Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Elvan!

Søster!

Hva har skjedd med deg?

Vi må dra.

Elvan!

Elvan, våkn opp!

Elvan, våkn opp!

Den Udødelige drepte foreldrene våre,

og så kom han til leiren for å drepe meg og søsteren vår Elvan.

Han ville drepe hele familien vår.

Han drepte Elvan først. Skulle ønske du hadde blitt kjent med henne, Hakan.

Hun forgudet lillebroren sin.

Etter å ha drept Elvan kom den Udødelige etter meg.

Jeg løp så fort jeg kunne.

Men den Udødelige aktet ikke å gi seg før han hadde drept Beskytterens barn.

Heldigvis var han ikke klar over at du overlevde. Jeg visste det heller ikke.

Da hadde jeg dødd i fred, vel vitende om at du ville bli den neste Beskytteren.

Jeg ble sliten til slutt. Jeg klarte ikke å løpe mer.

Jeg ba for at den Udødelige skulle gi opp.

Men bønnene mine var forgjeves.

Småen?

Kom frem, kom frem, hvor enn du er.

Kom frem!

Nå har jeg deg.

Jøss, se på dette.

Hvis du ser faren din i det hinsidige, fortell ham dette:

"Han sa det var for Rüya, pappa."

Vi har funnet ham! Han er her!

Han trodde jeg forblødde i skogen, men det gjorde jeg ikke.

Jeg klamret meg fast til livet.

Frem til...

Frem til hva da?

Frem til jeg en dag så lillebroren min på TV,

der han ble ført til et psykiatrisk sykehus.

Du var på nyhetene.

Så...

...hvordan overlevde du?

Takket være de Lojale som fant meg liggende i blod.

De tok meg under sine vinger. De oppfostret meg.

Jeg ble en del av familien deres.

De så meg som sin egen sønn. Det er jeg takknemlig for.

Men det var et stort problem.

Hva slags problem?

Jeg måtte gjemme meg.

Fosterforeldrene mine fryktet

at den Udødelige skulle prøve å fullføre oppdraget sitt.

Så vi var alltid på rømmen.

Vi flyttet rundt hele tiden som rømlinger.

Å flykte fra den Udødelige var målet vårt.

Vel, hvor er fosterforeldrene dine nå?

Begge gikk bort.

I en bilulykke.

Du har min dypeste medfølelse, gutten min.

Så trist å høre.

Jeg forstår det fortsatt ikke. Hva trodde du før du så meg på TV?

Husker du denne?

Du hadde den med deg overalt, til og med i sengen.

Så fort jeg ble bra igjen, dro jeg til det huset.

Jeg var bare seks år.

Det jeg så der den dagen...

...husker jeg fortsatt klart og tydelig.

I flere år trodde jeg at alle døde i det huset.

Men jeg fant den der den dagen.

Jeg la den i lomma.

Jeg tok den med meg overalt.

Jeg skal drepe Faysal. Jeg skal drepe ham en dag, det er sikkert og visst.

Men før jeg dreper ham, skal jeg straffe ham for det han gjorde mot deg.

Hakan...

Det er viktigere for meg enn du tror.

-Jeg mener det. -Du så meg på TV og kom hit.

Men saken er at timingen din ikke kunne ha vært bedre.

Hvorfor det?

Faysal er ikke den eneste Udødelige vi må beseire. De andre har kommet tilbake.

Hva for noe?

Men det er to av oss.

Vi skal vise de helvetes monstrene hva Murats sønner kan gjøre.

De skal få se hva vi kan gjøre som to brødre.

Er du med meg?

Jeg er med deg.

Hvorfor skjulte du dette for oss?

-Zeynep... -De andre må høre dette.

Du må fortelle det til alle.

Du skal fortelle alle alt sammen her og nå.

Hva foregår, Zeynep?

Si det!

Kom igjen.

Hva foregår?

Jeg har gjort en tabbe.

Tabbe? Hva snakker du om?

Hva foregår?

Si det. Nå!

Leyla?

Husker du det?

At du sa jeg ikke ble forandret av å drikke Faysals blod?

-Ja. -Men det ble jeg.

Jeg har blitt en del av ham nå.

En del av ham?

Hva mener du, Leyla?

Faysal kan kontrollere hjernen min nå.

Han kan få meg til å gjøre ting jeg ikke ønsker.

