Original subtitles

Se inn i øynene mine.

Det fins ingen frykt, bare lys.

Jeg er lyset.

Lyset er meg.

Det fins ingen frykt. Subs/Sync: PTNK

Bare lys.

Bare lys.

- Det er han bakerst, i full uniform. - Takk.

Christian Habersaat?

Beklager at jeg kommer brasende.

- Jeg visste ikke du pensjonerte deg. - De pensjonerer meg.

Det var leit å høre. Jeg er Rose Knudsen.

- Vi skulle snakke sammen. - Om hva?

Fra Avdeling Q. Carl ba meg dra hit.

Jeg har prøvd å få tak i Carl i tre måneder.

- Og så sender han assistenten... - Jeg er ikke assistenten hans.

- Jeg er etterforsker. - Du kommer dessverre for sent.

Jeg lover å gjøre det kort. For folk vil heller drikke -

- enn høre en klage fra en bitter, avgående politimann som meg.

Her kommer det jeg vil si til dere.

Finn ut hva som driver dere.

Er det samvittighet? Nødvendighet?

Er det lojalitet?

Grundighet?

Hva sier du, Bak?

Jeg tror det er litt av alt. La oss skåle på det.

Med risiko for å lyde litt høyttravende...

...så tror jeg på rettferdighet.

- Christian... - Stopp.

Stopp!

Si de skal slippe våpnene.

- Med en gang. - Gjør som han sier. Slipp pistolene.

Ta kameraet.

Kom nærmere.

Christian, stopp det nå!

Christian?

DEN GRENSELØSE

KJÆRE MONA TAKK FOR AT DU VIL HA MEG. CARL

- Det er Carl. - Han har skutt seg.

- Hvem snakker du om? - Christian Habersaat.

På mottakelsen sin.

- Fy fader. Var du der? - Ja, selvfølgelig var jeg her.

- Du skal ikke være der. - Jeg blir til begravelsen hans.

- Det er god stil. - Begravelsen hans?

- Ja. Han skjøt seg rett foran meg. - Det er nok ikke lett.

- Hva er dette her? - Det vet da ikke jeg.

Han hadde skrevet ditt navn i hånda da han skjøt seg.

- Hvorfor faen hadde han det? - Det må du fortelle meg.

- Hvordan skal jeg vite det? - Du må komme hit.

- Hva skjer? - Jeg skal til Bornholm.

Godt du ringte. Fortell om Christian Habersaat.

Mannen var deprimert, ikke frisk.

Han brukte syv år på en sak om ei jente som ble funnet død i et tre.

Alberte Schneider-saken. De sa det i går.

Greit. Det var ikke pent. Hun ble bare 21 år gammel.

De henla saken på tynt grunnlag, kalte det en påkjørsel.

- En fluktbilist? - Noe i den retning.

Habersaat ble hengende i saken, og det gikk utfor bakke med ham.

Det er det samme som skjer. Saken blir en besettelse.

Han får ikke sove, blir sær. Vennene syns han er irriterende.

Til slutt stakk kona. Da hadde han bare jobben.

Du henter meg. Jeg blir ikke på øya så lenge.

- Dere var venner, hva? - Det kan man vel ikke kalle det.

Vi ble utdannet sammen.

Jeg og Christian, Hardy, Bak. Politidirektøren her.

- Hvordan var Christian? - Christian var en fin fyr.

Jeg har ikke sett ham på mange år. Det var merkelig at han ringte.

Han ringte i tre måneder. Du ringte aldri tilbake.

Det ergrer meg litt. Det skulle jeg gjort.

- Du gadd jo ikke å prate med ham. - Jo. Gi deg nå.

Han liknet på far.

- Christian Habersaat? Gjorde han? - Ja.

Det er faen meg voldsomt å se noen skyte seg selv.

- Hvordan går det med de greiene? - De greiene?

- Ja, far-greia di. - Far-greia mi?

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, -

- som i sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp...

Christian Habersaat, av jord er du kommet.

Til jord skal du bli.

Av jorden skal du igjen oppstå.

Finn ut hva som driver dere. Er det samvittighet? Nødvendighet?

Jeg traff ham dagen før. Han var skuffet over at du ikke svarte.

Skjøt han seg for å få Carl hit?

- Hva ville han snakke med meg om? - Alberte Schneider-saken.

Hva? Det...

For Christian handlet alt om Alberte Schneider.

- Så saken ødela ham? - Den ødela hele øya.

- Jeg tror på rettferdighet. - Christian?

Da Bak henla saken, tok Christian alt med hjem.

Dra opp dit og se på det. Det ville han satt pris på.

Carl?

- Lenge siden. - Veldig lenge siden.

Ja, det er noe dritt. Skulle man sett det komme?

- Sett hva komme? - Skal du ikke presentere oss?

Det er Rose, Avdeling Q. Henrik Bak.

- Rose Knudsen. - Politidirektør Henrik Bak.

Vi tok utdannelse sammen, så...

Det er morsomt. Vi kalte ham Fitte-Carl.

Men Christian var en god politibetjent.

- Helt til Alberte kom på tvers. - På tvers av hva? Jobben hans?

Hvert år dør 250 i trafikken. Vi bygger ikke en romrakett hver gang.

Så du trenger ikke bli her lenge.

- Christian skrev mitt navn i hånda. - En selvmorder adresserer motivet.

Så jeg er motivet hans? Var det ikke Alberte Schneider?

Christian hadde mange grunner til å hate deg.

- Mener du det du sier? - Ja, det mener jeg.

- Jævla idiot. - Typisk deg. Alltid bedre enn andre.

Sånn var det på skolen også. Alle så opp til deg.

Så de opp til meg? Jeg tror du tar feil.

Alle snakket om Carl. "Oi, Carl, han blir til noe."

Ikke desto mindre er jeg politidirektør. Og du?

- Hva er du egentlig, Carl? - Hva faen snakker vi om?

Jeg syns du skal dra hjem. Og ta med deg assistenten din.

- Du er den dummeste jeg kjenner. - Ha det, Carl.

Jævla idiot.

Fikk vi nøkkelen til huset? Vi drar dit.

Det kaller jeg et oppussingsprosjekt som gikk i stå, hva?

SCHNEIDER-SAKEN HENLAGT

Carl, kom inn hit.

- Hva faen er det for et bilde? - Fy fader.

Det må være et teknikerbilde som er digitalt manipulert.

- Er det henne? - Alberte? Det er vel det.

