Original subtitles

Hva gjør du her? Hvorfor er du ikke på rommet ditt?

Jeg øver på å svømme. Nei, dykke, mener jeg.

Ok, fortsett å dykke, Ja-in.

For det er et basseng utenfor. Kan vi gå og bade?

-Kom igjen, mamma. -Hvorfor vil du alltid bade?

Og ikke bruk disse hjemme. De vil gjøre ansiktet ditt stygt.

Ute, ikke her. Det er et ekte basseng der.

Kom, da! Kan du ikke skulke jobben i dag?

Opp med deg. Du må i barnehagen.

Bare ett dykk til. Kan du ikke dykke med meg, mamma?

-Gjør det, du. Mamma skal telle. -Tell til 30.

Greit. Én,

to,

tre,

fire,

fem,

seks,

sju…

Shin Ja-in. Man puster ikke mens man dykker.

Jeg gjorde ikke det. Jeg holdt pusten hele tiden. Fortsett å telle.

Åtte, ni…

Hva var det?

Ikke glem å ta medisinene dine. Mamma husker det kanskje ikke.

Mamma, kan jeg tegne på den tingen du bruker på jobb?

Hvorfor vil du tegne på den? Du har mange tegnebøker.

Du ser ikke på tegningene når jeg tegner i bøkene.

Selvfølgelig gjør jeg det.

Den er på senga. Hent den.

-Mamma! -Ja.

-Passordet virker ikke. -Ikke igjen…

Ja-in!

-Hva skal du gjøre med regnet? -Hva kan jeg gjøre? Jeg må ta meg fri.

-Regner det hos dere også? -Ja, det øser ned.

-Sjekk fryseren. -Bestemor!

-Pass deg. -Jeg la igjen litt oksekjøtt der.

Du kan lage suppe med kjøtt og miyeok.

Visst ikke at det lå her.

-Miyeokguk høres godt ut. -Tilsett litt vann i woken.

Dere spiser jo bare søppelmat. Lag litt sunn mat til dere.

Det går kanskje bra nå, men du vil føle det når du blir eldre.

Ja da, mamma, jeg skjønner. Jeg lager frokost nå.

Jeg kommer med banchan og ting til suppe neste uke.

Og ikke hopp over måltider. Du spiser så dårlig. Jeg burde flytte inn…

Greit, mamma. Det er noen andre som ringer. Vi snakkes.

Ja vel. Vent. An-na…

Shin Ja-in. Lot du krana på badet stå på?

Jeg har ikke vært der. Hvordan det?

-Nei, ingenting. -Se på tegningen min.

Hva er det?

Meg og mamma.

Ja-in.

Hvis du skal tegne mamma, kan du ikke gjøre meg pen?

Hvordan da?

Du kan bruke rødt og grønt også. Bare svart blir…

Å, så kaldt.

-Det har blitt et ekte basseng her! -Dette er hovedkontoret…

-Vær stille. -Basseng!

Grunnet rekordstor nedbør

har flomvannet nådd andre etasje i bygningene 101 til 107

og tredje etasje i bygningene 108 til 110.

-Rammede beboere… -Vi kan bade!

Ja, bare vent litt.

-Hvorfor ikke? -Evakuer til de øvre etasjene.

-Du sa du skulle leke med… -Vær stille!

Heisene er ute av drift og kan ikke brukes til å evakuere.

-Men du sa vi skulle bade! -Nå får du gjøre som du blir fortalt!

-Grunnet rekordstor nedbør… -Jeg sa du ikke skulle bruke disse inne!

Stå her, ellers tar jeg dem fra deg!

…og tredje etasje i bygningene 108 til 110.

Rammede beboere…

Hallo?

Dr. Gu An-na fra Følelsesmotor-utviklerteam 3?

Son Hee-jo, sikkerhetsteam 1.

-Er det oversvømt hos dere? -Ja.

Jeg er straks ved leiligheten for å evakuere deg.

-Meg? -Tredje etasje blir snart oversvømt.

Kom deg opp i bygningen. Ikke ta med deg noe. Vær rolig.

Ta med Ja-in opp trappene. Jeg finn…

Hallo?

SHIN JA-IN (JULI, UKE 2)

Ja-in!

Ja-in! Vi må dra nå. Kom!

Ja-in, kom igjen. Vi må komme oss ut.

Jeg er lei for det. Jeg var bare stressa. Mamma er ikke sint.

Vil du sitte på ryggen?

Skynd deg, kjære!

Ikke gråt. Vi må skynde oss.

-Hei. -Hei.

Unnskyld, kan vi komme forbi?

Du kan ikke bære alt det og passe på barna!

