Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Jeg har savnet deg.

Du, hva er i veien?

Følelsene mine har endret seg, Hakan.

Jeg vet det.

Det ordner seg.

Jeg skal få Faysal ut av hodet ditt. Ikke vær redd.

Nei, det er ikke det.

Det som har endret seg, er følelsene mine for deg.

Hva? Hva mener du?

Folk dør på grunn av deg.

Alt vi gjør, har sin pris.

Men prisen er dødelig når det kommer til deg.

Greit, jeg har gjort tabber, men...

Levent dolket deg i ryggen...

...Faysal kontrollerer hjernen min...

Jeg kan godt ramse opp flere ting.

Jeg skal drepe både Levent og Faysal.

Du kommer til å feile igjen.

-Nei, jeg feiler ikke. Jeg bare... -Hakan, alt blir bare verre.

Zeynep?

-Hakan, du har skuffet oss. -Hva?

-Hun sier... -Hva foregår?

...at du har skuffet oss.

-Nei! -Ikke forlat oss, Hakan.

-Nei... -Ikke forlat oss, Hakan.

Nei!

Hakan...

Hakan, slapp av. Ro deg ned, det går bra. Det går bra, ro deg ned.

Du må hvile. En kule gikk gjennom skulderen din.

Hvor er alle sammen?

Jeg sa, hvor er alle sammen?

Ceylan er død.

Can også.

Hva? Can også?

Var ikke han i skjulestedet?

-Hva med Leyla? -Vi vet ikke.

Faysal tok blodet. Levent tok skjorta. Det er alt vi vet.

Dette vil ikke ende godt, Hakan.

Jeg syner budet ditt og høyner med 10 000.

Mine herrer!

Lærte ikke moren din deg at gambling er galt?

Lærte ikke moren din deg at det du holder i, ikke er et leketøy?

Moren min?

Moren din.

Hun ble drept før hun fikk muligheten til å lære meg noe.

-Sier du det? -Hva vil du?

-Fyll denne. -Ikke gjør det, unge mann.

Du ser ut som en smart guttunge. Dette er et farlig sted.

Takk, men jeg har ikke tid til råd.

Men du vet ikke hva slags sted du raner.

Sier du det? Hvem eier dette stedet?

En du ikke bør rane.

Faen! Faen, virkelig?

Jeg er lei for at jeg avbrøt pokerlaget deres. Få sekken.

Faen. Jeg kødda, din idiot.

Fyll sekken!

Din helvetes drittsekk!

Hvem tror du at du bråker med?

Hva i helvete er dette?

Hvem vil ha en?

Man kan ikke forlate bordet uten å gi tips, hva?

Vi snakkes.

Du kan ikke dra noe sted. Hakan!

"Nei, Hakan. Ikke dra." Dere bør kalles de Sutrende, ikke de Lojale.

Slutt å klandre oss. Det var du som risikerte alt bare for å redde én mann.

Jeg må finne Leyla. Men det er noe mer.

-Hva er det? -De Udødelige vil ødelegge Istanbul.

Jeg kan ikke bare ignorere det og gå etter Leyla.

Det var en tabbe å slåss uten skjorta. Jeg må kvitte meg med Levent.

Så du skal slåss mot en mann som har på seg den magiske skjorta?

Hakan, vi vet ikke engang hvor Levent er.

Landstrykere som ham, gjemmer seg ikke på samme sted lenge.

Jeg skal finne og kverke ham. Så skal jeg redde Leyla.

-Du kan ikke dra alene. Vi blir med. -Nei!

For mange uskyldige mennesker har dødd. I dag skal bare én person dø.

Enten Levent eller jeg.

Vi skal ikke bare beskytte deg, men også Beskytterens slektslinje.

Hva om Levent bruker skjorta til onde gjerninger?

Da blir det ingen slektslinje å beskytte.

Det er vanskelig å si dette til deg, men hun advarte deg.

-Hvem da? -Zeynep.

Serdar har rett.

Zeynep forrådet oss.

Hun har ikke rett til å si noe.

Jeg slutter ikke å skrike før du svarer! Hvem er du?

Hvem er du?

Faysal! Det er deg, ikke sant? Det er deg, ikke sant?

Bare du kan gjøre noe sånt!

Godt gjettet, men du tar feil.

Hvem du enn er...

Du kan drepe meg hvis du vil. Ikke nøl.

Som du ønsker.

Vær så snill.

Vær så snill.

Enda godt.

Skatt...

Velkommen tilbake.

Jeg tok Beskytterens blod. Vi trenger ikke lenger å bekymre oss for dette.

