Original subtitles

Man venter i 30 år på kvinnen man elsker...

og endelig får man henne. Men hun glir ut av hendene dine.

Jeg kan hjelpe henne.

Tidligere:

- Passer Marrett babyen? - Wendell er 15 år, mor.

- Jeg vil at Wendell skal huske henne. - Du kan ta bussen dit.

Du har skyldfølelse for moren din-

-faren din og din egen sønn, som knapt har en far.

Ditt høyre øre piper. Så høyt at du knapt kan tenke.

Hører du på høy musikk i hodetelefoner? Det kan være tinnitus.

- Hører du det nå? - Det kommer og går.

Henry?

"Se, jeg sier dere en hemmelighet."

"Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles"-

-"brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøtet."

"For basunen skal lyde, de døde skal stå opp"-

-"i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

"For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet"-

-"og det dødelige må bli kledd i udødelighet."

"Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet"-

-"og dette dødelige er kledd i udødelighet"...

"da oppfylles det som står skrevet:"

"Døden... er oppslukt, seieren vunnet."

Herre, vi overgir nå... atter denne...

kiste... til jorden.

Matthew, hvor du enn er, skal hjertene våre besøke deg her.

Vil du si noe?

Ha det, far.

De solgte den. Til en skraphandler i Syracuse.

- Da drar du til Syracuse. - Jeg må hente Ruth på sykehuset.

Hvorfor trenger vi den? Hvordan skal den hjelpe henne?

Jeg kan ikke forklare det på en måte du forstår.

Prøv, for helvete.

Tiden er hennes fiende, sheriff.

Ytterdør åpen.

Jeg leste nettopp en liste med ord som jeg ba deg gjenta.

Kan du gjenta dem nå? I valgfri rekkefølge.

Mrs. Deaver?

Hør her, når vi er ferdige her, må jeg gjøre noe.

Når jeg kommer tilbake, skal ingen av oss dra noe sted.

Vi skal sørge for at du blir som ny igjen.

Jeg trenger bare et system.

- Wendell... - Hei.

- Hei. - Jeg er på nivå fire, vent.

Var de tomme for golfplakater?

Grant Fuhr er tidenes beste svarte hockeyspiller.

Jeg setter pris på at du kom. Det betyr mye.

Er det et VR-spill?

Det er AR. VR er med briller.

Det vil bety mye for bestemoren din at du er her.

- Hun kommer seg ikke til Boston mer. - Det må være et familietrekk.

Wendell... Wendell.

- Unnskyld. - Kom nå.

Mor?

- Jeg plukket opp en haiker. - Kom hit og gi meg en klem!

Se på deg! Se på deg.

Jeg ordner lunsj, så kan dere to snakke sammen.

- Med løpetid på ett år blir det 2250. - Ok, når jeg kan ta en titt?

- Jeg kan vise deg lokalet i morgen. - Har folk evakuert?

Nei, det har ikke vært noen evakuering.

Det er bare litt røyk.

Jeg googlet Prospect Street i Castle Rock.

Det har visst skjedd en del grusomme ting i det nabolaget.

Er det et trygt område for barn?

"Døden er oppslukt, seieren vunnet." Tunge greier.

Mor, jeg ordner lunsjen. Du bør hvile.

Var du ikke alene der? Hvorfor trykket de program?

Kirken trykket dem. De har en del å resirkulere nå.

- Jeg mener det, mor. Kalkun og brød. - Sørg for at han får en dobbel, da.

Vil du bli astronaut, trenger du kjøtt på beina.

Nei, det var lenge siden. Nå er det grafisk design som gjelder.

Jeg kunne ha sverget på at vi gravla ham i den dressen.

- Hvem da? - Faren din.

- Hvem er det? - Klienten min.

Han bor i...

Hallo? Kan jeg få snakke med noen...?

Hei.

- Skal du ikke sykle på bakhjulet? - Pappa...

Du kan bli neste Evel Knievel.

Kom ut nå, Henry!

- Hva gjør du? - Krakatau eksploderer!

Et ildsprutende monster fra dets indre...

Vink til oss, Godzilla!

Kom nå.

- Hvilken vei tror du at det er? - Jeg vet ikke.

Vi følger dem som lytter mer enn de snakker. Fortsett å gå nå.

Ignorer vinden, ignorer lyden av dine fottrinn...

Jeg har ringt rundt. Jeg har gode nyheter.

JUNIPER HILL PSYKIATRISK SYKEHUS

Det er et bra sted. Bedre enn det var.

De vil hjelpe deg å finne tilbake til deg selv.

- Mr. Deaver? - Ja.

Dette er... Vel, her er han.

Herregud!

Det er andre gang denne uken.

Ikke vær bekymret, vi tar hånd om det.

