Original subtitles

Hvis jeg måtte forklare for meg selv hvordan jeg havnet her,

begynte det, som alt annet, med en jente.

TO ÅR TIDLIGERE

Alle som har vandret i mørket, vet at det er meningsløst å gi noen løfter.

-Takk. -Du har vært her en stund.

-Skal jeg helle i en oppstiver? -Nei takk, jeg drikker ikke.

Livet er for lunefullt.

Bare en dåre gir løfter og faktisk tror at han kan holde dem.

Esther, hvor har du vært? Jeg har lett etter deg.

Esther, om du er ille ute, må du fortelle meg det.

Det er jobben min. Vi kan beskytte deg.

Det er sønnen min, Jayden.

Jeg vil ikke at han skal leve dette livet. Jeg gjør dette for hans skyld.

De skal møtes i morgen, på denne plassen.

Etter hva jeg forstår, kommer det med fisken, og de fører det til dette lageret.

Hva enn som skjer, lov meg å beskytte Jayden.

Hvis noe skjer med meg, må du passe på ham.

-Ingenting skal skje med deg. -Lov meg det.

Jeg lover det.

Du er best, Russ.

Livet har en plan for oss alle, selv om vi ikke er enige.

Torden. Lynet følger tett på.

Himmelen gråter slik jeg gråt.

Esthers opplysninger stemte. Vi visste ikke at Esther ikke var trygg.

Kriminalbetjent Yates og jeg undersøkte stedet, men havnet i bakhold.

Svar!

Enda en tragedie har rammet lokalsamfunnet.

Letingen etter Soo-Min Kim, av venner kjent som Esther Martin,

som ble meldt savnet av sin 13 år gamle sønn,

er nå avsluttet etter at liket av henne ble funnet i morges.

TO ÅR SENERE

Problemet med løfter er at man kan være fast bestemt på å holde dem,

men på veien dit kjører en lastebil på rødt og etterlater deg død på fortauet.

Herregud...

Ja?

Greit. Greit.

Jeg henter ham.

Jeg gjør meg klar.

-Faen også. -Dette er Jayden Martins telefonsvarer.

RINGER TIL JAYDEN

Jayden, din lille drittunge.

-Ja? -Jayden?

Hva?

Hva mener du?

Jeg snakket med bestefaren din. Han ba meg hente deg på fotballtreningen.

Noe kom i veien.

Er det Claire?

-Hei, kompis. -Hei, Claire.

Avtalen var at du skulle gå rett til butikken etter skolen.

Hør her, jeg er på vei.

Fortell meg hvor du er, og bli der.

Da forteller jeg ikke mr Kim om e-sigaretten.

-Avtale? -Ja.

Ga jeg deg problemer?

Vær ikke her når jeg kommer tilbake.

-Jeg har ikke pyjamasfester. -Jeg har ikke pyjamasfester.

-Du må takke Jayden for denne. -Jaså?

Han rotet det bare litt til.

Glem ikke å låse etter Gus sin behandling.

Russell, er jeg bare her fordi jeg er din katts veterinær?

Hadde du bedt meg på besøk hvis det ikke var for Gus?

Du har jo aldri latt Jayden stikke innom.

Jeg liker ikke når folk kommer for tett på. Husk at Gus har kamera i halsbåndet.

Ha det.

Gus.

Kom. Du sladrer vel ikke.

Eller hva, Gus? Nei.

Du liker meg bedre enn den gretne Russell Hatch.

Eller hva, Gus? Ja.

Motell med langtidsleie er steder der folk bor

når de har det vanskelig eller har gitt opp. Jeg er midt i mellom.

Los Angeles er en by full av fortapte sjeler som skynder seg ingensteds.

Alle kommer hit for å finne seg selv.

Men kommer de hit, er de, akkurat som jeg, allerede fortapte.

Hei, gutt! Inn i bilen!

Faen også. Sjåføren min er her.

-Hva faen er dette? -Hva?

Du skulker skolen, og karakterene dine blir dårligere.

-Jeg var bare med en venn. -Vet du hva? Skaff deg bedre venner.

Det driter vel du i?

Du er bare sjåføren min. Ta det rolig, jeg skal ikke ta livet av meg, som mamma.

Jayden, jeg skjønner at det ikke var enkelt for deg.

Men alt hun ville, var at du skulle få ditt eget liv.

-Skal du si det til meg, da? -Begynn ikke nå igjen.

Jo, si det. Det er vel derfor du er her?

-Vitnebeskyttelsen, eller hva? -Ikke i dag, Jayden. Ikke nå igjen.

Akkurat.

Jeg tenkte nok det.

Du! Hvis jeg bare er sjåføren din, kan du sitte bak neste gang!

Herlig unge, Esther. Herlig unge.

Mr Kim? Hallo?

-Han er på bakrommet. -Ok. Beklager at jeg forstyrret.

Du jobber visst hardt.

