All language subtitles for Sex 2024 EN FR NOr Subs

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne det som er vakkert og godt,

det er jo pent, og vi får begeistering
for det.

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne en urett og reagere på det.

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne det som er ondt, og ta avstand

fra det, sånn til hverandre.

Det var veldig fine ord, da.

Men hvorfor er det ubehagelig?

Det var ikke det han sa som var
ubehagelig.

Det begynte jo veldig fint på at han så
på meg og sa dette.

Så gikk det fra å føles veldig fint til
å bli sånn dunkelt og ubehagelig.

Det er rart for jeg pleier ikke å huske
det jeg drømmer om. Men dette husker jeg

veldig detaljert. Det er akkurat som det
sitter i kroppen.

Ikke helt slipp.

Og det er ubehagelig?

Men er du opptatt av David Bauer? Nei,
det er jo ikke det helt tatt.

Ikke helt tatt.

Jeg vet ikke om det var Bommi som sa
disse tingene.

Jeg er heldig du begynte med at jeg kom
ut av båsen på toalettet.

Han stod der og vasket hendene. Han så
på meg i speilet.

Vi fikk blikkontakt.

Han smilte og sa noe i den døren.

Først visste jeg ikke ...

Først trodde jeg det var Gud.

Og så trodde jeg det var Anne -Frid
Lyngstad fra ABBA.

Men så sto det klart for meg at det var
det vi går ved.

Men han valgte å hente deg først. Han
måtte ha prate i mobiltelefon.

Ja, det forandrer seg. Det er rart med
drømmene at det forandrer seg når man

begynner å prate om det.

Han dikter videre for å fylle en hull
med, eller for å henge seg på en måte.

Nei, men nå, jeg ser liksom bare formen
av David Bowie, men om han vasket

hendene der, eller om han stod i
mobiltelefonen, det vet jeg ikke.

Men, så så han på meg, så smilte han, og
så snudde han seg mot meg, kom han mot

meg. Så hoppet det feks?

Nei.

Nei, nei, hva?

Hva er det du sier?

Nei, det var liksom noe med blikken, som
var...

Det var så rolig, fast og vennlig. Jeg
fulgte omsorg. Jeg kunne slippe alle

bekymringer.

Herfra var det han som skulle ta ansvar.

Det var så deilig.

Da han kom mot meg, gikk det opp for meg
at han ... Han så på

meg som om jeg var en jeg ikke kjente
helt igjen.

Jeg kjente ikke igjen meg selv i
blikkene, skjønner du?

Nei, det var ikke helt.

Nei.

Jeg skjønner det først, jeg skjønner det
ikke selv engang, men... Men hvem var

det han så på deg? Nei, det er det jeg
tror han så på meg, at som om jeg var en

dame.

Og da... Så sa han hei, eller han sang
egentlig det hei, sånn... Hello, you!

Så sang jeg hei tilbake.

Da var stemmen min veldig rar, men det
verste var at det gjorde ingenting i den

drømmen.

Det var først da jeg våknet at det gikk
fra å være ordentlig frigjørende for meg

til å bli helt sånn... Ubehagelig? Ja,
akkurat.

Det er rart da, så på deg som om du var
en dame.

Ja. Men var det liksom noe seksuelt?

Nei, eller ja, når du sier sånt, det vet
jeg ikke. Jeg vet ikke. Men nei, jeg

har jo aldri tenkt. på hvordan det
skulle være å ha et annet kjønn.

Hadde du følt noe tiltrekning til menn?

Nei, det kan jo oppstå likevel det, helt
ut av det blå, uten at du har tenkt på

det før.

Nei, det kan du vel ikke tro det?

Ja, det tror jeg ellers.

Nei, jeg tror du... Nei, jeg vet ikke om
jeg skal si dette her, men... Hva?

Nei, for jeg hadde sex med en mann i
går.

Hadde du det?

I går?

En kunde som var hjemme og feide pipa
hans.

Vi var akkurat ferdig med å feie pipa
Terje og jeg, og så hadde Terje dratt.

Så sto jeg inn på kjøkkenet til en fyr
og pratet med han, for vi fant noen

sprekker i pipa.

Så spurte han om jeg ville ha sex med
ham.

Jeg trodde først jeg hadde hørt feil,
men så gjentok han det.

Jeg ble overrasket.

Nei, jeg begynte jo bare å le, ikke
sant?

Så sa jeg jo nei, selvfølgelig. Nei,
takk, heller ikke takk. Men jeg kunne jo

ikke bli sint, eller kanskje det, men
jeg ble ikke det.

Jeg var så helt utenfor det blå. Jeg var
helt koko.

Og så nei, så går jeg ut på gata.

Og så tenkte jeg litt på det, og så går
jeg igjen.

Og så hadde du sex med henne?

Ja.

Oi. Ja, ok. Det er... Jeg ble litt
sjokket.

Jeg vet ikke at du var homo.

For du har jo aldri... Eller har du det?

Nei, nei, nei. Det er ikke homo. Det vil
jeg ikke. Det er jeg sikker på.

Det har aldri vært noe sånt før.

Det var første gang.

Hvorfor gjorde du det da?

Det verste er at jeg vet ikke.

Det var akkurat som du sa i drømmen. Det
var noe med måten han så på meg.

Jeg tror ikke jeg har opplevd at noen
har sett på meg på den måten.

At jeg har lyst på meg helt skamløst.

Ja, men det blikket, jeg vet ikke.

Det var nok ikke akkurat sånn blikk han
så på meg med i den drømmen.

Nei, det var ikke det. Han fikk den
assosiasjonen.

Men du blir jo helt satt ut. Det er ikke
meningen din.

Men var det med kunde?

Ja, for det går jo ikke.

Du skjønner det? Du kan ikke ligge med
folk til hjemme og inspisere people.

Ja, jeg vet ikke hva jeg... Men hvordan
var det? Var det ikke rart?

Jo, det var noe helt annet.

Nei, det var deilig, altså. Det var litt
noe overveldende godt, det må jeg si

det.

Nei, du blir jo helt brydd, du beklager
det. Nei.

Ja,

men jeg skjønner det, det er jo litt
mye.

Ja, det er litt mye, men nei, jeg tenker
jo bare at det er jo, eller jeg tenker

jo mye, eller jeg vet ikke helt hva jeg
tenker, men kjønnssykdommer og sånt, du

var ikke redd for det? Nei, jeg brukte
kondom da, var det.

For han, ja.

Det tok meg bak.

Er ikke det vondt?

Kanskje litt, men det var mest ... Det
var en veldig spesiell følelse.

Nå er du ... Hva da?

Homo? Nei, det er ikke sånn at jeg har
tenkt å gjøre dette igjen.

Det var bare fint å føle at det var en
vildt fremmed mann som ...

som ville ha meg på den måten og bare
overgi meg til det.

Nei, du.

Beklager.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for at
jeg ikke skulle si dette her, for det er

jo litt... Nei, det er rart med det.

Jeg har ikke opplevd noe sånt før.

Men det var litt sånn... Sentasjonelt på
en måte for meg.

Så jeg har litt behov for å prate om
det, men jeg har ikke noen andre å prate

med om dette enn deg.

Og kona min, selvfølgelig.

Du har ikke snakket til henne?

Jo, jeg forklarte henne med en gang jeg
kom hjem.

Gjorde du det?

Hva sa hun da?

Jeg ble overrasket.

Eller forundret, men det ble jeg også.

Jeg ble egentlig helt sånn omtomlet.

Helt litt sånn i kroppen.

Nei, vi pratet jo om det, men da har jeg
visst at jeg lurte på...

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde gjort
det.

Jeg har ikke noen forklaring på det.

Ble hun ikke lei seg?

Sint?

Nei, hun lurte på om jeg hadde gjort det
før, men det hadde jeg ikke.

Det visste jeg, men jeg hadde jo sagt
det til henne.

Nei, jeg vet ikke hva hun ville si.

Hva hun skulle si?

Du har jo vært utråd her.

Som en mann, det er jo ikke rart hvis
hun hadde reagert på det, eller kastet

ut.

Utro, tenker du det?

Det var jo bare sex. Det er ikke det jeg
tenker på som utrådsskap.

Nei, det er ikke det jeg tenker på som
utrådsskap.

Hva er det da?

Det er jo hvis jeg innleder et forhold
til noen, uten å si det.

Nå er det mye rart her, nå vet jeg ikke
helt hva jeg skal si.

Nei, men du hører jo det selv.

Du har vekst med en mann, og så
forteller du dette som om det var noe

skjedde helt ut av det blå.

Det er jo ikke... Du må ha tenkt på
dette før. Du må ha følt deg tiltrukket

menn. Dette er ikke noe man bare gjør.

Jeg vet ikke hva man gjør. Jeg har aldri
følt på dette før.

Men jeg har ikke vært noe redd for det
heller. Det er ikke aktivt til homofili.

Nei, aldri.

vært noe triltrukket av menn, egentlig.

Jeg føler ikke det at jeg er det nå,
eller.

Så... Skal vi ha mer kaffe?

Nei, takk.