-Hva for noe? -Ikke hopp over den beste delen.

Si det.

Leyla!

Ut med språket!

Akkurat som Faysal...

...kan bare den magiske dolken eller en Udødelig drepe meg.

Gi deg. Hvordan er det mulig? Hører du hva du selv sier?

-Hva er i veien? Leyla? -La henne være i fred!

-Gi deg, vær så snill! Hakan! -Våkn opp!

Det nytter ikke, slutt!

Slipp henne.

Det er til deg.

Hakan, kjære deg. Hvordan går det?

-Faysal... -Ja, det er Faysal.

Innrøm det, du tenkte på meg. Si sannheten.

Du får meg ikke ut av hodet ditt.

Det er du som er besatt av meg!

Du kom til sykehuset for å ta blodet mitt.

Ja, du har rett.

Du og jeg har opplevd mye sammen som vi kan mimre om.

Du fikk ikke tak i blodet. Du trodde ikke vi var så sterke, gjorde du vel?

Nei, det gjorde jeg ikke. La meg spørre deg om noe.

Beskytteren og de Udødelige trekkes mot hverandre.

Tror du det er tilfeldig? Innse det, vi er veldig like.

Jeg er overhodet ikke som deg!

Slutt å tulle.

Bryr du deg ikke om Leyla?

Du gjør det. Og jeg bryr meg om kona mi.

Det er et par ting vi trenger. Og vi kan ikke få dem av andre.

For eksempel trenger min kone blodet ditt.

Og du trenger å få den gamle Leyla tilbake, gjør du ikke?

Så... Hakan, kjære deg...

...vi skal møtes.

Vi skal gjøre en byttehandel.

En byttehandel? Hva mener du?

Ja, en byttehandel.

Du skal komme til broen i Belgradskogen i morgen kveld.

Du skal ta med ditt eget blod.

Så skal jeg slutte å kontrollere Leylas hjerne.

Og siden jeg er så snill... Denne delen er viktig, så hør etter.

Hvis du gjør som jeg sier, skal jeg, siden jeg er så snill...

...gi deg den magiske skjorta.

Det er min skyld.

Alt er min skyld.

Min skyld...

-Slapp av. Ta det med ro. -Jeg er veldig lei for det.

Du har ikke gjort noe galt. Se på meg.

-Men... -Ikke noe "men", Leyla.

Den drittsekken skjøt deg. Og jeg ga deg blodet hans.

Dette er min skyld.

Leyla, la meg si det på denne måten.

Dette vil snart være over. Da kan dere slå dere til ro og få barn.

Dere vil ha helt ville historier å fortelle dem.

Can!

Har dere Lojale fortsatt noen skjulesteder?

-Ja. -Bra.

Vi bør bringe Leyla til et av dem.

Ok.

Vel...

Jeg er ingen ekspert på hjernekontroll.

Men hvis Faysal ser gjennom Leylas øyne, bør vi ikke gi henne bind for øynene?

-Skjerp deg. -Nei, det gir mening. Han har rett.

Zeynep, trenger vi virkelig å gjøre det?

Hakan. De har rett.

Jeg vet ikke hvordan det funker. Kanskje han vil klare å se.

Dekk for øynene mine. Bind hendene mine også, hvis nødvendig.

Er du sikker?

Ikke gråt.

Dette er for din egen sikkerhet.

Vi har ikke noe valg.

Jeg besøker deg så fort jeg kan.

Hakan!

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også.

Belgradskogen. Ikke mange veier inn eller ut.

Jeg syns vi bør gjøre dette.

Unnskyld, men hvem i all verden er du? Du har jo nettopp blitt med på laget.

For det første er jeg eldre enn 13, kompis.

For det andre vet jeg hvordan det er å miste sine nærmeste.

Jeg vil ikke at broren min skal gå gjennom dette igjen. Ok?

Stedet er ikke ideelt.

Det er ikke nok plass til å gjemme folk bak trærne.

Og hvordan kan du være så sikker?

Tror du Faysal vil gi avkall på kontrollen over Leyla så lett?

Hva om han begynner å kontrollere Leyla igjen så fort han har reddet kona si?

Hva skjer da?

Vi reddet flere millioner liv i går.

Vi kan ta en Udødelig også. Og denne Udødelige drepte familien min.

Han ødela livet til broren min.

Og samme fyr kontrollerer hjernen til kjæresten min!