Drit og dra. Jeg jobber hardt. Du er en alkis.

Det har vært helt vilt her. De køddene raner hva som helst.

Det er derfor jeg har kamera hjemme.

Apropos det...

Å, Claire...

Sist jeg så ham, hadde han ikke et arr ved øyet, men det var mange år siden.

Arr er livets tatoveringer over våre feiltrinn. Dette strøket hardner til.

Et øyeblikk, Russell.

-Mr Kim. -Hei, Russell.

-Alt i orden? -Ja visst. Han er sønnen min.

Korka og kort, en ordentlig døgenikt.

DONASJONER

-Jayden er hjemme. -Takk. Hvem skal ellers passe på gutten?

Familien min likte aldri faren hans.

Det er synd at de aldri kunne tilgi min Soo-Min.

Eller Esther for deg, antar jeg.

Du er en sann venn, mr Hatch. Det er ikke mange som deg igjen.

Jeg setter pris på det. Takk.

Dra nå, så rekker du å levere esken med donasjoner til kirken før de stenger.

Bo kan hjelpe meg å rydde etter sønnen min.

Ok, mr Kim.

Los Angeles sitt Korea-kvartal. Natt, kaldt og mørkt.

BILJARDHALL

Santa Ana-vindene blåser opp og feier gjennom byen som en farsott.

Jeg hører vindens uling idet jeg setter whiskyflasken mot hodet og trekker av.

Enda en kveld der man kan miste seg selv.

Og hvis man går seg vill, vet man aldri hvordan man skal bli funnet.

-En til? -Ja, la flasken stå, takk.

-Tøff kveld? -Flasken, er du snill.

Greit.

-Du er vanskelig å finne. -Og det tenker jeg å forbli.

Du er en sta kødd, vet du det?

Du er fremdeles her, men vi vet begge to at du burde være i Europa.

Gjør meg en liten tjeneste.

-Jeg gjør ingen tjenester. -Det er òg regelstridig å ha informanter.

Men jeg skal ikke si et knyst om det.

-Snakk ikke sånn om Esther. -Ok, beklager.

Vi trenger deg. Ellers hadde jeg ikke kommet hit og bedt deg.

-Dra til helvete. -Hør nå. Husker du det der flakka-drittet?

Det der forbanna hybridgresset som vi ble kvitt i 2015?

-Zombiedopet? -Ja, dritten som spiser opp ansiktet ditt.

Vi trodde vi var kvitt den dritten, til den dukket opp her i fjor.

Som sagt, det angår meg ikke lenger. Jeg er ferdig.

Ja visst, det gikk skeis sist.

Men vi vet ikke hvem mafiabossen er eller hvem som bestilte drapet på Esther.

Vil du ikke ha rettferdighet?

For hennes skyld?

God kveld, Yates.

Kom igjen. Hvis du vet noe, så si det, Hatch.

-Dra til helvete. -Da får jeg ta Esthers drapsmenn alene.

-Dra til helvete, Yates. -Det trengs ikke! Du kommer tilbake!

Du klarer ikke å holde deg unna! Det er den du er! Det er din natur! Den du er!

Ester, nettet snører seg. De har holdt oppsyn med meg.

Det var bare et tidsspørsmål før de prøvde å dra meg inn igjen.

Hva faen! Det er bilen min!

Du, vi skulle til å gå.

Hva, di merr? Gå hvor? Løpe hjem?

Faens kvinnfolk.

Vet du hvem jeg er?

Kjenner du igjen symbolet? Brigadegutta. Brigade Paranis.

Faen!

-Helvete! Kom deg ut! -Ja, sir.

Sprø jækel...

Han beholder den der Interpol-kødden som en forbanna skjødehund .

Han kan like gjerne invitere narkospanere på middag.

Han er helt sprø. For jævla gammel.

Han tilbringer tid med den guttungen også. Bare slenger omkring.

Hold snavla, din helvetes idiot.

Nevøen min.

Du må bli kvitt Hatch og din far. Stedet kryr av russere.

Vinner de mer mark, kan vi døpe stedet "Lille Moskva".

Og faren din er for feig til å gjøre noe med det.

Faren min har blitt svak.

Han tror fremdeles at ting er som før, som før Miami.

At alle kan komme overens.

Han vil fremdeles ikke tro at Soo-Mins tabbe hadde noe med dette rotet å gjøre.

Den gamle kødden trenger en oppvekker!

SOO-MIN KIM MARTIN (ESTHER) DØD 19. MAR S 2020

Du skulle være der for gutten.

Ikke jeg.

Hva i helvete?

Et øyeblikk!

Hei sann. Hva skjer?

Du, jeg vil ikke være sånn, men jeg begynner å få jækla vondt i hodet.

Og musikken din er faen meg altfor høy.

Beklager, kompis. Jeg visste ikke at du var hjemme.

-Du! Hvem er det? -Er det pizzaen?