Han var jo jævlig religiøs, da.

Carl? Det er noen i huset.

Hallo?

Faen!

Hei! Er du hos meg? Se på meg.

Hei. Hva heter du?

Helvete.

- Har han puls? - Han har ikke puls.

København Politi. Vi må ha sykebil.

- En ung mann med overdose. - Kom igjen!

UNNSKYLD FAR

Faen, han er død.

Det er Bjarke. Christians eneste sønn.

Han har vært i misbruksterapi siden sent i tenårene.

- Hvem er moren hans? - June. Christians ekskone.

Hun var også I begravelsen.

Hvorfor skrive unnskyld til sin far som har vært død i tre dager?

Jeg kommer. Takk.

- Vel, skal vi dra til København? - Vi kan ikke dra til København nå.

Habersaat prøvde å få deg på saken i flere måneder.

Det er ikke vårt bord. Vi kan rekke 21-båten.

Eller spise først og ta den sene fergen.

- Kommer du? - Carl.

Hvorfor stopper vi her?

- Jeg blir. - Hva mener du?

- Det er en sak her. - Du blir med meg hjem.

Ellers er det oppsigelsesgrunn.

- Sparker du meg? - Ja.

Altså... ja.

Fy faen. Ut av bilen, Carl.

Det må du rote med selv. Du får ringe Assad.

- Hei, Carl. - Hva gjør du her?

- Rose ringte. Jeg vet alt. - Ikke engang jeg vet det jo.

Derfor ringte hun meg. Hun syns du er en idiot.

Har du enkelt-eller dobbeltseng?

- Du kommer ikke til å sove her. - Alt er fullt.

- Jeg sover tungt. - Så sov tungt i bilen. God natt.

Carl.

Nå er det faen meg slutt. Assad! Hei, Assad!

- Fy faen. - Hva skjer, Carl?

- Ligger du her? - Jeg liker å sove ute.

Det er veldig hyggelig, det.

Hva skjer med denne Bak? Har du knulla kona hans?

Nei! Det tror jeg ikke han har selv engang.

- Du og Christian var gode venner? - Ja, vi sto hverandre ganske nær.

Drittunger som kjørte rundt og drakk øl.

Hva skjedde mellom dere?

Man driver fra hverandre. Christian gjorde en lokal jente gravid.

- Var det June? - Ja.

June.

Så det var Bjarke de fikk sammen. Er ikke det 30 år siden?

Jo. Jo, det må det være. Bjarke.

- Kjente du henne? - Hva?

Kjente du June?

Rose, vet du hva? Vi gjør det. Vi blir.

Men vi gjør det utenom Bak. På vår måte.

God beslutning... Fitte-Carl.

Kjenn lyset, Wanda.

- Jeg kjenner lyset. - Jeg kjenner lyset.

- Lyset er styrke. - Lyset er styrke.

Fint, Wanda.

Hvordan faen har hun havnet helt der oppe?

Rapporten antar hun kom syklende, blir truffet der borte, -

- spinner i lufta og lander på greina.

De mener det er mulig hvis bilen hadde høy nok fart.

Det kan du godt innbille meg. De er idioter.

Hun ble sett klokken 05.15 på den røde sykkelen sin.

- Hvorfor sykle ut hit klokka skit? - Står det noe?

De antar hun skulle ta morgenbad ved et berg lenger ute den veien.

Jeg må forstå. Hun blir truffet der, spretter opp, lander på greina.

De sender dekkavtrykk til samtlige mekanikere på øya...

Skal vi komme i gang?

Jeg tok med noen ting fra Habersaat. Vi skal hente mer.

- Jeg vil snakke med de på høyskolen - Jeg blir med.

- Vi drar nå. - Jeg har saker her.

Forstanderen vår er på et møte. Kan jeg hjelpe?

Rose Knudsen, København Politi.

- Simon Fabian. Concierge. - Assad. Etterforsker.

- Altså, vaktmester på dansk? - Akkurat.

- Hvor lenge har du arbeidet her? - I snart 11 år.

- Så du var her da Alberte gikk her? - Ja.

- Kjente du henne? - Jeg prøver å kjenne alle elever.

- Hvorfor det? - Så jeg kan hjelpe dem.

Det kan være hardt å være ung. Det er mange fristelser her.

Kan du vise oss rommet der hun bodde?

Her bodde hun. Hun flyttet før hun ble ferdig.

- Hva hadde hun på veggene? - Mest sine egne ting.

Hun tegnet hele tiden.

I begynnelsen elsket hun å tegne dyr.

Særlig døde. Dyktig, ambisiøs.

Ganske mørkt.

Med tiden ble det lysere. Mer spirituelt.

- Du vet mye om kunst. - Jeg har sugd litt til meg.

Jeg samlet alt i en kasse.

- Kan vi se på den? - Jeg vil spørre familien først.

- Hadde hun kjæreste? - Hun var litt eksklusiv.

Hun hadde bare et par. De kunne godt være litt eldre.

- Tenker du på noen konkret? - Ikke noen konkret.

Det ville ikke vært lojalt, ville det?

- Mot hvem? - Mot Alberte.

- Takk. Vi leter videre selv. - Si fra hvis jeg kan hjelpe.

Jeg har verksted i kjelleren. Kom ned hvis dere trenger meg.

- Makan til idiot. - Han syntes bare du var fin.

- Skal vi høre foredrag? - Jeg skal hente Carl.

Finn meg etterpå. Jeg snakker med noen.

Fortsett å gynge sakte...

Løft hendene mot hverandre.

Vend ansiktet mot lyset.

Kjenn hvordan lyset og varmen sprer seg i kroppen.

Kjenn varmen.

Kjenner dere at det oppstår en egen energi mellom dere?

Ja!

Bra. Det er denne energien vår bevegelse dreier seg om.

Vi tar den energien så du kan finne frem til den du virkelig er.

Den du var før du slapp inn andre og lot dem velge retning for deg.

Føles det godt?

- Morn, June. - Hva vil du?

Jeg så deg i begravelsen. Kan vi snakke sammen?

Gå inn bak.

Hva er det du vil?

Er du okay?

Om jeg er okay? Okay med at min sønn akkurat er død?

Eller okay med at du står her?

Det var jeg som fant Bjarke. Jeg er virkelig lei for det.

Han var en... Han var en virkelig fin gutt.

Men det er derfor du kom, ikke sant? For å høre om Bjarke.