Kom igjen.

Unnskyld meg.

Unnskyld meg.

-Unnskyld meg. Hvorfor står vi stille? -Unnskyld?

Jeg vet ikke. Det er noe som sperrer veien.

Jeg hørte noe kollapse.

-Unnskyld, kan jeg komme forbi? -Herre, vis oss nåde. Fri oss fra…

Fort!

Vær forsiktig så du ikke snubler.

SEOUL, NÅTID

Er du redd?

Jeg trodde det bare var vann, men det er ikke vann jeg kan bade i.

Skal vi synge litt mens vi går opp?

Vi skulle jo uansett leke sammen i dag.

-Hele dagen. -"Uansett"?

Hva betyr "uansett"?

-"Uansett" betyr… -Se, mamma!

-Hjelp! -Hjelp oss!

Hjelp!

Langs Melkeveien på den blå himmelen

Kommer en liten hvit båt drivende

Med ett eneste laurbærtre

Der sitter en liten hare

Ingen mast på båten

Ingen åre til å ro

Allikevel seiler den videre

Hva?

Ja-in.

Vent på meg her.

Hvor skal du?

Jeg skal ingen steder. Bare ta en rask titt.

Vi er fra 407. Kan vi låne doen deres?

-Barna mine må på do! -Er det noen hjemme?

-Vi trenger vann til morsmelkerstatningen! -Gjør plass, er dere greie.

Kom inn om dere trenger vann eller å bruke toalettet.

-Takk. -Bare kom inn. Sakte.

-Dr. Gu An-na! -Denne veien.

-Dr. Gu An-na! -Her!

Her borte!

Kom igjen.

Ja-in?

Unnskyld meg.

Ja-in.

Unnskyld meg.

Beklager. Shin Ja-in!

An-na, går det bra?

-Ja-in! -Gi meg gutten!

Han puster ikke.

Ja-in.

Mamma!

Du må ha vært veldig redd. Det går bra.

Tusen takk.

Jeg er Son Hee-jo. Vi snakket tidligere. Jeg må bare filme dette.

Den 7. juli, kl. 07.55.

Bekrefter at seniorforsker Gu og Shin Ja-in er i live.

Vi evakuerer nå. Sånn. Kom, så kommer vi oss ut.

Kom.

-Mamma! -Jeg skal bære ham.

-Hva med trappene? -Det går bra.

Hopp opp på ryggen min.

Går det bra? Er du ferdig med å gråte?

Jeg trodde du hadde gått fra meg, så jeg gikk inn i den leiligheten.

Hvor skulle jeg dratt uten deg?

Så kom det inn masse vann,

og jeg ble redd, for jeg tenkte på det som skjedde for lenge siden.

Mamma, du vet.

Da bilen vår falt i vannet, og pappa…

Ja-in. Skal vi synge slik vi gjorde tidligere?

Nei. Jeg er ikke i humør til å synge.

Greit. Hvil deg litt, du.

Vi skal opp til taket. Firmaet har sendt et helikopter.

-Har dere flydd helikopter før? -Vannet er salt.

Ikke vanlig nedbør.

En asteroide traff Antarktis for tre timer siden.

Smeltet is strømmer nordover sammen med sjøvann.

Halve Japan ligger under vann,

og her er snart en 30-etasjes bygning dekket.

Et asteroidenedslag? Noen må da ha forutsett det?

Ja, men de kunne ikke gjøre noe, så de holdt kjeft.

Menneskeheten slik vi kjenner den, ender i dag.

Vent! Vent litt.

Kommer alle menneskene til å dø?

Du trodde arbeidsplassen din var en utviklingslab for KI, ikke sant? Nei.

Du skal skape den nye menneskeheten.

Hva? Hvordan kan jeg…

Kun to mennesker i hele verden har jobbet på Følelsesmotoren til KI.

Førstevalget vårt forsvant i morges.

Sjefen din. Forskerdirektør Im Hyeon-mo. Hun og barnet ble skylt vekk av vannet.

Vi har konkludert med at hun er død. Du er andrevalget.

Du blir tildelt oppdraget på vei til tilfluktsrommet.

Et øyeblikk. Vent…

Gå mens du snakker.

Jeg vet egentlig ikke mye.

Følelsesmotoren vi laget, var kun til testing.

-Uten direktøren kan jeg ikke… -Skal jeg avlyse helikopteret?

De andre forskerteamene er ferdige.

Menneskelignende, intelligente, kan reprodusere.

Vi mangler bare Følelsesmotoren. Forstår du? Resten er opp til deg.

-Mamma. -Ja?

Jeg må bæsje.

Vent litt.