Faen, han ser ut som en snut! Gjem gresset.

-Kan du skru ned? -Kan dere skru av den dritten? Skru ned.

Du, jeg vet ikke hvilke planer du har for i morgen,

men jeg har noe digg gress her og et par hyggelige damer fra bibelgruppa.

-Vil du komme inn? -Demp dere, bare.

Ok, men si ifra om du trenger noe mot hodepinen. Jeg fikser det!

Greit, ha en fin kveld!

Du kan komme frem nå, han er ingen purk. Frem med sakene.

NITROGENOKSID-TILSKUDD

Hjelp!

-Seriøst? Du! -Unnskyld!

For helvete.

Kan du fatte at de la det ut? Hun burde virkelig kle på seg.

Jeg kommer straks.

-Du kan ikke røyke på skolens område. -Jaha, beklager.

-Hvem skal du hente? -Jayden. Jayden Kim.

Jayden?

Jeg har alltid trodd at faren hans var...

Død?

Asiat.

Moren hans var koreansk.

Jeg er ikke faren hans. Jeg er vergen hans.

Vergen hans? Jeg heter Vivian.

-Russell Hatch. -Hyggelig å se deg her.

For Jaydens skyld. Fint at noen bryr seg om ham.

Det er jobben min.

Ok, jeg er klar. Vi drar.

Hei, Jayden. Ha det, Russell Hatch.

Ha det, Jayden.

Jeg vil ikke, men gutten kan vite noe.

Du, jeg lurte på en ting.

Onkelen din har et arr i ansiktet, nær øyet.

-Dae Hyun? -Bestefaren din og han er ikke på godfot.

Familiebråk. Jeg holder meg utenfor. Det er mammas bror.

-Hvor er resten av familien? -Miami, Korea... Det driter vel jeg i.

Det ga blanke faen i å gå i min mors begravelse, så jeg bryr meg ikke.

Takk.

Du, Jayden!

-Du må ikke sitte bak neste gang. -Du ba meg gjøre det!

Ja...

Står til, lillegutt? Kom igjen.

Mr Hatch, så bra at du kom.

Jeg har en eske til med donasjoner du kan ta ned til kirken, om det er greit?

Takk. Du har vært til stor hjelp, siden ryggen min er i ulage.

-Jaha. Ok. -Takk. Jeg stenger nå!

God kveld, min venn.

-Vi har stengt, vær snill og gå. -Klapp igjen, gammer'n. Hit med penga!

-Vi har ikke penger. -Du vet godt hvorfor vi er her.

-Jeg vet ikke... -Lazar hilser.

-Du må begynne å betale. -Kom igjen nå.

Plukk dem opp.

-Unnskyld, jeg var kanskje utydelig. -Ta det rolig, dere. Ro dere ned.

Vil du at vi skal roe oss ned? Se her. Dra til helvete!

Det er smart å spille dum.

Stikk, gammer'n.

Jeg venter på sjansen min.

-Jeg vil bare ha en lighter. -De går snart, Russell.

Rygg unna, for faen!

-Helvete! -Slipp den!

Du må gjøre noe for meg. Bevis at du ikke er svak, som narkismora di.

Det er enkelt. Gå rundt hjørnet og hent noen greier. Jeg venter her.

Jeg vet ikke hvem som bor der. Tenk om noen er hjemme og jeg blir ferska.

Du har ingenting å bekymre deg for, for du har meg. Vær sterk.

Vær ikke redd. Stol på meg.

Du er familien min, ikke sant? Jeg skal lære deg hva det betyr.

Skynd deg nå, gå.

Ja, betjent. Takk.

Ambulansen er på vei. Takk, Russell.

-Hvor var Bo? -Han fikk innbrudd i bilen.

Han måtte få vindusruten fikset.

De visste at Bo ikke var her. De brøt seg inn i bilen hans.

Det var en felle. Jeg blir og avgir forklaring.

Nei, mr Hatch. Det gir deg bare flere problemer. Det er unødvendig.

-Er du sikker? -Dette er Korea-kvartalet, må vite.

Politiet tar seg god tid.

Ingen bryr seg om hva som skjer i dette strøket. Det vet du vel?

Greit. Vær forsiktig.

Dra til helvete, gamle gubbe.

Ingen røyk uten ild.

Gå rundt på baksiden og let etter Viktor.

Noe er muffens. Karene snakker russisk, og de kom hit for fort.

De må være kjøpt og betalt.

Jeg må ordne dette stille og rolig, så jeg ikke varsler vennene deres.

-Er det her? -Ja.

Vi skulle møte Viktor og Anton her om noe gikk skeis.

-Hei, karer. -Her er det adgang forbudt, sir.

Et par smertestillende og en sterk tår, så er de bra igjen i morgen.

Det er ikke som det ser ut.

Ta ham!

Drep den kødden!

Gå og slåss! Jævla dust.

Stikk!

Nå holder det.