Hei. Unnskyld, jeg hadde et ærend.

- Prøv å sove nå. - Du var vel seks...

- da du ble adoptert? - Fem.

Hvorfor fikk de ikke egne barn?

De prøvde. De mistet et barn...

under fødselen. De turte vel ikke å prøve igjen.

Hvordan var de? Dine virkelige foreldre.

Farmor og farfar er mine virkelige foreldre.

Vi sees i morgen.

- Mor? - Bare kom inn, for Guds skyld.

Har du tatt medisinen? Vil du ha vann?

Nei, jeg har svelget dem uten vann i flere tiår nå.

- Kan jeg spørre om noe? - Ja visst.

Hva gjorde far og jeg da vi gikk ut i skogen?

Du vet, dere teltet, fisket...

jaget and da det var sesong... Jeg måtte lære ham halvparten.

Snakket han noensinne om at han hørte lyder der ute?

- Hvem da? - Far.

Hvordan skal jeg vite om...?

Hvordan skal jeg vite det? Spør faren din.

Denne gangen må vi virkelig prøve, sønn.

Vis vei. Hører du det?

- Er Molly her? - På baksiden.

Så du oss gå ut i skogen? Til merkelige tider? Midt på natten?

Kanskje et par ganger.

Jeg bare...

Jeg prøver bare å forstå hvorfor han dro med meg ut dit-

-og hvorfor jeg ikke husker noe. Og hvorfor har jeg...

- Hører du noen gang noe? - Nei, men jeg vet du gjør det.

På videoene... Det høres ut som om han hadde gått fra vettet.

Du hatet ham, Henry.

- Sa jeg det? - Det trengte du ikke.

Jeg var der. I skogen, den kvelden du forsvant.

- Var du i skogen? - Nei, jeg...

Du var i skogen. Og jeg var en del av deg og du en del av meg.

- Vi var samme person. - Hva fanken skjedde, da?

Jeg vet ikke. Jeg vet bare hva du følte.

- Du var redd, og så... - Hva da?

Lettet.

- Fordi jeg trodde at han var død? - Jeg vet ikke. Antakelig.

- Innser du hva du sier? - Du ville at han skulle dø.

Derfor gikk jeg til dine foreldres rom...

- Når da? - Jeg vet ikke hvordan jeg kom dit.

Det var som en drøm. Som din drøm.

Og en stund overbeviste jeg meg selv om at det aldri skjedde.

Men det skjedde.

Han lå der. Jeg dro ut slangen.

Han så på meg da han døde.

Hva er galt med deg? Han døde av skadene sine.

Nei, han døde på grunn av meg. Fordi det var det du ville.

- Drepte du ham for min skyld? - Vi gjorde det sammen.

Da jeg så ned på hånden min, var det som å se hånden din.

Du gjorde det via meg.

Du er helt sprø.

Ytterdør åpen.

Jeg må gjøre noe jobb-greier.

- Klarer dere dere et par timer? - Ja.

Ytterdør åpen.

Hvorfor mangler det så mange brikker?

Farmor? Du har vel ikke slag?

Hvis jeg forteller deg noe, kan du holde munn om det?

Vi har sittet her før. Vi har hatt denne samtalen.

Og vi vil sitte her igjen.

Før hadde livet én retning. Fremover.

Som et sånt førerløst tog de har på flyplassen.

Men jeg klarte å gå av.

Det er som om jeg nettopp har kommet hjem med din far...

fra fosterhjemmet. Han var halvparten så stor som deg.

Og nå sitter du her.

Så vidt jeg vet, står faren min utenfor og vanner rosene.

Han er yngre enn meg. Og jeg vet aldri når jeg får mitt neste anfall.

En nevrolog sa: "Finn en mestringsstrategi."

Og det har jeg gjort. Én for hvert rom i huset.

Jeg kan gå meg vill i fortiden. Dette er brødsmulene mine.

Finner jeg en sjakkbrikke i fryseren, vet jeg at det er nå, ikke da.

Da finner jeg veien ut av skogen.

Faen!

I andre nyheter: Åtte ansatte og seks pasienter antas omkommet-

-i forbindelse med en brann ved et psykiatrisk sykehus i Maine.

I tumultene rømte fire pasienter fra Juniper Hills psykiatriske sykehus-

-og betraktes som farlige for seg selv og andre.

Her er den.

Du, en venn døde i bilen. Jeg trenger å få den tilbake.

De skal til Fat Tony. Han driter i vennen din.

Du får 200 for den. Vi sier 500.

Er du døv? Kom av hengeren min!

Kvinnen jeg elsker, er syk. Og jeg skal hjelpe henne.

Denne skraphaugen er min nå.

Faen!

Bakdør åpen.