Har du bæsjet i buksa?

Nei, men jeg klarer ikke å holde meg så mye lenger.

Dette var ikke planen.

Klarer han å holde seg? Tiden er knapp.

Mamma har ikke med ekstra bukser til deg. Skjønner du? Du må bare holde deg.

Manglet du ikke bukser?

Ja-in, hold ut litt til.

Ja-in.

Ikke ennå.

Hold deg litt til.

Ja, det er meg. Femtende etasje. Bra så langt.

Gutten måtte på do.

Hvorfor skulle jeg si det?

Hun følger meg uten spørsmål.

Ja, vi går nå.

-Og gutten? -Han gjør seg ferdig alene.

Dere bør ta på dere disse. Det er ingen som bruker dem uansett.

Så denne Følelsesmotoren inneholder menneskelige følelser?

Ja.

Er den akkurat som et menneske?

Men hvorfor menneskelige følelser?

Finnes det ikke bedre alternativer? Den nye menneskeslekten bør være bedre.

Hva er galt med følelser?

Det blir ikke enkelt å komme seg på helikopteret.

Folk vil storme mot oss og trygle om å få bli med.

Folk ofrer selv sin egen familie for å overleve.

Og du kommer til å gjøre det samme, presse deg forbi dem.

Og det er ingenting galt i det. Det er sånn mennesker fungerer.

Den greia du har, kan den ringe vanlige samtaler?

Ring meg med en gang hvis noe skjer.

Jeg skulle aldri sagt til deg at tredje etasje var bra nok.

Ikke si det.

Jeg er glad dere er trygt evakuert.

Vær forsiktig, ok?

An-na. Vannet stiger raskt her. Hør på meg.

Du må ikke tenke på mamma og pappa nå. Det er kun Ja-in som betyr noe.

-Husk det. -Mamma…

Hva snakker du om?

Dette ordner seg. Regnet stanser snart.

Kom med mer banchan neste uke.

An-na…

Takk for alt.

Jeg…

Jeg er veldig glad i deg.

Jeg vet det.

Mamma.

Jeg også.

Er du ferdig?

Så hjertevarmende. Du og moren din.

Veldig kjærlig.

Sånn er menneskelige følelser.

Ikke at du bryr deg.

Jeg har ikke engang noen å ringe. Vi må gå. Vannet har allerede nådd tiende.

-Kom deg ut! -Ja-in!

Vi må videre.

Denne veien.

Ta på deg disse.

Det er ingen stor sak. Klatre opp og send meg gutten.

Flammene er veldig varme.

Ikke vær redd. Vi skal opp nå. Hold deg godt fast i mamma.

-Løft ham opp til meg. -Ja-in.

Jeg sender deg først opp til den mannen, ok?

-Nei! Jeg vil ikke! -Mamma kommer snart.

-Du først. -Jeg vil ikke!

-Jeg kommer snart. Vær rolig. -Nei, mamma!

-Ja-in! -Mamma!

Mamma!

An-na!

-Gikk det bra? -Mamma!

-Ja, det går bra! -Mamma!

Mamma er her.

-Det går bra. Jeg kommer nå. -Ikke gå fra meg!

Vent på meg, ok?

Mamma…

Hallo? Er det noen der?

-Ja, åpne døren, vær så snill. -Hva heter du?

Lee Ji-su.

Ji-su, jeg skal åpne døren for deg. Jeg er straks tilbake. Bare hold ut.

-Faen, så mye regn. -Hva er denne klokka verdt?

Vi må plyndre bygningen før regnet slutter.

Ingen får vite det om vi dreper noen.

Ji-su!

Ji-su!

Jeg er her! Lukk deg opp! Ji-su!

-An-na, hvor er du? -Jeg er her.

Hvor er Ja-in?

Fort deg.

Ja-in! Det er meg. Mamma er her.

Gjør det vondt?

Du har medisinene hans, hva? Hvor er de?

Jeg har mistet dem.

Det gjør så vondt.

Faen heller.

Mamma.

Ja-in.

-Vent litt. -Hvor skal du?

-Skaffe medisin. -Ikke vær dum.

Vi fikser det så snart vi er på helikopteret. An-na!

Bare tilbakestill ham til slik han var i morges.

Du har dataene hans. Du kan bare gjenskape ham.

-Vi må dra! -Han er døende!

Mamma…

Bare hold ut.

-Hvem er du? -Beklager. Unnskyld meg…

Hold ut.

-Beklager, men jeg er desperat. -Hva leter du etter?

Ja-in.

Ja-in, du må våkne. Kom igjen, drikk dette.

-Jeg skal holde ham. -Ikke rør ham!

