Original subtitles

I parken finnes det mange dyr med skarpe tenner.

De fleste av oss forbinder disse med tigere, løver og andre store kattene.

Men oppe i Nordvik springer det en kraftig liten rakker som holder til på

nordlige halkulen av jorden.

Gjerben er en smidig jeger med et kraftig vitt som kan knuse knokler på

dyr enn seg selv.

Faktisk har det vært tilfelle av at gjerb har tatt elg.

På engelsk heter jerv Wolverine, som opprinnelig betydde en som oppfører seg

en ulv.

Harald er en av dyrepasserne som har ansvar for jerven Bitte.

Etter å ha gått uten mann en lengre stund, skal nå endelig Bitte få besøk av

ny og ung handjerv.

Og til å hente den har Harald fått hjelp av dyrepasseren Hilde.

Det blir jo fint med å få noe selskap.

Nå skal hun få en ny mann.

En unge enn. Hvem er den som skal hente nå?

Et og et halvt år.

Så det er en ung han. En ung han, ja.

Men det er ikke bare den nye jerven som er ung og uerfaren.

Det som er litt spennende med å hente jerv, det er jo det at jeg har jo

ikke noe med nordisk bilmarked i det hele tatt. Jeg har bare blitt satt som

sjåfør.

Så jeg har ikke så mye erfaring med de dyrene der.

Ja, men da må du ha en god tur. Lykke til.

Takk for det.

Den nye jerven lever i en park i Sverige, så Hilde må legge ut på en stor

Først i bil.

Stå i bå.

Og deretter i bil igjen til hun endelig er fremme.

Ute på savannen står det noen tripete skikkelser.

Steppetfeberne har alle hver og en sitt eget mønster på kroppen, slik at de kan

kjenne hverandre igjen.

Sebran er et flokdyr, og når de springer sammen danner alle stripene et

forvirrende spill som gjør det vanskelig for løvene å jakte på dem.

For to år siden kom Sebran Isak til verden, og sammen med sin mor hadde han

trygg og kjærlig oppvekst.

Og Isak skulle vise seg å bli en skikkelig mammadalt.

Men nå er moren til Isak, Susanne, høygravid.

Og i løpet av natten skjer det et mirakel i tall.

Hei, du er greit.

Du er greit, Susanna.

I natt så kom endelig følge til Susanna.

Så det må ha blitt født midt på natta for at følget er helt tørt.

Det ser veldig bra ut.

Hei Isak, hva synes du om dette da?

Men å få søsken er ikke bare bare for en zebra.

Susanne har vært utrolig grei med Isak frem til nå. Men nå tror jeg det er

altså. Nå tror jeg hun kommer til å bli harmeren og holde ham på avstand. Nå

skal hun passe på det nye følget sitt.

Så det blir jo spennende å se hvordan Isak reagerer på det.

Nå har han sluttet i bortkjempen her.

Han har hatt en god mamma snart i to år nå.

Om noen dager skal mammadalten Isak slippe sammen med moren og det nye

Spørsmålet er da om hun fortsatt vil gi han kjærlighet, eller om hun vil avvise

han.

I parken bor det over 120 ulike artemesyr, og som også mennesker har de

sammen vært sitt favorittmåltid.

Surikatene elker larver.

Løvene og digrene smatter på fersk kjøtt.

Kua grep.

Pappegøyen Frida druer.

Pirayan, ja, spitterfisk.

Noen er krepende, og andre er ikke.

Dette er Miff.

Hun spiser og spiser.

Og spiser.

Og spiser.

Uansett hva.

I loddrett og i vandrett stilling.

I dag skal Mipp ha en helsesjekk. Og i den anledningen kan de også få veie til

henne. Noe dyrepasser hun rurer, synes er en god idé.

Vi har jo utfordring med at Mipp har blitt hemmelig rund i kanten.

Og hun er ekstremt rød i mat.

Og når det er fellesporing, så er hun helt og gravitet alt.

Og når pøsten har blitt nok så feit, så...

blir hun jo mer rolig. Men nå skal vi få vei til henne, for vi har litt mer

kontroll på utviklingen.

Parkens veterinær Rolf Arne er den som skal gjennomføre helsesjekken.

Og etter å ha bedøvd henne, er det bare å få fraktet henne bort til vekten.

Var det bare så enkelt?

Det er jo ikke noe å ta på.

Miff viser seg å være så tung at dyrepasserne til slutt må få hjelp med å

fraktet henne den siste strekningen bort til vekten.

En skimpanse veier vanligvis mellom 30 og 60 kilo.

Miff er godt over 80.

Det er i alle fall 20 kilo for meg, så jeg må gjøre noe for å få slankere.