Hør her. Du slo ned et par snuter bak min fars butikk.

Vi kan vel gå et sted og snakke om saken?

Greit.

Står til? To tacoer, litt nachos og en quesadilla.

Takk.

Jeg vil ha en burrito med alt på!

Jeg er vel familiens svarte får, men min far vet hva jeg er god til.

Derfor ringte han meg. Tror du at du kjenner familien min?

At du er en del av familien min fordi horesøstera mi lot deg stappe den inn?

Du vet ikke en dritt om en dritt, eller hva?

-Vi samarbeidet aldri med Lazar. -Lazar er i Los Angeles.

Kødder du, for faen? Ja, og han vinner terreng.

Restauranter, barer, kafeer. Til og med snutene du traff på.

Alle som nekter å selge, forsvinner.

Så den russiske mafiaen sender to gutter for å skremme din far til å selge?

De har vært etter ham i måneder. Lazar vil få ham til å inngå en avtale.

Å slippe unna med livet i behold. Han har hatt den bedriften i årevis.

Jeg vokste opp i den butikken.

Jeg gjorde leksene på bakrommet.

Sånne karer dukker ikke opp bevæpnede for å skremme en gamling som selger småsaker.

Det er mer enn bare den butikken.

Familien min styrer de beste bydelene. Ingen merket noe på årevis.

Nå har boligverdien steget med sju prosent hver måned siden i fjor.

31 prosent siden april. Hvorfor? For vi har fått denne dritten på rett kjøl.

Vi har gjort stedet fint. Familien min har brukt tiår på å ruste opp strøket.

-Skal vi vike unna for noen jævla russere? -Nei, ikke faen!

Nei, ikke faen. Det stemmer.

Fortell alt om virksomhetene deres. Hvem de er, og hvor de er.

Jeg kan trylle bort vårt lille problem.

Lille problem? Sprø jækel.

Først bør du undersøke nattklubbene og lagerlokalene hans.

Hadde vi kunnet tatt ham, hadde vi gjort det.

Ingen kommer nær Lazar.

Hva har du tenkt å gjøre?

Tenk ikke på det.

Kan jeg få pistolen min tilbake?

Lar du ham bare gå? Du burde drepe ham.

Han er ikke helt verdiløs.

Han fører oss nærmere Lazar, og så dreper vi ham.

Og hvis han tar med seg noen russere på veien dit,

så er det enda bedre.

Slik jeg ser det, befinner vi oss alle på det samme synkende skipet.

Og vi vil alle komme raskere i land hvis vi ror sammen.

Jeg lovet å passe på gutten.

Disse idiotene vil få ham drept hvis jeg ikke griper inn.

Både grus og steiner synker på samme vis i vannet.

Faens drittunge. Jayden.

Speilbildet mitt er en skygge av den jeg var.

Et fjernt minne, et ekko i vinden.

Men likevel kan jeg ikke flykte fra den jeg er.

Når man rister et tre, vet man aldri hva som faller ned.

Hei, gamle venn. Så møtes vi igjen.

KOBRAMETODEN

MENNESKELIG VEKSTHORMON

Din korka kødd.

Faen ta.

Faen ta. For helvete.

Et øyeblikk!

Ok...

Faen... Jeg kommer!

Helvete.

Jeg kommer.

Hei, Russ. Hvordan går det?

Ja, stig på.

Er alt i orden?

Går det bra med deg?

Pokker ta. Ok...

Hva skjer?

Må du ha den fremme? Kunne du lagt den vekk, eller...

Ikke det? Ok, det går fint.

-Har du vært her i hele dag? -Ja, jeg tror det.

-Du tror det? -Nei, jeg gikk for å kjøpe litt mat.

Den der jækla tacobilen. De har gode... tacoer.

Jeg kan kjøpe noen til deg. De er gode. God salsa.

-Du har ikke hørt noe rart? -Hva mener du med rart?

Mener du rart på en sexy måte?

Som at noen raserte rommet mitt. Rart på den måten.

Faen.

Akkurat. Faen.

Jo, jeg hørte noen brak, men jeg tenkte at det bare var deg.

Greit.

-Gi meg en drink. Jeg trenger en drink. -Ja visst. En rusbrus?

Nei.

-Jeg har tokki soju. -Ja.

Vær så god. Forsyn deg.

Vet du hva?

Vet du hva jeg tenkte her forleden da du tilbød meg noe mot hodepinen?

Ja visst. Hodepinen. Musikken. "Kan du skru ned den dritten?" Jeg er med.

Jeg har så å si alt. Det jeg ikke har, kan jeg bestille.

Dette. Jeg trenger mer av dette.

Jaha. Jeg trodde ikke du drev med grus.

-Grus? -Ja, grus.

Spice, skunk, maja.

-Flakka. -Flakka? Kan du fikse det?

Antakelig. Det er billig og enkelt å få tak i.

Hva om jeg ville ha mye. Hvor kjøper jeg det?