Her, Ja-in.

Ja-in, se på meg, vær så snill.

Du må drikke dette for å dykke og leke med mamma.

Kom igjen, drikk.

Ja-in, kom igjen.

Vil du gi fra deg Ja-in?

Er det på grunn av din manns ulykke?

Jeg fikk bare Ja-in på grunn av jobben. Men jeg passer ikke til å være mor.

Hvem passer til å være mor?

Senteret godkjenner Følelsesmotoren som ferdig.

Vi trenger ikke oppdra barna selv lenger.

Senteret vil ta tilbake Ja-in om noen måneder.

Min Yu-jin også.

Kanskje vi aldri burde ha skapt dem.

Når tar de ham?

Mamma.

Mamma.

Ja-in. Mamma er her.

Jeg tisset på meg. Unnskyld.

Du var flink. Det er varmt, så det er bra.

Går det bedre?

Ja. Hold rundt meg, mamma.

Selv om jeg falt i vannet i dag og ble syk,

så er jeg glad, for jeg har vært sammen med deg hele dagen.

Jeg trodde det var midlertidig, men nå skinner sola.

Bruk dette vannet til kluten. Krana virker ikke.

Er det over?

Ja. Og etter alt det styret.

Går det bra med Ja-in?

Sikkerhetssjefen fortalte meg om overføringen i morges.

At jeg skulle hente deg.

Vi blir flydd til et midlertidig tilfluktsrom,

og så drar du videre alene. Ja-in vil bli hentet.

Jeg nevnte kanskje ikke det tidligere?

Trodde du at jeg ikke ville bli med om jeg visste det?

Jo, jeg trodde faktisk det.

Jeg er ikke interessert i den nye menneskeheten.

Jeg kom for å se hva du til slutt gjør med Ja-in.

Det logiske ville være å forlate ham.

Hvorfor vil du se det?

Det var det min såkalte mor gjorde da jeg var på Ja-ins alder.

Hun gråt og sa at hun ville komme tilbake, men det gjorde hun aldri.

Barn glemmer aldri sånt.

Så det å se deg dra fra ham, får meg kanskje til å føle meg litt bedre.

"Jeg er ikke den eneste som ble forlatt.

Det finnes andre som henne.

Det er bare sånn mennesker er."

Jeg ville vite det sikkert før verden går under.

Noen søker trøst i slike ting.

Faen heller. Kom igjen.

Ja-in.

-Vi må dra. -Mamma!

Beklager. Pass på dere selv.

Gap opp.

-Går det bra? -Mamma!

-Mamma! -Kom igjen.

-Jeg skal bære ham. -Mamma!

Kom igjen.

Vær så snill, hjelp!

Hva skal jeg gjøre?

Det går bra.

Hjelp oss. Vær så snill!

Hva gjør du? Vi må videre.

Beklager.

Mamma, hvorfor er den damen syk?

Vel…

Hun er ikke syk.

Hun venter barn.

Var du sånn?

Hadde du også vondt?

Ja-in.

Mamma er sliten. Kan du gå ned litt?

-Nei! -Mamma er sliten. Gå ned.

Bare én avsats igjen.

Kom igjen.

-Hva gjør du? Vi er nesten oppe! -Hvorfor må jeg forlate ham?

Hvorfor kan jeg ikke ta ham med meg?

-Det er ikke… -Du sa jeg måtte dra alene. Hvordan…

Hvordan kan jeg forlate ham?

Mamma.

Ja-in. Jeg er lei for det. Mamma er ikke sint.

Bare ro deg ned og tenk over det.

Jeg syntes også det var rart.

Men direktør Im og barnet er døde. Ja-in er den eneste som er igjen.

Han er avgjørende hvis Senteret vil få noe gjort.

Det må være en feil. Jeg er helt sikker.

"Den 7. juli, kl. 08.27.

Darwin-senteret informerer leder Gu An-na om følgende instruksjoner

før hun blir reddet.

Én. Darwin-senteret, uoffisielt forskningsinstitutt under FN,

vil forhindre menneskehetens utryddelse etter katastrofen.

To. Dr. Gu har blitt utnevnt som én av 49 spesialoperasjonsforskere.

Hun rapporterer umiddelbart til laben for å fullføre Følelsesmotoren.

Tre. Dr. Gu går med på alle nødvendige tiltak

for å oppfylle de to målene over."

Det avslutter prosedyren. Overbringer den utnevnte.

Bra jobba.

Dr. Gu, med øyeblikkelig virkning

tar vi tilbake Senterets eiendom, dataene til Newman-77.

Hva er dette?

Be dem slippe ham!