Rune har nå en stor utfordring fremfor seg, nesten umulig. For å få en

mateelsker som Miff til å begrense matinntaket, er som å skulle få en løve

takke nei til et måltid ferskt kjøtt.

Samtidig et annet sted i parken vagger en liten andefamilie ut av busken og

flyter gratuøst bortover vannet.

På samme tidspunkt som en zebrafink, hopper ut på kanten.

Samtidig som en skildpadde etter flere minutter bestemmer seg for å trekke

I Sverige har dyrepasseren Hilde ankommet Nordens ark, og veterinærene er

gang med å bedøve gjervensakk som hun skal ha med seg tilbake til dyreparken.

Etter å ha ventet går Hilde inn på deres territorie, et område med flere

jærveri.

Jærvens sekk ligger bedøvd i gresset.

Og uten forvarsel begynner bråttjærven å bevege seg.

Så kommer en annen jerv ut av skogholdet.

Denne trekker heldigvis etter hvert mot skogen.

og dyrepasserne kan klargjøre sekk som endelig har sovnet inn for eieren.

Så er det bare å sette inn katten, sette kursen mot Norge og dyreparken, vinte

litt i buret, og vipp, så er de fremme.

Mange av dyrene i Nordirk er nysgjerrige på hvem den nye er.

Også Bitte.

Men før sekk blir sluppet ut til henne, skal han inn i et eget innhegn.

Nordirk er et enormt skogområde nord i parken, og innhegnet til sekk ligger

flere kilometer innover og oppover i den tette dype skogen.

Når de så endelig er fremme, er ikke Zack særlig begeistret for turen.

Da slipper jeg han ut.

En ildsint jerv kan gjøre stor skade, og Harald er derfor veldig forsiktig.

Ja, han er god i å holde.

Nå kan Sak gå litt rundt her og bli kjent med det nye området sitt. Så blir

å se på de store hengene sammen med bittet etterpå.

Men først skal han gå litt her inn noen dager for å roe seg.

I stallen er det på tide at mammadalten Isak skal slippes sammen med mamma

Susanne og det nye følget.

Men det er også sannheten time.

Det er jo spesielt det at

Isak hadde fått lov å være så lenge sammen med mammaen sin.

Normalt sett hadde han blitt utdødt for å få lenge siden.

Men nå har Susanne vært veldig grei med han.

Han har blitt en skikkelig mammadalt og veldig, veldig bokjemt.

Så det spørs hvordan han takler det her når han har fått en ny fødsel. For nå

har mammaen til Isak noe annet å passe på enn han.

Nå vil ikke hun være noe grei mor lenger, tror jeg.

Det blir spennende å se når vi setter de sammen her nå, og hva som kommer til å

skje. Jeg tror nok han vil få en liten øre fikk for å si det sånn.

For å

passe på at alt går riktig for seg, slipper Trond ut

mamma Susanne og det unge følger før.

Kul, far.

Hva er det du gjør for noe, Isak?

Må du passe deg?

Hun legger litt på ørene og viser at han må holde på øynene.

Mamma Susanne gir klar beskjed om at Isak skal holde seg borte.

Men Isak, som er vant til å være nær mamma, nærmer seg som vanlig henne.

Stakkars Isak skjønner ingenting og prøver igjen.

Men mamma Susanne avviser han og gjør alt for å bekytte det lille pøl.

Til slutt gir Isak opp og søker trøst hos dyrepasseren Trond.

Han ser litt bekymret ut nå. Det gjør han gjerne.

Det ser ut som Isak skjønner det at han må holde seg unna.

Nå ser han bare trekke mot mennene.

Så jeg tror hun gir forklaret tegnet at her må han passe elsker og få en pryl.

Skal jeg passe på deg litt da?

Hæ? Du.

Stakkars Isak.

Skal dette gå?

Snart skal de slippe sammen ut på savannen. Om ikke Isak fønder at mamma

mener alvor, kan han ende opp med å få skikkelig ris på stumpen.

Oppi apejunglen er alle skimpansene i full aktivitet og motionerer på sin

Alle utenom litt, som bare spiser og spiser.

Dyrepasteren Rune er oppi.

Det er ikke lenge siden jeg har holdt på med arbeidet mitt, og det viser seg at

jeg er for bakskapet.

Nå må vi absolutt gjøre noen tiltak for å få slanket litt.

Noe må gjøres, og Rune får med seg dyrepasser en hege.

Sammen plukker de ut det sunneste av det sunne og setter det i gang.

Planen er å legge maten opp på taket til skimpansene, slik at Miff må bevege seg

og gjøre en innsats for å få i seg det hun elsker mest.

Dette er for oss at det er god aktivisering, ikke minst. Men at jeg må

styre meg, for jeg får bare gå opp på bakken. Så kan vi se hvordan MIP jobber

med dette her, og se aktiv og faktisk det.

