, Jarl av Essex, Lord og Høykommandør av England, -

- arresterer Albert de Malvoisin.

Etter ordre fra Richard Plantagenent. Til stede. Du er skyldig i forræderi, -

- og vil dø innen en uke.

Conrad Montfichet, det er godt du ikke er min undersått, -

- for så ville du lide samme skjebne.

Som det er er du bannlyst fra alle mine besittelser resten av livet.

Vende tilbake betyr en smertelig død.

Lucas de Beaumanoir, Stormester av Zions tempel...

Jeg motstår din styrke!

Stolte tempelridder, du kan ikke. Englands flagg vaier over dette sted, -

- i stedet for ditt tempelflagg.

Vær klok, Beamanoir, ingen forhastede trusler.

Du våger å frata privilegiene og immuniteten fra min Orden!

Jeg appellerer til hans hellighet!

Appeller til hvem du vil, bare det er utenfor dette landet.

Eller foretrekker du engelsk gjestfrihet, eller vil du -

- prøve den engelske justis.

Fjern din orden og dine følgesvenner til et annet område...

... hvis det ikke er et arnested for forræderi mot Englands konge.

Herre, jeg ber deg. Vis barmhjertighet.

Jeg er forvirret, ledet på villspor, forrådt.

Spar mitt liv, og jeg vil tjene deg godt og trofast...

Nei.

Gå i fred, som mann og kone.

- Hubert! - Herre.

Dagene blir kaldere, gjør de ikke?

Det er årstiden.

Skogen må være et fuktig uvennlig sted å bo.

Engang iblant..

Vil du tilbringe resten av livet ved min side?

- Ja, herre. - Kom nærmere

Tenk på det, som en liten belønning for de tjenester du har gjort meg.

Dagene blir kaldere, gjør de ikke Winkelbrand?

Kom nå.

Det er det siste ornament.

Se?

- Jeg er ikke med barn. - Men det blir du, min skatt, -

- det vet jeg.

Det krever elskov å bli med barn.

Gi det tid. Han har vært såret, jaget...

Jeg kan ikke ha ham nær meg.

Min kropp er varm, og jeg er full av kjærlighet, -

- men når jeg ser hans ansikt, tenker jeg på ham i armene på den heksa, -

- og mitt kjøtt fryser til is.

Der! Hva er det?

Pløye dager, øst for vannløpet.

Nei, det er gresninger, er det ikke?

Jo, kanskje...

Isaac av York! Velkommen!

La meg gi dere mat og vin. I ærlig vennskap.

Vi er bare kommet for å si farvel.

Hvor skal dere hen?

Til Spanien. Min formue er i ruiner. Jeg skal ha den reparert.

Du sa du hadde mistet alt du eide!

Her ja. Men det er små beløp alle steder.

Min sønn er på reise...

Men Lady Rowena er her, og i dårlig humør over hans fravær.

Jeg vil gjerne hilse på henne.

- Ja. - Følg med.

Den med å reparere din formue. Du forstår vel bokholderi, ikke sant?

Se...

Gå...

Jeg er glad for å se Dem, helt frisk.

Min mann har gitt en forklaring.

Og forstå hans andel, uten tvil.

Åh... det er ting han ikke har sagt.

- Hvordan vet du det? - Jeg ser det i hans øyne.

Og hva sier de?

Åh... vil du ikke la meg beholde stoltheten?

Jeg ønsker ikke å ta noe fra deg.

Jeg tilbrakte all min tid på Torquilstone sammen med Ivanhoe.

Spør om hva du vil, og jeg vil svare ærlig.

Er det derfor du er her kvinne? For å pine meg?

Hvert år jeg har tilbrakt adskilt fra Ivanhoe, har vært tortur for meg.

Er du kommet for å minne meg om de øyeblikk han var sammen med deg.

Ingen av oss hadde bedt om fangenskap.

Og hvilken skapning, ville ikke ha utnyttet det?

Vil du fortelle meg hva dere talte om?

Vi talte om Dem, Lady Rowena.

Om deres fødsel, og barndom. Og deres kjærlighet til hverandre, -

- og sinnet over din forlovelse.

Selv da han trodde han skulle dø, bekymret han seg om deg.

Er det sant?

For Gud.

Jeg trodde...

Min egen kjærlighet er sånn at jeg ikke kan forestille meg -

- at en annen kvinne føler anderledes.

Vårt besøk, er kun for å si farvel.

Jeg er blitt lovet en helbredsgivende orden.

Jeg skal gi meg selv til den nå.

Jeg har aldri elsket din mann, eller han meg.

Jeg har vært urettferdig, og ber om tilgivelse.

Jeg så forræderi hvor der var menneskekjærlighet.

Hvordan kan jeg gjøre det godt?

Ved å stole på, og elske din mann som han gjør med deg.

Må Gud være med deg.

Farvel...

Ved enden av dalen, kommer veien mot syd.

Husk. To lister. En for inntekter, en for utgifter.

Det skal jeg.

Og gjør det hver fjerde dag, ikke hvert tredje år.

Farvel...

Mitt hjem er ditt, Isaac av York.

Det blir det snart, hvis ikke du passer på ditt regnskap.

- Sikker reise, Isaac. - Jeg takker deg, Lord Ivanhoe.

Finn lykke i det liv du har valgt, Rebecca.

Og du i ditt, min herre.

- Kan jeg komme inn? - Selvfølgelig.

Herre...

Er kongen gått ombord for å reise til Frankrike?

Det er han. Han kommer tilbake til kroningen.

Og utpeke John til regent.

- Du ser trett ut. - En lang reise.

Velkommen hjem.

Det er mye å si om kristen bekjennelse og syndsforlatelse.

- Har du noe å bekjenne? - Jeg har løyet for Gud.

- Var det for en god sak? - Den edleste.

Så vil Gud gi deg syndsforlatelse.

Norsk tekst: Jan T Iversen