Det var en mann som flydde for nærme solen.

Det fortelles om ham i mytologien. Vet du hva som skjedde med ham?

Zeynep, jeg er Beskytteren. Jeg må beskytte de jeg er glad i.

Vi kan finne en annen måte å få skjorta tilbake på.

Vi kan redde Leyla uten å risikere våre egne liv.

Du må ikke gjøre dette.

Hør her, bror.

Er dette et farlig sted? Ja.

Kan det være en felle?

Det er mulig.

Men du er Beskytteren!

Du ble utvalgt til å redde denne byen. Selvsagt klarer du dette!

Og som du nettopp sa...

...du har en bror nå, kompis.

Vi er en forent familie.

Vi skal ta dem én etter én.

-Dette skal vi gjøre. -Får vi ikke engang stemme over det?

Saken er klar. Vi skal ta Faysal og stikke ham i hjertet med dolken.

Vi kan ikke forhaste oss. Vi kan ikke la følelsene styre oss.

-Det er ikke slik vi gjør ting. -I dag gjør vi det slik!

Hakan, uansett hva du gjør,

kan du ikke beseire Faysal uten skjorta. Hvorfor skjønner du ikke det?

Jeg bryr meg ikke, Zeynep.

Ja, du har rett. Du har rett.

Hør her, jeg vil aldri stole på en Udødelig eller ordene hans.

Men han vil bare slutte å kontrollere Leyla hvis han dør!

Dette er vår plikt!

Vi må drepe de Udødelige og beskytte Istanbul.

Faysal ville møte oss.

Så vi begynner med ham.

Han er nok den farligste av dem.

Vet dere hva? Pappa pleide å si: "Nøkkelen til å vinne en kamp er stedet."

Virkelig?

Så hvordan skal vi lykkes? Har du noen forslag?

Vel, kanskje det ikke finnes noe sted

som er stort nok til å gjemme de Lojale på den broen. Greit.

Men det er mye plass til å legge feller for den Udødelige.

Skatt?

Jeg er hjemme.

Rüya?

Elskling?

Når vi har lagt sandsekkene her...

...er vi ferdig.

Skatt?

Elskling, jeg er hjemme.

Elskling...

Helvete.

Helvete!

-Hva er det? -Tilbudet ditt.

Jeg takker ja.

Bra. Godt valg.

Endelig skjønner du det.

Bare slik kan du få tilbake kvinnen du elsker.

Akkurat. Endelig skjønner du det også. Bare slik kan du redde kona di.

Jeg godtar alle vilkårene for byttehandelen, Faysal.

I morgen ved midnatt.

Vi ses på broen.

Greit.

Mergen.

Vi må ta en prat.

Denne veien.

Forsiktig.

Vi er fremme.

-Skulle gjerne sagt hvor vi er... -Men det kan du ikke gjøre.

Dette er akkurat som en fengselscelle.

Jeg vet det, men vi har ikke noe valg.

Rop på meg hvis du vil ha noe å spise eller drikke.

Faysal!

Faysal!

Din arrogante drittsekk! Har du gjemt deg her hele tiden?

Jøye meg!

Et feriested med alle bekvemmeligheter.

Okhan og Cevahir vil garantert elske dette stedet.

Å!

Vent.

De kan ikke lenger gjøre noe.

Din idiot. Vi ville ikke ha feilet om du hadde slått deg sammen med oss før.

Hvorfor gjør du ikke motstand?

Så trist.

Hun døde fordi jeg ikke fikk tak i nok blod.

I Hagia Sofia, den dagen jeg gjenopplivet dere...

...så hadde jeg ikke nok blod.

Og jeg måtte gi litt til alle, så dere kunne gjenoppstå.

Men Rüya fikk ikke nok blod til å gjenoppstå i frisk tilstand.

Hun var en av oss.

Vi sørger over hverandre.

Takk.

Jeg ringte dere på grunn av Rüya.

Det er mulig å bringe henne tilbake.

Ja, hvorfor ikke? La oss løse problemet vårt først, så får vi se.

Hva gjelder det?

Beistet.

-Beistet? -Leyla.

Jeg syns "beist" høres bedre ut, dog...

Hun svek oss under angrepet. Hun må forlate oss for godt.

-Men hvis du prøver å stoppe oss... -Det skal jeg ikke.

