Original subtitles

- Hva fører deg hjem? - Kidnapping.

- Helvete! - Det kan ikke kalles noe annet.

Kom du tilbake fordi det minnet deg på noe?

Henry? Ingen frostskade. Har du vært inne et sted?

TIDLIGERE I "CASTLE ROCK"

Jeg hadde en vakker opplevelse.

- Og da hørte jeg det. - Hva da?

Sier du at far trodde han hørte Gud?

Alle mulige fortider. Alle mulige nåtider.

Skismaet er lyden av universet som prøver å få dem til å sameksistere.

"Aldri la ham se dagslys igjen." Det er det Gud sa til meg.

- Du kjenner meg. - Jeg vet ingenting om deg.

Jo, det gjør du. Og jeg kjenner deg.

Der ute, i skogen. Det var der du døde.

- Hører du det? Vi må gå ut i skogen. - Hvorfor ba du om meg?

- Unge mann, hvem er du? - Henry Deaver.

Gud har vendt oss ryggen.

Han sviktet oss. Det er det folk sier.

Eller så sier de at han straffer oss for våre synder-

-som han straffet Sodoma og Gomorra.

Husker du helikopterulykken?

Skolebussen?

Folk sier: "Det var ikke meg."

"Det var dette stedet."

Og saken er...

at de har rett.

Da jeg var liten, fortalte mor en historie om oppstandelse.

Hun var ung. Alene.

Og overbevist om at djevelen hadde meg i sitt grep.

Kanskje han hadde det.

Eller kanskje han hadde moren min i sitt grep.

Men så... skjedde det et mirakel.

Herren reddet oss begge den dagen.

Han vekket meg fra de døde, som han gjorde med sin eneste sønn.

Jeg viet resten av livet til ham.

Til å utkjempe hans ærefulle kamp og til å lytte til stemmen hans.

"La meg stille meg i døråpningen", sa jeg til ham.

Men Gud tar ikke imot ønsker.

Så jeg ventet... i mange år...

på instrukser.

Og så en dag...

en forferdelig dag...

svarte Gud.

LYKKE TIL MED HJERNENE! KLEM, M.

Kontinuitet er krevende.

Vi merker det ikke, men vi plasserer hendelser i rekkefølge-

-for å gjøre livet begripelig.

Når kontinuiteten forstyrres, begynner alt å forverres.

Høyere hjernefunksjoner blir mer utfordrende.

Fornuft og dømmekraft brytes ned.

Det blir vanskeligere å styre økonomien, kjøre, løse problemer...

Og til slutt: Forvirring rundt tid og rom.

Det er historien om Alzheimers sykdom.

Eller det var det, frem til nå.

Dette er Puck.

Puck ble født med et genetisk anlegg for FCD-

-eller Feline Cognitive Dysfunction, noe som minner om Alzheimer.

Apati, forvirring, svekket romlig orientering.

Det var før vi satte inn implantatet vårt i hippocampus.

I dag er Puck et mirakel. Han husker hvor matskålen står-

-og når den sexy katten i nabohuset ligger på verandaen...

Puck har endelig kontroll over livshistorien sin.

Alzheimers skaper et virvar...

og får lyset til å slokne.

Vi tenner lyset igjen.

Sa du det? Uten å fortrekke en mine?

Ja, vi kan kanskje gå med overskudd innen tre år.

Det er derfor sånne som meg ikke lar sånne som deg styre pengene.

Er det ikke den 20. i dag? Skal du ikke...?

- Ja, i morgen. - I morgen?

- Tålmodighet er... - Ikke min sterke side.

Vent.

- Hei, er alt i orden? - Nei, jeg har dårlige nyheter.

- Er det mor? - Ruth har det bra. Det er faren din.

Jeg kan gå herfra, takk.

CASTLE ROCK HØSTFEST

Hva kan vi si?

Det er hjerteskjærende.

Bibelen sier: "Døden er oppslukt, seieren vunnet."

Hei. Beklager at jeg forstyrrer.

- Er du...? - Brigid.

Markedet må være sprøtt om du ser på den rønna.

Jeg hadde to andre spekulanter fra Portland i går.

Dere sjekker dødsannonsene, hva? Jeg hørte han gjorde det på innsjøen.

Ikke i huset, om det spiller noen rolle.

Jeg er ikke en spekulant. Du husker meg nok ikke, men...

- Bridge? - Jeg er her ute!

Hei...

- Molly. - Henry Deaver?

- Vær så god. - Takk.

- Hei, Molly. - Hei.

Vær så god.

- Se på deg. - Hva da?

- Du er jo nærmest borgermester. - Særlig.

Formann i kommunestyret. Det er der makten er.

- Du var så sjenert da vi var små. - Folk forandrer seg.

- Søsteren din er seg selv lik. - Ja, de heldige forandres.

De uheldige er utro mot mannen sin-

-og må sove på sin søsters sofa i et år.

Jøss...

- Hvordan har moren din det? - Sarasota.

Vet du hvem hun lever med? Alan Pangborn.

