Original subtitles

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne det som er vakkert og godt,

det er jo pent, og vi får begeistering for det.

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne en urett og reagere på det.

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne det som er ondt, og ta avstand

fra det, sånn til hverandre.

Det var veldig fine ord, da.

Men hvorfor er det ubehagelig?

Det var ikke det han sa som var ubehagelig.

Det begynte jo veldig fint på at han så på meg og sa dette.

Så gikk det fra å føles veldig fint til å bli sånn dunkelt og ubehagelig.

Det er rart for jeg pleier ikke å huske det jeg drømmer om. Men dette husker jeg

veldig detaljert. Det er akkurat som det sitter i kroppen.

Ikke helt slipp.

Og det er ubehagelig?

Men er du opptatt av David Bauer? Nei, det er jo ikke det helt tatt.

Ikke helt tatt.

Jeg vet ikke om det var Bommi som sa disse tingene.

Jeg er heldig du begynte med at jeg kom ut av båsen på toalettet.

Han stod der og vasket hendene. Han så på meg i speilet.

Vi fikk blikkontakt.

Han smilte og sa noe i den døren.

Først visste jeg ikke ...

Først trodde jeg det var Gud.

Og så trodde jeg det var Anne -Frid Lyngstad fra ABBA.

Men så sto det klart for meg at det var det vi går ved.

Men han valgte å hente deg først. Han måtte ha prate i mobiltelefon.

Ja, det forandrer seg. Det er rart med drømmene at det forandrer seg når man

begynner å prate om det.

Han dikter videre for å fylle en hull med, eller for å henge seg på en måte.

Nei, men nå, jeg ser liksom bare formen av David Bowie, men om han vasket

hendene der, eller om han stod i mobiltelefonen, det vet jeg ikke.

Men, så så han på meg, så smilte han, og så snudde han seg mot meg, kom han mot

meg. Så hoppet det feks?

Nei.

Nei, nei, hva?

Hva er det du sier?

Nei, det var liksom noe med blikken, som var...

Det var så rolig, fast og vennlig. Jeg fulgte omsorg. Jeg kunne slippe alle

bekymringer.

Herfra var det han som skulle ta ansvar.

Det var så deilig.

Da han kom mot meg, gikk det opp for meg at han ... Han så på

meg som om jeg var en jeg ikke kjente helt igjen.

Jeg kjente ikke igjen meg selv i blikkene, skjønner du?

Nei, det var ikke helt.

Nei.

Jeg skjønner det først, jeg skjønner det ikke selv engang, men... Men hvem var

det han så på deg? Nei, det er det jeg tror han så på meg, at som om jeg var en

dame.

Og da... Så sa han hei, eller han sang egentlig det hei, sånn... Hello, you!

Så sang jeg hei tilbake.

Da var stemmen min veldig rar, men det verste var at det gjorde ingenting i den

drømmen.

Det var først da jeg våknet at det gikk fra å være ordentlig frigjørende for meg

til å bli helt sånn... Ubehagelig? Ja, akkurat.

Det er rart da, så på deg som om du var en dame.

Ja. Men var det liksom noe seksuelt?

Nei, eller ja, når du sier sånt, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke. Men nei, jeg

har jo aldri tenkt. på hvordan det skulle være å ha et annet kjønn.

Hadde du følt noe tiltrekning til menn?

Nei, det kan jo oppstå likevel det, helt ut av det blå, uten at du har tenkt på

det før.

Nei, det kan du vel ikke tro det?

Ja, det tror jeg ellers.

Nei, jeg tror du... Nei, jeg vet ikke om jeg skal si dette her, men... Hva?

Nei, for jeg hadde sex med en mann i går.

Hadde du det?

I går?

En kunde som var hjemme og feide pipa hans.

Vi var akkurat ferdig med å feie pipa Terje og jeg, og så hadde Terje dratt.

Så sto jeg inn på kjøkkenet til en fyr og pratet med han, for vi fant noen

sprekker i pipa.

Så spurte han om jeg ville ha sex med ham.

Jeg trodde først jeg hadde hørt feil, men så gjentok han det.

Jeg ble overrasket.

Nei, jeg begynte jo bare å le, ikke sant?

Så sa jeg jo nei, selvfølgelig. Nei, takk, heller ikke takk. Men jeg kunne jo

ikke bli sint, eller kanskje det, men jeg ble ikke det.

Jeg var så helt utenfor det blå. Jeg var helt koko.

Og så nei, så går jeg ut på gata.

Og så tenkte jeg litt på det, og så går jeg igjen.

Og så hadde du sex med henne?

Ja.

Oi. Ja, ok. Det er... Jeg ble litt sjokket.

Jeg vet ikke at du var homo.

For du har jo aldri... Eller har du det?

Nei, nei, nei. Det er ikke homo. Det vil jeg ikke. Det er jeg sikker på.

Det har aldri vært noe sånt før.

Det var første gang.

Hvorfor gjorde du det da?

Det verste er at jeg vet ikke.

Det var akkurat som du sa i drømmen. Det var noe med måten han så på meg.

Jeg tror ikke jeg har opplevd at noen har sett på meg på den måten.

At jeg har lyst på meg helt skamløst.

Ja, men det blikket, jeg vet ikke.

Det var nok ikke akkurat sånn blikk han så på meg med i den drømmen.

Nei, det var ikke det. Han fikk den assosiasjonen.

Men du blir jo helt satt ut. Det er ikke meningen din.

Men var det med kunde?

Ja, for det går jo ikke.

Du skjønner det? Du kan ikke ligge med folk til hjemme og inspisere people.

Ja, jeg vet ikke hva jeg... Men hvordan var det? Var det ikke rart?

Jo, det var noe helt annet.

Nei, det var deilig, altså. Det var litt noe overveldende godt, det må jeg si

det.

Nei, du blir jo helt brydd, du beklager det. Nei.

Ja,

men jeg skjønner det, det er jo litt mye.

Ja, det er litt mye, men nei, jeg tenker jo bare at det er jo, eller jeg tenker

jo mye, eller jeg vet ikke helt hva jeg tenker, men kjønnssykdommer og sånt, du

var ikke redd for det? Nei, jeg brukte kondom da, var det.

For han, ja.

Det tok meg bak.

Er ikke det vondt?

Kanskje litt, men det var mest ... Det var en veldig spesiell følelse.

Nå er du ... Hva da?

Homo? Nei, det er ikke sånn at jeg har tenkt å gjøre dette igjen.

Det var bare fint å føle at det var en vildt fremmed mann som ...

som ville ha meg på den måten og bare overgi meg til det.

Nei, du.

Beklager.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle si dette her, for det er

jo litt... Nei, det er rart med det.

Jeg har ikke opplevd noe sånt før.

Men det var litt sånn... Sentasjonelt på en måte for meg.

Så jeg har litt behov for å prate om det, men jeg har ikke noen andre å prate

med om dette enn deg.

Og kona min, selvfølgelig.

Du har ikke snakket til henne?

Jo, jeg forklarte henne med en gang jeg kom hjem.

Gjorde du det?

Hva sa hun da?

Jeg ble overrasket.

Eller forundret, men det ble jeg også.

Jeg ble egentlig helt sånn omtomlet.

Helt litt sånn i kroppen.

Nei, vi pratet jo om det, men da har jeg visst at jeg lurte på...

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde gjort det.

Jeg har ikke noen forklaring på det.

Ble hun ikke lei seg?

Sint?

Nei, hun lurte på om jeg hadde gjort det før, men det hadde jeg ikke.

Det visste jeg, men jeg hadde jo sagt det til henne.

Nei, jeg vet ikke hva hun ville si.

Hva hun skulle si?

Du har jo vært utråd her.

Som en mann, det er jo ikke rart hvis hun hadde reagert på det, eller kastet

ut.

Utro, tenker du det?

Det var jo bare sex. Det er ikke det jeg tenker på som utrådsskap.

Nei, det er ikke det jeg tenker på som utrådsskap.

Hva er det da?

Det er jo hvis jeg innleder et forhold til noen, uten å si det.

Nå er det mye rart her, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

Nei, men du hører jo det selv.

Du har vekst med en mann, og så forteller du dette som om det var noe

skjedde helt ut av det blå.

Det er jo ikke... Du må ha tenkt på dette før. Du må ha følt deg tiltrukket

menn. Dette er ikke noe man bare gjør.

Jeg vet ikke hva man gjør. Jeg har aldri følt på dette før.

Men jeg har ikke vært noe redd for det heller. Det er ikke aktivt til homofili.

Nei, aldri.

vært noe triltrukket av menn, egentlig.

Jeg føler ikke det at jeg er det nå, eller.

Så... Skal vi ha mer kaffe?

Nei, takk.

Jeg ble litt satt ut. Jeg trodde at jeg kjente deg.

Du gjorde det.

Jeg har ikke forandret meg.