Ok, Russ... Jeg liker deg, men dette er virkelig ikke mitt bord.

Når man treffer sånne karer, fører det ofte med seg problemer.

Jeg liker deg, Chris, men la oss være ærlige.

Jeg liker deg ikke nok til ikke å fortelle til narkospaneren

at du selger dop.

Så gjør meg en stor tjeneste.

-Jeg tenkte nok det. -Ja.

-Er du sikker på at det er her? -Ærlig talt, så vet jeg ikke, Russ.

De ba meg komme hit, så her er vi nå.

Jeg tenkte ikke å krangle om semantikk med doplangere på mellomnivå.

-Jeg trodde at du kjente dem. -Vi prater på nettet, men jeg henter ikke.

Vi har en drone til det. Tar du meg for en amatør?

Samme gamle kødden igjen.

Du, kompis. Sett deg i bilen.

Nå!

-Han er død. -Ja.

Helvete!

Du!

Helvete!

Hva i helvete?

Faen.

Pass på!

-Fy faen, så kult! -Bare kjør.

-Faen, nå har jeg ingen leverandør. -Kom igjen, kjør.

Faen, stedet er jo herpa!

Og nå skal det bli uherpa, eller hva?

Var det du som gjorde dette?

-Syns du det er morsomt, Chris? -Nei.

-Ut med deg. -Ja, sir. Beklager. Min feil. Jeg går.

Vil du oppføre deg som et lite barn?

Få raserianfall?

Sett deg!

Kom igjen, sett deg!

Forklar deg.

Beklager, jeg visste ikke at du bodde her. De sa ikke hvem som bodde her.

-Jeg har jo aldri vært her. -Det spiller ingen rolle om jeg bor her.

Det var flaks for deg at jeg gjør det.

Jayden, vet du hva du hadde vært hvis jeg ikke var her og beskyttet deg?

-Bak murene? -Død. Død som din far og mor.

Herregud.

Det var et feiltrinn. Det skal ikke skje igjen. Jeg lover.

Hvem sendte deg hit?

Jeg vet det allerede.

Så du vil være som dem? Dop, penger. Det er kult, eller hva? Ok.

Nei.

Din mor og jeg gikk gjennom et helvete for å få henne helskinnet ut derfra.

Ut av familiebedriften.

Moren din gjorde det rette.

Hun kjente til risikoene, og hun gjorde det for din skyld, kompis.

Så si meg...

Hva gjorde hun?

For ingen snakker med meg om det.

Så alt jeg kan tro, er at hun tok livet av seg.

For det fantes ikke noe som det var verdt å bli her for.

Jeg var ikke nok.

Og så dukker du opp, og hele livet mitt går til helvete.

Vil du vite hva som skjedde?

Vil du vite hvorfor jeg er her?

Jeg møtte moren din da hun hadde det som verst.

Det var den beste muligheten for meg til å gjøre jobben min.

Og jeg elsket moren din.

Vi kom nær hverandre, og hun fortalte hvordan din far ble drept.

Hun trodde det var noen på innsiden.

Din families utvidede virksomhet er innfløkt.

Og han var ikke én av familien.

Hun kom ikke til meg for å be om hjelp, ikke i begynnelsen.

Hun kom til meg da de siktet seg inn på deg.

Siden din far var borte, måtte noen andre ta over virksomheten.

Men de var uenige om hvem.

Moren din ønsket seg vekk, men ikke alene. Hun ville redde deg også.

Hun kom til meg og tystet på alle sammen.

Du er best, Russ.

Hun gjorde det verste hun kunne gjøre, for å redde deg.

-Men det ble komplisert. -Så det er din skyld at hun er død!

Hør her...

Det var ikke jeg som drepte henne. Jeg prøvde å redde henne.

Nei! Ingen drepte henne! Hun tok sitt eget liv! Hun lot meg og familien i stikken!

Hun var ingen helt! Hun var egoistisk!

Hun tok ikke sitt eget liv. Hun ringte meg før det skjedde. Hun reddet deg.

Det du så i dag, var bare en forsmak.

Du har knapt en familie. Jeg er her for deg, gutt.

Du er ikke min familie.

Du, Jayden...

Jayden!

Dette var for Anton.

Løp, gutt. Kom deg langt unna. Du vil ikke se dette.

De overrumplet meg. Hvordan fant de meg?

Alt blir uklart en stund.

Russ? Russ!

Ok. Takk gode Gud, du lever. Hold deg våken. Kom igjen.

Faen!

-Kom! -Faen i helvete!

-Hva pokker er det som har skjedd? -Jeg vet ikke! Jeg kom nettopp.

Løft ham! Kom igjen!

-Jeg ringer etter ambulanse. -Nei, han vil nok ikke blande inn snuten.

Du må våkne.

De gjorde sitt beste for å lappe meg sammen, men det er bortkastet tid.

Jayden. Jeg må komme meg til Jayden.

