Original subtitles

Sånn, det blir mat på munnen.

Nå begynner jeg å få synsasjøet her nå.

I parken labler noen søte, små, røde pelsdotter rundt omkring i trærne.

Rødpandaen, som kommer fra Himalaya, er et rådyr, men lever på det meste av

planter og bambus.

For å få et godt krep rundt bambusen når de spiser, er de utstyrt med en ekstra

tommel, slik at de ikke kan miste godsakene sine ned på bakken.

På grunn av peltjakt og ulovlig handel er rødpandaen utrydningstruet.

Og det finnes bare omkring 2500 individer igjen på jorden.

For noen år siden kom Adrian til parken. Adrian var en merkelig pode som bare

gikk i ring. Helt i den røde skjønnheten Pandora stakk benet inn i pandaheiene,

og Adrian begynte å gå rett.

Dyrepatteren Hans Petter er en av dem som har ansvaret for rødpandene.

I det siste har han holdt en ekstra oppsyn med kjæresteparet.

Så ble det altså da observert parring her tidligere i vår.

Og da, hvis dette her nå slår til, så skal det være den uka her hun skal

nedkomme.

Men det er ikke alltid så lett å se på en rødpanda, om den bærer på noen små

eller ikke.

Vet ikke.

Kanskje det trekker de ut.

Hvis vi legger god vilje til.

Det er jo litt mer sånn at det er riktig spennende å holde på med disse dyrene.

Det er liksom ikke alt som sier seg selv.

Man prøver å legge til rette som best man kan.

Det er liksom veldig mye man kan gjøre enn å vente og se.

Og kryske fingre, som sagt. Og håpe. Det hadde vært skrekk i morgen med en sånn

skikkelig hjemmelavsten.

Nå gjenstår det bare å se om intusjonen til hans petter stemmer eller ikke.

Dyrepasserne i parken har vært sitt ansvarsområde.

Noen jobber med store og eksotiske dyr, andre med små, og noen med

hond som står på tå.

Men en av dyrepasserne jobber med alle dyrene.

Han heter Tore og er parkens klikkerplener.

Det vil si at dyrene får et klipp og en belønning for hver gang de klarer en

oppgave.

Men bremst litt.

For et halvt år siden så jo Tore slik ut.

Siden sist har det skjedd litt. Jeg har minsket 32 kilo.

Veldig fornøyd.

Og det går på kost og trening. Nå er jeg der jeg vil være.

Og det skal jeg fortsette å være.

Ta vare på jobben min, med drømmejobben, og ta vare på helsa.

Men nok om slanking.

For i dag er det noe annet som står på agendaen.

Nemlig på min lille, lille Elvis.

Som slettes ikke er av de enkleste å ha med å gjøre.

Han skal i dag trenes, men ikke av Tore.

Men av den uerfarne dyrepasseren Vendik.

Daker, det er ikke du som skal trene seg da.

Du har litt her.

Slike treninger er noe som ikke jeg har så veldig stor erfaring med. Jeg har

faktisk alt lite, eller ingen erfaring med det.

Det blir derfor ekstra spennende når Tore nå vil prøve å lære opp Vendik med

staveste dyr i parken.

Spørsmålet er om Elvis vil være snill, eller om han vil, som de så pent sier på

Sørlandet, gi Ben Dick et bak i hula.

Noen sjømil borten for dyreparken flakser det noen fargerike skapninger

til blad.

Det er i Arndal Sommerfuglpark, et eventyrlig sted drevet av Magnus. som

og lever for sine dyr.

Men i Edens hage kryper det også to

hissige og vetne øgler med skarpe klør.

De er krokodillevaraner og kan bli opp til fire meter lange.

De holder til i tropisk regnskog, har fem tær med kromme spitteklør, og river

store byttedyr i stykker med tagtennene sine.

Selv om de ser rolige ut liggende på en gren, kan de bevege seg lynrast når de

angriper.

Nå har Victoria fått en stor klump på magen, og Magnus frykter at den har fått

kreft.

Derfor har han kontaktet dyreparken sin veterinær Rolf Arne for å finne ut hva

som er galt, siden han har jobbet med og er ekspert på eksotiske dyr.

På sånn er det alltid spent, for nå er det klart vi skal legge den øgla i

anestesi. Det er alltid en risiko med det. Dyr kan reagere litt forskjellig på

det.