Jeg håper ikke at du tenker det.

Jeg angrer på at jeg sa det.

Du må fortelle det. Vi er venner.

Du må si hvordan du har det.

Jeg bare ... Du er helt grensløs, og jeg er klart.

Vi snakket om at vi var flau for å gå ved sine kone, og at vi var gravid for

folk skulle skjønne at vi hadde ligget med hverandre.

Men mener du det at jeg er grenseløs?

Grenser for hva jeg kan gjøre?

Mener du det at jeg er grenseløs?

Nei, jeg mener ingenting om det, egentlig.

Har du flere oppdrager i dag, eller? Jeg har to.

Jeg skulle egentlig gått litt før i dag, for jeg har sånn... Ja, det var så

rart.

For det var jo den drømmen, ikke sant? Og så var det et eller annet med stemmen

min. Hører du det at den er annerledes?

Ja, du er litt helt for det.

Nei, det er mer at den ligger et annet stemmerleie nå.

Når jeg snakker så blir jeg så kremt hele tiden når jeg synger.

Når du synger?

Synger du som jeg?

Ja, ja, ja, du er med i det koret. Ja,

det er jo det, ikke sant?

Og da, nå skal vi ha...

Og da er det meningen at Gjertrud trenger solo.

Så ja, nå skal jeg til sånn stemmepedagog som hun... ...dirigenten

til. Ja, nå skal jeg hente Klaus først.

Først så er det stemmepedagog, så er det skorpsøving.

Går det, Gjertrud?

Ja.

Ja, nei, nå fikk vi ikke snakket mer om den drømmen din, da. Nei, det var ikke

så veldig mye mer å si om den, eller kanskje.

Nå er det konsertene?

Ja, det er på lørdag.

Ja. Vi skal gå frem for en tåne der.

Ja, det er litt spesielle greier.

Jeg synes hun er veldig... Jeg tror hun er flink.

Men hun vil at vi skal synge litt andre ting, eksperimentelt.

Er det noe man kan komme og høre på?

Ja, det tror jeg ikke det er noe for deg.

Da vil du stå og gå opp til meg og finne ut av det. Jo, ja. Det er åpent for

alle. Og du ville helst ikke at jeg skal komme her, eller?

Jo.

Jo, hvis du vil det, så er det jo hvertfall advart.

Nei, det er... Jeg bare tenkte, den...

Ja,

det med den drømmen, jeg vil egentlig kanskje ikke at du forteller det til

andre. Nei, nei, nei, jeg sier ikke noe om det.

Men det gjelder egentlig det jeg har fortalt også.

Ja. Men det...

Jeg regner liksom i at du holder for deg selv.

Nei, selvfølgelig.

Vi ses på søndag morgen da. Ja, halv ni.

Har du jobbet hjemmefra i dag, eller? Jeg dro hjem etter lunsj.

Så jeg har vært litt ute og haget nå.

Åja, så bra.

Ja, er du klar for plantasjen? Har du sjekket hva det er for fru og sånt?

Ja, det er noen blomkarsler og noen lupiner og så.

Det sikkert ligger noe i den der katta under benken, så... Nei, nei, det er

noe i den nå.

Men er ungen hjemme, eller? Jeg tenkte kanskje vi kunne spise middag på, ikke

jeg? Skal vi bare dusje og barbere meg, så kan vi dra? Har du ikke dusjet på

jobben? Nei, jeg er fort av å jobbe.

Ja, nærmere. De kommer hjem snart.

De ringte forrettene fra skolen i dag.

Å, nå? Hvorfor det? Ja, eller rett før du kom.

Tydeligvis sånn at han Petter, han har gått rundt og spurt de andre i klassen.

Han var foreldren deres tjener.

Ja, det likte vi ikke da.

Nei, det er vel noen foreldre som har klaget oss nå.

Men du... Det du fortalte i går...

slippe det.

Nei?

Jeg var nok mer satt ut enn jeg skjønte.

Det var etterhånden den måten du fortalte på, den lekt og greit liksom,

som om det var en gladighet.

Gladighet?

Nei, det var jo mer det at jeg følte meg litt tomt om da.

Jeg vet i hvert fall ikke hvordan jeg skulle reagere, men jeg har godt tenkt

det her i hele dag.

Du har vært utrolig.

Med en mann, at jeg bare skal være sånn greit, det føles hvertfall ikke greit

for meg.

Når jeg går og tenker på det nå, akkurat som det går i bølger i det ene

øyeblikket, så tenker jeg om OK.

Neste øyeblikk så bare griner jeg.

Jeg er egentlig bare grått i hele... Neimen, du...

Jeg ville jo ikke at det skulle bli sånn.

Du.

Nei, jeg skjønner at du ble satt ut.

Jeg gjorde noe som jeg ikke har gjort før.

Ja, det var jo helt uten at du visste det.

Men jeg ble satt ut av det selv.

Hva da?

Nei, for jeg hadde jo aldri trodd at jeg...

Men så gjorde jeg det bare.

Men jeg tenker ikke at jeg var utro.

Ikke det hele tatt. Det tenker jeg ikke at jeg ble heller. Men var det bare utro

da, liksom?

Nei, men jeg fortalte det med en gang. Jeg dro rett hjem og fortalte det.

da er det bare greit å være utro. Så lenge du forteller det med en gang, det

jo... Nei, men jeg tenker at jeg var utro.

Da er det... Det handler jo om å prøve å skjule noen. Ja, vel, men jeg har gått

og tenkt på det her i hele lag, og jeg skjønner ingenting.

Hvordan kunne jeg gjøre det?

Nei, jeg... Jeg vet ikke.

Og så lurer jeg på om det... Er du homo, liksom?

Nei. Er du sikker? Ja.

Jeg kan ikke skjønne annet.

Det må jo være det.

Men... Du...

Jeg er jo ikke alkis, bare fordi jeg har tatt min første øl.

Jeg er jo ikke det.

Og så lurer jeg egentlig på om du fortsatt er glad i meg, og om du

være sammen med meg.

Ja, men ja.

Hvorfor lurer jeg det?

Det som skjedde, det har jo ikke noe med det å gjøre.

Jeg er jo...

Så jeg elsker deg jo.

Det er jo ingen som jeg elsker sånn som deg. Jeg har aldri vært så glad i noen

noen ganger.

Aldri hatt det så bra med noen.

Hvorfor går det å ha sex med andre?

Og ha en mann? Det er jo helt... Jeg skjønner ingenting.

Hvordan kunne man gjøre det?

Det høres kanskje rart ut for deg, men for meg så...

så har ikke det noe med hverandre å gjøre. Jeg hadde ikke sex med han fordi

er mindre glad i deg.

Og jeg tenker jo ikke at kjærligheten eller noe sånt, den kan jo ikke

til bare å handle om det å ikke ha sex med andre.

Eller?

Eller det er kanskje sånn?

Jeg hører jo når jeg sier det høyt at det er kanskje sånn, men jeg har tenkt

helt gærent, ja.

Men jeg lurer på hva det var som fikk deg til å gjøre det her.

Nei, jeg ble opppissa da.

Jeg fikk lyst.

Du fikk lyst på han?

Ja.

Ja,

jeg merket det kanskje litt da vi stod og pratet.

Jeg forklarte noen sprøkken i pipa.

Nei, så...

Så føler jeg liksom at han står og ser på meg.

På kroppen min.

Og så spurte han bare rett ut om vi skulle ha flekk.

Jo, jeg sa jo nei med det en gang, men da jeg kom ut og fikk summe meg litt, så

jeg merket jo det. Jeg var jo egentlig veldig oppisset.

Og så, ja.

Ja, så det.

Jeg skjønner ingenting.

Nå er det så mye her.

Du sier at det ikke var utroskapet, at det bare var effekt, at det ikke har noe

med oss å gjøre.

Hvis det hadde vært en dame, ville du tenkt på det på den måten?

Nei, det vet jeg ikke.

Nei, jeg tror ikke det.

Nei, jeg vil det helt sikkert ikke.

Men dette her, det var noe helt annerledes.

Det at han så på meg som en som kunne tenke seg å vinne sex med han.

Det ble du smigget av?

Likte du det, eller?

Ja, eller... Ja, det var jo litt deilig.

Ja, ja, det var jo det.

Men da tenkte du ikke på meg?

Nei. Nei, jeg gjorde ikke det.

For å være helt ærlig. Men du kan jo ikke gå rundt og ha slekt med alle folk

får lyst på. Det går jo ikke. Eller, det kan jo hende det går, men... Men, ja,

ja.

Ja, ja.

Jeg har jo ikke det.

Dette her har jo aldri skjedd før.

Det vet du jo.

Dette er helt berømt.

Hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke.

Jeg går på kontoret og jobber litt grann etter.

Du burde gå og vaske deg.

Du? Jeg tenkte på å starte en YouTube -kanal.

Hva tenker du om det?