Om forlatelse, Esther.

Hei.

Hei.

Herregud. Hei.

Ingen pyjamasfest, sa vi vel?

Takk for at du reddet meg.

Hva skjedde, Russ?

Jeg vet du syns det er vanskelig å åpne deg, men...

Du kan snakke med meg.

Jeg bryr meg om deg.

Jeg vet det.

Mobilen din ringte og ringte.

-Jeg svarte. Jeg håper det var greit. -Ja.

Mr Kim.

Han sa at Jayden ikke kom hjem i går.

Herregud.

Stopp en hal, mr Hatch. To brukne ribben, lett hjernerystelse,

flere bloduttredelser. Og nå sier vennen din at du ble ranet.

-Ble du ranet, mr Hatch? -Ja, det stemmer.

Jaha. Med slike skader må vi foreta en anmeldelse.

Så hvis du kan ta en prat med kriminalbetjent Yates.

Jeg... jeg har ikke tid til dette.

Jayden dro noen sekunder før meg. Russerne fulgte etter meg for å ta hevn.

-Hvorfor tok de Jayden? -Vent. Var det to russere i butikken?

Vi fant bare ett. Lik. Vi fant bare ett lik.

-Hva er det du ikke forteller? -Du må fortelle alt om russerne, Yates.

Sist gang du sa at politiet skulle ordne alt, var da Esther døde.

Det var ikke min skyld.

-Hatch! -Vent.

-Hvem er Esther? -Jaydens mor.

Vent, Hatch!

Saken med livet er at vi ikke unnslipper skjebnen, uansett hvilken vei vi velger.

Jeg har prøvd å følge lysets vei i hele mitt liv,

bare for å bli oppslukt av mørket.

Jeg har sett det mørke i mennesket. Jeg må ikke bli det selv.

Tiden er inne, Hatch. Tiden er inne for å holde løftet du ga Esther.

Det er på tide å vise at du ikke bare er en alkis. En siste marsj, gammer'n.

Du har peilet ut en kurs.

Det er ikke nok. Se på den lange masken!

Bra jobbet. Lazar blir fornøyd.

Gå og tjen flere penger til meg.

-Er det klart? -Alt faller på plass.

Se opp!

-Faen! -Stopp bilen!

Stopp bilen!

Hvem faen er du?

Hvem faen er du?

Hvem er du? Hva faen er det du vil?

Russell Hatch.

Du er død, Russell Hatch.

-Hvor er gutten? -Hvilken gutt?

Gutten dere tok hjemme hos meg.

Husker du det nå?

Karene mine kommer om noen minutter, og de flår deg levende.

Da får vi skynde oss.

Jeg husker deg.

Du er mr Kims mann, eller hva?

Du slo ut Anton.

Koreanerne prøvde å lure oss.

Ingen flere utflukter.

Tror du Lazar bryr seg en døyt om den gamlingen?

Hvis vi ønsket å drepe mr Kim, ville han ligge blødende på bakken.

Nei, Kim er bra for forretningene.

Han kjenner sin plass, til forskjell fra Dae Hyun, den skeivøyde kødden.

-En siste sjanse. Hvor er gutten? -Jeg vet ikke om noen gutt!

Jeg sendte menn for å gi deg juling, ikke ta noen gutt!

Hvorfor bærer du nag, Russell Hatch?

Fem døde i Miami, tre var mine venner.

Nå dør du likevel.

Hevn. Ja.

Det kan jeg respektere.

Alexi er borte, nå til Lazar.

Jeg må gå i ett med omgivelsene for å ta sjefen sjøl. Ta ham på farten.

Jayden, jeg skal redde deg.

Jeg vant.

Et glass vin?

-Noe å feire med. -Takk.

Bilen er her, sjef.

Gå og hent pengene mine.

Er det noe nytt om hvem som drepte Alexi?

-Noen andre? -Nei.

Kjør forbi markedet. Koreanerne vet kanskje noe.

Men de er ikke tøffe nok til å gjøre det selv.

Så du kampen, Markov? Det siste skuddet!

Hvem i helvete...

Ikke rør deg. Fortsett å kjøre.

Da var det du som drepte Alexi.

Smart å vente til vi var i bevegelse.

-Hvem jobber du for? -Meg selv.

En som tar loven i egne hender.

Jeg antar at du er her for å drepe meg.

Det kan du gjøre. Du kan være en helt en liten stund.

Men du vil aldri mer sove trygt i denne byen.

Du har rett. Når det først er i gang, tar det aldri slutt.

-Men her har vi deg. -Du gjorde det personlig.

Dette er uheldig.

-Jeg vet ikke engang hva du heter. -Si hvor gutten er, så få du leve.

Hadde du fortalt hvor Jayden var, så hadde du kunnet overleve natten.

Du spør feil mann.

Hvorfor skulle vi ta ham? Hva ville det gagne?

Du utnytter deg, vet du det?