- Hvorfor tror du det? - Det vet du godt.

Bjarke var... Bjarke var din sønn.

- Var Bjarke min sønn? - Ja.

Det vet du godt.

Hvordan faen skulle jeg vite det? Du kan da ikke stå her og si det.

Vi hadde en avtale om at du ville få det fjernet. Det snakket vi om.

Ja, vi snakket om det. Og så forsvant du.

Jeg vil ikke si jeg forsvant. Hvorfor ringte du ikke?

Hadde du kommet tilbake for å leke far, mor og barn?

Det er ikke det det handler om. Det kunne jeg godt gjort.

Det er jo vanvittig, mann!

- Jeg skal gifte meg i København. - Gratulerer.

June!

June.

June.

Alle historiene, alle traumene våre skaper et hull inni oss.

Og hvis vi ikke tar ansvar for dem, -

- kan de få kraft til å ødelegge livet.

Men det vil vi ikke, hva?

Vi vil fylle dem med lys i stedet. Lys og kjærlighet.

Så spør dere selv: "Hva er min historie?"

"Vil jeg la den ødelegge livet?"

Takk for at dere lyttet. Jeg vet det tok lang tid.

Takk for at dere kom. Takk til skolen for at vi fikk være her.

Likte du det du hørte?

Ja. Jeg syns det var... ja.

- Fint. Hva heter du? - Jeg heter Rose.

Rose. Jeg lar deg være i fred, så du bare kan ta inn.

- Ta inn hva? - Lyset.

Å ja.

Men... kom gjerne og besøk oss.

Så du kunne komme.

- Bjarke er død. - Ja. Det var ille, hva?

Var han sønnen min?

- Sier hvem? - June.

Tenk at du kom til Junes lillesøster etter sladder igjen.

Men jeg er ikke forelsket i deg mer, så du har ikke noe å handle med.

Stikk av.

Kom nærmere, så forteller jeg hva jeg vet.

Jeg vet at Bjarke...

...var din!

Det var den lille purka Alberte som drepte ham.

Drepte Alberte ham? Alberte har vært død i syv år.

De går i vannet sammen hver morgen ved daggry.

- Snakker du om Bjarke? - Nei, Bjarke er redd for døde dyr.

Han er virkelig merkelig, men han her...

Du kan ikke se noe på ham. Han er uhyggelig.

Han vil så gjerne ha henne.

Hvem er han? Hvem faen snakker du om?

Du må gå nå, Carl. Du skal ikke være her.

Stikk av nå!

Stikk!

Din åndssvake hund. Skal du ha bank?

Ha deg vekk.

Jeg sa ikke noe!

Hallo?

Nydelig våpen, hva?

- Jeg skulle se på Albertes ting. - Ja, de ligger der borte.

Jeg har ikke snakket med familien, men vi kan vel få til noe.

Er det din? Hvor har du den fra?

Høyskolens historielærer etterlot meg våpensamlingen sin.

Jeg skal ha med denne. Og så skal jeg ha Albertes ting.

Jeg må forbi.

Du er veldig pen, Rose.

Du må flytte deg nå.

Ja... Ja. Godt, skatt.

Hvor er den kassen? Har du flere av Albertes saker her?

- Er det alt? - Ja, for helvete.

38 sting? De kunne nesten ikke stoppe blødningen. 38!

Jeg har hørt det.

- Du var litt vill. - Det var selvforsvar.

Du har begått vold. Anmelder Bak, må jeg suspendere deg.

- Sparker du meg? Igjen? - Du gikk langt over streken.

Jeg har skjønt det.

- Trenger du å snakke? - Jeg trenger at vi arbeider.

Få styr på deg selv.

- Hva er det? - En slags visittkort.

Jeg fikk en identisk mynt da jeg var på foredrag på høyskolen.

"The Osiris Academy of Enlightenment."

Hun snakket om solen og lyset...

Og hver muskel, hver fiber, hver celle i kroppen din -

- løsner opp, gir slipp, slapper av.

Du er ikke mørket ditt. Du er ikke smerten din.

Du er ikke frykten din.

Og gi slipp. Gi slipp. Og pust ut.

Kan vi snakke privat?

Wanda er forsvunnet, og har vært det et par dager.

Er hun ikke bare i fordypningseksil?

- Har du sjekket renselsesrommet? - Nei. Det har jeg ikke.

Vi skulle møtes på Nordklippen i morges.

- Hun kom aldri. - Hvorfor har du ikke sagt det?

Vi har et ansvar for disse menneskene.

Gi henne litt tid.

Kan du og Assad ta den praten med Osiris-folket i morgen?

Hvorfor det?

Hun er litt for hokuspokus-aktig for meg, hun der.

Det kan vi alltids. Det er en avtale.

Hva er det med deg? Er du okay?

- Bjarke... - Ja?

Han var sønnen min.

- Hva? - Ja.

Fy fader.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sier det. Jeg har behov for å si det.

June fortalte det. Jeg visste det ikke.

Det er litt mye på en gang, hvis jeg skal være ærlig.

Jaha... Jeg tar denne.

- Hei, skatt. - Hei, Mona.

- Hva gjør du? - Å, vi...

- Ikke så mye. - Har det skjedd noe?

Nei, nei. Alt er bra.

- Hva er det for en lyd? - Det er Assad som snorker.

Vi deler rom. Jeg skyter ham snart.

- Jeg savner deg. - Jeg savner deg også.

- Hva gjør du her? - Jeg kom for å se igjen alt.

Det er jo Bjarkes barndomshjem.

Du må unnskylde forleden. Det var ikke rimelig.

Ikke tenk på det. I like måte.

Visste Christian at Bjarke var min?

Nei.

Sa du det til Bjarke?

- Det skulle jeg kanskje gjort. - Hvorfor det?

De to kom aldri riktig til å høre sammen.

Hva betyr det Bjarke skrev på speilet? "Unnskyld, far."

Jeg tror Bjarke skammet seg for ham.

Bjarke var spesiell. Han fikk en diagnose.

Det kunne ikke Christian romme. Så begynte Bjarke å ruse seg -

- og gikk inn og ut på avvenning. Det gikk helt galt.

Til slutt holdt Christian opp å snakke til ham.

Det er jeg lei for, June. Jeg er lei for at det gikk så galt.

Du kjente ham best. Hvorfor skjøt han seg på den måten?

Jeg vet ikke.

Han kom ut til meg for noen måneder siden.

Helt forvirret, og bablet i vei om...