- Den gamle sheriffen? - Ja.

De hadde en ulykkelig romanse. Han fikk henne til å gå fra far.

Noen dager etter at vi flyttet til Boston, ringte Alan på døra.

Han tar godt hånd om henne nå.

- Hun har alzheimer. - Å nei. Jeg er så lei for det.

Hun fikk det temmelig tidlig.

Hun glemte sine norrøne halvguder, og så forsvant resten.

Men hun er grunnen til at jeg kom inn på fagområdet.

Enda en ting jeg har henne å takke for.

Hun gjorde rett som fikk deg vekk herfra.

- Kan jeg spørre deg om noe? - Ja.

Far hadde vært sprø i mange år. Hvorfor skjøt han hodet av seg nå?

Snakket du noensinne med ham?

Etter at han forlot kirken, snakket han nok ikke med noen.

- Husker du lommelyktene? - Så klart.

Du visste alltid når jeg var våken. Selv da lyset var slukket...

visste du det. Du visste mye.

Ja, jeg la meg opp i alt. Det har jeg alltid gjort.

Det var fint å se deg igjen, Molly.

- God natt. - God natt.

- Så du har det bra? - Ja da, alt er bra.

- Se positivt på det: Vi er huseiere. - Slutt.

Pokker... En sikring gikk.

Jeg vet ikke engang hvor skapet er.

- Vent... - Ok.

Jeg fant en lommelykt.

Jeg håper at du ikke må bli der så lenge.

Forresten, det er jo i morgen nå. I dag er i morgen, den 21., så...

- Nei, den har ikke kommet. - Da er den forsinket.

- Én dag. - Ja, men...

den pleier å være punktlig. Bare ta en graviditetstest.

Sa jeg at det er én dag?

Og jeg vet at det er den første måneden vi prøver, men...

jeg føler det på meg.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være der etter så lenge.

Ja...

Ring meg i morgen tidlig, ok?

- Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.

Når snakket du med faren din sist?

Jeg vet ikke. Da jeg var på hans alder.

Hva sier han?

Ingenting ennå. Bortsett fra navnet ditt, mener jeg.

"Henry Deaver".

Det er deg, ikke sant?

- Forgrep din far seg på deg? - Hva? Nei.

- Far var forstyrret, men ikke sånn. - Hvordan var han forstyrret, da?

Han trodde han kunne høre Guds stemme i skogen.

Han pleide å dra meg ut dit midt på natten, selv om vinteren-

-og trasket rundt med meg i håp om at jeg også skulle høre det.

Gjorde du det?

Stopp! Kom tilbake!

Det er greit. Det går bra.

Hvor prøvde han å ta veien?

Skogbranner har ødelagt nesten 400 hektar.

Den fulle helikopterpiloten som forårsaket...

og nede på torget.

Skolebussen med barna som omkom...

Har det vært en forbannelse siden starten?

Siden de franske nybyggerne frøs og sultet for 200 år siden?

Jenta som overlevde, måtte partere og spise sin egen familie.

Var det da det begynte?

Gud har vendt oss ryggen.

Han har forlatt oss. Det er det folk sier.

Eller de sier at han straffer oss...

Hva om det ikke bare er én stemme, men et kor?

Mange stemmer tyder på...

Faren var død.

Det var mot slutten av perioden med motgang.

Men vi fikk jo våren. Ja, kjære vene.

Hver kveld tilbrakte vi flere timer i bønn der ute.

I håp om å høre den.

Da kunne han fortelle hvordan jeg får slutt på motgangen.

Men det gjorde han aldri.

Jeg hørte ham i hvert fall ikke. Jeg hørte kanskje for dårlig etter.

Men så hørte jeg noe.

En grafsing på bakdøren, noe som prøvde å komme seg inn.

Og med tanke på motgangen tok jeg frem balltreet-

-og slengte opp bakdøren, og der sto han.

Han så på meg. Og på balltreet.

Han var stiv av skrekk. Og hvem kan klandre ham?

Han står mellom et balltre og skogen han kom fra.

Og han var ikke alene om å være redd.

Jeg strakk meg etter telefonen.

Jeg skulle ringe til politi, sosialtjeneste, kavaleri-

-men så sa han: "Jeg hørte det, pappa!"

"Det var så høyt, pappa!"

"Det var overalt, i hodet mitt, og plutselig var du borte."

"Så våknet jeg i skogen, men snøen var borte."

"Og da jeg gikk inn til byen, så alt annerledes ut."

"Det var Castle Rock, men annerledes. Og ingen kjente meg."

Det er det han sa. Det var ubegripelig.

Så sa han at han er sønnen min.

Henry. Adoptert.

Han fortalte at vi hadde gått ut for å be i Castle-skogen.

At vi gikk ut for å prøve å høre ham.

Og han hørte det. Han sa at han hadde hørt det.

Ingen påfunn denne gangen. Ingen av morens knep.

Da begynte jeg å tro ham. For hvordan kunne han vite det?

Hvem andre visste at hun hadde prøvd å lure meg?

Testet jeg ham mer? Ja, så klart.