Drepte du ham?

Noen skjøt ham under byttehandelen, dog.

Hva skjedde?

-Hvem skjøt ham? -Jeg vet ikke. Kanskje Vezir.

Han gjør hva han enn føler for.

Det er ikke alt.

Hakans storebror er i live, og...

...han har dessverre skjorta.

Har du snakket med de andre? Har de laget en ny angrepsplan?

Skatt, ikke tenk på dette, er du snill.

Vi tar oss av det senere. Jeg vil at du skal hvile nå.

Ok?

Ok.

Kanskje vi kan snakke om det under middagen?

Jeg visste ikke at døden kunne gjøre en så sulten.

Vi skal vel spise?

Du har andre planer.

Jeg har vært her i flere dager. Jeg må stikke innom kontoret.

Men jeg lover å gjøre det godt igjen i kveld.

Det er en avtale.

Jeg ser etter Levent Topal. Kjenner du ham?

-Levent Topal, kjenner dere ham? -Nei, det gjør vi ikke.

Hei, kompis.

Jeg ser etter Levent Topal. Kjenner du ham?

Han er kjent som Topal, og også som Osman.

Hvilket navn er det? Topal eller Osman?

Begge. Han har brukt begge navn. Både Topal og Osman.

To navn...

Jeg tror ikke han ønsker å bli funnet.

Kall det hva du vil.

Ikke finn ham, da.

La oss være i fred. Vi er opptatt.

-Sir? -Ja?

Jeg ser etter Levent Topal. Han er også kjent som Osman og Topal.

-Jeg vet han bor i området. -Hvordan kjenner du ham?

Han er i familie med meg. Vi er kjødelige slektninger.

Jeg må finne ham. Det er viktig.

Hva mener du med viktig?

Istanbul er i fare, sir.

Ja, er det ikke morsomt?

-Farvel, da. -Unge mann!

-Ja? -Har du noen penger?

De ble drept i en bilulykke?

Det var det han fortalte oss.

Spør den gutten hvilken farge himmelen er, og han vil garantert lyve om det også.

Så du kjenner Levent godt?

Ja, dessverre.

Familien hans var veldig anstendig og ærefull.

Men Levent var overhodet ikke som dem.

Han var det stikk motsatte. Han oppførte seg...

...som om han ikke var sønnen deres.

Han begynte å ruse seg umiddelbart. Han ble innblandet i gategjenger.

Han var en uforbederlig tyv.

Jeg er ikke overrasket.

Og en dag...

...bråkte han med feil person.

Fyren var medlem av den rivaliserende gjengen.

Så denne rivaliserende gjengen valgte å lære ham en lekse.

De kastet en molotovcocktail på hjemmet deres midt på natten.

En molotovcocktail.

Men Levent var ikke hjemme. Bare familien hans var det.

Huset hadde rukket å brenne ned før brannvesenet kom.

De fant Mustafa og Tülay i et skap der de omfavnet hverandre.

Jeg vet ikke hvor Levent er akkurat nå,

men han vil garantert besøke dette nabolaget.

-Han dukker opp før eller senere. -Jeg har ingen tid å miste.

Så finn ham.

Ikke vis ham nåde bare fordi du er i slekt med ham.

-Gi ham en real lærepenge. -Ingen fare, det skal jeg.

God ettermiddag, mine damer og herrer!

Hør nøye etter.

Jeg vil ikke skade noen.

Jeg vil bare ha pengene.

Gjør dere ikke noe dumt, ender dette godt for dere. Forstått?

Legg pengene i sekken.

Du får kanskje overtidsbetalt, men ikke jeg. Så skynd deg, for faen!

Hva driver du med?

-Slipp det! Slipp våpenet! -Rolig! Ro deg ned!

-Slipp det, sa jeg! -Rolig nå.

Ja! Gi denne gutten en applaus!

Gjør det!

Gi ham en applaus!

Kom hit.

Kom hit.

Godt jobbet.

Du gjorde det enhver sønn bør gjøre. Du beskyttet moren din.

Godt jobbet.

Er pengene klare?

Hvor er jeg? Hvem er dere?

Vi stiller spørsmålene her, ikke et beist som deg.

Dere...

Dere er de Udødelige!

Å! Hun er både vakker og kvikk.

Nå skjønner jeg hvorfor hun fikk Faysals oppmerksomhet.

-Hva har dere gjort mot meg? -Saken er den at...

...jeg har både gode og dårlige nyheter.

De gode er at Faysal ikke lenger kontrollerer hjernen din.