...at han trodde at Bjarke hadde drept Alberte.

- Bjarke? Hvorfor det? - Jeg vet ikke.

Vi begynte å krangle, og han brøt helt sammen.

Han klarte det ikke lenger. Han så spøkelser overalt.

Det er Carl. Jeg kommer nå.

Jeg må videre.

La oss kjøre.

Fy flate for en rund kirke, hva?

- Det er fordi det er en rundkirke. - Takk, Carl.

- Det er jammen flott på Bornholm. - Har du aldri vært på Bornholm?

- Nei, aldri. - Her er det flott.

- Har du aldri vært i Bagdad? - Bagdad?

Nei, jeg har ikke vært I Bagdad. Hva faen skulle jeg der?

Godt. En gang til.

- Takk. - Takk.

København Politi.

- Velkommen. Jeg heter Pirjo. - Vi vil spørre om Alberte Schneider.

- Hun gikk her, ikke sant? - Ja.

- Er det et sted vi kan snakke? - Selvfølgelig.

- Hva het hun? - Pirjo.

- Piro? - Pirjo.

Jeg husker selvfølgelig Alberte. Vi elsket henne.

Det var så fryktelig. Atu og jeg var knust.

- Hvem er Atu? - Atu er vår åndelige leder.

Han og jeg grunnla dette stedet. Det er vårt livsverk.

Hvordan var Alberte tilknyttet?

Alberte gikk på høyskolen, men... Men så kom hun til oss.

- Samarbeidet dere med høyskolen? - Nei.

Vi drar alle steder vi får snakke om det vi tror på.

Hva med denne Atu? Får vi snakke med ham?

Selvfølgelig får du "snakke med ham Atu", men...

Han er ute på Nordklippen for å be morgenbønn.

Der lader han opp batteriene.

Gjør dere mer her enn å lade batterier?

Vi dyrker lyset, og Osiris er vår gud.

Fremfor alt arbeider vi med kjærlighet. Mye kjærlighet.

Jeg vil vise dere generatoren.

Den samler strøm fra tusen solpaneler.

- Dere selger solen? - Vårt bidrag til menneskeheten.

Vi forsyner oss selv, og selger resten.

- Så kan alle være her gratis. - Prisverdig.

Det er viktig å forstå at vi ikke utnytter medlemmene for penger.

Vi tar oss av dem og dekker behovene deres.

Og hvis jeg vil bli medlem i klubben deres?

Vil du det, Carl?

Da skal du bare bo her og være syv dager i renselsesrommet.

Jeg står over. Når kommer Atu?

Det blir nok ikke i dag. Men kom igjen.

Han vil sikkert gjerne snakke med dere. Kom og se solpanelene.

Jeg syns faktisk at hun Pia virket okay.

Pirjo, Carl. Pirjo.

Jeg blir trist av sånne mennesker. Jeg har sett nok av det i Irak.

Folk i like klær som tror de har rett.

Men det har de ikke. Aldri.

Ja?

Marie Frandsen er på sykehus, og er blitt operert.

Noen skar ut tungen på henne. Bak vil ikke dere skal vite det.

Noen skar ut tungen på henne?

Marie, jeg er virkelig lei for det som har skjedd.

Kan jeg stille deg noen spørsmål?

Så du hvem det var?

Var det en kvinne? Det var en mann som gjorde det.

Kjenner du ham?

Du kjenner ham?

Kan du prøve å si navnet hans? Jeg vet det er vanskelig.

S?

Ta det rolig.

Prøv å skrive det her.

S,V...

K.

SVK?

Det er alt? SVK. Er det alt du vet? Vet du mer?

Er Lola her?

Nei.

Hvordan det?

Det er tid nå.

Er det?

Vi hadde gjester?

Politi.

De spurte om Alberte.

Hva sa du?

Jeg sa det som det var. At vi elsket henne.

Det gjorde vi.

Virkelig.

Her er lokale nyheter.

Bornholms Politi holdt pressemøte om en død kvinne -

- som ble skylt i land ved Nordklippen.

Vi har identifisert liket av den 26 år gamle høyskoleeleven -

- Wanda Hoffmann fra Hamburg. Familie er varslet.

Det er for tidlig å si om det skyldes en forbrytelse.

Nordklippen er tidligere brukt som selvmordsåsted for unge.

Hva faen skjer? Dere går til full etterforskning bak min rygg.

Det stemmer. Kvinnen var i fjerde måned.

Hun var gravid.

Hoppet hun ut selv også? Som Alberte hoppet opp I treet?

Faen så dårlig politiarbeid! Hvorfor henla du den saken?

Hold kjeften din. Fergen går om en time.

Ta med Guffen. Og den psykotiske blondinen der ute.

Du er helt ferdig her.

Det som er med deg er at du er godt, gammeldags dum.

Christian sa: "Heldigvis er han så dum at han aldri blir korrupt."

- Det lo vi av. - Lo han da du knulla June?

- Hun lo da du forsøkte. - Jaså.

Hei, hei, rolig nå. Slapp av!

- La meg være. - Du har en time, Carl!

Da er det avgang! Det gjelder deg også. Og deg.

Utrolig! Habersaat skyter hodet av seg.

Sønnen tar en overdose, svigerinnen mister tungen.

- Og vi, vi reiser hjem. - Vi ble kastet hjem.

Det er jo ikke vårt bord. Vi etterforsker saken hjemmefra.

Hva med portneren og våpnene hans?

Pistolen var registrert, de andre var lovlige.

Han drar ingen steder. Det har du sørget for.

Men hun har rett. Det er belastende med all den gamle dritten din.

Rose, fortalte du de sekt-folka at du var fra politiet?

Nei. Hvordan det?

- Du kunne bli en av dem. - Skal hun infiltrere dem?

Forhør deg litt. Hvordan oppfattet de Alberte?

Det er helt koko, Carl.

De driver med grønnsaker og yoga. Skulle hun få en gulrot i vranga?

Problemet er at vi har Bornholm Politi på nakken.

Snik deg avsted når vi parkerer.

- Jeg har en bedre plan. - Hva tenker du?

Assad, få telefonen din.

- Hvorfor det? - Bare få den.

Ring meg fra denne en gang I døgnet.

Du ligger lavt et par dager. Forstått?

- For mye kan gå galt. - La meg gjøre jobben min.

- Det er en dårlig idé. - Jeg vil ikke høre noe føleri-piss.