Jeg spurte ham hvordan jeg liker eggene mine tilberedt...

hva vi kalte bøyen i elva, og han visste det.

Han visste alt.

Og det føltes som en frelse. Som om han var ført tilbake til meg.

Forandret, men lik. Levert tilbake.

Min kjære Henry, endelig tilbake.

Det var da jeg innså hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde ønsket. Ikke bønnfalt, men ønsket.

Lengtet etter dette. Kun dette.

Det var som om jeg hadde bestilt det via TV-en.

Og vi vet hvem som står bak det, ikke sant?

Hvem gir en det en ønsker når man trenger det mest?

Med bare noen forbehold.

Jeg hadde latt meg kjøpe, billig.

Dette var ikke sønnen min.

I mitt begjærs tankeløshet, i min nakne trang-

-hadde jeg invitert inn bedrageren.

Jeg var naboen hans hele denne tiden. Jeg visste hvordan han var.

Derfor sluttet jeg å høre på ham.

Det der om det gutten fortalte ham om moren min...

Hvordan hun oppfordret meg til å lyve om å ha hørt Gud i skogen-

-for å slippe maset hans...

Det skjedde.

Hva er det du sier?

Jeg vet ikke.

Men, Henry...

Hør her. Det han snakket om...

Helikopteret som styrtet, skolebussulykken...

Det skjedde for flere tiår siden.

De går tilbake til 1400-tallet.

Så han tok opp dette...?

Men gutten kan ikke være mer enn 12 år.

Der ble han i flere år, så mange år.

Jeg ble gammel og enda mer ensom. Jeg hadde svake stunder.

Vi feiret jul sammen i kjelleren, og Red Sox-seire.

Jeg lærte ham å lage figurer av såpe, som jeg gjorde med min egen sønn.

Og ja, jeg slapp ham nesten løs. Mange ganger.

Jeg lot meg nesten overtale av historien hans, sjarmen.

Jeg vil tro at hvis noen hører på dette, kanskje min Henry...

så vet dere at jeg endelig kapitulerte.

Men hør på meg, sønn! Så lenge den djevelen går fri i Castle Rock-

-vil det skje tragedier, og blod vil flyte i gatene.

Til han er tilbake i et bur.

Jeg kan finne ut hvor de har ført ham.

Hva foregår?

Jeg kjenner dem.

Sju personer er døde. Ti er fortsatt savnet.

- Har noen sett gutten? - De førte ham bort.

De tror at han står bak dette.

Gutten i nabosengen sa at han fant en lighter.

Han så ham sette fyr på madrassen.

- Hvor gammel er gutten? Vitnet? - Han har ikke benektet det.

La oss snakke med ham, Jim. Henry er lege.

Gutten er åpenbart traumatisert. Henry vil bare hjelpe.

Jeg heter Molly. Dette er Henry.

Vet du hva du heter?

Henry Matthew Deaver.

Vet du hvor gammel du er?

Disse hjelper kanskje. Det går bra.

Kan vi stille et spørsmål til?

Var det du som startet brannen?

Hvorfor?

Jeg... kunne ikke stoppe ham.

Gutten i sengen...

ved siden av var...

- Han var for nær. - For nær? Hva da?

Vi må gå ut i skogen. Det er ikke mye tid igjen.

Hører du det? Hører du det nå?

Tiden er ute. Vi må ta ham med opp.

Gud vet hvor lenge gutten har sittet i et bur!

Dere kan ikke kaste ham i et nytt.

Som formann i kommunestyret tar jeg det fulle ansvaret.

- Hva skjer? - Han blir med oss.

Barnevernet henter ham i morgen. Gutten får ikke forlate hjemmet ditt.

Dennis sjekker at du ikke har våpen eller tennmiddel hjemme.

Og han venter utenfor hele natten.

Guttungen har allerede prøvd å rømme.

- Vi må hjelpe ham. - Hva mener du?

Vi må ta ham dit han vil. Mot lyden.

Til skogen? Men hvorfor?

Jeg vet ikke.

Faen!

Helvete!

Faen også! Faen!

Du, vent!

Jeg har funnet bilen. 800 meter øst for Castle Lake.

Politiet! Ikke rør dere!

- Alt er i orden. - Ned på kne, for faen!

- Hør her... - Molly!

Molly! Molly, for helvete! Stopp!

Molly, for helvete! Stopp!

- Hva i helvete... - Hva faen gjorde du?!

- Molly! Molly. - Det var...

Jeg skjøt i luften. Det var et varselskudd.

Det går bra, alt skal bli bra. Ring etter en ambulanse!

- Det blir snart bra igjen, Molly. - Hjelp ham.

Hjelp ham, hjelp ham.

Molly? Molly?

Henry!

Henry!

Jeg vandret rundt i flere dager.

Jeg prøvde å komme tilbake, men lyktes ikke.

Og så fant Lacy meg.

Han tok meg til Shawshank.

Han sa: "Du er kallet."

Han sa at jeg var en djevel.

Du tror meg vel?

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com