Nei, for det blir ingenting.

Hvorfor vil du det?

Jeg føler ikke at jeg har gode nok karakterer.

Nå bryr jeg meg om du har fem i nesten alle fag.

Ja, ja, men jeg har ikke noe 6 -3.

Det er mange i klassen min som har toppkarakterer og er mye bedre enn meg.

Jeg er jo midt på 3.

Jeg lenger bort telefonen.

Du er ikke midt på treet.

Har Alice gjort noe galt?

Ja. Hvorfor er det?

Hun har vel fått med seg at man kan tjene mye penger på det.

Ja, men gjør hun det?

Nei, ikke enda.

Men det er ganske mange som ser på.

Og ifølge hun har mange kontakter spurt om hun kan snakke om ting.

Det er henne, tror jeg.

Hva snakker hun om?

Hun snakker om alt mulig. Hva hun liker, hva hun ikke liker.

Hun snakker om psykiske problemer.

Og så har hun kjøpt en ny eyeliner.

Hun prater ofte om ting vi har snakket om på skolen.

Helt vanlige, lette ting som andre har snakket om.

Fortell noe videre.

Det er egentlig ikke så mye av det hun sier som har kommet på meg selv,

Kanskje nesten ingenting.

Men når hun sier det der, eller gjentar det jeg sier på YouTube, så blir det det

sånn... Ikke viktig akkurat, men det... Det blir noe, skjønner du?

Ja.

Uansett, det virker som om huden hennes har blitt bedre også.

Man får starte YouTube også.

Ja.

Er det derfor du vil det?

Nei, altså.

Jeg er ikke så stor i hudlinge, da, har jeg det.

Men jeg må jo ha noe å leve av.

Hva kan jeg gjøre, liksom?

Hvis jeg ikke får toppkarakterer, så kan jeg ikke imponere skolen jeg vil. Da

får jeg ikke en jobb eller pensjon.

Pensjon?

Ja.

Hvorfor snakker du om pensjon?

Nei, det var noe nyklart, noe som diskutertes i dag.

Nyklart? Herregud, det var 13 år, mann. Du må ikke snakke om pensjon.

Ja, hva vil du vi skal snakke om da?

Det er ikke det som er viktig i livet.

Nei.

Sanktion, å sammenligne seg med andre, å få god karakter, alt det der er ikke

det som er viktig.

Du har kjempegod karakter i det.

Sammenlignet med hvem da?

Nei, jeg tenker masse på det.

Det er ikke god nok.

Det er god.

Det er det.

Du må ikke være så streng mot deg selv.

Hvorfor har du blitt sånn?

Det er vel noe vi har gjort da.

Som har gjort at du har blitt sånn. Det er jo ikke noe dere har gjort som har

gjort at jeg har blitt sånn. Jo, alt det som ikke er bra i livet ditt, det er

vår skyld. Nei, da synes jeg at det er du som er streng mot deg selv. Nei, det

er også det at du sier akkurat det der, det er også vår skyld.

Så ingen YouTube -kanal?

Nei, det er... Jeg synes det er...

Liten.

Har du mye igjen, eller?

Ja.

Hvor større da?

Derfor når du sier at du har det så vondt som du aldri hadde før, så... Jeg

ikke hatt det før.

Jeg vil ikke at det skal bli sånn.

Jeg vet ikke.

Jeg tror det som er mest vondt er at jeg ikke kjenner deg

lenger.

Jeg vet ikke hvem du er, jeg vet ikke hvor jeg har deg, og det er kanskje

det, men nå kommer jeg bare til å tenke på at jeg vil sløve deg igjen.

Ja, men jeg vil jo ikke det, jeg har jo sagt det.

Hvordan kan du si det? Du har jo akkurat gjort det, og du likte det dessuten.

Hvordan kan jeg ikke ordre på det?

Fordi jeg sier det jo.

Jeg lover det.

Ja, men du kan jo ikke love det.

Seksualdriften den er jo, den lar seg ikke styres så lett.

Nei. Hva?

Hvorfor ikke det?

Nei, det er bare sånn det er, da.

Er det det?

Ja. Ja, vel?

Jeg kan også si at det var et overflødet som. Hva skjer?

Jeg vet ikke.

Ja, men det der er bare tull.

Du vet hva det er.

Stopp.

Skjønner du hvordan man styrer seksualdriften?

Og du vet jo, vi har jo vært sammen i 20 år.

Du har jo kunnet stole på meg hele tiden. Hvorfor kan du ikke tro på meg nå

jeg sier at jeg lover deg det?

Jeg vet ikke om jeg vil at du skal love meg det heller.

Jeg vil i hvert fall ikke at du skal love meg det bare fordi du tenker at jeg

ikke takler det.

Jeg vil jo at du skal være fri til å gjøre hva du vil.

Det som er kjærlig, det å elske noen uten forpliktelse, slipper de fri deg.

Jeg fyller opp sammen med deg.

Og jeg gjør jo ikke det hvis jeg får deg til å love noe du ikke vil.

Men jeg vil det jo.

Jeg vil det. Jeg vil det fordi jeg elsker deg.

For jeg vil ikke at du skal føle deg utrygg og lei deg.

Hva er det for noe?

Jeg hadde vel håpet at du ikke ville gjøre det rett og slett

fordi du ikke hadde lyst.

Felt det bedre enn at du bare nå gjør det for at jeg føler meg utrygg og lei

meg, som du sier.

Det får meg jo bare til å føle meg selv, liksom.

Det betyr jo egentlig at du kunne ha funnet på å gjøre det igjen, hadde det

vært for at jeg er så svak.

Hva tenker du?

Nei, jeg vet ikke.

Bare tek det. Ja, men bare tek det.

Det er ikke bare tek det som er meg.

Det mest intime vi har, det er jo det vi deler.

Det er det du og jeg deler.

Vi har jo aldri sånn nær hverandre som når vi har sex.

Er du ikke enig?

Hvorfor sier du ikke noe?

Nei, fordi... Du må jo nikke eller etterhånd når vi snakker sammen, ellers

jeg jo bare at du er uenig, eller at det er etterhånd du ikke vil si.

Jeg beklager, men jeg vet ikke, men for meg så er intimitet, det er jo...

Det er jo dette her, det som vi har mellom oss.

Dette her er det jeg opplever som intimitet.

Jeg har ikke sex.

Ja, det er jo intimitet, men det er jo bare kroppslig.

Og det er ikke ødelagt det.

Vi deler jo ikke det noe mindre, selv om jeg... Men, eller, unnskyld, du sa selv

om... Nei, bare ikke noe.

Selv om jeg gjorde det med han. Ja, men det er akkurat det.

Nå er det noen andre som har delt det.

Tenk på ansiktet ditt, for eksempel, når det går for deg.

Du ser så sårbar ut, og jeg føler meg aldri sånn nær deg som når det går for

deg.

Jeg vil jo bare være alene om det.

Men bare... Jeg tror ikke jeg har... Ja, det er jo kanskje noe sårbart der, men

det er jo ikke så... Men du vil liksom... Altså, eie det

Eie det, det?

Det er ikke veldig fælt ut når du rirer sånn, men jeg vil jo bare være den

eneste.

Det er ikke noe rart i det.

Men når jeg er og får behandling av kilopraktoren, for eksempel, eller av

spritbøren, det er jo noen andre som tar på meg da.

Ja, men du kan ikke sammenligne det.

Du kan ikke sammenligne sex med fysikalsk behandling. Nei, men det er

hender som tar på meg og fremkaller fysiske reaksjoner og ansiktsuttrykk.

Men det er jo ikke det samme.

Ja, men du skjønner jo hva jeg mener.

Hva tenker du da?

Hva tenker du om ansiktsuttrykket mitt når det går for meg? Vil du at noen

skal se det?

Nei, jeg må innrømme at jeg har ikke trengt sånn.

Jeg er jo så tett inne på deg også når det går for deg, så jeg tror ikke jeg

sett deg ordentlig.

Nei.

Jeg pleier å lukke øynene.

Jeg gjør det, ja.

Ja, jeg gjør kanskje det, ja.

Jeg vet ikke, jeg kjenner deg og merker deg jo i kroppen, men ansiktetrykket

ditt, jeg tror, nei, jeg vet det ikke.

Ja, men det var så fett det.

Jeg tror ikke det var noe krysser av hodet mitt akkurat nå, jeg trodde

ansiktetrykket hans.

Nei, hør, nei.

Men, du merket han i kroppen, eller?

Jeg må bare spørre, jeg vet ikke hvordan menn og sex er.

Hva gjorde dere, liksom?

Hva vi gjorde?

Ja.

Nei, det... Nei, jeg har ikke noe lyst til å prate om det.

Men hvorfor ikke det?

Det pleier ikke å være så... Brynt har snakket om sex, eller du?

Nei.

Nei, han først sa... Nei...