Før de kan operere, må Magnus gjøre det vanskeligste, nemlig fange inn Victoria.

Det er noe jeg gleder meg veldig lite til.

Rett og slett fordi de er så rask, og de har så mye tenner og så mye klør.

Baranen er et rovdyr som kan angripe et menneske kjapt.

Skulle de få tak i en hånd eller en arm, kan de gjøre stor skade med sine skarpe

klør og tenner.

Vi håper at det er noe de klarer å få orden på.

Magnus må derfor ta alle forhåndsregler.

Ja, det gjør det.

Victoria

kjemper

imot med alle krefter.

Assistenten til Magnus må prøve å holde hodet hennes i ro, slik at han skal få

teipet kjeften hennes igjen.

Nå gjenstår det å se hva som er galt med Victoria og om Rolf Arne kan hjelpe

henne.

Samtidig i dyreparken blir en gruppe løpeender endelig enige om hvilken

de skal gå i.

Et annet sted.

angriper en skiljent kobbertarantell en inntrenger, på samme tidspunkt som en

løveflokk hopper inn i en terreng.

Det

har gått

en uke, og utenom at han spetter har klippet seg, har han mitt tanke om panda

-eventyr på kammerset dem.

Hei, er du Udi da?

Er du Udi da? Går du med der?

På slutten her var vi i grunn litt i tvil om hun var drekt i det hele tatt,

hun bare var tjok.

Men hun var drekt i.

Så nå er det kommet en unge.

Den ligger inne i den kassa som jeg har.

Og i dag er det en spesiell dag.

For i dag skal de andre dyrepasterne opp på teden for første gang.

Og dyrepasteren Hilde får æren av å løfte den ut.

Så er det bare å sjekke at alt er som det skal,

og at vekten er normal.

Og med fine 635 gram melter skjermtrollet alle hjerter.

Du må holde den der kosebamsen.

Den er like mjuk å gå i pelsen.

Siden den lille panda -babyen er så liten, må Hilde legge den kjapt tilbake

trekassen før mamma Pandora blir bekymret.

Under helsesjekken har hun vært i naborommet, og hans petter gjør klart

hun endelig kan komme inn igjen til sin kjære.

Det er god mamma. Ja, hun erker utrolig rolig.

Jeg synes jo den der lille pandeongen er kjempeherlig.

De flette dyr som er baby er jo kjønne, men det er faktisk ikke... Det er ikke

noen dyr jeg har sett før som er så fine som panda -ungen som er født her nå.

Det er jo som en liten krotebamse.

Kan jeg så lett ta den med meg hjem?

Det kan jeg jo ikke.

Borte hos ponyen lilleville Elvi.

skal Tore lære opp den unge dyrepasteren Bendik.

Målet er at Bendik skal lære seg å trene Elvis ved hjelp av klikkertrening.

Spørsmålet er bare om Elvis vil være snill eller vil.

Elvis går dessverre for det siste.

Utenom to vilsere bakveien er det tre andre utfordringer som kan dukke opp når

man trener en stav rokkestjerne. En,

at han får veksle pinne med mat.

Du tror ikke bidra?

To, at han får stjernenykker og ikke gipper.

Altså, hyler du til litt nå?

Eller tre, at Elvis hatt lette bilding, eller på godt norsk, stikker til sko.

Elvis, må du se på meg?

Elvi, må du se på meg.

Tore og Vendrik har derfor en megastor utfordring fremfor seg med lille,

Elvi.

Kom da.

I Arndal har Magnus fått fraktet varanen Victoria til en veterinærklinikk.

Her skal dyreparken sin veterinær Rolf Arne, som er ekspert på eksotiske dyr,

undersøke utvekten som Victoria har fått på tid. Det er greit å fange den.

Ganske.

Det er bra.

Da blir det spennende å se hva vi kan finne på nå.

Ja, vi er veldig spennende.

Det finnes over 3000 arter øgler på jorden.

Krokodillevaranen er en av de sjeldne.

Jeg har ikke vært borte i denne type varan før, så det er første gang med

Å bedøve en varan kan være et verdt utfordrende.

Gir man for lite bedøvelse, kan den våkne under selve operasjonen, men gir

for mye, kan de brått slutte å putte.

Det vi må passe med på her er at anestesien skal ligge helt bedøvet, skal

bevisstløs, ikke kjenne noen ting når vi opererer på den.