Jeg ble litt satt ut. Jeg trodde at jeg
kjente deg.

Du gjorde det.

Jeg har ikke forandret meg.

Jeg håper ikke at du tenker det.

Jeg angrer på at jeg sa det.

Du må fortelle det. Vi er venner.

Du må si hvordan du har det.

Jeg bare ... Du er helt grensløs, og jeg
er klart.

Vi snakket om at vi var flau for å gå
ved sine kone, og at vi var gravid for

folk skulle skjønne at vi hadde ligget
med hverandre.

Men mener du det at jeg er grenseløs?

Grenser for hva jeg kan gjøre?

Mener du det at jeg er grenseløs?

Nei, jeg mener ingenting om det,
egentlig.

Har du flere oppdrager i dag, eller? Jeg
har to.

Jeg skulle egentlig gått litt før i dag,
for jeg har sånn... Ja, det var så

rart.

For det var jo den drømmen, ikke sant?
Og så var det et eller annet med stemmen

min. Hører du det at den er annerledes?

Ja, du er litt helt for det.

Nei, det er mer at den ligger et annet
stemmerleie nå.

Når jeg snakker så blir jeg så kremt
hele tiden når jeg synger.

Når du synger?

Synger du som jeg?

Ja, ja, ja, du er med i det koret. Ja,

det er jo det, ikke sant?

Og da, nå skal vi ha...

Og da er det meningen at Gjertrud
trenger solo.

Så ja, nå skal jeg til sånn
stemmepedagog som hun... ...dirigenten

til. Ja, nå skal jeg hente Klaus først.

Først så er det stemmepedagog, så er det
skorpsøving.

Går det, Gjertrud?

Ja.

Ja, nei, nå fikk vi ikke snakket mer om
den drømmen din, da. Nei, det var ikke

så veldig mye mer å si om den, eller
kanskje.

Nå er det konsertene?

Ja, det er på lørdag.

Ja. Vi skal gå frem for en tåne der.

Ja, det er litt spesielle greier.

Jeg synes hun er veldig... Jeg tror hun
er flink.

Men hun vil at vi skal synge litt andre
ting, eksperimentelt.

Er det noe man kan komme og høre på?

Ja, det tror jeg ikke det er noe for
deg.

Da vil du stå og gå opp til meg og finne
ut av det. Jo, ja. Det er åpent for

alle. Og du ville helst ikke at jeg skal
komme her, eller?

Jo.

Jo, hvis du vil det, så er det jo
hvertfall advart.

Nei, det er... Jeg bare tenkte, den...

Ja,

det med den drømmen, jeg vil egentlig
kanskje ikke at du forteller det til

andre. Nei, nei, nei, jeg sier ikke noe
om det.

Men det gjelder egentlig det jeg har
fortalt også.

Ja. Men det...

Jeg regner liksom i at du holder for deg
selv.

Nei, selvfølgelig.

Vi ses på søndag morgen da. Ja, halv ni.

Har du jobbet hjemmefra i dag, eller?
Jeg dro hjem etter lunsj.

Så jeg har vært litt ute og haget nå.

Åja, så bra.

Ja, er du klar for plantasjen? Har du
sjekket hva det er for fru og sånt?

Ja, det er noen blomkarsler og noen
lupiner og så.

Det sikkert ligger noe i den der katta
under benken, så... Nei, nei, det er

noe i den nå.

Men er ungen hjemme, eller? Jeg tenkte
kanskje vi kunne spise middag på, ikke

jeg? Skal vi bare dusje og barbere meg,
så kan vi dra? Har du ikke dusjet på

jobben? Nei, jeg er fort av å jobbe.

Ja, nærmere. De kommer hjem snart.

De ringte forrettene fra skolen i dag.

Å, nå? Hvorfor det? Ja, eller rett før
du kom.

Tydeligvis sånn at han Petter, han har
gått rundt og spurt de andre i klassen.

Han var foreldren deres tjener.

Ja, det likte vi ikke da.

Nei, det er vel noen foreldre som har
klaget oss nå.

Men du... Det du fortalte i går...

slippe det.

Nei?

Jeg var nok mer satt ut enn jeg skjønte.

Det var etterhånden den måten du
fortalte på, den lekt og greit liksom,

som om det var en gladighet.

Gladighet?

Nei, det var jo mer det at jeg følte meg
litt tomt om da.

Jeg vet i hvert fall ikke hvordan jeg
skulle reagere, men jeg har godt tenkt

det her i hele dag.

Du har vært utrolig.

Med en mann, at jeg bare skal være sånn
greit, det føles hvertfall ikke greit

for meg.

Når jeg går og tenker på det nå, akkurat
som det går i bølger i det ene

øyeblikket, så tenker jeg om OK.

Neste øyeblikk så bare griner jeg.

Jeg er egentlig bare grått i hele...
Neimen, du...

Jeg ville jo ikke at det skulle bli
sånn.

Du.

Nei, jeg skjønner at du ble satt ut.

Jeg gjorde noe som jeg ikke har gjort
før.

Ja, det var jo helt uten at du visste
det.

Men jeg ble satt ut av det selv.

Hva da?

Nei, for jeg hadde jo aldri trodd at
jeg...

Men så gjorde jeg det bare.

Men jeg tenker ikke at jeg var utro.

Ikke det hele tatt. Det tenker jeg ikke
at jeg ble heller. Men var det bare utro

da, liksom?

Nei, men jeg fortalte det med en gang.
Jeg dro rett hjem og fortalte det.

da er det bare greit å være utro. Så
lenge du forteller det med en gang, det

jo... Nei, men jeg tenker at jeg var
utro.

Da er det... Det handler jo om å prøve å
skjule noen. Ja, vel, men jeg har gått

og tenkt på det her i hele lag, og jeg
skjønner ingenting.

Hvordan kunne jeg gjøre det?

Nei, jeg... Jeg vet ikke.

Og så lurer jeg på om det... Er du homo,
liksom?

Nei. Er du sikker? Ja.

Jeg kan ikke skjønne annet.

Det må jo være det.

Men... Du...

Jeg er jo ikke alkis, bare fordi jeg har
tatt min første øl.

Jeg er jo ikke det.

Og så lurer jeg egentlig på om du
fortsatt er glad i meg, og om du

være sammen med meg.

Ja, men ja.

Hvorfor lurer jeg det?

Det som skjedde, det har jo ikke noe med
det å gjøre.

Jeg er jo...

Så jeg elsker deg jo.

Det er jo ingen som jeg elsker sånn som
deg. Jeg har aldri vært så glad i noen

noen ganger.

Aldri hatt det så bra med noen.

Hvorfor går det å ha sex med andre?

Og ha en mann? Det er jo helt... Jeg
skjønner ingenting.

Hvordan kunne man gjøre det?

Det høres kanskje rart ut for deg, men
for meg så...

så har ikke det noe med hverandre å
gjøre. Jeg hadde ikke sex med han fordi

er mindre glad i deg.

Og jeg tenker jo ikke at kjærligheten
eller noe sånt, den kan jo ikke

til bare å handle om det å ikke ha sex
med andre.

Eller?

Eller det er kanskje sånn?

Jeg hører jo når jeg sier det høyt at
det er kanskje sånn, men jeg har tenkt

helt gærent, ja.

Men jeg lurer på hva det var som fikk
deg til å gjøre det her.

Nei, jeg ble opppissa da.

Jeg fikk lyst.

Du fikk lyst på han?

Ja.

Ja,

jeg merket det kanskje litt da vi stod
og pratet.

Jeg forklarte noen sprøkken i pipa.

Nei, så...

Så føler jeg liksom at han står og ser
på meg.

På kroppen min.

Og så spurte han bare rett ut om vi
skulle ha flekk.

Jo, jeg sa jo nei med det en gang, men
da jeg kom ut og fikk summe meg litt, så

jeg merket jo det. Jeg var jo egentlig
veldig oppisset.

Og så, ja.

Ja, så det.

Jeg skjønner ingenting.

Nå er det så mye her.

Du sier at det ikke var utroskapet, at
det bare var effekt, at det ikke har noe

med oss å gjøre.

Hvis det hadde vært en dame, ville du
tenkt på det på den måten?

Nei, det vet jeg ikke.

Nei, jeg tror ikke det.

Nei, jeg vil det helt sikkert ikke.

Men dette her, det var noe helt
annerledes.

Det at han så på meg som en som kunne
tenke seg å vinne sex med han.

Det ble du smigget av?

Likte du det, eller?

Ja, eller... Ja, det var jo litt deilig.

Ja, ja, det var jo det.

Men da tenkte du ikke på meg?

Nei. Nei, jeg gjorde ikke det.

For å være helt ærlig. Men du kan jo
ikke gå rundt og ha slekt med alle folk

får lyst på. Det går jo ikke. Eller, det
kan jo hende det går, men... Men, ja,

ja.

Ja, ja.

Jeg har jo ikke det.

Dette her har jo aldri skjedd før.

Det vet du jo.

Dette er helt berømt.

Hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke.

Jeg går på kontoret og jobber litt grann
etter.