Jeg tror jeg begynner å elske denne melankolske Faysal,

som er full av triste tanker!

Så du er enig med oss? Leyla bør betale for sine synder.

Leyla gjenoppsto på grunn av meg. Hun er min.

Og nå sier jeg at dere kan gjøre som dere vil med henne.

Men bare hvis dere hjelper meg også.

Tenker du det samme som meg?

Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg vil kvele denne kødden til døde.

Jeg tenker at jeg savner hjemmet mitt, hjemmet vårt.

Og vi må ødelegge Istanbul for å kunne komme oss hjem.

Kanskje svaret vi har lett etter hele tiden,

er rett foran øynene på oss.

-Beistet. -Ja!

Det fæle, søte beistet.

De Lojale sa at da Faysal angrep dem,

løp faren vår så fort at han glemte skjorta.

Du spør: "Gjorde han sitt beste for å redde seg selv og moren vår?"

Jeg er ikke i tvil, bror.

Faren vår var den modigste mannen jeg har kjent.

Etter 20 år har jeg fortsatt ikke funnet noen som er som ham.

Skulle ønske vi kjente noen som ham.

Da kunne vi i det minste lært av dem.

Dette var vår fars manøver. Han lærte meg den. Nå kan du den også.

Ja, så du er klar til å beseire en gammel mann som ikke kan dø, hva?

Zeynep, kan vi ta en prat?

Ja.

Bare Can er i skjulestedet.

Jeg er bekymret.

Og?

Jeg tror ikke det trengs, men send broren din hvis det får deg til å føle deg bedre.

Broren min?

-Jeg trenger deg i skjulestedet. -Meg?

Jeg er den mest talentfulle Lojale, og du fjerner meg fra oppdraget?

Nei, selvsagt gjør jeg ikke det.

Men Leylas situasjon er like viktig for meg som utforskningen.

Hakan, den ene oppgaven er å undersøke området der byttehandelen skal finne sted,

og den andre er å bli hos Leyla. De er ikke like viktige.

Zeynep, jeg skal møte den Udødelige i morgen uten skjorta.

Hvis det går galt... Hør her, hvis noe skjer med meg...

Jeg må vite at Leyla vil være trygg.

Jeg kan ikke stole på noen andre enn deg.

Greit, samma det.

Jeg setter pris på det.

Virkelig.

For en klisjé.

Hva er det? Er du forelsket i din beste venn?

Jeg har fått en tekstmelding fra Serdar.

Han skal møte en gammel venn

og be andre Lojale i Istanbul om hjelp.

Vi skal prøve å gjemme dem på broen og ha flere menn til i morgen kveld.

Planen er enkel.

Dette møtet er en mulighet for oss. Vi skal drepe ham i et bakholdsangrep.

Da vil vi være ett steg nærmere å redde Istanbul.

Hør her...

Jeg vet hvor vanskelig dette er for deg.

Du kan ikke kontrollere din egen hjerne.

Jeg kan ikke engang forstille meg hvordan det føles.

-Jeg har jo sagt at jeg ikke vet det. -Hva for noe?

Jeg har jo sagt at jeg ikke vet hvor Hakan er.

Faen! Kontrollerer han deg nå?

Leyla, slutt!

Ok.

Vi deler oss opp, så vi kan jobbe raskere.

Ceylan, du blir med meg. Vi skal sette opp barrikader.

Azra, du skal utforske området. Finne et sted å plassere de Lojale.

Levent, kan du lesse av utstyret?

Jeg skjønner hvorfor de Udødelige ville møtes her.

Hvorfor spyttet du?

Jeg måler høyden. Det faller i fem sekunder.

Vent, jeg tar den.

Hakan!

Hakan! Kom hit!

Hakan!

Hakan!

-Hva er i veien? -Kom hit! Fort!

Hvor er Levent?

Jeg hørte bråket og løp hit. Levent er borte!

Levent!

Levent!

Ja?

Jobben er gjort.

Bra.

Så du noe? En skygge eller noe sånt?

Kanskje Levent bråkte med feil folk.

I nabolaget mitt kan man bli drept for det.

Kanskje de brekker lemmene dine.

Det er Faysal.

Det er et videoanrop.

Hakan, har du mistet noe i det siste?

Eller bør jeg si...

...noen?

-Drittsekk! -Hold kjeft!

-Din kødd! Drittsekk! -Hør etter.