De dårlige er at du er under vår kontroll nå.

For å være mer spesifikk...

...så er du under min kontroll.

Bare så du vet det.

Bankran i Kadırga.

Vi avbryter sendingen med nyheter om et væpnet ran.

Se.

I dag rundt klokken tolv i Istanbul...

Azra... Jeg har ikke tid til å prate. Om ikke du vet hvor Levent er, da.

Jeg vet ikke hvor han er akkurat nå, men jeg vet hvor han var for noen timer siden.

-Hvor var han? -Han ranet en bank i Kadırga.

Kadırga? Det er i nærheten av meg.

En ung mann tok et av våpnene hans og skjøt ham.

Men kulene hadde ingen effekt på ham.

Takket være skjorta.

-Vet du noe mer? -Nei, dessverre.

Han kan allerede ha begynt å samarbeide med de Udødelige.

Leyla kan ha blitt drept. Det er ikke noen spor av ham.

-La oss vente. Kanskje han gjør noe igjen. -Det er det jeg frykter.

Jeg må finne ham før han skader flere uskyldige mennesker.

-Vil du at vi skal bli med? -Nei, vi vil kanskje vekke oppsikt.

Bare én person kan hjelpe meg.

INNKOMMENDE ANROP RÜYA

Hei, det er meg. Jeg lurte på hvor vi skal møtes.

Eller snarere om vi skal møtes.

Jeg vet ikke, kanskje du er opptatt.

Uansett, farvel.

Hei.

-Vi må ta en prat. -Vi kan ikke det, vi er i et bibliotek.

-Zeynep, la oss gå ut, da. -Hakan, ti stille.

-Vi kan ikke prate. -Zeynep, være så snill!

Ceylan er død.

Faysal og mennene hans knivstakk henne, hun døde der og da.

Levent tok skjorta og forsvant. Jeg finner ham ikke. Du hadde rett.

Zeynep, du må hjelpe meg å finne Levent.

Hun var så ung.

Hun var tro mot plikten sin.

Hun var mer enn tro nok.

Hun trodde på oppdraget sitt. Hun stilte ikke spørsmål ved det.

Jeg husker ikke engang hvordan det er å ha tro på noe.

-Det kjøper jeg ikke. -Men det er sant.

-Hvorfor har du sluttet å bry deg? -Og hvorfor bryr du deg så mye?

-Hva mener du med hvorfor? -Ja, hvorfor?

Hvorfor disse følelsene, hvorfor dette sinnet?

Holder disse tingene deg i live?

Så mange har dødd på grunn av tabbene du har gjort!

Så mange bortkastede liv! Hva skyldes alle disse? Si det!

Jeg er lei for det.

Du trenger ikke å beklage. Du har faktisk rett.

Du har rett.

Det er det som har holdt meg gående siden den dagen vi møttes.

Trangen min til å hevne Neşet. Trangen min til å hevne Memo.

Det gir meg styrke, Zeynep. Jeg forteller meg selv at det er for familien min.

At det er for Doktor.

Men nå... Nå har sinnet gjort meg blind, Zeynep.

-Livet ditt ble mye verre. -Og ditt ble ikke det?

Jeg har vært en Lojal hele livet. Det er alt jeg er.

Nå som faren min er død, vet jeg ikke hva det betyr for meg...

...å forsvare Beskytteren.

Takk for det, du.

-Jeg mente det ikke slik. -Det er greit.

Nei, det er dette jeg prøver å si:

Vi har begge opplevd grusomme ting.

Men jeg skal jo ikke klandre deg for alle sammen.

Men jeg klandrer meg selv.

Men det er nok.

Jeg må være mer forsiktig nå.

Det klokeste jeg kan gjøre, er å be deg om hjelp.

-Hakan, hør her... -Zeynep, hør her.

Jeg respekterer deg.

Jeg mener det. Du ser ut til å ha glemt mer enn jeg vet.

Vær så snill. Jeg ber deg.

Hjelp meg.

Gjør det for Istanbul og menneskeheten, om ikke for meg.

Vær så snill.

Hvor ble Levent sist sett?

Han rante en liten bank i Kadırga.

Jeg lærte Ockhams barberkniv-teori

da jeg utdannet meg som forsker.

Beklager, jeg har ikke høyere utdanning. Hva er Ockhams barberkniv?

Det er et prinsipp i problemløsning. Det betyr at de enkleste løsningene

sannsynligvis er de rette.

-Jeg forstår det fortsatt ikke. -Tenk på saken.

