All language subtitles for Dyrepasserne S3E4

Nå begynner jeg å få syns det er kjørt
her nå.

I det lille sekundet mellom sommer og
høst forandrer omgivelsene seg i parken.

Og det går gradvis mot kaldere tider for
både dyr og dyrbattere.

Og selv om strutsene nesten ikke orker å
gå ut, leker to venner seg i tau og

trær på en øy nede i Asia.

Gibbonen. er utstyrt med lange fingre
som fungerer som kroker når de slenger

mellom tretoppene, og de kan hoppe så
langt som 10 -14 meter fra tre til tre.

Erik, i lysforbrunt, er en snill og litt
engtlig fyr.

Sofie, derimot, er en frampå og rampete
jente uten respekt for noe som helst, og

en vrien utfordring for dyrepasteren
Hilde.

Og det er ikke like enkelt når man deler
øya med noen andre.

Den lille Borneo -Rangutang -familien
tilbringer også tid her.

Men i det siste har det oppstått noen
problemer.

Gibbonen Sofie har begynt å plage mamma
Noni og lille Louis så mye at pappa Matu

har kommet på banen.

og en fullvoksen orangutang skal man
ikke tulle med.

Ute på øya er ikke dette et problem, for
Sofie er fryktelig rask, og kan svinge

seg vekk fra handen, som ikke er like
elegant.

Men siden det blir kaldere, kan de ikke
være ute lenger, og siden de alle bor

under samme tak, vil Mathu enkelt få tak
i henne, her der sjansen for å stikke

av er mindre.

Hilde har derfor måttet ta et drastisk
valg.

Men rommet er lite, og gibbonene trives
ikke.

Og da særlig ikke Erik, som er helt
uskyldig oppi det hele.

Og jeg synes de virker veldig urolige og
ikke fornøyde i det hele tatt.

Vi er helt nødt til å prøve for at det
fungerer og ha de sammen igjen.

Men det er ikke så enkelt når
orangutangpappa Matu er sint på Sofie.

Må du vente da?

Sofie rømmes skremt bort fra Mathu.

Og for at ikke hun skal skade seg selv,
må Hilde slippe henne ut på øya.

Og med Mathu på vakt, stikker også Erik
ut.

Men jeg spørte jo lenge, det er jo ikke
så fint verden dette, at de kan være

ude. For ikke lenge får det kaldt, og da
må de jo bare være inne.

Det blir jo et problem.

Derfor har Hilde en stor jobb fremfor
seg, når hun nå må prøve å sette dem

sammen.

Bort i Afrika lever en stor og vakker
løveflokk, og midt inne i flokken

spankulerer Aslan og halvbroren Aragon
stolte omkring som det eneste kattedyr i

verden med mann.

Det er ikke alltid like lett å se
forskjell på dem, men Aragon er den med

mørkest glans rundt hodet.

Utenom at Aragon er veldig glad i ferskt
kjøtt, er han en litt hittig type som

skal tøffe seg overfor damene.

Da kan det hende at broren hans, Aslan,
som også er leder av flokken, gir han en

lærepenge.

Og for ikke lenge siden fikk den stolte
Aragorn pungen sin revet opp.

Aragorn syntes nok det var en litt vel
hard straff.

Parkens veterinær Rolf Arne måtte derfor
inn og bedøve han for å få syke hjem.

For en stolt løve var ikke dette en god
opplevelse.

Men for å gjøre vondt verre har nå
springene gått opp igjen, og såret må

før det går betennelse i det.

Dyrepasteren Olav, som har ansvar for
Aragon, og som har fått et nært forhold

til han, har derfor kontaktet Rolf Arne
igjen, men tror ikke Aragon vil sette

fri på dette.

Rolf Arne er jo egentlig bare grei med
det.

Er du litt dårlig i erfaringen?

Har du litt skummelt sitt?

Har du husket det?

Hei!

Når Aragorn får øye på Rolf Arne, er det
som om han husker tilbake sitt.

Han ble bedøvet.

Når Rolf Arne skal se til skaden, tarer
Aragorn mot han.

Jeg så ikke enda gjennom her litt, ja.

Det skal gå her, ja.

Det er litt komisk, altså.

Han frøter seg litt nå.

Løvene er jo store og baske, og de er
veldig sterke. Det er litt frøkt og tøft

og sånn også, men får de en liten skade,
så blir de noen bitte små pusekatter.

Det er veldig fort at de syns på seg
selv.

Selv om pusekatten Aragorn nå tror han
har skremt bort Rolf Arne, er seieren

ganske kortvarend.

For såret må endre.

Nede i Kardemommeby vagler det noen
store klumpete dyr.

Den baktiske kamelen, som vanligvis
lever i steinarkenen i Mongolia, har to

pukler på ryggen der den lager fett som
gir næring for lengre turer.