- Det er ikke gjennomtenkt. - Jeg tørker ikke ræva di heller.

- Jeg er rengjøringen. - Nei, du er mye mer enn det.

Jeg vet godt hvem du er.

- Du er Shirley, Wandas venninne. - Ja.

Er du nervøs, Shirley?

Kom litt nærmere.

Og stopp. Pust.

- Hvor lenge har du vært her? - Fire måneder.

Har du funnet ut hva du må gi slipp på?

Ikke ennå.

Det har jeg. Ikke være flau for at du er ei tjukk jente.

Du må bare si det høyt, så forsvinner smerten.

Vi elsker deg. Det er så mye å elske ved et menneske som deg.

Du skal si: "Jeg er ei tjukk jente."

Jeg vet det er vanskelig, men det vil sette deg fri.

- Jeg er ei tjukk jente. - Høyere.

- Jeg er ei tjukk jente. - Si det så du mener det.

- Jeg er ei tjukk jente. - Jeg er ei tjukk jente.

- Jeg er ei tjukk jente. - Du er ei tjukk jente.

- Jeg er ei tjukk jente. - Elsk å si det.

- Elsk den du er. - Jeg er ei tjukk jente!

Flott.

Ta med beltet til Wanda når du går. Hun glemte det sist hun var her.

Jeg ga henne det til bursdagen. Det lå gjemt under madrassen.

De var jo elskende. Kanskje det havnet der tilfeldig.

- Nei, hun har vært borte fire dager. - Så snakker vi med Atu i morgen.

- Vil du bli med meg til politiet? - Shirley, altså...

- Er det virkelig nødvendig? - Det er et eller annet helt galt.

Okay. Hvis du har det sånn, gjør vi det selvfølgelig.

Takk.

Kjære venn, da...

- Carl! - Hjelp Assad.

- Hei. - Hei, Gordon.

- Studerte ikke du kunsthistorie? - Jo, et par semestre.

Se på tegningene til Alberte.

Hun var dyktig. Det er en god strek.

Det er i hvert fall samme mann.

Dimensjonene er de samme. Samme snitt over de brede skuldrene.

Det er den eneste kvinnen. Jeg tror det er et selvportrett.

Er hun gravid?

- Det kan godt hende. - Den buen over magen.

Det er også samme røde farge under høyre armhule.

- Det har vært viktig for henne. - Hva tror du det er?

Et sår? En tatovering, kanskje.

- Hva sier du, Assad? - Veldig pent.

"Veldig pent"? Takk for hjelpen.

Han kikker seg over skulderen her.

Fy fader. De er søsken.

- Hvem? - Pirjo og denne Atu.

- Hvorfor tror du det? - Det står i Habersaats notat.

Livet er kort. Det er mye man kan frykte.

Volden.

Tørken. Gamle menns maktpsykoser.

Klovner.

De har samme mor, fra en forstad i Stockholm, men forskjellige fedre.

Den ene er dansk, den andre svensk.

Pirjo endte på barnehjem. Atu ble sendt til faren i København.

Faren var også misbruker. Atu ble fjernet av myndighetene.

- Men er vi redde? Er vi redde? - Nei!

I de årene møttes ikke Pirjo og Atu.

Vi er ikke redde. For vi er trådt inn i lyset.

De fikk kontakt som tenåringer.

Habersaat skriver at de utviklet en sterk overleverlogikk.

Her hos oss vet vi det. Men rett der ute vet de det ikke.

De forstår ikke at for å helbrede verden må vi helbrede oss selv.

De grunnla kulten i 2008. Den ble fort populær.

Vi blir flere og flere.

- Se på dette nye vakre ansiktet. - Det er Rose.

Du er kommet til et sted der vi takker solen for livet og dets gaver.

Vi er ikke en religion.

Religioner skygger for solen, de setter frykten i system.

Vi vil slippe frykten. Alt det som gjør at du, Rose, ikke er deg.

Skal vi gi henne en velkomst?

- Det er for mistenkelig. - Bare fordi de tror på noe annet.

Nei, fordi Rose er iblant dem. Det er det som bekymrer meg.

Hei.

Jeg tok meg den frihet å henge opp noen klær til deg.

- Å, er det til meg? Takk. - Hvis du vil. Alt her er frivillig.

Jeg er så glad for at du kom.

Men hvis du vil, tar jeg veldig gjerne imot mobilen din.

Ja, selvfølgelig.

Vær så god.

Kom ut i lyset, fine Rose.

Vi har Bjarke. Vi har Simon Fabian.

Og vi har Stefan von Kristoff.

- Vi har Bjørn Johanson... - Hva sa du han het?

Stefan von Kristoff. Albertes billedkunstlærer på høyskolen.

- SVK? - Ja. Hva med det?

Gale-Marie fikk tungen skåret ut. Hun skrev SVK på et stykke papir.

- Jeg kunne ikke finne initialene. - Hva er det med ham?

Christian Habersaat mente de hadde et forhold.

På bildet i Habersaats hus har hun en tatovering.

Jeg trodde det var en tatovering. På andre bilder er det ikke noe.

Jeg tror det er en signatur.

Signaturen til SVK. Det er han som har tatt bildet.

- Er det bare en høyskolelærer? - Tidligere.

Han fikk sparken for grenseoverskridende atferd.

Finn ut hvor han bor.

København Politi.

Hei! København Politi!

Slukk den der. Slukk den.

- Er du SVK? - Stefan von Kristoff.

Vi vil spørre deg om Alberte, som du underviste på Bornholm.

- Korrekt? - Ja. Jeg vet hvorfor dere kommer.

Dere har endelig funnet ut at jeg tok bildet, -

- og så tenker dere: "Huff, han er nok drapsmann."

Jeg må skuffe dere. Det er ikke meg. Så la oss ikke kaste bort mer tid.

- Fortell om bildet. - Det er ikke mye å fortelle.

Jeg fant Alberte i treet, og tok et bilde av henne.

Det bildet ble mitt gjennombrudd. Jeg har solgt tusenvis av kopier.

- Hvor selger du dem? - På nettet.

- Det mørke nettet? - Ja. Jeg er stor i mørket.

- Hvordan tok du det bildet? - Det tok jeg med kameraet mitt.

Hva skulle du der så tidlig om morgenen?

Det er en ting dere skal vite om Alberte.

Alberte var den mest begavede eleven jeg noen gang har hatt.

Jeg ble sjalu på henne. Ja, jeg ble litt sjalu på henne.