Du burde gå og vaske deg.

Du? Jeg tenkte på å starte en YouTube
-kanal.

Hva tenker du om det?

Nei, for det blir ingenting.

Hvorfor vil du det?

Jeg føler ikke at jeg har gode nok
karakterer.

Nå bryr jeg meg om du har fem i nesten
alle fag.

Ja, ja, men jeg har ikke noe 6 -3.

Det er mange i klassen min som har
toppkarakterer og er mye bedre enn meg.

Jeg er jo midt på 3.

Jeg lenger bort telefonen.

Du er ikke midt på treet.

Har Alice gjort noe galt?

Ja. Hvorfor er det?

Hun har vel fått med seg at man kan
tjene mye penger på det.

Ja, men gjør hun det?

Nei, ikke enda.

Men det er ganske mange som ser på.

Og ifølge hun har mange kontakter spurt
om hun kan snakke om ting.

Det er henne, tror jeg.

Hva snakker hun om?

Hun snakker om alt mulig. Hva hun liker,
hva hun ikke liker.

Hun snakker om psykiske problemer.

Og så har hun kjøpt en ny eyeliner.

Hun prater ofte om ting vi har snakket
om på skolen.

Helt vanlige, lette ting som andre har
snakket om.

Fortell noe videre.

Det er egentlig ikke så mye av det hun
sier som har kommet på meg selv,

Kanskje nesten ingenting.

Men når hun sier det der, eller gjentar
det jeg sier på YouTube, så blir det det

sånn... Ikke viktig akkurat, men det...
Det blir noe, skjønner du?

Ja.

Uansett, det virker som om huden hennes
har blitt bedre også.

Man får starte YouTube også.

Ja.

Er det derfor du vil det?

Nei, altså.

Jeg er ikke så stor i hudlinge, da, har
jeg det.

Men jeg må jo ha noe å leve av.

Hva kan jeg gjøre, liksom?

Hvis jeg ikke får toppkarakterer, så kan
jeg ikke imponere skolen jeg vil. Da

får jeg ikke en jobb eller pensjon.

Pensjon?

Ja.

Hvorfor snakker du om pensjon?

Nei, det var noe nyklart, noe som
diskutertes i dag.

Nyklart? Herregud, det var 13 år, mann.
Du må ikke snakke om pensjon.

Ja, hva vil du vi skal snakke om da?

Det er ikke det som er viktig i livet.

Nei.

Sanktion, å sammenligne seg med andre, å
få god karakter, alt det der er ikke

det som er viktig.

Du har kjempegod karakter i det.

Sammenlignet med hvem da?

Nei, jeg tenker masse på det.

Det er ikke god nok.

Det er god.

Det er det.

Du må ikke være så streng mot deg selv.

Hvorfor har du blitt sånn?

Det er vel noe vi har gjort da.

Som har gjort at du har blitt sånn. Det
er jo ikke noe dere har gjort som har

gjort at jeg har blitt sånn. Jo, alt det
som ikke er bra i livet ditt, det er

vår skyld. Nei, da synes jeg at det er
du som er streng mot deg selv. Nei, det

er også det at du sier akkurat det der,
det er også vår skyld.

Så ingen YouTube -kanal?

Nei, det er... Jeg synes det er...

Liten.

Har du mye igjen, eller?

Ja.

Hvor større da?

Derfor når du sier at du har det så
vondt som du aldri hadde før, så... Jeg

ikke hatt det før.

Jeg vil ikke at det skal bli sånn.

Jeg vet ikke.

Jeg tror det som er mest vondt er at jeg
ikke kjenner deg

lenger.

Jeg vet ikke hvem du er, jeg vet ikke
hvor jeg har deg, og det er kanskje

det, men nå kommer jeg bare til å tenke
på at jeg vil sløve deg igjen.

Ja, men jeg vil jo ikke det, jeg har jo
sagt det.

Hvordan kan du si det? Du har jo akkurat
gjort det, og du likte det dessuten.

Hvordan kan jeg ikke ordre på det?

Fordi jeg sier det jo.

Jeg lover det.

Ja, men du kan jo ikke love det.

Seksualdriften den er jo, den lar seg
ikke styres så lett.

Nei. Hva?

Hvorfor ikke det?

Nei, det er bare sånn det er, da.

Er det det?

Ja. Ja, vel?

Jeg kan også si at det var et overflødet
som. Hva skjer?

Jeg vet ikke.

Ja, men det der er bare tull.

Du vet hva det er.

Stopp.

Skjønner du hvordan man styrer
seksualdriften?

Og du vet jo, vi har jo vært sammen i 20
år.

Du har jo kunnet stole på meg hele
tiden. Hvorfor kan du ikke tro på meg nå

jeg sier at jeg lover deg det?

Jeg vet ikke om jeg vil at du skal love
meg det heller.

Jeg vil i hvert fall ikke at du skal
love meg det bare fordi du tenker at jeg

ikke takler det.

Jeg vil jo at du skal være fri til å
gjøre hva du vil.

Det som er kjærlig, det å elske noen
uten forpliktelse, slipper de fri deg.

Jeg fyller opp sammen med deg.

Og jeg gjør jo ikke det hvis jeg får deg
til å love noe du ikke vil.

Men jeg vil det jo.

Jeg vil det. Jeg vil det fordi jeg
elsker deg.

For jeg vil ikke at du skal føle deg
utrygg og lei deg.

Hva er det for noe?

Jeg hadde vel håpet at du ikke ville
gjøre det rett og slett

fordi du ikke hadde lyst.

Felt det bedre enn at du bare nå gjør
det for at jeg føler meg utrygg og lei

meg, som du sier.

Det får meg jo bare til å føle meg selv,
liksom.

Det betyr jo egentlig at du kunne ha
funnet på å gjøre det igjen, hadde det

vært for at jeg er så svak.

Hva tenker du?

Nei, jeg vet ikke.

Bare tek det. Ja, men bare tek det.

Det er ikke bare tek det som er meg.

Det mest intime vi har, det er jo det vi
deler.

Det er det du og jeg deler.

Vi har jo aldri sånn nær hverandre som
når vi har sex.

Er du ikke enig?

Hvorfor sier du ikke noe?

Nei, fordi... Du må jo nikke eller
etterhånd når vi snakker sammen, ellers

jeg jo bare at du er uenig, eller at det
er etterhånd du ikke vil si.

Jeg beklager, men jeg vet ikke, men for
meg så er intimitet, det er jo...

Det er jo dette her, det som vi har
mellom oss.

Dette her er det jeg opplever som
intimitet.

Jeg har ikke sex.

Ja, det er jo intimitet, men det er jo
bare kroppslig.

Og det er ikke ødelagt det.

Vi deler jo ikke det noe mindre, selv om
jeg... Men, eller, unnskyld, du sa selv

om... Nei, bare ikke noe.

Selv om jeg gjorde det med han. Ja, men
det er akkurat det.

Nå er det noen andre som har delt det.

Tenk på ansiktet ditt, for eksempel, når
det går for deg.

Du ser så sårbar ut, og jeg føler meg
aldri sånn nær deg som når det går for

deg.

Jeg vil jo bare være alene om det.

Men bare... Jeg tror ikke jeg har... Ja,
det er jo kanskje noe sårbart der, men

det er jo ikke så... Men du vil
liksom... Altså, eie det

Eie det, det?

Det er ikke veldig fælt ut når du rirer
sånn, men jeg vil jo bare være den

eneste.

Det er ikke noe rart i det.

Men når jeg er og får behandling av
kilopraktoren, for eksempel, eller av

spritbøren, det er jo noen andre som tar
på meg da.

Ja, men du kan ikke sammenligne det.

Du kan ikke sammenligne sex med
fysikalsk behandling. Nei, men det er

hender som tar på meg og fremkaller
fysiske reaksjoner og ansiktsuttrykk.

Men det er jo ikke det samme.

Ja, men du skjønner jo hva jeg mener.

Hva tenker du da?

Hva tenker du om ansiktsuttrykket mitt
når det går for meg? Vil du at noen

skal se det?

Nei, jeg må innrømme at jeg har ikke
trengt sånn.

Jeg er jo så tett inne på deg også når
det går for deg, så jeg tror ikke jeg

sett deg ordentlig.

Nei.

Jeg pleier å lukke øynene.

Jeg gjør det, ja.

Ja, jeg gjør kanskje det, ja.

Jeg vet ikke, jeg kjenner deg og merker
deg jo i kroppen, men ansiktetrykket

ditt, jeg tror, nei, jeg vet det ikke.

Ja, men det var så fett det.

Jeg tror ikke det var noe krysser av
hodet mitt akkurat nå, jeg trodde

ansiktetrykket hans.

Nei, hør, nei.

Men, du merket han i kroppen, eller?

Jeg må bare spørre, jeg vet ikke hvordan
menn og sex er.

Hva gjorde dere, liksom?

Hva vi gjorde?

Ja.

Nei, det... Nei, jeg har ikke noe lyst
til å prate om det.

Men hvorfor ikke det?

Det pleier ikke å være så... Brynt har
snakket om sex, eller du?