Så tok han på meg da.

I skrittet.

Utenpå buksene.

Og så... Tok du på han også?

Hva mer da?

Nei, han... knep opp

buksene.

Nei, jeg kan ikke det.

Jeg vil at du skal si det.

Ja, han begynte å ta på meg da.

Kneppa du opp voksne hans også?

Kissa du han?

Ja, jeg måtte jo det.

Måtte det?

Jeg gjorde det, da.

Så... Stod dere bare der, eller tok hverandre?

Gjorde dere noe mer?

Kan du ikke svare, da?

Vær så snill.

Ja, jeg... Stod litt sånn, da, så... Tok han meg

vel bakfra, da.

Vel.

Purte han deg i rumpa.

Han hadde der en nalsvekk.

Ja.

Ja.

Var han... Eller, hvordan så han ut?

Jeg eldret meg lenge.

Jeg var tynn i håret.

Tjukk? Tynn?

Litt kraftigere enn meg, kanskje.

Var han pen?

Pen?

Nei, han var litt sånn, jeg vet ikke, han var

veldig vennlig.

Vennlig, det?

Gjorde det ikke vondt?

Ja, litt kanskje først.

Og så var det godt?

Gikk det for han?

Gikk det for deg også?

Men... Altså, eller... Og hvordan var det?

Ble det ikke...

Litt sår i rumpa, er det?

Ja, litt.

Jeg vet ikke. Litt.

Jeg orker ikke å prate med deg.

Du kan jo ikke svare på om du ble sår i rumpa.

Ja, jeg ble litt sår i rumpa.

Hallo, hei!

Hei! Jeg orker ikke å prate med deg om dette.

Det var bare noe helt annet, ok?

Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

Hei!

Hva er det?

Jeg kan nesten forklare det.

Sønnen min spiller i et korps, og jeg fynger et kor.

Mange av foreldrene i det koret har barn i korpset.

Dirigenten for koret, også dirigenten for korpset.

Hun har rekruttert oss og er veldig ambisjøs. Nå skal hun ha en sånn koncert

noen fra korps og noen fra kor. Da er det meningen at jeg skal synge solo.

Jeg har ikke all verdens sangstimme, men... Hva slags kor er dette?

En kirkekor, eller?

Det er et helt vanlig kor.

Men de siste dagene har stemmene blitt veldig annerledes.

Det har forandret seg helt plutselig.

Forandret seg? Hvordan da? Det har vært hårdt i deg før.

Altså, hvordan forandret seg? Det er litt mer tørrere, lysere på en måte. Den

sitter lenge inn.

Jeg vet ikke, det er vanskelig å forklare. Det skjedde de siste dagene.

Ja, da har det skjedd noe annet i livet ditt. Da har du vært utfødt for noe som

kan ha rettet deg.

Jeg er jo ikke psykolog, altså. Men det ser jo iblant på at man...

Opplever noe som går inn på en veldig sterkt, liksom.

Og det trenger jo ikke å være så tematisk. Bare noe som føles stressende,

det kan jo ofte påvirke stemmen.

Ja, du tenker sånn, ja.

Jeg vet ikke.

Jeg synger i dusjen som går, da.

Da var akkurat stemmen veldig annerledes.

Og etter dette føler jeg at jeg snakker rart, da.

Ja, du snakker også, ja.

Men har du forhold, kanskje, eller?

Nei, det er ikke noe sånt.

Du kan ikke høre hvordan det høres ut, egentlig.

Nei, men synes du han høres annerledes ut, eller?

Egentlig ikke.

Kanskje litt lysere.

Ja.

Få høre på deg, da.

Ja, altså, hvis du... Ja, hva skal jeg synge, da?

Nei.

Hva som helst.

Du kan jo synge det du sang i dusjen, for eksempel.

Ja.

Fint. Men når du sang nå, så lurer jeg på, for det kan kanskje høres ut som du

har en sånn tungeblokkering.

Altså, du vet at tunga er jo en muskel.

Og hvis denne muskelen av en eller annen grunn blir veldig sånn hard og anspent,

så blir den liggende som en sånn klump i munnhulen og lager en blokkering.

Og det kan jo ofte forandre lydene stemmen.

Så, skal vi se.

Hvis du prøver å strekke ut tunga di nå, er det så langt du klarer å strekke den

ut, eller?

Jeg kan det.

Ja, nå skal jeg prøve å strekke på tunga, så skal jeg se om muskleren gir

Ok?

Er det vondt?

Ja, det er jo ikke behagelig, men jeg merker jo at den gir etter nå.

Så hvis du klarer å fjerne det som sperrer og skaper motstand, så vil du

avslappet, og da vil du også klare å bruke og kontrollere stemmen bedre.

Men hva kommer da?

Anspentunge? Det kan jo være ganske mye det da.

Men det sitter jo antageligvis her da.

Og her.

Og kanskje her.

Jeg skal ikke mase om det med stress, men det skjer jo ting i livene våre hele

tiden som vi må få lov til på en eller annen måte.

Og det trenger jo ikke å være så store og omveltende ting heller for at det

likevel skal oppleves utfordrende.

Har du hørt om eller lest noe av Hannah Arendt?

Nei. Nei?

Altså hun var jo en filosof.

Jeg har ikke hatt ferd med å lete en bok, skjønner du, som jeg fikk av henne.

Hun skrev mye om frihet, om hva frihet er og hvordan man skal oppnå frihet.

Hun stiller det mellom det sosiale rommet og det offentlige rommet. Og i

sosiale rommet er man opptatt av identitet og gruppetilhørighet, og vi er

opptatt av å passe inn og få bekreftelse på det.

Men Arendt, hun mener jo at mennesker er så mye mer enn det.

Det ikke kan reduseres til det som er akseptabelt for en liten gruppe.

Så hun var jo veldig opptatt av at vi alle er unike individer, og at vi

å inngå i et større fellesskap, hvor det er plass for ulikhet og uenighet, og

hvor vi da er et subjektivt tenkende menneske. Og det er jo dette som er det

offentlige rommet.

Så der hvor det sosiale rommet ofte er groben for det totalitære, altså for

fascismen, så gir det offentlige rommet en mulighet for det enkelte individets

frigjøring.

Ja, det er jo mine ord da, og kort selvfølgelig, men ja.

Er Gud en del av det sosiale eller offentlige rommet?

Gud? Jeg vet ikke.

Jeg tror ikke på Gud.

Men begge deler kanskje.

Men hva har du med stemmen?

Hva tenker du?

Jeg bare... Det var liksom akkurat som om det var noe med deg da du kom inn her

og... Nei, beklager.

Ta med deg boka. Jeg har jo leten.

Skal vi prøve igjen? Er du klar?

Ja. Bytt betonga.

Flott.

Hvorfor løy du egentlig om den sangen du sang til sangpedagogen?

Nei, du prøver å synge den der.

Fortell deg om det byrskapet.

Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg kommer ikke på den akkurat da. Kommer ikke på den?

synger den jo hver dag i dusjen. Hei, unnskyld. Vi trenger litt hjelp av et

større karver til å bære det kjøleskapet borti.

Kunne dere hjelpe oss?

Ja, det går vel til det.

Ja, men det er flott.

Bra jobba,

gutta.

Jeg glimler enda.

Jeg skal bare sette den på inntil her, så tar mannen min og ordner det når han

kommer hjem.

Frakt forhåpentlig at dere dukker opp.

Herlig.

Vi stekker takken.

Nei, det er bare å gjøre hånda glimrende.

Skjønner du på hånda der?

Ja, jeg tror jeg klemte den.

Vegard?

Det er en slags portal over der. Ja, jeg tenkte på sånn pergola eller noe sånt.

Ja, det er det.

Kan man det i samme farge som huset nå? Eller?

Bygge ut platingen litt da.

Kunne jo hatt et sånt grønnsakskaster og sånt borte der kanskje da.

Kan dere være tålige?

De gutta har det så godt.

Har litt med å ha litt sånn tomater og sånt.

Bort i kroken der.

Jeg tror det hadde vært morsomt for dem å følge ut over sammenhengen.

Jeg har sikkert ikke tenkt på hagen nå, ja.

Hva da? Hva er det?

Nei, jeg bare... Det hadde vært jeg som hadde hatt sex med henne om det.

Hva hadde du tenkt da?

Ja, du har jo hatt det, du.

Nei, det har jeg ikke.

Nei, det har du ikke.

Hæ? Rett etter at vi ble sammen, lå jo du med han der eksversen din.

Det var jo bare for å være sikker. Det betyr jo ingenting.

Du reagerte jo på det du da. Det var jo kjempekrustert.

Ja, men det var jo bare fordi jeg syntes det var så kornet at jeg måtte ta seks

med han, for å finne ut om det ville være sammen med meg.

Jeg skjønte litt ikke hvordan det skulle kunne gjøre deg sikker på hverken en

del eller andre.