Du sa han kunne bli med meg. Be dem slippe ham!

Skal jeg si deg noe?

Direktøren druknet ikke. Hun flyktet med barnet sitt.

Hun ville heller dø enn å forlate datteren.

Du, derimot…

Du prøvde å gi ham fra deg.

Vær ærlig. Du visste at dette ville skje.

Det er sånn mennesker er.

Ikke gjør dette enda vanskeligere. Ta farvel med ham.

Få den ut. Vi har liten tid.

Vent.

Er dere fra vettet? Ikke rør ham!

Ikke rør ham, sa jeg!

Jeg skal drepe dere! Jeg skal drepe dere alle!

Vær så snill. Vent, vær så snill!

Stans!

La ham leve, vær så snill. Ikke gjør det. Ikke drep ham.

Jeg skal lage Følelsesmotoren. Bare ikke gjør dette.

Dr. Gu. Du oppnådde gode resultater med Ja-in.

Derfor trenger vi ham til å bygge enda en Følelsesmotor.

-Sa du ikke det selv? -Vær så snill…

Vær så snill, jeg bønnfaller deg.

Eller i det minste til det midlertidige tilfluktsrommet.

La ham bli med til det midlertidige tilfluktsrommet. Vær så snill.

Trodde du virkelig det fantes et midlertidig tilfluktsrom?

Dr. Gu.

Resten av oss

kommer til å dø her.

Du er den eneste som får dra.

Ja-in.

Personlige eiendeler, takk.

OKSYGENNIVÅ: 97 %

Forsøksdata er hentet ut. Fortsetter til utskytningssted.

Dette er Lee Hwi-so, direktøren for Isabela Lab.

Siden du nettopp kom, skal jeg gjenta oppdraget.

Innen 15 minutter vil titusener av meteorittfragmenter falle på jorden.

De vil utrydde det meste av livet på jorden.

For å forhindre menneskelig utryddelse har Darwin-senteret sendt ut sju raketter.

Vi er menneskehetens siste overlevende.

Et øyeblikk.

Menneskeheten må utvikle seg på ny for å overleve etter Den store flodbølgen

ved hjelp av kunnskap og teknologi.

Målet er en levedyktig befolkning,

og oppgaven til vårt team er skapelsen av "mor og barn".

På destinasjonen, Isabela Lab, produserer vi fysiske menneskekropper,

men kun du kan gjenskape menneskelige følelser ved å fullføre Følelsesmotoren.

La meg fortelle deg om oppdraget ditt.

Siden barnet er komplett…

…skal jeg nå skape moren?

Har du en plan?

Jeg lar forsøksobjektet bli mor til et barn,

så skal barnet forsvinne.

Mens de leter etter barnet, vil forsøkspersonen møte mange hindringer.

Mislykkes hun, må hun tilbake til start og prøve igjen.

Hvis hun, etter utallige repetisjoner, finner barnet…

Og hvis ikke?

Det vil bety slutten på menneskeheten.

Dr. Gu?

Dette er Beagle 6.

Vi ble truffet av et asteroidefragment og lekker oksidant.

Hva er visuell status?

Mamma, du må våkne. Huset vårt er et basseng!

Ja-in.

Hva skjer med leiligheten vår?

Vannet kom inn mens du sov. Det bare strømmet inn!

Hallo?

Dr. Gu An-na fra Følelsesmotor-utviklerteam 3?

Ja. Hvem er dette?

Son Hee-jo fra sikkerhetsteam 1. Jeg skal være kort.

Hvor høyt står vannet der?

-Det er vann… -Mamma!

Hør her. Du må evakuere umiddelbart.

-Jeg tegnet drømmen min. -Jeg er der snart.

-Vil du se den, uansett? -Tredje etasje står snart under vann.

-Direktør Im er død. -Jeg sendte den til telefonen din.

-Ikke ta med deg noe. -Se på telefonen din, mamma.

-Se på tegningen min! -Mamma er i telefonen!

Kan du ikke snakke nå?

Jo da, bare snakk.

Evakuer oppover så fort som mulig og ta med deg Ja-in.

Senteret vil hente ham om et par måneder.

Min Yu-jin også.

De er våre viktigste ressurser. Bare oppfostre ham fram til da.

Når henter de ham?

Hallo? Dr. Gu, er du der? Senteret henter Ja-in i dag. Sørg for at…

Shin Ja-in, opp med deg. Kom.

Du ser ikke engang på tegningen min, og du vil ikke gjøre noe av det jeg vil…

Shin Ja-in. Se på meg.

I dag må du høre på mamma. Ingen tegning eller svømming i dag.

-Og dykking? -Ikke det heller.

