Original subtitles

Nå begynner jeg å få syns det er kjørt her nå.

I det lille sekundet mellom sommer og høst forandrer omgivelsene seg i parken.

Og det går gradvis mot kaldere tider for både dyr og dyrbattere.

Og selv om strutsene nesten ikke orker å gå ut, leker to venner seg i tau og

trær på en øy nede i Asia.

Gibbonen. er utstyrt med lange fingre som fungerer som kroker når de slenger

mellom tretoppene, og de kan hoppe så langt som 10 -14 meter fra tre til tre.

Erik, i lysforbrunt, er en snill og litt engtlig fyr.

Sofie, derimot, er en frampå og rampete jente uten respekt for noe som helst, og

en vrien utfordring for dyrepasteren Hilde.

Og det er ikke like enkelt når man deler øya med noen andre.

Den lille Borneo -Rangutang -familien tilbringer også tid her.

Men i det siste har det oppstått noen problemer.

Gibbonen Sofie har begynt å plage mamma Noni og lille Louis så mye at pappa Matu

har kommet på banen.

og en fullvoksen orangutang skal man ikke tulle med.

Ute på øya er ikke dette et problem, for Sofie er fryktelig rask, og kan svinge

seg vekk fra handen, som ikke er like elegant.

Men siden det blir kaldere, kan de ikke være ute lenger, og siden de alle bor

under samme tak, vil Mathu enkelt få tak i henne, her der sjansen for å stikke

av er mindre.

Hilde har derfor måttet ta et drastisk valg.

Men rommet er lite, og gibbonene trives ikke.

Og da særlig ikke Erik, som er helt uskyldig oppi det hele.

Og jeg synes de virker veldig urolige og ikke fornøyde i det hele tatt.

Vi er helt nødt til å prøve for at det fungerer og ha de sammen igjen.

Men det er ikke så enkelt når orangutangpappa Matu er sint på Sofie.

Må du vente da?

Sofie rømmes skremt bort fra Mathu.

Og for at ikke hun skal skade seg selv, må Hilde slippe henne ut på øya.

Og med Mathu på vakt, stikker også Erik ut.

Men jeg spørte jo lenge, det er jo ikke så fint verden dette, at de kan være

ude. For ikke lenge får det kaldt, og da må de jo bare være inne.

Det blir jo et problem.

Derfor har Hilde en stor jobb fremfor seg, når hun nå må prøve å sette dem

sammen.

Bort i Afrika lever en stor og vakker løveflokk, og midt inne i flokken

spankulerer Aslan og halvbroren Aragon stolte omkring som det eneste kattedyr i

verden med mann.

Det er ikke alltid like lett å se forskjell på dem, men Aragon er den med

mørkest glans rundt hodet.

Utenom at Aragon er veldig glad i ferskt kjøtt, er han en litt hittig type som

skal tøffe seg overfor damene.

Da kan det hende at broren hans, Aslan, som også er leder av flokken, gir han en

lærepenge.

Og for ikke lenge siden fikk den stolte Aragorn pungen sin revet opp.

Aragorn syntes nok det var en litt vel hard straff.

Parkens veterinær Rolf Arne måtte derfor inn og bedøve han for å få syke hjem.

For en stolt løve var ikke dette en god opplevelse.

Men for å gjøre vondt verre har nå springene gått opp igjen, og såret må

før det går betennelse i det.

Dyrepasteren Olav, som har ansvar for Aragon, og som har fått et nært forhold

til han, har derfor kontaktet Rolf Arne igjen, men tror ikke Aragon vil sette

fri på dette.

Rolf Arne er jo egentlig bare grei med det.

Er du litt dårlig i erfaringen?

Har du litt skummelt sitt?

Har du husket det?

Hei!

Når Aragorn får øye på Rolf Arne, er det som om han husker tilbake sitt.

Han ble bedøvet.

Når Rolf Arne skal se til skaden, tarer Aragorn mot han.

Jeg så ikke enda gjennom her litt, ja.

Det skal gå her, ja.

Det er litt komisk, altså.

Han frøter seg litt nå.

Løvene er jo store og baske, og de er veldig sterke. Det er litt frøkt og tøft

og sånn også, men får de en liten skade, så blir de noen bitte små pusekatter.

Det er veldig fort at de syns på seg selv.

Selv om pusekatten Aragorn nå tror han har skremt bort Rolf Arne, er seieren

ganske kortvarend.

For såret må endre.

Nede i Kardemommeby vagler det noen store klumpete dyr.

Den baktiske kamelen, som vanligvis lever i steinarkenen i Mongolia, har to

pukler på ryggen der den lager fett som gir næring for lengre turer.