Nei.

Nei, han først sa... Nei...

Så tok han på meg da.

I skrittet.

Utenpå buksene.

Og så... Tok du på han også?

Hva mer da?

Nei, han... knep opp

buksene.

Nei, jeg kan ikke det.

Jeg vil at du skal si det.

Ja, han begynte å ta på meg da.

Kneppa du opp voksne hans også?

Kissa du han?

Ja, jeg måtte jo det.

Måtte det?

Jeg gjorde det, da.

Så... Stod dere bare der, eller tok
hverandre?

Gjorde dere noe mer?

Kan du ikke svare, da?

Vær så snill.

Ja, jeg... Stod litt sånn, da, så... Tok
han meg

vel bakfra, da.

Vel.

Purte han deg i rumpa.

Han hadde der en nalsvekk.

Ja.

Ja.

Var han... Eller, hvordan så han ut?

Jeg eldret meg lenge.

Jeg var tynn i håret.

Tjukk? Tynn?

Litt kraftigere enn meg, kanskje.

Var han pen?

Pen?

Nei, han var litt sånn, jeg vet ikke,
han var

veldig vennlig.

Vennlig, det?

Gjorde det ikke vondt?

Ja, litt kanskje først.

Og så var det godt?

Gikk det for han?

Gikk det for deg også?

Men... Altså, eller... Og hvordan var
det?

Ble det ikke...

Litt sår i rumpa, er det?

Ja, litt.

Jeg vet ikke. Litt.

Jeg orker ikke å prate med deg.

Du kan jo ikke svare på om du ble sår i
rumpa.

Ja, jeg ble litt sår i rumpa.

Hallo, hei!

Hei! Jeg orker ikke å prate med deg om
dette.

Det var bare noe helt annet, ok?

Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

Hei!

Hva er det?

Jeg kan nesten forklare det.

Sønnen min spiller i et korps, og jeg
fynger et kor.

Mange av foreldrene i det koret har barn
i korpset.

Dirigenten for koret, også dirigenten
for korpset.

Hun har rekruttert oss og er veldig
ambisjøs. Nå skal hun ha en sånn koncert

noen fra korps og noen fra kor. Da er
det meningen at jeg skal synge solo.

Jeg har ikke all verdens sangstimme,
men... Hva slags kor er dette?

En kirkekor, eller?

Det er et helt vanlig kor.

Men de siste dagene har stemmene blitt
veldig annerledes.

Det har forandret seg helt plutselig.

Forandret seg? Hvordan da? Det har vært
hårdt i deg før.

Altså, hvordan forandret seg? Det er
litt mer tørrere, lysere på en måte. Den

sitter lenge inn.

Jeg vet ikke, det er vanskelig å
forklare. Det skjedde de siste dagene.

Ja, da har det skjedd noe annet i livet
ditt. Da har du vært utfødt for noe som

kan ha rettet deg.

Jeg er jo ikke psykolog, altså. Men det
ser jo iblant på at man...

Opplever noe som går inn på en veldig
sterkt, liksom.

Og det trenger jo ikke å være så
tematisk. Bare noe som føles stressende,

det kan jo ofte påvirke stemmen.

Ja, du tenker sånn, ja.

Jeg vet ikke.

Jeg synger i dusjen som går, da.

Da var akkurat stemmen veldig
annerledes.

Og etter dette føler jeg at jeg snakker
rart, da.

Ja, du snakker også, ja.

Men har du forhold, kanskje, eller?

Nei, det er ikke noe sånt.

Du kan ikke høre hvordan det høres ut,
egentlig.

Nei, men synes du han høres annerledes
ut, eller?

Egentlig ikke.

Kanskje litt lysere.

Ja.

Få høre på deg, da.

Ja, altså, hvis du... Ja, hva skal jeg
synge, da?

Nei.

Hva som helst.

Du kan jo synge det du sang i dusjen,
for eksempel.

Ja.

Fint. Men når du sang nå, så lurer jeg
på, for det kan kanskje høres ut som du

har en sånn tungeblokkering.

Altså, du vet at tunga er jo en muskel.

Og hvis denne muskelen av en eller annen
grunn blir veldig sånn hard og anspent,

så blir den liggende som en sånn klump i
munnhulen og lager en blokkering.

Og det kan jo ofte forandre lydene
stemmen.

Så, skal vi se.

Hvis du prøver å strekke ut tunga di nå,
er det så langt du klarer å strekke den

ut, eller?

Jeg kan det.

Ja, nå skal jeg prøve å strekke på
tunga, så skal jeg se om muskleren gir

Ok?

Er det vondt?

Ja, det er jo ikke behagelig, men jeg
merker jo at den gir etter nå.

Så hvis du klarer å fjerne det som
sperrer og skaper motstand, så vil du

avslappet, og da vil du også klare å
bruke og kontrollere stemmen bedre.

Men hva kommer da?

Anspentunge? Det kan jo være ganske mye
det da.

Men det sitter jo antageligvis her da.

Og her.

Og kanskje her.

Jeg skal ikke mase om det med stress,
men det skjer jo ting i livene våre hele

tiden som vi må få lov til på en eller
annen måte.

Og det trenger jo ikke å være så store
og omveltende ting heller for at det

likevel skal oppleves utfordrende.

Har du hørt om eller lest noe av Hannah
Arendt?

Nei. Nei?

Altså hun var jo en filosof.

Jeg har ikke hatt ferd med å lete en
bok, skjønner du, som jeg fikk av henne.

Hun skrev mye om frihet, om hva frihet
er og hvordan man skal oppnå frihet.

Hun stiller det mellom det sosiale
rommet og det offentlige rommet. Og i

sosiale rommet er man opptatt av
identitet og gruppetilhørighet, og vi er

opptatt av å passe inn og få bekreftelse
på det.

Men Arendt, hun mener jo at mennesker er
så mye mer enn det.

Det ikke kan reduseres til det som er
akseptabelt for en liten gruppe.

Så hun var jo veldig opptatt av at vi
alle er unike individer, og at vi

å inngå i et større fellesskap, hvor det
er plass for ulikhet og uenighet, og

hvor vi da er et subjektivt tenkende
menneske. Og det er jo dette som er det

offentlige rommet.

Så der hvor det sosiale rommet ofte er
groben for det totalitære, altså for

fascismen, så gir det offentlige rommet
en mulighet for det enkelte individets

frigjøring.

Ja, det er jo mine ord da, og kort
selvfølgelig, men ja.

Er Gud en del av det sosiale eller
offentlige rommet?

Gud? Jeg vet ikke.

Jeg tror ikke på Gud.

Men begge deler kanskje.

Men hva har du med stemmen?

Hva tenker du?

Jeg bare... Det var liksom akkurat som
om det var noe med deg da du kom inn her

og... Nei, beklager.

Ta med deg boka. Jeg har jo leten.

Skal vi prøve igjen? Er du klar?

Ja. Bytt betonga.

Flott.

Hvorfor løy du egentlig om den sangen du
sang til sangpedagogen?

Nei, du prøver å synge den der.

Fortell deg om det byrskapet.

Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg kommer ikke
på den akkurat da. Kommer ikke på den?

synger den jo hver dag i dusjen. Hei,
unnskyld. Vi trenger litt hjelp av et

større karver til å bære det kjøleskapet
borti.

Kunne dere hjelpe oss?

Ja, det går vel til det.

Ja, men det er flott.

Bra jobba,

gutta.

Jeg glimler enda.

Jeg skal bare sette den på inntil her,
så tar mannen min og ordner det når han

kommer hjem.

Frakt forhåpentlig at dere dukker opp.

Herlig.

Vi stekker takken.

Nei, det er bare å gjøre hånda
glimrende.

Skjønner du på hånda der?

Ja, jeg tror jeg klemte den.

Vegard?

Det er en slags portal over der. Ja, jeg
tenkte på sånn pergola eller noe sånt.

Ja, det er det.

Kan man det i samme farge som huset nå?
Eller?

Bygge ut platingen litt da.

Kunne jo hatt et sånt grønnsakskaster og
sånt borte der kanskje da.

Kan dere være tålige?

De gutta har det så godt.

Har litt med å ha litt sånn tomater og
sånt.

Bort i kroken der.

Jeg tror det hadde vært morsomt for dem
å følge ut over sammenhengen.

Jeg har sikkert ikke tenkt på hagen nå,
ja.

Hva da? Hva er det?

Nei, jeg bare... Det hadde vært jeg som
hadde hatt sex med henne om det.

Hva hadde du tenkt da?

Ja, du har jo hatt det, du.

Nei, det har jeg ikke.

Nei, det har du ikke.

Hæ? Rett etter at vi ble sammen, lå jo
du med han der eksversen din.

Det var jo bare for å være sikker. Det
betyr jo ingenting.

Du reagerte jo på det du da. Det var jo
kjempekrustert.

Ja, men det var jo bare fordi jeg syntes
det var så kornet at jeg måtte ta seks

med han, for å finne ut om det ville
være sammen med meg.

Jeg skjønte litt ikke hvordan det skulle
kunne gjøre deg sikker på hverken en

del eller andre.