Hold deg nær mamma. Ikke bli med fremmede som ber deg bli med dem.

Hvis du er flink gutt i dag, skal vi svømme og dykke neste gang. Ok?

Svar meg.

-Du lyver. -Hva?

Hvorfor er jeg alltid seks år gammel?

Jeg var seks i går og i forgårs og dagen før det! Hvorfor er det sånn?

Hva snakker du om? Opp på ryggen.

Hysj! Slutt å gråte!

-Hei. -Vær stille!

Unnskyld meg.

-Mamma sa dere ikke skulle gråte! -Så dere det?

Jeg sa dette ville skje.

Det er Guds vilje.

Vi må ofre noe for å bli tilgitt våre synder!

-Amen! -Amen!

Få opp dampen! Gå videre!

Hva driver dere med? Kom igjen!

Kom igjen!

Kom igjen, gå!

Dr. Gu An-na! Er du her?

Dr. Gu An-na!

Klatre opp her.

Ja-in!

Shin Ja-in!

Ja-in.

Ja-in!

Går det bra? Du skremte meg.

Vi snakket på telefonen. Jeg er Son Hee-jo fra sikkerhetsteam 1.

Jeg må filme dette.

Den 7. juli, kl. 07.55. Bekrefter at seniorforsker Gu er i live.

Newman-77 er ikke gjort rede for. Kom. Helikopteret lander på taket.

-Sønnen min falt i vannet. -Vent!

Han gjorde ikke det. Se her.

Etter at jeg så deg, tok jeg bilde av en unge som gikk alene opp trappene.

Er det ham?

Ja-in! Shin Ja-in!

Hva er du redd for?

Tror du noen har tatt ham?

-Jeg sa jo at han gikk opp alene. -Han ville aldri gått fra meg.

Ja-in!

Shin Ja-in!

An-na. Vi har ikke tid til dette. Vi må dra.

-Slipp meg. -Vi finner ham og tar ham med opp!

Hvor er han?

Gi meg den.

Jeg sier det ikke igjen. Hvor er sønnen min?

Vi kommer til å dø om vi fortsetter sånn. La oss komme oss opp dit.

-Hva har du gjort med ham? -Jeg har aldri møtt gutten!

Hvorfor skulle jeg vist deg bildet om vi tok ham?

Vi prøver også å finne ham.

Ta hånda mi. Kom igjen, ta den!

Jeg trodde du ville at de skulle hente ham!

Du våger ikke å røre ham.

-Da dreper jeg deg. -Hva?

An-na!

Mamma! Ikke gå fra meg!

-Mamma! Slipp meg! -An-na!

Faen heller. Ikke rør deg! Jeg kommer og henter deg!

Er det noen der?

Ja, jeg er her inne.

Heter du Ji-su?

Ja. Hvordan visste du det?

Ikke tenk på det. Bare hold ut. Jeg skal få opp døra.

Bare redd deg selv.

Noen eldre fyrer prøvde, men de klarte det ikke.

Nei. Jeg skal åpne den.

Bare hold ut.

Ja, jeg er her inne.

Bare hold ut. Jeg er straks tilbake. Jeg skal få deg ut. Bare hold ut!

Faen, hva i…

Vi får bare ta på oss disse. Vi leverer dem tilbake senere.

Alle må ha gått opp på taket. Bestefaren din er der nok også.

Hvordan visste du at jeg var på vei til bestefar?

Ji-su.

Jeg må lete etter sønnen min. Jeg har mistet ham.

Vær forsiktig.

Ji-su.

Jeg forstår ikke hva jeg sier,

men jeg kommer til å dø etter at jeg forlater leiligheten.

Hvis du ser en seks år gammel gutt på denne høyden som heter Shin Ja-in,

kan du si til ham at moren hans leter etter ham?

Jeg hørte noe da jeg var sperret inne.

Det var noen fyrer som snakket til et barn.

De spurte hvor moren hans var,

så spurte de hvor han bodde, og om dørkoden.

Husker du noe mer? Hva slags folk var de, tror du?

Jeg hørte dem dra noe over gulvet.

Takk, Ji-su. Jeg må gå. Ta vare på deg selv.

Faen heller.

Faen!

Faen heller.

Bruk denne.

-Det holder. La oss stikke. -Nei, slipp. Jeg blir så forbanna.

Hvorfor ble dere værende her og gjorde oss til ranere?

Hvorfor la den jævla døra stå åpen? Hvorfor gi oss håp?

Hvem er du?

Hva er det?

Hei, mister!

Er alt i orden?

Hvorfor stormer du inn og forstyrrer oss? Bare gå videre.