Hvis det hadde vært spesielt godt eller noe den gangen da, hadde du valgt han,

eller?

Eller hvordan tenkte du?

Du kan ikke velge partene på grunn av hvordan det føles å ligge med folk.

Det varierer jo.

Da hadde jo forholdene skiftet fra uke til uke.

Før vi var sammen da, så hadde vi jo strekk med mange forskjeller.

Og det betydde jo ingenting. Det var strekk som ikke betydde noe.

Det hadde du sagt da.

Det var bare strekk, ikke det?

Og nå betyr det plutselig alt.

Jeg skjønner ikke, hvordan kan det være sånn?

At det plutselig er det eneste som betyr?

Fordi det der er så lenge siden, og alt er jo annerledes nå.

Ja, jeg skjønner det, men jeg bare lurer på hvorfor er det helt umulig å ha den

holdningen nå?

Hva er det som har forandret seg? Er det moralen som har forandret seg?

Kan du ikke svare?

Jeg må bare tenke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Men det handler i hvert fall ikke om moral.

Det handler jo om at vi vil gifte oss med hverandre.

Det handler ikke bare om at vi skal tvilseksualiteten. Nei, det handler om

er kjærester.

Ja, selvfølgelig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sier så mye.

Jeg sier så mye alt.

Der sitter du.

Er ikke det der vondt? Det er vondt, vet du.

Hva var det der for noe?

Drømmefanger.

Tykken av Louise.

Hun var på ferie, og så tok hun med seg drømmefanger i hjemtallet.

Synes du den er stygg?

Jeg liker den, nei. Hvem er Louise, da?

Det er hun som begynte før jul.

Hun hadde vært mye syk da hun ble syk og ble knyttet med en gang.

Veldig koselig jente.

Jeg har fortalt om henne.

Det er hun som ligner litt på Marit Bjørgen.

Hun som har en kjæreste som har fått et høyt korrigering.

Ja.

Det var rart å se seg til i speilet som var det å ikke kjenne seg.

Det handler vel om noe annet enn det man ser i speil, tror du ikke det?

Det sitter vel ikke i veiten eller i ansiktet.

Det sitter vel inni en.

Eller i blikket, kanskje.

Så gjør man det man må for at det som finnes på innsiden skal gjenspeiles på

utsiden.

Det er ikke verdt for langt.

Det handler vel dypest om å komme til et sted hvor man føler seg fri.

Det er derfor du drar i tunga di også.

For å bli fri.

Fri fra hva?

Fri fra, fri til.

Jeg vet ikke. Jeg klarer jo ikke å høre noe annerledes i stemmen din, men det er

jo åpenbart noe som ikke stemmer for deg. Ja, ja.

Ta sånn, sing litt da.

Fortell det gamle, du gav det beste som jeg vet. Ja.

Fortell det gamle, du skapte det beste som jeg vet. Om Jesus kraft og lov, om

hans kjærlighet.

Ja.

Hører til deg.

Greit ut, ja.

Men er det noe annet som plager deg? Nå kom jeg på den.

Men det gjorde ikke det når vi var hos håndpedagogen.

Og så heller ikke at vi var noe kristenkor.

Synes du det var fornøyd?

Nei, folk har så mye fordommer, så det var kanskje litt feikt. Det føltes ikke

bra.

Det er ikke alltid så lett det der.

Jeg skjønner deg.

Ikke tenk at det er feikt, da.

Hvor er du med hånda?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å ta tak i seg på flaska.

Er den for stubet, eller er den det?

Jeg håper jo ikke det. Jeg har så mye jeg skal gjøre.

Jeg skal sy, jeg skal spille.

Jeg har ikke sjans i havet at jeg klarer å spille kornetten sånn her.

Hvis ikke den blir bedre til i morgen, så får vi jo gå til lege med den da.

Ja, den må bli bedre.

Han klarer ikke å skjønne hvorfor man ikke skal spørre folk om hva de kjenner.

Hva sa han da?

Nei, han klarer ikke å skjønne hvorfor folk blir så dødt på det.

Men jeg tror egentlig at denne episoden var ikke mest ubehagelig for han.

Han trodde at vi tjente mye bedre.

Så visste det seg at de fleste foreldre i klassen tjener mye mer.

Så han ble nok litt raskere.

Jeg kommer ikke til å gjøre det der, jeg lover.

Men seksualiteten din er sånn... Det er ikke at jeg tror ikke du kan kontrollere

den. Hvis det er sånn, så kan det jo like gjerne skje med deg, da. Nei.

Jeg har ikke lyst til å ha den vekk som andre enn deg, jeg. Det er det som er

forskjellen. Jeg har ikke det.

Men du har det, eller?

Nei, det har jeg ikke.

Nei.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet sikkert noe til at jeg lover ikke å

det.

Du får ikke ly. Den kommer bare over deg, da.

Helt uten forvarsel. Det er ikke noe man bestemmer av.

Jeg kan plutselig føle lyst til masse.

Men selv om jeg føler lyst, så kan jeg jo styre lysten.

Det er jo et valg jeg tar om jeg vil følge den lysten eller ikke.

Men hvis det er slik at jeg ikke vil at jeg skal føle lyst til den, så vet jeg

ikke om jeg kan love.

Hvis det er slik at jeg vil eie både kroppen min og tankene mine.

Jeg vil jo at du skal ha det bra.

Men jeg har det bra når du har det bra. Jeg vet det.

Det er ikke bra.

Det verste er at

det er

en del av meg som

rundelig på det.

Jeg har jo tenkt det.

Jeg kan gå til innom det.

Jeg har tenkt at jeg skulle ha lyst til å gjøre noe sånt som det her.

Men når du gjorde det så jeg var så jævlig jeg var så

jævlig vondt å være den der andre parten.

Jeg var ikke forberedt på at det skulle gjøre så vondt.

Kanskje det er det jeg er.

Nå vil sikkert ikke du gjøre det.

Nei.

Nei, jeg har ikke det i det hele tatt.

Det er så fælt for i prinsippet.

Og det her er helt sant.

I prinsippet så vil jo jeg både, jo jeg skal ha den friheten, men hvis den

friheten gjør så vondt, da orker jeg det da.

Det var snill, men det var ikke riktig.

Unnskyld, men det var ikke riktig.

Vil du at jeg skal bare legge meg etter henne?

Ja, kanskje det.

Du vet jo, hun blir liggende og stikker litt til med seg gammelt.

Jeg drømmer så... Jeg drømmer litt som du behagelig drømmer om meg.

Hva er det du drømmer, da?

Jeg drømmer egentlig at jeg... Flasser du på ryggen?

Hæ? Ja.

Du har veldig tør hud. Har du det andre stedet også?

Nei.

Se her.

Det er veldig guffent, da.

Kanskje noe sånn flori, har de sagt det. Hæ?

Ja, du burde sjekke det.

Hei.

Er det noe som har endt?

Nei, nei.

Nei, hvordan går det med hånda di?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å knippe hjernskjorta.

Hva er det du kommer med?

Det er ikke bruket, jeg bare... Kan ikke du ta med Claus til legen

etter middag?

Så kan du få spurt om det med huden oppe.

Gammel skjorta min, ja.

Ja.

Han er på jobben, ja.

Så får du ungdom på skolen, ikke sant?

Men du, hvordan går det med deg?

Jeg er forvirret.

Jeg tror jeg må snakke med noen, ja.

Hvorfor snakker du med meg?

Jeg tenker jeg skal snakke med noen andre enn deg.

Jeg har også alt som er til å handle etter jobb i dag.

Ja.

Ok. Tror du du sier alt til henne da?

Ja.

Liker du ikke det, eller?

Nei, det handler ikke om meg. Det handler om meg, ja.

Hvor skal du møte henne? Skal du spise sammen?

Nei, vi skal bare ta en kaffe. Hun er nede på stokklet ved jobben hennes.

Jeg ringer deg tidligere hvis det blir klart vi spiser.

Ok.

Ha det.

Du.

Var det godt humør den dagen?

Hva da?

Ja, jeg går for å lure på det.

Det pleier alltid å være sånn rett og fremme i ringen når det er godt humør.

er veldig tiltrekkelig.

Det er ikke som det er tilgjengelig for hva som helst eller hvem som helst.

Mamma. Jeg prøver ikke alltid å byte frem, men...

Nei, det er vi som har gjort det, mannen min og jeg. Hvis det er noen som gjør

det, så er det en potensial.

Blant annet.

Er det sånn?

Skal jeg komme opp, eller?

Jeg tror kanskje det er...

Jeg ble helt sikker.

Er du ferdig å jobbe der borte?

Har du ringt ham?

Akkurat på Biltema ville jeg heller ringe til deg.

Hjelper han deg?

Du må sitte litt der.

Det er så mye rare folk.

Var det akkurat hos noen som hadde tapasert i en hele pipa?