Da må vi sørge for at den putter og har det greit under anestesien, sånn at den

våkner fint igjen etterpå.

Varannparet i sommerfuglparken er en av hovedattraksjonene der.

De er også det eneste paret som lever sammen i hele Nordeuropa.

Magnus er derfor bekymret for hva kulen kan være.

Det vi frykter mest er at det skal være to store krepsbult som kommer fra

innsida ut gjennom skinnet. Da er den vel så stor at da må de vel avgjøre den,

og det hadde vært helt krise på vår del. Det hadde det.

Det er derfor med klump i halsen at Magnus ser sin juvel nå ligge under

Rolf Arne har fått åpnet buken på hverandre.

Så plutselig våkner Victoria fra bedøvelsen.

Etter å ha vært inne i treboksen sin i noen uker, er endelig den lille

pandabjørnen nå ute på egen hånd.

Litt ute vakler han seg frem mot bambusen han allerede har spist opp.

Heldigvis kommer Hilde med mer godsaker til den lille pandakroppen.

Det er første gangen Hilde får se at pandabebiene er ute og går i trærne.

Den

lille

Teddybjørnen er bare noen måneder gammel og er enda ikke vant til andre enn mor

og far.

Derfor søker han seg trygt tilbake til den lille trehytten sin.

Og

med

en gang Hilde er ute, stikker den nysgjerrige lille snuten frem for å få

litt bambutnek sammen med mor og far.

Og familien som var to er nå blitt tre.

Kan du bare tuste bort det her?

Kan du skåre små fat litt mer?

Tor og Bendik sliter fortsatt med å få trent Lille Ville Elvin, en skikkelig

vilbatt av en pony.

Noe må gjøres.

De går derfor for det første og beste.

Fersk frukt.

Målet er å få Lille Ville Elvin til å hoppe over et hinder. Bendik!

Nå skal du over her, kom igjen!

Nei, nå er du på siden!

Nei, pass!

Det ser ikke så lovende ut for Tore og Bendik når Elvis ikke vil.

Kanskje noen dyr er immune mot klikkertrening?

Men med rokketjerner kan alt skje.

Og plutselig ut av det blå synet Elvis at dette er gøy.

Og som en eksemplarisk hest hopper han over hinder etter hjertet.

Og etter

så mye motstand er det bare latter og kos som gjentår.

Elvis er konge, og Tore har vist at klikkertrening handler om å aldri jobbe,

at Vendik har talentet som skal til for å bli en god klikkertrener.

I Arndal har varanen Victoria begynt å våkne fra narkosen midt under

operasjonen, og veterinæreassistenten Rikke må gi den mer bedøvelse.

Når endelig narkosen slår inn, kan Rolf Arne fortsette med å undersøke Victoria.

Spørsmålet er nå om kulen på magen er en kreftpulst.

Er det et slik tilfelle, er sjansen stor for at Magnus må avlive yndlingsdyret

ditt.

Rolf Arne leter videre i buken.

Men klumpen hviter seg å være av den mer flaue sorten.

Veldig lett da, fordi det bare var tett forløpig.

Litt skamfull også da. Vi har jo tydeligvis overfor han litt godt.

Lykkelig og litt flau over den overvektige varanen kan Magnus puste

Men så... Nå puster hun til det.

Mens veterinærene kjemper for å holde Victoria i livet, må Rolfs barnet få

denne sammen.

Tiden er knapt.

Operasjonen er ferdig, men Victoria puster fortsatt ikke.

Vi har brukt forferdelig mye tape på henne, og investert veldig mye

tid og kreft i å få tak i henne, så vi håper veldig at dette går greit.

Begynner hun ikke å puste helt nart, ser det mørkt ut for henne.

Her, nå puster han selv.

Når man ser at de finner ut hva det er, og den begynner å putte igjen og sånt,

så blir de jo veldig, veldig glad.

De ser at det funker, han kommer seg, alt kommer til å funke. Det er jo

kjempemøte.

Magnus var jo veldig nervøs når hun sluttet å putte.

Og nå da, etter noen minutter...

Begynte å trekke pusten igjen, så livnet liksom han til oss også.

Så det var godt å se. Han er jo veldig, veldig glad i denne.

Om en fristmeldt Victoria i baksete kan Magnus vende hjem lettet.

I dyreverdenen, som i vår, handler det om å ta sine første steg.

Om å være tålmodig.

Og om å hjelpe dem som trenger det.