De selger dop.

Du har jobbet for den koreanske mafiabossen.

Fy faen, så dum du er.

-Vi vet ikke hvem mafiabossen er. -Jeg leverer den til pastor Jim.

Jeg setter pris på all hjelpen din med leveransene i det siste.

Du er en sann venn, mr Hatch. Det er ikke mange som deg igjen.

Når et barn blir født, bestemmer livet hvor mange dager det vil leve,

og hvor mange ganger det vil sove. Det er ikke lenge igjen nå.

Dette kan bli den siste søvnen. Esther, vi ses snart.

GOD BEDRING

Du...

Det går bra.

Du fikk ordentlig juling denne gangen.

Men jeg klarte å lappe deg sammen.

Jeg sydde skulderen din, og fikk nesen på plass igjen.

Og jeg fikk i deg ketamin.

Å være veterinær har sine fordeler.

Nei, ikke ta på det.

Det leger fremdeles.

Russell...

Du må være ærlig mot meg.

Fortell meg hva det er som pågår.

-Det er best om jeg lar være. -Best for hvem?

Alle kvinner

som kommer meg nær...

Jeg jobber med skadede dyr.

Jeg har lært mye ved å se dem inn i øynene.

Bak øynene dine, Russ,

inni ditt forherdede hjerte,

er det en redd, trist kosebamse.

Som er redd for å slippe meg inn.

Jeg vet det.

Men en eller annen gang

må du ta et valg.

Møt frykten di.

Åpne hjertet.

Slipp ut den redde, triste kosebamsen.

La meg kose med ham.

Før det er for sent.

Jeg prøver, Claire. Jeg prøver virkelig.

Har du sett! Syvsoveren er endelig våken.

Du ser helt forjævlig ut. Ta det rolig om ikke du vil havne på akutten igjen.

Godt du er våken. Jeg har ikke sovet mye denne uken.

Å nei. Hvor lenge var jeg borte?

-Et par dager. -Faen også.

Hva tror du at du driver med?

Jeg må til butikken. Jeg er overrasket over at mr Kim ikke har drept meg.

-Du kan knapt gå. -Jeg klarer meg.

Jo lengre tid det tar å finne Jayden, desto mer sannsynlig er han død.

Og da...

...er det ingen grunn til å dra.

Vil det ikke få varsellampene til å blinke om du dukker opp slik?

-Skjedde det noe mens jeg var utslått? -De fant noen døde russere.

Noen har visst knerta en mafiaboss. Smadra hjernen hans utover en husvegg.

Det artige er at det skjedde samme kveld som du dukket opp helt mørbanka.

-Tenke seg det. -Ja, tenke seg det.

Faen, sterke saker!

Kom hit, gutt.

Kom hit!

Vent noen år, ikke sant?

Her, ta litt av dette i stedet.

-La meg skjenke et nytt glass. -Det går bra.

Du, hvor er alle damene?

Gå og hent noen.

Russell Hatch! Hei! Stig på!

Vær så snill.

Hjelp meg!

Hvis du ville ha en dame, var det bare å spørre.

Alvorlig talt, Russell. Jeg burde takke deg.

Jeg ville at min far skulle gjøre det, men han våget ikke.

Men du, du bare kjørte på.

Alt for å beskytte Soo-Mins unge.

Lov meg det.

Bravo.

Takket være deg har vi ingen konkurrenter.

Alt er som det skal være.

Ut med deg, Jayden. Du skal slippe å se flere i familien dø.

Vent litt. Du.

Han skal ingensteds.

Han vil være her, eller hva?

Jayden, jeg ga din mor et løfte.

Å beskytte deg for resten av livet mitt.

Ditt rasshøl.

Denne fyren er jo helt utrolig.

Kom hit.

Hør nøye etter.

Denne morrapuleren

knullet bokstavelig talt moren din.

Visste du det?

Men han er ikke faren din.

Han er bare en gammel, avdanket, forfyllet ynkelig drittsekk.

Vet du hva?

Her.

Jeg skal bevise at han ikke trenger deg. Du betyr ingenting for ham.

Jayden.

-Ikke gjør det. -Kom an. Vis lojalitet mot familien.

Kom igjen!

Det er drøyt når det kommer fra den som drepte Jaydens far.

Dra til helvete. Hva faen vet du?

Ikke hør på pisspreiket hans. Kom igjen, skyt ham!

Jayden.

Jeg vil ditt beste.

Hør ikke på pisspreiket hans. Kom an, skyt ham!

Skyt ham!

-Jayden... -Skyt ham!

Ikke gjør det, kompis.

Hva faen? Din lille drittunge.

Nei, nei, nei! Unnskyld! Jeg burde ha hørt etter. Alt er min feil!

Dra herfra.

Jeg vil bare dra hjem.

Kan du dra til Claire?

Nei, jeg forlater deg ikke!

-Dra til Claire. -Ok.