Jeg kan ikke forstå hva det er som skjer.

Neida, men jeg ble liksom så lei meg av det. Jeg ble helt satt ut.

Jeg har jo gått og tenkt i hele dagen.

På det som jeg har fortelt deg, vet du.

Med kona mi, og vi pratet om det hele godt, vet du.

Jeg har nesten ikke sovet i hele dagen, vet du. Nei, jeg tenkte kanskje det var

noe sånt.

Det var ikke så greit likevel.

Kanskje jeg ikke skulle ha fortalt det.

Det hadde jo føltes helt feil for meg.

Det hadde jo føltes som om jeg hadde vært i utråd.

Men hva mener du? Tenker jeg helt feil, eller?

Nei, jeg vet ikke.

Du vet liksom så godt hva du tenker og føler, ja.

Jeg kan ikke helt skjønne at du kunne tro at det kunne være så enkelt.

Det var jo overkant naivt, kanskje.

Har du prøvd å gjøre noe som egentlig er umulig?

Ja, men jeg har ikke prøvd å gjøre noen ting.

Jeg er så redd for at jeg skal rakne.

Nei, det er jo... Eller, ja.

Før som det rakner her også, hvis det er noe drøst.

Har du drømt om at du er dame igjen?

Jeg drømmer jo ikke at jeg er dame. Jeg drømmer at folk ser på meg som om jeg er

dame. Men du har drømt den igjen? Ja, eller nei. Jo, det var med Bobby.

Bobby var der, kom etter hvert. Vi satt på en fest i sofaen der, og jeg...

Jo, du var der. Vi satt, vi gutta. Vi dro og tullet

som vi pleier. Så kommer Bobby inn, og så er han sammen med noen andre, men så

får han øye på meg. Da kommer han over, og så...

Se henne på en måte som er skikkelig ordentlig glad for å se meg.

Og jeg kjenner at jeg reiste meg opp og gi henne en klem, og da er dere litt

sånn, oi, dere blir overrasket over at jeg kjente henne.

Så rakk jeg henne med hånda, tok henne, og så gikk vi ut til noe som var sånn

grønt.

Rist.

Når vi går hånd i hånd, blir jeg lengre.

Dette høres jo helt tullet ut.

Han la hånden sin på ryggen min, og da ble jeg skjøvet foran ham.

Det er noe jeg kjenner i kroppen min.

Det finnes en mulighet for at... Nei, men så våkner jeg igjen, og da igjen,

så da... Det er ubehagelig.

Det er egentlig veldig fint å si at du drømmer.

Det er jo egentlig bare en fin ting, at du har drømt.

Du er så åpen, da.

Hva tenker du om meg?

Hvordan ser du på meg?

Hvordan jeg ser på deg?

Det var en veldig hyggelig kamp.

Ja, morsom.

Du er jo en veldig god arbeidsleder. Du er jo veldig tydelig og avslagsfull.

Det er jo kvitten, da. Det er kanskje noe med det.

Snakker jeg mye om deg?

Nei, nei.

Nei, aldri egentlig.

Jeg tror ikke jeg hadde sett på det annerledes heller, hvis jeg ikke hadde

at det var det.

Men det gjør kanskje noe med deg likevel. Ja.

Men hva sier hun da?

Nei, hun er bare lei seg.

Jeg skjønner jo det. Jeg har jo såret henne på en måte.

Så hun skal treffe en venninne i dag og snakke med henne.

Jeg vet ikke, jeg føler seg helt... Jeg skjønner at hun trenger å gjøre det, men

det føles likevel som et svik.

Du har snakket med henne?

Ja, men jeg vet jo ikke hvordan hun kommer til å gjenfortelle meg.

Jeg vet ikke hva slags lyse jeg kommer i da.

Hun kan jo si.

Nei, men nå er du litt ute av sikkerheten din. For du må jo stole på

din snakker pent om deg, sånn som du snakker om henne.

Det er jo ikke så rart hvis hun har noen behov for å lufte ut akkurat den her.

At hun har lyst på et annet perspektiv, kanskje.

Ja, hvordan er hun da?

Hun skal snakke med deg.

Eller konaen min sier at...

Verden formes av det man snakker med. Da gjelder det å finne noen som hjelper

deg å gjøre verden større, ikke mindre.

Ja.

Nei, hun er vel... Hanne heter jeg som har snakket med.

Hun er vel... Nei, jeg vet ikke.

Jeg er vel heller verden mindre, kanskje.

Takk for at du så på!

Som var på skolen i dag, da?

Nei, det var... Alice hadde mensen.

Så... Det var skikkelig mensen -smerter.

De skal snakke mer om det på YouTube -kanalen sin.

Ja.

De snakker jo med deg om det.

Ja, det har jeg vel ikke forhørt.

Fordi det er helt mye bedre respons på ting du lurer på.

Akkurat når det kommer til mensen.

Det er ikke... Jeg spurte hva slags smerte det var.

Hun sa at det var kalme, og at det kjente ut som om hun hadde spilt metall.

Og at det var en slags krampe som gikk ned i beina.

Hva skjer da? Var det sånn livet ut?

Ja. Ok, det synes jeg er litt urettferdig.

Ja, det var vel ikke livet ut da, men det gir seg etterhvert.

Mamma har jo vent.

Ja. Men om et par år så kommer hun kun i overgangsalderen.

Og da er det slutt med det.

Hva sa du da? Hva sa du til meg?

Jeg sa det du pleier å si til meg når jeg tenker på døden.

En dag skal vi dø, alle andre dager skal vi ikke dø.

Sa du det?

Nei, jeg sa at du burde tenke sånn.

Noen dager har du vente på den.

Alle andre dager har vi ikke ventet.

Klarer du å spørre litt?

Ja.

Nå setter jeg på en støttemandasje.

Og så kan du gå og kjøpe en støtteskive på apoteket. Og så er det kanskje ikke

så dumt å ta litt smertespillene imens.

Tenker du på en e -buks der?

E -buks? Nei, jeg tenkte mer på Voltaireen. Pleier du å ta e -buks?

Nei, jeg pleier ikke å ta noe annet.

Nei, jeg er glad for at du kan ta det. Du ser det veldig bra.

Åja. Det er for mensen smerter da?

Ja.

Er det noe man kan gjøre hvis du har veldig sterke mensen smerter? Har hun

venninnen? Ja.

Veldig, faktisk.

Ja.

Hvis det er veldig sterke smerter, så bør hun jo oppsøke lege. Men menns

er jo forbundet med fruktbarheten. I noen kulturer så forholder man seg til

dette som noe heller. Man mener at fruktbarheten er med på å gjøre oss

til gudinner.

Og da er jo menn... Perioden av smerten er en slags feiring av dette.

Smerten er noe som du liksom skal holde ut når du tapper, og så vil det styrke

deg som gudinne.

Det er noe i det som er veldig sterkt og lysbygende. Kan du ikke si det til

venninnen din da?

Det der skal mamma ha hørt.

Og er hun ikke enig i det?

Nei, hun hadde vel ikke holdt med i det gudinnepratet.

Jeg er kristen. Ja,

men hun hadde vel vett om at hun...

Jeg synes at mensen er sliten, at hun ikke føler seg som en gudinne akkurat

Nei, men jeg forholder meg ikke til det gudinnebegrepet. Jeg skjønner hvorfor

man tyr til sånne ord, for det å føde barn er noe helt spesielt.

Det å oppleve at kroppen blir arena for et sånt drama som en barnefødsel er, det

er ubeskrivelig.

Kroppen blir en slags slagmark.

Ja, man setter grenser, men man vil på en måte erobres også.

Det gir en helt spesiell følelse av å være i natur.

Og det å ha sex når du er høyere av id, det er veldig spesielt. Det at kroppen

din kan romme tre personer.

Det er noe som mennene gir løft om.

Så jeg må si at andre liker det.

Ja, du har barn.

Ja, ja. Jeg har en datter som er landoppmåler, og så har jeg en sønn som

på å skal bli komiker. Han finnes jo ikke morsom, men jeg har hørt at det

trenger man ikke å være for å jobbe som komiker.

Men datteren min, hun er morsom.

Hun har gitt meg de bildene som er bak der.

Ser dere hva det er?

Det er en grønn stær og en grå stær.

Og hvis man ikke kan se det, så kanskje man har det.

Ja, ja, jeg skriver ut en reset på Voltaireen til deg, og så en reklamisjon

røntgen.

Hvorfor snakker du?

Spør om ryggen?

Nei, det var jo... Er det noe med ryggen din? Ja, bare hvis det var tid, så...

Ja, men det er tid.

Ja, nei, jeg har fått en litt lei som... Bare bytt plass, fyrre.

Litt som hudforandring.

Åh, hudforandring.

Skal vi se.

Nå bare løfter ikke opp her, ja.

Å nei da, du flasser.

Du følger det tynne laget av overhud, og under er det bare sunn og frisk hud.