Hvis det hadde vært spesielt godt eller
noe den gangen da, hadde du valgt han,

eller?

Eller hvordan tenkte du?

Du kan ikke velge partene på grunn av
hvordan det føles å ligge med folk.

Det varierer jo.

Da hadde jo forholdene skiftet fra uke
til uke.

Før vi var sammen da, så hadde vi jo
strekk med mange forskjeller.

Og det betydde jo ingenting. Det var
strekk som ikke betydde noe.

Det hadde du sagt da.

Det var bare strekk, ikke det?

Og nå betyr det plutselig alt.

Jeg skjønner ikke, hvordan kan det være
sånn?

At det plutselig er det eneste som
betyr?

Fordi det der er så lenge siden, og alt
er jo annerledes nå.

Ja, jeg skjønner det, men jeg bare lurer
på hvorfor er det helt umulig å ha den

holdningen nå?

Hva er det som har forandret seg? Er det
moralen som har forandret seg?

Kan du ikke svare?

Jeg må bare tenke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Men det handler i hvert fall ikke om
moral.

Det handler jo om at vi vil gifte oss
med hverandre.

Det handler ikke bare om at vi skal
tvilseksualiteten. Nei, det handler om

er kjærester.

Ja, selvfølgelig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sier så mye.

Jeg sier så mye alt.

Der sitter du.

Er ikke det der vondt? Det er vondt, vet
du.

Hva var det der for noe?

Drømmefanger.

Tykken av Louise.

Hun var på ferie, og så tok hun med seg
drømmefanger i hjemtallet.

Synes du den er stygg?

Jeg liker den, nei. Hvem er Louise, da?

Det er hun som begynte før jul.

Hun hadde vært mye syk da hun ble syk og
ble knyttet med en gang.

Veldig koselig jente.

Jeg har fortalt om henne.

Det er hun som ligner litt på Marit
Bjørgen.

Hun som har en kjæreste som har fått et
høyt korrigering.

Ja.

Det var rart å se seg til i speilet som
var det å ikke kjenne seg.

Det handler vel om noe annet enn det man
ser i speil, tror du ikke det?

Det sitter vel ikke i veiten eller i
ansiktet.

Det sitter vel inni en.

Eller i blikket, kanskje.

Så gjør man det man må for at det som
finnes på innsiden skal gjenspeiles på

utsiden.

Det er ikke verdt for langt.

Det handler vel dypest om å komme til et
sted hvor man føler seg fri.

Det er derfor du drar i tunga di også.

For å bli fri.

Fri fra hva?

Fri fra, fri til.

Jeg vet ikke. Jeg klarer jo ikke å høre
noe annerledes i stemmen din, men det er

jo åpenbart noe som ikke stemmer for
deg. Ja, ja.

Ta sånn, sing litt da.

Fortell det gamle, du gav det beste som
jeg vet. Ja.

Fortell det gamle, du skapte det beste
som jeg vet. Om Jesus kraft og lov, om

hans kjærlighet.

Ja.

Hører til deg.

Greit ut, ja.

Men er det noe annet som plager deg? Nå
kom jeg på den.

Men det gjorde ikke det når vi var hos
håndpedagogen.

Og så heller ikke at vi var noe
kristenkor.

Synes du det var fornøyd?

Nei, folk har så mye fordommer, så det
var kanskje litt feikt. Det føltes ikke

bra.

Det er ikke alltid så lett det der.

Jeg skjønner deg.

Ikke tenk at det er feikt, da.

Hvor er du med hånda?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å
ta tak i seg på flaska.

Er den for stubet, eller er den det?

Jeg håper jo ikke det. Jeg har så mye
jeg skal gjøre.

Jeg skal sy, jeg skal spille.

Jeg har ikke sjans i havet at jeg klarer
å spille kornetten sånn her.

Hvis ikke den blir bedre til i morgen,
så får vi jo gå til lege med den da.

Ja, den må bli bedre.

Han klarer ikke å skjønne hvorfor man
ikke skal spørre folk om hva de kjenner.

Hva sa han da?

Nei, han klarer ikke å skjønne hvorfor
folk blir så dødt på det.

Men jeg tror egentlig at denne episoden
var ikke mest ubehagelig for han.

Han trodde at vi tjente mye bedre.

Så visste det seg at de fleste foreldre
i klassen tjener mye mer.

Så han ble nok litt raskere.

Jeg kommer ikke til å gjøre det der, jeg
lover.

Men seksualiteten din er sånn... Det er
ikke at jeg tror ikke du kan kontrollere

den. Hvis det er sånn, så kan det jo
like gjerne skje med deg, da. Nei.

Jeg har ikke lyst til å ha den vekk som
andre enn deg, jeg. Det er det som er

forskjellen. Jeg har ikke det.

Men du har det, eller?

Nei, det har jeg ikke.

Nei.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet
sikkert noe til at jeg lover ikke å

det.

Du får ikke ly. Den kommer bare over
deg, da.

Helt uten forvarsel. Det er ikke noe man
bestemmer av.

Jeg kan plutselig føle lyst til masse.

Men selv om jeg føler lyst, så kan jeg
jo styre lysten.

Det er jo et valg jeg tar om jeg vil
følge den lysten eller ikke.

Men hvis det er slik at jeg ikke vil at
jeg skal føle lyst til den, så vet jeg

ikke om jeg kan love.

Hvis det er slik at jeg vil eie både
kroppen min og tankene mine.

Jeg vil jo at du skal ha det bra.

Men jeg har det bra når du har det bra.
Jeg vet det.

Det er ikke bra.

Det verste er at

det er

en del av meg som

rundelig på det.

Jeg har jo tenkt det.

Jeg kan gå til innom det.

Jeg har tenkt at jeg skulle ha lyst til
å gjøre noe sånt som det her.

Men når du gjorde det så jeg var så
jævlig jeg var så

jævlig vondt å være den der andre
parten.

Jeg var ikke forberedt på at det skulle
gjøre så vondt.

Kanskje det er det jeg er.

Nå vil sikkert ikke du gjøre det.

Nei.

Nei, jeg har ikke det i det hele tatt.

Det er så fælt for i prinsippet.

Og det her er helt sant.

I prinsippet så vil jo jeg både, jo jeg
skal ha den friheten, men hvis den

friheten gjør så vondt, da orker jeg det
da.

Det var snill, men det var ikke riktig.

Unnskyld, men det var ikke riktig.

Vil du at jeg skal bare legge meg etter
henne?

Ja, kanskje det.

Du vet jo, hun blir liggende og stikker
litt til med seg gammelt.

Jeg drømmer så... Jeg drømmer litt som
du behagelig drømmer om meg.

Hva er det du drømmer, da?

Jeg drømmer egentlig at jeg... Flasser
du på ryggen?

Hæ? Ja.

Du har veldig tør hud. Har du det andre
stedet også?

Nei.

Se her.

Det er veldig guffent, da.

Kanskje noe sånn flori, har de sagt det.
Hæ?

Ja, du burde sjekke det.

Hei.

Er det noe som har endt?

Nei, nei.

Nei, hvordan går det med hånda di?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å
knippe hjernskjorta.

Hva er det du kommer med?

Det er ikke bruket, jeg bare... Kan ikke
du ta med Claus til legen

etter middag?

Så kan du få spurt om det med huden
oppe.

Gammel skjorta min, ja.

Ja.

Han er på jobben, ja.

Så får du ungdom på skolen, ikke sant?

Men du, hvordan går det med deg?

Jeg er forvirret.

Jeg tror jeg må snakke med noen, ja.

Hvorfor snakker du med meg?

Jeg tenker jeg skal snakke med noen
andre enn deg.

Jeg har også alt som er til å handle
etter jobb i dag.

Ja.

Ok. Tror du du sier alt til henne da?

Ja.

Liker du ikke det, eller?

Nei, det handler ikke om meg. Det
handler om meg, ja.

Hvor skal du møte henne? Skal du spise
sammen?

Nei, vi skal bare ta en kaffe. Hun er
nede på stokklet ved jobben hennes.

Jeg ringer deg tidligere hvis det blir
klart vi spiser.

Ok.

Ha det.

Du.

Var det godt humør den dagen?

Hva da?

Ja, jeg går for å lure på det.

Det pleier alltid å være sånn rett og
fremme i ringen når det er godt humør.

er veldig tiltrekkelig.

Det er ikke som det er tilgjengelig for
hva som helst eller hvem som helst.

Mamma. Jeg prøver ikke alltid å byte
frem, men...

Nei, det er vi som har gjort det, mannen
min og jeg. Hvis det er noen som gjør

det, så er det en potensial.

Blant annet.

Er det sånn?

Skal jeg komme opp, eller?

Jeg tror kanskje det er...

Jeg ble helt sikker.

Er du ferdig å jobbe der borte?

Har du ringt ham?

Akkurat på Biltema ville jeg heller
ringe til deg.

Hjelper han deg?

Du må sitte litt der.

Det er så mye rare folk.

Var det akkurat hos noen som hadde
tapasert i en hele pipa?