Hva faen er det som foregår?

Sønnen min.

Hva har dere gjort med ham?

Kom, så stikker vi.

An-na!

Fant du gutten?

Jeg er her! Skynd deg!

-Disse fyrene… -Lås døra!

-Helvete! -Faen.

For helvete.

Pokker heller.

Faen.

Kom hit!

Går det bra?

An-na!

An-na!

Bare dø, for faen!

Hva faen?

Ta deg sammen, din lille dritt.

Opp med deg. Kom hit!

Faen heller!

Armen min!

Du så hva som skjedde med vennen din. Du flyter ikke med brukket arm.

Gutten var alene.

Vi snakket bare med ham for moro skyld. Han sa han bodde i tredje. Vi lot ham gå.

-Jeg vet ikke hvor han gikk. -Jeg tror deg.

Noen unggutter har dukket opp og begynt å plyndre tomme leiligheter.

Det ser ut til at gutten faktisk gikk videre på egen hånd.

Aner du hvor han kan ha gått?

Jeg vet ikke.

-Hvor skulle han ha gått? -Kjære vene.

Du var klar til å drepe meg tidligere, men du aner ikke hvor ungen din er.

Ja-in, åpne øynene, vær så snill.

Du må drikke dette for å dykke og leke med mamma.

Kom igjen, drikk. Kom igjen, Ja-in.

Ji-su.

Jeg må gå. Ta vare på deg selv.

Her. Denne…

Frue.

Hvordan vet du om det?

Ji-su, bli med meg. Du kan ikke bli her.

Det går bra med meg nå. Jeg vil bli hos bestemor og bestefar.

Det blir snart oversvømt her. Bli med meg.

Men

du ville ikke dratt uten Ja-in heller.

Jeg blir her.

Jeg skal få Gu An-na dit. Finner de ungen når de kommer?

Ja.

Og det midlertidige tilfluktsrommet…

Hvor er det egentlig?

Ja.

Jeg må gå. Vi ses snart.

An-na.

Det kommer snart et letemannskap fra teamet mitt i båt.

De vil finkjemme bygningen, så vi kan gå rett opp.

Han må ta medisinen sin. Jeg må finne ham først.

An-na!

Hvorfor er det så viktig å finne ham først?

Teamet mitt finner ham og får ham opp!

Så si meg,

hvorfor skulle en liten gutt bare forsvinne? Det må være en grunn.

Sa du eller sa du ikke at du ikke kunne ha ham lenger?

An-na. Du ombestemmer deg hele tiden. Du må ta deg sammen.

Du vet at dette er din siste dag med ham.

Det er derfor.

Det er derfor jeg vil finne ham. Vær så snill.

Jeg har sviktet ham hver eneste gang.

Det kan ikke være mange åpne leiligheter. Bare hjelp meg å sjekke etasjene.

Gå opp de trappene. Jeg går denne veien.

Bare hjelp meg.

Skal jeg hjelpe deg? Vi har jo nettopp møttes.

Eller har vi møttes før?

Jeg vet ikke! Vi har ikke sett den ungen, jeg sverger…

Mamma, kan jeg tegne på den tingen du bruker på jobb?

Hvorfor vil du tegne på den? Du har mange tegnebøker.

Du ser ikke på tegningene når jeg tegner i bøkene.

Selvfølgelig gjør jeg det.

La meg se.

Langs Melkeveien på den blå himmelen

Kommer en liten hvit båt drivende

Med ett eneste laurbærtre

Der sitter en liten hare

Ingen mast på båten

Ingen åre til å ro

Eun-su!

Vannet er litt lunkent. Håper det går bra.

-Så vakkert barnet er. -Ja.

I det siste har jeg drømt om en tsunami.

Det må ha vært en lykkedrøm.

Mamma, jeg tegnet drømmen min.

Vil du se den, uansett?

Jeg sendte den til telefonen din.

Se, da!

Jeg sendte den til telefonen din.

-Se på tegningen min! -Mamma er i telefonen!

BILDER

An-na!

An-na!

Jeg fant ham. Fort deg!

Hvorfor er jeg alltid seks år gammel?

Jeg var seks i går og i forgårs og dagen før det! Hvorfor er det sånn?

Hvor lenge skal jeg være seks år?

Hvor lenge skal jeg være seks år?

Ja-in.

Vi vekker deg på taket når vi finner Ja-in,

så dere kan ta farvel.

Ikke gjør dette vanskeligere.

Du…

…blir ikke med helikopteret.

Du døde på taket.

Husker du ikke?

Vi har møttes før.

Hva?

-An-na, hva mener… -Vi tar oss av dette. Du kan gå.