Hvis ikke du vil hente denne fyrens lik fra Bosporus,

skal du være på den broen i Belgradskogen om en halvtime. Ok?

Hakan, ikke kom hit...

Jeg advarer deg. Ikke våg å ta med deg dolken.

Er det forstått? Ikke engang tenk tanken.

-Hvis du tar den med deg... -Nei!

Faysal, ikke rør ham! Da dreper jeg deg, for faen!

Jeg skal gjøre det.

Håper du tar med blodet ditt.

Og ikke engang prøv å lure meg!

Hvis jeg aner uråd, får du aldri se denne fyren

eller den magiske skjorta igjen!

Selfie!

Faysal!

-Går det bra? -La meg være i fred!

Kom igjen, kom deg opp.

Skjønner du det ikke? Jeg er farlig for alle. Hold deg unna meg.

Drikk litt, så tar vi en prat.

Vær så god.

Det er som vann. Har du ikke noe sterkere?

Du bør visst ta hele flaska.

Du er opprørt.

Er noe i veien?

Vi har blitt venner litt for fort, har vi ikke?

Det virker som du ba om det.

Gjelder det Hakans bror?

Levent...

Vel... Jeg er ikke akkurat opprørt.

Men Hakan hadde aldri møtt noen fra sin egen familie før.

Denne verdenen er fremmed for ham.

Greit. Jeg skal late som jeg tror deg.

Får jeg fortelle deg en hemmelighet?

Jeg kan føle det dypt inni meg.

Dette vil ikke ende godt for meg.

Hakan og jeg...

Vi vil ikke få en lykkelig slutt.

Ikke si det.

Bare se på meg, jeg har rett.

Hør her.

Hakan prøver å redde deg nå.

Han vil klare det. Ikke vær redd.

Kan han virkelig gjøre det?

-Jeg mener, kan jeg få ha et liv? -Selvsagt.

Et godt liv.

Med Hakan.

Du vil få alt.

Takk.

Du er den sterkeste kvinnen jeg noensinne har møtt.

Gir jeg virkelig det inntrykket?

Du er sterk.

Du trenger ingen.

Du trenger ingen som kan løfte deg opp når du faller.

Du trenger ikke engang en manns støtte.

Gi meg et øyeblikk...

Zeynep, hva er i veien?

-Jeg kan ikke bli her lenger. -Har jeg gjort noe galt?

-Jeg drar. -Zeynep!

Du er farlig, og du vet det. Snu deg.

Zeynep, hva driver du med?

Jeg er lei for det.

Vi kan ikke svikte ham. Levent er Beskytterens sønn. Vi må redde ham.

Ja, du har rett. Du har rett, Serdar, men...

Men?

Men du handlet veldig skjødesløst i dag, Hakan.

-Hva mener du? Var det min skyld? -Nei.

Men du lot deg styre av følelsene dine.

Du var ikke fornuftig. Du lot oss ikke si noe som helst.

Og nå er vi i denne situasjonen!

Zeynep?

Hva gjør du her?

Jeg er her for å fortelle alle sammen én ting.

Jeg er ingen barnevakt. Jeg er en kriger.

Jeg hører ikke på deg. Jeg blir med i morgen kveld.

Planen har allerede blitt avlyst. Faysal har Levent nå.

Hva mener du?

Faysal holder Levent fanget et sted. Han har kidnappet broren min.

Vi skal gi Faysal det han vil ha. Vi skal møte ham umiddelbart.

Har dere i det minste lagt noen feller eller noe på broen?

Ja, men hvem vet om det vil funke.

Det er umulig å legge en felle på bare 30 minutter.

Du var med på denne planen. Hakan, du vet at det er umulig.

Dessuten har han Levent.

Hva om han avslører at vi har lagt feller? Kanskje Levent også blir skadet.

Hva med de Lojale? Kan vi plassere dem på broen?

Jeg skal prøve. Det er vårt siste håp.

-Hakan, ro deg ned, er du snill. -Hvordan kan jeg det? Han er broren min.

Jeg var i ferd med å dra for godt! Visste du det?

Når da?

Da jeg våknet opp alene i sykehuset.

Faren min var ikke der fordi han var død.

Du var heller ikke der. Jeg visste ikke hvor du var.

Det var da jeg sa det. "Faen ta dette! Faen ta lojalitetsgreia og ordenen!"