Jeg kan ikke forstå hva det er som
skjer.

Neida, men jeg ble liksom så lei meg av
det. Jeg ble helt satt ut.

Jeg har jo gått og tenkt i hele dagen.

På det som jeg har fortelt deg, vet du.

Med kona mi, og vi pratet om det hele
godt, vet du.

Jeg har nesten ikke sovet i hele dagen,
vet du. Nei, jeg tenkte kanskje det var

noe sånt.

Det var ikke så greit likevel.

Kanskje jeg ikke skulle ha fortalt det.

Det hadde jo føltes helt feil for meg.

Det hadde jo føltes som om jeg hadde
vært i utråd.

Men hva mener du? Tenker jeg helt feil,
eller?

Nei, jeg vet ikke.

Du vet liksom så godt hva du tenker og
føler, ja.

Jeg kan ikke helt skjønne at du kunne
tro at det kunne være så enkelt.

Det var jo overkant naivt, kanskje.

Har du prøvd å gjøre noe som egentlig er
umulig?

Ja, men jeg har ikke prøvd å gjøre noen
ting.

Jeg er så redd for at jeg skal rakne.

Nei, det er jo... Eller, ja.

Før som det rakner her også, hvis det er
noe drøst.

Har du drømt om at du er dame igjen?

Jeg drømmer jo ikke at jeg er dame. Jeg
drømmer at folk ser på meg som om jeg er

dame. Men du har drømt den igjen? Ja,
eller nei. Jo, det var med Bobby.

Bobby var der, kom etter hvert. Vi satt
på en fest i sofaen der, og jeg...

Jo, du var der. Vi satt, vi gutta. Vi
dro og tullet

som vi pleier. Så kommer Bobby inn, og
så er han sammen med noen andre, men så

får han øye på meg. Da kommer han over,
og så...

Se henne på en måte som er skikkelig
ordentlig glad for å se meg.

Og jeg kjenner at jeg reiste meg opp og
gi henne en klem, og da er dere litt

sånn, oi, dere blir overrasket over at
jeg kjente henne.

Så rakk jeg henne med hånda, tok henne,
og så gikk vi ut til noe som var sånn

grønt.

Rist.

Når vi går hånd i hånd, blir jeg lengre.

Dette høres jo helt tullet ut.

Han la hånden sin på ryggen min, og da
ble jeg skjøvet foran ham.

Det er noe jeg kjenner i kroppen min.

Det finnes en mulighet for at... Nei,
men så våkner jeg igjen, og da igjen,

så da... Det er ubehagelig.

Det er egentlig veldig fint å si at du
drømmer.

Det er jo egentlig bare en fin ting, at
du har drømt.

Du er så åpen, da.

Hva tenker du om meg?

Hvordan ser du på meg?

Hvordan jeg ser på deg?

Det var en veldig hyggelig kamp.

Ja, morsom.

Du er jo en veldig god arbeidsleder. Du
er jo veldig tydelig og avslagsfull.

Det er jo kvitten, da. Det er kanskje
noe med det.

Snakker jeg mye om deg?

Nei, nei.

Nei, aldri egentlig.

Jeg tror ikke jeg hadde sett på det
annerledes heller, hvis jeg ikke hadde

at det var det.

Men det gjør kanskje noe med deg
likevel. Ja.

Men hva sier hun da?

Nei, hun er bare lei seg.

Jeg skjønner jo det. Jeg har jo såret
henne på en måte.

Så hun skal treffe en venninne i dag og
snakke med henne.

Jeg vet ikke, jeg føler seg helt... Jeg
skjønner at hun trenger å gjøre det, men

det føles likevel som et svik.

Du har snakket med henne?

Ja, men jeg vet jo ikke hvordan hun
kommer til å gjenfortelle meg.

Jeg vet ikke hva slags lyse jeg kommer i
da.

Hun kan jo si.

Nei, men nå er du litt ute av
sikkerheten din. For du må jo stole på

din snakker pent om deg, sånn som du
snakker om henne.

Det er jo ikke så rart hvis hun har noen
behov for å lufte ut akkurat den her.

At hun har lyst på et annet perspektiv,
kanskje.

Ja, hvordan er hun da?

Hun skal snakke med deg.

Eller konaen min sier at...

Verden formes av det man snakker med. Da
gjelder det å finne noen som hjelper

deg å gjøre verden større, ikke mindre.

Ja.

Nei, hun er vel... Hanne heter jeg som
har snakket med.

Hun er vel... Nei, jeg vet ikke.

Jeg er vel heller verden mindre,
kanskje.

Takk for at du så på!

Som var på skolen i dag, da?

Nei, det var... Alice hadde mensen.

Så... Det var skikkelig mensen -smerter.

De skal snakke mer om det på YouTube
-kanalen sin.

Ja.

De snakker jo med deg om det.

Ja, det har jeg vel ikke forhørt.

Fordi det er helt mye bedre respons på
ting du lurer på.

Akkurat når det kommer til mensen.

Det er ikke... Jeg spurte hva slags
smerte det var.

Hun sa at det var kalme, og at det
kjente ut som om hun hadde spilt metall.

Og at det var en slags krampe som gikk
ned i beina.

Hva skjer da? Var det sånn livet ut?

Ja. Ok, det synes jeg er litt
urettferdig.

Ja, det var vel ikke livet ut da, men
det gir seg etterhvert.

Mamma har jo vent.

Ja. Men om et par år så kommer hun kun i
overgangsalderen.

Og da er det slutt med det.

Hva sa du da? Hva sa du til meg?

Jeg sa det du pleier å si til meg når
jeg tenker på døden.

En dag skal vi dø, alle andre dager skal
vi ikke dø.

Sa du det?

Nei, jeg sa at du burde tenke sånn.

Noen dager har du vente på den.

Alle andre dager har vi ikke ventet.

Klarer du å spørre litt?

Ja.

Nå setter jeg på en støttemandasje.

Og så kan du gå og kjøpe en støtteskive
på apoteket. Og så er det kanskje ikke

så dumt å ta litt smertespillene imens.

Tenker du på en e -buks der?

E -buks? Nei, jeg tenkte mer på
Voltaireen. Pleier du å ta e -buks?

Nei, jeg pleier ikke å ta noe annet.

Nei, jeg er glad for at du kan ta det.
Du ser det veldig bra.

Åja. Det er for mensen smerter da?

Ja.

Er det noe man kan gjøre hvis du har
veldig sterke mensen smerter? Har hun

venninnen? Ja.

Veldig, faktisk.

Ja.

Hvis det er veldig sterke smerter, så
bør hun jo oppsøke lege. Men menns

er jo forbundet med fruktbarheten. I
noen kulturer så forholder man seg til

dette som noe heller. Man mener at
fruktbarheten er med på å gjøre oss

til gudinner.

Og da er jo menn... Perioden av smerten
er en slags feiring av dette.

Smerten er noe som du liksom skal holde
ut når du tapper, og så vil det styrke

deg som gudinne.

Det er noe i det som er veldig sterkt og
lysbygende. Kan du ikke si det til

venninnen din da?

Det der skal mamma ha hørt.

Og er hun ikke enig i det?

Nei, hun hadde vel ikke holdt med i det
gudinnepratet.

Jeg er kristen. Ja,

men hun hadde vel vett om at hun...

Jeg synes at mensen er sliten, at hun
ikke føler seg som en gudinne akkurat

Nei, men jeg forholder meg ikke til det
gudinnebegrepet. Jeg skjønner hvorfor

man tyr til sånne ord, for det å føde
barn er noe helt spesielt.

Det å oppleve at kroppen blir arena for
et sånt drama som en barnefødsel er, det

er ubeskrivelig.

Kroppen blir en slags slagmark.

Ja, man setter grenser, men man vil på
en måte erobres også.

Det gir en helt spesiell følelse av å
være i natur.

Og det å ha sex når du er høyere av id,
det er veldig spesielt. Det at kroppen

din kan romme tre personer.

Det er noe som mennene gir løft om.

Så jeg må si at andre liker det.

Ja, du har barn.

Ja, ja. Jeg har en datter som er
landoppmåler, og så har jeg en sønn som

på å skal bli komiker. Han finnes jo
ikke morsom, men jeg har hørt at det

trenger man ikke å være for å jobbe som
komiker.

Men datteren min, hun er morsom.

Hun har gitt meg de bildene som er bak
der.

Ser dere hva det er?

Det er en grønn stær og en grå stær.

Og hvis man ikke kan se det, så kanskje
man har det.

Ja, ja, jeg skriver ut en reset på
Voltaireen til deg, og så en reklamisjon

røntgen.

Hvorfor snakker du?

Spør om ryggen?

Nei, det var jo... Er det noe med ryggen
din? Ja, bare hvis det var tid, så...

Ja, men det er tid.

Ja, nei, jeg har fått en litt lei som...
Bare bytt plass, fyrre.

Litt som hudforandring.

Åh, hudforandring.

Skal vi se.

Nå bare løfter ikke opp her, ja.

Å nei da, du flasser.

Du følger det tynne laget av overhud, og
under er det bare sunn og frisk hud.