På et tidspunkt ville hun lære å tegne dyr.

Så vi syklet ut tidlig om morgenen, fant dem. Urørte, døde på veiene.

Så syklet vi hjem.

Jeg lærte henne ikke å tegne. Det kunne hun godt.

Men jeg lærte henne å se bak det umiddelbare.

Hadde dere et forhold?

- Jeg var forelsket i Alberte. - Var det gjengjeldt?

Ja, jeg trodde det. En kort overgang.

- Men hun ble gravid med en annen. - Hvem ble hun gravid med?

Ikke med deg? Det ville ikke vært så jækla heldig for karrieren.

Jeg hadde ingen karriere. Det var så ydmykende.

- Hvordan? - Som taper. Som kunstner.

- Dere vet da hvordan det fungerer. - Hvordan da?

Man gjør seg umake, sliter, håper, forelsker seg.

Så blir man forlatt. Så blir man til latter.

Og så finner man ut at hele verden gir fullstendig faen.

- Så den morgenen fant du Alberte? - Jeg fant Alberte ved treet. Død.

Påkjørt av en bil. Og så tok jeg det bildet.

Ved treet? Du sa "ved" treet. Politiet fant Alberte oppe i treet.

- I treet. Jeg fant henne i treet. - Oppe i eller ved treet?

Jeg tok et bilde, og da lå hun oppe i treet! Det er det jeg sier.

Hvorfor ikke ringe politiet i stedet for å ta bilder av henne?

Jeg tror du har drept Alberte, heist henne opp i treet, -

- knipset bildene dine og er blitt berømt hos en gjeng nekrofile svin.

Stefan?

Denne Marie Frandsen fra Bornholm. Kjenner du henne?

- Nei. - De kaller henne Gale-Marie.

Hun sier hun kjenner deg.

Faen...!

- God morgen, Rose. - God morgen.

Atu vil treffe deg.

Hva er det jeg skal?

- Bare den ene. - Å ja.

- Pirjo sier mye pent om deg, Rose. - Å, gjør hun det?

Takk.

Så jeg ville så gjerne møte deg.

- Liker du å være her? - Ja.

- Det er spennende. - Får jeg se litt på deg?

Er det merkelig?

Nei, nei. Eller... det går bra.

Få hendene dine.

Jeg stiller noen spørsmål. Men du må ikke svare.

Okay.

Er du på vakt, Rose?

Tror du på meg?

Hvem er din beste venn? Tok han lykken med seg?

Og lot skammen bli?

Savner du orgasmen?

Kan du tilgi ondskapen? Er smerten større enn meningen?

Neste spørsmål skal du svare på.

Er du lei deg, Rose? Fortell meg om det.

- Det kan jeg ikke. - Er det en mann?

En mann som skulle passe på deg?

Han passet ikke på deg. Han skadet deg.

Misbrukte han deg?

Var det faren din?

Han fortsatte og fortsatte og...

Jeg klarte ikke mer.

Så jeg prylte ham.

Banket ham og knuste ham.

Ødela ham.

Han ble innlagt.

Da han ble utskrevet fra sykehuset...

...hengte han seg.

Det var meg.

- Jeg drepte ham. - Nei, det gjorde du ikke.

Du kjempet for livet. Han laget hull i sjelen din.

Det er det verste man kan gjøre med et annet menneske.

Nå fyller vi dem med lys.

Se inn i øynene mine. Det fins ingen frykt, bare lys.

Det fins ingen frykt, bare lys.

Det fins ingen frykt, bare lys. Det fins ingen frykt, bare lys.

Jeg er hos deg. Jeg er i deg.

Solen er i mine hender. Kjenn at de blir varmere.

Varmere og varmere og varmere.

Det fins ingen frykt, bare lys. Det fins ingen frykt, bare lys.

Du er trygg.

Sov.

- Fikk du kjøpt den? - Ja.

- Har du hørt fra laboratoriet? - Jeg venter på DNA-testen ennå.

Jeg ringer Rose. Hun har ikke gitt lyd på tre dager.

- De har ringt... - Øyeblikk.

Det er viktig. SVK vil snakke med dere.

- Vi har ikke saken klar. - Han vil innrømme noe.

- Hva vil han innrømme? - At han dro Alberte opp i treet.

Jeg fant henne i grøften. Hun blødde fra nesen og hodet, ørene.

Hun var veldig pen.

Kritthvit. Iskald. Hun hadde ikke puls.

Så tok jeg et bilde. Ett til.

Så fikk jeg ideen å dra henne opp og legge henne til rette I treet.

Da visste jeg at det var det vakreste jeg noen gang ville se.

Det er det jeg er skyldig i. Jeg drepte henne ikke.

Jeg fant henne og gjorde noe utilgivelig.

Derfor kontaktet jeg ikke politiet.

Jeg angrer hver eneste dag.

Jeg skulle gjerne trodd deg.

Til å være en mann som angrer, har du fått mye ut av det.

Hva tok du for bildet av Alberte?

- Jeg har ikke solgt det. - Du så du solgte tusenvis.

Ikke originalfilen. Verket er ikke ferdig.

- Når er det ferdig? - Når jeg er ferdig.

Hei, Klaus. Bare sett den der.

Takk.

Du var på Bornholm onsdag. Var du ute hos Marie Frandsen?

Jeg vet ikke hvem Marie Frandsen er.

Hun fikk skåret ut tungen forrige onsdag.

Assad kjøpte den på din portal, for 66 000 kroner.

Vi har tatt DNA-prøver. Det er Marie Frandsens tunge.

Jaså. Jeg vet ikke hvor materialet mitt kommer fra.

Det kunne vært tungen til hvilket som helst menneske.

Det er den konteksten man må forstå verket i.

Er du lei for at du aldri fikk egen utstilling?

Du var så lovende på kunstakademiet.

Så hvordan havnet du på en likegyldig høyskole på Bornholm?

Det må ha vært et nederlag.

- Min kunst er ikke for alle. - Det gir jeg deg faen meg rett I.

Og så satt Alberte der. Kunne alt.

Og derfor måtte hun dø.

Jeg har lest meg opp på deg. Du er et null.

Du har alltid vært et null. Du vil fortsette å være et null.

Publikumet ditt er en gjeng nekrofile svin kåte på døde lik.

Du sa at Alberte blødde fra nesen og ørene.

Men døde mennesker blør ikke.

- Nei. - Var hun i live da du fant henne?