Levent kunne ha ranet hvilken som helst bank.

Han kunne ha ranet et myntverk. Han kunne ha gjort hva som helst.

Isteden rante han en liten bank i Kadırga.

Han vokste opp der.

Ja, det er det jeg prøver å si. Det betyr noe for ham.

-Så det finnes en kobling. -Ja.

Nå trenger vi bare å finne koblingen. Kom hit.

Hva er i veien?

Ingenting.

Du er tilbake, resten er uviktig.

Hvem sier at jeg er tilbake?

Zeynep...

Du, jeg er lei for det. Men det var alt fra meg, jeg mener det.

-Det var hyggelig å snakke med deg. -Gi deg, Zeynep!

Slipp armen min, er du snill. Jeg mener alvor.

-Jeg har andre planer nå. -Hva slags planer?

Jeg skal delta i et forskningsprosjekt i Oxford.

Jeg takket først nei. Men da de tilbød meg det igjen, så jeg det som et tegn.

Du mener alvor.

Jeg må innrømme at...

...det er ille å la seg styre av følelsene sine.

Men å begrave dem dypt inni seg vil heller ikke gjøre en lykkelig.

Kos deg med ditt nye liv.

INNKOMMENDE ANROP FAYSAL

Hvor er du? Kom igjen, ta telefonen.

Hei.

Der, ja.

-Hva? -Smilet ditt.

Vet du hva? Jeg har prøvd å få deg til å smile den siste halvtimen.

Hvorfor skal du bestemme når jeg smiler?

Jeg kom bort til deg...

...fordi jeg tror noen har latt deg i stikken.

Ingen har latt meg i stikken.

Han ville ikke engang komme.

Jøye meg.

Hvordan kan en mann være så dum?

Jeg vil seriøst ta en prat med ham.

-Hvor gammel er du? -Jeg er 28.

Hvor gammel er du?

Eldre enn du tror.

Det tror jeg ikke noe på.

Fordi du ser...

...henrivende ut.

-Du har visst drukket for mye i kveld. -Nei. Overhodet ikke.

Jeg er neppe den første mannen som sier det.

Takk skal du ha.

Så hvorfor dro du ut i kveld?

Jeg kom hit i kveld fordi...

Ser du det stedet der borte?

Mannen min og jeg hadde en veldig romantisk natt

for mange år siden.

Jeg ville føle meg levende igjen, det er alt.

Hvor mange år siden?

Nesten hundre år siden.

"Nesten hundre år siden." Veldig morsomt.

Veldig morsomt.

Vet du hva? La oss dra herfra.

La oss dra et annet sted. Hva sier du?

La oss komme oss vekk fra minnene.

Vi skal more oss stort, jeg lover.

Vær så snill.

Kanskje en annen gang.

Gi meg i det minste nummeret ditt.

Jeg ringer deg.

Du er tøffere enn jeg trodde.

Det nytter ikke å stritte imot.

Drit og dra, hurpe!

Jeg kan drepe deg igjen og la være å gjenopplive deg.

Du vet det, ikke sant?

Hva? Ikke få meg til å gjøre det.

Banken eies av Ahmet Öztürk.

Vi har sjekket ham ut, han serverer gratis middag under Ramadan.

Han kjenner neppe Levent.

Kanskje det ikke handlet om Ahmet. Kanskje det gjaldt en annen i banken.

De viste ranet på nyhetene.

Det er garantert Levent.

Han snakker bare til gutten som prøver å spille helt.

Jeg skal snakke med eieren av banken. Kanskje han gir meg et spor.

Jeg har ikke store forventninger, men vi sender deg adressen.

Endelig.

-Velkommen. -Takk.

Går det bra med deg?

Jeg er bare trøtt.

Jeg uroet meg faktisk for deg. Jeg ringte deg flere ganger.

Jeg trodde du hadde blitt kidnappet.

Heldigvis ser det ikke ut som du ble kidnappet.

Du trenger ikke å bekymre deg for meg.

Hva mener du med at jeg ikke trenger det?

Faysal... jeg er ikke et lite barn.

Jeg kommer ikke til å falle og gå i stykker.

Skatt...

Beskytteren kan være hvor som helst der ute, og de andre også.

Hvem som helst av dem kan kidnappe deg. Til og med drepe deg.

-Men det gjorde de ikke! -Ikke denne gangen, nei!

Hør her! Bare hør på meg, er du snill.

Hør her.

Du gjenopplivet meg. Ikke bare én, men to ganger.

Det er jeg takknemlig for.

Men hvis livet mitt...