-Zeynep! -Men jeg dro ikke. Vet du hvorfor?

Fordi jeg er en Lojal. Jeg har ikke noe annet i livet mitt.

Jeg har viet livet mitt til det. Jeg vet bare én ting.

At de Lojale forsvarer Beskytteren til de dør.

Derfor må du ta et valg.

-Et valg? -Ja.

Enten nekter du å høre på meg,

eller så setter vi oss ned og samarbeider som i gamle dager.

Vi skal legge en plan sammen for å redde broren din.

Jeg kan ikke, Zeynep.

Jeg kan ikke vende ham ryggen.

Han er en del av familien min.

Og jeg er ikke det.

Leyla er en del av familien din. Levent også, men ikke jeg.

-Det var ikke det jeg sa. -Jeg forstår det.

Hvor skal du? Vent! Zeynep!

Zeynep!

Håper alt går bra på broen.

Zeynep!

Jeg vil ikke fremstå som en bedreviter nå,

men hvis vi skal gjøre dette, trenger vi en ny plan for broen.

Nei, vi beholder den gamle planen. Vi skal drepe Faysal.

Da vil vi redde både Leyla og Levent.

Jeg blåser i hva Faysal sier.

Jeg tar med meg dolken.

Vi er de snille, er vi ikke?

De Lojale, Beskytterne av Istanbul.

Vil du virkelig ta i bruk et triks, særlig nå som han har en av oss?

Ceylan. Målet helliger noen ganger middelet.

Ikke se ned på henne, Hakan. Hun er ung, men veldig smart.

En dag kan Ceylan til og med bli lederen av denne ordenen.

Hør her, vi har ikke noe annet valg.

Hvis ikke vi dreper Faysal i dag,

vil vi våkne opp i morgen til det samme marerittet.

Og han vil fortsette å forårsake ødeleggelse og drepe de vi er glad i!

Dette er planen:

Jeg skal bringe blodet mitt til Faysal.

Når han kommer for å hente blodet...

...angriper jeg ham med dolken.

Jeg skal drepe ham der og da.

Jøye meg!

De har laget skyttergraver, Mergen.

Slapp av.

Dette vil være over på et blunk.

Lenge siden sist!

-Jeg kan ikke si at jeg har savnet deg. -Ikke jeg heller.

Ta av deg jakka og T-skjorta.

Jeg vil se om du har tatt med dolken.

Blodet?

Flott.

Bring flasken til meg langsomt.

Stopp, vent!

Ikke kom nærmere!

Skal jeg få en brevdue til å gi deg blodet?

Jeg har aldri stolt på voksne.

Dere mennesker blir upålitelige med alderen.

Jeg vil at den lille jenta...

...skal gi meg flasken.

Hva?

Aldri i livet! Det var ikke avtalen. Jeg gir deg den.

Gjør som jeg sier!

Jeg er lei for det.

Det har du allerede sagt.

Hørte du det?

-Hva da? -Lyden!

-Det kan være lyden som er i hodet ditt. -Nei, jeg hørte den virkelig!

Er du redd?

Jeg er ikke redd for dem.

Faysal ville ikke engang klart å overleve én dag i nabolaget mitt.

Dette klarer jeg.

Hør her, dette går bra. Ok?

Kom igjen. Jeg er rett bak deg.

Kom hit.

Hva heter du?

-Ceylan. -Ceylan.

Gi meg flasken nå, Ceylan.

Godt jobbet.

Veldig bra. Godt jobbet, Ceylan.

Slipp ham fri.

-Du fikk det du ville ha. Slipp ham fri. -Greit. Som du ønsker.

Mergen.

Jeg er lei for det, Hakan.

Jeg har ikke tomme drømmer, som deg.

Jeg venter ikke bare på at de Udødelige skal dø på en bro.

Så du sier at du er en Fallen Lojal?

De sier så.

Levent, hva driver du med? Kom hit.

Levent, ikke vær dum. Kom hit!

Ceylan, slipp den. Ceylan, slipp den!

Slutt, Ceylan. Slipp den!

Ceylan!

Faysal! Husker du meg?

Drittsekk!

-Can! -Hva i helvete?

Can! Nei!

Nei!

Nei!

Ceylan!

Ceylan!

Can!

Hakan har blitt skutt!

Kom dere inn i bilen! Bring den hit! Nå!

Tekst: Rune Kinn Anjum