Ikke noe sårt og rødt. Ikke noe tegn på
eksem, eller psoriasis. Nei da.

Det er ikke litt rart det der igjen,
det. Jeg har ikke hørt noe sol, jeg har

ikke hørt noe solbrent.

Det er mye som er rart. Du, bare bruk
litt fuktighetskrem, også høy solfaktor.

Hvis du skal jobbe ute også, så vil jeg
vente litt med å skaffe meg en

tatuering, hvis du tenker på det.

Ja, det skal jeg ikke gjøre, så det er
greit. Det vil jeg ha.

Gjør du det?

Jeg synes det er en utgift.

Hvorfor det?

Nei, altså folk må jo gjøre som de vil,
men jeg synes kroppen og huden er fine

nok som den er, og folk skaffer seg jo
tatueringer, fordi de tror at de er med

på å gjøre en spesielle, men uansett
hvor spesiell den tatueringen er, så

den over noe som virkelig er i vikt,
nemlig alle...

flekkene og uregelmessighetene som huden
vår har, og som ingen andre har maket

til. Nei, så jeg er skeptisk.

På skolen har vi en lærer som har
tatovert sånn Aroma Family over halven.

Jeg synes det høres ut som alvorlige
fantomsmerter, forkledt som empati. Jeg

levende forestille meg at hun våkner opp
en morgen og føler at hun har tatovert

et kjelertak rundt halven. Og så kommer
hun til meg, og så vil hun at jeg skal

fjerne familien hennes med laser.

Kan jeg fortelle dere om en...

Hvor sent jeg var den gang.

Eller to. De var par.

De

hadde

trufft hverandre på arkitektstudiet, og
da studietiden var over, så kjøpte de

seg en leilighet og flyttet sammen.

Jeg opplevde dem absolutt som et solidt
par.

Det er det samme som alt.

De kledde seg relativt likt, og smakket
likt.

Vi hadde flere samtaler om politikk, og
da pratet de ofte om at de ønsket seg et

samfunn med høyere skatter og mer
rettferdig fordeling, samtidig som de

seg tryggere på høyre siden.

Selv om de hadde vært sammen noen år,
var de like forelsket, og ble egentlig

ikke lei av hverandres selskap.

Og som alle par likte de ulike ting ved
hverandres kropper.

Den ene hadde en spesielt vakker linje
over skuldrene, som kjæresten satte stor

pris på, og ble like opplyst av hver
gang han så på noe.

Det var spesielt en føflekk på det ene
skulderbladet, som han kunne bli helt

shaky av å ta på.

Så den ene bursdagen gir en arkitekt til
en kjæreste som har alt.

Det kan det være som alt.

Men denne arkitekten hadde bestemt seg
for å gi noe personlig, en handling, som

skulle uttrykke hvor uendelig høyt han
elsket kjæresten sin.

Og siden han visste at det kjæresten
satte mest pris på var skuldepartiet

gikk han like godt hen og tatoverte seg
der.

Tre ord som han visste at kjæresten
satte høyere enn noe annet.

Begeisteringen var ikke så umiddelbar
som han hadde håpet.

Øreslagsbarnet ble først bare beklemt og
skrøtt.

Slik du kan bli når du får en gave som
du kanskje egentlig ikke ville ha.

Han prøvde å smile, selv om han innerst
inne følte at kjæresten hadde ødelagt

det aller fineste av kroppen sin.

Det føltes som et stryk.

Dersuten syntes han fonten var feil. Det
var det første han hadde merket til.

Og siden han ikke kunne si noe av det
andre han følte, Endte han nok med å si

det at han syntes det var rart å velge
en Le Corbusier -font for en Frank Lloyd

Wright -tatovering?

Han hørte det i det han sa det, hvor
drepende det var.

Visste med seg selv at det verste noen
kan si til en nytatovert arkitekt er at

han har valgt feil font.

Den nytatoverte gråt, angret.

Innrømmet at han hadde blitt satt ut av
den aggressive innredningen i

tatoveringslokalet, og at tatoverene
hadde vært mye penere enn han hadde

med.

Men uansett hva grunnen var, var det for
sent å agre.

Det var ugjenkallelig.

Som en ulykke.

Denne Frank Lloyd Wright, egentlig.

En kjent amerikansk arkitekt.

Kommer du til å få den fjernet, eller?

Var det slutt?

Nei.

Folk er ikke så overfladiske heller. Det
skal mer til.

De var jo veldig glad i hverandre.

Han som hadde fått tatoveringen i gave,
han lærte seg å sikre veldig pris på

den. Han fikk veldig ømhet for den.

Nei, det kom til meg for det var noe
helt annet.

Dessverre.

Er du fortsatt ute på Statoil? Ja, fikk
ikke gul lyst på meg, ja.

Hei.

Er du hjemme?

Er ikke du klet til Hanne?

Han er klet hjem?

Ja.

Hvor har du vært?

Jeg har bare vært og gått det hele
etterpå, egentlig.

Og ungene, da?

Ungene har vært hos naboen og ringt.

Hva er det du gjør med? Skriver du?

Ja, eller... Ja... Hvor har du gått,
tenker du?

Jeg var rundt omkring og var etterhvert
på rådhusbrygga og satt der litt.

Så kom det et brudepar som ville ha
bildet av meg.

Det betyr ikke å treffe en feir på
bryllupsdagen.

Ja.

Lover som legger meg da og da, eller?

Unnskyld, det var... Det var en takk.

Unnskyld.

Hvordan var det å treffe han da?

Det var oppklarende.

Hva faen var det?

For henne er det skilsmissegrunn. Hvis
Knut hadde kommet hjem og fortalt noe

sånt, så hadde hun kaktet han ut på
flekken og virkelig sett han igjen. Men

er jo han det.

Sånn tenker ikke du, eller?

Mye.

Men det var fint å snakke med noen
andre.

Jeg var så anspilt.

Det satt seg i hele kroppen, og først
når jeg begynte å snakke om det, så

begynte jeg bare å grine, men etter
hvert så merket jeg bare hvordan det var

videre høyt, at det bare, alt liksom var
løpna i kroppen, og det var, etter

slutt så satt vi egentlig der bare alle
tre og lo høyt, og det føltes egentlig

veldig bra.

Lo høyt.

Og da alle tre, hvem var det?

Hanne hadde med seg en venn, Bjørn.

Men fortalte du alt dette til han?

Ja, han var der.

Han syntes jeg var en psykolog, så han
hadde jo sin vinkling på det her.

Ok, hva sa han da?

Nei, jeg stilte meg spørsmålet til han.

Han sa at det var viktig for meg å
sortere tankene mine, og så var det

ta eierskap til narrativet.

Eierskap til narrativet? Ja, eller
fortellingen da.

Fortelling, det er ikke en fortelling.

Dette her da, det er noe som har skjedd
med oss. Dette her er livet vårt.

Har du en gref? Jobber du, eller?

Nei.

Bjørn, for at du kunne hjelpe å skrive,
alt jeg tenker og føler om deg.

Er det noe du ikke vil at jeg skal lese
av, eller er det noe du ikke vil jeg

skal lese av?

Hæ? Er det noe du vil at jeg skal lese
av, eller?

Les du.

Først og fremst det han gjør, ikke så
mye det han sier. Men det ble så dumt.

Hva er det du mener?

Hva mener du? Det jeg gjør, ikke det jeg
sier. Jeg snakker jo om det.

Ja, men akkurat nå bryr jeg meg ikke så
mye om det du sier. Det er jo det du

gjør. Det er jo handlingene dine jeg
bryr meg om.

Hvorfor gjør du så vondt?

Da du var utro, så var det en handling
som helt utelukket meg.

Jeg var liksom ikke i din verden.

ga kroppen din til en annen.

Hva skriver du?

Ga kroppen din til en annen? Ja.

Det skreves alt, egentlig.

Hele historien.

Alt du har fortalt meg, alt som skjedde
hjemme, han fyren der og alt etterpå.

Hele historien?

Dine ord?

Ja, selvfølgelig med mine ord.

Hva tenker du da?

Jeg

kjører

litt til din fortelling da.

Men her har det jo ikke skjedd. Er meg
over?

Er du?

Du?

Nei, vet du

hva?

Hvorfor har du stått opp så tidlig?

Kløt og klokka fem.

Oi.

Går det med hånda?

Bedre.

Jeg tok ned den drømmefangeren.

Hva?

Hvorfor det?

Liker du den ikke?

Nå må du ringe den, og så ser du hvordan
det blir på.

Hvordan ville du reagert hvis jeg
fortalte deg at jeg drømmer at jeg

David Bovey og at han ser på meg som en
kvinne?

Hva legger du i det, da?

Tolker du det dit henne?

Det er et underplikt.

Ønke i deg.

Jeg merker bare at du gjør noe.

Hvem ikke er bra?

Ja, kanskje det er det.

Å nei.

Jeg merker liksom at... Det skal bli
speilvente da. Du må ta opp. Ok. Ja.

Det skulle jo vært annerledes.