Og vipp, så henger de andre sympantene i taket på jakt etter mat.

Og med en gang mat er i bildet, er MIP med.

Til dyrepasteren er det store glede. Du

ser, nå

har hun plattret litt oppå de tre, og så sitter hun og holder seg godt der, sånn

at det ikke blir så tungt.

Og så har hun plukket bort på fabrikken.

Derfor så la vi litt av det, kanskje litt bedre tingene her fremme, sånn at

hun vil ha det, så må hun faktisk plattre og bruke seg litt mer. Nå må hun

det er litt tungt.

Mitt er ikke så aktiv som de andre.

Men hun gjør det på sin måte, og det ser ut til at eksperimentet fungerer.

Jo, det ser veldig greit ut. Hun sitter jo på sin stokk der, eller på treet

sitt, og holder seg godt fast.

Tar ikke for stor risik, men nå får ikke hun ikke så mye, så det er jo utrolig

greit måte å aktivisere henne, for hun diller jo opp det hun vil gjerne ha.

Nå har hun holdt på med denne i flere minutter, den lille melonen biten der.

Er det en god begynnelse? God begynnelse, ja.

MIP! Det er en lang vei å gå.

Er det en god begynnelse, synes du?

Det kan se ut som om treningsprogrammet fungerer, selv om MIP etter hvert setter

seg ned.

Vi lar det være igjen nå.

Nå gjenstår det å se om det hele var et engangstilfelle, eller om MIP har begynt

på et nytt og sundere liv.

Oppe i Nordisk ble den nye gjerven Svek sluppet ut sammen med Bitte for noen

dager siden. Og i dag skal Harald og Hilde gjøre klar til foring til biten.

Spørsmålet er nå om det har gått fint med de to gjervene inne i samme hegne.

Det er jo alltid spennende når det kommer nye dyr som vi skal sette inn i

parken. Så det har vært litt spennende, så jeg håper at det gjenger bra.

Kommer de hver for seg til foringa i dag, kan det være et tegn på dårlig

og uvennskap.

Men kommer de sammen, kan dette utvikle seg videre til kjærlighet.

Først får de øye på bitte.

Men sekk er ikke å se.

Dette kan bety at de to gjervene har barket sammen inni skogen.

Kommer han ikke nå, ser det heller dårlig ut for kjærligheten mellom de to

gjervene.

Plutselig ut av det grønne kommer unge Sæk løpende nedover.

Og Bitte slipper alt hun har i hendene.

Det at Bitte og Sæk er så rolige i hverandres nærvær er et kjempebra

utgangspunkt for et videre samliv.

Det kommer til å bli små herrer jeg henger ganske fort.

Det blir gøy.

Ja. Håper det.

Og så levde de lykkelig i alle sine dager.

Borte ved stallen har Trond akkurat sluppet mamma Susanne, det nye Følle og

avviste mammadalten Isak ut på savann.

Trond er spent på om Isak har innfunnet seg med den nye situasjonen og la Følle

og moren gå i fred.

Men Isak dilter fortsatt etter moren.

Han skjønner ikke hvorfor hun oppfører seg slik mot han.

Det hele ender til slutt opp med at Isak sier

Etter

hvert får mamma Susanne å følge gå i fred.

Mamma Dalten Isak har trekt seg unna og må nå forsørge seg selv som voksen.

På tråden er dette den beste utgangen.

Nå er jeg kjempefornøyd. Nå står Isak på den ene siden av vannet og Susanne på

den andre. Dette ser jo kjempebra ut.

Det kunne ikke gått bedre det her.

Nå har Isak fått skikkelig respekt og holder seg unna.

Nå føler jeg jo å bli varm i trøya. Nå begynner det å galopere og hoppe litt

rundt her og lege litt. Det er helt utrolig å se på.

Kjempegøy.

Akkurat slik Isak sprang for to år siden, springer det nye følge rundt i

Og Isak, som brått ble voksen, begynner endelig å tråkke opp sin egen vei.

Oppe i apejunglen er timpantene i full gang med sine daglige aktiviteter, og

Rune og Hege, et ben på midt, er i gang med det samme.

Og der kommer hun, treningspantomet i apeskogen, ute for å morsonere.

Miff strekker graciøst på sine lemmer og ben.

Men hensikten er ikke den Rune og

Hege hadde håpet på.

Som en 50 -tallshusmor støvsyr hun, ikke bare gulvet.

Men hele apehuset får navn.

Helt til noe setter seg fast i apetusen.

Det ser ut til at ordtaket «Gammel vane er bom og venne» er treffende i dette

tilfellet.

Miff blir miff.

Og ikke treningspantom som kanskje dyrepasserne hadde håpet på.

I dyrenes verden som i vår handler det om å finne sammen.

Om å vokse opp.

Og om å være den man er.