Flytt deg. Hei, du. Slutt.

Gå til helikopteret. Sjefens ordre.

Hei!

An-na.

An-na-…

Skyt!

Kom igjen, skyt!

Bra, An-na.

Dette kan gjøre litt vondt… Nei, veldig vondt. Men hold ut.

Se på meg. Er du med meg?

Hva sa du tidligere? At vi har møttes før?

Så…

Hvor mange ganger har dette skjedd?

Etter at jeg forlot Ja-in første gang, har han forsvunnet hver gang siden.

Tusenvis av ganger.

Vi har diskutert dette før.

Og jeg tror han visste alt fra begynnelsen av.

Så han stakk av.

Så du ikke skulle forlate ham.

Etter en stund forsto jeg at leiligheten var en felle,

men selv da gikk jeg inn.

Herfra trenger jeg din hjelp.

Når Ja-in er lei seg eller furter, gjemmer han seg i et skap.

Den eneste leiligheten med åpen dør er i 30. etasje.

Han må være der.

-Problemet er… -Sikkerhetsteamet.

Så klart.

Jeg husker det nå.

Sikkerhetsteamet vil hindre meg i å finne Ja-in.

Slik de tok ham i virkeligheten.

Uansett hva jeg prøvde…

…fant jeg ham ikke.

De er over hele bygningen.

-Samme plan som sist. -Nei.

Følg meg.

Kanskje

ingenting nytter lenger.

Om jeg så finner ham,

hva om han ikke vil se meg?

Målet observert i 30. etasje. Gå inn.

Hvorfor det?

Tror du han tror at du forlot ham?

Om han har forsvunnet tusenvis av ganger, er det ikke fordi han hater deg.

Han venter på at du skal finne ham.

Moren hans forlot ham, men han hater henne ikke.

Han venter på deg

og ønsker å bli funnet.

Det gjorde jeg.

Bare gå. Kom igjen!

Jeg vil se det.

Hva du gjør til slutt.

Det var derfor jeg kom hit.

En gang for lenge siden,

husker du at mamma forlot deg?

Men mamma glemte. Jeg visste det ikke.

Jeg visste ikke om tegningene dine…

…og jeg visste ikke at du var her.

Farvel, Ja-in.

Jeg er lei for…

…at jeg forlater deg igjen.

Men

jeg tror jeg kommer til å glemme igjen.

Nei.

Du forlot meg ikke.

Du ba meg vente.

Hva?

Den gangen for lenge siden.

Du lovte å komme tilbake.

Du sa: "Vent på meg her".

Du hvisket det.

Ja-in.

Ser du skapet bak mamma?

Når du åpner øynene,

må du gjemme deg der.

Ok? Mamma skal komme og finne deg.

Vent på meg her.

Dr. Gu, går det bra?

Velg meg.

Som forsøksperson.

Send meg inn med Ja-in.

Han venter på meg.

Jeg har informert de andre om planen.

Slik du ba om,

vil både Ja-ins og dine minner hentes ut

og overføres til Isabela Lab.

OVERFØRER

Eksperimentet vil utføres basert på minnene.

Hvis eksperimentet lykkes,

vil en ny menneskehet vende tilbake til jorda.

Vil du svømme der borte med mamma?

Du går først uti.

Hopp uti, Ja-in!

Mamma følger etter.

Jeg likte ideen din.

Å skape følelser gjennom opplevelser.

5 ÅR TIDLIGERE

Men det tar tid. Vi må finne en annen måte.

Hva om vi skaper barnet først?

Et ekte barn med egne tanker og følelser. Vi kan gjøre det over fem år.

Ja-in, hva er galt?

Er bleia våt?

Au, varmt!

"Havet."

"Havet." Kan du si det?

"Havet." Si det etter mamma.

"Havet." La oss prøve et annet.

Nam, så godt!

Vil du ta den?

Gap opp. Kimchi! Vil du ha kimchi?

Da er vi ferdige.

-Ferdig. -Mamma…

Ja-in.

Hva sa du?

Mamma.

Mamma.

-Mamma? -Mamma.

Mamma.

Hei.

Du må være Ja-in.

Ja-in.

Ja-in!

Ja-in.

Vil du dykke med mamma?

Jeg teller til 30.

THE GREAT FLOOD

Mamma. Du må våkne!

Mamma, våkne!

Mamma, kan vi dykke? Vær så snill? Gjøre det sammen, som i går.

Gjør det, du. Jeg teller til 30 for deg.

Klar, ferdig, gå!

Én,

to,

tre,

fire,

fem,

seks,

sju,

åtte,

ni,

Tekst: Marie Wisur Lofthus