Ikke noe sårt og rødt. Ikke noe tegn på eksem, eller psoriasis. Nei da.

Det er ikke litt rart det der igjen, det. Jeg har ikke hørt noe sol, jeg har

ikke hørt noe solbrent.

Det er mye som er rart. Du, bare bruk litt fuktighetskrem, også høy solfaktor.

Hvis du skal jobbe ute også, så vil jeg vente litt med å skaffe meg en

tatuering, hvis du tenker på det.

Ja, det skal jeg ikke gjøre, så det er greit. Det vil jeg ha.

Gjør du det?

Jeg synes det er en utgift.

Hvorfor det?

Nei, altså folk må jo gjøre som de vil, men jeg synes kroppen og huden er fine

nok som den er, og folk skaffer seg jo tatueringer, fordi de tror at de er med

på å gjøre en spesielle, men uansett hvor spesiell den tatueringen er, så

den over noe som virkelig er i vikt, nemlig alle...

flekkene og uregelmessighetene som huden vår har, og som ingen andre har maket

til. Nei, så jeg er skeptisk.

På skolen har vi en lærer som har tatovert sånn Aroma Family over halven.

Jeg synes det høres ut som alvorlige fantomsmerter, forkledt som empati. Jeg

levende forestille meg at hun våkner opp en morgen og føler at hun har tatovert

et kjelertak rundt halven. Og så kommer hun til meg, og så vil hun at jeg skal

fjerne familien hennes med laser.

Kan jeg fortelle dere om en...

Hvor sent jeg var den gang.

Eller to. De var par.

De

hadde

trufft hverandre på arkitektstudiet, og da studietiden var over, så kjøpte de

seg en leilighet og flyttet sammen.

Jeg opplevde dem absolutt som et solidt par.

Det er det samme som alt.

De kledde seg relativt likt, og smakket likt.

Vi hadde flere samtaler om politikk, og da pratet de ofte om at de ønsket seg et

samfunn med høyere skatter og mer rettferdig fordeling, samtidig som de

seg tryggere på høyre siden.

Selv om de hadde vært sammen noen år, var de like forelsket, og ble egentlig

ikke lei av hverandres selskap.

Og som alle par likte de ulike ting ved hverandres kropper.

Den ene hadde en spesielt vakker linje over skuldrene, som kjæresten satte stor

pris på, og ble like opplyst av hver gang han så på noe.

Det var spesielt en føflekk på det ene skulderbladet, som han kunne bli helt

shaky av å ta på.

Så den ene bursdagen gir en arkitekt til en kjæreste som har alt.

Det kan det være som alt.

Men denne arkitekten hadde bestemt seg for å gi noe personlig, en handling, som

skulle uttrykke hvor uendelig høyt han elsket kjæresten sin.

Og siden han visste at det kjæresten satte mest pris på var skuldepartiet

gikk han like godt hen og tatoverte seg der.

Tre ord som han visste at kjæresten satte høyere enn noe annet.

Begeisteringen var ikke så umiddelbar som han hadde håpet.

Øreslagsbarnet ble først bare beklemt og skrøtt.

Slik du kan bli når du får en gave som du kanskje egentlig ikke ville ha.

Han prøvde å smile, selv om han innerst inne følte at kjæresten hadde ødelagt

det aller fineste av kroppen sin.

Det føltes som et stryk.

Dersuten syntes han fonten var feil. Det var det første han hadde merket til.

Og siden han ikke kunne si noe av det andre han følte, Endte han nok med å si

det at han syntes det var rart å velge en Le Corbusier -font for en Frank Lloyd

Wright -tatovering?

Han hørte det i det han sa det, hvor drepende det var.

Visste med seg selv at det verste noen kan si til en nytatovert arkitekt er at

han har valgt feil font.

Den nytatoverte gråt, angret.

Innrømmet at han hadde blitt satt ut av den aggressive innredningen i

tatoveringslokalet, og at tatoverene hadde vært mye penere enn han hadde

med.

Men uansett hva grunnen var, var det for sent å agre.

Det var ugjenkallelig.

Som en ulykke.

Denne Frank Lloyd Wright, egentlig.

En kjent amerikansk arkitekt.

Kommer du til å få den fjernet, eller?

Var det slutt?

Nei.

Folk er ikke så overfladiske heller. Det skal mer til.

De var jo veldig glad i hverandre.

Han som hadde fått tatoveringen i gave, han lærte seg å sikre veldig pris på

den. Han fikk veldig ømhet for den.

Nei, det kom til meg for det var noe helt annet.

Dessverre.

Er du fortsatt ute på Statoil? Ja, fikk ikke gul lyst på meg, ja.

Hei.

Er du hjemme?

Er ikke du klet til Hanne?

Han er klet hjem?

Ja.

Hvor har du vært?

Jeg har bare vært og gått det hele etterpå, egentlig.

Og ungene, da?

Ungene har vært hos naboen og ringt.

Hva er det du gjør med? Skriver du?

Ja, eller... Ja... Hvor har du gått, tenker du?

Jeg var rundt omkring og var etterhvert på rådhusbrygga og satt der litt.

Så kom det et brudepar som ville ha bildet av meg.

Det betyr ikke å treffe en feir på bryllupsdagen.

Ja.

Lover som legger meg da og da, eller?

Unnskyld, det var... Det var en takk.

Unnskyld.

Hvordan var det å treffe han da?

Det var oppklarende.

Hva faen var det?

For henne er det skilsmissegrunn. Hvis Knut hadde kommet hjem og fortalt noe

sånt, så hadde hun kaktet han ut på flekken og virkelig sett han igjen. Men

er jo han det.

Sånn tenker ikke du, eller?

Mye.

Men det var fint å snakke med noen andre.

Jeg var så anspilt.

Det satt seg i hele kroppen, og først når jeg begynte å snakke om det, så

begynte jeg bare å grine, men etter hvert så merket jeg bare hvordan det var

videre høyt, at det bare, alt liksom var løpna i kroppen, og det var, etter

slutt så satt vi egentlig der bare alle tre og lo høyt, og det føltes egentlig

veldig bra.

Lo høyt.

Og da alle tre, hvem var det?

Hanne hadde med seg en venn, Bjørn.

Men fortalte du alt dette til han?

Ja, han var der.

Han syntes jeg var en psykolog, så han hadde jo sin vinkling på det her.

Ok, hva sa han da?

Nei, jeg stilte meg spørsmålet til han.

Han sa at det var viktig for meg å sortere tankene mine, og så var det

ta eierskap til narrativet.

Eierskap til narrativet? Ja, eller fortellingen da.

Fortelling, det er ikke en fortelling.

Dette her da, det er noe som har skjedd med oss. Dette her er livet vårt.

Har du en gref? Jobber du, eller?

Nei.

Bjørn, for at du kunne hjelpe å skrive, alt jeg tenker og føler om deg.

Er det noe du ikke vil at jeg skal lese av, eller er det noe du ikke vil jeg

skal lese av?

Hæ? Er det noe du vil at jeg skal lese av, eller?

Les du.

Først og fremst det han gjør, ikke så mye det han sier. Men det ble så dumt.

Hva er det du mener?

Hva mener du? Det jeg gjør, ikke det jeg sier. Jeg snakker jo om det.

Ja, men akkurat nå bryr jeg meg ikke så mye om det du sier. Det er jo det du

gjør. Det er jo handlingene dine jeg bryr meg om.

Hvorfor gjør du så vondt?

Da du var utro, så var det en handling som helt utelukket meg.

Jeg var liksom ikke i din verden.

ga kroppen din til en annen.

Hva skriver du?

Ga kroppen din til en annen? Ja.

Det skreves alt, egentlig.

Hele historien.

Alt du har fortalt meg, alt som skjedde hjemme, han fyren der og alt etterpå.

Hele historien?

Dine ord?

Ja, selvfølgelig med mine ord.

Hva tenker du da?

Jeg

kjører

litt til din fortelling da.

Men her har det jo ikke skjedd. Er meg over?

Er du?

Du?

Nei, vet du

hva?

Hvorfor har du stått opp så tidlig?

Kløt og klokka fem.

Oi.

Går det med hånda?

Bedre.

Jeg tok ned den drømmefangeren.

Hva?

Hvorfor det?

Liker du den ikke?

Nå må du ringe den, og så ser du hvordan det blir på.

Hvordan ville du reagert hvis jeg fortalte deg at jeg drømmer at jeg

David Bovey og at han ser på meg som en kvinne?

Hva legger du i det, da?

Tolker du det dit henne?

Det er et underplikt.

Ønke i deg.

Jeg merker bare at du gjør noe.

Hvem ikke er bra?

Ja, kanskje det er det.

Å nei.

Jeg merker liksom at... Det skal bli speilvente da. Du må ta opp. Ok. Ja.

Det skulle jo vært annerledes.