Siden liv i ørkenen er så skiftende, fra
hete under solen til ekstrem kull om

natten, passer den godt inn i vårt klima
med pels som endrer seg etter

årstidene. Om vinteren, fullt påkledd.

Om sommeren nesten naken, og om høsten
en litt

rar ratnassvei.

Siden pelsen er en stor del av
identiteten til kamelen, tar han godt

og børste den mot det som finnes.

Alle utenom kamelen kyrrer.

Han liker best å bli klødd av Maria.

Å, det var glemt litt. Å,

så godt. Å, du var bra utsiktet.

Hei, du var glemt utsiktet. Å, godt.

Å, så godt å bli klødd.

Å, godt å bli klødd på poklen.

Så vi liker jo å ha litt kontakt med
kamelene våre.

Og når vi begynte å klø på kyrer, så så
vi jo at han, det her nyte han veldig

mye. Etter hvert så blir det jo litt mer
og mer, og til slutt så blir det nesten

daglig at man kommer inn og klø litt da.

Er du ferdig nå, vennen?

Nei, jeg må gå på rumpa av, ja.

Greit det.

Men siden Maria er en travel dyrepasser
med ansvaret for mange av dyrene, har

hun ikke tid til å klø kyrre hver eneste
dag.

Var det godt eller?

Derfor har Maria funnet en annen
løsning.

For å hjelpe kyrre litt med denne
kløingen sin, at jeg slipper å stå en

og klø henne hver dag, så har jeg lyst
til å henge opp litt kløpinne til henne.

I stedet for å bare bruke negler, for
det tar på litt det.

Nå er det bare å hente det man trenger
av materiell, og håpe at kyrre vil like

den nye bølgen.

Samtidig, et annet sted i parken, glir
en fargerik stim av fisk forbi.

På samme tidspunkt som en liten piker
spiser en rosa sky.

Samtidig som en dvergbaran gulper i seg
en melorm.

Nede i Asia skal Hilde slippe gibbonene
og orangutangene sammen igjen.

Men det er en stor fare som truer hele
situasjonen.

Orangutangpappaen Matu er vist ikke så
glad i gibbonen Sofie.

Hvis Matu får tag i en av gibbonene, så
kan han bare rive den i to.

Men heldigvis er de veldig kjappe, så
det har ikke skjedd forløpig.

Siden situasjonen er så alvorlig, har
hun fått hjelp av teamlederen Hans

Kom, Sofie.

Kom nå.

Det er vondt i deg, ja.

Når vi har to dyr slaget sammen, så er
det viktig at de svagte har mulighet til

å komme seg vekk og komme seg i fred.

Og her er det gibbonen som er det
svageste punktet.

Hans Petter gjør klar en rømningsvei for
gibbonene.

Så får du brist og bære.

Nå håper jeg at jeg jobber. Jeg er så
spent.

Hilde åpner så luken til den store
orangutangen Mathu.

Sofie, som har skylden i det hele,
gjemmer seg med en gang hun ser Mathu.

Matu er en fullmottende orangutang på
nesten 100 kilo rå muskelkraft.

Så går Matu til angrep.

Men på feil gibbon.

Uskyldige Erik blir jaget.

Vettskremt kommer han seg unna.

Tofie derimot oppleverer trygt det hele
fra sitt hjemmested.

Livredd søker lille Erik tilflukt på
toppen av et tre.

Også for Hilde var dette en skummel
opplevelse.

Inne har en fornøyd Mathu vist hvem som
er sjefen.

Og kanskje skjønner Sofie hva hun har
stelt i stand for seg og Erik.

Vinteren nærmer seg.

Kommer de ikke overens, ser det heller
dårlig ut for gibbonene.

Ute i høstsola ligger løvene og koser
seg.

Men det mangler en.

Aragorn må være inne i løvenes hule.

Og har igjen fått besøk av sin ubudne
gjest, Rolf Arne.

Det kan virke som om Aragon kjenner
igjen veterinæren og bedøvelsespilen.

Rolf Arne har derfor et praktisk
problem.

Jeg får ikke sett loven, for han står
bare og blokkerer hele skyttelinjen, kan

du si.

Nå er han litt sur, og nå vil han ta
meg.

Så han kommer og henter gitter, og så
står han veldig og skirer ifra.

Til slutt må Rolf Arne hente inn Olav og
få han til å distrahere den oppspilte

løven.

Rolf Arne benytter sjansen å få inn en
fulltreffer.

Men en hissig løve kan skape problemer
for bedøvelsen.

Man blir litt stresset i denne fasen,
sluttet bedøvelsen virker dårligere.

gir han seg veldig opp for mye
adrenalin, og det motvirker litt av

denne bedøvel.