Er dere ferdige? Dere er faen meg dyktige, hva?

Dere har virkelig øvd. Får jeg låne datamaskinen din?

Til hva?

Nå skal dere se, og så skal dere fortelle meg hva dere ser.

Så skal dere fortelle meg hvorfor SVK er stor i mørket.

Der lever hun. Nå er hun død.

Der lever hun. Nå er hun død.

Der lever hun. Nå er hun død.

En ung pike som ånder ut i et tre. Akkurat der. Akkurat der skjer det.

Det er det faen meg ingen som har gjort før.

- Hun var i live da du dro henne opp. - Døende. Jeg drepte henne ikke.

- Du er et sykt menneske. - Jeg er SVK.

- Er det ham? - Er du ikke enig?

Hvorfor tilstår han ikke? Kanskje han traff henne ved et uhell.

Han var forelsket, drepte henne og skapte en kunstinstallasjon.

Jeg ringer Rose.

Hvordan har du det?

Jeg har det bra.

- Bra. - Ja.

Sånn. Spis nå, skatt.

Takk.

Se inn i øynene mine.

Lys er styrke. Lys er kraft.

Lys er styrke. Lys er kraft.

Jeg er lyset.

Lys er styrke. Lys er kraft.

Lys er styrke. Lys er kraft.

Jeg er lyset. Lyset er i meg.

Jeg er lyset. Lyset er i meg.

Jeg er lyset. Lyset er meg.

Bruk meg til å fordrive mørket. Jeg er ikke noe. Lyset er alt.

Jeg er ikke noe. Lyset er alt.

Lys er styrke. Lys er kraft. Lys er styrke. Lys er kraft.

Du er glad.

Er du ...?

Endelig.

Et barn av solen. I ren blodlinje. Lillesøster.

Mor ville ha vært stolt.

- Tror du det? - Ja.

Endelig.

Vi feirer at et barn av solen er unnfanget.

Et barn av en gudinne. Et barn som bærer lyset i seg. Som er lyset.

Vi feirer at et barn av solen er unnfanget.

Et barn som bærer lyset i seg. Han kommer av kjøtt og blod.

Gir lyset videre til alle som vil motta, og dermed er alt mulig!

Alt er mulig! Alt er mulig!

Svareren er skrudd av.

- Ja. - Sitter dere nå?

Vi sitter i en bil. Hva tror du selv?

- SVK har stukket av. - Hva snakker du om?

Mannen er mordmistenkt og blir overvåket.

Først slår han hodet til blods, -

- banker det inn i veggen, til blodet spruter.

Han roper på en vakt og kommer på legevakten.

Jeg har sendt dere en fil. Se på den.

Vi har den her.

Politivaktene sjekker ikke om det er andre utganger.

SVK reiser seg rolig og går ut bakdøra.

- Bare sånn? - Bare sånn.

- Faen til amatører! - Beredskapen leter etter ham.

- Hvordan spoler jeg tilbake? - Trykk der til venstre.

- Hva er det han sier her? - Noe han skal?

Jeg har noe jeg må gjøre ferdig.

Jeg hater når jeg ikke blir ferdig.

Gordon, er du der? Jeg tror jeg vet hvor han er.

Vi kjører ut til stedet hans på Refshaleøen. Send forsterkning.

Hjertelig velkommen!

Det er i kveld verket blir ferdig.

Dere er en del av det.

Bare kom nærmere. Gå mot lyset.

Vi har forbildene.

Vi har menn med pistoler, vi har summende kameraer.

Smil til mørket!

For de sitter der ute. Hele verden er deres publikum.

Stans!

Ja, hvor er jeg?

Se skyggen. Er det meg?

- Henda i været. - Stans når jeg sier det.

- Hei! - Hei, Stefan!

- Var det ekte? Henger jeg der? - Hvor er han?

Nei, skyggen er ikke ekte. Se skyggen.

Han gir fullstendig faen. Han driter i alt.

Han invaderer andre verk.

Og i kveld invaderer han også mitt verk, Alberte i treet.

En kunstner som var på riktig sted på feil tidspunkt.

Og så har vi dere, primater med pistoler.

Er det historien om Alberte? Er den sann?

Men hva er ekte? Hva er sannhet?

Er ikke alt bare en rekke triks som venter på å bli avslørt?

Som det livet du tror du lever, mot det livet du faktisk lever.

Som Alberte, som ble drept i en grøftekant, men døde i et tre.

Så ensom jeg var på den høyskolen. Så ensomt vi lever våre liv.

Og det var ikke meg. Det var ikke meg!

Men det tror du ikke på! Se mot lyset!

Så ensom jeg var på den høyskole. Så ensomt vi lever våre liv.

Hei!

- Henda i været. - Se mot lyset.

- Solen vil lede deg. - Opp med dem.

Farvel. Det var ikke så morsomt som jeg hadde forestilt meg.

Men nå er verket i det minste ferdig.

Er det tilståelse nok for deg?

- Det er Carl. - Hei, det er June.

Vekket jeg deg? Unnskyld.

Jeg har sittet hele natten med gamle album med bilder av Bjarke.

Og så lurte jeg på om du hadde lyst til å se dem.

Det vil jeg gjerne.

Kanskje du kan komme i kveld, på et glass vin?

Det høres hyggelig ut, men jeg er ikke på Bornholm.

Det var bare en tanke. Ring hvis du kommer hit.

- Det skal jeg. - Carl?

Jeg håper du vet at jeg gjorde mitt beste.

- Ja, selvfølgelig. - Jeg sender deg bildene.

Hvem var det?

Det var en kvinne i dyp sorg. Hun har akkurat mistet sønnen sin.

- Så trist. - Det er ordentlig jævlig.

Mona?

Det var min sønn også.

Jeg kjente henne for 30 år siden. Hun har aldri fortalt...

- At det var din sønn? - Ja.

Det river opp masse gamle ting.

Carl. Du må få styr på det.

Gjør det som må gjøres. Og kom tilbake når du er klar.

For det håper jeg du blir.

- Overbetjent Birkedal. - Det er Carl Mørck.

Hva sier obduksjonen egentlig om Bjarke Habersaat?

Den sa:

"Dødsårsak: overdose. Organer fulle av heroin, vodka og nervemedisin."

Fant dere noe hjemme hos ham?

Gamle lønnsslipper og en computer med bilder.

- Kan du sende det til meg? - Skal jeg vite hvorfor?

Nei. Det skal ikke Bak heller.