Om forlatelse!

Å, Jayden...

Esther, jeg gjorde det. Han er trygg nå.

Man må holde det man lover.

Jeg kan sove nå.

Claire, beskytt ham.

Jeg håper du liker ditt nye hjem, Gus.

Enkelte fortjener ingen ny sjanse. Jeg gjorde aldri det.

Men av en eller annen grunn ga livet meg likevel en.

Det er mye å leve opp til.

Ett steg i slengen, Hatch. Det er en ny dag.

Takk.

Så hvor skal dere to?

Så snart jeg vet det, gir jeg beskjed.

Ring meg når du er på plass.

Jeg har alltid villet ha en unnskyldning til å forlate byen.

Så sant du ikke sitter inne for all den dritten du har gjort.

Russell Hatch døde, og Mark Hale kan begynne på ny frisk.

Ikke glem meg, mr Hale. Ring meg.

Absolutt.

Takk.

KOREA-KVARTALET

Jeg trodde aldri jeg trengte våpen her. Jeg håper det stemmer.

Russell, for en overraskelse at du er på beina.

Jeg snakket med kjæresten din. Jeg hørte at du havnet på sykehus.

Det var rart at den russiske karen ikke klarte seg.

Merkelig at noen så ung og frisk skulle dø av et så lite sår.

Hvor lenge har vi vært venner, Russell? To år?

Det er nok best at vi skilles her og går hver vår vei.

-Jayden, da? -Jeg tar så klart hånd om familien min.

-Som du tok hånd om Soo-Min? -Som du tok hånd om sønnen min Dae Hyun?

Det datteren min gjorde, gjorde hun mot seg selv! Hun fortjente å dø!

-Så du visste hvor Jayden var hele tiden? -Du vet hvordan unger er.

Det blir sinte, rømmer og gjør noe dumt.

Derfor trenger de riktig veiledning, så det kan ta riktige valg.

Siden sønnen min Dae Hyun mislyktes, har Jayden en ny veileder, meg.

Han trenger ikke deg lenger.

Men han bryr seg om deg, så det er nok best for alle

om vi bare avsluttet her og nå, fredelig.

Ok, du har rett. Ha en fin dag, mr Kim.

I like måte, mr Hatch.

Du, forresten.

Hva var det i de eskene til kirken?

Det vet du nok allerede, Russell.

-Flakka. -Ja. Ha en god dag.

Vi er overvåket. De vet hvem jeg er.

DONASJONER

Jeg inngikk en avtale med Yates. På tide å fordufte og begynne på nytt.

Den siste løse tråden nøstes opp. Gamlingen sitter snart i fengsel.

Sporsenderen i pakken er på vei. FBI trenger bare å følge den.

Tenk at han var rett for nesen på oss hele tiden, men ingen av oss så det.

Tja...

Gamlingen sto bak alt sammen.

Du, takk for at du ga meg tid.

Takk for dette.

Et spørsmål, bare.

Hvorfor gjorde du det ikke? Hvorfor drepte du ikke ham også?

Hva hadde Jayden tenkt om meg da?

Hvor drar dere?

Det er best du ikke vet det.

Du. Ha det, gamle venn.

Hei. Tjue på pumpa og en pakke sigaretter.

Skal bli.

Vær så god.

-Stilig bil. -Takk. Jayden.

Bethany.

-Skal dere på bilferie? -Ja, noe slikt.

Det høres kjempehyggelig ut. Du skal få vekslepengene dine.

Du, kan jeg få nummeret ditt, i tilfelle jeg kommer tilbake til byen?

-Vet du hva? Behold vekslepengene. -Kan jeg beholde dem?

-Du er en grei kar. -Takk skal du ha. Vi ses!

Neste gang du er i byen, kan vi ta en kjøretur. Ha det.

Du kan kjøre, Jayden.

Du, tror du at de leter etter oss?

Ikke tenk på det. Det er mitt problem.

Nå drar vi.

Jeg blir aldri ferdig med å vandre i mørket, men nå vet jeg

at det finnes lys i enden av tunnelen, og jeg er ikke alene.

ETT ÅR SENERE

-En is til guttungen. Ikke noe til deg? -Nei takk.

Hei sann! Beklager at jeg er sen. Jeg ga en katt væske noen kvartaler unna.

-Alt vel? -Alt vel.

Hei, Jayden. Så hyggelig å se deg.

-Skal du ikke ha noe, Russ? -Nei, jeg hadde ikke lyst på noe.

Bare Hatch byr oss på is uten å ta en selv.

Typisk ham.

Kaller dere meg gretten?

Hva? Nei. Det ville vi aldri gjort. Slett ikke.

-Du, jeg spiser den. -Jeg elsker Rocky Road.

Du sa jo at du ikke ville ha!

Jeg løy.

Er det ikke godt? Du vil vel ikke ha den? Vi deler.

Tekst: Vibeche Standal Dart www.junefirst.tv