Rolf Arne må nå jobbe raskt.

Ikke bare må han få renset såret, men
også sy pungen igjen før løven våkner,

klokken tikker.

Nede i kamelørknen får Kyrre plutselig
øye på en bil med en mistenkelig

trestamme på.

Kyrre følger nysgjerrig.

Hei, Kyrre. Hva er det du gjør?

Har du noen kløver til deg?

Men Kyrre, som er en kamel, aner
dessverre ikke hva en kløver til er.

For å demonstrere på Kyrre hva en
kløbørste skal brukes til, gjør Harald

Men dette går ikke helt inn hos Kyrre.

Kyrre, har du lyst til å prøve?

Ikke.

En annen kamel våger seg bort og snuser
litt.

Og nå blir det spennende å se om Kyrre
også etter hvert ikke springer bort, men

springer til børsten.

Innhos Aragon jobber Rolf Arnes og
Svetten tidlig.

Tiden er knapp, og den hittige løven kan
våkne.

Så er operasjonen over, og dyrepasserne
kommer seg fort ut av løvens hule.

Når Aragon våkner, skjønner han ikke så
mye.

Nå er han tilbake igjen.

Ja, nesten i alle fall.

Så lyst på utviklingen, og Aragon skal
bli helt frisk og fin igjen.

Det er helt overgitt om.

Men snart er han tilbake i sin
løvekropp, og til løve sin.

Du, skal vi ut nå?

Ja, vi skal.

Vi skal ikke holde deg lenger.

Kom da.

Du har en god dag.

Og jeg må være litt ekstra grei meg nå.

Og med alt på plass, kan Aragon nok en
gang spankulere stolt omkring og kose

de han vil kose med.

Det har gått noen dager, og Maria er
tilbake hos kamelen Kyrre, for å se om

har forstått hva kløversten kan brukes
til.

Som vanlig kommer han rett bort til
henne.

Hvem er det? Jeg sa han.

Har du sett noen kløving på dem?

Nei, det har vært ekstremt lite.

Ekstremt lite, ja. Så lite som det går
an.

Ja, vi får nå bare vente og se om han
setter i gang å bruke det.

Ja.

Jeg synes vi gjorde et godt dykke
arbeid.

Ja, jeg tror den er bra. Du ser noe føre
til.

Vi kan nok bare å klø seg på snuten. Du
klarer seg i øyet.

Men det er noe litt.

Og selv om damene skjønner det, kan det
virke som om kyrre kanskje har en skjult

agenda.

Så jeg får bare fortsette å klø på
kyrre, da. Han er vel bare glad i kosen

Kanskje har han bare lurt Maria.

Men det er greit. Han skal få viljen
sin. Skal bare klø. Det går greit, det.

Bortom gibbonene og rangetangene har
Hilde bestemt seg for å forsøke å sette

sammen en gang til.

Men spørsmålet er om at hun har begravd
den skarpe spritsøksen.

Om ikke kan det gå skikkelig ille med de
to små.

Så kommer Mathu ut.

Sofie og Erik prøver å gjemme seg.

Skulle Mathu få tak i en av dem, kan han
skade dem alvorlig, eller i verste fall

ta livet av dem.

Men til Hilde sin store glede går heller
Mathu til matfate enn etter gibbonene.

Jeg er bekymret nå i uges tid på hvorfor
de ikke gjenger sammen, men når noen

ser at det endelig gjenger bra, så er
det jo ingenting som er bedre enn det.

det er bare det jeg skal se på.

Familiefaren Mathu ser ut til å ha lagt
det hele bak seg.

Og den før så rampete Sofie ser ut til å
ha lært en lekse.

Hilde. Jeg er stolt over at Sofie tok
til vett, og at den vanskelige

løste seg.

Ja, for nå er det ikke oppført ikke
greit. Det er bra.

Nå virker det jo som at det å ha de litt
adskilt noen uker nå har fungert.

Gibbonene har oppført seg kjempebra i
helgen.

Så er det jo ingenting bedre enn det.

Jeg må dukke meg frekk.

Så da synes jeg de betjener en liten
banan som belønning.

Men de er liksom det som er med de
gibbonene, at de er så frekke. Det er jo

sånn at nå, hvis jeg holder igjen for å
se, de deler jo bare rett ut av hendene

på deg.

De har ikke noe veldig mye respekt.

Det er jo ikke noe om de er litt frekke
med meg, så lenge de er greie med å råke

tangene.

Det var det jo.

Ikke så godt det, men.

Det kan være de skjønte at det var
straff å bli stengt vekk når de var

med noen inn.

I dyrenes verden, som i vår, handler det
om å tolerere hverandre.

Om å bære seg selv.

Og om å gi litt ekstra.

Å, det var godt.