Du, rolig. Rolig.

- Willie er lettskremt. - Willie?

Du er Willie. Hvem er du?

Odin Branch.

Willie er tolken min. Protesjeen min.

Jeg kan lese på lepper om du snakker tydelig nok.

Dere var på kirkegården. Begge to.

For å være ærlig...

overrasket det meg at du ikke begravde faren din her.

Dette... Dette var kirken hans.

Kjente du faren min?

Veldig godt. Vi delte visse interesser.

Åndelighet, filosofi, fysikk...

akustikk.

- Hva gjør dere her ute? - Vi er her for å lytte, som deg.

Og... for å korrigere Willie.

Hva lytter du etter?

Faren din kalte det...

Guds stemme.

- Vil du slå deg ned? - Jeg står bra her.

De fleste hører det ikke.

Enkelte hører det én gang, men aldri mer.

Noen få heldige hører det konstant. De gjøres nesten døve av det.

Heldige?

Og det er geografiske variasjoner.

Enkelte steder er stille...

mens andre er høylytte.

Sier du...

Sier du at faren min trodde at han kunne høre Gud... her ute?

En stund. De Gamle kalte det sfærenes musikk.

Jeg har så klart et mer vitenskapelig syn-

-på skismaets natur. Det er det vi kaller det.

Så du tror ikke at Gud snakker til deg?

Henry, jeg har høyere utdanning innen bio-og psykoakustikk.

Min beste gjetning er at skismaet er en form for turbulens i nanoskala-

-som forårsakes av koplanare, parallelle kvantetotaliteter.

Andre her og nå.

Alle mulige fortider. Alle mulige nåtider.

Skismaet er lyden av universet som prøver å få dem til å sameksistere.

Jeg bør gå nå.

Henry.

Enkelte lyttere hører skismaet som en ringende lyd i øret.

Har du opplevd det, Henry? En ringende lyd i øret?

Lyden kan komme og gå.

Men skismaet er evig. Evig og allestedsnærværende.

Det utgjør grunnlaget for all romtid.

Men det er høyere nå, Henry.

Vi har ikke registrert disse nivåene på flere tiår.

Problemet er at uansett hvor sterkt signalet er...

så drukner verden i støy.

Lyddistraksjoner.

Så selv de som er heldige nok til å høre skismaet, må forsterke.

Og de mest hengivne blant oss gjør naturligvis mer.

Hva mener du?

Da signalet sist var så sterkt...

begynte faren din å tegne et spesielt apparat.

- Far var prest. - I høyeste grad.

Han sammenlignet det med planene Noa fikk av Gud.

Han kalte det "Filteret".

Han fikk jo så klart aldri sjansen til å bygge det...

men heldigvis fikk jeg det.

Det er et ekkofritt kammer, men med visse modifiseringer.

Kilene er produsert av polyuretanskum med lav tetthet.

Formen gir optimal akustisk impedans for lydbølger.

Inni kammeret er det total stillhet.

Det er kanskje det eneste helt stille stedet på jorden.

All støy vaskes bort...

- og det som gjenstår, er... - Skismaet.

Du sa jo at jeg allerede hører det.

Det du hører nå, er bare et rykte.

Inne i Filteret hører du sannheten.

Sannheten er høyere. Tro meg.

- Kom inn og hør selv. - Jeg går ikke inn der.

Det er opp til deg.

Jeg forstår.

Men du lider så mye, Henry.

Jeg iakttok deg på kirkegården. Du søker...

etter svaret på hvem du er...

og hvorfor du kom hjem.

- Har du barn, Henry? - En gutt.

Kjenner han deg? Ditt virkelige jeg?

Hvordan kan han gjøre det om du selv ikke gjør det?

De fleste mennesker ser aldri lyset.

For lyset er ikke noe man ser.

Skismaet er det eneste jeg hører nå.

Det er derfor jeg gjorde det. Det er derfor jeg korrigerte meg selv.

Og etter i kveld skal Willie også korrigeres.

- Gjorde du deg selv døv? - Ikke døv. Perfekt.

Hører du det nå?

Hører du det nå?

Henry, hvor ble du av?

Jeg fant den jævla Lincolnen.

Bilen leveres i morgen tidlig. Hva gjør vi da?

Den skal bli et monument.

Hva?!

- For fengselsdirektør Lacy. - Hva i helvete snakker du om?

For alle som hjalp til med å plassere meg i det buret.

Du sa at du skulle hjelpe henne. Hvorfor sa du det?

Herregud... Hvor er Ruth?

Hvorfor lot du meg ligge i bagasjerommet?

Ruthie!

Ruth!

Ruth!

Henry! Ruthie?

Henry?

Ruth!

Ruthie?!

Ruthie?

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com