Hvis livet vårt...

Ja?

Hvis det innebærer å være innestengt i dette huset,

vil jeg heller være død.

Rüya?

Jeg har tenkt på fortiden i kveld.

Jeg husker de dagene vi hadde et formål...

...fremfor å bare sitte her. Jeg savner de dagene.

Ja...

Jeg elsker hvordan vi har det nå.

Men jeg syns vi bør kjempe for saken vår.

Jeg er lei for det.

Jeg må få meg litt søvn.

God natt.

Unnskyld?

Faen!

Oppgjørets time har kommet!

Det er nok! Det er nok! Slutt!

Du gjorde det for disse? Hæ? Gjorde du det for disse? For disse?

Svar meg! Du gjorde det faen meg for disse!

Jeg kom for å hjelpe.

-Levent! -Hakan?

Godt å se deg. Kom hit. La meg introdusere Ahmet Öztürk.

-Vet du hvem denne drittsekken er? -Eieren av den banken.

Du har rett. Du har rett, men det er ikke alt.

Det er ikke Ahmets eneste virksomhet. Vil du fortelle det til Hakan?

Jeg... Jeg bare hjelper de som bor i dette nabolaget.

Sant! Sant.

Men han har også andre hobbyer. Prostitusjon, for eksempel.

Nei!

-Narkotikasmugling. -Nei!

Å ja?

Gambling.

I tillegg...

...nøler han ikke med å drepe uskyldige folk kun for penger.

Nei.

Nei!

Han drepte familien som oppfostret deg. Jeg vet det.

Han slaktet dem ned.

Jeg har prøvd å finne dette rasshølet i flere år.

Det var sikkerhetsvakter, pansrede kjøretøy, leiesoldater.

Da jeg fikk tak i skjorta, visste jeg at jeg kunne ta ham.

At jeg var klar.

Ikke sant?

Hva?

-Levent, jeg forstår deg. -Nei, det gjør du ikke!

Jo visst!

Det er tungt å miste personene som oppfostret deg. Jeg vet det.

Akkurat nå kontrollerer sinnet ditt deg.

Men tro meg når jeg sier at det ikke vil ende godt.

Det er ham det ikke vil ende godt for.

Levent, slipp den kniven.

-Faen ta deg! -Slipp den kniven, bror!

Bror?

Ikke kall meg det. Jeg er faen meg ikke broren din.

Jo, det er du.

-Vi er begge Beskyttere. -Nei, det er jeg ikke.

Vi er begge det, enten du liker det eller ei.

Levent, fiendene våre er de Udødelige, ikke mennesker.

Tro meg.

Jeg har gjort de samme feilene.

Jeg drepte noen som gjorde noe galt mot meg.

Jeg klarte ikke å komme over drapet på flere dager.

Du vet vel at jeg har på meg skjorta?

Jeg gjør det.

Men jeg kan skyte ham også.

I så fall får du ikke tatt hevn.

Du trenger uansett ikke å gjøre det.

Levent!

Levent, la den ligge!

-La den ligge! -Slipp meg, Hakan!

Hakan, slipp taket i meg! Hakan, slipp taket i meg!

Hakan! Slipp meg!

Slipp meg!

Slipp meg, for helvete!

Jeg skal kverke ham, slipp meg!

-Nei. -Slipp meg!

Hakan, slipp meg!

Hakan, slipp meg!

-Nei! -Slipp meg!

-Nei! -Slipp meg!

Slipp meg, for Guds skyld!

-Vær så snill, Hakan, slipp meg. -Nei.

-Slipp meg... -Nei, ro deg ned.

Ro deg ned. Nei.

Slipp meg.

Det går bra.

Det er over. Bare ro deg ned.

Slipp meg.

Slipp meg...

Naget jeg bar til ham, gjorde meg blind.

Jeg var klar til å gjøre hva som helst for å stoppe ham.

Jeg er lei for det.

Hvor skal vi?

Til cisternen.

De hater meg sikkert etter det som skjedde på broen.

Vi skal finne Faysal, og vi skal redde Leyla.

Det er planen.

Leyla er veldig viktig for deg?

Ja.

Det er hun.

Hva kan jeg gjøre for deg?

-Sånn ja. -Hun er bare et beist i mine øyne.

Og jeg liker ikke denne situasjonen.

Men akkurat nå er hun beistet vårt.

Oppgaven din er veldig enkel. Først skal du drepe Hakan, Beskytteren.

Så skal du drepe Faysal.

Kan du gjøre det?

Ja.

Tekst: Rune Kinn Anjum