Siden liv i ørkenen er så skiftende, fra hete under solen til ekstrem kull om

natten, passer den godt inn i vårt klima med pels som endrer seg etter

årstidene. Om vinteren, fullt påkledd.

Om sommeren nesten naken, og om høsten en litt

rar ratnassvei.

Siden pelsen er en stor del av identiteten til kamelen, tar han godt

og børste den mot det som finnes.

Alle utenom kamelen kyrrer.

Han liker best å bli klødd av Maria.

Å, det var glemt litt. Å,

så godt. Å, du var bra utsiktet.

Hei, du var glemt utsiktet. Å, godt.

Å, så godt å bli klødd.

Å, godt å bli klødd på poklen.

Så vi liker jo å ha litt kontakt med kamelene våre.

Og når vi begynte å klø på kyrer, så så vi jo at han, det her nyte han veldig

mye. Etter hvert så blir det jo litt mer og mer, og til slutt så blir det nesten

daglig at man kommer inn og klø litt da.

Er du ferdig nå, vennen?

Nei, jeg må gå på rumpa av, ja.

Greit det.

Men siden Maria er en travel dyrepasser med ansvaret for mange av dyrene, har

hun ikke tid til å klø kyrre hver eneste dag.

Var det godt eller?

Derfor har Maria funnet en annen løsning.

For å hjelpe kyrre litt med denne kløingen sin, at jeg slipper å stå en

og klø henne hver dag, så har jeg lyst til å henge opp litt kløpinne til henne.

I stedet for å bare bruke negler, for det tar på litt det.

Nå er det bare å hente det man trenger av materiell, og håpe at kyrre vil like

den nye bølgen.

Samtidig, et annet sted i parken, glir en fargerik stim av fisk forbi.

På samme tidspunkt som en liten piker spiser en rosa sky.

Samtidig som en dvergbaran gulper i seg en melorm.

Nede i Asia skal Hilde slippe gibbonene og orangutangene sammen igjen.

Men det er en stor fare som truer hele situasjonen.

Orangutangpappaen Matu er vist ikke så glad i gibbonen Sofie.

Hvis Matu får tag i en av gibbonene, så kan han bare rive den i to.

Men heldigvis er de veldig kjappe, så det har ikke skjedd forløpig.

Siden situasjonen er så alvorlig, har hun fått hjelp av teamlederen Hans

Kom, Sofie.

Kom nå.

Det er vondt i deg, ja.

Når vi har to dyr slaget sammen, så er det viktig at de svagte har mulighet til

å komme seg vekk og komme seg i fred.

Og her er det gibbonen som er det svageste punktet.

Hans Petter gjør klar en rømningsvei for gibbonene.

Så får du brist og bære.

Nå håper jeg at jeg jobber. Jeg er så spent.

Hilde åpner så luken til den store orangutangen Mathu.

Sofie, som har skylden i det hele, gjemmer seg med en gang hun ser Mathu.

Matu er en fullmottende orangutang på nesten 100 kilo rå muskelkraft.

Så går Matu til angrep.

Men på feil gibbon.

Uskyldige Erik blir jaget.

Vettskremt kommer han seg unna.

Tofie derimot oppleverer trygt det hele fra sitt hjemmested.

Livredd søker lille Erik tilflukt på toppen av et tre.

Også for Hilde var dette en skummel opplevelse.

Inne har en fornøyd Mathu vist hvem som er sjefen.

Og kanskje skjønner Sofie hva hun har stelt i stand for seg og Erik.

Vinteren nærmer seg.

Kommer de ikke overens, ser det heller dårlig ut for gibbonene.

Ute i høstsola ligger løvene og koser seg.

Men det mangler en.

Aragorn må være inne i løvenes hule.

Og har igjen fått besøk av sin ubudne gjest, Rolf Arne.

Det kan virke som om Aragon kjenner igjen veterinæren og bedøvelsespilen.

Rolf Arne har derfor et praktisk problem.

Jeg får ikke sett loven, for han står bare og blokkerer hele skyttelinjen, kan

du si.

Nå er han litt sur, og nå vil han ta meg.

Så han kommer og henter gitter, og så står han veldig og skirer ifra.

Til slutt må Rolf Arne hente inn Olav og få han til å distrahere den oppspilte

løven.

Rolf Arne benytter sjansen å få inn en fulltreffer.

Men en hissig løve kan skape problemer for bedøvelsen.

Man blir litt stresset i denne fasen, sluttet bedøvelsen virker dårligere.

gir han seg veldig opp for mye adrenalin, og det motvirker litt av

denne bedøvel.