Føler ikke du også at av og til at det
bare er sånn at livet handler bare om å

begrense seg? At man bare snelper seg
sammen?

Det hører...

Litt utenom førsteårskrisen. Ja, kanskje
det er den der.

Jeg skal ikke masse mer.

Jo, jo, det må jeg bare snakke om det.

Ok, så han ser på deg som at du er en
kvinne.

Føler du selv at du er en kvinne?

Nei, nei.

Eller, hvordan føles det?

Hva skal den si?

Ja, men føler du at det er noe galt med
kroppen din? At det ikke er

overensstemmelse? Mellom hvordan kroppen
din ser ut og hvordan du føler deg?

Nei, jeg er jo greit fornøyd med
kroppen. Jeg er jo ikke det.

Og det er ikke sånn at du har en trang
til å ta på deg kvinnekler?

Nei, absolutt ikke.

Det handler ikke om det.

Det føles som om han stikker dypere enn
det. Jeg vet ikke, det er vanskelig å

forklare det.

Jeg tror det handler om at han...

at han ser på meg på en annen måte enn
noen har sett på meg før. Det føles så

sterkt at jeg bare sitter i kroppen når
jeg våkner. Blir ikke kvittet.

Sitter i hele dagen.

Hvordan da? Er det ubehagelig?

Først tenkte jeg at det var det, fordi
jeg hadde vært så uvant. Men jeg

synes egentlig at jeg er deilig.

Akkurat som jeg kan se ting på en annen
måte, bare fordi at noen andre har sett

på meg på en annen måte.

Burde du ikke si at det er en kollega på
jobben som har nydelig hatt

sex med en mann?

Og jeg tror at... Er det?

Nei, det er ikke... Jo, men ikke spør om
det.

Nei, men ikke spør. Nei, men... Ja, nei,
han sa at... Jeg vet ikke, han er ikke

homos, skjønner du?

Nei, han har ikke det.

Vi kan vel diskutere det, hvis han har
ligget med en mann.

Homo -seksualitet er ikke bare en
identitet, det er en aktivitet også.

Som han helt klart har deltatt i, hvis
han har hatt sex med en mann. Ja, du

mener det.

Ja, men nå var det jo... Dette handler
om meg.

Da han fortalte om det seksuelle møtet,
så sa han at det handlet om hvordan en

andre mann så på ham.

At han aldri hadde sett det på en blikk.

Det handler jo ikke om meg i det hele
tatt, men det var akkurat som jeg

akkurat det. Skjønner du?

Nei.

For det handler jo ikke om sex.

For din del.

Nei. Det gjør det ikke.

Det handler om forventninger at

man Jeg er vant til at folk forventer så
innmari mye av deg, og så prøver du å

leve opp til det, og så var det så
utrolig befriende at noen så på meg bare

de forventningene.

Hva tenker du på?

Jeg kjenner ikke helt, for du sier at
han ser på deg som om du var en dame.

Men jeg kjenner kanskje ikke helt hva
som er så befriende med det.

Jeg har aldri liksom følt det å bli
objektivisert eller definert av andre,

likte.

Nei, kanskje det er feil at det ikke
handler om at han så på meg som om jeg

en kvinne, men at det verken var at han
så på meg som kvinne eller mann, at han

bare så rett inn i meg.

Det var en sånn vennlig, åpent blikk
utenforball.

At han bare...

Ikke forventet noe ting av meg, bare
lopt meg å være akkurat som jeg vil.

Og nå det er det.

Jeg smer meg ut som Gud, den Bobby.

Det å møte andre med en innstilling om
at utgangspunktet er at

kjærligheten er strategien og målet.
Hvis man klarte å møte hverandre med den

innstillingen, så ville jo det utvidet
et verthandlingsrom.

Som bare ser på enhver situasjon som en
mulighet til å gjøre godt.

Det er han på radioen mitt som snakker
om at den eneste konkurransen som ga noe

mening var konkurransen med... Være
snillest?

Det er vanskelig å forestille seg, men
hvis man tenker etter, så vil det alltid

ende med en vinn -vinn -situasjon.

Jeg tenker at du trenger ikke å tenke på
det som et problem, at du drømmer som

du gjør.

Du kan jo tenke at det er litt fint.

Det er en måte for Gud å fortelle deg at
du kan romme alt.

Du kan hvile i det.

Hva er det du sier egentlig?

Jeg sier kostylen til deg.

Skikkelig stille.

Teksting av Nicolai Winther

Tanken på at vi har pratet om det med
andre, og så skriver vi om det med egne

ord. Jeg ble utrolig lei meg av det. Det
er merkelig, og det er veldig barnslig

kanskje, men jeg ble helt satt ut av
det. Det var liksom ikke mitt lenger.

Jeg skjønner hva du mener. Har du sånne
folk som er flinke til å formulere seg?

Uten de får kontroll på ting, får makt
over situasjonen, så blir jeg stående og

bare tenker at det har noe å gjøre med
at jeg er dyspektiker.

Ja, jeg er også dyspektiker.

Jeg har jo unge ord for det.

Nei, jeg vet ikke.

Kan jeg bare spørre deg om du ikke er
homo?

Jeg hadde spurt om det før, og kona min
hadde spurt om det, men... Altså, det er

ikke sikkert du tror på meg, men for meg
så... Jeg mener jo det at det går an å

strekke en mann uten å være homo.

Men hva mener du, jeg var lurer på hva
du tenker, om det var feil av meg på en

måte å gjøre det sånn moralsk? For det
er kristen, tenker du? Ja.

Jeg tenker jo at, jeg tror ikke Jesus
kom til jorden for å hegne

det er jo begrensning for kjærlighet,
tvert imot er det egentlig det, men jeg

vet ikke, jeg tenker jo at, det er jo
det jeg tenker da, det er jo det jeg er

veldig glad for at du har fortalt det
til meg.

Når du vet at du er kristen, at du har
såpass sinne?

Det er jo det som gjør at jeg føler meg
så trygg på deg.

Jeg tenker jo på den gangen du fortalte
at du var kristen.

Det var litt vanskelig for deg.

Jeg kan jo godt skjønne det.

Men det at du fant det motet som det
krevde å fortelle, det ble jeg utrolig

for.

Jeg tenker på det nå.

Jeg lurte på om jeg skulle fortelle
dette her, så jeg var jo litt i tvil.

Så tenkte jeg sånn, hallo, det å si at
man er kristen, det må jo være mye

vanskeligere enn å si at man ligger med
en mann, tenkte jeg.

Men det at du viste meg den tilliten den
gangen, det ble jeg så glad for.

Men hva synes du da? At det var galt av
meg?

Sånn, jeg gjør det.

Da er jeg litt usikker på hva jeg skal
si, tror jeg.

Du slår ut jo kona di.

Du kan ikke tenke at det er greit.

Nei, det er nok ikke det. Jeg synes ikke
det er greit heller.

Men jeg skulle egentlig ønske at den
ikke ble såret, du.

Ja.

Skulle jo egentlig det, ja.

Fylder du egentlig det jeg gjorde?

For det var et eller annet med deg da
det kom og falt til deg. Det var akkurat

sånn at du opplevde noe ordentlig fint.

Det var fint å være sensasjonelt, sa du.

Det var det ordet du brukte. Og når man
opplever noe som er så ordentlig fint,

da skal man jo være glad for det. Hvor
ofte skjer det?

Husk på det at selv om kona, det at du
føler at hun får mynt i alt sammen, bare

for å prate bort sånn, betyr ikke det at
du må gjøre det samme.

Det er du som opplever det.

Du husker følelsen av å bli pendert.

Du må holde på deg selv.

Og gjemme det hjertet, som Maria gjør.

Sett deg ut av klagen i byen, Fredra.

Kan jeg få bare si en ting først?

Mhm. For klagen driver og tværer på det
her, men hvis vi skal være helt sånn

fri.

å gi hverandre den friheten. Så det er
jo helt sånn uten begrensning, liksom.

Helt uten noe som forplikter oss, eller
binder oss.

Ja, men vi er jo kjærester, som du sa.

Ja. Det er jo... Vi følger kjærlighet
for hverandre.

Men det binder oss med det, enten vil
eller antipati.

Ja, men det er det ikke.

Kjærligheten føles liksom så kjørt, jeg
vet ikke, fryktig. Ja, da er det

vanskelig å stole på det der.

Men så tenker jeg at kjærligheten er et
valg da.

Hallo. Hei.

Wow.

Hvor stille du er. Jeg har det.

Sønnen min som har sittet. Ja, du har
imponert deg. Det ser veldig profft ut.

Ble det bare deg, eller?

Neida, kona mi og gutta min.

Hallo. Hei.

Hei. Hei.

Ja.

Er du klar?

Ja. Er du nervøs?

Ja, jeg er litt spent, kanskje.

Riktig.

Det sender en slags kostyme.

For jeg vet de tanker jeg tenker om
dere,

sier Herren.

Det er fredstanker,

og ikke tanker på

ulykke.

Jeg vil gi dere fremtid.

Teksting av Nicolai Winther

Undertekster av Ai -Media

Takk for at du så på.