Flaks for deg at Bak er et rasshøl. Du har det om en halv time.

GRAVID

Assad, vi skal til Bornholm. Vi må ha tak i Atu.

- Hva med Rose? - Hun skal vekk derfra.

Hei, June. Det er noen ting jeg vil drøfte med deg.

Bjarke var en del av solsekten. Vet du hva som skjedde?

Christian hadde nok rett i at Bjarke var involvert i mordet på Alberte.

Rose.

Du ser glad ut.

Atu tok meg med til morgenbønn. Jeg kan ikke beskrive det.

- Trengs ikke. Jeg forstår. - Selvfølgelig.

Jeg har faktisk snakket med Atuyu, og vi har bestemt at du er klar.

Klar til hva?

- Klar til renselse. - Renselse?

Alle har gjennomgått syv dagers renselse for å få medlemskap.

Syv dager? Det var lang tid.

Ja. Du kan spørre Lola, som har vært der inne i fem dager nå.

Vi har ikke sko på her inne.

- Fy fader. - Du sover der, og toalettet er der.

Pokker, det er varmt.

Solen er varm.

- Hvem er du? - Hvem jeg er? Hva mener du?

Er du politi?

- Nei. - Det tror jeg du er.

Nei, det er jeg ikke.

Jeg vil ut.

Jeg gikk bare rett inn. Jeg håper det er okay.

Hei, Carl.

Jeg kommer for å snakke med denne Atu. Eller Frank.

Han er broren din, hva?

Hva har skjedd? Du blør.

Jeg trente karate.

Frank hadde et seksuelt forhold til Alberte, hva?

Han har et seksuelt forhold til nesten alle her.

Bjarke Habersaat.

- Ja? - Hva vet du om ham?

Jeg møtte ham da jeg holdt foredrag på høyskolen.

Han var nysgjerrig, så han kom hit. Vi tok ham inn og ga ham en klem.

Han forsvant plutselig, men jeg hørte at han bodde hos moren sin.

Han var en veldig spesiell fyr. Litt... egen.

Okay.

- Får jeg snakke med Frank? - Han heter Atu.

Kan jeg få snakke med ham?

- Har du sett Rose? - Nei.

Har dere sett Rose?

Har dere sett Rose?

- Atu har et kontor her nede. - I generatorrommet? Å, okay.

- Etter deg. - Takk.

Hvem vet at du er her?

- Hallo. Hvem vet at du er her? - Rose. Bare Rose.

Rose er ikke her lenger. Hvem andre vet det?

- Hva har du gjort med henne? - Jeg har ikke gjort Rose noe.

Jeg likte henne.

Du sendte henne hit. Det er din feil.

- Svar meg, Carl. - Har du drept henne?

Kom hun for nær broren din? Var det derfor hun skulle dø?

Som de andre.

Du banaliserer meg. Det er respektløst.

De andre jentene var gravide.

- Kunne du ikke bli gravid selv? - Jo, jeg kan bli gravid.

Og det er bare jeg som kan føde hans barn.

- Er du gravid nå? - Ja, det er jeg.

Du blør.

Jeg kan få deg på sykehus.

Kom, skjær meg løs fra dette her. Jeg skal hjelpe deg.

Hallo!

Har dere sett Rose?

Carl?

Hei, Carl. Kan du høre meg?

Carl, for faen.

- Hvor er hun? Pirjo? - Hun er der oppe.

Jeg finner ikke Rose. Kom, opp.

To sekunder. Jeg må... Ay, for...

Lola? Lola!

Please. Kom nå.

Ja!

Hva har skjedd?

Jeg har mistet henne.

Tilgi meg.

Sitt litt hos meg.

Vær så snill.

Jeg har alltid elsket å sitte her med deg.

Det er politiet! Lukk opp!

Hva gjør politiet her?

- Jeg tror de vet det. - Vet hva?

Alt.

Jeg gjorde det for din skyld. Jeg gjorde det for deg.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

- Det har ikke noe med meg å gjøre. - Ikke gå! Ikke gå!

Ikke gå fra meg.

Ikke gå fra meg. Ikke gå fra meg.

Ikke gå fra meg.

Det brenner! Det brenner!

Hun er død. Kom.

Rose!

Vi må få henne ut.

Rose?

- Er du okay? - Ja.

- Vi finner ikke Atu. - Jeg tror jeg vet hvor han er.

Takk for varmestrålen din. Takk for din gjerning blant de utvalgte.

- Atu! - Lys er styrke. Lys er kraft.

Atu! Vekk fra kanten. Atu! Vekk fra kanten!

- Bruk meg til å fordrive mørket. - Hei! Frank!

Vi har spørsmål angående Alberte Schneider. Vekk fra den kanten!

- Lys er styrke. Lys er kraft. - Carl?

Hold øye med det svinet.

Ikke bland Bjarke inn i teoriene dine, som Christian gjorde.

Sønnen min er ikke morder.

De har brukt ham fordi han elsket dem, fordi han var lykkelig, -

- fordi han følte han hørte til et sted.

June, for faen.

Bjarke kom ut til meg en kveld. Han var helt fra seg.

De sa at Alberte var en trussel mot sekten fordi hun var gravid.

- Hvem sa det? - Søsteren. Hun førte ordet.

Men denne solkongen vet alt som foregår.

Bjarke var så redd, men følte seg utvalgt også.

Så mye makt hadde de over ham.

Jeg prøvde å berolige ham, men jeg kom ikke inn til ham.

Neste morgen kjørte jeg ut hit for å snakke med Atu.

Jeg ville bare snakke med ham.

Men så ser jeg henne, og det er ingen i nærheten.

Det var en innskytelse. Det var så lett. Det gikk fort.

Jeg ville bare at Bjarke kunne fortsette å være lykkelig.

Jeg gjorde det for sønnen vår.

Men så kastet de ham ut likevel. Atu sa at solen ikke ville ha ham.

Så han begynte å ruse seg igjen. Fordi han følte seg ensom.

June, sett deg bort i bilen, og bli der.

Ja.

- June? Få tak i en sykebil. - Hun må skjæres fri.

København Politi. Vi har et havari på Nordklippen.

Carl, vi må vekk!

- Unnskyld, June. - Kom deg vekk, for helvete!

- Hei. - Hei.

- Hei, Gordon. - Hei.

Morn, Gordon. Alt skal ned. Og alle kassene skal i kjelleren.

Rose? Er du okay?

Ja. O