Føler ikke du også at av og til at det bare er sånn at livet handler bare om å

begrense seg? At man bare snelper seg sammen?

Det hører...

Litt utenom førsteårskrisen. Ja, kanskje det er den der.

Jeg skal ikke masse mer.

Jo, jo, det må jeg bare snakke om det.

Ok, så han ser på deg som at du er en kvinne.

Føler du selv at du er en kvinne?

Nei, nei.

Eller, hvordan føles det?

Hva skal den si?

Ja, men føler du at det er noe galt med kroppen din? At det ikke er

overensstemmelse? Mellom hvordan kroppen din ser ut og hvordan du føler deg?

Nei, jeg er jo greit fornøyd med kroppen. Jeg er jo ikke det.

Og det er ikke sånn at du har en trang til å ta på deg kvinnekler?

Nei, absolutt ikke.

Det handler ikke om det.

Det føles som om han stikker dypere enn det. Jeg vet ikke, det er vanskelig å

forklare det.

Jeg tror det handler om at han...

at han ser på meg på en annen måte enn noen har sett på meg før. Det føles så

sterkt at jeg bare sitter i kroppen når jeg våkner. Blir ikke kvittet.

Sitter i hele dagen.

Hvordan da? Er det ubehagelig?

Først tenkte jeg at det var det, fordi jeg hadde vært så uvant. Men jeg

synes egentlig at jeg er deilig.

Akkurat som jeg kan se ting på en annen måte, bare fordi at noen andre har sett

på meg på en annen måte.

Burde du ikke si at det er en kollega på jobben som har nydelig hatt

sex med en mann?

Og jeg tror at... Er det?

Nei, det er ikke... Jo, men ikke spør om det.

Nei, men ikke spør. Nei, men... Ja, nei, han sa at... Jeg vet ikke, han er ikke

homos, skjønner du?

Nei, han har ikke det.

Vi kan vel diskutere det, hvis han har ligget med en mann.

Homo -seksualitet er ikke bare en identitet, det er en aktivitet også.

Som han helt klart har deltatt i, hvis han har hatt sex med en mann. Ja, du

mener det.

Ja, men nå var det jo... Dette handler om meg.

Da han fortalte om det seksuelle møtet, så sa han at det handlet om hvordan en

andre mann så på ham.

At han aldri hadde sett det på en blikk.

Det handler jo ikke om meg i det hele tatt, men det var akkurat som jeg

akkurat det. Skjønner du?

Nei.

For det handler jo ikke om sex.

For din del.

Nei. Det gjør det ikke.

Det handler om forventninger at

man Jeg er vant til at folk forventer så innmari mye av deg, og så prøver du å

leve opp til det, og så var det så utrolig befriende at noen så på meg bare

de forventningene.

Hva tenker du på?

Jeg kjenner ikke helt, for du sier at han ser på deg som om du var en dame.

Men jeg kjenner kanskje ikke helt hva som er så befriende med det.

Jeg har aldri liksom følt det å bli objektivisert eller definert av andre,

likte.

Nei, kanskje det er feil at det ikke handler om at han så på meg som om jeg

en kvinne, men at det verken var at han så på meg som kvinne eller mann, at han

bare så rett inn i meg.

Det var en sånn vennlig, åpent blikk utenforball.

At han bare...

Ikke forventet noe ting av meg, bare lopt meg å være akkurat som jeg vil.

Og nå det er det.

Jeg smer meg ut som Gud, den Bobby.

Det å møte andre med en innstilling om at utgangspunktet er at

kjærligheten er strategien og målet. Hvis man klarte å møte hverandre med den

innstillingen, så ville jo det utvidet et verthandlingsrom.

Som bare ser på enhver situasjon som en mulighet til å gjøre godt.

Det er han på radioen mitt som snakker om at den eneste konkurransen som ga noe

mening var konkurransen med... Være snillest?

Det er vanskelig å forestille seg, men hvis man tenker etter, så vil det alltid

ende med en vinn -vinn -situasjon.

Jeg tenker at du trenger ikke å tenke på det som et problem, at du drømmer som

du gjør.

Du kan jo tenke at det er litt fint.

Det er en måte for Gud å fortelle deg at du kan romme alt.

Du kan hvile i det.

Hva er det du sier egentlig?

Jeg sier kostylen til deg.

Skikkelig stille.

Teksting av Nicolai Winther

Tanken på at vi har pratet om det med andre, og så skriver vi om det med egne

ord. Jeg ble utrolig lei meg av det. Det er merkelig, og det er veldig barnslig

kanskje, men jeg ble helt satt ut av det. Det var liksom ikke mitt lenger.

Jeg skjønner hva du mener. Har du sånne folk som er flinke til å formulere seg?

Uten de får kontroll på ting, får makt over situasjonen, så blir jeg stående og

bare tenker at det har noe å gjøre med at jeg er dyspektiker.

Ja, jeg er også dyspektiker.

Jeg har jo unge ord for det.

Nei, jeg vet ikke.

Kan jeg bare spørre deg om du ikke er homo?

Jeg hadde spurt om det før, og kona min hadde spurt om det, men... Altså, det er

ikke sikkert du tror på meg, men for meg så... Jeg mener jo det at det går an å

strekke en mann uten å være homo.

Men hva mener du, jeg var lurer på hva du tenker, om det var feil av meg på en

måte å gjøre det sånn moralsk? For det er kristen, tenker du? Ja.

Jeg tenker jo at, jeg tror ikke Jesus kom til jorden for å hegne

det er jo begrensning for kjærlighet, tvert imot er det egentlig det, men jeg

vet ikke, jeg tenker jo at, det er jo det jeg tenker da, det er jo det jeg er

veldig glad for at du har fortalt det til meg.

Når du vet at du er kristen, at du har såpass sinne?

Det er jo det som gjør at jeg føler meg så trygg på deg.

Jeg tenker jo på den gangen du fortalte at du var kristen.

Det var litt vanskelig for deg.

Jeg kan jo godt skjønne det.

Men det at du fant det motet som det krevde å fortelle, det ble jeg utrolig

for.

Jeg tenker på det nå.

Jeg lurte på om jeg skulle fortelle dette her, så jeg var jo litt i tvil.

Så tenkte jeg sånn, hallo, det å si at man er kristen, det må jo være mye

vanskeligere enn å si at man ligger med en mann, tenkte jeg.

Men det at du viste meg den tilliten den gangen, det ble jeg så glad for.

Men hva synes du da? At det var galt av meg?

Sånn, jeg gjør det.

Da er jeg litt usikker på hva jeg skal si, tror jeg.

Du slår ut jo kona di.

Du kan ikke tenke at det er greit.

Nei, det er nok ikke det. Jeg synes ikke det er greit heller.

Men jeg skulle egentlig ønske at den ikke ble såret, du.

Ja.

Skulle jo egentlig det, ja.

Fylder du egentlig det jeg gjorde?

For det var et eller annet med deg da det kom og falt til deg. Det var akkurat

sånn at du opplevde noe ordentlig fint.

Det var fint å være sensasjonelt, sa du.

Det var det ordet du brukte. Og når man opplever noe som er så ordentlig fint,

da skal man jo være glad for det. Hvor ofte skjer det?

Husk på det at selv om kona, det at du føler at hun får mynt i alt sammen, bare

for å prate bort sånn, betyr ikke det at du må gjøre det samme.

Det er du som opplever det.

Du husker følelsen av å bli pendert.

Du må holde på deg selv.

Og gjemme det hjertet, som Maria gjør.

Sett deg ut av klagen i byen, Fredra.

Kan jeg få bare si en ting først?

Mhm. For klagen driver og tværer på det her, men hvis vi skal være helt sånn

fri.

å gi hverandre den friheten. Så det er jo helt sånn uten begrensning, liksom.

Helt uten noe som forplikter oss, eller binder oss.

Ja, men vi er jo kjærester, som du sa.

Ja. Det er jo... Vi følger kjærlighet for hverandre.

Men det binder oss med det, enten vil eller antipati.

Ja, men det er det ikke.

Kjærligheten føles liksom så kjørt, jeg vet ikke, fryktig. Ja, da er det

vanskelig å stole på det der.

Men så tenker jeg at kjærligheten er et valg da.

Hallo. Hei.

Wow.

Hvor stille du er. Jeg har det.

Sønnen min som har sittet. Ja, du har imponert deg. Det ser veldig profft ut.

Ble det bare deg, eller?

Neida, kona mi og gutta min.

Hallo. Hei.

Hei. Hei.

Ja.

Er du klar?

Ja. Er du nervøs?

Ja, jeg er litt spent, kanskje.

Riktig.

Det sender en slags kostyme.

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere,

sier Herren.

Det er fredstanker,

og ikke tanker på

ulykke.

Jeg vil gi dere fremtid.

Teksting av Nicolai Winther

Undertekster av Ai -Media

Takk for at du så på.