Rolf Arne må nå jobbe raskt.

Ikke bare må han få renset såret, men også sy pungen igjen før løven våkner,

klokken tikker.

Nede i kamelørknen får Kyrre plutselig øye på en bil med en mistenkelig

trestamme på.

Kyrre følger nysgjerrig.

Hei, Kyrre. Hva er det du gjør?

Har du noen kløver til deg?

Men Kyrre, som er en kamel, aner dessverre ikke hva en kløver til er.

For å demonstrere på Kyrre hva en kløbørste skal brukes til, gjør Harald

Men dette går ikke helt inn hos Kyrre.

Kyrre, har du lyst til å prøve?

Ikke.

En annen kamel våger seg bort og snuser litt.

Og nå blir det spennende å se om Kyrre også etter hvert ikke springer bort, men

springer til børsten.

Innhos Aragon jobber Rolf Arnes og Svetten tidlig.

Tiden er knapp, og den hittige løven kan våkne.

Så er operasjonen over, og dyrepasserne kommer seg fort ut av løvens hule.

Når Aragon våkner, skjønner han ikke så mye.

Nå er han tilbake igjen.

Ja, nesten i alle fall.

Så lyst på utviklingen, og Aragon skal bli helt frisk og fin igjen.

Det er helt overgitt om.

Men snart er han tilbake i sin løvekropp, og til løve sin.

Du, skal vi ut nå?

Ja, vi skal.

Vi skal ikke holde deg lenger.

Kom da.

Du har en god dag.

Og jeg må være litt ekstra grei meg nå.

Og med alt på plass, kan Aragon nok en gang spankulere stolt omkring og kose

de han vil kose med.

Det har gått noen dager, og Maria er tilbake hos kamelen Kyrre, for å se om

har forstått hva kløversten kan brukes til.

Som vanlig kommer han rett bort til henne.

Hvem er det? Jeg sa han.

Har du sett noen kløving på dem?

Nei, det har vært ekstremt lite.

Ekstremt lite, ja. Så lite som det går an.

Ja, vi får nå bare vente og se om han setter i gang å bruke det.

Ja.

Jeg synes vi gjorde et godt dykke arbeid.

Ja, jeg tror den er bra. Du ser noe føre til.

Vi kan nok bare å klø seg på snuten. Du klarer seg i øyet.

Men det er noe litt.

Og selv om damene skjønner det, kan det virke som om kyrre kanskje har en skjult

agenda.

Så jeg får bare fortsette å klø på kyrre, da. Han er vel bare glad i kosen

Kanskje har han bare lurt Maria.

Men det er greit. Han skal få viljen sin. Skal bare klø. Det går greit, det.

Bortom gibbonene og rangetangene har Hilde bestemt seg for å forsøke å sette

sammen en gang til.

Men spørsmålet er om at hun har begravd den skarpe spritsøksen.

Om ikke kan det gå skikkelig ille med de to små.

Så kommer Mathu ut.

Sofie og Erik prøver å gjemme seg.

Skulle Mathu få tak i en av dem, kan han skade dem alvorlig, eller i verste fall

ta livet av dem.

Men til Hilde sin store glede går heller Mathu til matfate enn etter gibbonene.

Jeg er bekymret nå i uges tid på hvorfor de ikke gjenger sammen, men når noen

ser at det endelig gjenger bra, så er det jo ingenting som er bedre enn det.

det er bare det jeg skal se på.

Familiefaren Mathu ser ut til å ha lagt det hele bak seg.

Og den før så rampete Sofie ser ut til å ha lært en lekse.

Hilde. Jeg er stolt over at Sofie tok til vett, og at den vanskelige

løste seg.

Ja, for nå er det ikke oppført ikke greit. Det er bra.

Nå virker det jo som at det å ha de litt adskilt noen uker nå har fungert.

Gibbonene har oppført seg kjempebra i helgen.

Så er det jo ingenting bedre enn det.

Jeg må dukke meg frekk.

Så da synes jeg de betjener en liten banan som belønning.

Men de er liksom det som er med de gibbonene, at de er så frekke. Det er jo

sånn at nå, hvis jeg holder igjen for å se, de deler jo bare rett ut av hendene

på deg.

De har ikke noe veldig mye respekt.

Det er jo ikke noe om de er litt frekke med meg, så lenge de er greie med å råke

tangene.

Det var det jo.

Ikke så godt det, men.

Det kan være de skjønte at det var straff å bli stengt vekk når de var

med noen inn.

I dyrenes verden, som i vår, handler det om å tolerere hverandre.

Om å bære seg selv.

Og om å gi litt ekstra.

Å, det var godt.